NORWEGIAN LANGUAGE EDITION - International Aquafeed - issue 7 - 2023

FISKEOPPDRETTSTEKNOLOGI

BÆREKRAFTIG

ØRRETOPPDRETT: alternativ til antibiotika for å bekjempe sykdommer

- Alger - en nøkkel til en bedre verden

- Redusere karbonavtrykket: En ny tilnærming til råvarer

- Alltech ONE - Dublin: Samarbeid og styrking av hverandre for å løse store utfordringer

- Fremtiden for fiskeoppdrett er på land: En banebrytende løsning for vannbehandling er fremtiden

VELKOMMEN

Temaet som opptar meg i denne utgaven av International Aquafeed, er IAF Journal. Ja, vi har publisert vår første vitenskapelige, faglig vurderte artikkel i IAF Journal, som er et bilag i juli 2023-utgaven av magasinet.

Vi gratulerer forskerne, institusjonene deres og alle som har fokusert på tilapiafôring for å ta i bruk lokale ingredienser. Det er et omfattende arbeid som rettferdiggjør de åtte sidene vi har satt av - de ekstra tabellene og referansene samt hele artikkelen i pdf-format kan leses og lastes ned fra IAFs nettsted under fanen "Journal".

Roger Gilbert

Utgiver - International Aquafeed and Fish Farming Technology

Jeg håper dette vil være det første spede skrittet mot en ettertraktet tjeneste som vi som mangeårige utgivere i bransjen kan tilby for å dekke ernæringsbehovene til oppdrettsfisk og relaterte aktiviteter i havbrukssektoren.

Mange av artiklene vi har publisert, har blitt sitert, og vi er stolte av vår anvendte ernæringstilnærming. Ved å publisere faglig vurderte artikler vil imidlertid informasjonsspredning, som er verifisert av forskere innen feltet, øke oppslutningen om utviklingen de rapporterer om.

Jeg vil gjerne takke redaktøren vår, professor Simon Davies, redaksjonssjef Jyothsna Nelloolichalil, redaksjonsmedlemmene og andre som har påtatt seg faglige vurderingsoppgaver. Dette dedikerte teamet er forberedt på å behandle bidrag på så kort tid som mulig. Jeg takker dem for deres engasjement.

Jeg må ta et forbehold til dem som sender inn bidrag; det er trangt om plassen i trykte publikasjoner i disse dager, og derfor tilbyr vi kun 3000 ord per bidrag. Hvis innsendingene er lengre, har forfatterne mulighet til å kjøpe ekstra plass (mot betaling) for å få med hele artikkelen. Som en del av vårt standard publiseringstilbud legger vi ut artikkelen i sin helhet på tidsskriftets nettside uten ekstra kostnad, inkludert tabeller, referanser osv.

Jeg ønsker alle bidrag velkommen, og forhåpentligvis vil IAF og IAF Journal være en verdifull tjeneste for oppdrettsnæringen.

Talende hendelser

Jeg snakker mye om verdien av arrangementer, konferanser og andre aktiviteter som bringer bransjeaktører sammen. Og denne månedens innhold er intet unntak når det gjelder å anerkjenne dette. Det har vært en travel tid for akvaernæring globalt den siste tiden, og mer er i vente.

Jeg må imidlertid påpeke at vi ikke bare bør fokusere på vår egen sektor: Jeg mener at vi bør være forberedt på å engasjere oss utenfor vår egen sektor, vår egen bransje, og ta inn over oss hva andre sier om oss, om beslektede sektorer og om seg selv.

I dag slettet jeg for eksempel en innkommende e-post fra et PR-konsulentfirma som i en "undersøkelse" blant europeiske forbrukere viste at to tredjedeler av dem ønsker "virkelig beskyttede" marine verneområder. Undersøkelsen skal sammenfalle med en kritisk avstemning om EUs naturrestaureringslov i den andre uken i juli. Konsulentfirmaet sier at MPA-områder forblir ubeskyttet og utsettes for industrielt fiske.

Undersøkelsen omfattet bare 2500 respondenter i fire land, og konklusjonene i undersøkelsen er hardtslående og kritiserer Europaparlamentets miljøkomité for å kreve at 30 prosent av alle territorialfarvann rundt EU-landene skal unntas fra trålfiske.

Pressgrupper fortsetter å gjøre livet vanskelig for oss alle i næringsmiddelindustrien. Deres handlinger får ingen konsekvenser - hvor skal for eksempel sjømaten som ikke fiskes i europeiske farvann komme fra i fremtiden? Selvsagt fra regioner utenfor EUs styring og kontroll. Men denne "miljøpåvirkningen" har vi gått helt glipp av.

Dette er bare ett eksempel på hvordan vi i våre egne isolerte samfunn ønsker å flytte miljøbelastningen over på andre.

Vi bør forsøke å beskytte havbunnen og de artene som lever i havene - særlig de som lever i territorialfarvann som kan bli mer påvirket av våre aktiviteter - samtidig som vi tar i bruk fiske- og oppdrettsmetoder som kan levere den maten vi trenger.

Sjømat har vist seg å være et svært næringsrikt næringsmiddel, og etterspørselen etter sjømat er økende.

Så la oss sette oss inn i pressgruppenes mål, samle fakta og vitenskapelig informasjon og argumentere imot disse utfordringene som ofte er basert på uvitenhet og feilinformasjon.

I denne utgaven

I tråd med førstnevnte tema har det vært fokusert på flere hendelser de siste månedene. Vi innleder imidlertid denne utgaven med to artikler som peker mot fremtiden - den ene handler om alger som kan være "nøkkelen til en bedre verden", som Francisco Veloso fra Algikey i Portugal forklarer (side 14), og den andre om hvordan Cargill hjelper oppdrettere med å redusere karbonavtrykket ved hjelp av en ny tilnærming til råmaterialer som tas i bruk. Fredrik Witte leder SeaFurther Sustainability Program og rapporterer sammen med Megan Hobbs fra Cargills FoU-avdeling (side 16).

Jeg og min kollega Tuti Tan deltok på Alltech One Dublinarrangementet på Croke Park Stadium i Dublin i Irland (se side 18), der vi ble presentert for selskapets tanker om hvordan vi alle kan bidra til en "World of Plenty" samtidig som vi forstår og tar i bruk metoder som reduserer klimagassutslippene.

Det viktigste budskapet fra dette stimulerende arrangementet var at matprodusenter som husdyr- og fiskeoppdrettere (selv om de ikke ble nevnt spesifikt) nå har to utfordringer - ikke bare å brødfø en verden som vil vokse til 10 milliarder innen midten av dette århundret, men også å "snu klimaendringene"

Franske Phodé har bidratt med en artikkel om reduksjon av negative effekter ved håndtering av stress i fiskeoppdrett.

Artikkelen er skrevet av Amine Chaabane, selskapets havbrukssjef, se side 24.

Det er mye mer å lese og å glede seg over i denne utgaven.

Gi meg beskjed hvis det er et tema eller en problemstilling du ønsker å få dekket i IAF! God fornøyelse med lesingen!

Forrige måned, den 8. juni, markerte vi Verdens Havdag 2023 med mye omtale av våre dyrebare hav når det gjelder miljøvern, klimaendringer og forurensning. Det siste er selvsagt svært bekymringsfullt med tanke på de store mengdene plast som havner i havet, enten direkte eller via elver og vassdrag. Det er nylig beregnet at det nå finnes 5,25 billioner makro- og mikroplastbiter i havet, med anslagsvis 46 000 plastbiter per kvadratkilometer hav, som veier opptil 269 000 tonn. Hver dag havner rundt 8 millioner plastartikler i havet. Det er en svært skremmende statistikk å sette seg inn i og forstå. Dette store problemet tiltrekker seg nå global oppmerksomhet, ettersom det er svært bekymringsfullt for vår felles biosfære og dens mangfold av organismer fra mikrobielle, planktoniske, virvelløse og virveldyrklasser av alle ordener og arter.

Professor Simon Davies

Ernæringsredaktør, International Aquafeed

Plast brytes ned til mikronivå og potensielt til og med nanodimensjoner. De ble først identifisert i små marine ringormer, men finnes nå også i vev hos høyere dyr. Mikroplast, som er bittesmå plastpartikler på under 5 millimeter, har blitt utbredt i havmiljøet på grunn av forurensning og feilaktig avfallshåndtering. Den potensielle forstyrrelsen av den komplekse næringskjeden er utvilsom og vil til syvende og sist påvirke mennesker, og kan allerede ha hatt en viss effekt.

Etter hvert som oppdrettsnæringen ekspanderer stadig raskere, har vi i stor grad vært avhengige av ingredienser fra havet, selv om disse har blitt brukt mer strategisk de siste tiårene. Heldigvis er vi mindre avhengige av alternative råvarer fra landbaserte kilder, som proteiner fra oljefrø, insektmel og dyrkede alger for olje til fôrblandinger. Vi bør imidlertid være bekymret i akvafôrsektoren inntil dette problemet med akvatiske og marine ingredienser kan løses med en viss grad av sikkerhet. For meg som ernæringsforsker med fokus på fiskeernæring og akvafôr er sikkerheten og effektiviteten i næringskjeden vår av største betydning. I den senere tid har det vært diskutert om fiskemel kan være en vektor for mikroplast i oppdrettsfisk og i spiselige komponenter som muskel og sluttprodukter. Vi vet at nanopartikler kan akkumuleres i menneske- og dyremodeller, og det spekuleres i om de til og med kan overskride blodhjerne-barrieren. Mye tyder på at de kan tas opp fra mage/tarmkanalen, og partiklene kan forflytte seg til tarm, lunger, lever, hjerte, nerver og hjerne. Samspillet mellom marin mikroplast og tarm-mikrobiotaen hos oppdrettsfisk er et område som vekker stadig større bekymring og forskning. Når fisk får i seg vann eller fôr som er forurenset med mikroplast, kan disse partiklene hope seg opp i fordøyelsessystemet. Dette inntaket kan ha ulike konsekvenser for tarmfloraen, det vil si det mangfoldige samfunnet av mikroorganismer som lever i fiskens mage/ tarmkanal. Studier har vist at mikroplast kan gi fysiske skader på fiskens tarmvev, noe som fører til betennelser og endringer i tarmens morfologi. Disse endringene kan forstyrre balansen i tarmfloraen, noe som kan påvirke tarmfloraens sammensetning og funksjon. Tarmfloraen spiller en avgjørende rolle for næringsstoffomsetningen, immunresponsen og den generelle helsen til vertsorganismen. Forskning har vist at eksponering for mikroplast kan føre til endringer i mangfoldet og mengden av mikrobielle tarmsamfunn hos fisk. Disse endringene kan påvirke fiskens evne til å fordøye og absorbere næringsstoffer, svekke immunforsvaret og øke mottakeligheten for sykdommer. I tillegg kan mikroplast fungere som bærere eller adsorbenter for ulike kjemiske

forurensninger, som persistente organiske miljøgifter og tungmetaller. Når fisk får i seg mikroplast som er full av disse miljøgiftene, kan de tas opp i tarmen og overføres til blodet. Dette kan føre til toksiske effekter ikke bare på fisken, men også på tarmfloraen, ettersom enkelte mikroorganismer kan være følsomme for disse miljøgiftene. Det gjøres grunnleggende undersøkelser på sebrafisk som modell for å studere potensielle invasive veier inn i kroppen. Ulike eksponeringsnivåer i kontrollerte akvarieanlegg ved flere universiteter undersøker effekten av mikroplast på fysiologi, metabolisme, bioenergetikk og immunologi. Plastpartikler kan forstyrre balansen i tarmfloraen og potensielt påvirke dens sammensetning og funksjon. Tarmfloraen spiller en avgjørende rolle for næringsstoffomsetningen, immunresponsen og den generelle helsen til vertsorganismen. Forskning har vist at eksponering for mikroplast kan føre til endringer i mangfoldet og mengden av mikrobielle tarmsamfunn hos fisk. Disse endringene kan påvirke fiskens evne til å fordøye og absorbere næringsstoffer, svekke immunforsvaret og øke mottakeligheten for sykdommer. Oppdrettsfisk er en viktig kilde til sjømat på verdensbasis, og eventuelle forstyrrelser i fiskens tarmflora kan ha kaskade-effekter på vekst, reproduksjon og mottakelighet for sykdommer. Hvis disse forurensningene føres videre i næringskjeden, kan de i tillegg utgjøre en helserisiko for mennesker som spiser fiskeprodukter.

For å løse dette problemet kreves det en mangesidig tilnærming. Innsatsen bør fokusere på å redusere tilførselen av mikroplast til havmiljøet gjennom bedre avfallshåndtering og strengere reguleringer. I tillegg bør det innføres bærekraftige akvakulturmetoder som minimerer oppdrettsfiskens eksponering for mikroplast og andre miljøgifter. Ytterligere forskning er nødvendig for å forstå mekanismene som ligger til grunn for samspillet mellom mikroplast og tarmfloraen, og for å utvikle strategier for å redusere de potensielle konsekvensene for fisk og menneskers helse.

Jeg ble nysgjerrig da jeg nylig leste en artikkel i media om bruken av PAPS (Processed Animal Proteins) med vekt på PBM, Poultry Byproduct Meal, i studier med regnbueørret. Forfatterne fant svært positive resultater når inkluderingsnivået i kostholdet var opptil 36 %. Dette er ikke overraskende, ettersom jeg har vært involvert i tidligere arbeid som har rapportert lignende data i flere faglig vurderte publikasjoner. Rapporten tar imidlertid feil når det gjelder lovgivningen, og i at EU hittil ikke har gitt noen godkjenning for bruk av PBM i akvafôr. Det har vært godkjent av EU-kommisjonen siden 2013 (COMMISSION REGULATION (EU) No 56/2013) av 16. januar 2013, men det er forhandlernes og fiskefôrindustriens tillit som står på spill her på grunn av den vedvarende bekymringen i Europa for sikkerheten i matvarekjeden som involverer animalske proteiner etter BSE-utbruddene på slutten av 1990-tallet. Min kollega Dr. Stephen Woodgate ledet nylig vår omfattende oversiktsartikkel (Reviews in Aquaculture, 2022) om dette temaet, som tar for seg PBM og andre PAP-er for akvakultur, lovgivning og fremtiden for disse produktene fra destruksjonsindustrien.

Julinummeret inneholder mange artikler og reportasjer, inkludert våre vanlige fôr- og ernæringsrelaterte reportasjer. Det er mange nyhetsoppdateringer, så god fornøyelse med halvårsutgaven for 2023. I løpet av høsten blir det selvsagt mange møter og workshops rundt om i verden, og i september arrangeres EAS-arrangementet i Wien i Østerrike, der det siste innen ernæring og fôrteknologi for akvakultur vil bli presentert. Det kan hende at våre veier krysses.

FISKEOPPDRETTSTEKNOLOGI

I Stiftelsen Nor-Fishing er vi for tiden i full gang med forberedelsene til messen og konferansen Aqua Nor 2023, som åpner 22. august i Trondheim.

Vi merker en sterk økning i interessen fra internasjonale besøkende og utstillere i år. Blant de potensielle besøkende er det mange selskaper og enkeltpersoner fra utviklingsland, særlig i Asia og Afrika.

Vi gleder oss selvsagt over denne interessen, men vi er også litt bekymret for at de besøkende vil forvente for mye og for raske forbedringer i sin egen oppdrettssektor. Når personer som aldri har drevet med havbruk kommer til utstillingen og forventer en rask oppskrift på hvordan de kan bli rike i en fei, blir de garantert skuffet. Å bygge opp en oppdrettsvirksomhet er ikke gjort i en fei, og avansert teknologi er ikke nødvendigvis svaret.

Med all den interessen vi ser i Afrika, har jeg tenkt mye på utviklingen av afrikansk akvakultur. Frem til 1990-tallet var produksjonen svært lav, mindre enn 100 000 tonn på hele kontinentet. Produksjonen begynte å stige på slutten av århundret, og økte deretter jevnt og trutt frem til 2018-2019. I 1990 var den totale afrikanske akvakulturproduksjonen bare 90 000 tonn. I 2021 hadde den vokst til over 2,4 millioner tonn. Den mest bemerkelsesverdige utviklingen var imidlertid den raske økningen i verdien av afrikansk akvakulturproduksjon. Førstehåndsverdien av afrikansk akvakulturproduksjon gikk fra 165 millioner dollar i 1990 til over 5,6 milliarder dollar i 2021. Men over 65 prosent av den afrikanske akvakulturproduksjonen kom fra ett land: Egypt. Utviklingen i Egypt har vært rask og teknologibasert. Resten av Afrika henger etter. Selv i et så avansert land som Sør-Afrika, der mange oppdrettsanlegg er ganske avanserte, var den totale produksjonen i 2021 bare 10 525 tonn!

Fra tid til annen blir vi bedt om å liste opp hva som skal til for å utvikle akvakultur, ikke bare i Afrika, men hvor som helst. Etter min mening er dette noen av de tingene som trengs:

Kapital, Kunnskap, biologi

Teknologi

Infrastruktur

Markeder

Risikokapital for å investere i afrikansk akvakultur har vært og er fortsatt et problem. Dette skyldes hovedsakelig at investorene er usikre på politisk risiko, korrupsjon og selve bransjen. Banker og

forsikringsselskaper har ikke kunnskap om bransjen, så de holder seg unna. Men min erfaring er at de blir interessert hvis noen kan veilede dem.

Det har vært en generell mangel på kunnskap om akvakultur i Afrika, om biologi og om hvordan man utformer og driver oppdrettsanlegg. Dette er imidlertid i ferd med å endre seg, takket være myndigheter, universiteter, internasjonale organisasjoner og ikke minst bransjeorganisasjoner som den nyetablerte WAS African Chapter. Noen av investorene jeg har vært i kontakt med, har løst problemet med manglende oppdrettskompetanse ved å leie inn eksperter fra utlandet til designperioden og den første driftsperioden. Selv om dette kan se ut som en dyr løsning, viser det seg å være en svært effektiv forsikring mot å gjøre kostbare feil.

Et stort problem så langt har vært mangelen på skikkelig infrastruktur. I mange afrikanske land er veier, elektrisitet, vannforsyning, kommunikasjon osv. dårlig utbygget. Etter min mening er dette fortsatt et problem i mange land, mens det er i ferd med å bli bedre i andre. Uten riktig infrastruktur blir det både vanskelig og dyrt å utvikle oppdrettsnæringen.

Etter min mening har mange investeringsprosjekter innen akvakultur - ikke bare i Afrika, men overalt - ikke klart å få et godt estimat av markedspotensialet før investeringen gjennomføres. Etterspørselen etter fisk i Afrika er svært god, men hvorfor baserer så mange prosjekter seg på å produsere for eksportmarkedet? Det lokale markedet er ofte en bedre start, og langt billigere å betjene enn et fjerntliggende eksportmarkeder.

Til slutt: teknologi. Ja, teknologien som brukes i mange afrikanske oppdrettsanlegg er gammeldags, tradisjonell og lite effektiv. For å kunne anskaffe og bruke moderne teknologi må virksomheten som oftest være av en viss størrelse. Teknologi koster penger, og kostnadene må derfor fordeles på en større produksjon. Mange akvakulturprosjekter i Afrika har en tendens til å fokusere på småskala "bakgårdsdrift". Jeg tror dette hindrer en bred utvikling av afrikansk akvakultur.

Mange akvakulturinteresserte i Afrika ser ut til å dele denne oppfatningen, og det er sannsynligvis derfor de besøker Aqua Nor og lignende høyteknologiske messer. Men når disse tilreisende kommer hjem, kan de møte et annet hinder for utviklingen av næringen: den generelle konservatismen blant folk i fiskeri- (og landbruks-) bransjen. Generelt er det min erfaring at mange aktører innen fiskeri og tradisjonell akvakultur er redde for å gjøre endringer, fordi det betyr at de må kaste seg ut i et nytt og ukjent felt med høyteknologiske løsninger og komplisert vitenskap.

