IIlustrasjoner: Vibeke Korsnes, vibekekorsnes.com Foto: Istock og The Opte Project Omslagsdesign og grafisk formgiving: Rim design Trykk: 07 Gruppen AS Aile henvendelser om denne boka rettes til: Tell forlag as, Slemmestadveien 416, 1390 Vollen,
tlf. 66 78 0918 e-post: heidi@tell.no www.tell.no
Det ma ikke kopieres fra denne boka i strid med andsverksloven eller i strid med avtaler om kopiering inngatt med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til andsverk. Kopiering i strid med lovelier avtale kan medf0re erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med b0ter eller fengsel.
Innhold • Innledning
side 4
• Touch
side 5
• Utskrift
side 8
• Word
side 9
• Internett
side 11
• Overf0ring av foto fra digitalt kamera
side 19
• Photo Story
side 22
• Treningsoppgaver
side 26
• Ordliste
side 27
• Tips og ideer til viderer arbeid
side 30
• Ressursliste
side 32
• Vedlegg «Nettvettregler» og «Touch-regler» • Vedlegg «Kontrakt» og «Ikonkryssord»
\'.,I
/
'rJ~la~~ ~'rJ~~~
NIVA 3 Innledning
Intranett er det interne ne~erket en maskin forholder seg tll. Det kan VCEreskolens, kommunens eller bedriftens interne informasionssystem.
Na kan eleven mye av det som er grunnleggende
slik at han kan ta seg from og vite hvor han er
nar han skal jobbe med data:
i egen maskin, bade i forhold til Intra nett og
• Han vet hvordan man skrur pa og av en data-
Internett.
maskin. • Han kan koordinere mus og musepeker, apne og lukke programmer. • Han kan kommunisere med datamaskinen sin
• Han skal kunne bruke ulike strotegier for navigering, som for eksempel lenker og s0kemotorer. • Videre vektlegges nettvett og nettikette, i tillegg til grunnleggende forstaelse for datasikkerhet,
ved hjelp av tastaturet, noen kortkommandoer
og hvordan man kan ta forhandsregler for a
og enkelte ikoner.
unnga virus.
• Eleven vet ogsa hvordan man tenker orden inni en datamaskin, slik at han lagrer arbeidene sine pa en fornuftig mate og enklere kan Finnefram til det han leter etter. • Han kan bruke tekstbehandlingsprogrammet Word til grunnleggende formatering av tekst • Eleven kan benytte Audacity til a ta opp Iydfiler og Paint til a tegne bilder.
• I Word skal eleven lcere a bruke stavekontrollen og a sette inn topp- og bunntekst. • Eleven skallcere a skrive ut arbeider til riktig skriver. • Han skal fa innf0ring i a koble digitalkamera til datamaskinen, slik at han kan overf0re og lagre bildene sine der. • Til slutt skal eleven lcere a bruke gratisprogrammet Photo Story til a lage multimediale arbeider,
Elevboken starter opp med repetisjon av ferdighe-
det vii si produkter med bade bilde, tekst og Iyd.
tene eleven har tilegnet seg pa foregaende nivaer. Du som er lcerer kan bruke de aktuelle kapitlene i lcererveiledning for niva 1 og 2.
I elevboken er det mange oppgaver som trener opp de ulike delferdighetene som er skissert over. Det er viktig a me jevnt og repetere ofte, for som kjent
Pa niva 3 skal eleven begynne a trene pa a skrive
gj0r melse mester. Helt til slutt i kapittelet finnes en
etter touchmetoden, slik at han kan skrive raskere
ordliste for det vi har gjennomgatt og tips til videre
og riktig. Hovedtemaet for niva 3 er Internett.
arbeid med ferdighetene integrert i ulike fag.
Eleven skal fa et bilde av hva Internett er, og
Vi har ogsa fornyet elevkontrakten fro lcerer-
hvordan det er bygd opp.
veiledningen tillKT-boken 1. Den finner du som et
• Han skal fa trening i a lese og forsta filbaner,
av vedleggene.
Touch Mal for undervisningen: • Eleven skal bli godt kjent med tastaturet. • Han skal kunne skrive raskere og mer effektivt ved hjelp av Touch-metoden.
Tastaturtrening Vi har tatt utgangspunkt i DriliPro Touch som er et av mange tastaturtreningsprogram
som kan bru-
kes. Prinsippene i opptreningen er lik uavhengig av programvare. Det viktigste prinsippet er a trene fingrene opp til a fokusere pa noen fa taster om gangen, og a kunne bruke dem uten a se pa tastaturet. Pa den maten automatiserer eleven teknikken. I DrillPro (som i de f1esteandre tastaturtreningsprogrammer) gir man
Fingrene skal na plasseres bortover samme rad,
tastene og fingrene ulike farger for a markere at
med en finger pa hver tast i sitt fargeomrade.
fingrene skal brukes innenfor bestemte bokstavomra-
ser du et bilde av riktig utgangsposisjon.
Her
der. IIKT-boken 2 fikk eleven en grundig innf0ring i touchfargene, men for sikkerhets skyld velger vi a repetere dem bade i elevboken og lcererveiledningen. Pa bildet under er tastaturet delt opp i fem farger: Gult, gmnt, mdt, blatt og gratt.
Fingrene pa venstre hand hviler pa f, d, s og a, og fingrene pa h0yre hand hviler pa j, k, I og 0. De gule fargeomradene er bokstavomrader hvor
Som du ser ma de lengre fingrene b0ye seg litt slik
man skal bruke Iillefingeren, henholdsvis h0yre og
at lillefingrene ogsa nar sitt bokstavomrade. Det
venstre avhengig av hvilken side tastene er pa. De
gj0r ogsa at det i neste omgang er lettere a na
gmnne omradene er bokstavomrader for ring-
raden over ved a strekke ut fingrene i stedet for a
fingeren, de mde for langfingeren og de bla for
forflytte hele handflaten.
pekefingrene. Til slutt er det en tast som er gra, og den er til tommeltotten.
Na er eleven klar for a begynne a trene fingrene til a skrive. Det er lurt a etablere noen enkel touch-
Eleven b0r lcere seg til a kjenne pa tastaturet for a
regler i forkant av tastaturtreningen.
forsikre seg om at utgangsposisjonen er riktig. Pa tastene F og
J er det en tydelig forh0Yning. Disse tas-
• Bruk riktig finger pa riktig tast.
tene markerer utgangsposisjonen for pekefingrene.
• Pr0v a se pa skjermen og ikke pa tastaturet nar du skriver.
Forh0yningen gj0r at tastene er lettere a Finne slik
• Du kan ga videre til neste 0velse nar du har 150 anslag i minuttet.
at han ikke trenger a se ned pa tastaturet for a plassere pekefingrene.
Disse reglene finner du ogso som vedlegg bak i veiledningen.
Det finnes mange ulike tastaturer po markedet som er laget for sr:'a hender. Her finner du en ov~rslkt over noen leverand0rer: Log~t~ch, OEMZippy, RF-620CC, Mini Happyhacker o
Eleven b0r starte med «Tas 1» som er f0rste 0vingsoppgave, og som 0ver tastene f-j-d-k-s-l-a-0i ulike kombinasjoner. Husk fingerplasseringen hele tiden. Det er ikke farlig 0 skrive feil. Eleven kan bare trykke po tilbake-tasten, so blir det som er skrevet borte (tilbake-tasten er den gule
eller om han har klart 0 sette ny rekord.
tasten 0verst til h0yre). --~--------------- ---- -------- ---------------------------~ - .
i-oJ
F0r eleven arbeider seg videre med neste 0velse, er det lurt at resultatet hans ligger po ca. 150 r/ min. Dette er det interessante tallet 0 fokusere po. Klarer eleven 150 riktige po ett minutt, har han sannsynligvis ikke tid til 0 foreta scerlig mange feilslag. Dermed for 0vingen et positivt fokus po det som er riktig i stedet for det som er feii. Husk igjen at 0velse gj0r mester. Korte 0kter po 10-15 minutter intensiv trening 2-3 ganger i uka gir raskt uttelling. Slike 0kter med fast struktur kan med hell brukes som en stasjon ved stasjonsundervisning, som ledd i Tidlig Innsats
Nor eleven er Ferdig med f0rste 0velse, kommer
/ Early Years, som venteaktivitet eller variasjon i
resultatet opp. Po illustrasjonen ser du hvordan
annen undervisning.
det ser ut i Drill Pro.
Ferdigheter i effektiv skriving po tastatur er noe som vii komme eleven til gode i mange or framover. Tenk bare po hvor ofte vi bruker tastaturet
'" ~
Ir I
4rek.: ~:
roo:s. 'd
rr -
f,T,'-
H"'tighet
---I
som verkt0y, bode i skQlegang og arbeidsliv.
r
N,yaktigh,'
-----
[i55
t/min
RBsultat.:
rsa
%
Rekord:
ll'52
r/min
Rekord'
f9S
%
Forbedring:
IJ r/min
Resullat:
~--I
Ny r.kord'
I FO"kj'", . ro % I I II I~--~ Tang.nng! I II
I
I
~1Jf,-. ... 'V,.,.,~""
'
IL_~~-J1
iii .....,'"'r""".".....'«o.-...
