INNSENDT HISTORIE:
Opphold i fengsel Jeg våkner opp på hotellrommet, klokken er 8 om morgenen. I dag er dagen jeg skal inn i Arendal fengsel. Nervene føles som hos en skadet junkie med tanke på hvilke forventingene jeg har. (Har sett for mye på film vil jeg tro). TEKST/FOTO: Tom Erik Mikalsen
K
lokka ti, to timer etter at jeg våknet står jeg ved inngangspartiet og ser en fengselvakt i øynene. Der lukker døren seg opp, og en steingang med steintrapp opp til andre etasje er mitt siste syn på frihet. Jeg går opp og blir sjekket inn. Dette ligner da ikke på et fengsel. Jeg går inn og møter tretten nye mennesker som sitter inne for litt av hvert. Pulsen eksploderer av angst. Jeg skal faktisk bo sammen med disse menneskene. Det går drøy en uke før jeg har blitt kjent med alle.
Hverdagsnettmagasinet 4/2021
Alle var snille, ingen gjenger, ingen gitterceller, ikke noe bråk. De som sonet under mitt opphold ga meg respekt og jeg fikk et veldig godt forhold til dem. Enkelte bedre enn andre, men vi ble en veldig fin sammensveiset gjeng. Vakten var veldig fornøyd med det. Etterhvert kom vi inn i en rutine med jobb hver dag fra klokka åtte til tre. Resultatet er at jeg nå har fått kompetanse som møbelsnekker. Rutinen ellers var slik: Jobb, mat, sove, trene, sove. Noen ganger spilte vi bingo, eller andre brettspill.
Noen ganger dro vi på biblioteket eller var på havet for å fiske. Cellen jeg fikk utdelt var ganske grei. Jeg hadde egen tv, seng og skrivebord. På tv var det godt over 88 kanaler inkludert radiokanaler. Vi hadde dessuten tilgang på mange filmer som kunne hentes i fellesstuen. Fellesstuen var et stort rom med stor tv, sofa og et kjøkken. Da jeg dro til soning veide jeg knapt 59 kilo. Målet mitt er å legge på meg så mye som mulig under oppholdet.
77
