Lærerveiledning4

IKT-boken

TELL FORLAG

IIlustrosjoner: Yibeke Korsnes, vibekekorsnes.com Foto: Istock Omslogsdesign og grofisk formgiving: Rim design Trykk: 07 Gruppen AS Aile henvendelser om denne boko rettes til: Tell forlog as, Slemmestodveien 416, 1390 Yollen, tlf. 66 78 09 18 e-post: heidi@tell.no www.tell.no

Det ma ikke kopieres fro denne boko i strid med andsverksloven eller i strid med ovtoler om kopiering inngatt med KOPINOR, interesseorgon for rettighetshovere til andsverk.

Kopiering i strid med lovelier ovtole kon medf0re erstotningsonsvor og inndrogning, og kon stroffes med b0ter eller fengsel.

Innhold • Innledning

side 4

• S0kemotorer

side 6

• Kildekritikk

side 8

• Word

side 10

•A

side 17

skrive ut

• Lceringsplattformer

side 1 9

• E-post

side 28

• Presentasjonsverkt0Y

side 32

• Regneark

side 38

• Ordliste

side 45

• Tips og ideer til viderer arbeid

side 47

• Ressursliste

side 49

• Vedlegg «Sjekkliste for kildekritikb

og «Finn ordene»

• Vedlegg «Kortkommandoer» og «P610gging» • Vedlegg «E-post» og «Skriveregler»

o

NIVA 4 Innledning Na kan eleven mye av det som er viktig nar han skal

PO nivo 4 skal eleven blant annet oppove ferdighet i:

jobbe med data:

•A

lese og forsta filbaner, slik at han kan ta seg

fram, og vite hvor han er i egen maskin, bade i PO nivo 1 lcerte han det grunnleggende for 0 jobbe pO en datamaskin: • Han vet hvordan han skrur av og pa en datamaskin.

• Han lcerte a koordinere mus og musepeker.

forhold til intranett og Internett.

•A

kunne bruke ulike strategier for navigering, som

for eksempel a navigere ved bruk av lenker og enkel bruk av s0kemotorer.

• A bruke presentasjonsverkt0Y

og regneark.

• Han lcerte a kommunisere med datamaskinen sin ved hjelp av tastaturet og enkelte ikoner.

Elevboken starter opp med repetisjon av ferdighetene eleven har tilegnet seg pa foregaende nivaer.

PO nivo 2 trente eleven blant annet po 0 holde orden i en datamaskin:

Hovedtemaet for niva 4 er avansert og sikrere

• Han begynte a skrive tekst i Word med enkel

bruk av Internett. Eleven skal ogsa arbeide videre

formatering.

med flere funksjoner i Word. Videre er det pa

• Han lcerte a lage mapper og lagre arbeidene sine.

niva 4 introduksjon ave-post, lceringsplattformer,

• Han spilte inn Iyd og lagret den.

PowerPoint og Excel.

• Han lcerte seg navnet pa Here porter pa maskinen.

Eleven skal lcere a bruke flere funksjoner i Word, som for eksempel smartfigurer og tabeller. Han

PO nivo 3 ble eleven blant annet introdusert for

skallcere a sette inn Iyd i et Word-dokument

samt

Internett:

perfeksjonere utseende ved a plassere teksten

• Han lcerte om nettvett og nettikette samt

der han 0nsker den. Han skallcere a bruke

grunnleggende forstaelse for datasikkerhet, og

rettefunksjonen, og ha oversikt over hvor mye han

hvordan man kan ta forhandsregler for a unnga

egentlig har skrevet i dokumentet sitt.

virus.

• Han lcerte a navigere via lenker pa Internett.

Eleven skal lcere a skrive ut arbeider pa riktig

• Han lcerte a overf0re bilder fra et digitalt kamera.

skriver, og ogsa sjekke hvordan arbeidet ser ut f0r

han skriver det ut.

smart po Internett, og de blir presentert for en

Videre star leeringsplattformer sentralt. Det er to

s0kemotor som er tilpasset barn.

store akt0rer po markedet; Fronter og itslearning.

Videre kommer vi inn po et presentasjonsverkt0Y,

Vi har voigt a presentere leeringsplattformene

PowerPoint, som elevene liker a bruke og som de

parallelt i elevboken, men i leererveiledningen tar

leerer raskt. Som leerer er det godt 0 vite at de

vi for oss en leeringsplattform av gangen.

behersker verk~et,

for do blir presentasjonene

elevene holder mer oversiktlige og «profesjonelle».

Fronter har ulike versjoner i Norge. Oslo har en seeravtale med Fronter hvor verkt0ylinjen er

Excel er et regneprogram med mange muligheter,

plassert horisontalt. De ulike romtypene er ferdige

og du for her en liten smakebit po hva du kan

maler med en silhuett av Oslos skyline som

bruke programmet til. Elevene blir kjent med

toppillustrasjon. Resten av landet har en onnen

begreper som rader, kolonner, celler og andre

romvelger med noen designforskjeller. Romvelgeren

nyttige ord knyttet til programvaren.

er ikke lenger en nedtrekkmeny, men er blitt ikonbasert. Nor du trykker po et ikon, opnes en ny

Bakerst i veiledningen finner du tips og ideer til

fane i vinduet ditto

hvordan elevenes ferdigheter kan brukes, ressursliste og flere vedlegg og kopieringsoriginaler.

I Fronter er det to ulike utseender 0 velge i mellom, «Classic» og «Play». I elevboken har vi voigt 0

I denne serien har vi brukt illustrasjoner og skjerm-

bruke «Play», fordi den visuelt likner mest po

dumpere fro Office 2007. Det har no kommet

versjonen til osloskolene.

en ny versjon po markedet, Office 2010. Den st0rste forskjellen her er at Office-knappen er byttet

Itslearning er ensartet for aile brukere. l0sningen er

ut med fanen «Fib>.Er du bevisst dette, kan du

strukturert som et hierarki. F0r du logger deg inn, mo

bruke versjonene om hverandre. Office 2010 er

du velge kommune i en nedtrekksmeny.

kompatibel med Office 2007. Det betyr at de har samme lagringsformat, og du kan opne og lukke

Elevene skal videre leere 0 skrive e-post, og vite hva en e-postadresse er. De skalleere seg a s0ke

arbeider i begge versjonene.

S0kemotorer Mal for undervisningen: • Eleven skal kunne bruke s0kemotorerfor effektivt a ta seg fram pa Internett, bade ved bruke ikoner og s0keord.

• Han skal kjenne strategier for a 0ke og minske antall treff.

S0kemotorer

Cocker spaniel - engelsk: Her kommer det opp

Internett er stort. Mye steJrreenn du tror.

A Finne

fram i en slik jungel er ikke so lett. Det er vanskelig

sider om cocker spaniel, og alt som har med engelsk er utelatt.

a Finne det du s0ker etter uten a benytte seg av

For at s0kemotorene skal fungere godt, ma de

et hjelpemiddel eller en strategi. Dette kapittelet

som lager nettstedene legge inn s0keord (tags)

gir eleven trening i bruk av ulike hjelpemidler og

i «headingen» sin. Jo flere og treffende s0keord

strategier for a gjme treffsikre s0k po Internett.

(tags) et nettsted har, jo h0yere opp po s0kelisten kommer det.

IIKT-boken 3 trente eleven po a navigere ved hjelp av lenker.

A bevege seg rundt po Internett

po den maten

erenkelt, og det krever ikkeannetenn atdu som leerer klargj0r lenkene.

For friere ferdsel po Internett ma elevene settes

«Headingen» er en del a~ programmering av en netts,de Ved bruk av programmeringsspr?ket HTMl, er «headingen» en v,kt,g. komponent. Vi som brukere ser det Ikke, men s0kemotorene leser informasjonen her. '

o

i stand til a ta seg fram po egen hand ved a bruke ulike hjelpemidler. S0kemotorer er et slikt hjelpemiddel. Det er programmer som hjelper deg til a Finne nettsteder som omhandler det du s0ker etter. Jo mer n0yaktig ordet/begrepet

'U~~LUIl~ 'U~Il~

du

skriver inn i s0kefeltet er, jo feerre treff for duo Det kan veere fint a jobbe med dette parallelt med temaet begrepshierarki i norskfaget. Da for elevene en praktisk forstaelse for overordnede og

Det er laget flere ulike s0kemotorer, og de fungerer

underordnede begreper.

stort sett likt, men kan allikevel komme med litt ulike resultater. S0kemotorer er altsa spesialprogrammer

Det er noen kj0reregler for hvordan du skriver inn

som hjelper deg a lete po Internett.

teksten i s0kefeltet.

Dersom du s0ker etter en tekst med mer enn ett

Disse programmene leser kontinuerlig gjennom

ord i feltet, ma du sette ordene i parentes for at

millioner av nettsider og lager seg en oversikt

de skal komme i riktig rekkef01ge i s0ket ditto Hvis

over hvilke ord nettsidene inneholder. Det finnes

ikke for du opp sider hvor ordene opptrer, men

mange s0kemotorer. Den mest kjente er Google.

ikke n0dvendigvis i relasjon til hverandre.

Kvasir har laget en god s0kemotor beregnet for

Tegnet + (pluss) betyr «og» i s0kefeltet. Nor

barn. Den finner du po http://www.kvasir.no/jr.

dette brukes, for du opp s0kene po begge sider av plusstegnet. Dersom du skriver inn - (minus), kommer alt opp unntatt det som star bak minustegnet.

Eksempel: Cocker spaniel + engelsk: Her kommer det opp sider om cocker spaniel, og ordet engelsk er med i netts0ket.

Go SIg

a

Go

s!~

Ikonene pa Kvasir Jr. genererer lenker i forhold til ulike temaer. Dette er en grunnleggende og enkel mate a navigere pa. Dette kan vc:ere en fin mate a starte pa for mange av elevene i denne a Idersg ruppen.

Eleven kan ogsa skrive inn i s0kefeltet.

Her blir det viktig a gjme eleven oppmerksom pa hvilke ord og begreper som ma brukes for a oppna gode treff. Eleven ma kunne spisse s0ket sitt ved a bruke spesifikke ord for hva han leter etter. Dersom han vii ha et videre treff, ma han kunne bruke et mer generelt beg rep.

Nar du er trygg pa • hva en s0kemotor kan hjelpe deg med • gode s0keord for a fa fc:errest, men gode treff

Kildekritikk Mal for undervisningen: • Eleven skal vite hva kildekritikk er, og hvorfor det er viktig a kunne. • Han skal ha strategier for kunne vurdere kilder Internetl.

a

Kildekritikk

pa

Sjekklista for kildekritikk b0r henge godt synlig

Internett er, som tidligere nevnt, en enorm samling

i klasserommet og i arealer hvor man bruker

av nettsider som er koblet sammen. Nettsidene

datamaskiner tilkoblet Internett.

er laget av mange ulike mennesker som har

Vi foreslar at du gjennomgar hvert enkelt punkt og

forskjellige formal med nettsidene de har publisert.

relaterer dem konkret til ulike nettsider.

Det finnes nettsteder laget av offentlige organer, nettsider laget av interesseorganisasjoner, bedrifter

Hvem har lagel nettsiden?

og enkeltmennesker. Formalene ved sidene

Denne informasjonen finner man bade pa selve

spenner over et bredt spekter: alt fra informasjon

nettsiden og i nettadressen. Start med a se pa

og kunnskapsdeling til salg, propaganda og

nettadressen. Domenet gir ofte en pekepinn pa

underholdning. Det skal godt gj0res a finne et tema

hvem som star bak siden.

du ikke finner noe om pa Internett.

http://www.medietilsynet.no/no/T

rygg-bruk/Barn/

http://www.homepages.com/kristofferstulleside.htm Elever har vcert vant til a hente sin informasjon i noenlunde kvalitetssikrede medier som skoleb0ker

Hvis det er en offentlig side, skal den vcere trover-

og oppslagsverk. De har vcert vant til a hente

dig. Man skal kunne stole pa sider som for eksempel

informasjon tilrettelagt for sin aldersgruppe av

regjeringen eller en offentlig etat har laget.

lcerere eller skolebibliotekarer,

informasjon som de

kunne vcere sikre pa var riktige.

Hjemmesider kan hvem som heist lage. Der kan man selv velge hva man vii skrive om, og ingen har

Overgangen til informasjonsflommen pa Internett

n0dvendigvis kvalitetssikret om informasjonen pa

er stor, og vi som lcerere ma veilede dem bade i

siden faktisk er sann. Pa hjemmesider er det fritt

hvordan de skal ta seg fram, og hvordan de skal

fram for a skrive det man finner pa selv, og man

kunne vurdere informasjonen de finner. Det er ikke

kan skrive ting som bare er skrevet pa sp0k, uten at

enkelt, og vi foreslar at denne opplceringen gis i

det kommer klart fram. Dette gj0r det selvf01gelig

tilknytning til tverrfaglig opplcering i kildekritikk i for

vanskelig a forholde seg til slike sider.

eksempel norskfaget kombinert med naturfag eller samfunnsfag. Her er det greit a ta utgangspunkt i faktaopplysninger som kan sjekkes med flere kilder, som for eksempel oppslagsverk i bokform og palitelige kilder pa Internett. Se eksempler pa slike oppgaver i ÂŤTips og ideer til videre arbeidÂť.

Det erviktig a gj0re elevene oppmerksom pa at deter relativt enkelt a lage en nettside, og at man derfor ikke umiddelbart skal tro pa all informasjon man finner pa Internett. Samtidig kan man papeke at kildekritikk er en kompetanse som minsker risikoen for a bli lurt av ulike nettsteder man kommer innom.

Kildekritikk er en metode for a vurdere om du kan stole pa det du leser.

Det b0r vcere tydelig hvem som har laget nettsiden. Det star ofte helt nederst pa et nettsted.

Seri0se akt0rer vedkjenner seg det de publiserer.

Nor ble informasjonen sist oppdatert?

Hva er formolet med nettsiden?

Er det noen som vii selge deg noe, eller er det

Datoen for siste oppdatering skal sta godt synlig

noen som vii overbevise deg om noe, eller er det

pa siden. Bruk gjerne nettaviser for a vise dette.

en

informasjonsside?

Der star det ofte klokkeslett pa artiklene ogsa.

Er det noen som vii informere om noe de vet noe om, eller er det noen som vii underholde?

Utseendet til siden generelt

Dette er et fint tema a se pa i forbindelse med

Ser nettsiden ordentlig ut? Er det mange stavefeil

undervisning rundt reklame og pavirkning.

eller andre merkelige ting? Dette er ikke sa enkelt for barn a oppdage, men de b0r gj0res oppmerksom pa det, slik at de vet at det er noe de aktivt kan se etter.

En nysgjerrigper start'!r ••nart s.inferd til I'l",neten M<lrs.Oppdraglll"!r"'lete videre etter leyn till;", pA rmlJopldnelllll vilr.

Deter

ikke etmenneskesom

robot·bi!.

En robot

Iii

ya;redeLF\Qbot·hiienheterCu(l{)5Jty,

Dette er det beste knepet. Eleven kan for eksempel sjekke opplysningene pa skolebiblioteket ved asia

i

som betyr

opp i leksikon, skole- eller faktab0ker eller ved a

lJ~ .;:nge)sk.