Elevenes progresjon vii vcere ulike. Det kan vcere lurt 0 ha et oversiktsskjemaover hvilket nivo elevene er po, eller hvor ofte de 0ver. Noen ganger er det rettferdig at noen for 0ve oftere enn andre.
•••....,.
""" rrrr-
ELEV
Nr.;
ala Det 0verste resultatet forteller hvor mange anslag (trykk po riktig tast) eleven har po ett minutt. Un-
Ivar
der er det en boks som forteller hvilken rekord som er satt, og som eleven kan konkurrere med. Po h0yre side kommer resultatene av n0yaktig-
Randi Tuva
heten. Den 0verste forteller hvor mange prosent eleven trykket feil, og den nedenfor forteller hvor
Ahmed
mange prosent feil som 10 lagret fra f0r. Eleven for ogso opp en opplysning om han b0r pr0ve igjen, om han tangerer en tidligere rekord,
Begerd
Data Tos nr Score
Data Tos nr Score
23/4
16/5
Tosl
Tosl
105
107
Doto Tos nr Score
Doto Tos nr Score
Data Tos nr Score
Nar du selv har gjennomf0rt f0rste leksjon i et valgfritt tastaturtreningsprogram •
uten 0 se pO tastaturet
bortsett fra for 0 sette fingrene i riktig utgangsposisjon
•
med riktig fingerstilling
og bruk
• sett po og forstott resultatboksen
Utskrift Mal for undervisningen: • Eleven skal kunne skrive ut dokumenter. • Han skal kunne bestemme hvilken skriver han viI skrive ut pa.
o
A skrive ut
Nor eleven po den ene eller andre moten har
Hvem har vel ikke opplevd at det flyter av uav-
valgt 0 skrive ut, kommer det opp en dialogboks
hentede utskrifter rundt printeren? Det er viktig at
hvor han kan velge hvilken skriver han vii skrive ut
elevene ICErerseg 0 skrive ut til den skriveren de
dokumentet sitt po.
skal bruke, sCErlig hvis man jobber po en maskin tilknyttet flere skrivere eller hvis skriveren stor i
Hvis maskinen er tilknyttet Here skrivere, velger
et annet rom. Po den moten unngor man ogso
eleven skriver blant valgene po rulJegardinmenyen.
mange un0dvendige utskrift.
IKT-ansvarlig kan fortelle deg hva skriveren du skal bruke heter, dersom du ikke vet det.
Eleven skal no ICEreseg ulike framgangsmoter for o skrive ut et dokument. SnlVer
I Word 2007 er det bare 0 klikke po Officeknappen og velge «Skriv ub, bode i hovedmenyen Og (
t!am:
~-
•• ~.~.--~.
status:
lnaItiY
Type: l-hIor:
I"F Photosmart Ci3BO series USBOOl
~~-I "'-
;·1
I 50ketlersttiyer
I
...
I
DS\r.rivt~t:a
0""""."",,..-,
i menyboksen. 0~" O~eldendeside
Q"'" .
05;,,,, r-----------------------l Sl:riv inn sidetaD ~Jener -cmr.§der ~tsl<jlt med komm<!l, med start pg bel;jynnelsen <!IV dokumentel: eaer mdelingen. BrtA<. p for side 0'iiJs for innderJrq, for eksempelt, 3, 5-12 ellerplsl,pls2, pls3-il8S3 Sl<rivutbva: Sklivllt:
~~~
':'_.
AlesideriOO1'&Iet
'
~_mm._
..
Zoom Sider eer ark:
L~~._...
~~paprst~rreIse:
~..:..~
.~ ._._...~~ __
~~_._.:J
Sjekk at antall eksemplarer stemmer. Nor eleven har sjekket og bestemt skriver og antall, er det bare 0 trykke «OK». Om maskinen ikke for kontakt med skriveren, er det Jurt 0 sjekke om den faktisk er koblet til I stedet for 0 go veien via disse menyene er det et
datamaskinen. F01g ledningene fra skriveren for
effektivt alternativ 0 bruke kortkommandoen Ctrl + P (P = pri nt / skriv ut).
datamaskinen eller i en nettverksport i veggen.
Nar du er trygg pa • 0 skrive ut po den skriveren du velger selv • 0 bestemme antall utskrifter
o se om de sitter godt i porten, enten det er i
Word Mal for undervisningen: • Eleven skal kunne bruke stavekontrollen. • Eleven skal kunne sette inn topp- og bunntekst. • Eleven skal kunne sette inn sidetall.
o
A bruke stavekontrollen
Noen ganger kan eleven oppleve at det kommer
I Microsoft Word finnes det en stavekontroll som
en gr0nn strek under ord eller setninger. Den
er et nyttig redskap, bade for store og sma.
gr0nne streken indikerer feil som knytter seg
Nar eleven har skrevet noe i Word
2007 som
opp mot setningsoppbyggingen og/eller
han vii sjekke er stavet riktig, gj0res det ved a
setningsgrammatikken. Har du for eksempel to
klikke pa fanen «Se gjennom» og deretter pa
mellomrom mellom ord i stedet for ett eller velger
«Stavekontroll».
feil kj0nn pa et substantiv, vii den gr0nne streken
([!;;\ ~
dukke opp. Ved a h0yreklikke far du hjelp til a &l cry." Hj~m
• Selt inn
10sepr0blemet.
SideQPpsetl
o
•
A sette Inn topptekst 09 bunntekst Topptekst og bunntekst er en tekst som settes inn i et dokument. Denne teksten villegge seg inn pa aile sidene i dokumentet til eleven og har en annen type utforming enn dokumentet ellers. ti!f;";;l.,ccc.". ,
__,c--. ----,-----,~-~=--O~="""_=·"'""2~~
1iiiliiiI··· ,",,, ~
""'>""
("~ri,,,.,,,,,·
,"'• ., •.••••• """", 11
•
A
••
,...·
"',
,:.
'",,_.
....•
i<"o"'!l\\"o<d
"'"
"'!~ ~! <;
i: . '.;;.
-;:.~~;;;
"'~bC<Dd
!\alJhC,
'\,lHbt~
Aatl .,'';ee,
Det blir en r0d strek under ord som er stavet feil. Ved a h0yreklikke pa ordet far du opp en forslagsboks. Der kan du velge mellom flere staveforslag, «Ignorer» eller «Legg i ordlisten». Eleven ma imidlertid ogsa tenke litt selv for a Finne det riktige ordet blant ulike forslag, og iblant kommer det ikke opp noen forslag i det hele tatt. Da kan han
Topp- og bunntekst brukes ofte til a sette navn
klikke «Ignorer» og heller
pa dokumentet. Det kan vcere forfatter, dato og
lete i andre kilder for a Finne riktig stavemate
tittelen pa artikkelen/teksten som er skrevet.
(bruke ordliste, sp0rre medelever eller voksne). Vi anbefaler
ikke at elevene venner seg til a legge
til ord i ordlisten, det krever at man er helt sikker
For a sette inn topptekstjbunntekst gar du til fanen «Sett inn» og velger ikonet for «Topptekst».
pa rettskrivingen. Men det kan vcere greit for deg som voksen a vite at man kan legge til vanskelige egennavn, spesielle ord knyttet til et prosjekt eller andre typer h0yfrekvente ord som ikke ligger i ordlisten.
;:.
'I-!J:'" "'" sO!' .~"
S':!tOPPI~tl
RtrH~~ltt
1.'~lln1>in~t:i~r
S's,.n,om
,,~.:~~ ;~~::" 2.;: l:,;, ,:?':, .=,
o,~~.",:~,:,'" ",'~""'
,~~,
r~~~:~{~ _
:,"'''~;~..
__
Ool::u~
".!l",ng
"~:,,
",,,~,",,@",;,~,,,.
~2'::..-_ ..__
" _:~:F~;~~:'Jb;'"
w
Velg so hvilken type topptekst du vii vise og skriv inn for eksempel dato og skolens navn. Husk a trykke po ikonet «lukk topptekst og bunntekst».
••
••. .••••••
Dcl::l:rrff.~ - l.l.croscftWocC
~,'....
s •• :::~•• =
~.' ••••••• ,
"'.,,,.r.•••J,''"'
;.~.-r=
~".",,;
,.~.~.:.~ ..~,;;;;, .,:~ ..~.~w"~,,.:~ ....,..:..".~..,,",,:, ......,;..,,~~~" ____ ._::'~:~.
..:.2':~:~
~~~
.
.__...!::.~';!l!.:
'-.;~':'~'2.!~:~'2...
Nor du trykker po ikonet for sidetall, kommer det opp en boks hvor du kan velge hvor po siden du 0nsker sidetallet. Nor du er ferdig, mo du huske a lukke dialogboksen for sidetall.
Dokumentet er last inntil du har lukket toppteksten eller bunnteksten.
o
A sette inn sidetall Sidetall settes inn po samme mate som topptekst og bunntekst. Den eneste forskjellen er ikonet du trykker po.
Nar du foler deg trygg pa • a bruke stavekontrollen • a sette inn topp- og bunntekst • a sette inn sidetall
_
Internett Mal for undervisningen: • Eleven skal vite hva Internett og hva en nettleser er. • Han skal vite noe om oppbygningen av en nettadresse og kunne navigere ved hjelp av lenker og s0kemotor. • Han skal kjenne til og utvise nettvett og nettikette. • Han skal kunne noe om datasikkerhet; Ha kjennskap til hvordan virus spres og hva de gj0r. • Han skal kunne si noe om funksjonene til brannmur og antivirusprogrammer.