Erik Hempel

Stiftelsen Nor-Fishing

Perendale Publishers Ltd

7 St George's Terrace St James' Square, Cheltenham, Glos, GL50 3PT, Storbritannia

Tlf: +44 1242 267700

Utgiver

Roger Gilbert rogerg@perendale.co.uk

Ansvarlig redaktør

Joy (Jyothsna) Nelloolichalil joyn@ perendale.co.uk

Internasjonale redaktører

Dr. Kangsen Mai (kinesisk utgave) mai@perendale.com

Prof Antonio Garza (spansk utgave) antoniog@perendale.com

Erik Hempel (norsk utgave) erikh@ perendale.com

Rådgivende redaksjonskomité

- Dr. Abdel- Fattah M. El- Sayed

- Dr. Alessio Bonaldo

- Dr. Allen Wu

- Professor Charles Bai - Dr. Daniel Merrifield

- Dr. Domique Bureau

- Dr. Elisabete Matos - Dr. Eric De-Muylder

- Dr. Noor Khan

- Dr. Pedro Encarnacao

Redaksjonen

Professor Simon Davies sjdaquafeed@gmail.com

Shannon Parsons shannonp@perendale. co.uk

Niamh Cassidy niamhc@perendale. co.uk

Internasjonalt markedsføringsteam

Darren Parris Tlf: +44 7854 436407 darrenp@perendale.co.uk

Markedsføringsteamet for Latin-Amerika

Clarissa Garza de Yta

Tlf: +52 669 120 0140 clarissag@perendale.com

Cristina María Roldán Otero

Tlf: +44 1242 267700 cristinaperendale@gmail.com

Markedsføringsteamet i Egypt

Mohamed Baromh

Tlf: +20 100 358 3839 mohamedb@perendale.com

Markedsføringsteamet i India

Dr. T.D. Babu +91 9884114721 tdbabu@aquafeed.org

Markedsføringsteamet i Asia

Dante Feng

Tlf: +886 0227930286 dantef@perendale.com

Markedsføringsteamet i Nigeria

Nathan Nwosu

Tlf: +234 8132 478092 nathann@perendale.com

Digital community manager

David Harvey davidh@perendale.co.uk

Design Manager

James Taylor jamest@perendale.co.uk

Sirkulasjons- og arrangementssjef

Tuti Tan Tlf: +44 1242 267706 tutit@perendale.co.uk

Utviklingssjef

Antoine Tanguy antoinet@perendale.co.uk

Aquafeed Journal journal@perendale.co.uk

I DENNE UTGAVEN

© Copyright 2020 Perendale Publishers Ltd. Alle rettigheter forbeholdes. Ingen deler av denne publikasjonen kan reproduseres noen form eller på noen måte uten tillatelse fra rettighetshaveren. Du finner mer informasjon på www.perendale.com ISSN 1464-0058

8

DET STORE BILDET

ARTIKLER

14 Alger - Nøkkelen til en bedre verden

16 Redusert karbonavtrykk: En ny tilnærming til råvarer

18 Alltech ONE - Dublin: Partnerskap og å styrke hverandre for å løse store utfordringer

24 En naturlig løsning for å redusere negative effekter av håndteringsstress i fiskeoppdrettsanlegg

26 Høyere utdanning gir vekst i portugisisk oppdrettsnæring

FISKEOPPDRETTSTEKNOLOGI

40 Fremtiden for fiskeoppdrett er på land: En banebrytende vannbehandlingsløsning er fremtiden

Bærekraftig ørretoppdrett: alternativ til antibiotika for å bekjempe sykdommer

Hatcheries

Pellet 50-800 µ

Ø Pipe 20 mm

Pre-grow

Pellet 1-4 mm

Ø Pipe 25-40 mm

Pellet 4-20 mm Ø Pipe 50-90 mm

ASC går i bresjen for digital sporbarhet for reker gjennom sitt prosjekt for nøkkeldataelementer

Digital sporbarhet i leverandørkjeden for Aquaculture Stewardship Council (ASC)-sertifiserte rekeprodukter har blitt en realitet takket være ASCs Key Data Elements (KDE)prosjekt. Ved å utnytte teknologiens muligheter til å forbedre synligheten av hvert enkelt produkts vei til markedet, vil detaljistene få en større grad av programsikkerhet gjennom økt åpenhet om opprinnelse og leverandørkjeden.

Det banebrytende prosjektet har utviklet programvare for digital innhenting og formidling av nøkkeldata fra ASC-sertifiserte oppdrettsanlegg og fôrkilder, via foredling, pakking og transport til forhandlerne. Etter hvert som produktet flyttes, overføres dataene digitalt langs forsyningskjeden, fra ett selskap til det neste, ved hjelp av en unik kode.

For å nå dette målet har ASC samarbeidet tett med partnere i leverandørkjeden, interessenter og store sjømatsporbarhetsinitiativer som Global Dialogue on Seafood Traceability (GDST) for å sikre at prosjektet er samkjørt og har felles mål og resultater.

Digital registrering av ulike data

Relevante nøkkeldataelementer (KDE-er) registreres, inkludert artens vitenskapelige navn, bestandsstørrelse og -volum, stamfiskkilde, produksjonsmetode, opprinnelsesland og oppdrettsanleggets beliggenhet, forflytnings- og transportdokumenter, kilde til og sertifiseringsstatus for fôringredienser, type foredler, dato for innfrysing og salgsdokumenter. De innsamlede dataene støtter sporbarhet, noe som i siste instans bidrar til å styrke integriteten og programsikringen.

Ved å inkludere klekkeriets navn og utsettingsdata begynner sporingsog verifikasjonstiltakene før høsting, og det er her ASC skiller seg fra andre ordninger.

Prosjektet har allerede resultert i oppbyggingen av en omfattende database, og listen over innsamlede elementer vil bli utvidet etter hvert som prosjektet utvikler seg.

Den britiske detaljistkjeden Sainsbury's og deres leverandør Lyons Seafoods Ltd er KDE-prosjektdeltagere i denne innledende fasen. De samarbeider tett med ASC for å gi verdifull tilbakemelding fra leverandørkjeden og bidra til kontinuerlig forbedring av prosjektet.

ASCs programsikring og integritet

Prosjektet har i første omgang fokusert på reker i Vietnam. Hittil har de fleste selskapene i Vietnam og India som merker rekeproduktene sine med ASC-merket, sluttet seg til ordningen, og i Bangladesh har man også begynt forberedelser til å delta i prosjektet. Produktene eksporteres til hele verden, og de største mottakerland er Nederland, Frankrike, Sveits og Tyskland. Produktene selges også til mange andre land i Europa og sendes så langt som til Canada, Singapore, USA, Japan, Australia og Hong Kong.

Prosjektet er i tråd med andre initiativer som bidrar til å styrke sporbarhet og integritet, og ASC planlegger for tiden å gjennomføre forsøk med verktøy som programvare for driften av oppdrettsanlegg.

Interoperabilitet er avgjørende for at prosjektet skal lykkes, og ved å samarbeide med partnere og frivillige organisasjoner om protokoller har ASC som mål å oppnå interoperable systemer som gjør det enklere å utveksle data mellom ulike programvareleverandører og ASCplattformene.

Å oppnå full sporbarhet for ASC-produkter av reker er bare begynnelsen på denne utviklingen, og de neste trinnene i form av flere arter og geografiske områder for prosjektet er allerede under vurdering.

Phileo’s probiotics and active yeast fractions are designed for hatcheries and growing farms to support health, feed efficiency and growth performance . Our sustainable solutions bring innovative responses to fishmeal reduction stakes and environmental challenges. Act with nature for animal care.

Forskningsallianse innen

havbruk utnytter kapasiteten til å støtte forskning i bransjen

For å bidra til å fremskynde innovasjon, forskning og utvikling innen akvatisk matproduksjon, og for å forstå sektorens fulle potensial, har CIEL (Centre for Innovation Excellence in Livestock) vært drivkraften bak et såkorninitiativ for akvakultur.

Martin Sutcliffe, CIELs akvakulturspesialist, forklarer at prosjektene som støttes gjennom initiativet, er valgt ut på grunnlag av deres potensial til å bringe næringen fremover.

"CIEL samarbeider med organisasjoner i hele landbruksog matvaresektoren og oppmuntrer til utveksling av kunnskap og beste praksis, samtidig som vi utnytter akademisk ekspertise", sier han.

"Et av hovedmålene med dette arbeidet var å bringe landbruks- og havbrukssektorene sammen.

"Vi har støttet en rekke prosjekter, deriblant ett som spesifikt handler om å redusere karbonutslipp. Dette innebar en vurdering av klimagassutslippene fra produksjonen av Pangasius (Basa) i Vietnam, der mesteparten av oppdrettet foregår i åpne dammer.

"Vi vet lite om de direkte klimagassutslippene fra produksjonsdammer, og denne forskningen kan potensielt replikeres på andre former for akvakulturproduksjon.

"Det finnes også synergier og lærdommer knyttet til reduksjon av utslipp fra husdyrgjødsel", forklarer Sutcliffe.

Han legger til at andre prosjekter har sett på livssyklusvurdering (Life Cycle Assessment = LCA) av rensefisk som et bærekraftig verktøy for bekjempelse av lakselus, med forbedringer som kan få positive konsekvenser for laksenæringen i Skottland.

"Et annet prosjekt som viser dette, er dyrkingssystemet for proteinbiomasse fra tang og tare, som ble drevet av tangoppdretterne Seaweed Generation Ltd. Forskningen deres har vist at tang og tare har et betydelig potensial som fôrkilde for fjørfeindustrien."

"Alle prosjektene har fungert godt så langt, og resultatene er lovende."

Phil Bicknell, direktør for CIEL, legger til: "Vi er glade for å kunne støtte disse prosjektene, for de viser ikke bare styrken til oppdrettsnæringen i Storbritannia, men de har også skapt nye idéer for mange i bransjen om hvordan landbruk og fiskeoppdrett kan bringes sammen til begges beste.

"FoU i hele havbruksnæringen er avgjørende. Som bransje må vi fortsette å søke investeringsmuligheter for å sikre at den britiske oppdrettsnæringen kan være globalt konkurransedyktig og robust.

"Dette har blitt understreket av disse såkornprosjektene, av CIELs nylige regionale roadshows i sektoren, og det understrekes på nytt i vårt siste nettonull-arbeid."

•

• CATARACT PREVALENCE

• AGGRESSION DURING FEEDING

• ENERGY CONSUMPTION

• STORAGE SPACE & COSTS

• MEDICAL TREATMENTS

Legal business advice:

• Mariculture and Aquaculture leases

• Aquaculture and mariculture disputes

• Commercial fishery issues

• Acquisition and ownership of fisheries

• Registration of fishing rights

• Defence of fisheries prosecutions

• Seizure of fishing vessels

• International fishing licenses

• High seas fishing

• FISH HEALTH & WELFARE

• MORTALITY RATES

• STABLE, CONTROLLED GROWTH

• LONGEVITY & EFFICACY

• PRACTICAL FEEDING METHODS

• DAILY OPERATIONAL COSTS

Iforrige nummer av International Aquafeed skrev jeg om den vitenskapelige reisen vi har vært gjennom de siste tyve årene når det gjelder å forbedre resultatene for akvakulturnæringen gjennom de tre pilarene i ernæringsforskningen: forvaltning/ingredienser/krav. Den siste av disse pilarene, kravene, danner grunnlaget for utformingen av fôrspesifikasjonene og gjør det mulig for oss å optimere næringsstoffene vi tilfører, noe som har direkte innvirkning på tilveksten og fôrutnyttelsen til dyrene vi fôrer. Men én av de tingene vi la merke til da vi gjennomgikk vitenskapen bak dette, var at de fleste av de store gevinstene innen for eksempel fôreffektivitet allerede er oppnådd, i hvert fall for de viktigste oppdrettsartene. Vi ser at vitenskapen rundt definisjon av behov blir stadig mer presis, til et punkt der vi nå ser utviklingen av en presisjonsernæringstilnærming til fôrutforming. Så hva innebærer "presisjonsernæring"? I begynnelsen av oppdrettsnæringens historie ble fôret vanligvis utviklet basert på art alene. Vi hadde laksefôr, rekefôr og så videre. Nå ser vi vanligvis opptil ti ulike fôrspesifikasjoner for laks fra første fôring til slakting. Det vi ser blant de ti ulike fôrspesifikasjonene, er endringer i protein- og energibalansen, med ytterligere skreddersøm av for eksempel EPA og DHA, spesifikke essensielle aminosyrer og en rekke andre mikronæringsstoffer. Vi ser også en lignende trend i rekefôr, selv om det kanskje ikke er like mange fôr, og endringene i protein- og energibalansen ikke er like dramatiske. Det er en god grunn til denne variasjonen, ettersom den gjenspeiler endringer i behovet for viktige næringsstoffer og energi etter hvert som dyret vokser. Og det er den økende forståelsen av dyrenes behov på ulike stadier i produksjonen som har ført til denne presisjonstilnærmingen.

Et annet aspekt ved presisjonsernæring har vært at man har gått bort fra råfôrspesifikasjoner og over til å utforme fôr basert på fordøyelige næringsstoffer og energi, eller i noen tilfeller nettoenergitilførsel. Dette fremskrittet har i betydelig grad gjort det mulig for fôrprodusenter å bruke et bredere spekter av ingredienser og sikre en jevnere ytelse hos dyrene. Det er tross alt de fordøyelige næringsstoffene dyret bruker, ikke de rå næringsstoffene. Det er derfor logisk å tilnærme seg formuleringen på denne måten, men det har krevd en betydelig endring i vår forståelse av både næringsstoffutnyttelse og ingredienshåndtering for å kunne gjøre dette fremskrittet. I den senere tid har forståelsen av nettoenergikonseptet i akvakultur ført til at man har blitt klar over hvor mye energi som faktisk er tilgjengelig fra ulike næringsstoffer (protein, fett, stivelse) i ulike ingredienser, og at dette ikke er konsistent for mange arter. Noen arter, som tilapia, ser ut til å utnytte stivelse godt, mens andre arter ikke gjør det like godt.

I det 21. århundret ser vi at vi gjennom en presisjonsernærings-tilnærming formulerer ulike fôr til ulike arter og ulike livsstadier. Vi kan også gjøre dette basert på varierende næringstilførsel fra ulike ingredienser, og gjennom en bedre forståelse av hvordan noen arter kan utnytte stivelse, mens andre gjør det i mindre grad, kan vi være mer presise når det gjelder å sikre at både næringsstoffer og energi tilføres på en effektiv måte. Og akkurat da vi trodde at vi nesten hadde fått med oss alt, finner vi nå ut at det finnes flere dimensjoner, både når det gjelder dyrenes helsetilstand og miljøet de vokser opp i. Nå ser vi også fôr til blant annet immunforsterkning, resirkulerende akvakultursystemer (RAS) og høye vanntemperaturer. Men det er vel slik det er med en presisjonstilnærming, alt blir bare mer og mer presist.

Environment Agency investerer

i 220 prosjekter til fordel for Englands fiskerier

Iløpet av det siste året har det blitt investert nesten 1 million britiske pund av stanglisensinntektene for å forbedre fiskeriene over hele landet, har Environment Agency kunngjort, med 220 prosjekter som gir fordeler for sportsfiskere og støtter bærekraftige fiskebestander. Prosjekter som støttes med 925 000 pund gjennom Fisheries Improvement Programme (FIP), omfatter blant annet etablering av habitat for grov fisk og ørret og forbedring av tilgangsmulighetene for sportsfiskere, slik at flere kan få glede av sporten. Siden FIP ble etablert i 2015 har over 1000 prosjekter blitt gjennomført, og tilsammen har nesten 7 millioner britiske pund blitt re-investert bare fra salg av fiskekort.

Heidi Stone, fiskerisjef i Environment Agency, sier: "Fiskeforbedringsprogrammet er et godt eksempel på hvordan inntekter fra stangfiskekort re-investeres, noe som resulterer i bærekraftige fiskebestander og direkte fordeler for sportsfiskere og lokalsamfunn. Programmet anerkjenner og investerer i et omfattende arbeidsprogram for å opprettholde, forbedre og utvikle fiskeriene.

"I fremtiden vil vi fortsette å samarbeide med våre partnere, sportsfiskeklubber og fiskerier for å identifisere og gjennomføre prosjekter av høy kvalitet. Jo flere som kjøper fiskekort og fisker, jo mer kan vi investere på denne måten."

Hver eneste krone som Environment Agency mottar

i fiskekortinntekter, re-investeres for å beskytte både sportsfisket og Englands vannveier. FIP-finansieringen matches også av lokale partnere, inkludert sportsfiskeklubber, fiskeriforeninger og lokale stiftelser. I løpet av det siste året anslås den totale matchfinansieringen, som består av ytterligere kontant- og naturalytelser, å ha vært på 6,3 millioner britiske pund. Environment Agency samarbeider med organisasjoner som Angling Trust og Wild Trout Trust for å sikre at prosjektene blir gjennomført til sitt fulle potensial og får den støtten de trenger.

Shaun Leonard, direktør i Wild Trout Trust, sier: "Pengene fra Fisheries Improvement Programme har gjort det mulig for oss å gjøre et virkelig godt arbeid sammen med medlemmer av sportsfiskeklubber for å forbedre habitatene for dyrelivet i Englands elver. I elver i Cumbria, Hertfordshire, Lancashire, Northumberland, Suffolk og Yorkshire har vi gjerdet inn husdyr, plantet trær, bekjempet problemplanter som himalayabalsamin og lagt ut treverk og grus for å skape flere og mer varierte habitater. Alt dette er til fordel for elvens planter, virvelløse dyr, fisk og menneskene som setter pris på disse stedene."

Mark Owen, fiskerisjef i Angling Trust, sier: "I Angling Trust støtter vi i høyeste grad Environment Agencys program for fiskeforbedring. Finansieringen fra sportsfiskernes fiskekortinntekter og arbeidet som følger av dette vil komme lokale sportsfiskere til gode og forbedre fiskemulighetene.

"Vi støtter prosessen ved å samle inn prosjektideer fra klubber og fiskerier for vurdering av Environment Agencys fiskeriansvarlige."

Pellet Durability Tester

*Place your order for an NHP100 Portable Pellet Durability Tester between 1st June and August 31st 2023, and receive the optional Digital Scales Absolutely FREE!^ ^Visit for full details of this offer. www.tekpro.com/specialoffers

Nøkkelen til en bedre verden

Som et av de eldste levende vesenene nederst i næringskjeden produserer de 50 prosent av planetens oksygen og regnes som supermat. Selv om vi først nå har begynt å utforske det fulle potensialet, regner man med at mikroalger har eksistert på planeten vår i rundt 2500 millioner år, noe som gjør dem til et av de eldste levende vesenene på jorden.

Alger har vært i bunnen av næringskjeden, og for mennesker og dyr har de egenskapene til en supermat som bidrar til innovasjon i markedet for mat, fôr, ingredienser og kosttilskudd.

Kosmetikk av høy kvalitet kan også produseres av alger, noe som gir industrien nye ingredienser eller gjør det mulig å erstatte mindre bærekraftige ingredienser, samtidig som de kan kommersialiseres til en høyere verdi.

Alger er akvatiske fotosyntetiske organismer som produserer oksygen i atmosfæren samtidig som de eliminerer CO2 fra vann og luft. Mange andre produkter kan komme fra alger, for eksempel gjødsel, bioplast og biodrivstoff. Av alle disse grunnene kan alger være nøkkelen til en bedre verden. I dag vet man at alger, til tross for sin størrelse, har et makropotensial hvis de brukes i stor skala.

Alger har en svært variert sammensetning

Denne supermaten er full av viktige næringsstoffer som proteiner, aminosyrer, vitaminer og mineraler, lipider, polysakkarider, pigmenter og fytohormoner. De er svært effektive cellefabrikker, i likhet med landbruket, samtidig som de er mer effektive enn noen annen avling.

De krever ikke dyrkbar jord eller mye vann (mer enn 90 prosent av vannet resirkuleres) og de trenger heller ikke å konkurrere med matvekster. Det de trenger, er mye CO2, ferskvann eller sjøvann, daglig innhøsting og riktig produksjonsinfrastruktur og -teknologi.

Alger har mange bruksområder

Det finnes en rekke bruksområder for alger i mange ulike bransjer. Algeprodukter kan brukes til biodrivstoff og energi, som en mulig løsning for CO2-reduksjon, som fargestoffer og biomaterialer i tekstilindustrien og som pigmenter og aktive ingredienser i kosmetikk. Ved rensing av avløpsvann kan alger brukes til å gjenvinne N&P, mens biofibre og bioplast kan erstatte vanlige kilder til disse kjemikaliene. Helseindustrien kan også bruke det til næringsmidler og legemidler.

I landbruket kan alger brukes til å lage biostimulerende midler og gjødsel. I akvakultur kan det brukes som fôr til fisk, reker og muslinger i klekkerier og til koraller i husholdningsakvarier. Og ikke minst kan denne supermaten brukes til å fremstille mange næringsmiddelingredienser og sunne matvarer, samt premixfôr og spesialfôr til fôrindustrien.

Hvem er Algikey?

Vi er en nøkkel som ønsker å åpne døren til algeverdenen, slik at algeprodukter av høy kvalitet kan nå ut til alle bransjer globalt. Vi er et portugisisk selskap som drives av en sterk tro på at alger kan være en løsning på mange problemer. Den fleksible og smidige partneren som knytter sammen produsenter og kjøpere, og fremmer veksten i et marked som bidrar til en mer bærekraftig planet.

Vi er en del av A4F, Algae for Future, et bioteknologikonsern med mer enn 20 års erfaring innen forskning og utvikling av algeproduksjonsenheter, og vi er ledende innen algeproduksjonsteknologi opp til industriell skala.

Algikey er bindeleddet mellom brukere og produsenter Algikey bidrar til å forenkle og effektivisere relasjoner. Vi utvikler produkter og "drop-in"-formuleringer, justerer etterspørsel og tilbud, representerer kvalitetsmerker og -produkter og jobber sammen for å fremskynde bruken av mikroalger til ulike formål. Vårt endelige mål er å bidra til en mer bærekraftig planet.

Produkter

Algikey tilbyr en rekke algeprodukter, inkludert mikroalger, mikroalgeekstrakter og makroalger. De 8 mest kommersialiserte mikroalgene på markedet og tilgjengelig på Algikey

Spirulina, Chlorella sp., Odontella spp., Tetraselmis spp., Phaeodactylum tricornutum, Nannochloropsis spp., Haematococcus pluvialis, Dunaliella salina. Disse produktene er tilgjengelige i pulverform og som frossen pasta. Algikey produserer også mikroalgeekstrakter, inkludert Phycocyanin Powder Extract, Phycocyanin Liquid Extract, Astaxanthin Oil Extract, Astaxanthin Powder Extract og omega-3-oljer. Aligkey kommer snart med betakarotenpulverekstrakt, betakarotenvæskeekstrakt og proteinpulverekstrakt.