Lorc!;Q 26. 110v<:,mberslafter Mals. Siden

&

n'lsojeniQ,I

;tIle fall nJrfcr~k",reharpro9'<Imm,,'tde<"

nYSr;ferrir;het

'ill "i'i"aif,,'.

mel'len

51:al dra,

k;Jn oos~v;;:ue

Sjekk flere kilder

'Tcm. , "'dlDElL'l.c'''''NF

fHden

mot

~\arsHoarlSk"lanlltunna,vil

s0ke pa palitelige internettsider laget av offentlige

ikke

Curiosilykommefreml:;riauIl'U5tl012.

etater og seri0se interesseorganisasjoner.

Dufinner gode lenkesamlinger med mye informasjon pa blant annet; http://skoleverkstedet.deichman.no/ Jo Here kilder du finner som sier det samme, jo mer sannsynlig er det at informasjonen stemmer. Da b0r man imidlertid vcere rimelig sikker pa at Here av kildene er troverdige.

Sjekkliste for kildekritikk 1. Hvem har laget nettsiden? a. Star det pa nettsiden? b. Hvordan er nettadressen?

2. Hvorfor har de laget nettsiden? a. Seiger de noe? b. Er det noen som vii overtale meg til noe?

c. Er siden laget for a informere? d. Er det underholdning?

3. Nor ble siden sist oppdatert?

4. Er det noe mistenkelig med siden?

5. Stemmer informasjonen med andre kilder?

Nar du er trygg pa • hvordan du skal sjekke om siden du bes0ker er til a stole pa • hvordan du finner gode nettsteder

Word Mal for undervisningen: • Eleven skal kunne sette inn og formatere smartfigurer.

• Eleven skal kunne sette inn og formatere tabeller.

• Eleven skal kunne justere utseende pa en tekst.

• Eleven skal kunne sette inn lister og endre mellom punkter og nummerering.

• Eleven skal vite at det er mulig sette inn en Iydfil i et Word-dokument.

Word

funksjonen «Sett inn» ~ «Figurer».

Word har mange ulike funksjoner som er nyttig

Derfinner du mange ulike tegninger, piler og streker.

a kunne. Eleven kan perfeksjonere plasseringen og layouten av teksten ved blant annet a benytte

Her kan du se hvordan man lager en tegneserie med

to bell-funksjonen. Han kan ogsa bruke figurer, linjer

ferdige bilder fro «Utklipp» og «Figurer».

og punkter for a gj0re dokumentet mer oversiktlig.

Vi vii gjennomga hvordan man kan sette inn Iydfiler i et Word-dokument. Dette kan veere nyttig for deg som leerer a vite om. For elever med lese-og skrivevansker kan en slik lydst0tte veere et viktig hjelpemiddel.

Forside

Nor det skal settes inn en tabell, benyttes fanen

Tom side

«Sett inn», som ligger ved siden av «Hjem»-fanen.

Sideskift

Sider

Der finner du alt som kan settes inn i et dokument.

kan brukes po Here ulike mater.

000000 00000000 0000000000 0000000000

Du kan gj0re rutenettet synlig eller usynlig.

r1r1r1r1r1r1r1rlr-1r-.

Idette tilfellet er det en tabell, som i utgangspunktet er et rutenett med rader og kolonner. En tabell

DDDDDDDDDD DDDDDDDDDD

Dersom du velger a bruke et usynlig rutenett, kan du styre helt hvor tekst og bilder skal plasseres i

Hent SOet bilde oven katt fro «Utklipp» og beskjeer

et dokument, uten at leseren av dokumentet kan

bildet litt.

se hvilket hjelpemiddel du har brukt. Du kan ogso loge brede kanter i tabellen og bruke dem som en ramme rundt teksten du har skrevet.

.

...•.•. .'---'

__ ._-~----. ...~.

-

~--" •.• -

-

')

-

-

-

-."...

-

~

_...,

~

_~_l:lIII

~

-

-

-'

~

~

t=-_"""

-

-

~

-:~:=: .. ~'';, ..-, ';' ..,. _-::_~ .. _: -

,_.

-

.-

_ •.

,_.

<0.

For a fa en forstaelse av hvordan det gj0res, kan du f01ge instruksjonen nedenfor.

Du finner tabell under fanen «Sett inn».

~

~,m

~ •• ,:" ~ ~

~ Tom side Sider

Sideskif

-d ::J ~

Tabell Tabeller

Bilde

"",,"W [[j)

[]:2! ,_LJ

Utklipp

M"" ~.-

Figurer SmartArt C

For a beskjeere et bilde dobbeltklikker du po bildet, og SOkommer beskjeeringsverkt0yet Opp.

lIIustrasjoner

Du kan loge mange morsomme oppgaver ved

Nor bildet er pO plass, setter du inn en

hjelp av funksjonene i Word. Her kan du bruke

snakkeboble som du finner under «Figurer».

I snakkeboblen kan du skrive en tekst og formatere

en tabell. Deretter gar

den som du 0nsker.

du til «Egenskaper for

• ...,.u "P'"

~1•.~"'",,'1

{SrD -

11

•

A ,\ 11- J

A ..i~ t~ := ...

F K g •• ~ ..

tabell», som du finner

-

~ •.••

(.Iibri

T••.•_~ Soot..,.,,,n

••• """'''''

• ••

1.IAl,....,••••.•,•••

50511"''''

Vt:ni'ItI

~o;.r<tt!-MO"o',,!::~,'o:d

nor du h0yreklikker

,..""".:

• •• :i=' ~ ::~.

T.""'..........

5l.,.~"'~'

p~c" ~~.

<>~<, ~~'.

~.."..,.,

med musepekeren po

-'

~

1im inn

.::!ettinn

tabellen.

Sl~tt (ellu Del.ieller

...

.. ,

J5:antlinjer 09 skyggelegging

Velg «Kanter og

Jli

skyggelegging».

...

Id:strdning ... ~ellejusterjng

6,tste tilp~ssing

Velg «Ingen» for a fa en ?E

Egenskape! for tabell. .. .funkt

en kraftig ramme rundt,

.i=

t!ummerering

velger du noen av de

~;,

!:!yp!r~:obling...

usynlig tabell. Vii du ha

andre mulighetene.

ri1

51~ .Qpp

•..

~nonymcr Qversett

St¢rrelse

Df:O!.~IE~§'f.}J;:i~e.J~I: Hent so inn de siste bildene, og lag Here

~I...

Justering

snakkebobler eller tankebobler.