A navigere
pa Internett er ikke lett for en nybe-
gynner. I fmste omgang
er det derfor lurt a styre
elevenes utHukter i den virtuelle verden, sa vel som i den virkelige
verden.
A vite
nett er bygd opp, hvordan
litt om hvordan
man forholder
det man finner pa nettet og hvordan rer, er temaer vi behandler ledningen
seg til
man navige-
i elevboken.
gir en mer grundig
Inter-
innf0ring
Lc:ererveii dette.
Hva er egentlig Internett? Helt enkelt kan man si at Internett er et nettverk som kobler maskiner sam men, slik at de kan sende digitale
signaler seg imellom.
Datasignalene
er elektriske og maskinen reg istre-
rer hvert st0t eller mangelen
pa dem som sifrene
1 og O. I bolker utgjm disse sifrene binc:ere koder. Det binc:ere tallsystemet forholder
er et totallsystem
Det f0rste kjente nettet var en samkj0ring mellom 4 universiteter og det amerikanske forsvarsdepartementet i USA, ARPANet, po slutten av 60-tallet. I Norge kom Internett po BO-tallet, og UNI-nett ble etablert. Det knyttet de fleste norske universiteter og h0}'skoler sammen. F0rste halvdel av 1990-tallet ble Internett lettere tilgjengelig for aile. Dette skyldes blant annet at teknologien forenklet pokoblingene, og man trengte ikke vc:ere «teknofreak» for 0 kunne logge seg po Internett. Ved forskningssenteret CERN i Sveits utviklet forskeren Berners-Lee i 1990 den f0rste webqeneren (serveren) som kunne snakke sammen med datamaskinene gjennom httpprotokollen. Senere opprettet han World Wide Web Consortium, som la grunnlaget for det Internett vi kjenner i dag.
og
seg kun til sifrene 1 og O. Ulike program-
mer og operativsystemer
oversetter denne koden
i Here om ganger for oss, f0r de til slutt vises som
i adressefeltet.
forstaelige
f0yd til en 5 (HTTPS). Do er protokollen
skjermbilder
for oss brukere.
Noen ganger vii du se at det er ekstra
sikker (Secure). Dette vii du for eksempel se nar du For at datamaskiner
skal kunne kommunisere
med
logger deg pa nettbanken
din.
andre maskiner, ma de snakke et felles «sprak». I dataverden Protokollen
kalles det a ha en felles protokoll. regulerer og definerer
hvordan
maskinene skal kommunisere. med utgangs-
maskinene skal ha.
Adressering
den vanlige
seg til nettadresser.
av nettsteder, kalles
Resource Locator). En nettadresse som forteller
HTTP (Hypertext
samling av ulike
nettsteder. For a Finne from i mylderet av nettsider ma man kunne forholde
Det er utviklet Here slike protokoller punkt i hvilken samhandling
Internett er i dog en kjempestor
URL
(Uniform
har mange ledd
noe om nettsiden du er pa.
Transfer Protocol) er protokollen
bruker av Internett forholder
til. Du ser den ofte i begynnelsen
seg mest
av tekststrengen
Nettadressen system,
er bygd opp gjennom
Domaine Name System.
et domene-
Dette systemet
tillater
brukere
055
som nettadresser organisert
a skrive egentlig
i toppdomene,
navn i stedet for tall,
domene og subdomene
at det er et norsk nettsted,
.no refererer til
tilh0rer.
.se
er svensk,
.it
italiensk og so videre.
som www.tell.no
regnes som et
Domenenavnet
f01ges gjerne av en filbane
i systemet du 0nsker
domenenavn.
toppdomenet, tell er domenet subdomenet eller underdomenet. En .no er
kan opprette
Ellers viser ofte toppdomenet
hvilket land nettadressen
(underdomene) .
En nettadresse
toppdomenene.
er. Hvert domene er
flere underdomener,
og
.www
er
domene-eier
for eksempel
mail.tell.no.
a samhandle
filbane er som en veibeskrivelse
inn
med. En
inn i maskinen/
systemet. Nor du henter dine egne dokumenter i mappe-strukturen veibeskrivelser.
din, for du lignende
filbaner/
Nor det dukker opp skrostreker,
betyr det at du er inne po en server og inne i Toppdomener generisk, gruppe.
som «com», «org» og «net» er
det vii si at de tilh0rer en bestemt Aile kan registrere
domenenavn
i disse
mapper.
For hver ny skrostrek kommer du videre
inn i nye undermapper.
Etter den siste skrostreken
finner du navnet po filen du skal ha tak i.
I
Del'" ~'"
Protokollen eller «spraket» som blir snakket.
Internett har blitt veldig stort siden den ble lett tilgjengelig visualisere
po 1990-tallet. Internett,
Mange
har pr0vd
og nedenfor ser du et fors0k
po det. Bildet heter «The Internet Map» og du finner det po denne URL-adressen;
http://www.
opte.org
a
Imapsl
Lenker
favoritt. Det betyr at hon lagrer lenken til senere
Lenker, eller hyperkoblinger, er URL-adresser som
adressen.
bruk, slik at han slipper a huske eller skrive inn
leder deg til den serveren hvor filen du s0ker befinner seg.
Det er flere mater a organisere favorittene po.
Her ser du et eksempel po en URL-adressesom en lenke; http://dyreparken
.no Ibo rnesider I
Eleven kan lage mapper innenfor temaer og legge lenken inn der, eller han kan legge lenken inn i favorittmappen.
URL-adressen kan ogsa vcere forkledd som tekst
I eksempelet nedenfor har eleven
funnet en side om hester som han vii ta yare po.
som forteller noe om innholdet po siden den viser
I verkt0ylinjen finner han Fil -> «Legg til som
til. URL-adressen ovenfor kunne for eksempel vcere
favoritb>. Dette kan selvf01gelig variere litt etter
skjult i et eller Here ord, slik som dette: Les om dyr
hvilken nettleser du har. Se etter «Favoritter».
Slike forkledde lenker har som regel understreking og en annen farge enn teksten omkring. Nor du •••
f0rer musepekeren over en lenke, vii den endre
•
De ~~:<)Planetene
~
En mUIl~m;d.l,ar.e~ s~ I ~OI;,Y~lemet
form til en pekende hand, uansett om den er
•• I ,"
~l
,r, .~,.
,~ ••••
D«l ••.••""O<: ••• ."II.••onsk,"'IIOI<:9'~~"I""'Q~g",..,"l;l.cr .•• pIo_."",AI,."Il<loora.~ltolsJ·_ H"llll~ItG."lNt.P>o-N,F,' ••••~MftO'~!!a1ll1r""'~h.1UA.-.,s~
forkledd som tekst eller ei.
AA<ltk •• ',,"'*"'Un ••••• ftd""';>.th"' •••bo_""LhkonSt)r ••• ltSl4Jot<~. &1D':1:tav,,' ••• ~..,.,..••••. H"" ••.•:Ilfl!'''~-:"II!'_
• .
1,.o.u•• ,~ •.• ·••• ~<IIl.,Pu,~"f$Ot:: •• nj<§.$It1.w~· tIl"J1 ••••".~91<-'1>. •• O'lsom •••. 'CI~ •• a:" •••• ""'''"'
-¥.,"',~
Her skriver
torT ••.•.-"orm>o:~l\oIP •• rI ••~.
::-:.:. •• ..;"_' ••'_'-I~
'_0.111
: •••.,._ ..:..1---
e__
I.Iorom•• :ro..-fn··
Det gj0r du ved a apne Word og go til «Sett inn». Deretter klikker du po «Hyperkobling».
,. ~ I
'
U.,'t1s1.d<IYC:.t~ •••.•.• ~n"r;e::..,n.=>, ••:r_<"'lt<l.'''l:'t.tH ~"'oo;""~'''''''''doI!...c.,.. .•;Ig!UI'''''M'''''''C'}'',,",1 .
Du kan selv lage lenkesamlinger for elevene dine.
'J"
""",..,1
••..•••.""'h" ••k>logUl.r.l'leenllar~<Io.::I"'Il._ll
_
•• -
'.-.
:t}"'::«l ••grllf~.Jw.Wt:c;>p.
• -----
~
;&;m~Im~""r.mo~<luW!T~.I~
"~or.
Nor han trykker po ordet «Favoritt», kommer det
du teksten du 0nsker og nettadressen den skal
opp en gra dialogboks. Her kan eleven lage en
kobles opp mot. Trykk OK, og hyperkoblingen er
ny mappe som han kaller for «Universet», deretter
aktivert i Word-dokumentet.
trykker han po «Opprett».
Skriver du nettadressen
.
direkte inn i Word-dokumentet vii den automatisk bli registrert som en hyperkobling.
•.•
(J;i!J ~ •••••.•.
apeHg O'Jersikt over planelel'le.
mAnene
og de andre objektene
i SOlsyslemel
...
~1l0llVl.1I!'=1·""'·
Hver
Side har lekst og bikler.
.
...
noen h3r t,'dIrun og arimas"
skfraBlaAmetts~
,p e~er en kikkelt.