Makroalger som tilbys er Ascophylum nodosum, Fucus esiculosus, Palmaria palmata (Dulse), Laminaria digitata (kelp), Ulva spp. (sjøsalat), Himanthalia elongate (sjøspagetti), Undaria pinnatifida (wakame), Saccharina latissimi (Kombu royal), Gracilaria spp. (ogonori) og Porphyra spp. (Nori).

av Francisco M. Veloso, leder for kommersiell avdeling, Algikey, Portugal

Tjenester

Blant de viktigste tjenestene som tilbys, er produksjon av mikroalgebiomasse og kundetilpasset produksjon. Dette innebærer kontraktsbasert produksjon av biomasse som er skreddersydd for å oppfylle kundens behov, med fleksibilitet i mengder fra 50 kg til flere titalls tonn tørrvekt. Algikey utfører analytiske tester av standardparametere og kan arrangere spesifikke biokjemiske analyser gjennom eksterne laboratorier. Tilpasset sammensetning og produksjonsopplegg gjør det mulig å berike algebiomassen med ønskede molekyler som lipider, karotenoider og mineraler. Kundene kan bruke standardstammer eller egne stammer i tillegg til en MTA-avtale (Material Transfer Agreement).

I tillegg legger Algikey til rette for ulike aspekter, som å tilby leveringskontrakter for fremtidig salg til avtalte priser og bistå med produktkjøp, salg og utvikling.

Tjenesteordning

- Formalisering: Målsettinger, tilbud, NDA, MTA

- Innvielse: Mottak (valgfritt), oppskalering

- Forsøk: Første forsøk, analyse, Go/no go (valgfritt)

- Produksjon: Storskala, produksjon, høsting

- Levering: Emballasje, lagring og levering.

ALLER FLOW

Hva gjør oss unike?

Kunnskap

- Teknisk kunnskap om algeprodukter, -produksjon og -anvendelser

- Kommersiell kunnskap og markedskunnskap om handel med alger

- Over 20 års erfaring med algevirksomhet i en større organisasjon

Kvalitet

- Tjeneste: innkjøp av alle typer algeprodukter og -løsninger, inkludert kontraktproduksjon

- Produkter: Innkjøp av produkter fra pålitelige og verifiserte lokale leverandører

- Økologisk sertifisering

Partnerskap

Eksklusiv kommersiell avtale med: Green Aqua Póvoa (Europas største mikroalgeprodusent) / Green Aqua Vagos (produksjonsstart for makroalger i 2023)

Avtaler med andre produsenter i Europa

Skreddersydd produksjon

Denne unike funksjonen gir en rekke muligheter for ulike kunder. Våre akvakultur-partnere kan for eksempel få tonnvis med algeproduksjon med høy cellekonsentrasjon og spesifikke krav til emballasje og leveranser Partnerne i kosmetikkbransjen kan få skreddersydde spesifikasjoner, for eksempel for produksjon av alger som inneholder ß-karoten. Kunder i næringsmiddelindustrien kan dra nytte av algeproduksjon beriket med selen (Se) og tilpassede analyser.

Lett fordøyelig høykvalitetsfôr og god vann kvalitet sikrer en optimal produksjon av atlantisk laks i RAS.

Akvakulturoppdrettere over hele verden må svare på den økte etterspørselen etter sjømat uten å gå på akkord med næringsverdien og bærekraften i fiskefôret. Cargills program for bærekraftig akvakultur, SeaFurther, har som mål å hjelpe oppdretterne ved å redusere karbonavtrykket til kundenes oppdrettssjømat med 30 prosent innen 2030.

REDUKSJON AV KARBONAVTRYKKET

En ny tilnærming til råvarer

Cargill er en del av et integrert globalt matsystem som omfatter flere verdikjeder, og har derfor et unikt perspektiv på hvordan man kan finne løsninger som varer, balansere flere ulike interesser og samtidig beskytte miljøet.

En måte Cargill utnytter sin unike posisjon i leverandørkjeden til å oppnå karbonreduksjon på, er gjennom regenerativt landbruk. Å "regenerere" betyr å gjenoppbygge noe som har blitt skadet. Jordsmonnet er et levende økosystem som gjør mer enn bare å levere næringsstoffer til plantevekst. Sunn jord bruker plantenes fotosyntese til å trekke karbon fra atmosfæren, forbedrer vannkvaliteten, gjør jorden mer motstandsdyktig mot tørke og gir bøndene bedre levebrød.

Redusert utslipp fra leverandørkjeden

Med tanke på at fiskefôr står for opptil 90 prosent av karbonavtrykket i oppdrettsnæringen - hovedsakelig fra hvetegluten og rapsolje - er det avgjørende å begynne å redusere CO2-utslippene ikke bare i havet, men allerede på oppdrettsanlegget.

I fjor bestemte den første norske oppdretteren seg for å delta i SeaFurther Sustainability-programmet for å redusere karbonavtrykket sitt. Sentralt for å nå dette målet er landbrukspraksisen på flere gårder i Nord-England. I 2022 gjennomførte vi et pilotprosjekt for regenerativt landbruk, der vi klarte å erstatte 30 prosent av det vanlige hveteglutenet i laksefôret til den deltakende kunden med regenerativt

hvetegluten, noe som gjorde det mulig å redusere de totale CO2utslippene med 5 prosent.

Alan Petch, som deltok i pilotprosjektet, har eid og drevet den 400 hektar store familiegården i North Yorkshire de siste 30 årene

- etter sin far og bestefar. I det siste har han endret driftsmetodene sine betydelig, til langt mer klimavennlige metoder.

"Før pløyde og harvet vi uten å stille spørsmål, og vi brukte store mengder kunstgjødsel og drivstoff. Nå stilles det spørsmål ved hver eneste beslutning: Er behandlingen nødvendig, vil dette være det beste for avlingene og jorden? Hvordan kan jeg se barnebarna mine i øynene og vite at ting kan og bør bli bedre, men ikke gjøre noe? Vi har alle en rolle å spille, og dette prosjektet betyr at vi kan gjøre det på en kommersielt bærekraftig måte", sier Petch.

Sammen med syv andre bønder i regionen produserer Petch hvete og raps med et lavere fotavtrykk enn tidligere. Dette selges til Cargill for videreforedling til henholdsvis hvetegluten og rapsolje, noe som minimerer det totale karbonavtrykket fra laksefôret.

Det attraktive med regenerativt landbruk er at Cargill tar tak i det globale kjerneproblemet - å arbeide for å redusere utslippene fra leverandørkjeden, ikke unngå dem og la utslippene forbli uløste.

"Vi har alle en plikt til å bidra til reduserte klimautslipp. Dette prosjektet betyr at vi også kan oppnå dette på en økonomisk bærekraftig måte", sier Petch.

"Vi må jobbe gjennom hele verdikjeden for å redusere karbonutslippene fra matsystemer. I oppdrettsnæringen har forhandlere, oppdrettere og fôrselskaper satt seg mål for utslippsreduksjon, men kan bare nå disse målene med aktiviteter lenger oppstrøms. Pilotprosjektet i 2022 viste oss den potensielle effekten som kan oppnås ved å bruke regenerative landbruksmetoder. Cargill er i en god posisjon til å skalere opp dette gjennom vårt SeaFurther Sustainability-program for å hjelpe kundene våre med å oppfylle sine forpliktelser om utslippsreduksjon", forklarer Fredrik Witte, administrerende direktør for Cargill Aquafeed.

"Vi jobber nå med å skalere dette opp og produsere flere avlinger i henhold til regenerative landbruksmetoder i flere av leverandørlandene våre, slik at vi gradvis kan redusere

av Fredrik Witte, administrerende direktør for Cargill Aquafeed & Megan Hobbs, FoU-ansvarlig, Cargill, USA

fotavtrykket fra disse avlingene og dermed fôret til SeaFurtherkundene våre. Jeg ser virkelig frem til å se hva fremtiden bringer på veien mot avkarbonisering frem mot 2030 og i årene deretter - når vi samarbeider gjennom verdikjedene våre, kan vi få til store endringer", avslutter Witte.

Vi introduserer nye ingredienser

Cargills ambisjon om å endre bransjens tilnærming til råvarer går lenger enn det som gjøres på åkrene. Faktisk bidrar vi til å utvikle og kommersialisere nye ingredienser samtidig som vi fortsetter å øke bruken av biprodukter, noe som bidrar til en sirkulærøkonomisk tilnærming til fôr i hele verdikjeden for akvakultur. Dette vil bygge på vår ledende erfaring med å bruke fiskeavskjær og andre biprodukter der vi kan, for å bidra til å nå målet om å redusere de totale karbonutslippene.

Cargill er stadig på utkikk etter nye og innovative ingredienser som kan brukes i fiske- og rekefôr. Vi har nylig introdusert en rekke nye ingredienser, som insektprotein, alger og encelleproteiner. Disse ingrediensene er bærekraftige alternativer til tradisjonelle proteinkilder og reduserer avhengigheten av marine ingredienser.

Insektprotein er en spennende utvikling innen bærekraftig fiskefôrproduksjon og har blitt et konkurransedyktig alternativ til andre proteinkilder på alle nivåer, inkludert ernæring, produksjon og bærekraft. Insekter er rike på proteiner og kan produseres på en brøkdel av det arealet, det vannet og de ressursene som kreves for tradisjonell husdyrproduksjon.

I samarbeid med Innovafeed finner vi nye måter å gjenbruke biprodukter på og utvikler fiskeernæring som fremmer og forbedrer oppdrettsfiskens helse. Ved å bruke Innovafeeds insektmel av høy kvalitet i fiskefôr sparer man opptil 16 000 tonn

CO2 for hver 10 000 tonn insektprotein. Sammen maksimerer Cargill og Innovafeed ressursbruken for å skape fôr av høy kvalitet med mye mindre avfall. Biprodukter fra landbruket brukes som fôr til larver av den svarte soldatfluen. Når larvene har nådd et visst stadium, utvinnes protein og olje fra larvene, som kan brukes i Cargills fôr til akvakulturarter og ungdyr som kyllinger og smågris.

Vi har også begynt å inkludere algeolje i alt norsk fiskefôr, noe som ytterligere bidrar til å redusere oppdretternes avhengighet av fiskeolje i akvakulturproduksjonen. Blant de mange alternative ingrediensene for oppdrettsnæringen er algeolje en av de få som kan erstatte fiskemel og -olje uten at det går på bekostning av omega-3-nivåene - en viktig del av sjømatens helsebudskap til forbrukerne.

Bærekraftig vei til en bedre fremtid

"Arbeidet vårt med å finne innovative løsninger for nye råvarer omfatter også rekeindustrien," sier Megan Hobbs, FoU-ansvarlig for Cargill Aqua Nutrition. "Cargill fokuserer på de mange mulighetene som oppstår i dette segmentet, og har som ambisjon å fortsette å tilby fôr som ivaretar dyrehelsen, er kostnadseffektivt for oppdretterne og bærekraftig for planeten. Vi utnytter vår langvarige ekspertise i fiskeindustrien til å tilby konkrete løsninger også til rekeoppdrettere, fra nye proteiner til fett og funksjonelle ingredienser", avslutter Hobbs.

"Ved å ta inn nye ingredienser i råvarekurven vår, satse på å videreutvikle innovasjonsarbeidet i rekesegmentet og vurdere karbonavtrykket til artene vi betjener gjennom hele verdikjeden, er Cargill godt posisjonert for å støtte kundene våre på lang sikt og heve standarden for akvakulturproduksjon, slik at vi kan fortsette å brødfø verden på en trygg, ansvarlig og bærekraftig måte."

EXTRUSION AND EXPANSION TECHNOLOGY YOU CAN TRUST

The Almex AXT 220 Single screw extruder consists of a robust base frame that supports the main motor, gearbox, and extruder barrel. This frame can be executed in mild steel or stainless steel for extended lifetime. The direct coupled inline geared motor ensures the optimal energy efficiency.

with the Extruder AXT 220

Alltech ONE - Dublin Samarbeid og styrking av hverandre for å løse store utfordringer

De store utfordringene som det moderne landbruket står overfor, sto øverst på agendaen da Alltech holdt sitt 'andre stopp' på ONE World Tour på Croke Park Stadium i Dublin, som er hjemmebanen til Gaelic Athletics Association (GAA), Irlands stolthet.

Dette var den 39. utgaven av den årlige ONE-konferansen, og i motsetning til tidligere vitenskapsbaserte programmer bød denne konferansen på løsninger som vil gjøre det mulig for husdyrprodusenter å forbli motstandsdyktige i en stadig tøffere tid.

Helt fra starten av ble det holdt presentasjoner av bransjeledere som delte motiverende innsikt om bærekraft, risikostyring, betydningen av data og partnerskap for bærekraft og lønnsomhet. Praktiske tips som kan implementeres umiddelbart, skapte stor entusiasme og optimisme med tanke på landbrukets fremtid.

Blant hovedtalerne på ONEs hovedscene var Dr. Mark Lyons, Nikki Putnam Badding, Dr. Vaughn Holder, Mairead McGuinness og Dmitry Skornyakov. The Gardiner Brothers innledet med irsk dans, en duo som kan skilte med imponerende fem verdensmesterskap til sammen.

Cathal McCormack, Alltechs landssjef for Irland, ønsket de over 600 tilhørerne velkommen til arrangementet og utfordret dem til å forlate Alltech ONE Dublin med nye ideer om hvordan de kan navigere i "de fire C-ene" Climate, Conflict, Consumers og Costs.

Alltechs konsernsjef, Dr. Mark Lyons, holdt åpningstalen, der

han understreket viktigheten av "den positive innstillingen i oss, som holder oss fokusert på å ha størst mulig innvirkning på utviklingen.

"Derfor lanserte vi vår visjon om å jobbe sammen for en planet med overflod." Han gjentok også at landbruksnæringene oppfordres til å gjøre mer, ettersom næringen har potensial til å forandre verden på en måte som andre næringer ikke kan.

"Landbruket ligger i skjæringspunktet mellom å gi næring til nåtiden og å bevare fremtiden", la han til.

Dr. Vaughn Holder, Alltechs forskningssjef for drøvtyggere, og Nikki Putnam Badding, Alltechs direktør for ernæringsinitiativer og administrerende direktør for Acutia, fulgte opp sine hovedinnlegg på Alltech ONE-konferansen i Kentucky i fjor og diskuterte landbrukets rolle i å redde planeten. De var enige om at landbruket har de to viktigste oppgavene i verden: å beskytte planeten og gi næring til menneskene på den.

På spørsmål om det er én endring de ønsker å se realisert i løpet av de neste årene på denne bærekraftsreisen, svarer Holder og Putnam Badding at det i bunn og grunn handler om å samarbeide med andre og gi hverandre mulighet til å overvinne de store utfordringene.

Deltakerne fikk også høre Mairead McGuinness, EUkommissær for finansielle tjenester, finansiell stabilitet og kapitalmarkeder, som sa at kommunikasjon er nøkkelen når klimaet er drivkraften i diskusjonen, på grunn av ulike oppfatninger av hva bærekraft er, spesielt i kombinasjon med ulike generasjoners syn på temaet.

"Vi må få forskningen ut til rådgiverne og tenke på hvordan vi kan opprettholde den, slik at vi har tilgang til kunnskap som

av Roger Gilbert, utgiver, International Aquafeed, inkludert utdrag fra Alltech-rapporter

www.tsc-silos.com

Location: Wesley Vale, Tasmania, Australia

Product:

Check

The Future Awaits

Built on partnership and innovation, Wenger is providing more opportunities for client success.

For almost a century, Wenger has delivered extrusion-based innovations to our partners. We’ve worked alongside you to develop new processing solutions and better products, providing our industry-leading expertise and ongoing support every step of the way.

We don’t plan on stopping any time soon.

Wenger’s global food processing family is growing, and we look forward to the exciting opportunities that lie ahead. We will continue to deliver even more innovations and technologies to benefit companies that share our vision of tomorrow.

Capacity 2.900 m³ Bins 36 Height 29,8 m Width 12 m Length 20 m International Aquafeed - Juli 2023 19

SETS THE STANDARD IN SQUARE SILOS

gir bøndene mulighet til å utvikle seg", legger McGuinness til. "Bøndene er sultne på denne kunnskapen."

Hun avsluttet med å si at landbruket vil spille en viktig rolle i klimaarbeidet og levere løsninger på de største utfordringene.

Dmitry Skornyakov, administrerende direktør i HarvEast, holdt det avsluttende innlegget og fikk selskap av Dr. Lyons i en "fireside-style"-prat om alvorlige spørsmål. De diskuterte de globale konsekvensene av konflikten i Ukraina og Ukrainas rolle i det globale landbruket.

Skornyakov kom også inn på vanskelighetene knyttet til eksport av råvarer som følge av Black Sea Grain Initiative og den nye virkeligheten for ukrainske bønder, som sliter med å tjene til livets opphold nå som transport- og eksportkostnadene er blitt så høye.

De diskuterte konfliktens innvirkning på forretningslivet og hvordan selskaper utnytter evnen til å tilpasse seg raskt til et landskap i endring samtidig som de fortsetter å ta viktige beslutninger.

Skornyakov illustrerte hvor viktig samarbeid og kommunikasjon er i konfliktsituasjoner. Han understreket også viktigheten av å stole på teamet på bakken, som kan bruke sin førstehåndskunnskap til å ta beslutninger i sanntid.

"Empower them to empower all", sa han, og oppfordret deltakerne til å gjenta dette mantraet på tvers av bransjene når vi jobber sammen for å løse utfordringer.

Etter lunsj fortsatte konferansen med track sessions, der både foredragsholderne og deltakerne fikk anledning til å diskutere innovasjon og inspirasjon og knytte meningsfulle kontakter.

Den andre dagen presenterte motiverende innsikt fra bransjeledere om bærekraft, risikostyring, betydningen av data og partnerskap for bærekraft og lønnsomhet.

Delegatene fikk praktiske tips som kan implementeres umiddelbart, og ble inspirert av den utbredte entusiasmen og optimismen for landbrukets fremtid.

Samarbeid og kommunikasjon

Diskusjoner og ideer skapte en sterk fellesskapsfølelse i hele landbruks- og næringsmiddelindustrien. Denne fellesskapsfølelsen ga gjenklang på hele Croke Park Stadium. Konferansen viste at industrien bare kan løse utfordringene gjennom partnerskap og samarbeid.

"Fortell historien" er en av Alltechs syv verdier. Det var tydelig under ONE i Dublin at til tross for de komplekse utfordringene vi står overfor, er landbrukets historie mest forståelig når den er enkel. Landbrukets sanne historie er fenomenal, men det kan være vanskelig å formidle budskapet.

Holly Geraghty, ESG-prosjektleder i Alltech, diskuterte dataene som er samlet inn i Alltech Sustainability Insights Report - bl.a. at 93 prosent av respondentene var enige i at vi alle må samarbeide for å skape et bedre matsystem for fremtiden. Dette vil kreve at hele landbruks- og matproduksjonssektoren tar i bruk og implementerer ny teknologi og innovasjon i hele forsyningskjeden.

Constance Cullman, president og administrerende direktør i American Feed Industry Association (AFIA), understreket også betydningen av effektiv kommunikasjon og samarbeid når det gjelder miljømessig bærekraft i landbruks- og matvaresektoren.

Hun understreket også det enorme potensialet for positiv endring som kan realiseres hvis bønder i USA og Europa samarbeider mer - de bærekraftige landbrukssektorene på begge sider av Atlanterhavet har mye til felles, la hun til.

"Ofte forstår vi ikke omfanget av disse likhetene på grunn av utilstrekkelig eller uklar kommunikasjon."

Etterspørselsdrivere 2030 av Mairead McGuinness, EUkommissær for finansielle tjenester, finansiell stabilitet og kapitalmarkedsunionen

Patrick Charlton, Alltechs europeiske CEO, minnes den altfor tidlige bortgangen til Brad Riemenapp fra FoodChain ID. FoodChain ID er en av hovedsponsorene til Alltech ONE

Nikki Putnam Badding, administrerende direktør i Acutia, diskuterer initiativer innen human ernæring

Data og innovasjon

Å ha tilgang til data er avgjørende for å kunne ta de beste beslutningene - men vi trenger flere regler for å beskytte dataene. Ifølge Tara McCarthy, Alltechs globale visepresident for ESG, har Bank of America hevdet at "cybersikkerhet vil koste dobbelt så mye som klimaendringene i 2023".

Samtalen om data og innovasjon fortsatte i en paneldiskusjon med Cullman, Nina Prichard, leder for bærekraftige og etiske innkjøp hos McDonald's i Storbritannia og Irland, Dr. Hans Jöhr, tidligere landbrukssjef i Nestlé, Lynda McDonald, ekspert på matsikkerhet, bærekraft, matsystemer og utvikling, og Russell Smyth, leder for bærekraftig fremtid hos KPMG.

Panelet diskuterte muligheten til å spore maten, fra innsatsfaktorene til gården og gjennom hele systemet.

Denne sporingen er ikke mulig i dag, så vi kan ikke se hvor verdiskapningen har skjedd - men hvis vi kunne spore maten, ville vi også kunne belønne dem som tilfører mest verdi, hevdet panelet.

Paneldeltakerne ble spurt om hvilke forhåpninger de har for de neste fem årene.

Lynda McDonald påpekte at landbruksnæringen har et sterkt og tydelig formål, og hvis vi engasjerer oss i unge mennesker, kan vi få flere av dem tilbake til næringen vår - og dermed skape større overskudd for bøndene. Hun hevdet også at en lønnsom bonde er en bærekraftig bonde, og at vi må tenke på hvordan bærekraft og lønnsomhet går hånd i hånd

"Vi har hatt en utrolig opplevelse og fått kontakt med mange representanter fra hele bransjen i løpet av de siste to dagene på vår videre reise rundt i verden", sier Lyons.

I sin avsluttende kommentar reflekterte Lyons over Alltech ONE Dublin, der idégenerering og relasjonsbygging sto på programmet i løpet av to dager.

"I samtalene vi har akkurat nå, blir idéer fremmet", sa han. "Vitenskapen og dataene som utvikles, kan bidra til å skape en historie der landbruket er helten."

Neste stopp

Alltech ONE Calgary, Canada, arrangeres 3. - 4. juli, og vil utforske samarbeidsløsninger på de store utfordringene som landbruks- og næringsmiddelindustrien står overfor på det kanadiske markedet.