lFHlllFflllFRl

Slik kan en tegneserie se ut nor den er ferdig.

~~~Iocm

~Qnrykkfravens~re: v.

Kantlinjer og sk~ggelegging..

.

OK

lnoen

ITII """ ~

ffi Tabeller kan ogso brukes til a holde en tekst po plass i en oppgave. Do kan du skjule tabellen so den ikke synes. Det gj0r du ved f0rst a sette inn

Alternativer...

II

Avbryt

Forh§ndsvt;.ning

I~iIlno:

I~

I

",!e Rr.t~tt

K'd:ki If'''9fanvoet l'lf:defIfor, cOer bruk lnapper I~ bI k30ntfinjer

ta ~

I I

Mer om hva du kan

Da kommer det opp en boks hvor du velger

gjare i Word

«Skjul skrivefeil bare i dette dokumentet», og det

Nor eleven skal skrive en tekst eller en st0rre

vii da ikke komme opp forslag til endringer. Den

oppgave i Word, er det flere ting han kan gj0re

er fin a bruke om elevene skal skrive kreativt, uten

for a fa oppgaven til a se fin ut. Ved hjelp av

a tenke po rettskrivingen.

korrektur og markerer avkrysningsboksen

enkle formateringer kan han plassere teksten der han 0nsker den og sette inn en illustrasjon der den matte passe.

Vtd~ntn>lllMIq"...nOfflu.P">9'~

o

1~'OrtC, •• "."j.If"F-t6cm~... 't~

01~no".,o'<l::_ln".bld.·l.11

Korrekturverktay

o 1~~rt'InWI•.•ti_",!lJ;;Ifilaf @) t.'J!l'fI~;nWt'CI~ o T,1'-J:PJI.I'I)·~ l\••(I(~lt. o T,II~ :':<It.b?t:t~rtr ",!d ,~!"t~,Q; (,,~:t o ~Jr~f~,~,IJI', !!~\'~?~rd!~~~

Eleven kan ved a bruke stavekontrollen rette skrivefeil og sjekke om teksten er grammatikalsk riktig. Den gmnne b01gestrekensom kommer

El B

f~rtl:2In,l1

:t'Hk~II'J~U

~'l.ri~:!!.h\.~U'''onn:\.·~~'nt,"n

GEl !.lOll ~•••• "",~I:I"!I:1

under en tekst, forteller at noe er feil med

!~<tl,pln<l.

~1::nl,..,II"Sl""...".W.irl",I~"nl,,,U.n

o

\'1!!I:~~f1lfO.:l:tJtlW

setningen du har skrevet. Det kan for eksempel vcere mellomromsfeil mellom ord eller tegn.

,

_ n ;lj\lI~""""~"~!..H:-:I":I""'

Nar du skriver en oppgave i Word. er del flere ting du kan gjere for a fa oppgavcn til fI sc fin ut. Du kan leti (ctte tckstcn og sjckkc gromm<.ltikkcn i setningene du skriYer. En md belgestrek under et ord forteller at ordet er stavel fell eller at Word ikke har del i ordlisten sin. En grvmr _ .~ 6,- J b"lgestrek som kommer under en tekst, faneller at noe ~L.J~tl':'~,!,!,·""·i):~=·

__ ~.L

Du kan i tillegg bruke synonymordboken som et

A-.·

setningen du har skrevet.

tlllor. f'$l~;lI·~PP.)t;-

El ['JijGt!/~t'lt;J'f!..~!!l~I~

Den mde streken hentyder til en stavefeil.

hjelpemiddel for a fa variasjon i sproket. Den

.

~..:._

finner du under fanen «Se igjennom» .

~u"",_

~~Nor du h0yreklikker po omrodet, kommer det opp en informasjon om hva som kan vcere feil. Her er

Nj

Sl",tt .:;mt9~H~~te

mel~llilC

•

. .M.:rl-..n.lld~r

det for mange mellomrom mellom ordene erog rei!'

Det skal bare vcere ett mellomrom mellom hvert ord og ett mellomrom etter komma og punktum.

Slik bruker du den: Marker ordet du vii finne et synonym for i teksten din. (Det holder at du setter mark0ren po ordet.)

Du kan ogso velge bort muligheten for autokorrektur. Klikk po Office-knappen og deretter po «Alternativer for Word».

Nor du trykker po synonymordboken, kommer det opp en liste

'" 11~';::lln!'lT1 f.:;3

:~-i·~· i:E

-t=i

;t-

i~

~

'" " '" i~

'" '"

-I;,:,!

med synonymer.

~

Idette eksemplet ble ordet «Finne»markert, og du for en liste over alternative ord.

hitte~ komme,,·,'ef

For a fa en oversikt over hvor mange sider du

han plassere teksten og eventuelle illustrasjoner

skriver, kan du sette inn sidetall. Det gj0r du po

der han matte 0nsker. Dette kan gj0res ved for

denne maten: «Sett inn» ~ «Sidetall».

eksempel a bruke tabell som er beskrevet tidligere.

101"'"

,/

".'. "."" ~.,,""'

::J ~

J'~

'.m~,,~."" ~.'''~

ffl G>

~.3

'.=J

~o",,,,. '.".",

~

Eleven kan plassere teksten po fire ulike mater i

::J .' ..J

dokumentet. Venstrestilt tekst Iigger i defaulten (forhandsbestemt innstilling) i Office-pakken, men det gar an a midtstille, h0yrestille eller blokkjustere teksten. En blokkjustert tekst betyr at den har like stor marg po venstre og h0yre side,

Du kan ogsa velge hvor po siden eller hvor

og bokstavene justerer seg utover linjen for at

i dokumentet du skal ha sidetallet. Under

antall anslag skal passe inn po en linje.

«Egenskaper» kan du velge «Formater sidetall».

Da kan du fortelle filen din hvor den skal begynne

Her ser du hvordan du kan velge mellom

med sidenummereringen. Du kan ogsa velge et annet tallformat.

midtstille, h0yrestille eller blokkjustere teksten.

$Idtoppstti CoI,b. ' """<I)

!allformat:

o

11, 2, 3, ...

RdtrilnSff

• 11

nnorn

MUStlJ._'~.

•

••• x, x' A>'

\'iming

A' .11 ~.2.1 ::'):

'!!".A'

~ 'iC ,1= 11!JL!.1 == "" '" := ~ <l> • ...:.

!nkluder kapittelnummer

.:'~l.t

S~:j e~eg:1:

.

E .::. ~Id""''''

1-1)

(iJ

-'de$tre.)

t·;"

Sidenummerering

o o

Eortsett fr a fo"ige inndeling ~tart P8:

I~

~I

Nor eleven skallage en oppramsing som skal se pen ut eller vii lage seg en 0nskeliste, kan han bruke punktlister eller tallister.

:-lIi~~~I[tJ][ ~ Du har ogsa muligheten til a telle ordene du har

~llt~-"~- 8-

skrevet og finne ut hvor mange sider du har i dokumentet ditto Det finner du nederst po venstre side i skjermbildet du arbeider i.

1,0

-

.;

1,15 1,5 2,0 2,5

Her er det skrevet

3,0

63 sider og 8 354 ord.

Alternative! for Iinjeav5tand ..,

Tallet 23 forteller hvilken side du arbeider po no.

bb 63

S354

;

legg til mellomrom foran avmitt

.-

Fjern mellomrom ftter aV5nitt

XI Du kan ogsa bestemme avstanden mellom linjene i teksten du skriver. Dersom du setter avstanden po

Layout Nor eleven skal skrive en oppgave i Word, er det Here ting han kan gj0re for a fa oppgaven til a se fin ut. Ved hjelp av enkle formateringer kan

1,5, blir det mer

luft i teksten.

For deg som vii lcere litt mer Det er utrolig mange smoting du kan gj0re i Word for 0 heve dokumentet ditt ytterligere eller for 0 tilrettelegge det for barn med lese- og skrivevansker.

Slik gj0r du nar du vii spille inn Iyd i dokumentet ditt Du kan ogso sette inn Iydinnspillingsobjekt

i

Word. Da kan du lese inn det du 0nsker, og so er Du kan blant annet legge inn

/ydi et Word-

det koblet til Word-filen din.

dokument. Denne kan du ha lest inn selv, eller du kan hente inn en Iydfil fra «Utklipp». Du kan ogso

Startmedfanen «Settinn», men dennegangenskaldu

trene eleven til 0 lese inn det han har skrevet eller

sette inn et objekt.

lage Iydrekvisitter til teksten sin.

Slik gj0r du nor du henter Iyd fra «Utklipp»: Go til fanen «Sett inn» - «Utklipp». I boksen «Valgte medietyper» velger du bort alt bortsett fro Iyd.

Velg «Digitallyd» og marker avkrysningsboksen «Vis sam ikon». Trykk so «Ok».

Dersom du har laget noe selv, er det viktig at du vet

6 Utklipp .•.

S¢ketter: !Anne

hva du har lagret det sam.

SO"I:

Skriv navnet po Iydfilen i

Result~tersRil v~re;

IAIle s.:lmlinger

s0kefeltet og trykk «S0k».

IV .kjte medi,fi~ypar 8

0

Aile ffiedietyper lJt~pp 0 Fotoorafler \fideoer

o o :i10tm1 1.1

Lydalternativene kommer no opp. Du

~)))

velger den du vii ha ved 0 markere «Sett inn». Nor den er lagt inn, for du dette ikonet i dokumentet ditto

Dersom det ikke kommer opp et slikt ikon nor du setter inn en Iydfil, men en tekststreng i bildet, kan du endre bildet slik: «Start»

-+

«Angi program-

Du er no klar til 0 lese inn en tekst. Kanskje du skallese inn det du nettopp har skrevet?

Trykk po opptaksknappen

og les inn teksten.

tilgang og standardprogrammer».

Nor denne opnes, velger du «Egendefinert». Under «Velg standard medieavspillingsprogram»

markerer

du rodioknappen utenfor «Windows Media Player» og trykker «Ok». Du har no fott h0yttalerikonet sam standard nor du setter inn Iydutklipp.

Du ser at h~talerikonet

er skravert, men nor du er

Ferdig med 0 lese inn teksten, vii innspillingsboksen forsvinne, og h0yttalerikonet kommer klart fram.

Et nyttig tips er 0 sjekke om mikrofonen er

«Velg» skal

aktivert. Det gj0r du slik:

vcere markert i

Apne volumkontrollen som du finner her:

mikrofonkontrollen.

«Start» ~ «Aile programmer» ~ «Tilbeh0r»

Du har no aktivert

~ «Underholdning».

mikrofonen, og alt er

a.lanse:

I a.lanse:

il>.- J- <a il>,

I

..

J-,

<a

klart for innspilling.

...J

:·LJ· I:I .

Mineclokumeflt~r

~Mine~dokumenter

~

I DVelg

;JMlnebll6er

~----~

~=_tr.ffr::~";ct=

,~

~'(tco:.cit'::ffi:e\,,'ord.?,)

•

.

~~:

.l.r!!lIP'<J9I'~oo~l!I'rlerdptocr~'let

~

''''llnd~''''lJpdlllc

'0

(~t~~·~t Ccrt.ol Cent~'

I

iOHP IOMO:r~oftOWct

~t.:,~(,ft~fice [veti:

~m

~~fGft~fic;ef'~"~~

~

0"

F""'o 9(,~

~ ler Will&'-

-

!Q

,)p..,t.llt

:6

~e,~etE~et

e

'Mn:lo~i$ ~lero ~-l.ly~.

Flere tips

A.ludmy

~[dP,or<':";h

Det finnes ogso et annet hjelpemiddel som er

.QD<;lPro

-:1

1'ho!lJ5i:or;3fCtWn'~.'I'

nyttig. Du finner det nederst til h0yre i skjermbildet ditto Nor volumkontrollen kommer opp, mo du endre

Det er en glider som forst0rrer eller forminsker det

egenskapene (<<Alternativ»~ «Egenskaper»).

du ser.

Marker radioknappen for innspilling og trykk «Ok».

Den forandrer ikke tekstst0rrelsen, men fungerer CD·t"~el

Innflle

som et forst0rrelsesglass som gj0r dokumentet i

Salome:

8<l101n:;.e;

skjermbildet ditt st0fre eller mindre.

ij;

J

Volurn: 01~in9

o

SteJeomiks

o Mi1;.rclon [!llnnf:nie

J

VoIum:

y I

Vis fclgende 'r'OIumkcnholeJ':

..fI e--

DOem,

I 1) ' OOcmp

..fI

Nar du er trygg pa • • • • • • •

0 sette inn tabeller og figurer 0 redigere kanter og skyggelegging 0 plassere teksten der du vii ha den i dokumentet 0 vite hvor mange ord og sider du har skrevet 0 sette inn Iydinnspilling i Word 0 endre st0rrelsen po dokumentet 0 justere mikrofonen

A skrive

ut

Mal for undervisningen: • Jeg kan skrive ut et dokument.

• Jeg kan sjekke hvordan utskriften ser ut f0r jeg skriver ut.

o

po filen f0r den kommer po papir.

A skrive ut

Forhondsvisningen finner du her:

Det er alltid greit 0 ha oversikt over hva som blir

«Skriv ut» ~ «Forhondsvisning».

skrevet utI og hvilken skriver det du vii skrive ut blir sendt til. Dersom skolen din har nettbaserte Forhandsvis

skrivere, kan det komme mange utskrifter po

lr-~

1! ~

skrivere som man egentlig ikke vii skrive ut til.

Dette kan f0re til flere utskrifter enn 0nsket og at

og skriv ut dokumentet

5krivgt Velg ~kriver, antall ek~emplater og andre utskrlft~alternati'ler f)lr du 5kriv~r ut

,3 .!:iurtigutskrift Send dol:um~ntet dirtl:te til

sensitive opplysninger kommer po avveie. I riktig

standardshiveren uteo

a endre noc.

Forhandsyisning

milj0-ond velger vi derfor 0 fokusere po utskrift.

forhandM5 09 gjar endringer

pa sidene

ftH du sknver ut.

Ikke bruk utskriftsikonet dersom du ikke er sikker po hvilken skriver som er koblet til din maskin som Om du ikke er helt forn0yd, kan du fortsette 0 skrive

standardskriver.

eller redigere dokumentet ditto Da velger du 0 lukke Du kan selv bestemme hvilken skriver som skal

forhondsvisningen, men er du forn0yd, kan du trykke

vcere registrert som standardskriver. Det gj0r du

po ikonet «Skriv ut».

po denne moten: -

Go til «Start» ~ «Skrivere og telefakser».

f-{ ~ ~:::,

Dobbeltklikk po lenken;

:~ ••

l~

2:ls:.:lU,'t;!'jt

~ ;~~:Itht

[}-

r"v V

Kontrollpanel

~Ildui~

':If-:>>",nl~m~'d"t

:'~lr

~

,.,j.rOIT9t1,dt

'ornj~~~\nlllO

F'tr:i"lO='1:n:n~

Det er ogso noen andre justeringer du kan gj0re f0r

Angi programtilgang og standardprogrammer

du skriver ut. Under knappen «Egenskaper» kan du Angl sam standCl'dskriver Uts!qlftsinnstillilger" Stans utskrift

,

midlettidig

velge om du vii at utskriften skal vcere i h0yde- eller breddeformat. Det kalles portrett eller landskap.

Deling ...

~

Hjelp og st~tte

;JS~k

Bruk skriver frakoblet l~g snarvei Slott Gi

nytt navn

aKj~r...

vi 5tatus~ lnaktiv Type:

HPPhotOSlT'lo'ltC13S0series

ttvor:

USBOOl

DSbivtilti

D2tidsidlg

Mermad:

Du velger den skriveren du vii ha som standard-

0"" OQ ••••••••••

skriver og h0yreklikker po den. Det vii da komme

OSido"

opp en menyboks som lar deg velge den skriveren du vii bruke som standardskriver. Er du usikker po hva skriveren du vii ha som standardskriver heter, ta kontakt med IKT-ansvarlig po skolen din.

r:_,,.,. 1 1"""""""", ..·1 o

-----

A A

_

or or

~«t

Skliv inn ogfeler- -onYSder d:sJ-Jt me<! komma, med start pS beQyrinelsen <IV OOIunentet eIer imdelnoen. &ukp for side og ~for nndeling, for ~Il, 3, 5-12 eIIer plsl, pls2:, pls:3-p6s3 SkrivuIOv,a:

1;="""'=" m=""=====",,

Sktivyl:

[A!e $ide( i (lmrSdet

utshift

Sid.eslclflelse: _A4

_~

2(lom ",

Sio'JefQer ark: S!'.aIert~papirsttrreJ

Skliv li.

pa

b~~~~

__..

A, ---~-~----

Det er ogso en stor fordel 0 se hvordan utskriften av dokumentetvil seutpo forhond. Da erforhondsvisning et nyttig tips.

Du kan velge om du vii skrive ut i farger eller svart-hvitt (for at dette valget skal komme opp mo du ha en fargeskriver). Nor du har gjort aile endringene du 0nsker, skriver du ut

Forhandsvisning

dokumentet. Husk at du kan bruke hurtigtasten

For 0 sikre deg at du vet hvordan det du skal

Orl + P for 0 skrive ut. Da kommer du rett til din

skrive ut blir nor det kommer po trykk, kan du se

default skriver (standardskriver).

v

-

Oppsummering av it skrive ut

Nar du er trygg pa â&#x20AC;˘ â&#x20AC;˘ â&#x20AC;˘ â&#x20AC;˘

0 0 0 0

sette default skriver (standardskriver) se hvordan utskriften ser ut f0r du skriver ut endre papirretning

i utskrift

bruke hurtigtasten for utskrift

kan du med godt mot sette i gang med opplreringen filtype po nivo 4.

i 0 skrive ut et dokument eller en annen

Lceringsplattformer Mal for undervisningen: â&#x20AC;˘ Eleven skal kunne logge seg pa en Iffiringsplattform. â&#x20AC;˘ Han skal kunne navigere mellom ulike omrader. â&#x20AC;˘ Han skal vite hva som er private omrader, og hva som er synlig for Iffirere og medelever pa en plattform. â&#x20AC;˘ Eleven skal kunne laste opp filer pa en Iffiringsplattform.

o

A bruke en lceringsplattform

De helt store endringene skjer heldigvis ikke so ohe, og overf0ringsverdien

fra eldre til nyere

versjoner er som regel stor.

En digital lceringsplattform er ogso kjent som LMS, Learning Management System. Dette er et system for blant annet a administrere og organisere

Palogging

brukere (elever, foreldre og lcerere), lcerestoff og

Mange skoler har pologgingen som et element po

elevarbeider. Det brukes ogso til vurderingsarbeid,

skolens hjemmeside. Nor du har navigert deg fram

til a samle dokumentasjon (mappemetodikk)

til nettstedet hvor du finner lceringsplattformen din

og til kommunikasjon mellom lcerere, elever og

skole bruker, mo du logge deg po. Akkurat som nor

hjemmet. LMS utnyttes po forskjellig vis og i ulik

du star ved din fysiske skole, m0ter du en hovedd0r

grad po skolene. I Norge er Fronter og itslearning

i form av pologgingsside. Den er last, og aile mo

de st0rste akt0rene, og vi velger derfor a ta

lase seg inn. Du laser deg inn ved a si hvem du er

utgangspunkt i disse. Overf0ringsverdien

(brukernavn) og a bruke n0kkelen din (passord).

til andre

LMS-er mener vi er stor. Dette fordi det gjerne er de grunnleggende funksjoner som vi viser her,

Slik ser det ut po Fronter.

som danner basiskunnskapen i bruken av en

>fronter

lceringsplattform.

For a hjelpe eleven til a fa en forstoelse for hva et LMS egentlig er, har vi god erfaring med a hjelpe dem til a visualisere en lceringsplattform.

A trekke

paralleller til den fysiske skolen som de kjenner, gj0r det enklere a forsto oppbygningen

og bruken

av et LMS. I elevboken er en slik visualisering introduksjonen til kapittelet, og den anbefaler vi at du leder elevene igjennom.

Det er viktig at eleven for et bevisst forhold til bruk av passord og innlogging, slik at han skj0nner hvorfor det er viktig a logge av i de tilfellene hvor man logger seg po.

I forhold tillceringsplattformene

er dette scerlig viktig

fordi pologgingen bestemmer hva eleven har tilgang tilo se og gj0re, i tillegg til at all aktivitet kan spores tilbake til den pologgede brukeren.

Det er ikke uvanlig at digitale produkter som LMS, end res noe etter hvert som de videreutvikles.

Passord: Sprak:

'_No_rS_k_(8_o_kn_':3_II

v_ Logg inn_I

Nar du laser deg inn, identifiserer systemet hvilke

'U~la~1J ~ 'U~1J~

rom du har adgang til, og hva du far lov til a gj0re ide ulike rommene. Det er som regellKT-ansvarlig

Grensesnitt er ganske enkelt det du ser po skjermen.

som har overordnede rettigheter til teknisk a administrere brukergrupper og gi brukere tilgang i ulike rom og verkt0Y. For deg som leerer kan det veere greit a kunne bestemme hvilke elever som skal ha tilgang til de ulike mappene i klasserommet

I designen «Classic» vii verkt0ylinjen ha et renere

deres. Dette kan veere spesielt viktig hvis elevene

uttrykk som vist her.

har oppgaver eller leerestoff pa ulike nivaer. Da vii du kunne styre det slik at elever har tilgang til

»fronter

F...r;.:nl::,,,,\,,.rttz.~...

c..rhn>:'(Jl

~

mapper hvor de finner leerestoff tilpasset sitt eget niva, uten at de ser andres mapper.

P)m.....

For 0 se personlige verkt0Y mo du her aktivt fa dem fram ved 0 klikke po fanen «Personlige verkt0Y».

o

Apningssiden Leeringsplattformen legger oppdatert informasjon

Da apnes et eget felt med oversikt over dine personlige verkt0Y. Slik kan det se ut.

som det f0rste du ser nar du laser deg inn. Dette er informasjon som er spesiell for deg. Den kan hente meldinger fra rom du er medlem i eller meldinger som er bare til deg personlig. Hvilke elementer som ligger pa denne f0rste siden, kan du i teorien bestemme selv, men det avhenger ogsa av hvilke avgj0relser som er tatt av skolens ledelse. Noen

Ordene er lenker som du klikker pa for a komme

skoler apner for at brukerne selv skal fa velge, mens

til verkt0yet.

andre vii ha det mer str0mlinjeformet og laser for individuell tilpasning. Po opningssiden kan du fa

pa Fronter

beskjed om det er lagt inn dokumenter eller andre

Endre design

ting i rommene du har tilgang til, eller om det er

For 0 endre design po Fronter klikker du bare pa

noen arbeider du ma gj0re. Her er det ogso vanlig

ditt eget navn po verkt0ylinjen.

a kunne se e-postkassen, fa varslinger om avtaler i

blant annet valget «Kontaktkort». Klikk pa det.

kalenderen, eller andre ting du har bedt plattformen

»(ronter

(n..

'~-'~'I",,,1l,,,,,

Da far du fram

.::r/n ,.)

~

om 0 informere deg om.

'.",-

I innholdsvinduet far du fram flere valg.

Fronter

Velg «Personlige innstillinger».

Pa Fronter kalles for den f0rste siden «Dagens».

Pa denne leeringsplattformen kan du selv velge design og endre til for eksempel mer barnevennlige utgaver. Grensesnittet vii stort sett veere det samme, men ikoner skiher uttrykk og fargene endres. I enkelte design Jigger ogsa personlige verkt0Y som en synlig verkt0ylinje 0verst.

Design:

CIa.S$iC

Y

~W1i'"

~

Her kan du velge ulike design. ~ Husk 0 lagre nar du har endret noe.

W.

'OJ'

I Osloskolen har de gott for et helt eget design.

opp filer og skrive i ulike verkt0Y. Man kan ogso

Det kommer vi tilbake til po slutten av dette kapit-

slette og redigere eget arbeid, men ikke andres.

telet, for dem som dette skulle veere aktuelt for.

«Sletterettigheb> opner for 0 kunne slette andres arbeid, og det b0r bare leerere kunne gj0re. «Eierrettigheter» gir deg i tillegg muligheter til 0 endre

Personlige Verkt0Y

innredningen, altso verkt0yene, i et rom. Med

Dette er ditt private omrode, som ingen andre po

eierrettigheter kan du ogso justere deltakerlista og

skolen kan se. Her kan du laste opp dokumenter,

rettighetsnivoet til deltagerne i det rommet du har

bilder og andre filer, samle lenker, registrere kon-

eierrettigheter i.

takter og legge avtaler i kalenderen din. Du kan sjekke e-post, se en oversikt over din egen aktivitet

I tillegg kan bode verkt0Y og mapper i rommet

po nettstedet, og som leerer kan du ha en modul

tilgangsstyres. Verkt0Y kan tilgangsstyres av den

for fraveersf0ring her. Po Fronter kan det private

eller de som eier rommet. Nor et verkt0Y aktiveres

omrodet ditt slik ut:

og gj0res tilgjengelig for brukerne i et rom, kan man velge hvilke rettighetsgrupper verkt0yet skal veere synlig for: lase (gjesf),Skrlve (studenl),Slette Omrer),Eler(hovedlrerer)

v

Lese (gjesfJ,Skrive (studenQ,Sletfe ~l'2rer),Eier {hovedlzerer) Skrllffl (student),Slette (I(l1rer),Eler Sh,tte lBf8f Eler ovedJcere

(hOVedlaofBr)

Som tidligere nevnt, er det ofte IKT-ansvarlig po

Mapper kan tilgangsstyres idet de opprettes. Her

skolen som bestemmer hvilke elementer som skal

kan du velge bode 0 gi tilgang etter rettigheter

vises der, men det er bare du selv som kan se det

eller til enkelte ut fro deltakerlisten.

som er inni dine personlige verkt0Y.

Hvem kan se hva

pa Fronter

Det er altso bare du som kan se det som ligger dine personlige verkt0Y. I de andre rommene er det flere som slipper til, men po samme mote som bode elever og leerere kan ha egne skuffer i et klasserom, kan det po Fronter veere mapper og verkt0Y hvor ikke aile for se innholdet i. Dette kan bestemmes

~T~",SS tilg"'liJell,

I

Mappen ef til~Jengeli~ for: 0Kolliel

OTiI!J.1119

fil!j<lll!jsilIUSliIIillue11e

<ener

ria rn •. "lI>tK'l1 OWl

retti!.lhe-1 i rommet:

OGi tilgJIIl1 fl'o1 delt;<)k~listell:

. 0 Kapfer

tilgangsinnstlilingene

0Stalldard OGjest,

1il!.k1l1.g~ basert

ps medlemslilgangen

sam vanlig.'i5 har lesetilgang

08ev:sttld~llt, O·L~rel~,

t11aile underllggende

som vsnligvis

mapp~r

i rammel

i at rom, ska! ha SkrtvelilU,lllU

har skrivelilgang

som vanligvis har sletterelligheler

i delllle mappell

i et rom, skal ha LeSe1il!J~1I'9i dellllE' m'\p~n i rom met, skal he leserettigheter

i Ijlelilte Ilk)PI>elt

ut fro tilgangsrettigheter som eieren av rommet gir rettigheter til. I «Rom» po Fronter kan du se hvilke rettigheter de ulike deltagerne har ved 0 go po verkt0yet «Deltagere». Noen skoler har kanskje endret navnet po dette verkt0yet til «Klasseliste».

Du kan ogso endre deltakernes rettighetsnivo bare

Do for du opp en oversikt over aile deltagerne i

for den ene mappen.

rommet, e-postadresseneog en kolonne som forteller hvilke tilgangsrettigheter den enkelte har.

Denne muligheten for 0 bestemme hva som skal veere synlig for hvilke grupper gir deg muligheten

Rettighetsnivoet bestemmer

Tilgang

til for eksempel 0 styre ulike elever inn i passende

ogso hva den enkelte for lov

Eier (hovedl<erer)

mapper. Elevene vii bare kunne se de mappene

til 0 gj0re.

Skrive (student)

du gir dem tilgang til, og i forhold til differensiert

Det laveste rettighetsnivoet er

S1ette (I<erer)

undervisning kan dette veere bode nyttig og

«Leserettighet». Det gir bare

Lese (gjest)

lite stigmatiserende. Du som leerer med h0ye

anledning til 0 lese eller se

Eier (hovedl<erer)

po ulike filer. «Skriverettighet» gir anledning til 0 laste

rettigheter skal se alt, elevene skal se bare det de trenger 0 se.

A

A

navigere pa Fronter

Po Fronter navigerer du deg til rom ved a velge «Rom» po ditt private omrode.

navigere ved hjelp av filbaner

Nor du laster opp bilder eller dokumenter, er det egentlig filer du laster opp. Det kan for eksempel vcere bildefiler, Iydfiler eller tekstfiler. Veien til filene dine kalles filbaner. Nor du kjenner filbanen, vet du hvilke verkt0Y eller mapper du mo opne for a navigere deg fram dit filen din ligger.

Det kan vcere mange mapper inni hverandre,

Du kan trykke po ikonet eller fanen.

derfor er det viktig med logiske navn som hjelper

No for du fram en oversikt over rommene du

deg a huske veien du mo trokle deg fram.

har tilgang til, og da er det bare a klikke po det rommet du vii til.

Det betyr at du kan klikke po den og surfe tilbake

Nor du kommer inn i et rom, m0ter du dette rommets

og starte po nytt for hver gang.

I lceringsplattformene

er filbanen ogso lenker.

n0yaktig dit du vii, uten a go heIt ut av verkt0yet «Dagens»; «Romdagens». POsamme motesom du po din «Dagens» m0ter den informasjon som er spesiell

Filbanen er som en veiforklaring som forteller deg

for deg, er «Romdagens» en presentasjon av det som

hvordan du finner fram inni maskinen.

skjer i akkurat dette rom met.

Po Fronter kan du se filbanen din her:

Det er leU a se at du er kommet til en «Romdagens», og ikke din egen «Dagens», ved at det finnes en verkt0Ylinje langs venstre side av skjermbildet.

Favontte •.

• 4. trlnn klasserom • Kunst & Handverk Skolens fellesrom Bibllotekets InformasJonsrom

lnnstllllng@r Visrcm!Jsu Ikk.ebl!sakte

F"ori"" -4.trlnnklassswm rom

- Kunst

I

8: Handllerk

Norsk

S~unnsfa9

Engelsk

Musikk

M.;l,tOmatlkk

Natwfag

Sk.olensfetlesro'm Bibllotek.ett

KRL

InformMjonsrom

Norsk Engel,k Maternatlkk KRL

B i'iJ :i}

under\Olsnlns

o eokpresem~Jon&r 0 D D

~ CJ

NOtl"'~lI Slider hct\f~t

Perlodel ~f)OdeZ

O~riode3

C

Innle¥eringer

i dette verkt0yet, som er et arkiv hvor du kan ha mapper.

Her ser du hva dette rommet er innredet med av

I innholdsvinduet ser du at det i verkt0yet

ulike verkt0Y, po samme mate som du kan se skap

«Undervisning» blant annet er laget en

og elevhyller, oppslagstavler og skuffer til pr0ver

mappe som heter «Bokpresentasjon».

og innleveringer i et klasserom.

I den mappen har Anne lastet opp en tekstfil.

Nor du er i et rom, navigerer du altso ved a klikke po ulike verkt0Y som rommet er innredet med.

o

0

A laste OPP filer pa Fronter

Har du flere eller store filer du villaste opp, trykker du bare po «Flere filer». Do kommer det from en onnen type dialogboks som du bruker til 0 lete deg from til filene.

For 0 laste opp filer po Fronter velger du «Last opp fib>,som du finner i de fleste mapper. For

Osloskolen

elevene kan det vcere greit 0 minne dem po at

Osloskolen har voigt 0 ha eget design po Fronter.

Fronter er en skolebygning som ligger «ute» eller

Dette er likt for aile skolene i Oslo.

«oppe» po Internett. Do er det kanskje lettere

De har beholdt den gamle versjonen av romvelger

bode 0 huske og forsto at filer mo lastes «opp dit»

hvor du navigerer til rommene gjennom en

fro datamaskinen.

rullegardinmeny. Verkt0ylinjen i de ulike rommene

Nor du har trykket po «Last opp fil», kommer

for ikke lov til 0 velge noen onnen design selv.

ligger som en egen menylinje, og du som bruker denne dialogboksen from. Her er det i utgangspunktet krysset av for at dokumentet skal opne seg i et nytt vindu nor det opnes po Fronter, og det kan vcere greit. Do kan eleven ha dokumentet opent og samtidig uhindret navigere seg videre

Eventuelle endringer mo bestilles fro Utdannings-

po Fronter.

etaten i Oslo gjennom Fronter-ansvarlig.

Dersom du skallaSle

opp en star fiI, vennligsl

I Choose

Fllnavn:

File

I no

bruk Java-ooolastingsfunksjonen,

file selected

I

f1ere filer

!

Itslearning Sidene hvor du for presentert informasjon tilrettelagt for deg po itslearning, kalles «dashbord». Det finnes tre ulike typer «dashbord»: for hele skolen (delte dashbord), ditt private dashbord og dashbord i fag. Du kan velge ditt private omrode ved

Vis/skjul detalier

10 Apne

i nytl vindu

D Skaler

bilde Iii en slorreise

sam erforh~ndsdefinen

av administrator

o trykke po lenken «Mitt dashbord» til venstre i skjermbildet. Slik kan det se ut:

Velger du «Choose File», mo du so lete deg from til den riktige filen i maskinen din ved hjelp av dialogboksen.

Look in: I

\.

L.j

UiJ

Desktop

jUMy Document~

':J My u..1ffiPuter

My Recent

';jM',:Net'NotkF1aces

Docunerts

.AVG Free9.0

~I ! ~ I De~k'op

~MozidFtefox

!~

;g,

\1..( meda

playEr

Dropbox

Det delte dashbordet, eller hoveddashbordet, finner du po startsiden po lceringsplattformen og fagets dashbord po fagets startside.

"]

Fo

My Nelwo,k

Fi

Strukturen po sidene i itslearning er i utgangspunktet helt like og skal vcere lett gjenkjennelig.

Menyene og arbeidsomrodet vii derimot variere.

fargerikt, skriften st0rre, og ikonene som er voigt, er gjenkjennelige og enkle 0 bruke. For o endre temaet mo du vc:ereinnlogget som administrator. Du finner de ulike valgene under «Profiler» - «Rediger» - «Tema». Nor du har voigt

I

Sub·meny (navigasjon:stre)

I

det temaet du 0nsker, klikker du po «Lagre». Har du ikke tilgang po administratornivo, kan du be

Du kan selv bode organisere og bestemme hvilke

IKT-ansvarlig po din skole 0 tilpasse grensesnittet

elementer som skal vises po dashbordene ved

til din elevgruppe. En skole kan ha forskjellige

o legge til innholdsblokker eller endre oppsettet

profiler for forskjellige aldersgrupper, slik at

po siden. En innholdsblokk er elementer som du

grensesnittet kan skreddersys til aile aldersnivoer.

kan legge po selve dashbordet. Du kan benytte funksjonen «slipp og dra» for 0 plassere dem der

Navigering i itslearning

du motte 0nske.

Po itslearning kan du navigere deg rundt ved 0 velge faner eller ved 0 klikke po lenker po for eksempel «Mitt dashbord». Det er lett 0 se hva . som er lenker til andre sider po Ic:eringsplattHvilke innholdsblokker du kan legge til po de ulike dashbordene, varierer. Po delte dashbord og fag-

formen. Skriftfargen er vanligvis annerledes, og de er ofte understreket.

dashbord kan du blant annet legge til avstemning, aktiviteter, prosjekter og nyheter. Avstemning kan

I fag og prosjekter kan du ogso bruke

vc:ereet morsomt element 0 legge til. Her kan du

navigasjonstreet du ser til venstre i skjermbildet for

loge oppgaver med utfordringer til elevene eller

o navigere. Klikk po 0nsket mappe eller omrode.

loge anonyme avstemninger om ulike temaer dere

Her ser du et eksempel po et navigasjonstre.

behandler. Det er ikke alltid like enkelt 0 vise hva man faktisk tror og mener ved hondsopprekking.

Hvilken type bBker I

o Spenning

Norsk

C1Dikt §>

TegneseriebBKe

(JAnnet

Legg tiI oppslag

~

~.oonner

BeS0k til biblioteket ~ Faginnhold

o Planlegger •

Spenning

Oilct 1'1~,29%J • Tegneseriebeker Anne!

& . r?J

(23.57%) ("2.&5%)

" 6-<

i1".29%)

"

I itslearning kan skolen velge mellom flere grensesnitt, eller temaer, som er tilpasset de ulike nivoene i skolen: smoskolenivo, mellomnivo og eldre elever. Aile temaene er variasjoner

I navigasjonstreet kan du brette ut mappene

av standardstrukturen, som er beregnet po

og se hva som ligger inni. Nor det stor en pil

elever med viderekomne ferdigheter innen data

Foran mappen, betyr det at den inneholder

og lesing. Grensesnittet for smoskolenivoet er

flere mapper, akkurat som du kjenner fro

spesielt tilpasset yngre elever. Utseendet er

mappestrukturen po PC-en.

f:/,~~~