Siore
!eleskoper
10
o:l
lmrnel
..:J '.':I~'
J.-:
:J
:~~
Tt~"1
Sla,,!',n
d
rIB
v
)o~
U.iI
f'~~'" 5••,,,-,,,,-O,.gra,.
BJI~. VlfJlpp
~ H\lI"~
••
3
.jj
lIng B.~m,,~. 1J'I""f"tn>.
'J J ~ .:J .~ I.~~l.t't BU~.t'l
S;d~l>1l
T'l:l~~.<_l
I'd"
I Ulsryr ellerdirekle
med 'lynene
dine
lkVeldenogseoppl
,-
Huni~ lkskluderes.
tC9lll)en ••~ lowtl_...oooen ••••• l.-i:lGitl l'-"'_tc<i!i~t1I......tlere.
W
Deterna
offisieltanepJan
DetsomerVlk1Jgeralvilaareromder
P!!'J~S- Id
OPPlett,
b,.,[....
w~obWIQO.":'Moo:oflowtWro-ldo<
Meromastronomifra
6~·
nSluno
", I
N~_
~
e e 0
I
fimsjonpahvasomflllnesderUle
e
klerI
Tllsy
aslronoml.no. --
!
No vet han at alt som har med universet a gj0re kan legges inn i denne mappen. For a Finne tilbake til sider han har vcert inne po og lagret tidligere klikker eleven po «Favoritter» og videre inn i undermapper han har opprettet. Cil"';;;;:-~---· ~iXIst6ltesse ___
Lenkene hans kommer til syne, slik at han kan klikke po den lenken han 0nsker, og siden apner seg.
J
~e=!
For a aktivere koblingen holder du Ctrl-tasten nede mens du klikker med musa.
II
';
-·_··
¥1IlI§'~6"llll~~J*lI::l'llI:"l;:II.l;I'I:lI"Ill:I.. ~
- "".z:zi "'_,U--~ ~~f
u••••.
It?;:l'
•
" .....
- ,;;.-_----
a
I!I!!I!I_IIIIII_IIII_
.. -
~
~
~
....-tr.:. ---
1
,._.~-~.
"::)•..••O>dt_s.,,.
Laer lagre en lenke fra nettet
_r,~-..-
:l!!1Iii!!l:·..:rIli! mi.! -!l#iiI!l:P!lElWl!"·WI:!l::I·l:jt ••
.1- -
----~_.
.~
..:I_l
A
lage seg en mappestruktur med logiske map-
Nor eleven finner en side po nettet som han vii
penovn blir viktigere jo flere sider man lagrer i
tilbake til, kan det vcere lurt a logre den som en
nettleserens favoritter. Akkurat som en god map-
pestruktur hjelper til med 0 holde orden po filer i
Eleven skriver s0keordet sitt i tekstboksen og angir
maskinen.
eventuelt hvor han vii at Google
skallete.
For elever er det greit 0 vite at man kan be om 0
S0k
pa nettet
I begynnelsen
fo vist bare norske sider. Han kan ogso gi beskjed om 0 lete etter bilder.
tar eleven seg stort sett fram po In-
ternett ved hjelp av lenker. Dette er lurt, bode som et middel til 0 styre elevens ferd ut po Internett og fordi en nettadresse mo vcere pinlig n0yaktig
for
o fungere. Nor eleven tar seg fram via lenker, er han avhengig
av en lenkesamling
som inneholder
lenker til de stedene han skal.
Neste skritt er
0
kunne gj0re enkle s0k po en
s0kemotor. Da ligger nettet og ressursene der mer opent for eleven, po godt og vondt. Han er ikke avhengig
av at noen har lagt ut en lenke for ham
i forkant av internettsurfingen,
men samtidig
kan
det vcere vanskelig 0 velge blant mange mulige treff. Po side 32 i lcererveiledningen
finner du
nettadresser til gode lenkesamlinger
po Internett.
I dataverden kan begrep~t grensesnitt ha to ulike betyd~lnger. Vi kan snakke om grensesnltt som ÂŤkontaktflatenÂť mellom to eller Here maskinenheter eller ~ellom brukeren og datamasklnen. Kontaktflaten mot bru~ere.n er gjerne det bilde vi ser pa skler~en nor vi for eksempel jobber I Windows.
Po nivo 4 skal vi go ncermere inn po avansert bruk av s0kemotorer,
men vi starter enkelt her po
nivo 3.
S0kemotor for barn Den norske s0kemotoren
S0kemotorer En s0kemotor er en programvare igjennom
som leser
nettsteder, og knytter ordene den finner
der opp mot ulike kategorier
Kvasir har utviklet en
s0kemotor for barn. Kvasir Jr. er tilpasset barn i
og temaer. Nor
eleven skriver inn et s0keord, finner s0kemotoren fram lenker til de sidene den oppfatter
som mest
relevante i forhold til s0ket.
alderen 6-12 or. Nettsidene
man for opp ved
0
s0ke her er spesielt utvalgt og vurdert etter visse kriterier, som for eksempel sprok, kvalitet og politelighet
i tillegg til at de ogso skal vcere sikre i for-
hold tillovlighet
og st0tende innhold.
o finne fram i, har god funksjonalitet
De er greie og et innhold
tilpasset barn i den aktuelle aldersgruppen.
http://www.google.no/ Google er den st0rste s0kemotoren
po Internett.
Den har et enkelt og greit grensesnitt som gj0r
KVaSIR'
JLh
JUniOR ,."..
den enkel 0 bruke.
http://www.kvasir.no/jr
I
Kvasir har lagt stor vekt po det visuelle, slik at det skal vcere lett 0 bruke ogso for smo barn. Eleven kan s0ke po to moter. Han kan skrive et emneord for s0ket i s0keboksen slik som po Google,
eller ved 0 klikke seg fram gjennom
kategoris0k.
klikke pa den han vii ha fram. Denne visningen gir et inntrykk av om det er lite eller mye tekst pa sidenl noe som kan vcere et viktig kriterium for enkelte elever. • Gjennom lenker til nettsidene: Under bildevisningen kommer de samme tref-
Tryggpiolnl~m.tt?
'''''''''',"I"<O~'','''' """."-"••~'1l"~"",,,,,,.,,,,,, ",0,,.,,,,,",,,,
fene som lenker med tekst. Her kan eleven lese en kort presentasjon av de ulike treffene og klikke seg videre til den siden han 0nsker.
Pa denne siden er kategoris0ket presentert ved sma bilder 0verst i skjermbildet. Ved a f0re muse-
Menneskerettigheter:
Skole
pekeren over bildene far eleven fram enkeltord i
Her kan du llere
kategorien og kan klikke seg videre.
hllp:Jf"',''.'I',·/,mennesl_€retligheter.J1o':sl:cle
For a finne bilder markerer eleven radioknappen for «Bildes0k».
~'ert!en
og h'la
mer om menf1eskerettigheter, man
~:lIn !ljNe
Deichmanske
om hvordan
a l:e~:jempe
for
Bibliotek:
mange
mennesl:er
blir ulnytlel
i deler
IIV
del.
Skoleverksted:
Menneskerettigheter En samfeside
fra Deichmllnske
Bil:fiolek
om menneskerettigheter
o~ seerfig
barns
retligheter.
htlp'lskole'o'erLslt::iel.deichman.no/fn.tltm
Me nne 5 kerettiq hets kurs Her finner::!u
at! om hl'iff:e
menneskerettigheter,
','i mennesl:er
retligheler men
da
ma
du svare
pa
har. vefdig
Du f:lIn mange
til og
me1 la eksamen
sPllrsmaf
i
forsl
http:.!I"";\',"\·.'.menn~;;f,erett';helsf,urs,llfji~'e.frej5reiser,nol
Pa FIrs migrasjon,
netlskler
finner
fattigdom
htl~:;,1"":' •.•.\'.'.fn,nc
au mj'e
e9 andre
infermasjon
t6maer
om globllli.5ering,
fra var
verden.
Du fimler
fre::!.
mifjlJ. menneskerettigheter,
ogsa
egne
sider
for
barn
eg ungdom
..'
11 Falstadsenteret Netlsi:len
Iii Falsla:lsenterel,
fangerherlJn::!er2.
som
er et museum
$Om formi::!ler
historien
1i1norsl;e
I:rigsfange
som salt
ver::!enskrig.
http://, •.!\,,.w.falshl:lsenl,,reLnoi
Aile bildene Kvasir Jr. viser till er norske og kontrollerte.
• En radioknapp er en rund knapp du kan markere for a gj0re et valg.
d-
.
~H:J . FA·"" 11"---
• Gjennom sma bilder av nettsidene:Eleven kan bla seg igjennom bildene med musepekeren og
som
S0ketips
Nettvett
For a s0ke er det to hovedregler som gjelder:
Aile og enhver kan skrive pa Internett. Det er
• Bruker eleven et generelt ord som favner mye, vii han fa mange treff. • Jo mer spesifikt s0keordet er, jo feerre og smalere treff.
umulig a vite hvem som sitter bak den andre skjermen, og det er helt sikkert at ikke aile som er pa nett har gode hensikter. Eleven ma vite hvordan han kan beskytte seg selv, og hvordan han skal veere kritisk til det han leser, og de han
La oss si at eleven skal Finneut noe om en hunde-
m0ter pa nettet. En god forhandsregel er ikke a
rase. Her gir s0keordet «dyr» 601 treff, mens
oppgi personlig informasjon og ikke tro pa det
«dvergpinscher» gir syv.
andre skriver om seg selv.