Dr. Mark Lyons, administrerende direktør og konsernsjef i Alltech

Landbrukets rolle i å redde planeten av Dr. Vaughn Holder, direktør for drøvtyggerforskning hos Alltech

Irsk dans av The Gardiner Brothers intervjuet av Cathal McCormack, Alltechs landssjef for Irland

Fra venstre - Dr. Mark Lyons, Nikki Putnam Badding, Dr. Vaughn Holder og moderator Cathal McCormack

... men matsikkerhet er ikke nok for å brødfø verden - vi må også sørge for næringsstoffer, sier Nikki Putnam Badding, administrerende direktør i Acutia

En naturlig løsning

for å redusere negative effekter av håndteringsstress i fiskeoppdrett av

De fleste oppdrettssystemer for fisk innebærer viktige driftsrutiner som flytting, transport, vaksinering, prøvetaking og behandling, noe som medfører akutt stress for fisken. Disse påkjenningene har negative konsekvenser for fiskens atferd, vekst, ytelse og overlevelse. Faktisk reagerer fisk under stress instinktivt og krever at stoffskiftet deres reagerer på stress på en overdreven måte ved hjelp av ulike atferder (vanligvis flukt og akselerert svømming, men også kamp eller tilpasning).

Denne prosessen involverer hormonell kortikotropinsignalering (produksjon av kortikosteroider og katekolaminer) som induseres i en stressituasjon (Seyles generelle tilpasningssyndrom) og krever produksjon og ekstra bruk av glukose, noe som gjør at resten av de indre funksjonene mangler oksygen og energi for å opprettholde homeostase.

Jo lenger stresset varer, desto mer energi bruker fisken på å motstå stresset, noe som blant annet kan føre til at immunforsvaret ikke fungerer som det skal, slik at fisken blir mer sårbar for infeksjoner fra ulike patogener i miljøet. Stress fører også til at fisken midlertidig slutter å spise, noe som kan være farlig for den, fordi den da ikke får i seg den energien og de næringsstoffene den trenger for å fungere og overleve.

Alle disse konsekvensene av stress kan resultere i svakere fisk, dødelighet, lav kjøttkvalitet og dermed økonomiske tap for produsenten. Det er derfor viktig å begrense disse konsekvensene av stress for å holde fisken i en optimal tilstand når det gjelder velferd, helse og vekst. For å redusere disse konsekvensene får

fisken ofte beroligende eller bedøvende midler. Noen beroligende midler bruker imidlertid for lang tid på å virke eller virker for lenge, noe som også kan føre til betydelig stress og skader på fisken, til og med dødelighet.

Phodé Laboratories (Albi, Frankrike), som er eksperter på funksjonell luktesans, har lang erfaring med og kunnskap om effekten av sensoriske molekyler og kombinasjoner av disse for å utforme formuleringer som er tilpasset hver enkelt art, som gir fisken en tilstand av "Better-Being" og dermed lar den utnytte sitt fulle potensial. Derfor har Phodé utviklet en spesifikk løsning for fisk, Olpheel Zen, for å forbedre motstandskraften i ulike akutte stressituasjoner i fiskeproduksjonen.

Formålet med dette forsøket var å studere effekten av Olpheel Zen på reduksjon av stress forårsaket av håndtering.

Protokoll

Forsøket ble gjennomført ved Center For Aquaculture Technologies (CAT) i Canada. I forsøket ble 400 atlanterhavslaks av blandet kjønn og med en gjennomsnittsvekt på 196,74 g fordelt i 4 kar, med en gjennomsnittlig tetthet på 30,21 kg/m3 I hver tank ble det gitt ulik behandling:

- Negativ kontroll uten noe produkt.

- Olpheel Zen 20 ppm

- Olpheel Zen 40 ppm

- Olpheel Zen 20+20 ppm (andre påføring 2 timer etter den første).

Etter en 14-dagers akklimatiseringsperiode ble produktet gitt direkte i vannet i tanken på forsøkets første dag. 35 minutter etter at produktet ble gitt ble det utført en overføringssimulering:

Amine Chaabane, Aquaculture Manager, Laboratoires Phodé, Frankrike

Vannet i tankene ble redusert til en gjennomsnittlig tetthet på 85 kg/m3, og fisken ble overført til andre tanker med samme konsentrasjon av produktet. Fire timer etter påføring av produktet ble fisken satt tilbake i de opprinnelige karene.

Blodprøver ble tatt på 5 ulike tidspunkter for å måle kortisolnivået rundt stressoren (figur 1). Det ble tatt fire samlede plasmaprøver fra tre laks per gruppe. Tiden det tok å nå 30 prosent oksygenmetning ble målt fra den stressende hendelsen til fôrforbruket ble vurdert. Dataene ble analysert ved hjelp av ANOVA (generell lineær modell) når det var hensiktsmessig.

Viktige funn

Dagen etter overføring falt fôrinntaket til kontrollfisken drastisk fra et gjennomsnitt på 1,91 g fôr/fisk/dag til 0,69 g (figur 2), noe som bekrefter den negative effekten av stress på appetitten. Fisken som ble behandlet med Olpheel Zen, gikk umiddelbart tilbake til normal fôringsatferd og økte fôropptaket raskere, spesielt i gruppe D (2,05 g mot 0,69 g i kontrollgruppen). Det ble observert at fisken utforsket hele vannsøylen for å spise, mens kontrollfisken viste mindre interesse for mat.

Når det gjelder oksygen, ble det observert at fisken i behandling D brukte lengst tid på å oppnå metning, etterfulgt av fisken i behandling B (17,4 og 14,2 minutter mot 11 minutter for kontrollgruppen, figur 3). Dette betyr at produktet gir en roligere oppførsel, spesielt når det administreres i en konsentrasjon på 20 ppm, gjentatt hver annen time.

Kortisolnivået i hver gruppe økte etter 35 minutter, noe som kan tolkes som en stressrespons på forflytningen. Den er signifikant redusert i gruppe B og D, 4 timer etter behandling (p<0,05). Globalt sett viser de behandlede gruppene et lavere kortisolnivå under hele forsøket sammenlignet med kontrollgruppen (figur 4). Fisk i behandling D ser imidlertid ut til å komme seg raskere tilbake til et lavt kortisolnivå etter stressfaktoren.

Alle resultatene fra dette forsøket stemmer overens med hverandre og viser at Olpheel Zen kan lindre de negative effektene av stress på grunn av håndtering. Behandlet laks viser en roligere atferd og vender raskt tilbake til normal spiseatferd etter stressfaktoren.

En konsentrasjon på 20 ppm ser ut til å være den mest effektive, spesielt når det gis på nytt 2 timer senere. Endelig kompletterer kortisoldataene disse resultatene og antyder at et 'avslappende' produkt av denne typen er et alternativ til beroligende midler for å redusere laksens stresspåvirkning under transport.

Disse resultatene tyder på at Olpheel Zen er et naturlig alternativ med stort potensial for å redusere de negative effektene av håndteringsstress i fiskeproduksjonen.

oppdrettsnæring

Portugal ser ut til å være spesielt godt egnet til å kunne oppnå en betydelig vekst i oppdrettssektoren. Faktisk har vi som land vært eksportører av vitenskapelig kunnskap til denne sektoren de siste tiårene, spesielt innen ernæring og zooteknologi. Vi har den tredje største eksklusive økonomiske sonen i EU (selv om Atlanterhavet er ganske nådeløst mot havbruksprodusenter). Og selv om portugiserne fortsatt ser på

sektoren med et visst ubehag, er de fortsatt blant verdens største sjømatkonsumenter med et årlig inntak på rundt 60 kg sjømat per innbygger. I løpet av det siste tiåret har vi observert en beskjeden økning i oppdrettsproduksjonen, med en rapportert produksjon som har gått fra 9 500 tonn i 2015 til rundt 17 000 tonn i 2020, hovedsakelig på grunn av mer nøyaktige rapporteringsmetoder, snarere enn faktisk vekst. En bærekraftig utvikling av akvakultur i Portugal krever at man finner løsninger som på en integrert måte overvinner de viktigste begrensningene for den nasjonale akvakultursektoren, samtidig som man støtter utviklingen av en smart og økologisk akvakultursektor som er konkurransedyktig på globalt nivå, og som gir forbrukerne i EU trygge produkter med høy næringsverdi. Det nasjonale strategiske målet for perioden 2021 - 2030 er å øke og diversifisere tilbudet av nasjonale akvakulturprodukter, basert på prinsipper om miljømessig bærekraft, sosial utjevning, dyrevelferd, matkvalitet og mattrygghet, for å nå en total sjømatproduksjon på 25 000 tonn innen 2030.

Hindringer som må overvinnes

Så hvorfor ligger den portugisiske oppdrettsproduksjonen fortsatt langt under prognosene? Problemet er mangesidig, det finnes ikke "ett svar", og det ser ut til

Høyere utdanning gir vekst i portugisisk

av Dr. Elisabete Matos, assisterende professor, Egas Moniz School of Health & Science, Portugal

å være utallige flaskehalser. Som jeg har antydet, kan vi hevde at Atlanterhavet er dårlig egnet for vanlige oppdrettsmetoder. Dette kan løses ved å investere i toppmoderne teknologi og moderne 4.0-produksjonssystemer. Men kanskje vil de nødvendige investeringene raskt gi produsentene en konkurranseulempe sammenlignet med andre land der slike problemer ikke er så store. Og så er det byråkratiet og ventetiden mellom intensjonen om å utvikle den og konkretiseringen av den. Sektoren har likevel vokst og forventes å fortsette å vokse i årene som kommer, hovedsakelig på grunn av økt bevissthet om at akvakulturprodukter er sunne, forbrukernes ønske om lokalproduserte produkter, behovet for å forbedre handelsbalansen (i EU importeres over 70 prosent av sjømaten som konsumeres) og stagnasjonen og den manglende bærekraften i fiskerisektoren. Denne veksten vil i stor grad bli støttet av EUs Resilience and Recovery Plan, og flere store investeringer er

allerede på trappene.

Løsningene

Hvordan kan vi minimere sektorens vekstsmerter? På Egas Moniz School of Health and Science (EM) mener vi at en allsidig utdanning er nøkkelen til suksess, og akvakulturfaget er intet unntak. Vårt mål er å være mer enn en utdanningsinstitusjon, ved å sette kunnskap og forskning i samfunnets tjeneste og aktivt arbeide for å omsette helse- og vitenskapelig kunnskap til reelle positive samfunnseffekter.

Derfor har vi nettopp lansert en ny mastergrad i bærekraftig akvakultur med to spesialiseringer: Akvatisk produksjon og akvatiske veterinærstudier. Selv om det allerede finnes flere mastergrads-programmer for akvakultur i Portugal og Europa, er de fleste nyutdannede bedre egnet til å forfølge en vitenskapelig karriere, og svært få gir veterinærer de verktøyene de trenger for

RESTRICT

inappropriate use of antibiotics and chemicals

REDUCE losses from subclinical disease and outbreaks

INCREASE economical and ecological sustainability

BOOST feed perfomance and farm productivity

HEALTH IS AT THE HEART OF OUR CONCERNS

Great upgrade of your feeds!

Leiber ® Beta-S

Highly purified ß-glucans | Immunity booster

Increased resilience

Improved vaccinations

Leiber ® Beta-S Plus

The ß-glucan alternative | Synergistic blend of pure ß-glucans and MOS

Visit our website: leibergmbh.de

å støtte dyrevelferd, matkvalitet og sikkerhet i denne sektoren. Derfor er EMs mål å utdanne fagfolk som er i stand til å svare på de spesifikke behovene i akvakulturnæringen, og å bidra både til en mer bærekraftig produksjon og til helse, sikkerhet og velferd i akvakultur. Dette skal oppnås ved hjelp av en tverrfaglig One Health-tilnærming - som EM er unikt kvalifisert for, først og fremst som en helsehøyskole med etablerte universitetskurs på lavere og høyere nivå innen andre områder av human- og dyrehelse.

EMs innovative undervisningsmetoder er basert på et studentsentrert paradigme som er nært knyttet til aktiv læring, noe som innebærer en overgang til å lære mer enn å lytte til forelesninger, med pedagogiske metoder som er spesielt utviklet for å støtte utviklingen av studentenes meta-kognisjon. Studentene deltar i interaktive problemløsningsaktiviteter, og det forventes at de deltar aktivt i sin egen vurdering som partnere. Studentene har tilgang til et bredt spekter av toppmoderne digitale læringsverktøy, og det brukes etablerte metoder for å fremme digital inkludering av studenter i personlig undervisning såvel som i fjernundervisning. EMs pedagogiske modell bidrar til dybdelæring, og gjør det mulig for studentene å utvikle idéer, anvende kunnskap og ferdigheter i nye sammenhenger og vise en kritisk holdning til argumenter og bevis. Denne pedagogiske modellen fremmer også forskningsferdigheter og -kompetanse i et tverrfaglig miljø, noe som er viktig for neste generasjons akvakulturforskere. For å sikre best mulig tilpasning til bransjens behov, støtter EM seg på sitt store nettverk av partnere og har etablert protokoller med de viktigste nasjonale aktørene i verdikjeden for havbruk. De uteksaminerte kandidatene vil dermed ha høy faglig kompetanse til å planlegge, organisere og administrere akvakulturproduksjon og integrere seg i næringen. Påmeldingen er nå åpen frem til 31. august, og alle detaljer finner du på denne lenken: https://www.egasmoniz.com.pt/mestrados/ mestrado-aquacultura-sustentavel

Protect your profits

Mitigate risk through mycotoxin deactivation

In addition to rising feed costs, mycotoxins further impact profitability by impairing growth performance and health status. The risk is never zero. Mycotoxin risk management is the insurance policy to secure feed quality and safety, whilst optimizing productivity. Increased productivity

Reduced risk

If not us, who? If not now, when? WE MAKE IT POSSIBLE

The Aquafeed Journal Faglig vurdert artikkel

Dette nye faglig vurderte vitenskapelige tidsskriftet skal betjene akademia og den kommersielle oppdrettsnæringen med artikler av høy kvalitet om vitenskap og teknologi knyttet til akvafôr for ulike arter av oppdrettsfisk og krepsdyr. Det skal ta for seg grunnleggende ernæringsmessige krav til effektiv og optimal produksjon og anvendelser i avanserte fôrsammensetninger.

Manuskriptene vil bli fullstendig faglig vurdert av relevante medlemmer av vårt redaksjonsråd og endelig godkjent av sjefsredaktøren. Disse publiserte artiklene vil være tilgjengelige på vår offisielle nettside aquafeed.co.uk og i trykt form, i tillegg til at de kan lastes ned.

Hvis du har spørsmål, er du velkommen til å kontakte oss på journal@perendale.co.uk og besøke https://www.aquafeed.co.uk/aquafeed-journal/author-guidelines/.

The Aquafeed Journal

Potensialet for å produsere tilapiafôr (Oreochromis niloticus) ved hjelp av lokale ingredienser i ressurssvake oppdrettssystemer:

En case-studie fra Øst-Timor

Innledning

Jharendu Pant1*, Ramesh Perera2, Dedi Jusadi3, Shwu Jiau Teoh1, Silvino Gomes4, Narayan Prasad Pandit5, Ram C. Bhujel6 og

Jagadish Timsina7

1 WorldFish, Jalan Batu Maung, 11960 Bayan Lepas, Penang, Malaysia

2Canberra, Australia

3Institutt for akvakultur, Fakultet for fiskeri- og havvitenskap, Bogor landbruksuniversitet, Indonesia

4WorldFish Timor-Leste, Ministerio de Agricultura no Pesca, Avenida Nicolau Lobato, No. 5, Comoro, Dili, Timor-Leste

5Institutt for akvakultur, Agriculture and Forestry University, Rampur, Chitwan, Nepal

6Asian Institute of Technology, Bangkok, Thailand

7Institute for Study and Development Worldwide, Sydney, og Global Evergreening Alliance, Melbourne, Australia

*korresponderende forfatter :

Jharendu Pant

WorldFish, Jalan Batu Maung, 11960 Bayan Lepas, Penang, Malaysia

E-post: j.pant@cgiar.org

Utbredt fattigdom og underernæring er fortsatt et stort hinder for gjenoppbygging og vekst i Øst-Timor etter uavhengigheten i 2002 (UNDP, 2007; WFP, 2010; SDP, 2011; NDFA, 2012). Økt tilgjengelighet og tilgang til animalsk mat er avgjørende for å forbedre ernæringsstatusen til en stor del av befolkningen som ikke har et ernæringsmessig balansert kosthold. Regjeringen i Øst-Timor har identifisert akvakultur som et middel til å forbedre mat- og ernæringssikkerheten i landet, noe som også kan bidra til å utvide den økonomiske aktiviteten i kyst- og innlandsområder (NDFA, 2012). Øst-Timors nasjonale strategi for utvikling av akvakultur (2012-2030) har som mål å produsere 30 000 tonn fisk totalt (inkl. fra fiskeriene) innen 2030 for å opprettholde et årlig fiskeforbruk på 15,0 kg per innbygger fra dagens forbruk på 6,1 kg. Av den totale fiskeproduksjonen forventes 12 000 tonn (40 %) å komme fra akvakultur, mens resten kommer fra fangst, hovedsakelig i havet. For å nå ovennevnte mål for fiskeproduksjon gjennom akvakultur kreves det minst 18 000 tonn fôr årlig, forutsatt en fôrfaktor på 1,5. Derfor vil det i stor grad avhenge av tilgangen til lokalt tilgjengelige og billige fôringredienser for å produsere fôr av god kvalitet.

Fôrkostnadene er den viktigste enkeltfaktoren for den økonomiske levedyktigheten til oppdrettsanlegg - både små og store. Fôr utgjør vanligvis over 50 % (Rana et al., 2009) og noen ganger så mye som 90 % (El-Sayed et al., 2015) av de totale produksjonskostnadene i intensivt og semi-intensivt kommersielt oppdrett. Å gjøre fôr av høy kvalitet lett tilgjengelig for oppdretterne til en lav pris er derfor det viktigste tiltaket for å utvikle og sikre langsiktig bærekraft i oppdrettsnæringen i Øst-Timor, og særlig i oppdrettsnæringen på landsbygda, der fortjenestemarginene ofte er ganske små. Det finnes et potensial for å redusere fôrkostnadene ved å redusere kostnadene for fôringredienser i seg selv og ved å ta i bruk fornuftige strategier for fôrstyring (De Silva, 2006). Den mest nærliggende tilnærmingen er å redusere mengden av dyre ingredienser i fôret, for eksempel fiskemel, ved å erstatte dem med egnede, rimelige alternativer, samtidig som man sikrer at dette ikke går ut over kvaliteten på fôret og dermed veksten og kvaliteten på oppdrettsfisken. Forskning på billigere alternative protein- og energiråvarer for utvikling av billig pelletert fôr som kan brukes av ressurssvake småskala-oppdrettere, har blitt en prioritet i utviklingsland der det er akutt mangel på animalsk protein i kostholdet. Det er derfor behov for å utnytte billigere og lokalt tilgjengelige, miljøvennlige og sosialt akseptable fiskeingredienser til å erstatte dyrt fiskemel i fôrsammensetningen (Perera og Bhujel, 2022). Siden lokalt tilgjengelige fôringredienser, hovedsakelig av vegetabilsk opprinnelse, inneholder lite protein og mye fiber, vil det ikke være mulig å utvikle høykvalitetsfôr kun ved hjelp av lokale ingredienser. Fiskeoppdrett med lav innsats og lave kostnader ved bruk av gjødselbasert grøntvannsteknologi, der en betydelig del av fiskens næring kommer fra vannets "naturlige" produktivitet, kan imidlertid være et levedyktig og bærekraftig alternativ i ressurssvake situasjoner (Almazan og Boyd, 1978; Boyd, 1976; Diana et al., 1991; 1996; 2007; Pant et al., 2002).

Tilapia (Oreochromis niloticus) er en av de viktigste artene som er identifisert som

egnet for Øst-Timor (NDFA, 2012, Salvador et al., 2022). Det er en hurtigvoksende tropisk fisk som ligger lavt i næringskjeden, og den kan oppdrettes med hell under ulike driftsforhold, alt fra små bakgårdsdammer til store, intensivt drevne kommersielle produksjonssystemer (Bhujel, 2014;). Både myndighetene og frivillige organisasjoner i Øst-Timor har i nesten ti år forsøkt å fremme tilapiaoppdrett for å løse underernæringsproblemet (Salvador et al., 2022). WorldFish, som har hovedkontor i Penang i Malaysia og et landkontor i Øst-Timor, introduserte også genetisk forbedret oppdrettstilapia (GIFT) i landet i 2015 (Pant et al., 2019). Ekspansjonen begrenses imidlertid i stor grad av mangelen på kostnadseffektiv fôrteknologi og fôrproduksjon i landet. Som svar på dette søker denne studien å utvikle tilapiafôrblandinger for fôrproduksjon på oppdrettsanlegget for småskala, ressurssvake oppdrettere som utelukkende baserer seg på lokalt tilgjengelige ingredienser, men også gi ulike alternativer for kostnadseffektiv kommersiell fôrformulering ved hjelp av lokalt tilgjengelige og importerte ingredienser som kan danne grunnlag for etablering av en fiskefôrfabrikk i landet.

Materialer og metoder

Denne studien besto av tre komponenter: (i) kartlegging av lokalt tilgjengelige ingredienser for produksjon av fiskefôr; (ii) evaluering av alternativer for produksjon av fiskefôr for produsenter på oppdrettsanlegg og i kommersiell skala; og (iii) vurdering på makronivå av tilgjengeligheten av fiskefôringredienser for å nå produksjonsmålet for 2030.