~~~Pe ~~ lantu!

Han vii c glederVi

For a holde orden pa innholdet og skape en

Som leerer kan du laste opp flere filer, bade tekst,

oversiktlig struktur, kan mappene organiseres

bilde og video, og knytte leeringsmal til disse nar

slik du matte 0nske - du kan blant annet

du lager oppgaven. Du kan ogsa velge a laste

legge til sa mange undermapper du trenger.

opp flere filer i samme omgang. Nar du klikker

I de nye mappene kan du legge til aile de

«Velg fil», far du beskjed om a velge filer fra din

andre leeringsverkt0yene som er tilgjengelig i

egen datamaskin. Skal du laste opp flere filer, kan

leeringsplattformen.

du holde Ctrl-tasten nede mens du markerer filene du villaste opp. Nar du laster opp flere filer, opp-

Filbanen finner du under fanene. Den forteller deg

rettes automatisk en mappe for disse.

hvor du er. Du kan ogsa bruke den til a navigere deg tilbake. _Learning Tittel

[.9 last opp 9nksltfil

Norsk

-

-

-_.

I

Bro"',se_

I

:. lastoppnerefiler ~ last oed en

mal

finner i itslearning. Nar elevene far en oppgave,

.__ .._-I~J_ I __

klikker de pa innleveringslenken under oppgaven

--

Opplasting av filer i itslearning Som leerer kan du gi elevene oppgaver som de

laareplanmal

I

X

1 ~q.;tl! ~'9i1pQ1ans""l1al Fiero ·:,,.,r~tans?,,.,al

for a levere.

• O ••tvarengang.

•• velQ tl;mt !allena 3-i-9-12

• Prins-as-sa •• En hell som \'1 ji:t\~ ,'orventer s~:al bli del •.. snipp.snapp. snute, s3v:Jr,."ent,T<:1 ule

ePortfolio En ePortfolio er en samling mapper som publiseres som en egen enhet pa Internett. Du star fritt til a publisere det du matte 0nske, og en ePortfolio kan brukes blant annet som en privat hjemmeside, blogg, CV eller som et personlig arkiv. Du kan

Nar elevene klikker «Leversvar», far de instruksjoner

selv administrere hvem som skal ha tilgang til din

som forteller dem hvordan svarfilen kan lastesopp.

ePortfolio og hvilke lenker som skal veere tilknyttet ditt private nettsted. 0nsker du a knytte en blogg

Elevene kan ogsa skrive en kommentar til

til din ePortfolio, har du aile rettigheter til a slette

innleveringene. Her kan du for eksempelbe dem

innlegg som du ikke 0nsker skal veere der. Vii

skrive en egenvurdering av oppgavene.

du benytte nettstedet til a publisere leksjoner og pedagogiske opplegg, har du full mulighet til det, men du b0r ogsa veere oppmerksom pa hva som egner seg til a publisere pa Internett. Veer ekstra varsom med elevarbeider og elevers identitet.