Finner han ikke det han leter etter, er det en god
Det finnes mange nettsider som tar opp emnet.
strategi a pr0ve med synonymer. Nar elevene skal trene pa a Finnegode s0keord, kan dette kombineres med Here tema i norskunder-
• Veer anonym. Ikke si hva du heter, hvor du bor eller, hvilken skole du gar pa.
visningen. For eksempel ordkategorier, under- og
• Bruk kallenavn nar du chatter.
overbegreper og synonymer.
• Ikke tro pa det andre skriver eller sier om seg selv. • Si ifra til en voksen hvis du opplever noe
Enkel kildekritikk
skummelt eller ubehagelig.
Hvem som heist kan skrive hva som heist pa Internett. Det er derfor viktig a veere kritisk til det man
Vi refererer bare de aller viktigste reglene her.
finner der. Et viktig rad til bade barn og voksne
Det er lurt a lage en plakat med nettvettregler som
er «a veere smart» og sjekke informasjonen Here
kan henge i klasserommet. Du kan ogsa fa tilsendt
steder. Noen kilder kan vi veere tryggere pa enn
ferdiglagede plakater og annet materiell ved a
andre. Offentlige sider med informasjon fro offent-
kontakte Medietilsynet eller Redd Barna.
lige etater skal man kunne stole mer pa enn det
Nettadressene finner du her.
som star pa hjemmesiden til herr Hvemsomhelst. Gode sider om nettvett: For a vurdere kilden er det noen enkle sp0rsmal
http://www.nettvett.no/
man kan stille:
http://www.reddbarna.no/default.asp?V
• Hvem star bak den aktueJJe siden?
ID=4435
Er det en privatperson, en bedrih, en interes-
ITEM
http://www.medietilsynet.no/trygg-bruk/
seorganisasjon eller en offentlig etat? Hvis det er for eksempel et politisk parti som star bak
Du finner ogsa eksempel pa gode nettvettregler
en nettside, er det lett a tenke seg at informa-
som vedlegg til denne delen av leererveiledningen.
sjonen kan veere farget av deres politiske syn. En bedrih er som regel interessert i a selge sine egne produkter.
• Er informasjonen
oppdatert?
Det b0r komme tydelig fram nar informasjonen pa internettsiden sist ble oppdatert og av hvem.
• Hvor Jigger nettstedet?
Nettikette Nettikette er rett og slett god oppfmsel pa nettet, hva gj0r man og ikke gjm. Hva som legges i nettikettebegrepet, kan utvides etter hvert som
Som nevnt tidligere i kapittelet kan du lese en
elevene blir eldre. Eldre brukere b0r vite at man
del ut av filbanen i adressefeltet, for eksempel i
ikke sender kjedebrev videre, ikke bruker store
forhold til geografisk eller tematisk tilknytning.
bokstaver un0dvendig mye osv. For de minste er det viktig a presisere at det man skriver blir liggende pa nettet, og at det er offentlig. Du er
strafferettslig ansvarlig for det du legger ut po
harddisken po datamaskinen, sende ut private filer
nettet, og man skal for eksempel ikke legge ut
eller lage apninger for andre inn til din maskin.
bilder av andre uten a ha innhentet tillatelse f0rst.
Viruset for ofte tilgang til maskinen din ved a
For barn under 14 or skal denne tillatelsen gis av
bruke e-postsystemet ditt eller via forskjellige typer
barnets foresatte. Et tema som sikkert vii spore
nettverk.
til engasjert diskusjon er problematikken rundt foreldre som legger ut bilder av barna sine, som
For a unnga virus er det noen fa forhandsregler
barnet selv ikke synes er greit at publiseres.
som er greie a f0lge:
Her finner du Here rod for god nettikette.
• tHe opne vedlegg fra personer du ikke kjenner. Vedlegg er en typisk mate a spre virus po. Det • Ikke skriv med kun store bokstaver. Dette blir oppfattet som roping. • Ikke overdriv bruken av smileys. Det kan veere vanskelig a skille sp0k og alvor hvis bruken av smileys blir tilfeldig. • Bruk god tid nor du skriver. Unnga bruk av SMS-sprak. • Unnga a skrive po dialekt. Dialekt kan vanskeliggj0re tolkningen av innholdet. • Veer snill, grei og h0Hig. Nor du kommuniserer gjennom en datamaskin, er det lett a glemme at det er et menneske i den andre enden.
kan veere gjemt i Iyd- eller videosnutter, i morsomme bilder eller andre typer filer.
• Veer kritisk tilo laste ned programmer fra tnternett. Virus spres ogsa gjennom programmer eller filer som lastes ned fro usikre kilder po Internett.
• Ha brannmur po datamaskinen
din.
En brannmur er som en d0rvakt som holder et 0ye med det som gar inn og ut av datamaskinen din. Oppdager den noe den ikke kjenner, sperrer den veien og viruset kommer ikke inn.
• Ha antivirusprogram
po datamaskinen.
Det er et program som Jeter gjennom maskinen din og fanger aile virus det finner.
«VIER MOT ANDRE SLiK DU VIL ANDRE SKAL
Det lages hele tiden nye virus som brannmuren
VIERE MOT DEG.»
og antivirusprogrammet
ikke kjenner igjen.
Derfor er det viktig a oppdatere bade brannmur og antivirus, slik at de hele tiden har den siste
~~laLUil ~~~il~
informasjonen om nye typer virus og hvordan de skal kjenne dem igjen.
Nettikette er en sammensloi~g av ordene nett og etikette. Nettlkette er et sett regler som skal styre oppf0rselen vor po Internett.
Virus - en enkel innf0ring Et virus er et program som i utgangspunktet er laget for a spre seg fra datamaskin til datamaskin. Noen virus er harml0se og bruker din maskin bare for a spre seg videre, verre er det nor viruset er laget for a destruere deler av maskinen. Som regel pr0ver det a 0delegge eller a slette innhold fra
Harddisk er lagringsenheten som ligger i kabinettet ditt og som inneholder . operativsystemet maskinen odIn benytter. Dett~ lagringsomradet blir otte kalt C:. ~
Nar du f01er deg trygg pa • 0 opne Internett • a lage en lenke • a legge til en favoritt • hva en adresselinje er og forstor hva de ulike tegnene i filbanen betyr • a bruke en s0kemotor • enkel kildekritikk • viktigheten av nettvett og nettikette • hva vi rus er • hvilke forhandsregler man kan ta for a unnga virus
Overf0ring av foto fra digitalt kamera â&#x20AC;˘ Eleven skal kunne ta bilder med et digitalt kamera og laste det over datamaskinen.
o
pa
â&#x20AC;˘
A ta bllder med et digitalt kamera
datamaskinen, jo lettere blir det a ta egne bilder i bruk. Det som trengs er et digitalt kamera med bilder, en overf0ringskabel
I prinsippet er det ingen forskjell po a ta bilder
med USB-plugg og
ladede batterier i kameraet.
med et digitalt kamera og et vanlig. Digitale kameraer benytter ikke film, men lagrer bildene po en minnebrikke som f01ger med kameraet. Minnebrikkens kapasitet varierer veldig fra kamera til kamera. De aller f1este minnebrikker kan erstattes med brikker som har st0rre lagringsplass. I et kamera som brukes po skolen b0r minnebrikkene vcere over 128 MB (megabytes). De aller f1este kameraene har autofokus som gj0r fotograferingen
veldig enkel. Eleven b0r allikevel
vcere klar over hvordan kameraet fungerer for a fa best mulig kvalitet po bildene. Les godt igjennom kameraveiledningen
sammen med eleven f0r
dere setter i gang, og la gjerne elevene fa leke seg med motiv og fokus. Husk a slette bilder fra
Det f0rste eleven gj0r, er a sette overf0rings-
kameraet som bare er 0vingsbilder.
kabelen i kamera og koble den andre end en inn i USB-porten i datamaskinen. Pluggene passer bare et sted, og eleven har allerede 0ving i a bruke
Overf0ring fra digitalt kamera til datamaskin
USB-porten og andre typer porter uten a bruke for mye makt. Nor pluggene er po plass, kan han slo po kameraet og vente litt.
Det er ofte fint a kunne bruke bilder elevene har tatt selv for a illustrere eller inspirere skolearbeidet. Jo mer selvdrevne elevene blir po a overf0re bildene fra digitale kamera og til
~~la~~ ~ ~a~~
En megabyte er en datalagringsenhet. En opererer med flere byte-st0rrelser. De vanligste er kilobyte (KB), megabyte (MG)og gigabyte (GB). En megabyte er en million byte.
Datamaskinen vii oppdage kameraet og sp0rre hvilket program den skal starte. Velg ÂŤMicrosoft-veiviser for skanner og kamera. Last ned bilder fra kamera eller skannerÂť.
En veiviser vii komme til syne pa skjermen.
NB! Fm eleven overf0rer bildene, er det lurt a
Bruk denne veiviseren og f01g instruksjonen punkt for punkt.
merke boksen «Slett bilder etter overfming». Da klargj0res kameraet til neste bruker. Trykk «Neste».