Undersøkelse av fôringredienser

Fra november 2015 til januar 2016 ble det gjennomført en nøkkelinformant-undersøkelse i tre kommuner som ble identifisert som egnet for utvikling av ferskvannsoppdrett av NDFA basert på agroøkologiske miljøer og tilgjengelighet (NDFA, 2012). Undersøkelsen omfattet fire sucos (landsbyer), nemlig Fatuquero og Poetete i Ermera, Gariuai i Baucau og Batugade i Bobonaro kommune.

En semistrukturert sjekkliste ble brukt til å intervjue nøkkelinformanter som representerte bønder, private, offentlige og I/NGO-sektorer i landsbyene i studien. Fireogtyve småoppdrettere (som driver med avlinger og fisk) ble intervjuet, i tillegg til fire landsbymarkedsleverandører, tre rådgivere fra landbruks- og fiskeridepartementet (MAF), to kommunale fiskerisjefer, tre ledende kommunale MAF-ansatte, fem representanter for frivillige organisasjoner (World Vision, Catholic Relief Services, Mercy Corps, Institutu Matadalan Integradu (IMI)), tre innkjøpere av landbruksprodukter i løsvekt (KMANEK, Farm Pro, Timor Global) og en landbrukslærer ved Don Bosco Technical School i Fatumaca. Det ble samlet inn informasjon om hva slags avlinger og fisk som ble oppdrettet, produksjonsvolum (produkter og biprodukter), kostnader og tilgang til ingredienser som kan brukes som fiskefôr, alternativ bruk av ingredienser, aktiviteter utenfor anlegget og eksisterende akvakulturpraksis i området. Sjekklisten for undersøkelsen ble forenklet i samråd med Directorate of Aquaculture i MAF for å unngå uklarheter og gjøre den mer oversiktlig. MAFs rådgivere ble bedt om å finne oppdretterne og verifisere informasjonen som ble samlet inn i felten. Data ble også samlet inn ved å besøke lokale markeder og butikker ved hjelp av en egen sjekkliste som fokuserte på tilgjengelighet, kilde, innkjøpspris og salgspris for ingrediensene.

Ingrediensene som skulle brukes i fôr produsert på oppdrettsanlegget ble valgt ut på grunnlag av tilgjengelighet på stedet, produksjonsvolum, pris og konkurrerende bruksområder. Ingrediensene til fôrsammensetningen for kommersiell

produksjon ble imidlertid identifisert ut fra tilgjengeligheten i hele landet. Ingrediensene ble valgt ut på grunnlag av sesongvariasjoner, produksjonsvolum og innkjøpskostnader, og man unngikk ingredienser som ble ansett som kritiske for matsikkerheten. For å oppnå en balansert fôrsammensetning ble det også tatt hensyn til den potensielle næringsverdien til ingrediensene når det gjelder karbohydrat-, protein- og fettkilder (Rotarian Action Group, 2015). Det er viktig å merke seg at den sesongmessige tilgjengeligheten som rapporteres her, refererer til dagens status, men forbedret vanning i fremtiden forventes å øke tilgjengeligheten av de fleste avlinger som ris og mais og dermed fôringredienser.

Utforming av alternative fôrblandinger

Fôrblandinger basert på lokalt tilgjengelige ingredienser ble utviklet for produksjon på anlegget i form av pellets eller deig/massekuler, sistnevnte for å imøtekomme oppdrettere som ikke hadde råd til å kjøpe en liten manuell/elektrisk pelleteringsmaskin. Det kommersielle fôrsammensetningsalternativet ble utviklet for å utnytte både lokalt tilgjengelige og importerte ingredienser på best mulig måte. Ulike alternativer som ble utviklet og foreslått for bruk i tilapiaoppdrett basert på data som ble samlet inn gjennom ingrediensundersøkelsen, ble verifisert gjennom en workshop for interessenter som ble holdt 26.-27. april 2016 i Dili, hovedstaden i Øst-Timor. På workshopen deltok 30 ansatte fra MAF og deres kommuneansvarlige, samt ansatte og feltansvarlige fra WorldFish. Tilgangen på ingredienser, sesongvariasjoner, pris og praktisk anvendelighet av de foreslåtte metodene for fôrsammensetning ble deretter vurdert opp mot virkeligheten av workshop-deltakerne, noe som resulterte i et raffinert, enklere sett med fôrsammensetninger. Deltakerne ga også tilbakemeldinger om konkurrerende bruksområder for fôringredienser med sikte på å verifisere funnene fra undersøkelsen om de bredere konsekvensene av fiskefôrproduksjonen for matsikkerheten i Øst-Timor.

Vurdering på makronivå av tilgjengeligheten av fôringredienser

Øst-Timors NADS-implementeringsplan har som mål å oppnå en årlig fiskeoppdrettsproduksjon på 12 000 tonn innen 2030. Derfor ble den potensielle tilgjengeligheten av fôringredienser for å nå dette målet vurdert basert på data/informasjon innhentet fra sekundærkilder. Etterspørselen etter fôringredienser i forhold til målet for fiskeproduksjonen ble estimert under en rekke scenarier for fôrfaktor (FCR) ved hjelp av følgende formel:

Tilsynelatende FCR = Fôr brukt av fisken / fiskens vektøkning. Jo lavere FCR, desto høyere vektøkning fra fôret.

Scenarier for potensiell fôretterspørsel basert på sannsynlig FCR for et gitt fôr ble utviklet for å vurdere i hvilken grad det er realistisk at Øst-Timor kan støtte veksten i akvakulturnæringen med fôr som hovedsakelig er laget av lokale ingredienser. På grunn av den begrensede tilgangen på animalske fôringredienser i landet, ble det foreslått kombinasjoner av lokalt tilgjengelige ingredienser og importerte ingredienser for halvkommersielle fiskefôrblandinger.

Resultater

1. Potensielle fôringredienser

De viktigste vegetabilske og animalske ingrediensene som ble identifisert i undersøkelsen av fôrtilgjengelighet i de tre kommunene, var nesten de samme, med unntak av noen få produkter som kandisnøtt (Aleurites moluccanus), kokosnøtt (Cocos nucifera) og brødfrukt (Artocarpus camansi), som

var vanlige i Baucau (Finansdepartementet, 2010). Et annet bemerkelsesverdig unntak var den store produksjonen av soyabønner i Bobanaro, noe man ikke finner andre steder (tabell 1 og 2).

2. Alternativer for fôrsammensetning

Fôrformuleringene ble utviklet i samråd med deltakerne på workshopen ved å ta hensyn til de åtte spesifikasjonene: (i) Fôringredienser er tilgjengelige lokalt; (ii) Fôret tilfredsstiller de grunnleggende ernæringsmessige kravene (spesielt mht protein og essensielle fettsyrer) for de vekstmål man har for oppdrettstilapia; (iii) Fôret inneholder tilstrekkelig bindemidler til at man kan lage pellets eller deigballer med adekvat vannstabilitet; (iv) Fôret er smakelig for tilapia; (v) Fôret inneholder ingen anti-ernæringsmessige faktorer som f.eks. cyanid, phytic acid eller mimosene; (vi) Prosessen med å produsere fôret på anlegget, inkludert forhåndsbehandling av ingrediensene, er ikke særlig komplisert, tidkrevende eller vanskelig; (vii) Fôringrediens-kostnadene for produksjon på anlegget og for kommersiell produksjon er lavere enn USD 0.50 per kg og USD 0.70/kg; og (viii) Fôret inneholder ingen ingredienser som setter matsikkerheten i fare, dvs utgjør ingen konkurranse i forhold til ingredienser som brukes i mat for direkte menneskekonsum.

For å utvikle fôrsammensetningen på anlegget ble to egenskaper ved fôret vurdert som viktige: (i) tilstrekkelige nivåer av essensielle fettsyrer for å oppnå et mer næringsrikt fiskeprodukt for forbrukerne, og (ii) tilstrekkelige nivåer av bindemiddel for å gi pelletsen eller deigkulene vannstabilitet. Et enkelt Microsoft Excel-regnearkbasert verktøy ble brukt til å utforske og utvikle alternativer for fôrsammensetning, spesielt med tanke på regionale og sesongmessige variasjoner i tilgangen på ingredienser. Verktøyet var ganske effektivt og fleksibelt og gjorde det relativt enkelt å balansere næringsstoffene i fôret og beregne råvarekostnadene for hver enkelt formulering.

For å kunne foreta en matematisk avveining av de relative mengdene av viktige næringsstoffer i fôrblandinger, ble innholdet av fuktighet, protein, fett, fiber, aske og nitrogenfritt ekstrakt for hver ingrediens hentet fra vitenskapelig litteratur (FAO, 1997). I intensivt oppdrett bør tilapiafôr til småskala fôrproduksjon på anlegget ideelt sett inneholde råprotein > 20 %, bruttoenergi > 280 kcal/100 g fôr, fiber < 8 %, aske < 12 %, fuktighet < 12 % og essensielle fettsyrer (f.eks. linolsyre) (Li et al., 2012)

2.1 Alternativer for fôrblandinger produsert på anlegget De foreslåtte fôrsammensetningene som deltakerne på workshopen ble enige om, besto av ingredienser fra planter (riskli, maiskli, leucaena-bladmel og taro-/kokojamblader) og animalske ingredienser (blodmel) (tabell 3-5). Riskli og maiskli er de eneste ingrediensene som inneholder essensielle fettsyrer for effektiv tilvekst av tilapia (de Silva og Senaarachchi, 2021). Leucaena-bladmel og taro-/kokojamblader er de viktigste proteinkildene (De Angelis et al., 2021). Leucaena-bladmel og kassavamel krever forbehandling for å eliminere giftige forbindelser. Førstnevnte inneholder mimosin (Wee og Wang, 1987; Xuan et al., 2006), mens sistnevnte inneholder linamarin/ cyanid (Padmaja, 1995; Cereda og Mattos, 1996). Kassavamel fungerer som en kilde til karbohydrater (energi) og som bindemiddel. Blodmel brukes som kilde til animalsk protein, som er relativt enklere å bearbeide. Det forbedrer også fôrets smakelighet.

Deltakerne på workshopen foreslo to sett med fôrsammensetninger for fôrproduksjon på anlegget: for det

første med kun vegetabilske ingredienser (tabell 4), og for det andre med animalske ingredienser, dvs. blodmel (tabell 5). Formuleringene ble bevisst gjort enkle (3-4 planteingredienser) basert på tilgjengeligheten av ingredienser og uten å inkludere vitaminer og mineraler. Det forventes imidlertid at mangel på vitaminer og mineraler vil bli kompensert av naturlig føde (plante- og dyreplankton) som er tilgjengelig i det grønne vannet i dammene, og at behovet for næringsstoffer er lavt på grunn av lav tetthet (ca. 3,5 fisk per m2). Bruk av kun plantebaserte ingredienser resulterte i fôr med lavt innhold av råprotein (13-15 %), men med mulighet for høyt innhold av råfiber. Deltakerne var derfor enige om at fôring med kun plantebasert fôr kanskje ikke er tilstrekkelig for god tilvekst hos tilapia, med mindre vannet i dammen er rikt på naturlig mat. Det er nødvendig å supplere med proteinrike ingredienser som soyamel, blodmel eller fiskemel. Ettersom blodmel er tilgjengelig lokalt i hele Øst-Timor, om enn i mindre mengder, ble det prøvd ut fire alternativer med blodmel for å oppnå 5 % proteinkilde, noe som resulterte i et relativt høyere nivå av råprotein (17-18 %) i alternativ 1 og 3 (tabell 5). Ved å øke mengden til ca. 15 % kan proteinbehovet dekkes. Det er imidlertid ikke lett å få tak i blodmel i så store volumer.

2.2 Alternativer til kommersielle fôrblandinger Ingredienser til semi-kommersiell fôrproduksjon må være ingredienser som kan skaffes i store volumer for å oppnå stordriftsfordeler. Deltakerne på workshopen utviklet fire alternativer for fôrsammensetninger, fra en med lokale ingredienser til en med hovedsakelig importerte ingredienser som fiskemel, soyamel, vitamin- og mineral-premix og essensielle fettsyrer (tabell 6). Tilsetningen av fytaseenzym (i en mengde på 0,5 g/kg ingrediens) ble inkludert for å forbedre fordøyeligheten av planteingredienser, spesielt fosfor, noe som eliminerer behovet for å tilsette uorganisk fosfor og reduserer fosforutslipp via avføring til vannet. Bladbaserte ingredienser som brukes til fôrproduksjon på anlegget ble ekskludert for semi-kommersiell fôrproduksjon (tabell 6).

Proteininnholdet i alle formuleringene ble justert til rundt 26 - 27 %, men kostnadene og kvaliteten varierte mellom alternativene. Alternativ 1 anses som dårligere ettersom det ikke inneholder optimale mengder n-3-fettsyrer, vitaminer og mineraler. Alternativ 2 er et mer komplett kosthold, men har høyere råvarekostnader. Alternativ 3 og 4 er komplette dietter, men de bruker flere importerte ingredienser fra nabolandet Indonesia, selv om den totale kostnaden for ingrediensene er lavere enn for alternativ 1 og 2. Til kostnadsberegningen ble det derfor brukt bulkpris på ingredienser i Indonesia. Det er verdt å merke seg at kassavamel, som er nødvendig som bindemiddel i kommersielt fôr, har en estimert bulkpris på USD 0,25 selv om produksjonen i Øst-Timor nettopp har startet og den faktiske prisen ennå ikke er fastsatt.

3. Analyse på makronivå

3.1 Etterspørsel etter fiskefôr

Øst-Timors NADS-implementeringsplan har som mål å nå en årlig fiskeproduksjon på 12 000 tonn fra akvakultur (antagelig basert på en rekke arter, men dominert av tilapia) innen 2030 (NDFA, 2012). Hvis oppdrettsnæringen i Øst-Timor øker i areal og produktivitet og holder seg i rute for å nå produksjonsmålet for 2030, vil etterspørselen etter fiskefôr først og fremst dikteres av fôrutnyttelsesgraden (FCR) som oppnås i oppdrettsanleggene.

Med en FCR på 1,5 vil det totale årlige fôrbehovet i 2030 være 18 000 tonn. Akvakultur i landet forventes å være av en semi-

intensiv karakter med gjødsling av dammer. I tillegg til bruk av formulert fôr må FCR-estimater derfor vurderes på grunnlag av et dyrkingssystem som tar hensyn til bidraget fra naturlig tilgjengelig mat i grønne dammer. Det er usikkert hvilken FCR som kan oppnås i oppdrettsnæringen i Øst-Timor i årene som kommer. Når man modellerer fremtidig etterspørsel etter fôr, er det derfor nyttig å ta hensyn til en rekke FCR-verdier for å ta høyde for usikkerhet. El-Sayed et al. (2013) rapporterte for eksempel en FCR på 1,7-2,5 for nil-tilapia som ble oppdrettet i gjødslede dammer med pelletert kommersielt fôr. Bhujel (2013) rapporterte om en FCR på 1 eller mindre i tilapiaoppdrett med tilskuddsfôring og svært høy naturlig produktivitet. Forskere fra Asian Institute of Technology i Thailand og University of Michigan oppnådde FCR på 0,83 til 1,28 i eksperimentelle forsøk i Thailand, der dammene ble gjødslet med kunstgjødsel gjennom hele dyrkingssyklusen med tilleggsfôring av kommersielle fôrpellets fra dag 80 (Thakur et al., 2004).

Verdiene for prosentvis sammensetning for hver av de viktigste fôringrediensene som brukes gjennom året, ble brukt til å beregne den totale mengden av hver ingrediens som trengs i 2030 hvis alt fôret er enten hjemme-produsert eller kommersielt produsert (tabell 7). For å fange opp usikkerheten i ytelsen til lokalt fremstilt fôr, ble FCR-intervaller (3,0-4,0 for hjemme-produsert fôr og 1,5-2,0 for kommersielt fremstilt fôr) brukt i beregningene.

3.3 Tilgang på fôringredienser og konkurrerende bruksområder

3.3.1 Ingredienser av vegetabilsk opprinnelse

Produksjonsdataene for alle andre enn de viktigste avlingene i Øst-Timor er sparsomme. Data om kassava, ris og mais var tilgjengelig via ulike kilder, men det ble ikke funnet pålitelige data om banan, leucaena-mel, taro/cocoyam eller palmekjernepressekake (restprodukt fra utvinning av palmeolje).

Kassava (Manihot esculenta)

Kassava er en viktig energikilde i folks kosthold og som dyrefôr (Oke, 2007). Abu et al. har rapportert at det brukes som erstatning for korn i fiskefôr. (2010), Ufodike og Matty (1984) og Faturoti og Akinbote (1986). Kassava er en populær plante i hele ØstTimor, med et beplantet areal på 10 757 hektar og en produksjon på 94 834 tonn i 2010 (NSD, 2011). Anslagsvis 125 000 stiklinger ble dyrket i 2013-14, og ytterligere 93 000 stiklinger

ble distribuert til INGOer for oppformering av frø (SOL, 2014). Kassavarøtter er rike på stivelse og spises normalt av mennesker når andre basisprodukter som ris og mais er oppbrukt (MDF, 2013). Kassavablader, som har et relativt høyt proteininnhold, spises også av mennesker som en grønnsak. Det ble imidlertid ikke funnet noen informasjon om tilgjengeligheten av kassavamel eller bearbeidet til mel for Øst-Timor. Kommersiell foredling til kassavamel har nettopp startet, og produktet forventes å bli brukt til menneskeføde. Kassavaknollene kan også bearbeides på anlegget. Kassava kan spille en viktig rolle i Øst-Timor for å redusere konkurransen mellom mennesker og dyr om mat og fôr, og for å maksimere profitten.

Taro (Colocasia esculenta)

Taro (cocoyam) er vanlig tilgjengelig i Øst-Timor. Taroknollene kan brukes som mat i husholdningene, men bladene kastes eller kasseres, eller noen ganger brukes de som dyrefôr. Den plantes sammen med kassava og søtpotet. Den har et proteininnhold på ca. 7 % i roten og 23 % i bladene og er rik på essensielle aminosyrer (Saenphoom et al., 2016). Rodriguez et al. (2006) rapporterte at ferske taroblader kan erstatte soyamel med opptil 50 % hos unge griser. Bunta et al. (2008) viste at tarobladensilasje kunne erstatte opptil 70-75 % av fiskemelproteinet.

Leucaena (Leucaena leucocephala)

Leucaena (ipil-ipil) er en viktig fôrplante. Farinu et al. (1992) rapporterte at leucaena-blader er et proteinrikt fôr som inneholder 21,7-34,0 % råprotein. Det kan også inngå i tilapiafôr (Osman et al., 1996). I Øst-Timor er det vanlig å plante leucaena ved siden av kaffeplanter for å gjødsle jorden, og den brukes også til skogplanting. Planten brukes ikke som mat, og produksjonsdata er ikke tilgjengelig.

Mais (Zea mays)

Mais er en populær kornsort som dyrkes over hele Øst-Timor, med en årlig produksjon på 102 473 tonn fra 215 747 hektar. I 2012 produserte Bobonaro 30 481 tonn, Baucau 7 582 tonn og Ermera 4 944 tonn (MDF, 2013). Enkelte husholdninger bruker maiskli både som menneskeføde og dyrefôr.

Ris (Oryza sativa)

I 2012 produserte 45 673 husholdninger 51 358 tonn paddyris på til sammen 81 022 hektar i Øst-Timor (MDF, 2013).

Kommunene Baucau (18 311 tonn), Bobonaro (6 073 tonn) og Ermera (3 561 tonn) produserer over halvparten av landets totale risproduksjon. I de største risproduksjonsområdene, som Lautem,

3.2 Etterspørsel etter fôringredienser

Baucau, Bobonaro og Manatuto, finnes det store møllebedrifter. Baucau (9 300), Viqueque (5 883) og Bobonaro (5 219) har det høyeste antallet husholdninger som driver med risdyrking. Ris dyrkes for det meste til eget forbruk, og bare rundt en fjerdedel av avlingen omsettes på det lokale markedet. Overskuddet selges også til naboer i de "sultne" månedene. Ris selges som paddy med kli på. Etter oppmalingen beholder mølleren kliet og selger det i løs vekt. Riskli kan brukes som fiskemel.

3.3.2 Andre kilder

Det er ingenting som tyder på at gårdsbaserte ingredienser (f.eks. banan, kassava, taro, søtpotet) vil være begrensende, i det minste for å dekke dagens etterspørsel. Den forventede etterspørselen etter fersk kassava i 2030 i henhold til det verste FCR-scenariet vil være ca. 5 % av dagens tilbud. Det er imidlertid nødvendig med mer informasjon om avlingsproduksjonen på nasjonalt nivå og på landsby-nivå, og også om den nasjonale produksjonen av andre biprodukter (f.eks. kassavablader), før det kan gjøres et meningsfylt estimat av tilgjengeligheten av ingredienser. Dette er også avgjørende for å kunne vurdere om lokale råvarer alene kan oppfylle målet for fôrproduksjon i 2030. I tillegg er det nødvendig med studier av biproduktutbyttet fra ulike avlinger. For eksempel vil det være nødvendig å anslå hvor mye løv som kan høstes årlig for å kunne estimere forsyningsmengden nøyaktig.

Det understrekes igjen at etterspørselen etter ingredienser i 2030 vil kreve en betydelig økning i produksjonen av de tilhørende avlingene på gårdsnivå. Hvorvidt slike krav kan oppfylles, avhenger av en rekke faktorer, som vanning og arealtilgang, og ikke minst av den relative lønnsomheten til akvakultur sammenlignet med annen konkurrerende arealbruk.