Tekst

j -dl Skrift

I" ;" .. ~ :.~"

~

::::-v

- Stme1se

Slik laster du opp filer til din egen ePortfolio.

Velg fanen «ePortfolio»

og deretter

Nor du er inne po «Tilgonger», for du opp listen

«Mine filer».

over deltokerne i foget. Her kon du velge hvem som skol ho tilgong til nototet eller filen du har lostet opp. 0nsker du a fjerne noen fro denne

Mapper Admlnlstrer m::JJ:penc dine her. Ou Y~n le9g/; til. rcdlgcre €ndre innsti:ringene.

0;'

$J-:ttc

mapper samt

Vis min ePortfolio "

KIJt:k for

o

a forhar..ds-.ise

listen, morkerer du po den motgoende listen med novn po de som har fott tilgong og trykker «Fjern».

eFortfolio.

Innstillinger og tilgl1nger Lar deg administrere ogulseen(!e

Slem!!e

de ulike map;)einnstillingene,

for ekS;mpellilgangstlllatelser

lyp!

[J

Novn

[J

Al:!min,P-(jmin

[ij

Allcel'l.on.John

Rl

Archer,Caroline

[j

8ecY.Fr:lnk

Red'uert

~.!Ol201010

11..8 u"U"elf!emlitle

6.1~JO,~enl •••• '('b~rr:fM~

19

~60l21J11 OG:3~

So mo du si ifro at du vii loste opp en fil.

Gar du videre po «Rediger tilgonger ovonsert»,

Velg «Blo gjennom» (<<Choosefile»).

for du ogso muligheten til a gi redigere tilgongen po en proHI eller bestemt bruker. Her kon elever

Last opp fil

fa tilgong til blont onnet a redigere et element.

Vi vii ikke onbefole at elever generelt har denne rettigheten, men ved spesielle prosjekter kon dette

r.1akslmalfilslOrreJse

I Choose

File

er. 45292 kB

vcere en morsom ekstrooppgove for enkelte.

I No file chosen

o Full kanlroll Tilgang tiI

a adminiSlfere

tiloanoertil map pen

o Rediger Du for do from den vonlige diologboksen, som du bruker for a lete deg from til filer i dotomoskinen din. Nor du har funnet from den rette filen, klikker du po «Apne».

Tilgang iii j redigere mappen

o Skri'le

a

Tiioang tiI le9ge til elementer i mappen. kopiere elemenler tiI og fra mappen 09 liIgang til :\ eMre rekkefelgen Iii elementene

o E'laluere Denne tilgangen orukes if;,:e ay mappen direl:!e. men lilgangeo alVes aYelementer som legges Iii i mappeo.

o Delta

Hvem kan se hva

pa itslearning?

I utgongspunktet kon aile deltokerne i et fog po itsleorning se elementene du legger til, men du har mulighet til a begrense tilgongen til hele grupper eller enkeltpersoner. Som nevnt under kopittelet om Fronter, er dette et nyttig verkt0Y scerlig med tonke po differensiering og tilrettelegging.

Tilgongen og rettighetene du kon redigere varierer noe fro element til element. Pekeren ser slik ut:

Denne tilgangen brukes if:ke ay mappen diref:le, men lilgangen alVes ayelementer sam legges til i mappen.

o Lese

a

TIlgang lil vise innholcet i rt1appen

Nar du er trygg pa • 0 logge deg pO en lceringsplattform • hvordan du navigerer pO en lceringsplattform • hvordan du kan bestemme hvem som kan se hva pO ulike omroder pO en lceringsplattform • 0 laste opp filer pO en lceringsplattform • at du forstor filbaner pO en lceringsplattform

E-post Mal for undervisningen: • Eleven skal kunne apne e-postkontoen sin.

• Han skal kunne sende en e-post med vedlegg.

• Han skal kunne bruke emnefelt.

E-post

po hvordan et passord fungerer i den digitale

E-post er i dog et vanlig kommunikasjonsmiddel

verden. Vi valgte 0 bruke metaforen «n0kkel» -

mellom hjem og skole og elev og lcerer. Elevene

passordet er n0kkelen til ditt eget digitale omrode,

bruker ogso e-post flittig seg i mellom, og ellers

enten det er lokalt po maskinen eller ute po

i samfunnet har e-posten i stor grad tatt over for

Internett. Det skal vcere en selvf01geat passordet

den mer tidkrevende brevskrivingen.

hemmeligholdes.

For 0 benytte verkt0yet po en best mulig mote er det viktig at elevene for en god opplcering.

Gmail

Nettikette er en selvsagt del av denne OPP-

I elevboken har vi voigt 0 bruke Gmail som

lceringen. Det er lettvint 0 sende e-post til mange

eksempel po en e-postleverand0r. Har man

mottakere po en gang, men det kan bli oppfattet

erfaring med andre leverandeJrer,ser man at

som spam. Spam blir ofte brukt i reklame0yemed.

det er mange likhetstrekk - og det er dette

Derfor har mange e-postlesereet innebygd

som er viktig 0 fokusere po. Innboks, sendte

spamfilter som stopper denne typen e-post, og

meidinger, emne, kopi, blindkopi, kladd, vedlegg,

elevene b0r gj0res oppmerksom po dette.

videresend, svar, kontakter og so videre er verkt0Y de f1estee-postlesere har, og det er viktig 0 bli

Mange har i dog tilgang til en e-postleser gjennom

kjent med hvordan disse fungerer.

sin nettleverandeJreller gjennom arbeidsplassens/ skolens kommunikasjonssystem. Allikevel er det

E-postadressen- adressen til mottaker.

mange e-postleverandeJrerpo markedet som tilbyr

Emne - hva e-posten handler om.

e-postkontoer bode gratis og mot betaling. Noen

Kopi - adressen til andre som skal fo lese e-posten

av disse er Gmail, Hotmail og Yahoo. Har du

som hovedmottaker ser navnet til.

e-postadressegjennom din nettleverand0r, kan du

Blindkopi - adressen til andre som skal fo lese

laste ned en e-postlesertil din maskin. Eksemplerpo

e-posten, men som er skjult for hovedmottaker.

slike lesere er Outlook og Thunderbird.

Vedlegg (Iegg ved fill - bilder eller dokumenter du vii dele med mottaker.

Felles for aile e-postleverandeJrerer at du mo registrere deg som bruker og loge deg et passord.

Brukernavnet ditt blir ofte din unike e-postadresse;

anne@gmai/.com. Denne adressen mo alltid vcere riktig skrevet for 0 hayne i din e-postkasse.

En e-postadresse mo inneholde: • et navn eller en bokstav- og tallkombinasjon som identifiserer brukeren av e-postadressen.

• en kr011alfa@.

• et domene hvor de to siste bokstavene i adressen er knyttet opp til toppdomenet og landet e-postleverand0ren er knyttet til.

Hvordan lage en fast signatur?

Under «E-postinnstillinger» finner du flere valg.

Velg «Generelt». Der finner du Here muligheter som kan effektivisere e-posten din. I feltet «Signatur» kan du legge inn navn, adresse, telefonnummer og e-postadresse, slik at du alltid undertegner e-posten din.

All e-post du for, kommer i mappen innboks.

Postdu sender, kommer i mappen

sendt/sendte elementer.

Uferdige eller ikke sendte e-poster legger seg i mappen kladd/utkast.

Du kan ogso lage egne mapper for a holde orden i e-postene dine.

Nor eleven har blitt en habil bruker av de ulike

Hvordan lagre kontakter?

verkt0yene, kan han lcere hvordan han oppretter

I Gmail kan du velge om du vii at programmet

kontakter, hvordan han lager en fast signatur, og

skallegge til kontaktene dine eller om du skal

hvordan han holder orden i e-postboksen sin.

gj0re det selv. Muligheten finner du under fanen «Generelt»- «Opprett kontakter for autofullf0r».

Her er det to radioknapper, og du velger en av

Hvordan lage mapper i en e-postleser?

demo Dersom du velger at programmet skallegge inn kontaktene dine, vii de automatisk legge seg inn i kontaktfeltet ditt nor du skriver inn en ny

I Gmail heter det ikke mappe, men etikett.

e-postadresse, eller om du for en e-post som du

Det er i prinsippet det samme. Du gar inn po

svarer po.

«E-postinnstillinger»og velger «Opprett ny etikett».

Det kommer opp en boks hvor du gir etiketten (mappen) et navn. Nor du trykker po knappen «Opprett», kommer etiketten opp i verkt0ymenyen po venstre side sammen med innboks, kladd og sendte elementer. Nor du har mottatt e-post, kan du arkivere den i en av mappene dine. Dette gj0r du ved a markere e-posten i boksen til venstre. Da for du opp Herevalg. Velg ikonet for «Etikett». Deretter kan du bestemme hvor du villegge e-posten.

Nettikette I IKT-boken 3 hadde vi Internett, nettvett og nettikette som hovedtema.

Bade i elevboken og lcererveiledningen vii du Finneelevoppgaver og utdypende informasjon om temaet, men vi vii allikevel go igjennom de viktigste punktene her.

Det er lett 0 glemme at man kommuniserer skriftlig nor man sender en e-post, en SMS eller nor du chatter po nettet. Det muntlige preget tar fort

For 0 unngo slike uheldige situasjoner mo elevene bli

over, og virkemidler som versaler (blokkbokstaverL

bevissthvordan ulikevirkemidlerkan

smileys, overdrevent bruk av utropstegn og

fo hjelp til 0 Finne gode alternativer.

tolkes, og de mo

so videre blir brukt for 0 forsterke et budskap.

Dessverre er det slik at avsender ikke har kontroll

Disse reglene b0r henge i aile klasserom og data-

over tolkningen av budskapet, og den direkte

rom, og det skal veere til hjelp for eleven. Det er

kontakten med mottaker som man har i en

en selvf01geat ogso foreldrene blir gjort oppmerk-

samtale, mangler. Misforstoelser oppstor dessverre

somme po dette.

• Ikke skriv med kun store bokstaver. Dette blir oppfattet som roping.

• Ikke overdriv bruken av smileys.Det kan veerevanskelig 0 skilie sp0k og alvor hvis bruken av smileysblir tilfeldig.

• Bruk god tid nor du skriver. Unngo bruk av SMS-sprok.

• Veer snilt grei og h0flig. Nor du kommuniserergjennom en datamaskin, er det lett 0 glemme at det er et menneske i den andre enden.

• Skriv alltid en hyggelig hilsen og navnet ditt nor du avslutter e-posten.

~1!~l!)11 ~~~III!Sporn er en betegnelse

for s0ppelpost ell~r useri0se henvendelser, som for eksempe reklame, mosseutsendels~ osv.

Denne formen for morkedsf0ring er I utdgangsbPuntktet k 'kk kon ve l ge ette or. ulovlig do motto er II e bl'lr brukt ti\ 6 beskrive betegne se som Spom i~br~~s~ve~ettsteder som for eksempe\ blogger, o

m

o

telenettet lSMS, MMS og telefokser) osv. for 6 spre et budskop. . nd d t SPAM er et okronym for «Sales Pr.omotl~n 0 r Me k t' men hor ogs6 en sterk tllknytnlng or e Ing», SPAM til det hermetiserte kj0ttproduktet « » som regnes for 6 vrere «s0ppelmot».

Klar for litt moro? S¢k.

Monty Python «sPAM» po www.youtube.com

Nar du kjenner deg trygg pa â&#x20AC;˘ a loge mapper i en e-postleser â&#x20AC;˘ a sende e-post med emnefelt â&#x20AC;˘ a lese e-post og organisere e-postene dine

Presentasjonsverktey Mal for undervisningen: • Eleven skal kunne bruke • Eleven skal kunne bruke • Eleven skal kunne endre • Eleven skal kunne bruke

verkt0Y for a lage en presentasjon. enkle formateringer. tema pa presentasjonen. programmet som st0tte i en presentasjon.

Presentasjonsverkt0Y En av de grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsl0ftet er a kunne uttrykke seg muntlig.

-J"

'I:;'"

.,:::.:;:,,_

-'

Fokuset po nettopp dette har 0kt betraktelig de siste orene, og elevene blir i st0rre grad malt faglig med denne ferdigheten som utgangspunkt.

Et presentasjonsverkt0Y gir deg muligheten til a lage en presentasjon med bade bilder, tekst og Iyd som kan vcere et utgangspunkt for en muntlig fremfming. I 10pet av mellomtrinnet og ungdomsskolen vii dette bli en vanlig arbeidsform, og det er derfor viktig at elevene for en grundig innf0ring i hvilke muligheter verkt0yet gir og blir godt kjent med det, slik at de senere kan

Du kjenner sikkert mye igjen fra Word.

konsentrere seg om det faglige og ikke bruke mye

Du finner for eksempel mange av de samme

energi og tid po a lcere seg programvaren.

fanene. I 201 O-versjonen er Office knappen gjort

Du kan i de fleste presentasjonsverkt0yene velge

vet du, fra andre programmer i Office-pakken, at

mellom ulike ma/er og oppsett. Det gj0r det lettere

du finner de vanligste valgene.

om til fanen «Fil». En av fanene heter «Hjem». Der

for aile elever, ogso de svake, a fa et pent og o'lersiktlig produkt. La elevene bruke presentasjons-

Nor du opner PowerPoint, opnes en ny

verkt0yet til a presentere for eksempel en bok eller

presentasjon. Du ser et stort vindu som er

forfatter dere har jobbet med, et tema fra natur-

arbeidsvinduet,

fag- eller samfunnsfagstimene eller for eksempel

Iysbildene du lager. Her kommer det flere

og et lite felt som viser aile

hobbyen sin for klassen. Vi vii komme med tips

etterhvert, og du kan hoppe fra Iysbilde til Iysbilde

til oppgaver i kapittelet «Tips og ideer til videre

ved a klikke po bildet i dette feltet. Hvis du vii

arbeid».

endre rekkef01ge po Iysbildene, kan du flytte dem ved a dra Iysbildene opp og ned her.

PowerPoint er Microsoft Office sitt presentasjonsprogram. Ikonet i Office 2007 ser slik ut: Du finner programmet ved a klikke po «Start» ~ «Aile programmer»

-+ «Microsoft

Office» ~ «PowerPoint».

En ny presentasjon for automatisk navnet Presentasjon 1.

':J :',;J. ;;;. It., Ultl_

~._ ~.::::::

\.

I' ••.. J,I ollo••

t/l.~~,-]l."'\""

••"

,

'.,j=

:

i~;:':.: (J.l

'-'~''1

A.l

"-;r-

~---..o;,O;'.:I>il.""

Gi navn og lagre Det er viktig 0 lcere elevene 0 lagre filen innledningsvis. Gi den et logisk navn ved hjelp av Office-knappen og velg «Lagre som» med en gang. Heretter skal eleven bare trykke «Lagre».

Her ser du beskjeden i arbeidsvinduet om hva du

Hvis han trykker «Lagre som», lagres det en ny

skal gj0re for 0 skrive tittel og undertittel.

versjon, og det er bode un0dvendig og rotete.

For 0 fo et nytt Iysbilde klikker du bare po «Nytt Iysbilde» po «Hjem»-fanen. Do kommerdetfram ulike lagre en kopi av dokUmr:ntet ~

::, PowerPoi!!t-presentasjon

.d lagrt

-if , ~

valg for oppsett av Iysbildet.

prtstntllsJ"n~n

t

standard fllformat.