Nar veiviseren vii vite hvor bildene skallagres,
b0r
eleven trykke pa «Bla igjennom». Da er det lettere a fa et bevisst forhold til hvor bildefilen lagres. Bilder lagrer man som regel i mappen «Mine Bilder». Eventuelt kan man opprette en ny mappe
Pa spmsmalet om hva du skal gj0re med bildene,
i mappen «Mine bilder». Gi mappen et navn som
lar du radioknappen
passer til bildene som lagres denne gangen. Igjen
aktivert og trykker «Neste». Da kommer bildene
er det snakk om a skape en mappestruktur som
dine fram.
«Ingenting, jeg er ... «vcere
hjelper en a holde orden i maskinen.
Na er bildene klare til a brukes. De kan ogsa brennes over pa en CD eller legges over pa en ekstern harddisk, slik at eleven har en kopi av bildene sine.
3bbltJ
•• kogjM.
"...•.......•.
H""du"M1btlenedMp.O~-.-.SoI_""'.W:k
Bildene kan ogsa gis et gruppenavn, slik at man lett kan se at de h0rer sammen. Da vii aile bildefilene fa dette gruppenavnet og et nummer, for eksempel «sommerOO 1 .jpg» Et eventuelt gruppenavn skrives inn her.
••dJ
Nar du er trygg pa â&#x20AC;˘ hvordan man tar bilder med et digitalt kamera â&#x20AC;˘ a koble et digitalt kamera til datamaskinen â&#x20AC;˘ a lagre bildene ved hjelp av veiviseren â&#x20AC;˘ a lagre bildene i den mappen du selv velger eller oppretter
Sammen med ferdighetene eleven har i a sette inn bilder i Word-dokument og a spille inn Iydfil, kan han no kombinere kunnskapen sin og lage digital bildebok med bade tekst og Iyd.
Photo Story Mal for undervisningen: • Eleven skal kunne bruke Photo Story til a lage sammensatte tekster med tekst, bilder og Iyd.
Photo Story er et gratisprogram
fra Microsoft
Eleven for beskjed «skritt for skritt» hva han skal
som kan brukes til a lage enkle multimediale
gj0re, men her er det jo ogso et sp0rsmol om
presentasjoner /historier.
elevens ferdigheter i leseforstoelse.
Det er enkelt a bruke.
Eleven kan bruke digitale bilder han tar selv, eller han kan bruke tegninger han lager i Paint. Det
Neste fase gar ut po i Finne de bildene en skal
gar ogso an a skanne inn papirtegninger,
bruke i presentasjonen ved a klikke po «Importer
eller ta
bilder». En ide kan vcere a bruke bilder eleven har
bilder av dem med et digitalt kamera.
laget i Paint tidligere, eller digitale bilder eleven Til tegningene kan det lages tekst, men for elever
har tatt selv.
som ikke kan skrive, kan man spille inn sma Iydfiler med kommentarer til bildene og legge tillydsporet direkte i Photo Storyen. Elever som allerede leser
Hvor er bildene?
og skriver kan gj0re begge deler og lage en
Bruker du Windows (en forutsetning for a bruke
visuell Iydbok med tekst. Her kan elevene ogso
Photo Story), ligger bildene som regel i en under-
hjelpe hverandre og jobbe i grupper. Dette er en
mappe i «Mine dokumenter» som heter «Mine
god mate a implementere den digitale ferdigheten
bilder».
i lese- og skriveopplceringen, ogso fordi elever po
Trykk po Startknappen -
svcert ulike utviklingsnivo kan ha glede og nytte av
det opp en liste over mapper som brukes mye -
a jobbe sammen.
blant annet bildemappen. ~
Last ned Photo Story gratis fra: http://www.microsoft.com!downloads!
deta iIs.
l.. (];lv
Internett lr:temetE.<:p~Dl'er E-post I"~rcn~er
aspx?FamilyID=92755126-a008-49b3-b3f46f33852af9c
1
~MicrosoftOfficePicture ~I>'anager
[;@
J
-,
Mine dokumenter
L.1 (jine
siste dokumenter
~
Mine bilder
~
Minmusikk
:g
- da kommer
•
Min datamaskin
f.i] Mine nettverkssteder
t'<liCfosoftOfficeWord2007 [j-Kl2.ntrollPo!lnel
Start programmet
~PhotoStorY3fOrWindOWS
@
~t~;::'~Og
~DrilPrOTOUCh
Nor eleven starter programmet, kan han velge mellom a lage en ny presentasjon, redigere et lagret prosjekt eller spille av en Ferdig historie.
~_""'tt. iJ'#Ol>J•.·..
Eleven klikker po bildene han har tenkt a bruke i presentasjonen og trykker po «OK». Bildene ligger no po en tidslinje, men han kan ved a klikke og dra endre po rekkef0lgen. For a fjerne et bilde fra presentasjonen klikker du po det slik at det kommer fram i bildevinduet. Klikk deretter po krysset helt til h0yre i bildelinjen. Bildet er ikke fjernet fra harddisken og kan lastes opp po nytt hvis han ombestemmer seg. Presentasjonen beh0ver ikke vcere so veldig lang, ofte ikke
mer enn 2-3 minutter. I praksis vii eleven da bruke
Go so videre til neste.
omtrent 10-20 bilder.
Her kan eleven skrive inn tekst som legger seg po bildet.
']Gjennomslreking ~_-JUndefSlrel<ing Feige:
l=~"~~-~ ". Ved hjelp av ikonene over tekstboksen kon han selv velge hvor i bildet teksten skallegge
seg, og
hvilken skriftst0rrelse og skrifttype han vii bruke. Nor bildene er importert, b0r eleven fjerne svarte kanter.
ULJ
Tilpassbev~else
I
Fjernes'Iilnel:.anltinjer
I
Photo Story hllrljemet
svllrte klmtllnjerved
abeskja;re
blldetsomvistl
Etter- boksen.Ollkilnbes$..'j<erebildetpflen/lnnenm~tevedadr/l
ethandtllklrekt/lngeleljRJr-boksen,ellerdukMbe~:j1ereblldetogredigeredetytterHgeresenere.
Han kan velge om han vii ta aile po en gang, «Ja til olt», eller om hon vii go gjennom bilde for
gevegelse
[JAngislllrt-ogsluttpoSiSjonforbevegelsen Startposlsjon:
bilde. Da trykker han <do».
Varighet O·Angiv
•••righel/lutom/ltisk
~JAnti:l1lserunder hildet SI.:1I1vises
~~ T;!bN'e~;'1
I
LUkk.:=J
Eleven kon deretter bestemme hvordan overganger mellom bildene skal se ut, og hvor lenge hvert bilde skal vrere po skjermen.
Forhandsvisningsknappen gir eleven mulighet til a se produktet f0r det lag res. Hjelpeknappen kan veere grei a kjenne for deg som leerer om det er noe du lurer pa.
-
Hva vii du gJere med historien?
.~-"~-.-_-,.-",-" ••• -.-,,-'._-""-m-------;...JStndtu::on.nl.n •..p"~
l3 :ij
Le:grt lu$:Dl1en ~
a-~g
~ en ~tUt
PC-er.lltt med \'rllllbl-/S ~e~
~.lIbtorWnfcr~pi.nsma.~tnlletIM'dWftdo
Ployer 10 I-lc!lilt
•••sMtod:a~IOlolObiIe
Ol.&gr·h!s:en.nfctaYSpilingpl~PwtlI!>!.rq~(.nter.lnhlt
_
Forh&ndsvisning ... I:vllt.utslnr.stl!ingtr PrOfiI"
ProfiIfordellllll/lskiMr-2{640xtSO) An~tfa!ts tMs bi=>on sI:i!Il~lDn..-1 Mlsklwrmmod~i .l!ermer}. Vllleflst!lrrtlw: 640xtSO
I
Eleven kan ta opp Iyd for a gi presentasjonen et enda mer personlig preg, eller han kan legge inn
pi en dmma*"
(1,7 GHl-prowssor.
256 MBRAM
!MUinl"'ilu",
For a generere videofilen ma eleven klikke pa «Neste».
ferdiglaget Iydsnutter. Hvis man velger a ta opp Iyd, er det viktig a sjekke Iyden gjennom a velge «Forhandsvisning». Det finnes ogsa en veiviser for a fa hjelp til probleml0sning i forhold tillyd. Den finner du ved a trykke pa mikrofonikonet pa siden for Iydopptak. F0r mikrofonen tas i bruk, er det likevel greit a forsikre seg om at aile plugger er i riktige porter og at Iyden ikke er dempet pa maskinen.
Hva vii du
gl~re med historien?
A11Mtetl'r:
J9~grehJstor1enforavspiJling
:.-J 11 U •
Send hlstonen
i en
pa dati'lmasl;l~'
lagr!! hlstorien fur avspilling
--------------~--~--
C·i
pa en Pocket
UlgrehlstonenforilVSPmi,ngpaen
OJ Lllgre histonen
-
e-opostmeldlng PC-enllet med Wi • (, La
~
gresom
-. ~ v'V I C<l ~ ~BlblloH:ke~
Smartphone'enhetmed
~
for lIvsplRmg pol en Portzlble f.l@dleC!nt~r'@
,Qrganiser ••.