3.3.3 Ingredienser av animalsk opprinnelse

Av de 221 767 storfe i Øst-Timor befinner 37 052 seg i Bobonaro, 14 172 i Ermera og 11 593 i Baucau (MoF, 2015). Omtrent 89 % av husholdningene i Bobonaro driver med kvegdrift og 84 % i Lautem, og disse to kommunene står for en fjerdedel av landets beiteområder. To til tre storfe slaktes hver uke i Ermera og Baucau, og 1-2 storfe slaktes hver dag i Bobonaro. Selv om storfe oppdrettes for kjøttets skyld, brukes verken blod eller innvoller som mat av lokalbefolkningen. Det finnes noen bruksområder for kjøtt- og benmel som mat, men disse biproduktene kastes vanligvis. Det er behov for mer informasjon om hvor mye blodmel, kjøtt- og benmel og magemel fra storfe (og fjørfe) som kan produseres årlig. Blant annet kan dyreblod potensielt brukes som proteinkilde i produksjonen av kommersielt fiskefôr. Hvis vi antar at det slaktes 30 dyr hver dag, som hver produserer 40 liter blod (som reduseres til 4 kg blodmel), vil dagens produksjon teoretisk sett bare dekke 5 % av behovet for ingredienser i 2030. Vi foreslår at det gjennomføres en omfattende studie for å undersøke data om dyreproduksjon, slakting og utvinning av dyreblod og potensialet for fiskefôr i ulike kommuner.

3.4 Risiko knyttet til matvaresikkerhet

Risikoen for matvaresikkerhet bør vurderes i sammenheng med type og mengde tilgjengelige ingredienser, og i erkjennelsen av at fiskeoppdrett i seg selv representerer et potensielt middel til å løse problemer med matvaresikkerhet ved å forbedre husholdningenes ernæring gjennom økt fiskekonsum. Selv om den generelle matvaresikkerheten i Øst-Timor er i bedring, er det fortsatt lokale problemer med matusikkerhet, særlig i Ainaro (sørvest), Ermera og Liquica (nord) (FAO, 2015). Det er derfor viktig å forstå etterspørselen etter ingredienser til fiskefôrproduksjon på makronivå i 2030, samt tilgangen på dem og den potensielle risikoen for å svekke matsikkerheten ved å konkurrere med ingredienser beregnet

på direkte konsum. Denne studien viste at av alle ingrediensene som ble vurdert, er det bare soyamel som anses som en høyrisikoavling med potensial for å svekke matsikkerheten. Resten anses å utgjøre lav eller moderat risiko, ettersom de ikke spises av mennesker eller produksjonen av dem ikke uten videre kan økes for å tilpasses gårdsbasert fôrproduksjon (tabell 8). Basert på denne vurderingen er etterspørselen etter enkeltingredienser til kommersiell fôrproduksjon i 2030 generelt høyere enn for fôringredienser til gårdsbruk. Årsaken er at de kommersielle formuleringene forutsetter at ingrediensene kjøpes inn i store kvanta og at én og samme formulering brukes gjennom hele året, noe som fører til at det blir behov for større mengder av færre ingredienser. Dermed vil det være enda vanskeligere å dekke etterspørselen etter ingredienser til kommersiell produksjon sammenlignet med fôrproduksjon på anlegget for å nå produksjonsmålet for 2030. På den annen side kan kommersielle fôrprodusenter importere noen eller alle ingrediensene (fra Indonesia eller andre steder), og ved å kjøpe inn i store kvanta fra store leverandører kan stordriftsfordeler gi besparelser i form av lavere råvarekostnader. Kommersielle produsenter trenger ikke å være helt avhengige av lokale råvarer.

Diskusjon

Målet med denne studien var å utvikle og teste fôrblandinger til tilapia for små, ressurssvake oppdrettere som utelukkende bruker lokalt tilgjengelige ingredienser, og å finne frem til mulige kommersielle, kostnadseffektive fôrblandinger med lokalt tilgjengelige og importerte ingredienser. Studien tok også sikte på å vurdere om ingrediensene som er tilgjengelige i Øst-Timor kan dekke fôrbehovet for å nå målet om en fiskeproduksjon på 12 000 tonn fra akvakultur innen 2030. Det er ikke nok data tilgjengelig til å gjøre et nøyaktig estimat, men på makronivå har denne analysen vist at hvis de underliggende forutsetningene holder stikk, er det nok råvarer til å produsere nok fôr på anlegget til å nå 2030-målet på 18 000 tonn fôr basert på en FCR på 1,5. De viktigste underliggende forutsetningene var blant annet (i) de nødvendige ingrediensene er tilgjengelige på gårdsnivå, og (ii) det er mulig å oppnå en FCR på 3,0-4,0 ved bruk av hjemme-produsert fôr i gjødslede damkultursystemer (Yi et al., 2008). Dette er spesielt viktig på grunn av den begrensede tilgangen på animalske råvarer til fiskefôrproduksjon. Hvis man utelukkende bruker plantebaserte ingredienser som er tilgjengelige i landet, vil proteinnivået i fôret bli redusert. Proteinnivået i fôr som inneholder animalske ingredienser (blodmel og magemel) er ca. 20 %, mens det samme fôret som kun inneholder vegetabilske ingredienser, har et proteinnivå på ca. 15 %. Det gjenstår å se hvilken effekt proteinnivået vil ha på fiskens vekstrater i sammenheng med den generelle FCR som kan oppnås i gjødslede damsystemer, men det er klart at proteinkilder for fôrprodusenter vil utgjøre en alvorlig utfordring for Øst-Timor når det gjelder å nå målene for akvakulturproduksjon. Fullstendig erstatning av fiskemel i fôret er bare påvist i noen få tilfeller Likevel har nesten alle ingrediensene som er testet i laboratoriet - fra oljefrømel, belgfrukter og bladmel til ulike biprodukter fra landbruket (for eksempel Tacon, 1987; Hertrampf og Pascual, 2000), samt avfall fra akvatiske matvarer (f.eks. Rathbone og Babitt, 2000; Gunasekera et al., 2002) - vist seg å kunne erstatte fiskemel i varierende grad, men for det meste opp til ca. 40 %, uten at det går ut over ytelse og kjøttkvalitet.

For å nå produksjonsbehovet for fiskefôr i 2030 er det nødvendig med en betydelig økning i fôringredienser og en tilhørende økning i antall oppdrettere og/eller størrelsen på oppdrettsanleggene.

Utfordringene som er beskrevet ovenfor, vil forsterkes i fremtiden og hindre utviklingen av akvakultursektoren hvis ikke tilgangen på råvarer øker i takt med etterspørselen. Å teste forutsetningene på

stedet er et prioritert neste trinn i arbeidet med å finne ut om det er mulig å produsere fôr til oppdrettsnæringen i Øst-Timor, og de pågående oppdrettsforsøkene som WorldFish gjennomfører i Ermera, Baucau og Bobonaro kommuner, gir mulighet til å teste og validere fôrets effektivitet på oppdrettsanlegg (Pant et al., 2023).

I tillegg til den iboende mangelen på data om flere råvarer som grunnlag for en nøyaktig estimering av tilbudet, hadde undersøkelsen som beskrives i denne artikkelen sine egne begrensninger med tanke på tiden som var avsatt på stedet. Den geografiske dekningen og antallet nøkkelinformanter som ble intervjuet på en bestemt lokalitet, var begrenset og ikke tilfeldig utvalgt, og det er derfor usikkerhet knyttet til konklusjonene når det gjelder estimering av tilgangen på råvarer på nasjonalt eller kommunalt nivå, eller tilgangen på ingredienser på et enkelt anlegg i en landsby. Det er derfor viktig å gjennomføre en mer omfattende og randomisert undersøkelse for å få et mer realistisk bilde av tilgjengeligheten av fiskeingredienser i hele landet. En mer omfattende og detaljert forståelse av de potensielle ingrediensene for fiskefôrproduksjon som er tilgjengelige over hele landet vil bidra til en bedre nasjonal politikk.

Det er viktig å merke seg at denne vurderingen ikke har tatt hensyn til om småskala oppdrett i dammer (som omfatter oppdretternes kompetanse og tilgang til naturressurser) vil være tilstrekkelig lønnsomt til å tiltrekke seg det antallet oppdrettere som kreves for å nå produksjonsmålene i oppdrettsstrategien. Fôrkostnadene utgjør vanligvis en betydelig del av de totale produksjonskostnadene i oppdrettsnæringen verden over. I denne studien tok vi sikte på å utvikle et hjemme-produsert fôr av rimelig god kvalitet basert på planteingredienser til en kostnad på USD 0,50 per kg eller mindre (tabell 4 og 5). Kostnadene for ingrediensene varierte betydelig, men var helt klart mye lavere for formuleringer som ikke inneholdt animalske materialer med mye lavere proteinnivåer. I landsbyene Poetete og Fatuquero kostet for eksempel fôr med kun vegetabilske ingredienser bare USD 0,11-0,15 per kg, mens fôr med animalske ingredienser kostet USD 0,26-0,34 per kg, noe som gjenspeiler mangelen på proteinrike råvarer som egner seg til fiskefôrproduksjon. Som tidligere nevnt er forutsetningene om FCR avgjørende for disse beregningene, og de må verifiseres gjennom forsøk. Detaljert informasjon fra feltforsøk er også nødvendig for å fastslå de reelle kostnadene ved fôrproduksjon, som også må ta hensyn til en rekke andre innsatsfaktorer (inkludert tids- og arbeidskostnader). Disse tilførslene er vanskelige å modellere med sikkerhet uten forsøk i felten.

I tillegg til å fastslå de faktiske fôrkostnadene, er det avgjørende å benytte økonomiske modeller (nytte-kostnadsmodeller) på bedriftsnivå for å evaluere den samlede økonomiske lønnsomheten av småskala fiskeoppdrett (tilapia og andre arter) i Øst-Timor. De pågående forsøkene i PADTL2 WorldFishprosjektet og USAID-prosjektet gir en utmerket mulighet til å samle inn data som trengs for å støtte en slik modellering (Pant et al., 2023). Som en del av modelleringen vil det være fornuftig å gjennomføre parallelle modelleringer av mellomstore og store oppdrettsanlegg, og av klynge- eller kooperative oppdrettssystemer. Denne typen modellering kan generere informasjon som setter beslutningstakere bedre i stand til å stake ut kursen fremover.

I denne analysen ble det også sett på den potensielle innvirkningen på matsikkerheten ved å omdirigere råvarer til produksjon av fiskefôr. Valget av ingredienser sikret i stor grad mot alvorlige problemer med matvaresikkerheten. Økningen i arealer som først og fremst brukes til å produsere råvarer til fiskefôr og til å bygge dammer, må overvåkes nøye for å avdekke

disse indirekte konsekvensene for matsikkerheten, særlig i fattige og sårbare lokalsamfunn. Slike analyser bør også ta hensyn til fordelene ved akvakultur i et matsikkerhetsperspektiv.

I løpet av de siste årene har et dyrefôrselskap allerede begynt å produsere fiskefôr i små serier og har vist vilje til å utvide produksjonen basert på de kommersielle fôrformuleringene som foreslås i denne artikkelen (Pant et al., 2023). Analysen viste at kostnadene for ingredienser til semi-kommersielt oppdrett er høyere enn for fôr til oppdrettsanlegg, selv om fôret til førstnevnte er av bedre kvalitet. Men hvis produktivitetsøkninger for å møte etterspørselen etter fisk er en prioritet, kan kommersiell fôrproduksjon spille en større rolle. Som tidligere nevnt er det avgjørende at det gjennomføres økonomiske modeller for å finne ut om det er mulig å etablere og drive kommersielle fôrfabrikker i stor skala. En slik modellering bør inneholde sammenligninger mellom import av kommersielle fôrpellets og import av ingredienser til produksjon av fôr i Øst-Timor, og politiske alternativer som kan redusere importkostnadene, for eksempel ved å redusere importtollen.

Konklusjoner

Fôr er den viktigste innsatsfaktoren for utviklingen av oppdrettsnæringen. Det er ikke mulig å formulere kvalitetsfôr med høyt proteininnhold ved hjelp av ingredienser av ren vegetabilsk opprinnelse. Fôrkvaliteten kan forbedres ved å inkludere ingredienser med høyt proteininnhold, spesielt av animalsk opprinnelse, f.eks. fiskemel og blodmel. Så godt som alle plante- og animalske ingredienser er imidlertid mangelvare i Øst-Timor. Derfor er det nødvendig å etablere en fiskefôrindustri. For å oppnå dette må produksjonen av plantebaserte ingredienser (f.eks. mais, riskli og soyabønner) økes betraktelig og først gjøres tilgjengelig til moderate priser, slik at importen kan begrenses til fiskemel og/eller soyamel. Oppdrettsnæringen i Øst-Timor er i startgropen, og den lave etterspørselen etter fiskefôr kan begrense den økonomiske levedyktigheten til fôrproduksjonsindustrien i landet. Derfor kan støtte til privat sektor for import av fôr av høy kvalitet i bulk være et alternativ for å oppskalere oppdrettsnæringen på en mer effektiv og kostnadseffektiv måte frem til landet begynner å produsere fôr selv. I de senere årene har man andre steder forsøkt å finne alternativer til fiske- eller soyamel for å forbedre fôrkvaliteten, og det har dukket opp nye potensielle proteinkilder, for eksempel mel fra svarte soldatfluer og andre insekter (Bhujel og Perera, 2023; Galecki og Golaszeweski, 2023). Disse alternativene kan fungere i småskalaproduksjonssystemer på gårdsbruk. Fremtidige studier bør derfor også ta for seg den tekniske gjennomførbarheten, den økonomiske levedyktigheten og de miljømessige aspektene ved masseproduksjon.

(Referanser tilgjengelig på forespørsel)

Tabeller og referanser finnes på artikkelsiden i det elektroniske dokumentarkivet på aquafeed. co.uk

Artikkel 23.v1.1

bit.ly/23aquajournal1

FISKEOPPDTRETTSTEKNOLOGI Teknologinytt

Autonome roboter

Watbots jobber for å introdusere en mer effektiv og pålitelig måte å rengjøre noten på ved å utvikle en unik, autonom robot.

Watbots har en svært spennende teknologi som radikalt endrer måten å vaske nøter på. Alle sensorene i robotene gjør det mulig å analysere BIG-data, og selskapet vurderer å legge til rette for åpne API-er og gjøre alle data tilgjengelige for oppdretterne. Med vår kartlegging av noten får du et detaljert bilde helt ned på maskenivå, og deretter brukes avansert AI (kunstig intelligens) til å analysere utvikling og trender. "Det eneste vi kan si er at roboten er ledningsfri og ikke bruker trustere", sier Håvard Lillebo, administrerende direktør i selskapet. "Og det vil være en fast robot per spor, som vasker på daglig basis uten behov for menneskelig kontroll, og det samles inn mye data."

Fremtiden for fiskeoppdrett er på land

En banebrytende løsning for vannbehandling er fremtiden

av Michael Isakov, administrerende direktør, BioFishency, Israel

Det er ingen overraskelse at fiskeoppdrett er den raskest voksende matproduksjonssektoren i verden, og den mest etterspurte løsningen for å dekke den økende globale etterspørselen etter animalsk protein. I dag utgjør sjømat ca. 17 prosent av verdens proteininntak, mens det i store deler av Asia og Afrika er nærmere 50 prosent. Innen 2030 vil det globale forbruket av fisk nå 180 millioner tonn, opp fra 158 millioner tonn i 2020. Ifølge Verdensbanken ligger 90 prosent av verdens fiskerier nå på eller over kapasitetsgrensen. Havene er rett og slett i ferd med å gå tomme for fisk, men fremtiden for fiskeoppdrett ligger ikke i vannet - den ligger på land.

Med den globale nedgangen i villfiskbestandene og den begrensede tilgangen på land (dammer) og vann og kvaliteten på disse, er tradisjonell landbasert akvakultur, slik vi kjenner den, ikke bærekraftig. Landbasert akvakultur krever enorme mengder vann og energi, og er ikke miljømessig forsvarlig når det gjelder å forsyne verdens voksende befolkning med sjømat av høy kvalitet.

Etter flere tiår med global utbredelse har oppdrett av fisk i dammer seiret, men på grunn av økte energikostnader og høyere renter står utallige prosjekter på flere steder stille, noe som fører til at avkastningen på investeringene er lavere enn forventet. For å møte den økende etterspørselen etter fisk og den raskt voksende befolkningen som trenger proteiner, må disse prosjektene gi kortere avkastning på investeringen.

Høyere krav til RAS

Resirkulerende akvakultursystemer (RAS) og potensialet for intensiv sjømatproduksjon på land er mer i fokus enn noensinne. Behovet for å intensivere oppdrettsvirksomheten og øke utnyttelsen av eksisterende arealressurser og vannforsyning har ført til et kritisk behov for å integrere RAS som en innledende fase når fisk skal settes ut i dammene.

Men til tross for de mange fordelene med RAS, er det noen faktorer som begrenser bruken av dem, for eksempel ustabilitet, ineffektiv fjerning av nitrogen- og fosforforbindelser spesielt i kaldt vann, økning av bakterier i konvensjonelle biofiltre og generering av bismaker. Dette fører til økte produksjonskostnader og utfordrer RAS-systemers evne til å være bærekraftige og lønnsomme.

Israel-baserte BioFishency søkte etter levedyktige løsninger for å løse disse og andre utfordringer for RAS, blant annet begrenset tilgang på vann og opphopning av giftig ammoniakk som skilles ut av fisken. BioFishency er en helt ny tilnærming til RAS og utvikler, produserer og markedsfører elektrokjemiske og biologiske vannbehandlingsløsninger for RAS for å produsere sunnere fisk året rundt. Selskapets patenterte teknologier er utviklet for å gjøre RAS mer bærekraftig, mer lønnsomt og mer optimalisert, samtidig som de eliminerer bismak i både kaldt og varmt vann.

Kjernen i BioFishency-løsningene er basert på intensivering

BioFishency ELX - elektrokemisk vannbehandlingssystem (ECWT) for fjerning av ammoniakk og desinfisering av vann

- å produsere mer fisk per areal- og vannenhet ved hjelp av bærekraftige, kostnadsbesparende teknologier. Basert på en slik banebrytende teknologi håndteres vannbehandlingen i et fullstendig kontrollert miljø, noe som gir sterkere og sunnere fisk, intensivering og et større årlig utbytte totalt.

Veien til bærekraftig og lønnsom RAS

BioFishency, som startet i 2013 med å utvikle en plug-and-play-biofiltreringsenhet, har i dag utvidet sin vannbehandlingsteknologi for å garantere bærekraftige fiskeoppdrettssystemer som flytter vannbehandlingsprosessen fra biofiltre til et skybasert, fullt kontrollert, industrialisert system som maksimerer avkastningen på RAS. Produktporteføljen omfatter blant annet BioFishency SPB™ (single-pass biofilter).

I motsetning til konvensjonelle biofiltre er FWT-systemet (Full Water Treatment) et alt-i-ett, plug-and-play biologisk filter for fjerning av ammoniakk, for å intensivere veksttettheten, øke overlevelsesraten og gi sunnere fisk. BioFishency SPB er ideell for ferskvanns- og saltvannsarter, designet for både eksisterende og nye RAS-anlegg, og egner seg best på steder med vannrestriksjoner eller for å øke produktiviteten med begrensede investeringer.

Nylig lanserte BioFishency en ny produktserie - en helt ny tilnærming til RAS-vannbehandlingsløsninger. BioFishency ELX™ er det første i sitt slag på markedet i dag, og er et avansert elektrokjemisk vannbehandlingssystem (ECWT) for kostnadseffektiv fjerning av ammoniakk og desinfisering av vann. Systemet utkonkurrerer ineffektiviteten i biologiske

BioFishency ELX - prosess for fjerning av ammoniakk og desinfisering av vann

RAS-systemer, i et fullstendig kontrollert miljø, samtidig som det eliminerer ubehagelig bismak og gir en sunnere og større produksjon av fisk året rundt.

BioFishency ELX - elektrokjemisk vannbehandlingssystem (ECWT) for fjerning av ammoniakk og desinfeksjon av vann. BioFishency ELX løser også andre viktige RAS-utfordringer, nemlig den ubehagelige bismaken i fisken som skyldes bakterieoppbygging i vannet. Dette fører til produksjon av 2-metylisoborneol (MIB) og geosmin, som begge absorberes i fiskens gjeller og vev og etterlater en ubehagelig lukt og smak. Tidligere i år kom de enestående testresultatene for BioFishency ELX, som ble hyllet som den første i verden til å fjerne MIB og geosmin i både vann og fiskevev, noe som eliminerer bismak i renseprosessen under fôring.

Til sammenligning bruker tradisjonelle biologiske RASsystemer, der fisken renses under sulting, enorme mengder vann, samtidig som oppdretterne taper ca. 5 prosent av fiskens vekt, noe som reduserer markedsverdien. BioFishency ELX hever standarden for RAS og gir RAS-oppdrettere en bærekraftig, kostnadsbesparende løsning som muliggjør og fremmer fiskehelse og jevn, normal vekst under rensing. Med BioFishency ELX oppnås maksimal RAS-avkastning ved å minimere CAPEX og OPEX, effektivisere driften og levere sluttprodukter av overlegen kvalitet til markedet.

BioFishency ELX - prosess for fjerning av ammoniakk og desinfisering av vann

BioFishency ELX er et robust, utslippsfritt vannbehandlingssystem som er ideelt for kaldt- og varmtvannsarter. BioFishency ELX drives av en innebygd

ammoniakk direkte til nitrogen, uten behov for en kostbar, frittstående denitrifikasjonsreaktor for å fjerne nitrat og fosfat fra vannet. Systemet fungerer ved hjelp av elektrokjemiske prosesser, ofte kalt indirekte ammoniakkoksidasjon, i stedet for biologisk filtrering, og muliggjør omfattende fjerning av ammoniakk, karbondioksid og fine partikler, samtidig som det kontinuerlig overvåker vannets pH-, temperatur-, oksygen-, ORP-, klor- og ammoniumnivåer. Systemet er svært bærekraftig, har et lite karbonavtrykk og er utstyrt med en avansert styreenhet (dashbord) som passer inn i eksisterende kontrollrom, krever betydelig mindre plass og energi og fungerer umiddelbart etter oppstart.