PowerPoint-fremvi!"ing lagrt en presen~asjon som

alltid

. !pnes

i

-.==l

lysbildefttmvisnlOg. ..::..

~., ~

~

PowerPoint

97·2003·present.!1Sjon

Lagle en kopi av presentasjonen ut ~:ompatlbel med PowerPoint

som er fullt 97·2003.

.-J Unt inn.

.~ _.,j

PO

IeI' ~

jICPI"ffOfm"f

Ulklippltavle lysbilder

"t

;;

Disposisjon

Det er viktig at eleven alltid er bevisst hvor

Nytt I sbild~"

i

:B OpPsflt

I

•.

~Tllbakedili

······_

~Slett

Office-tema

--

,

:t;:·~,·? i········~:.::··] §rn§ [ij~D :

f:::::::::::::::··:::':

de lagrer arbeidene sine. Nor presentasjonen

Ti1t!llysbilclf

er lagret, vii den skifte navn til det eleven har bestemt.

To innholdsdi!lfr

TitHI og innhold

InndelingSOI'Ull;. ..

Sammtnligning

S,Ui! td:ti!l

':"O~:t1I· -

,"::!T,lt!H':IIH

1y>~;I~" :x.:!S1.1t 1r'1,~olPf

~Il

I.,

Her kan du velge mellom mange ulike oppsett.

Pr0V deg from.

~.

~~ --..-:!!J ~

Hjtrn ~

-.J . 'leu

Sett inn

utforming

AAimasjon!r

t)'sbilddremvisning

~e gj~nnom

p •.. ~

li"ll

inn'

t.

"J.'

•

Hvis du lagrer filen som PowerPoint 97-2003-presentasjon, er du sikker po at du kan opne den uten problemer ogso po en datamaskin som bare har eldre versjoner av PowerPoint installert.

Oppsett

Uansett hva du velger, kan du gj0re om po det

Po det f0rste Iysbildet kan det vcere fint 0 ha en

senere ved 0 klikke po «Hjem» ~ «Oppsett».

forside. Her kan det for eksempel vcere en tittel

Klikk po det oppsettet du vii ha.

som forteller hva presentasjonen handler om, og en undertittel med opplysninger om hvem som har laget den.

Vhni

Skrifttype 09 st0rrelse

~;;;:;_....;~~,~~~r-;;;;l

Hvis du vii endre skrifttype eller st0rrelse po

_

.

~.

[fi;;I1'\'.!n..~=::

skriften, mo du f0rst klikke i et skrivefelt po Iysbildet, slik at program met vet at du vii begynne

FO~~-fa:::~~:':

o skrive.

kan du klikke po den lille pilen.

No kan du klikke po «Hjem»-fanen. Her ser du

faste maler til utforming.

olter:t;ver ~

~

Da opner det seg en rullegardinmeny

med flere

at verkt0ylinjen for skrift har fott sterkere forger.

Det betyr at den er aktivert, slik at du kan slo ned rullegardinmenyen

Sette inn bilder 09 utklipp

og velge bode skrifttype og

skriftst0rrelse akkurat som du kjenner fra Word.

-~,.

M ...,.

:.::9

I"J,.,

Ct

"

S.ltinn

~r~nl p",""I.~C"/" l,!tt"''''''ll

.l,j,j"'.;J0f'''

n1l"

~11(lQI.)1'

l~b;l~tfr,""'n,r'I~

PQ"'~I"~·"\ SogJ••• ".,

,~;~;:::""." "'~. ~::~::,~';"'~o~"':.s~,~.~:':": I,JlI..j;PIl:I~,j'

TeQM¥~'I1'1 Yo,orng

~=~=

PO«Hjem» fanen finner du valget «Oppsett». Her

Fo""'1

~'.~~'I~::;::::~~:.:.""kan du velge ulike oppdelinger

og funksjoner i

•

~~,.!

•..'-----------

-L:.

.

Iysbildet. Det er bore 0 klikke po den oppsettmalen

i q

du vii ha, so er det bore 0 f01ge instruksjonene po

&---------------::;._._------

Iysbildet for 0 sette inn tittel, tekst og bilde.

,,

Klikk ikonet for J

Tema

ti/ et bilde

legge

For 0 live opp en presentasjon kan man bruke ferdige maler. Her er det gjort formateringer i forhold til skrifttyper, forger og bakgrunnsmotiv.

Hvis du vii sette inn et bilde eller utklipp andre steder i presentasjonen, kan detogsogj0resslikdu

kjennerfra

for eksempel Word.

Klikk po «Sett inn» og velg «Bilde» eller «Utklipp».

~. , ---1, I

~

Po utformingsfanen kan du velge blant ferdige tema i PowerPoint. Der finner du mange ulike bakgrunner, forger, skriftst0rrelser og skrifttyper.

Tabeller

lYSbjlde~

Hvis du har valgt et oppsett slik som dette, kan du

animasjonsdelen bare inn i Ic:ererveiledningen slik

klikke po ikonet for bilde eller utklipp.

at ikke elevene gar «spinnville» i animasjonens verden. Er det noe de liker, so er det a se bilder og bokstaver bevege seg. Det er ogsa viktig a understreke for eleven at det er det faglige innholdet som teller og ikke bruken av animasjoner, video og Iyd. Du skal no fa en innf0ring i hvordan du lager bevegelse mellom Iysbildeovergangene,

og deretter

en innf0ring i hvordan du lager en animasjon i et Iysbilde.

--'

I

I fanen «Animasjoner» ser du aile de mulighetene du har

som overgang mellom Iysbildene. Teksten eller bildet du vii skal ha en bevegelse ma vc:eremerket for at

(

fanen «Animasjoner» skal vc:ereaktiv . ."''"'

,""

..•.•.•..•

Fremvisning Nor eleven har lagret presentasjonen sin, er den klar for fremvisning. Klikk po fanen «Visning» og velg «Lysbildefremvisning».

Hold musepekeren din over de ulike mulighetene so ser du hva de gj0r med presentasjonen din. ':'OwqsnOIITd_

~.~l1tIrJh:Jd

. 5:=:~~:thl:b9~1r~:~7~~r~!Itd1 1::

Lysbildene skifter hver gang du klikker po venstre

.lcpl~UJ 5~rnb~

5,,~

musetast. Ved Iysbildefremvisningvises bare Iysbildet.

fl"IlI"~ion Eld-tril~:pf'm;n9

For a komme tilbake til arbeidsvinduet kan du trykke

H~mnm

t.am~ra ~all5)IlP5r51 .:.11I)

po Eseape-tasten, «Ese».

~b~~

-

~

OvergangshastlghH:

-::

~

BlUt

p~ aile

Rcslct

! ~~i~t:~IS dRaskl

Hammerhaien lever itropiske far'iann og kan bli oppti16 meter lang.

I

~U!i/ $¥;,;j TrCllm<\iritl Tr,tt '.'In,j

~nnen !yd...

G;en~c iii Jl~ It ~ I,el

Du kan ogsa legge inn Iydkulisser og bestemme hastigheten po overgangene.

Du har ogsa muligheter til a legge inn animasjoner i et bestemt lysbilde.Her kan du animere tekst og bilde. Du kan legge inn Iyder og videoer. Har du

For deg som vii lcere litt mer

laget en fin tabell i Excel, kan du legge den inn i din presentasjon.

Animasjon i PowerPoint er lett og kan vc:ere et

No kan du pmve deg for a se hvordan det blir,

godt virkemiddel i en presentasjon, so lenge

men pass alltid po at det ikke blir for mange

det ikke blir for mye. Vi har valgt a legge

elementer eller animasjoner

i Iysbildet.

Det er slitsomt for tilh0reren a se en presentasjon

Idette eksempelet har vi valgt «Inngang». Som du

med for mange animasjoner. Om du velger a

ser i skjermdumpen, har du mange valg. Nor du

undervise idette, er det lurt a lage begrensning i

flytter musepekeren over de ulike valgene, kan du

antall animasjoner for elevene.

se po teksten hvordan disse effektene fungerer.

Vi har i vart eksempel valgt punkt 2, «Fly inn».

Nor du skallage bevegelse i et Iysbilde, ma du f0rst velge hva i Iysbildet du skal animere.

Vi starter med teksten. Den er no markert. Velg so fanen animasjon og Finn knappen som heter

~allg~lyd:

~ngen

)angshasttghet

RMI;t

'I

IYdJ

N~st.e Iysbilde

.•.

../ Ved museklild".

pa all~

.A.utomatlsk ette:r: 00:00

:

«Egendefinert animasjon». Nor du trykker po knappen, kommer det opp en vertikal hjelpemeny

•• Ege:nderlOert anima.sjon

po h0yre side i skjermbildet.

..

1

Neste lysbilde

.•..'.':1 lied musekHkk

I

Automatist eUer: 00:00

Slr .p

l, Fly

~

~,HjUI

i.

'*'

5,)1;5

~

Inn

1~

ifi

1, Komt"

~

}..Per~ienn.;r

~

!i.Romb'

';:T;:r

Legg 01 effe.ld:....

~ X

I"ng.ng ut.!:!:e~·in9

!d.tg"lng

:Q ;;mg,'mb.n"

:,'"

E=:=l

>

/1eJ1< et J'lsMfe#...mMt, ~tl'~{a;I9tieFf~ft:x!~

2!r Z· Sjal:kbrett

O{l

W6t

t;<iilS7I<i0m.

_

'"

1.*

legg til effekt

~I

fut!!:~~~.

For fortsatt a definere

._

animasjonen kan du bestemme om det er maskinen eller deg, ved hjelp av musa, som skal

Nerk ollysiJikke.kmont, Of}!JJkJ: dotoltor lofi'f} Iii effekl for J lo_

styre animasjonen.

tI anHnasjon.

No kan du bestemme retningen po hvor

4 ".nim,,.: Ing,n anima,,,· l"t.£! Egen<lefinert anima5}on I

I

AnmBsjoner

I. .•

I~'J1

teksten skal komme fra og hastigheten po bevegelsen.

Du kan velge fem ulike hastigheter.

. .

For a se om teksten er animert, kan du velge knappen «Spill av». Da kan du se i hvilken

Velg SO knappen «Legg til effekt» for a markere

rekkef01geteksten kommer, Angrer du, kan du

om du vii ha animasjonen nor teksten skal apnes

fjerne animasjonen og legge inn en annen effekt.

(<<lnngang»L«Utheving» (nor teksten er po, men du 0nsker en endring) eller nor teksten er Ferdig vist (<<Utgang»).Du kan ogsa legge til en bevegelsesbane du definerer selv.

H~"""',*,I>~i,,"~f; J,'xl."-,,,,..,f<':l1Iot-l ""mcl1l",mm~c. : eJ",,,,,,,;U<'\ll<U' p,;h\ .••c"'d~",·hodN.

~

Inngang

, H~""'-"'lh,';.,\ :.'-~, U<lpi,k{.",,,,nno;; l:..t.lbll-:>rp:,1°

1.-",~

~-

Ut!leving

~

lJ.tgang

...f:J

.6.': .iegelsesbaner.

1

X

@

Egendefinert animasjon

i

"'''.f

Nar du er trygg pa: • 0 opne en ny presentasjon • 0 endre utforming po en presentasjon • 0 endre tema po en presentasjon • 0 sette inn bilder i en presentasjon • fremvisning av en presentasjon • animerte overganger mellom Iysbilder

Regneark Mal for undervisningen: • Eleven skal kunne bruke Excel.

• Han skal vite hva en celie er og kunne benevne dem ved koordinater.

• Han skal vite hva en rad og en kolonne er.

• Han skal kunne autosummere et omrade.

• Eleven skal kunne lage en enkel tabell.

• Eleven skal kunne omforme en tabell til et grafisk uttrykk ved a bruke veiviseren for diagram.

Regneark

Nar du lagrer Excel·filen og gir den et navn,

Excel er regneprogrammet til Microsoft Office. Pa

skifter tittelen pa boken. Elevene b0r lcere seg til a

samme mate som Word er et skriveredskap, kan

lagre arbeidene sine innledningsvis. Det er enkelt

du tenke pa Excel som noe du bruker nar du skal

a se om de har gjort det ved a se pa toppen av

regne pa datamaskinen. Det er viktig a huske at

skjerm bi Idet.

alt du kan i Word kan overf0res til Excel og de andre Office-programmene.

Ikonet ser slik ut i 2007: Ellers finner du programmet . ved a klikke pa «Start» -+ «Aile

..

programmer»

-J

-+

Office»

-+

Akkurat som en mattebok har Excel·b0kene ark.

Det ser du helt nederst. For a bla videre til neste ark klikker du bare pa ark-fanen.

«Microsoft

«Excel».

ir:::.~ >ii1~

.~

~

Hjem

(~ Sett Inn

c...

SideoPP5ett

~

..•- - % .. ..,.-",~.•

~• (

A

B

&

~""'Sd

Sti'"

".:1F<'

((Q

.00

A1

Visn no

Stmem:

funmrd

?' s'~ c,

9 I -10

I

11,

Du kjenner sikkert mye igjen fro Word og

izl 13j

PowerPoint. Du finner for eksempel fanene «Hjem»,

¥S~I

«Sett inn» osv. Her finner du mange av de samme funksjonene som du kjenner fro de andre Office-

16

'·17] 18

programmene. Nar du apner Excel, er det som a

I

H .• ,. H Klar

apne en mattebok. Derfor kalles en Excel-fil for en bok. Du ser at det star 0verst hver gang du apner I en Excel-bok kan du legge til sa mange ark du

Excel pa nytt.

vii ved a klikke pa fanen med en liten stjerne pa.

--:J ~ ~~:.~' :::..~ . .j,,'Il'''lAf'''''

F

K

11

11

•

A

fl',

u-,&-,A-

;

=

;0;;

'f1S:Jf31

i~'_\ ~)i!",

~er,.tM ~Sl'=>..mQ~"djllll-

''it.', ''''

c.:~

~':'~i

jtJ :~ '~I~~~;,~~->~'~~7:;-

Den betyr «Lag en ny», og den kjenner du kanskje igjen fro andre programmer.

Du kan ogsa bestemme hva det skal sta pa arkfanen, enten ved a dobbeltklikke pa den slik at

ordet blir merket (do er det bare a skrive det du vii

Radene har tall. En rod gar bortover, ogsa

den skal hete) eller ved a h0yreklikke pa den (do

kommer neste rod under.

velger du «Gi nytt navn»).

Den f0rste raden heter 1, og sa fortsetter det nesten i det uendelige. For a hjelpe elevene a Settlnn ...

huske hva som er hva av kolonner og rader, kan

51e!!

du sp0rre om de kj0per billetter til rader eller

§i n)tt navn

kolonner pa kino. Tegn gjerne opp et rutesystem

EI)tt eller kepier .. ,

Q,'D

:lis

1£J

fteskytt

pa den interoktive tavla og tren pa a sette navn

kode

pa koordinatene.

ark ...

Arkfanefarge ~kjul 16

Kolonnene har bokstaver. Kolonnene gar nedover,

-

I'~

17 i

"14~TH

B.

Ar~A!G~'-'

og sa kommer neste kolonne ved siden avo

Merk ~lle arkene:

A."':K"'>-

~ar

J'

.'4: Z

;-

•........

Den brste kolonnen heter A og slik fortsetter det etter alfabetiseringsmetoden.

¥.

-u

Hvis du vii skifte navn pa fanen senere, kan du gj0re det pa akkurat de samme matene.