_..;. NyJig
Angi pli,sseringen og filnllvn~t for historien: ~idi\Videos\PhotoStory3.w-~-
I
Billgjennom ...
brukt
•. Nedlaslinger
I
Dropbox
,. Downloads (2) I(WlJltetsinnstilUnger
Prolll:
Profilfurdl!Ulmeskiner-2(640x480)
Beskrivelse:
Anbeflileshvishi5turienskalspilieslivifull
F,
Bibliotek
f
Ink'uderer:
I
elferml"r). Videostorrelse: 64Dx48D
BibJioteker
." Bilder
i
i"I I
~
Mine videc CISruk.,.\".
IIL
:-. Dokumenter
i:E;.
Musikk Videoer
Nar prosjektet er lagret som videofil, kan eleven velge mellom a vise filmen sin, lage en ny eller avslutte Photo Story.
I'hoIoSt0ry2.wrrw C:\Uwrs',IlPi\Vldecl5
Ved a lagre prosjektet «<Lagre prosjekt») kan
'''~
eleven nar som heist lagre det han har gjort sa langt. Han kan ogsa ga tilbake i prosjektet og gj0re end ringer. Nar eleven er forn0yd med jobben sin, ma den lagres som videofil. Velg «Bla gjennom» for a kunne bestemme filnavn og plassering. Videofilen vii selv foresla a lagre seg i «Intern video» som er en mappe inni «Mine dokumenter». Det er igjen lurt a gi filmen et navn som gj0r at eleven lett finner filmen blant arbeidene sine.
3
i ~
II '. -oJ
•
Ny mappe
Se etter flf're h'sloriealc!i ••itE1er 0.3 1-.1:cro~of:~ wEbo-nrActe Rln~
. ~ I/rdt>oer --- _.-+ -~
• En Photo Story prosjekt-fil far endelsen.wpr4. • En Photo Story videofil far endelsen.wmv.
Nar du kjenner deg trygg pa • a loste ned Photo Story • a bruke Photo Story • a logre et Photo Story prosjekt • a generere en videofil
oven Photo Story prosjekt-fil
Treningsoppgaver Fordi 0velse gj0r mester!
1. Lag en mappe po tilgang til.
e:
e:
eller po det lagringsomrodet
i maskinen din du har
er harddisken po din maskin.
Gi mappen ditt eget navn. Lag to mapper inni mappen din. Den ene skal hete «Tekster», den andre skal hete «Bilder» Ta noen bilder med et digitalt kamera og last bildene over po PC-en din. Legg dem i mappen som heter «Bilder». 2. Apne et nytt dokument i Word og skriv en kort historie om for eksempel din dmmmeferie. Lagre dokumentet i mappen «Tekster». Kall dokumentet for «0ving nivo 3». Formater teksten: Skriftst0rrelse 16 Skrifttype Arial Sett inn et bilde fra Clip Art. Sett inn ett av bildene fra bildemappen. 3. Apne et dokument du jobbet med tidligere. Bruk kortkommandoer til 0 merke alt og kopiere det. Bruk en kortkommando til
a lime det
inn under teksten i «0ving nivo 3».
Ordliste - Niva 3 • Aktiv De programmene/funksjonene
maskinen jobber
med akkurat no.
Du ser det som regel ved at det har en klarere fargenyanse programmer
enn inaktive
eller funksjoner. Nor du for eksempel har oppe Here
dokumenter
i Word,
er det dokumentet
som er aktivt. Nor du formaterer
med klarest blofarge
po rammen
en tekst, er det ikonene som har skihet
farge som viser hvilke funksjoner som er aktive.
• Inaktiv Programmer
eller funksjoner
ikke er i bruk akkurat for ~
0yeblikket,
men som ligger klar til bruk med en gang
du aktiverer
~
KliP~tlt
Calibri(Brcdteks.11.
A"
,\.
e;. ::.!~
~.
';;::.-;:ji:
{~
tl
'ii
-u Kapler r~~m. /Kopierformat
dem.
F
K
!! . iN
Ut~ ..I'pp;ta.li!
x,
x'
• ~.
~.
'Ii'. :=:; :~. p.
Sl.T1It
• Mappe En mappe er en lagringsenhet, i en kommode.
Mappen
nesten som en skuff
er tom til du fyller den med
filer, for eksempel Word-dokumenter. opprette
Du kan selv
mapper, gi dem navn og bestemme hvordan
mapper skal vcere ordnet i forhold til hverandre.
Reclger
Fil
OTibako
Vis
-
Favon1ter Verkt:~
J
t pS'~~1 1
l~
8::lUMinedokumenter ffJ l!l
j
MJndo!lto!lm.!lskin
\.J MJnenettverkssteder ltlC)Pr1vo!lt
Viser hvordan
tEdSkole l:)Hnmappe
mappene
er ordnet i forhold til
hverandre.
• Dialogboks En boks som du bruker til 0 kommunisere/snakke med programmet.
• Menyboks En boks med en oversikt over hva du kan velge mellom.
• Str~mkabel Kabelen som leder str0m til datamaskinen.
• Nettverkskabel Kabelen som kobler maskinen tillnternett
eller et internt nettverk (Intranett).
• Touch En metode for 0 skrive hurtig og riktig po tastaturet.
• Formatering
A
(av tekst)
endre utseende po en tekst.
eksempel en minnepinne klargj0re
(A formatere
eller en harddisk
et lagringsmedium
som for
betyr 0 slette alt po den for 0
den po nytt. Det er ikke denne typen formatering
po Nivo 3.)
EJ-
Mapper
t!J-5~i~ebord-
!J Papirkurv 8...:1_
• Mappestruktur
HjeIp
vi arbeider
med
'."
privat
(~j
Skola
• Fil En samling data som lagres po ulike mater. Programmer har sine egne mater a lagre po: .docx, som er en tekstfil i Word, eller .jpeg, som er en bildefil.
• Filbane Kombinasjonen i en adresse som viser n0yaktig hvor du skal, veibeskrivelsen til en fil.
• Filbehandling Nor du legger filer der du vii ha demo Det kan sammenlignes med a holde orden i sysakene.
• Nettadresse Kombinasjonen av domenenavn, toppdomene og filbane som gj0r at du kommer til riktig fil i nettverket.
• Kortslutning Nor isolasjonen po str0mf0rende ledninger blir 0delagt, og ledningene kommer borti hverandre. Da vii spenningen i stmmkabelen bli veldig h0Y, og kabelen blir 0delagt. Du kan fa st0t.
• Stavekontroll Et program med ordliste som gj0r deg oppmerksom po feilstavinger og hjelper deg a Finne riktig stavemote.
• Tekstbehandling Et skriveprogram, for eksempel Word eller Note Pad.
• Digitalt kamera Kamera som tar bilder i datamaskinens tallkode og som kan lag res po en harddisk eller et minnekort.
• Internett En sammenkobling av mange maskiner over hele verden.
• Nettverk Det som kobler maskinene sammen ved hjelp av fysiske ledninger og/eller trodl0se signal.
• Trcidlost Det betyr at signalene sendes gjennom luften, som oftest som radiob0lger.
• Datasignal Sma elektriske signaler. Disse oversettes till-tall
og nuller i datamaskinen.
Det kaller vi en bincer kode.
• Nettleser Et program som tolker datasignaler slik at du kan lese sider po Internett. Nettleseren gj0r datakoden om til lesbare sider for deg.
• A navigere A bevege seg
rundt po Internett ved hjelp av for eksempel nettadresser eller
lenker. • Adressefelt Feltet hvor du skriver inn en nettsides adresse.
• www World Wide Web (verdensveven). • Lenke En kobling po Internett som viser til andre nettsteder/nettsider. • Sekemotor Et program som hjelper deg 0 Finne fram po Internett. • Sekeord Stikkord du gir en s0kemotor for 0 Finne det du leter etter. • Nettvett Regier for hvordan man oppf0rer seg fornuftig po Internett. • Nettikette God oppf0rsel po Internett. • Brannmur Fungerer som en d0rvakt mellom datamaskinen og Internett. • Vedlegg Filer som du legger ved i e-postsendinger. • Antivirus Et program som skal Finne 0deleggende programmer i maskinen din. • Virus Programmer som kan vcere 0deleggende for din maskin. • Photo Story Et program du enkelt kan bruke for 0 loge multimediefiler. • Harddisk Lagringsenheten som ligger inne i kabinettet diU og som ogso inneholder operativsystemet maskinen din benytter. Denne lagringsenheten kalles ofte C. • Operativsystem Er den programvaren for 0 fo en datamaskin til fungere. Operativsystemet styrer maskinvaren, filhondtering og brukergrensesnittet. Windows, Linux og MacOS er eksempler po operativsystemer.
ips 09 ideer il videre arbeid kreativ. Sett sammen bildene i Photo Story og les
Norsk
inn eventyret.
Kompetansemal
etter 4. arstrinn:
• lage fortellinger ved 0 kombinere ord, Iyd og bilde
Du kan bruke det digitale kameraet til 0 ta bilde av tegningene dine. Po den moten blir det enkelt
• dmfte noen estetiske virkemidler i sammensatte
o bruke tegningene i en Photo Story.
tekster • foreta informasjonss0k, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verkt0Y
Engelsk Oppgaveforslag Word: Velg en norsk forfatter Lag et forfatterportrett.
Kompetansemal
etter 4. arstrinn:
• sammenligne noen sider ved levesett, dere har lest po skolen.