Hva fremtiden bringer

Fordelene med RAS er langt større enn utfordringene. RASsystemer muliggjør intensivert fiskeoppdrett, opptar minimalt med areal og krever mindre vann, noe som forventes å øke etterspørselen globalt. Men på lang sikt kan ikke dagens RASvannbehandlingsløsninger alene bære det enorme ansvaret det er å brødfø planeten vår, beskytte havene våre mot overfiske og bevare land- og vannressursene for fremtidige generasjoner.

Selv om det fortsatt er nok rom for utvikling, må RASbransjen være klar til å omfavne endringene hvis landbaserte RAS-systemer faktisk skal ende opp med å forme fremtidens havbruk på en avgjørende måte. Den må være klar til å integrere banbrytende akvakulturteknologier, der elektrokjemiske og biologiske vannbehandlingssystemer blir den nye normen. Bare ved å omdefinere fremtiden - i dag - kan de nødvendige RASsystemene utnytte sitt fulle potensial og fremme bærekraft og lønnsomhet.

TEKNOLOGINYTT

Innovasjoner denne måneden Juli 2023

I denne månedens produktpresentasjon tar vi for oss forskjellige nyheter, bl. a. innen vannbehandling ved bruk av UV-lys, utstyr til produksjon av pellets, utstyr som bidrar til å beskytte fisken mot predatorer, en fisketeller, og utstyr til mekanisk vasking av nøter. Hvis du ønsker at ditt produkt eller din tjeneste skal vises i denne seksjonen i en fremtidig utgave av International Aquafeed and Fish Farming Technology, kan du kontakte oss på editorial@ perendale.co.uk

ASR-RT1 fra Ace Aquatec

Flex og Ring Acoustic Startle Response-enhetene beskytter oppdrettsfisk mot rovdyr uten å skade sjøpattedyr. De retter seg mot marine rovdyr som seler og sjøløver, men unngår det spesialiserte hørselsområdet til delfiner og niser.

En utløsermekanisme produserer en lavfrekvent lyd for å skremme eventuelle rovdyr. Den leverer tilfeldige frekvenser og tonemønstre for å forhindre at seler og sjøløver blir vant til lydene.

Signalet krever mindre akustisk utsendelse i vannet enn eldre generasjoner barrieresystemer. Det tar bare ti millisekunder fra støyen starter til den når sitt høydepunkt for å skape en fysisk respons hos sjøpattedyrene som de ikke kan ignorere.

Lavfrekvent beskyttelse er den nyeste generasjonen av ASR-enheter (Acoustic Startle Response), og er mer effektiv enn eldre akustiske avskrekkingsenheter (ADD). Eldre ADD-er bygger en midlertidig akustisk barriere rundt en merde, som rovdyr kan bryte gjennom. https://aceaquatec.com

Pelletsfabrikk fra IDAH

IDAHs pelletsfabrikker er resultatet av mange års erfaring og kontinuerlige forbedringer for å sikre høy produksjonseffektivitet til lavest mulig kostnad. IDAH har standardisert pelletsformen og valseskallet for produksjon av fiskefôr. Kompresjonsforholdet i pelletsmaskinen er spesialdesignet for å sikre kompakte og seige pellets med høyere PDI. Rulleskallene er utformet individuelt for hver enkelt hullstørrelse.

"High Moisture Pelleting"-metoden kan oppnås ved hjelp av vår avanserte forbehandlingsteknologi. Nøye kontroll med varme, fuktighet og tid gir tilstrekkelig koking til å produsere fôr av høy kvalitet med god vannstabilitet til markedet. I tillegg til å endre produktkvaliteten, reduserer tilstrekkelig forbehandling også slitasjen på delene.

"High Moisture Pelleting"-metoden kan brukes til produksjon av synkende fôr av høy kvalitet, inkludert fiskefôr (til milkfish, tilapia, catfish osv.) og rekefôr. https://idah.com

FISKEOPPDRETTSTEKNOLOGI

Viper SL fra Aqua UltraViolet

Sterilisatorene i Viper-serien er en perfekt kjemikaliefri løsning for profesjonell vannbehandling med UV-lys. UV-sterilisering er en allsidig teknologi som brukes til å desinfisere vann, andre ugjennomsiktige væsker, harde overflater og luft. Ved hjelp av de samme bakteriedrepende strålene som solen, men hundrevis av ganger sterkere, er ultrafiolette vannfiltre et pålitelig, kostnadseffektivt og miljøvennlig alternativ til kjemikalier og de biproduktene de fører til.

UV-sterilisering er en rent fysisk prosess som ikke endrer vannets kjemi, smak, lukt eller pH.

Viper Series UV er ideell for store kommersielle eller private dammer, akvarier og vannspeil. De spesialdesignede lampene desinfiserer raskere og har større evne til å trenge inn i cellene. De ultrafiolette vannfiltrene er kompakte og tar liten plass, noe som gjør dem enkle å håndtere, installere og vedlikeholde. Vipers er konstruert for å håndtere ekstreme strømningshastigheter. En medfølgende strømningsbryter slår av enheten hvis strømmen faller under 95 GPM.

https://aquaultraviolet.com

Lær mer - Lær på stedet Meld deg på 12-ukers kurset

Ta en titt på nettstedet vårt om fiskeoppdrettsteknologi

NYTT

Fisketeller Pescasight 100 fra Faivre Pescasight 100 er utstyrt med en tralle i rustfritt stål som kan justeres i høyden. Den er konstruert for å kunne tømmes direkte i en 1,2 m høy tank, som er vanlig i klekkerier. Et høyfrekvent kamera teller hver eneste fisk som går gjennom vannstrømmen. Programvaren som styrer kameraet gjør det også mulig å beregne vekten til hver enkelt fisk, slik at man får gjennomsnittsvekten til det talte partiet. Et høyfrekvent kamera teller hver eneste fisk som går gjennom vannstrømmen. Programvaren som kontrollerer kameraet kan også estimere hver enkelt fisks vekt slik at gjennomsnittsvekten til hver batch kan estimeres.

En tellerapport kan lastes inn i en datamaskin med en USB-pinne. En videokontroll gjør det også enkelt å verifisere prosentandelen av hver enkelt tellefeil.

Du kan vise videoen til kunden under en lasting, slik at de selv kan kontrollere resultatene. www.faivre-aqua.fr

Nettrengjøringsrigger fra AKVA Group AKVA Net Cleaners bruker roterende renseskiver montert på renserigger i ulike former og kombinasjoner. AKVA bruker robuste, skreddersydde høytrykkspumper til å drive rengjøringsskivene.

Rengjøringsprosessen starter med at riggen senkes ned på innsiden av notposen, kun ved hjelp av sjøvann under høyt trykk. Rensesystemet bruker ikke kjemikalier eller skrubbing. Dette er miljøvennlig og skader ikke garnene.

Rengjøringsskivene leveres vanligvis med en diameter på 40 cm. De kan også tilbys med en diameter på 30 cm eller 50 cm. Et bevegelig kamera på riggen gjør det mulig å zoome inn på detaljer og gir full kontroll over vaskeprosessen.

Alle notvaskerne tilbys med en glatt frontskinne i rustfritt stål som sikrer minimal slitasje på notposen. All Net cleaners are offered with a smooth front rail in stainless steel that ensures minimal wear of the net.

www.akvagroup.com

Akvakultur er den raskest voksende næringen innen animalsk matproduksjon i verden og bidrar til å dekke den økende globale etterspørselen etter sunn mat. Fiskeoppdrett har et betydelig lavere klimaavtrykk enn annen animalsk produksjon, men sykdom i larve- og yngelstadiene hos fisk utgjør en betydelig flaskehals i fiskeproduksjonen og forårsaker store økonomiske tap i næringen. Fiskeyngel kan ikke vaksineres, og antibiotika brukes derfor ofte til behandling av sykdommer. Dette innebærer en risiko for utvikling og overføring av antibiotikaresistens, noe som dels reduserer effekten av behandlingen og dels øker risikoen for spredning av antibiotikaresistens til mat og miljø.

I et prosjekt koordinert av professor Mathias Middelboe ved Biologisk Institut, Københavns Universitet, samarbeider forskere fra to universiteter i Danmark med akvakultur- og bioteknologiselskaper i Danmark, England og Skottland om å utvikle en ny miljøvennlig teknologi for behandling av bakteriesykdommer i ørretoppdrett. Utgangspunktet for prosjektet er å bruke bakterienes naturlige fiender, bakteriofagene, i kampen mot sykdomsfremkallende bakterier i oppdrettsnæringen.

"Vår forskning på bakteriofagbasert bekjempelse av fiskesykdommer har vist lovende resultater de siste årene", sier professor Mathias Middelboe, "og nå har Innovationsfondetsammen med Carus Animal Health og en rekke andre danske og britiske selskaper - investert drøyt 20 millioner danske kroner i å ta neste skritt i utviklingen av antimikrobielle produkter som kan redusere sykdomsutbrudd i ørretoppdrett."

Produktene er tenkt brukt forebyggende som fôrtilskudd eller på biologiske filtre i resirkuleringsanlegg. Siden de aktuelle sykdommene er globalt utbredt og har store negative konsekvenser for næringen over hele verden, har produkter som reduserer fiskedødeligheten og bidrar til bærekraftig produksjon et stort kommersielt potensial.

Målet er derfor at prosjektets resultater kan bidra til å fase ut bruken av antibiotika i oppdrettsnæringen og bidra til en bærekraftig utvikling og omstilling av sektoren.

Prosjektet er et samarbeid mellom Københavns Universitet, Danmarks Tekniske Universitet, Teknologisk Institut, DanAqua, KSK Aqua, Aller Aqua, Carus Animal Health og Fixed Phage og vil pågå i tre år.

Bærekraftig ørretoppdrett: alternativ til antibiotika for å bekjempe sykdommer

Et nytt forskningsprosjekt skal bruke bakterienes naturlige fiender, bakteriofager, til å bekjempe

bakteriesykdommer i akvakultur.

Bransjearrangementer

Statusoppdateringer for bransjearrangementer i lys av de globale effektene av Covid-19

2023

2023 Juli

5 - 6

Aquaculture Philippines 2023

Pasay City, Filippinene www.livestockphilippines.com

8 - 10

VIV Tyrkia

Istanbul, Tyrkia www.vivturkey.com

2023 August

22 - 24

Aqua Nor Trondheim, Norge https://aquanor.no

2023 September

6 - 7

Seagriculture uSA 2023 Portland, USA

https://seagriculture-usa.com

6 - 8

Expo Pesca AcuiPeru

Lima, Peru

www.thaiscorp.com

11 - 13

Seafood Expo Asia

Singapore

www.seafoodexpo.com

18 - 21

Aquaculture Europe

Wien, Østerrike www.aquaeas.org

2023 Oktober

3 - 5

Pet-Aqua-konferansen

São Paulo, Brasil https://victamlatam.com

5 FEED MIllING MAXIMISEDkonferansen

São Paulo, Brasil millingandgrain.com/event /feed-milling-maximised-2023

14 - 17

Fenacam

Natal, Brasil

www.fenacam.com.br

20 - 22

VIV MEA 2023

Abu Dhabi

São Paulo, Brasil

www.onlinemillingschool.com

FÔRPRODUKSJON 20 23

www.vivmea.nl

MAKSIMERT

5. oktober 2023

EN KONFERANSE FOR FÔRPRODuSENTER

São Paulo, Brasil

11 - 13

Aquaculture Vietnam 2023 Ho Chi Minh City, Vietnam https://aquafisheriesexpo.com

23 - 25

Victam l atAm Sao Paulo, Brasil. https://victamlatam.com

23 - 26

Aqua Expo 2023 Guayaquil, Ecuador https://aquaexpo.com.ec

2023 November

1 - 3

Aquaculture Taiwan

Taipei, Taiwan, www.aquaculturetaiwan.com

13 - 16

AFRAQ - Aquaculture Afrika Lusaka, Zambia www.was.org

19

Aquaculture Extrusion and Nutrition Conference

Abu Dhabi, De forente arabiske emirater

bit.ly/aenc23

utvikling av og investeringer i akvakultur

Aquafeed Extrusion and Nutrition Conference arrangeres på VIV MEA 2023. Det er en endagskonferanse med fokus på produksjon og ekstrudering av akvafôr samt ernæring og oppdrett av fisk og reker. Konferansen dekker en rekke temaer innen akvafôr, og vil gi kunnskap, løsninger og forskning for alle i akvakulturnæringen.

Send en e-post for å sponse: Tuti Tan - tutit@perendale.co.uk

For mer informasjon om konferansen, vennligst send en e-post: Shannon Parsons - shannonp@perendale.co.uk

2023 Desember

12 - 15

AlgaEurope 2023

Praha, Tsjekkia https://algaeurope.org

3 - 4 oktober 2023 São Paulo Brasil

To halvdagskonferanser for fôrprodusenter

The Online Milling School lIVE!

UK Aquaculture Awards 2023

Vinnerne av årets Aquaculture Awards ble kunngjort under en festmiddag i Inverness 15. juni, der ledende personer fra hele sektoren deltok.

Under arrangementet, som ble holdt på Macdonald Drumossie Hotel og ledet av komikeren Jo Caulfield, ble det delt ut 13 priser til bedrifter og enkeltpersoner som har gjort en ekstraordinær innsats for havbruksnæringen det siste året.

I en kategori full av talenter gikk Rising Star-prisen til Mowis Eleanor Lawrie, som har banet vei som selskapets første kvinnelige dekksarbeider og håper å inspirere andre til å gå inn i roller som tradisjonelt ikke er forbeholdt kvinner.

Samarbeidsprisen ble tildelt Rare Earth Global og Institute of Aquaculture ved University of Stirling for forsøket med å validere hampefrø som en levedyktig ny ingrediens i fôret til oppdrettslaks.

I et annet konkurransepreget felt gikk innovasjonsprisen til australske Aqua Clean Tas for Tassie Devil Tracker 4000, verdens første hydraulisk drevne mekaniske ROV-maskin for notvasking.

Vinneren av bærekraftsprisen ble Selcoth Fisheries, en liten familiedrevet bedrift som gjør store fremskritt innen oppdrett av regnbueørret. Selskapet har implementert et hydroelektrisk forsyningsnettverk, investert i human bedøvelsesteknologi og et vannfiltreringssystem, og gjennomført prosjekter for biologisk mangfold og habitatforbedring på alle anleggene.

Den omstridte samfunnsprisen gikk til Organic Sea Harvest (OSH) og fôrleverandøren Cargill for deres felles samfunnsinitiativ From the Sea to the Land, som har gitt konkrete fordeler til lokale formål på Skye siden det ble lansert for to år siden.

Cameron Jones fra Mowi vant årets Farmer of the Year-pris i sterk konkurranse. Dommerne mente at han skilte seg ut som Mowis yngste leder noensinne og nå yngste områdeleder, og at han har vist lederskap utover sin alder, snudd noen av Mowis mest utfordrende anlegg og støttet teamet sitt i vanskelige tider.

Den ettertraktede dyrevelferdsprisen ble tildelt steelheadørretprodusenten Kames Fish Farming for å ha introdusert et stamfiskprogram i samarbeid med genetikkekspertene Xelect og kryopreserveringsspesialistene Cyrogenetics, noe som har resultert i en ørretstamme som er skreddersydd til det spesifikke miljøet.

Tom Morrow Tarpaulins fra Inverness ble kåret til årets leverandør. I mer enn 25 år har Tom Morrow-teamet levert bærekraftige og humane produkter til oppdrettsnæringen for å løse og håndtere de utfordringene sektoren står overfor. De har aldri brutt en tidsfrist og jobber døgnet rundt for å levere til kundene sine.

Den første prisen for beste nyetablering gikk til WellFish Diagnostics, som har utviklet en potensielt banebrytende tjeneste som bruker biomarkører i blodet til å overvåke fiskehelsen ved hjelp av kunstig intelligens, og som har oppnådd tidlig kommersiell suksess.

Organic Sea Harvest, det første nye, uavhengig eide lakseoppdrettsanlegget i Skottland på flere tiår, ble kåret til beste oppdrettsselskap av juryen for sitt engasjement for å produsere økologisk laks på Skye, for å få virksomheten til å vokse og for å gjøre en forskjell i lokalsamfunnene.

Dr. Lesley McEvoy fra UHI Shetland, som av kolleger beskrives som en stille, men aktiv forkjemper for akvakultur, vant prisen Unsung Hero. Når hun nå går av med pensjon, har hun inspirert mange kommende forskere, skoleelever og ansatte i oppdrettsnæringen i sin rolle som instruktør, lærer, foreleser og veileder for studenter på akvakultur- og fiskerifaglige utdanninger, grunnutdanninger, doktorgradsstudenter og forskerstudenter.

En annen utrettelig forkjemper for oppdrettsnæringen, Ronnie Soutar, leder for veterinærtjenester i Scottish Sea Farms, var den klare favoritten til å vinne prisen for fremragende innsats, etter å ha gjort seg fortjent til respekt fra kolleger i hele sektoren for

Master in Sustainable Aquaculture

bredden og dybden i arbeidet sitt.

Dommernes Special Recognition Award, som er opprettet for å anerkjenne innsatsen til et bestemt selskap eller en bestemt person, gikk til World Feeds, som har gjort en betydelig forskjell for rensefiskens velferd og overlevelse med sine innovative fôrblokker.

Arrangøren av Aquaculture Awards, Diversified Communications, hyllet alle deltakerne og sponsorene, deriblant SAIC, Fish Farmer, MSD Animal Health, Ocean Kinetics, M&S Food, DSM, BioMar, Poseidon, Hendrix Genetics, Solvtrans, Cargill, Stingray, Institute of Aquaculture, Skills Development Scotland, Crown Estate Scotland og Marine Scotland.

Dette sier arrangementssjef Cheri

Arvonio: "Aquaculture Awards feirer det utrolige talentet, initiativet og det harde arbeidet som gjør sektoren så vellykket, og vi er stolte over nok en gang å kunne hedre prestasjonene til dem som har gjort en slik forskjell i år.

"Det var vanskelig for dommerne å ta en avgjørelse, og vi gratulerer alle de nominerte, de høyt kvalifiserte kandidatene og de fantastiske prisvinnerne."

World Feeds vinner spesialpris for VAFs innvirkning på oppdrettsnæringen

World Feeds Ltd har blitt tildelt dommerens spesielle anerkjennelse under årets Aquaculture Awards, som ble avholdt i Inverness.

Etter lanseringen av sine innovative fôringssystemer - utviklet spesielt for rensefisk som brukes i den globale oppdrettsnæringen - i 2019, har World Feed blitt veletablert og anerkjent i sektoren. Selskapets unike VAF-fôrblokker har hatt en svært positiv effekt på fiskeoppdrett, helse og velferd hos rensefisken og økt effektivitet i kampen mot lakselus.

VAF er nå tatt i bruk over hele Skottland, og alle de store lakseprodusentene, inkludert Mowi, Bakkafrost, Loch Duart og Scottish Sea Farms, har nå lagt om sine dietter og fôringsstrategier som en del av renere fiskepleie. VAF gjennomfører for tiden omfattende tester i Norge med Mowi og Lerøy, og det åpner store nye muligheter i regionen og i Canada. De har forpliktet seg til å spille en viktig rolle i den fortsatte utviklingen av næringen, og til å forbedre fiskeernæring og fiskevelferd.

De fortsetter å utvikle nye innovative fôr og leveringsmetoder, slik World Feeds alltid har gjort. Det neste som står på agendaen, er selskapets unike tilnærming til dyrevelferd i klekkerier, med fôr til larver og stamfisk.

WAS DARWIN

For første gang siden 2014 kom The World Aquaculture Society i år til Darwin i Australia for tre dager med sesjoner, prisutdelinger, messe og endeløse nettverksmuligheter. Fra 30. mai til 1. juni var konferansesenteret i Darwin i Northern Territory i Australia vertskap for det årlige akvakulturarrangementet, som ga den globale akvakulturnæringen en mulighet til å samles og utveksle forskning, kunnskap og innovative idéer for å utvikle sektorens fremtid. Konferansen omfattet en messe og en rekke sesjoner i løpet av dagene, med muligheter for nettverksbygging på ettermiddags- og kveldstid, som studentmottakelsen, presidentens mottakelse og happy hour!

Akvakultur spiller en viktig rolle når det gjelder utfordringene knyttet til global sikkerhet, og dette arrangementet var en flott

plattform for akvakultursektoren til å samles og diskutere, debattere, presentere og utveksle ideer, samt bygge nettverk. Det er viktig å evaluere sektorens fremgang, og arrangementet samlet akademikere, bransjeforskere, markeds- og bransjeanalytikere, myndighetspersoner, beslutningstakere og representanter fra AsiaStillehavsregionen og resten av verden. Darwin i seg selv er det ideelle stedet på grunn av nærheten til både den australske industrien og regioner i Asia som til sammen produserer rundt 89 prosent av verdens akvakultur.