Klipp

ut

Kopier •

../ Kopier

forrnat

Det er viktig at elevene ogsa er trygge pa begrepene bok og ark, og hva en celie, en kolonne og en rod er. I elevboken kan dere to utgangspunkt i illustrasjoner av ulike betydninger av ordet celie.

Nar vi snakker om celler i forbindelse med Excel, er det rutene pa regnearkene vi mener.

Hver celie har sitt eget navn. Navnet er koordinatene til cellen. Dette kjenner elevene sikkert igjen fro kart og andre rutesystemer.

Denne cellen star i kolonne B og i rod 2.

Ikoner

Derfor har den navnet B2. Det ser du her.

Du kjenner nok igjen mye av denne fanen fro

''0;;\

1.1

--.:!!J

Hjl.m

Sett inn

1:J ~

~:hppul ~I\QpiH

i~~m_

J Kopifr form1lt

Utk1ippstavlt

Si:l~oppsett Calibri

r;

F

K

Fom:IH

!! ..

Data

Se gjl!nnom

Word.

Visning

A'" ::J.. ~ . .a.'"

• 11

Skrift

~

'0;;

A"

3

.II WI' H~'"

..=;;. ;;~

r..

Inn"

E~U Srlt~lt C~'A;m

-11

FED: J

Ul~l'1'll~lo<l. •

~tfC~PPfftt ~:::;(

-;~~~.

A;,rtum~

Exct-l

~C~tfV'I;"' 5'enO""

A-.·~~~:S·':f1-%t.:Oft'lc,;rS1rtt-

::::'1~'4'! ~m

-

MICn)~Ft

F"'~Ofb

:a~

-

'knint

A.

.

t'ih99

rr

J~

~""5cltll'V'l-

E-

';)FoI"lU1.-

-L..s~;::g~~~C~t_

iI,A

1M!

"....".;1 •••••.•'

Som i Word har hjem-fanen ikoner, eller symboler, for de vanligste valgene. Her kan du endre formatering av teksten, men i tillegg finnes noen ikoner som er spesielle for Excel.

Vi starter med a se ncermere pa en av dem:

I '_-----------il~1 z 3

_

Dette ikonet betyr autosummering.

L

So kan du sette mark0ren i skrivefeltet. Du ma si

Hvis du klikker po denne, summerer datamaskinen tall for deg. Den foreslar til og med selv hvilke

ifra til Excel at du vii skrive en formel, og det gj0r

tall den tror du vii at den skallegge

du ved a skrive tegnet

sammen. Du

=

aller f0rst. So skriver

trenger bare a sjekke om maskinen har valgt ut de

du inn ordet SUMMER, som betyr at du vii at

riktige tallene.

datamaskinen skal summere noen tall.

Slik:

Idette eksempelet fra elevboken foreslar datamaskinen a legge sammen tallene som star innenfor det stipla omradet. Den foreslar altsa a

~

Klipp ul §

1

legge sammen B2+B3+B4+B5+B6.

--'

Urn

f

inn'

L

som star i celie B6.

§: ~

Kop,er formal

SUI~MER

y

A

'§)':i.3l "-

""

Hjem

•..J ..:21. "'"

if,

Urn Inn'

.J

;

2

Sett inn

Sideoppsett

IF

K i~

!i IIA.' ~

;gg:

~

.iJ..

~'::!J ,1S ,i~II~'I

A'II~-~

I

i~~~

j

_off!

':,(u)

I

:tg ~~l

l =SUMME~

8 9

4

Ali

10

5

Selma

60

6 7

Ix

Flaskepant Anne

3 Geir !~

11

Cal1bn

X ../

(-

BCD

1

Id""--

§J

~I

r.

Ulkhppslavle

Her hadde den egentlig ikke trengt a legge til det

§

..:~ Kopier

i alt

.I

I=SUMMER

8

1 2 Anne 3 Geir 4 5

Ali Selma

har markert her, men deter bare til du er Ferdig med a skrive formelen. Nor du har skrevet Ferdig formelen, vises bare svaret her.

6 7

Det du skriver inn i formelfeltet, vises ogsa i cellen du

I alt

8

No har du sagt ifra til datamaskinen:

9

• Hvor du vii at svaret skal vises. Det gjorde du ved a Idette feltet kan du selv skrive inn koden som for Excel til a legge sammen ulike tall. Du kan ogsa go inn og rette po tallene som Excel foreslar.

klikke i B7.

• At du skal skrive en formel. Det gjorde du ved a starte med tegnet

=

i skrivefeltet.

• At du vii at Excel skal summere noe.

Nor du skal skrive inn en formel i Excel, ma du f0rst s0rge for a markere den cellen du vii at

No ma du forklare den hva den skal summere.

svaret skal sta i. Denne gangen vii vi ha svaret i

Det skriver du inne i en parentes.

B7. Det er den cellen som er markert.

Hvis du for eksempel bare vii at den skal summere panten til Anne og Ali, skriver du cellenavnene til akkurat de to cellene med et addisjonstegn mellom. Slik: (B2+B4).

Hele formelen blir seende slik ut da: =5UMMER(B2+B4).

Formelfelt og skrivefelt er d~t san;me.

Skrivefeltet brukes til (] sknve bade vanlig tekst og formler i. Nor man skriver tegnet = i skrivefel~et, ~ar~erer man at feltet brukes til a sknve Inn eller redigere en forme\. Da kalles det for formelfeltet.

Hvis det er mange celler etter hverandre, bruker du kolon : i stedet for tegnet +. Slik: (B2:B5). Det betyr aile cellene fra B2 til og med B5.

For a bli trygg uansett hvilket program du bruker, trenger ogsa voksne a 0ve. Pr0V deg derfor po denne oppgaven.

Bruk det du har lcert til 0 regne ut tallene som gjelder for helgen i B12.

"'"

J1, Klipp ut Calibri

~

41J

Urn inn"

Kopi.,

J

KopiN format

IF

K

y

11

"IA" A"I I§ § §II

i! -I\Dyll~-A+I~

~ ~II

Kortkommandoer Husker du kortkommandoene fra Word?

Du kan ogso bruke dem i Excel (og aile andre Microsoh programmer).

1 2

mandag

3

tirsdag

4

onsdag

7

skrevet, eller som er opent i skjermbildet.

5 torsdag

2

Ctrl + Z (Angre) betyr at du angrer det

5

Ctrl + S (Lagre) betyr at du lagrer alt som er

6

fredag

5

7

10rdag

8

8

s0ndag

10

siste som er skrevet, eller som er opent i skjermbildet.

Ctrl + X (Klipp utI betyr at du klipper ut det

9 10 Ji alt

du har markert.

11 12 i helga

Ctrl + C (Kopier) betyr at du kopierer alt

13

som er markert i dokumentet.

Ctrl + V (Lim inn) betyr at du limer inn det du kopierte eller klippet ut.

• Start med 0 klikke pO den cellen du vii at svaret

Grafiske uttrykk av tabelldata

skal sto.

• So mo du si ifra til Excel at du vii skrive en formel. Go til skrivefeltet og skriv

=.

• Deretter mo du si ifra at formelen skal fo Excel til

Grafiske uttrykk i Excel betyr 0 lage et bilde av tall.

o legge sammen tall. Skriv SUMMER. A

• Til slutt mo du si ifra hvilke celler Excel skal

B

C

D

E

1

summere. Siden det er aile cellene fra B2 til og

2

blomster

med B8 kan du bruke kolon :. Slik: (82:88).

3

biler

• I skrivefeltet skal det sto dette: =SUMMER (82:88).

Ser du at det kommer en ramme rundt cellene fra

-4 tr<er 5

dukker

6

bamser

7

lego

6 12 9

28 3 16

B2 til B8? Den forsvinner nor du trykker Enter/ linjeskih. Det er for at du skal se ekstra godt hvilke

Selv et barn som ikke kan telle, kan fortelle deg

celler som blir summert.

hva det er mest av hvis du viser antallet som et

/-~

109

Q

bilde, slik som i s0ylediagrammet "J'

"-

Hjem

Urn inn'"

.lb

Klipp ut

~

Kopier

Det er et eksempel po et grafisk uttrykk.

Sett inn

Sideoppsett

Calibri

:! Kopierformat

IF

K

1 2

mandag

3

tirsdag

nedenfor.

5

4

onsdag

5

torsdag

2

6

fredag

5

7

10rdag

8

7

Formler

y

!l

11

"IA"

Data

A'I

Se gjer

I§ § ~"

-IIcHI ~. A -I I~ ~ ~II

Begynn med a lage en tabell med data uttrykt som

Nor du velger en diagramtype,

verdier. I klassen er det greit a be dem registrere

oversikt med mange varianter. Det kan veere greit

for eksempel favorittretter, favorittfarger eller

a ha en klassesamtale om de ulike diagramtypene.

for du fram en

hobbyer. Deretter skrives tallene inn i Excel, slik:

Celler med fargefyll Cellene kan fylles med farger, for eksempel for a ~

Klipp ut

..%tJ

Kopier

.f

Calibri

I-F

Kopier format

• 11

K

•

I.

lede oppmerksomheten mot en celie med tall du vii

·Iio·II~'

!!

at noen skal legge merke til.

Slik gj0r du det: Marker cellen du vii fylle med farge, og klikk po

1 pizza 2

hamburger

3 taco 4

--

pilen ved siden av malingsspannet. Velg den

5 12

kebab

fargen du vii ha. Hvis du vii fjerne fargen, merker

3

du bare cellen du vii fjerne fargen fra og velger

9

«Uten fyll».

5

Merk omrodet du village

i\!JL,).f\

....5 ® ,

en tabell avo

Hjem

Slik: Urn inn -

(cl~\g '-').

3 Hj~m Sett inn J!. ~

Urn inn -

Klipp

ut

"Kopier

Utldipp~tii:Yle

format

~

Klipput

III

Kopier

J

Kopier format

Utkhppstav]e

Sideoppsett (.librl

Kopier

; Sett inn

IF

K!I

Formler • 11

•

1A.'

Data A'I

·!lEHIe..·.A.·!

Se gjennom

L

fonwff

Skrift

r..

-:;

t.,

.(

C2

C

A

j§ § §II~:] Ig;?§

Sideoppsett

0

1

"21

~Hi"~i"!

3

r;.

inn-

,jl:opitrfolnl,d

U!~hpp~td'fle

[(2

.; A

1 pizza 2 hamburger 3 taco

: 5

kebab

5 12 3

.

9

6

Velg fanen «Sett inn».

F_ordeg som leerer kan Excel veere et godt verkt0y

No kan du velge hvilken type diagram du vii ha.

for a holde oversikt over elevenes kompe anseniva

Lek deg litt med valgene og se hvilket grafisk

og resultater. For eksempel kan du legge inn

uttrykk du synes er lettest a forsto.

en formatering som gj0r at cellene automa isk for ulike farger i forhold til tallverdien i cellen.

Dette kan du bruke til a fa rask oversikt over elevresultater under kritisk grense. ~

f2j~.

;

I!.~

Hjem

S~tt inn

I..J Jb I

Klipp

ul

1;:) Kapier

J

i~~'T

..

Kopier format

Utkilpp'lav'e D20

.A 1 favorittrett

Skr

Iii

.(

Ixl

B

c

D

gutter

jenter

2

pizza

9

3

kebab

14

4

fiskepinner

5

spagetti

6

salat

10

11

7

,taco

22

6

12

28 16

E

Tenk deg at du har tatt en ordkjedetest med

I

aile elevene i gruppen din. Du 0nsker a holde

I

Normal .co(klo{~:"!o"€"

en oversikt over hvor mange ordkjeder de klarte riktig. Lag et regneark med elevens navn (for a ta

•

r-;] ~

D~rlig

I,nndata ~torre enn...

hensyn til elevenes krav om datasikkerhet b0r du bare bruke fornavn).

d1ik...

Nor du har skrevet inn navnene og resultatene, kan du legge inn noen regler for formatering av tallene. Det gj0r at du raskt kan lese den informasjonen du er ute etter i regnearket. Trykker du po ikonet «Betinget formatering», kommer det

I~ ,*,

Il ~

)0

'~Iekit

sam Inneholder •.•

!kOn~_

t!Y reg,l. ..

-:../ b·un regl~r 6~handl~ !!gl~r...

opp en mengde valg. Her har vi valgt a vise deg noen varianter. &,.' , "/ ".. ,"- ~"'- ,-, ,.. '-'- _.,

;:.;=:~:: u·~.~I._,~:~~::::.,

'.-

~m_ -,

~:.~:_&._.;-:~~a ~~~.~;'.I~~~-'::'

_...

'" 'I~

~ ;J::'-~'_:r-:-

,c,:no."" . >l

-

. !

•

'£J--

,;

;

"

:,;

;.

~J

:'

:.

,.

,-

,-

". "

,..

3C

"

-

=

n

'"

"

m",~

.~ .~3It~~

1£J-

. jiL!!l:!lj;

Vi har valgt at de cellene som har tall mindre enn 24 skal fa en fargeforandring.

'\

Den fmste er «Fargeskalaer». Nor du gar inn po den, kan du velge «Flere regler» for a komme til

J.

Ornar

.5

G'C!ir

6 AU

regelen som er tallbasert.

7Si!'!ro'IiI S

Gmt

9

A ••iSil

10 ;or~ URci<ir

y'elg en

12 Olf

regeltype:

",

13 Ol~

••..Formater

one ce-1er b,;~ertp,!; ceres vercfer

•. Formater

bare cer.er som innehO:;fer

••. Formater bare verd~r

~·om r~ngeres

15

I"

overst eller nederst

41~~.sar.C~r J\,I!'~

~ Formater bare lierdier som ~~ger over erer unGer gjennomsmttet ••. Form~ter ba-re unike e!!er dupliserte verdier ••. 6r'llY.!n forme1 bl b bestemme 8.eOlger

Du kan ogso velge for eksempel ikonbasert visning som her.

h'l&:e ,eller 50m $Y.;l furm~ Wes

rege!besmvelsen:

formater

aile tellene basert

Format1ti/:

IZ.f6rQ.er5

$ka~~

pa tellenes

verdier:

iJ l'<'!,ksi:'l'lum

I~iP~: ITag yercl:

~II0-----=

E<rgo,

lliiiiiiiiii~:'j

Forhandsvisning:

I

1;·'1 Iso h

;~

I Avbryt

Du kan velge hvilket tall som skal ha hvilke farge, Du kan velge om du vii ha en 2.fargeskala eller en 3·fargeskala.

Du kan ogso velge at bare tallene skal fa farge i stedet for hele cellen. Da velger du «Merk celler· regler».

-

.,• "

·. .. · a

0

I

•

.~< ..

• •,,.•

0 -"-,09

c}'I::l.;)

I.),-,C

(t~~{> .'

•••.

v ~';'

011I

..

',1 ~

,

Nar du er trygg pa: • forskjellen

po

• forskjellen

po bok og ark i Excel

rader og kolonner

• hvordan du legger til et ark, og hvordan du gir det et nytt navn • hvordan du fyller celler med farge • autosummering • endring av summeringsformler • hvordan du lager et grafisk uttrykk av tabeller

Ordliste - Niv8 4 • Lenkesamling - en samling av koblinger til sider po Internett eller til andre steder i et dokument.

• Sokefelt - feltet du skriver i for 0 s0ke. Du finner s0kefelt blant annet i nettlesere og s0kemotorer.

• Forhcmdsvisning - en funksjon du kan bruke for 0 se po hvordan det du har laget vii bli seende ut. Lurt 0 gj0re f0r du skriver ut noe.

• LceringsplaUform - et nettsted som er passord beskyttet, og som kan fungere som en digital skole.