I oppgaven din skal du ha
tradisjoner og skikker i Norge og engelsksproklige land • skrive korte beskjeder og enkle setninger som
med:
• Overskriften skal vc:ere laget i WordArt • Bilder (som du har tatt selv eller funnet po Internett)
beskriver, forteller og sp0r • bruke digitale verkt0Y for 0 Finne informasjon og skape tekst
• Skrifttype Comic Sans • Skriftst0rrelse 14
Oppgaveforslag
• Skriftfargen svart
Photo Story:
• Bunntekst med ditt navn og sidenummerering
«Me and my family». Make a presentation
about
you and your family. Take pictures with a digital camera or draw by hand. Use your digital camera to take pictures of your drawings. Lag en invitasjon til klassens sommeravslutning. I invitasjonen
•
din skal du ha med:
Skrifttypen i overskriften skal vc:ere Lucida Handwriting
Samfunnsfag
•
Skriftst0rrelsen i overskriften skal vc:ere 24
Kompetansemal etter 4. arstrinn:
•
Skriftfargen i overskriften kan du velge selv
• presentere historiske emne ved hjelp av skrift,
• •
Bilder fra Utklipp som passer til innholdet i
teikningar, bilete, film, modellar og digitale
invitasjonen
verkt0Y
Bruk skrifttypen Times New Roman ellers i
•
• lage ei oversikt over normer som regulerer forholdet mellom menneske og samtale om
invitasjonen Topptekst med teksten «INVITASJON TIL SOMMERAVSLUTNING»
konsekvensar ved 0 bryte normene • f01gje enkle reglar for personvern nor ein bruker Internett
Husk stavekontrollen. Skriv ut ett eksemplar av
Oppgaveforslag
invitasjonen.
• Lag en tegneserie i Paint. Bruk 4 ruter og tegn
Photo Story: Velg ett av yare folkeeventyr. til eventyret.
en fortelling om som handler om hva som gj0r Lag iIIustrasjoner
Du kan tegne i Paint, tegn for hand
eller ta bilder med et digitalt
kamera,
veer
deg glad. • Lag en reklameplakat for «Dr0mmereiser as». • Lag en Photo Story om byen/bygda
du bor
i. Du kan ta bilder selv eller Finne bilder po
Oppgaveforslag
Internett.
• Pynt i klasserommet til 17.mai. Tegn det norske
Presentasjonen skal hete «Byen vor»
flagg i Paint. Skriv ut ett eksemplar av flagget
/ «Bygda vor».
ditt i farger. Heng det opp i vinduet.
• Lag en Photo Story om en som ikke hadde nettvett.
• Hvor mange ulike geometriske figurer kan du? Tegn dem i Paint og gi dem forskjellige farger.
• Lag en Photo Story om nettikette.
• Lag en Photo Story hvor du viser og forklarer minst tre geometriske m0nstre som dere har snakket om i matematikken.
Kropps0ving
• Lag en Photo Story hvor du viser og forklarer
Kompetansemal etter 4. arstrinn:
minst tre geometriske figurer som dere har
• fortelje fro eigne opplevingar med ulike aktivitetar
snakket om i matematikken. • Lag en Photo Story av en regnefortelling om
• setje namn po kroppsdelar og r0rslemotar
multiplikasjon.
Oppgaveforslag • Jobb i par og ta bilder som illustrerer ulike aktiviteter i kropps0vingstimen. • Bruk Word eller Paint til 0 lage beskrivende
Mat og helse
illustrasjoner til poster i sirkeltreningen. Ta
Kompetansemal etter 4. arstrinn:
utskrift og laminer plakatene dine. Gi dem til
• fortelje om ei utvald rovare og korleis ho inngor i matvaresystemet, fro produksjon til forbruk
kropps0vi ng lrereren. • Lag en Photo Story om din favorittaktivitet
eller
kanskje dmmme-kropps0vingstime?
Oppgaveforslag Log en pia kat i Word
eller en Photo Story om
hvordon:
• fisk blir til fiskepinner.
Kunst og handverk
• syltet0Y blir laget.
Kompetansemal etter 4. arstrinn:
• korn blir til bmd.
• bruke enkle funksjoner i digitale
• eller hva egg kan brukes til.
bildebehandli ngsprogram
Oppgaveforslag • Bruk Paint til 0 lage Kandinsky-inspirerte bilder.
Naturfag
Informasjon om kunstneren og eksempler po
Kompetansemal etter 4. arstrinn:
arbeidene hans finner du her
• observere og notere hva som skjer med et tre
http://www.wassilykandinsky.net! • Jobb med ulike effekter og overganger i Photo Story.
eller en annen flerorig plante over tid • beskrive i hovedtrekk hvordan menneskekroppen er bygd opp, og funksjonen til noen indre organer
Oppgaveforslag
Matematikk
• Lag en Photo Story om et tre i nrermilj0et.
Kompetansemal etter 4. arstrinn:
Ta et bilde hver andre eller tredje uke. Sett
• teikne og byggje geometriske figurar og modellar i praktiske samanhengar, medrekna
sammen bildene og beskriv utviklingen i 10pet av skoleoret.
teknologi og design • lage og utforske geometriske m0nster og beskrive dei munnleg
• Tegn eller form i leire/plastilina
ett av kroppens
indre organer dere har jobbet med i naturfag. Ta bilde av det med digitalkamera
og lag en
Photo Story. Vis hvor i kroppen det befinner seg
09 fortell hvilken nytte vi har av det.
Ressu rsl iste Moava: http://moava.org/
Skolenettet: http://www.skolenettet.no/Defau
It.aspx?epsla ng uage= NO
Linksidene: http://www.linksidene.no/m
inskole/ pi lot. nsf/i ndex?openview
Skolehjelperen: http://www.skole.no/
Nettvett
09 nettikette:
5e ogso ressurslistene i Ic:ererveiledningene 1 og 2 for Here gode tips. Vi gj0r oppmerksom po at nettadressene kan ÂŤd0Âť. Det vii si at siden enten blir lagt ned eller endrer adresse. Det er viktig 0 holde seg oppdatert og bruke Internett ofte.
NETTVETTREGLER â&#x20AC;˘ Sp0r en voksen f0r du legger ut et bilde pa nettet. Husk at du ikke skal legge ut bilder av andre uten a fa tillatelse fra dem f0rst.
â&#x20AC;˘ Si fra til en voksen hvis du opplever noe ubehagelig eller ekkelt pa nettet.
NETTVETTREGLAR â&#x20AC;˘ Sp0r ein vaksen f0r du legg ut eit bilete pa nettet. Hugs at du ikkje skal leggje ut bilete av andre utan a ha spurt dei om lov f0rst.
â&#x20AC;˘ Sei fra til ein vaksen dersom du opplever noko ubehageleg eller ekkelt pa nettet.
,,\tf,
-•
KONTRAKT • Jeg bruker datautstyret pa en positiv mate for a ICEre mest mulig. • Jeg bruker utstyret slikt ICErerenhar vist meg. • Nar jeg bruker Internett, f01ger jeg skolens nettvettregler. • Mat og drikke skal ikke nytes ved datamaskinene. • Jeg holder passordet for meg selv og bruker ikke andres passord.
,,'-•tr,
KONTRAKT • Eg bruker datautstyret pa ein positiv mate for a lcere mest mogleg. • Eg bruker utstyret slikt lceraren har vist meg. • Nar eg bruker Internett, f01gjer eg dei nettvettreglane skolen har. • Mat og drikke skal ikkje nytast ved datamaskinane. • Eg held passordet mitt for meg sj01vog bruker ikkje andre sitt passord.
TOUCH-REGLER • Plasser fingrene riktig pa tastaturet. • Se bare pa skjermen nar du skriver.
• Du kan ga videre til neste "velse nar du har 150 riktige anslag.
TOUCHREGLAR • Plasser fingrane rett pa tastaturet. • Sja berre pa skjermen nar du skriv. • Ha 150 rette anslag i minuttet f0r du gar vidare.
Ikonkryssord 1
~Ll,1......---LL
L L0sningsord: Veien man gar inni en datamaskin for a finne det man trenger.
Ikonkryssord 1
I
"2.~,'":'\, I .--
,L,-_._,~~,~,-,.. .
1_~_
••. ~~
~~
¥
·~.L'd
.•,tm•.••.l. ¢!l~.. -~~
1_*_~.~._.¥,
,,~,.. 3.
"!..IiIt~.eb2_.,",~_"
",,.·
L. ,_.L : L' , Q ~_. ._,_L_L'LI ,'. L,_L II ,_LLI~L,_ .....0"1
l~.,
L0ysingsord: Vegen ein gar inni ein datamaskin for a finne det ein treng.
l.__
,,__
,.
l,.._
~
r
N ~
-,~
LJ~
I-
0
~,."""J
U) U)
>. I-
~LJ
~
C
0
~
~
~~I,~
~
len
+
I I
~~
I
c Q)
E
E
ro C/) +oJ
Q)
.. .c
o~
lJ
0
C/)
~ Q)
C)
c c c C/) C/) ro
.- ~ ~~
Ikonkryssord 2
,_L_~~I~LLL,,_ .\ I~\i'r~~~:rii~:;! L l_ L L ~Ctr~LI-- -LL LLLL_ '_
LLL_1 LL.~L_,
L0ysingsord: Maskinar kopla saman i nettverk, OgS8 kalla ÂŤverdsvevenÂť.