• Verkt0}'linje - en vannrett eller loddrett samling av verkt0Y: programmer, mapper, eller egenskaper til programmet, lceringsplattformen eller nettstedet du er po.

• Filbaner - veiforklaringen som forteller deg hvordan du finner fram til et bestemt sted i datamaskinen.

• Navigasjonstre - oversikt over aile tilgjengelige filbaner i en mappestruktur og hvordan de henger sammen.

• Presentasjonsprogram

- et program du kan bruke for 0 loge presentasjoner.

Presentasjonen kan besto av bilder, tekst og Iyd. • Hjem - en knapp/fane nettstedet.

som s0rger for at du kommer tilbake til f0rstesiden po

• Arbeidsvinduet - det vinduet som er aktivt, og som du arbeider i. Skjermbildet kan vcere delt opp i flere arbeidsvinduer.

• Fane/arkfane

- flikene som du kan klikke po / bla i for 0 aktivere ulike menyer

eller sider.

• lema - forhondsbestemte utseender du kan velge mellom i for eksempel PowerPoint.

• Lysbildefremvisning - en funksjon i et presentasjonsprogram,

som gj0r at

publikum ser bare det du vii vise from.

• Regneark - en programtype du kan bruke til 0 gj0re utregninger og til 0 loge ulike grafiske framstillinger. Programmet vi har voigt 0 bruke her heter Excel.

• Autosummer - en funksjon i regneark hvor du automatisk kan legge sammen innholdet av de cellene du har markert.

Tips og ideer til videre arbeid Norsk

Samfunnsfag

Kompetansemal etter 4. arstrinn:

Kompetansemal etter 4. arstrinn:

• lage fortellinger ved 0 kombinere Iyd, tekst og

• presentere historiske emne ved hjelp av skrift, teikningar, bilete, film, modellar og digitale

bilde • dr0fte noen estetiske virkemidler i sammensatte tekster

verkt0Y • beskrive pengebruken til jenter og gutar og

• foreta informasjonss0k, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verkt0y

samtale om forhold som poverkar forbruk • dr0fte oppfatningar

av rettferd

• Finne stoff til egne skrive- og arbeidsoppgaver po

Oppgaveforslag

bibliotek eller Internett

1. Bruk PowerPoint til 0 lage en presentasjon

Oppgaveforslag 1. Bruk PowerPoint til

av en valgfri dinosaur eller den tidsepoken

a lage

en presentasjon av

i jordens utvikling dere jobber med. Hvilke

en bok du Iiker

s0keord gir deg mange treff? Hvilke s0keord gir

a. Arbeidskrav:

deg minst treff? Hvilke s0keord synes du gir deg

i.

Forside med bilde av boken og navnet po

ii.

Minst 4 Iysbilder.

av barns rettigheter med utgangspunkt i

iii. Finn informasjon om forfatteren po Internett og bibliotek. Bruk noe av det

Barnekonvensjonen.

3. Bruk Excel til 0 lage en oversikt over hva elevene i klassen bruker penger po. Lag et

i presentasjonen. iv. Punktliste med minst tre ting du likte med

grafisk uttrykk av sp0rreunders0kelsen. La for eksempel kj0nn veere en av variablene, aktivitet

boken.

2. Bruk Word til

de beste treffene?

2. Bruk PowerPoint til 0 lage en presentasjon

eleven som lager presentasjonen.

a skrive

inn et sammendrag av en

det andre og bel0p selve verdien som skrives inn i skjemaet.

4. Bruk Word til 0 beskrive hva barn gjorde po

bok du har lest.

fritiden i gamle dager, og hva de liker 0 gj0re i

a. Arbeidskrav:

dag. Bruk bilder, tegninger og Iydopptak.

i.

IIlustrer med et bilde av boken.

ii.

Les inn teksten du har skrevet og lagre den som Iydfil.

iii. Sett inn Iydfilen som et objekt i teksten.

Naturfag Kompetansemal etter 4. arstrinn:

3. Bruk tabel! i Word til

a lage

en tegneserie.

• Finne informasjon med og uten digitale verkt0Y

Tegn og skann inn illustrasjoner, les inn en dialog

og fortelle om neon av planetene i vort

eller kommentarer til hvert bilde, og legg Iydfilene

solsystem

som objekter po tilh0rende illustrasjoner.

• gi eksempel po et kretsl0p med utgangspunkt i biologisk nedbryting

4. Finn fram en av nettsidene du pleier

a bruke.

Jobb i par, og vurder siden i forhold til punktene om kildekritikk. Presenter funnene for klassen, gjerne muntlig.

• beskrive egne observasjoner av veer og skyer og mole temperatur og nedb0r • beskrive hvordan og dr0fte hvorfor vi kiIdesorterer

Oppgaveforslag

3. Word:

1. Power Point:

Lag en illustrasjon som viser et enkelt kretsl0p ved

Lag en presentasjon av EN AV PLANETENE i

o bruke tabell og smartfigurer. Last ned bilder fro

solsystemet vorl. Bruk lcereboken din, biblioteket

Internett, skann dine egne tegninger eller bruk

og Internett til 0 Finne informasjon.

illustrasjoner fro Utklipp for 0 vise hva som skjer.

4. Word: I oppgaven din skal du ha med: oj Arbeidskrav: I.

ii.

«Hva er vitsen med kildesortering?»

Finn informasjon om kildesortering po Internett

Et Iysbildetema som passer til emnet du skal

og i ulike b0ker om naturvern. Kan vi stole po

skrive om.

det vi leser? Jobb sammen i grupper og bruk det

En tittelside/forside.

dere har lcert om kildekritikk. Lag en pia kat med

iii. Minst seks Iysbilder.

faktabokser om kildesortering skrevet i Word

iv. Minst en illustrasjon po hvert Iysbilde. v.

VI.

Du kan velge skrifttype selv, men teksten skal vcere kort og enkel 0 lese.

Engelsk

Oppgaven skal ha ditt navn + PLANETER

Kompetansemal

nor den blir lagret.

• gi noen eksempler po engelsksproklige land

vii. Et Iysbildetema som passer til emnet du skal skrive om.

etter 4. arstrinn:

• sammenligne sider ved levesett, tradisjoner og skikker i Norge og engelsksproklige land

Hvilke s0keord gir deg mange treff? Hvilke s0ke-

Oppgaveforslag

ord gir deg minst treff? Hvilke s0keord synes du

• Lag en PowerPoint-presentasjon av hvordan vi

gir deg de beste treffene?

feirer jul i Norge. Bruk minst to Iysbilder til 0

2. Excel:

engelsksproklig land.

sammenligne med hvordan de feirer julen i et Gj0r vcerobservasjoner hjemme eller po skolen.

Lag et skjema i Excel hvor du noterer temperatur og nedb0r i en uke. Lag en grafisk fremstilling av observasjonene.

• Lag en PowerPoint-presentasjon av et engelsksproklig land.

• Hvilke land i verden har engelsk som sitt hovedmol? Bruk Excel til 0 loge en oversikt over hvor mange mennesker som bor i de ulike landene.

Lag et grafisk uttrykk av oversikten.

Ressursliste Her finner du en liste over nyttige nettadresser. Vi gj0r oppmerksom po at adressene kan ÂŤd0Âť.

Det vii si at siden enten blir lagt ned eller endrer adresse. Det er viktig 0 holde seg oppdatert og bruke Internett ofte.

Hvordan jobbe med Iydfiler i undervisningen: http://www.norskverkstedet.no/1/bokmal/snarveier/lesestua/effektlyder.htm http://www.mediekunnskap.no/digilaerer/index.htm

I

Norsk: http://103cathrineg.norsknettskole.no/index. htmI http://www.ressurssidene.no/view.cgi?&linUd=O.l 034.1 044&session_id=0&spraak=bm http://www.gruble.net/Flash/ norsk/lesetester /lesetest5a .swf

Matematikk: http://www.matematikk.org/ http://www.gruble.net/matte/

_grunnskole/gangetesteren/

Skolehjelperen: http://www.skole.no/

Nettvett og nettikette http://www.nettvett.no/ http://www.reddbarna.no/vaart-arbeid/barn-i-norge/ nettvett http://www.ung.no/nettvett/ http://moava.org/index.php?pageID=73 http://www.medietilsynet.no/no/T rygg-bruk/T ema/Digital-mobbi ng/Bruk-Hue-Kampan je-motdigital-mobbing/ http://www.dubestemmer.no/no/913_ar/ http://www.slettmeg.no

Sjekkliste for kildekritikk 1. Hvem har laget nettsiden?

a. Star det pa nettsiden? b. Hvordan er nettadressen?

2. Hvorfor har de laget nettsiden?

a. Seiger de noe? b. Er det noen som vii overtale deg til noe? c. Er siden laget for a informere? d. Er det underholdning?

3. Nar ble siden sist oppdatert?

4. Er det noe mistenkelig med siden?

5. Stemmer informasjonen med andre kilder?

Sjekkliste for kjeldekritikk 1. Kven har laga nettsida? a. Star det pa nettsida? b. Korleis er nettadressa?

2. 2. Kvifor har dei laga nettsida? a.Seldeinoko? b. Er det nokon som vii overtale deg til noko? c. Er sida laga for a informere? d. Er det underhaldning?

3. Nar vart sida sist oppdatert?

4. Er det noko mistenkjeleg med sida?

5. Stemmer informasjonen med andre kjelder?

Finn ordene!

Her

ma K

du lete godt; vannrett, loddrett, vertikalt og opp ned.

R

H

0 N A R

0

E

W 0

0

S

X W

0

H

0

K

C

Q

0

0

L

P

G

L

E

R

A

L

0

X

IE

F

G

R

A

S

C Q

E

N

E

L

T

M A

L

I

F

H A C K R A

T

A I S Z D F A F

0

M U 0

IE A y B C E H L X L L P P 0 S M E

G T L L T M E W A V F S M Q E 0 H K R A N T M E R E L T 0

Formelfelt, kolonne, rad, romyelger, kr011alfa, Iydfil, utkast, lenke naYigasjonstre, layout, way, epost, celie, s0kefelt, fane, ark, glider, autosummer, tema, mappe

'--,

Finn orda!

Her

ma du leite godt; vassrett, loddrett, vertikalt og 0PP ned.

K R 0

0 N

N

E

H

Y

R

A

D

W 0

E

D W G

V

y

Q

0

L

0

A

0

L

P

F

U

L

I

D

A

L

0

I

X

I

G

IE

R

A

S

L

C

D

A

S

A

L

T H A C K R A

E

M A

S

F

J

X

R y

J

y

L

0

U T K A S T

E

F

0

A I S Z D F A F

M U 0

T L A 0 B E E N L Q L A P T 0 R M

C H X L P S E

N S T

R E U L

M F

Formelfelt, kolonne, rad, romyeljar, kmllalfa, Iydfil, utkast, lenkje, nayigasjonstre, layout, way, epost, celie, s0kjefelt, fane, ark, glidar, autosummer, tema, mappe

V

M 0 R T R T

Kortkommandoer Ctrl + 5

(Lagre) betyr at du skjermbildet.

lagrer alt som er skrevet, eller som er opent i

Ctrl + Z

(Angre) betyr at du opent i skjermbildet.

angrer det siste som er skrevet, eller som er

Ctrl + X

(Klipp ut) betyr at du

Ctrl + C

(Kopier) betyr at du

Ctr + 0

(Apne) betyr at du kan

Ctrl + V

(Lim inn) betyr at du

Ctrl + A

(Merk alt) betyr at du

Ctrl + P

(Skriv ut) betyr at

Ctrl + M

(Midtstille) betyr at du midtstiller teksten/bildet i dokumentet (unntak er i PowerPoint hvor du opner en ny side).

Ctrl + B

(S0k i teksten) betyr at du du har po skjermen.

Ctrl + N

(Ny side) betyr at du opner en ny side i det programmet du er i (unntak er i PowerPoint hvor du opner en ny presentasjon).

Ctrl + I

(Fjern formatering)

k/ipper ut det du har markert.

kopierer alt som er markert i dokumentet. apne en ny fil i programmet du arbeider i.

limer inn det du kopierte eller klippet ut. merker alt i filen.

skriver ut dokumentet.

seker etter et ord eller uttrykk i teksten

betyr at du fjerner formateringer

av en tekst

Kortkom ma ndoa r Ctrl + 5

(Lagre) betyr at du /agrar alt som er skrive, eller som er opent i skjermbilete.

Ctrl + Z

(Angre) betyr at du angrar det siste som er skrive, eller som er ope i skjermbilete.

Ctrl + X

(Klipp ut) betyr at du k/ipper ut det du har markert.

Ctrl + C

(Kopier) betyr at du kopierer

Ctr + 0

(Opne) betyr at du kan opne en ny fil i programmet

Ctrl + V

(Um inn) betyr at du /imer inn det du kopierte eller klippet ut.

Ctrl + P

(Skriv ut) betyr at skriv ut dokumentet.

Ctrl + M

(Midtstille) betyr at du midtsti//er teksten/bilete i dokumentet (unntak Finn du i PowerPoint, der du opnar ei ny side).

Ctrl + B

(S0k i teksten) betyr at du sKJker etter eit ord og uttrykk i teksten du har po skjermen.

Ctrl + N

(Ny side) betyr at du opnar ei ny side i programmet du er i (unntak Finn du i PowerPoint, der du opnar ein ny presentasjon).

Ctrl + I

(Fjernar formatering)

alt som er markert i dokumentet.

betyr at du fjernar formateringer

du arbeider

i.

av ein tekst.

路Palogging

> fronter

I

vi

Norsk (Bokmal) Logg inn

Learning Bergen

6

ko_rn_rn_un_e

Brukernavn: Passord: [ LO~Jqpa

搂.rukernavn:

e.assord:

I~an_ne

I

_

~I~"'="='' ============

I

Palogging

> franter -

-

"

-

.

-

:::...

-

,

"

I

I

Passord:

INorsk (Bokmal)

Sprak:

vi Logg inn

Learning EJ Brukernavn: Passord:

I LO~)qpa I

!!rukem~vn:1 _~n_ne

e.assord:

_

:1··=···=···============

J

E-post Dette er viktig nar du skal sende e-post: • • • •

Velg mottaker Skriv hva e-posten handler om (emne) Skriv selve teksten Husk avsender

E-post Dette er viktig nar du skal sende e-post: • • • •

Vel mottakar Skriv kva e-posten handlar om (emne) Skriv sj01veteksten Hugs avsendar

Skriveregler • Ikke skriv med kun store bokstaver.

Dette blir oppfattet som roping.

• Ikke overdriv bruken av smileys. Det kan veere vanskelig a skille sp0k og alvor hvis bruken av smileys blir tilfeldig.

• Bruk god tid nar du skriver.

Unnga bruk av SMS-sprak.

• Veer snill, grei og h0flig. Nar du kommuniserer gjennom en datamaskin, er det lett a glemme at det er et menneske i den andre enden.

Skrivereglar • Ikkje skriv med berre store bokstavar.

Dette blir oppfatta som roping.

• Ikkje overdriv bruken av smileys. Det kan vrere vanskeleg a skilje sp0k og alvor om bruken av smileys blir tilfeldig.

• Bruk god tid nar du skriver.

Unnga bruk av SMS-sprak.

• Vrer snill, grei og h0fleg. Nar du kommuniserer gjennom ein datamaskin, er det lett a gl0mme at det er eit menneske i den andre enden.

e a ( BEl

100

=.:.~

e..

(~~~((

.,

.

~

, ", =

0

+