I år var det totalt 1394 deltakere fra 75 land. Statistikken inkluderer 585 australske deltakere og 81 studentdeltakere. 348 sammendrag ble sendt inn i år, og 50 postere ble presentert på arrangementet. På messen var det 80 stands som viste frem det siste innen

av Niamh Cassidy, International Aquafeed, Storbritannia

Carla Keith fra CRCN

Amine Chaabane fra Phodé og Dr. Sungchul Bai

G. Ramesh og Gary Pearse på Wengers stand

Antonio Garza de Yta

Pris i plenum

Brenton Brook og Desmond Lee

Guillaume Drillet, SGS

Steve Harrison og Roger Gilbert

Richard Knuckey fra Company One

Regis Bador

akvakulturteknologi og andre sektorer.

I løpet av de tre dagene ble det holdt sesjoner om blant annet økonomi, biosikkerhet, ernæring/helse, miljøhensyn, teknologi, urfolks akvakulturpraksis og kvinner i akvakultur. De 34 spesialsesjonene omfattet også temaer som klimaendringer, oseanografi, forskningstekniske fremskritt, energieffektivisering og kommunikasjon.

I det tekniske programmet ble det lagt opp til en presentasjon av den siste utviklingen innen akvakultur, med muntlige presentasjoner og poster-presentasjoner under temaet "supporting strength in aquaculture"

Roger Gilbert, utgiver av tidsskriftet International Aquafeed, fikk anledning til å snakke med Ross Briggs, meddirektør for prosjektsystemer og designsalg i Into Aqua. På spørsmål om fordelene ved å ta i bruk nord-europeisk teknologi, svarer han følgende:

"Det handler ikke så mye om teknologien, men om hvordan du får teknologien til å fungere sammen, og om å få ulike perspektiver for å få det beste ut av systemet og det beste for fisken."

International Aquafeed Magazine har også snakket med Patrick Tigges, administrerende direktør i Billund Aquaculture i Australia. Billund Aquaculture deltok på WAS Darwin i år for å promotere

Dan Richards

Jorge Lasso og Varun Uthappa fra Trovan og Microchips Australia

Mark Cyrus og Leo Nankervis fra James Cook University

Holger Kühlwein fra Leiber

Daniel Arana fra Huvepharma sammen med Roger Gilbert

og synliggjøre arbeidet de gjør med laks og andre arter. Laks er hovedårsaken til at de har etablert seg i Australia, siden den står for 90 prosent av omsetningen, men de jobber med over 30 arter. Billund Aquaculture driver mye forskning og utvikling som de håper vil støtte den australske oppdrettsnæringen.

"Jeg tror Australia har den unike fordelen at vi har mange arter som egner seg godt for akvakultur. De mangler en del finansiering og investeringer, men det vil utvilsomt komme i årene fremover, og det blir interessant å følge med på hvilke arter som kommer til å klare seg, og hvor de skal støttes."

"Barramundi har en fordel allerede, den er ganske etablert og velkjent i Australia og Indonesia, og det er stor produksjon allerede, men ikke sammenlignet med laks. Vi hører at det er stor interesse for andre arter som mulloway og ulike abbor-arter etc. Yellowtail er et hett tema akkurat nå."

Tony Long og Peter Eckberg fra Kaeser Kompressorer

Patrick Tigges, administrerende direktør i Billund Aquaculture

Professor Roy D. Palmer Den store debatten

Adrian McIntyre fra Aqua Future i Australia

Enzo Bova fra Hayward Flow Control

Rau Chua og Sam Christie

Ben Walsh, Alessandro Ricco og Matt O'Brian

Seunghyung Lee

Ryan Lim fra Sysmex

innsikt Riktig ernæring

Riktig ernæring er en viktig faktor for å sikre helse og velvære for husdyr, kjæledyr og akvatiske dyr. Riktig balanse mellom viktige næringsstoffer i dyrefôret er avgjørende for vekst og utvikling av friske dyr, og det kan også bidra til å forebygge sykdom og andre helseproblemer.

Grunnleggende om dyreernæring

For å forstå hvor viktig dyrefôr er, er det viktig først å forstå det grunnleggende om dyreernæring. I likhet med mennesker trenger dyr en rekke viktige næringsstoffer i kosten for å vokse og utvikle seg. Disse næringsstoffene inkluderer:

- Protein: Nødvendig for å bygge opp og reparere vev, og for å produsere enzymer og hormoner.

- Karbohydrater: En energikilde for dyrets kropp.

- Fett: Også en kilde til energi, og viktig for opptaket av visse vitaminer.

- Vitaminer: Essensielt for en rekke kroppsfunksjoner, blant annet vekst, stoffskifte og immunforsvar.

- Mineraler: Essensielt for sterke bein og tenner og for ulike kroppsfunksjoner.

- Vann: Viktig for hydrering og ulike kroppsfunksjoner.

Riktig balanse mellom disse viktige næringsstoffene er avgjørende for helsen og velværet til husdyr, kjæledyr og akvatiske dyr. Hvis dyrene ikke får den rette balansen av næringsstoffer, kan de lide av underernæring, noe som kan føre til en rekke helseproblemer, inkludert hemmet vekst, svekket immunforsvar og til og med død.

Fôrets innvirkning på dyrehelsen

Kvaliteten på dyrefôret kan ha stor betydning for helsen og velværet til husdyr, kjæledyr og akvatiske dyr. Fôr av dårlig kvalitet kan føre til en rekke helseproblemer, inkludert fordøyelsesproblemer, vekttap og redusert immunforsvar.

I noen tilfeller kan fôr av dårlig kvalitet til og med føre til sykdomsspredning i en besetning eller flokk.

For å sikre dyrenes helse og velvære må bønder og fiskeoppdrettere sørge for fôr av høy kvalitet som er balansert og tilpasset dyrenes spesifikke behov. Dette kan være en utfordring, ettersom ulike dyr har ulike næringsbehov avhengig av alder, vekt og andre faktorer.

Fremskritt innen fôrvitenskap

Fremskritt innen fôrforskning hjelper bønder og oppdrettere med å forbedre kvaliteten på fôret og oppnå bedre helseresultater for dyrene sine. Bruk av probiotika, prebiotika og enzymer i dyrefôr kan for eksempel bidra til å forbedre fordøyelsen og opptaket av næringsstoffer, noe som kan føre til bedre helse og velvære for husdyr, kjæledyr og akvatiske dyr.

Probiotika er levende mikroorganismer som kan bidra til å forbedre bakteriebalansen i dyrets fordøyelsessystem. Ved å fremme sunne bakterier i tarmen kan probiotika forbedre fordøyelsen og næringsopptaket, noe som fører til bedre generell helse. Prebiotika er derimot ikke-fordøyelige fibre som fremmer veksten av gunstige bakterier i tarmen. Enzymer er proteiner som bidrar til å bryte ned komplekse næringsstoffer til mindre, lettere fordøyelige bestanddeler.

Intervju GEPRO

GEPRO er et svært interessant selskap som fokuserer på ernæring og fôrkvalitet generelt. GEPRO har spesialisert seg på utvikling, produksjon og salg av fjørfeproteiner og -fett av svært høy kvalitet til dyrefôrindustrien (kjæledyrfôr, akvafôr) og biodrivstoffindustrien. Hovedkontoret og hovedproduksjonsanlegget ligger i Diepholz i Niedersachsen - i nærheten av Tysklands største produksjons- og foredlingsanlegg for fjørfe. I tillegg til hovedkontoret i Diepholz har GEPRO andre lokaliteter rundt om i verden for å sikre en god service.

Hva er den viktigste teknologiske utviklingen du har vært vitne til i sektoren de siste årene?

I løpet av de 50 årene GEPRO har vært i drift, har selskapet gjennomgått en variert utvikling og har derfor gjort seg bemerket som en pålitelig og fremgangsrik aktør i bransjen som kan møte utfordringer og løse dem ved hjelp av innovative idéer. Målet vårt er å alltid ha fingeren på pulsen i markedet og å implementere kundenes ønsker og krav i tide. Teknologidrevne oppdrettssystemer for å forbedre den generelle helsen og generere mer spesifikke data om dyrenes ytelse kan betraktes som den viktigste tekniske utviklingen.

Hva er din visjon for utviklingen i kjæledyrfôr- og fiskefôrindustrien?

Hvordan håndterer du de nye trendene innen akvafôr?

Utviklingen i kjæledyrfôr- og fiskefôrindustrien krever kontinuerlig forskning og utvikling. Regelmessig opplæring er en selvfølge hos GEPRO, slik at spesialistene holder seg oppdatert på aktuelle trender. Vi utvikler og produserer produkter av høyeste kvalitet av de beste biproduktene fra fjørfeindustrien. Her behandler vi kun biprodukter fra fjørfeslakterier i kategori III. Derfor har vi alltid benyttet oss av banebrytende teknologi og produksjonsprosesser (f.eks. spraytørking, våtprosessering) for å oppfylle de høyeste kvalitetsstandardene; våre egne! Takket være

vår innkjøpsstrategi, som har eksistert i flere tiår, kan vi garantere at vi og kundene våre får råvarer i pålitelige mengder og av en gjennomgående høy og bærekraftig kvalitet. Ettersom vi tilbyr mer bærekraftige produkter enn soya- og palmeprodukter, ser vi positivt på fremtiden.

Kan du fortelle oss litt mer om innovasjonene eller teknologiene dine?

Eksempler på GEPROs nyeste innovasjoner og teknologier er hydrolysert protein, mer effektiv teknologi som teknologidrevne oppdrettssystemer og regenerativ energiforsyning.

Et annet område der fôrforskningen gjør fremskritt, er bruken av alternative proteinkilder. Tradisjonelt har dyrefôr først og fremst blitt laget av soyabønner og annet korn. Ettersom etterspørselen etter animalsk protein fortsetter å øke, øker imidlertid presset for å finne alternative proteinkilder som er mer bærekraftige og miljøvennlige.

Proteiner, fett og vitaminer av høy kvalitet spiller en avgjørende rolle for helsen og velværet til husdyr, kjæledyr og akvatiske dyr. Riktig balanse mellom viktige næringsstoffer er avgjørende for vekst og utvikling av sunne dyr, og fremskritt innen fôrforskning hjelper bønder og fiskeoppdrettere med å forbedre kvaliteten på fôret og oppnå bedre helseresultater for dyrene.

aquafeed.co.uk/web/selskaper

Velkommen til Markedsplassen, der du finner leverandører av produkter og tjenester til bransjen - med hjelp fra våre venner i The International Aquafeed Directory (utgitt av Turret Group)

Luftere

Faivre

+ 33 3idah 81 84 01 32

www.faivre.fr

PROFIL: aqfeed.info/e/1603

Luftprodukter

Kaeser Kompressoren

+49 9561 6400

www.kaeser.com

PROFIL: aqfeed.info/e/1035

Tilsetningsstoffer

DSM

+43 2782 8030

www.dsm.com

PROFIL: aqfeed.info/e/1605

Jefo

+1 450 799 2000

https://jefo.ca

PROFIL: aqfeed.info/e/1607

Liptosa

+34 902 157711

www.liptosa.com

PROFIL: aqfeed.info/e/1608

SAS Laboratories Phode

+33 5 63 77 80 60

www.phode.com

PROFIL: aqfeed.info/e/1644

Analyse

Romer Labs

+43 2272 6153310

www.romerlabs.com

PROFIL: aqfeed.info/e/1610

Bulklagring

TSC-siloer +31 543 473979

www.tsc-silos.com

PROFIL: aqfeed.info/e/1612

Transportører

Trommelfilter

Cablevey Transportører

PROFIL: aqfeed.info/e/1613

Vigan Enginnering

Dataprogramvare

PROFIL: aqfeed.info/e/1277

Kjølere og tørketromler

PROFIL: aqfeed.info/e/1614

FAMSUN

+86 514 85828888

www.famsungroup.com

PROFIL: aqfeed.info/e/1034

IDAH

+866 39 902701

www.idah.com

PROFIL: aqfeed.info/e/1615

Wenger Manufacturing

+1 785-284-2133

www.wenger.com

PROFIL: aqfeed.info/e/1616

Faivre

+ 33 3 81 84 01 32

www.faivre.fr

PROFIL: aqfeed.info/e/1603

Faivre er et fransk selskap og en av verdens ledende aktører innen utvikling, produksjon av oppdrettsutstyr.

Siden 1958 har Faivre, takket være sin kunnskap om markedet og sterke erfaring innen akvakultur, utviklet produkter av høy kvalitet for å tilfredsstille alle dine behov, fra ett enkelt produkt til en komplett installasjon. Styrke, effektivitet og enkelhet kjennetegner produksjonen.

aqfeed.info/e/1603

Skuffer til heiser

Probiotika

DSM +43 2782 8030

www.dsm.com

PROFILE: aqfeed.info/e/1605

Royal DSM er et globalt, formålsstyrt selskap innen helse, ernæring og biovitenskap som anvender vitenskap for å forbedre helsen til mennesker, dyr og planeten. DSMs formål er å skape et bedre liv for alle. DSMs produkter og løsninger løser noen av verdens største utfordringer og skaper samtidig økonomiske, miljømessige og samfunnsmessige verdier for alle interessenter - kunder, ansatte, aksjonærer og samfunnet som helhet. DSM og de tilknyttede selskapene har ca. 23 000 ansatte over hele verden og en årlig nettoomsetning på ca. 10 milliarder Euro.

DSM bruker sin kunnskap til å skape positive forandringer i stor skala for så mange mennesker som mulig i dag og for kommende generasjoner, innenfor rammene av verdens begrensede ressurser.

DSM har som mål å omdefinere hvordan vi lever og arbeider for å skape et mer rettferdig, velstående og bærekraftig samfunn.

I dyreernæring og -helse

DSM Animal Nutrition and Health tilbyr kundene en komplett portefølje av produkter, løsninger og tjenester for bærekraftig og lønnsomt dyrehold. Selskapets tre forretningsområder omfatter

Precision Services, Performance Solutions + Biomin® og Essential Products.

Presisjonstjenester

Økt presisjon i dyrehold er nøkkelen til en mer bærekraftig og lønnsom fremtid.

Presisjonstjenestene deres bruker det siste innen dataanalyse og diagnostikk for å forbedre dyrehelsen, livstidsytelsen, ressursbruken og miljøavtrykket - samtidig som de reduserer risiko og skaper mer verdi. Forbedring av bærekraften og lønnsomheten i dyreoppdrett sikres ved hjelp av aqfeed.info/e/1605

Fytogener

Delacon

+43 732 640 531 414

www.delacon.com

PROFIL: aqfeed.info/e/1637

RAS-utstyr

Fish Farm Feeder

+34 886 317 600 www.fishfarmfeeder.com

PROFILE: aqfeed.info/e/1638

FishFarmFeeder er et selskap som ble grunnlagt i 2008 og produserer fôringssystemer for akvakultur med et komplett utvalg av fôringsautomater som dekker alle stadier i fiskens liv: klekkeri, pre-grower og grow-out, både på land og i sjøen.

FishFarmFeeders oppgave er å:

- Tilby globalt spesialiserte løsninger kun innen fôrautomatisering for akvakultur.

- Bidra til et bærekraftig havbruk ved å optimalisere produksjonen og forbedre fiskevelferden.

- Svare på behovene til automatisering i fôringen i alle stadier av fiskens liv.

- Utvikle en lønnsom, pålitelig, nøyaktig og sikker teknologi.

- Legge til rette for integrering med annen eksisterende teknologi innen akvakultur, for eksempel sensorer og programvare aqfeed.info/e/1603

RAS-system

Aqua Ultraviolet +1 952 296 3480

www.aquauv.com

PROFIL: aqfeed.info/e/1639

FAMSUN +86 514 85828888

www.famsungroup.com

PROFIL: aqfeed.info/e/1034

TSC-siloer

+31 543 473979

www.tsc-silos.com

PROFIL: aqfeed.info/e/1612

Vakuum

Dinnissen BV

+31 77 467 3555

www.dinnissen.nl

PROFIL: aqfeed.info/e/1633

Veieutstyr

Ottevanger

+31 79 593 22 21

www.ottevanger.com

PROFILE: aqfeed.info/e/1621

Gjærprodukter

Leiber GmbH

+49 5461 93030

www.leibergmbh.de

PROFIL: aqfeed.info/e/1640

Phileo (Lesaffre dyrepleie)

+33 3 20 81 61 00

www.lesaffre.fr

PROFIL: aqfeed.info/e/1629

Siloer

Hvis du vil ha mer informasjon om markedsplassen vår, kan du se eller laste ned mediekatalogen for 2023

https://aqfeed.info/e/1529

intervjuet

Ivo Lansbergen, President, Animal Nutrition and Health & Member of the Group Executive Committee, dsm-firmenich, Nederland

Ivo Lansbergen er leder for Animal Nutrition & Health i dsm-firmenich. Han har en mastergrad i kjemiteknikk fra universitetet i Enschede, Nederland. Han begynte i DSM i 1997 og har hatt ulike stillinger i selskapet. I 2019 tok han over ledelsen av Animal Nutrition & Health-virksomheten og gjorde den til en ledende leverandør av løsninger. Under hans ledelse har strategiske oppkjøp styrket selskapets ekspertise innen dyrehelse og ernæring. Lansbergen har forpliktet seg til å fremme bærekraftig animalsk proteinproduksjon og redusere utslippene fra husdyrhold innen 2030, i tråd med selskapets Food System Commitments.

Hvor lenge har du jobbet i DSM, og har du jobbet med dyreernæring og -helse i hele den tiden? Hvorfor bestemte du deg for at DSM var et karrierevalg for deg?

Jeg har vokst opp med DSM og har jobbet i selskapet i 26 år. Jeg er utdannet kjemiingeniør og startet min karriere som prosessingeniør hos DSM Resins. Jeg har hatt en rekke ulike roller i mange av de forskjellige forretningsområdene, inkludert kjemikalier, materialer, human ernæring og nå sist Animal Nutrition & Health. En ting som appellerte sterkt til meg, var selskapets evne til å forandre seg selv gjentatte ganger over tid, sammen med et tydelig engasjement for bærekraft, som også er en av dsm-firmenichs kjerneverdier.

Industrien i Europa har satt høye standarder når det gjelder mattrygghet, spesielt når det gjelder mykotoksiner etc. Tror du at resten av verden er i stand til å nå de samme standardene for mattrygghet, eller må vi nøye oss med ulike krav fra land til land?

Mykotoksiner setter både dyrs og menneskers helse i fare og utgjør en direkte trussel mot mattryggheten og matsikkerheten. Ikke alle mykotoksiner er regulert, og selv forurensningsnivåer under lovens grenseverdier kan skape problemer for husdyr og produsenter. Standardene for mattrygghet varierer fra jurisdiksjon til jurisdiksjon og utvikler seg kontinuerlig. Økt vitenskapelig kunnskap om mykotoksiner og andre forurensende stoffer bidrar til å forbedre standardene for mattrygghet, ikke bare i Europa, men også på verdensbasis. Høyere standarder bidrar til å sikre at alle mennesker har tilgang til trygg, sunn og næringsrik mat.

Spiller mykotoksiner en rolle for mattryggheten til oppdrettsfisk nå som vi bruker mer kornbaserte proteiner i fiskefôret?

Mykotoksiner har en betydelig innvirkning på fôrsikkerheten for oppdrettsfisk. Mykotoksinforurensning kan påvirke helsen, velferden og ytelsen til akvatiske dyr negativt, noe som fører til betydelige økonomiske tap, anslått til milliarder av dollar globalt hvert år. Dessuten er det en risiko for overføring av mykotoksiner til menneskeføde. Nyere data viser at over 90 prosent av prøvene av akvafôr inneholder flere mykotoksiner, og fôrråvarer som biprodukter av mais, riskli, soya og hvete er spesielt forurenset. Med økende bruk av planteproteiner, billigere råvarer og påvirkning fra klimaendringer forventes mykotoksintrusselen å øke ytterligere i fremtiden.

Hvilke utfordringer vil fiskeoppdretterne møte i fremtiden når de skal dekke etterspørselen etter protein i konkurranse med landbasert husdyrproduksjon, som har hatt mange tiår med utvikling og effektivisering bak seg? Vil oppdrettsfisk i fremtiden kunne konkurrere med kylling på tallerkenen?

I tillegg til plass til å vokse, er næringens fremtidige vekst avhengig av omfanget og tilgjengeligheten av rimelige råvarer med lavt fotavtrykk og riktig ernæringsprofil, og det vil oppstå nye og fortsatte utfordringer når det gjelder oppdrettsartenes helse og velferd. Produksjonseffektivitet er selvsagt også en drivkraft for bærekraft, og en kombinasjon av ernæringstiltak og databaserte beslutningsverktøy kan bidra til bærekraftig vekst i oppdrettsnæringen og fremskynde arbeidet med å løse disse problemene.

NYTT OM NAVN

Ole Christian Willumsen blir ny finansdirektør i Proximar

"Proximar er svært fornøyd med at Willumsen blir vår nye finansdirektør. Han tilfører Proximar viktig og svært relevant kompetanse, blant annet erfaring fra arbeid i Japan og med japanske multinasjonale selskaper. Jeg er sikker på at han vil bli et verdifullt medlem av teamet vårt i den videre utviklingen av selskapet, og jeg ser frem til å jobbe tett sammen med ham", sier Joachim Nielsen, administrerende direktør i Proximar.

Willumsen kommer fra stillingen som landssjef for Equinor i Japan og er for tiden bosatt i Tokyo. Han har mer enn 20 års omfattende erfaring fra lederstillinger i både oppstartsbedrifter og store selskaper, både i kommersielle og operative roller. Han har en sterk internasjonal bakgrunn og har tidligere jobbet i London, Dubai og Beijing.

Willumsen tiltrer stillingen som finansdirektør 1. august 2023. Han er utdannet siviløkonom og har en CEMS-master fra Norges Handelshøyskole (NHH) og Wirtschaftsuniversität Wien.

Burges Salmon utnevner ny direktør

Det uavhengige britiske advokatfirmaet Burges Salmon har gleden av å kunngjøre utnevnelsen av Katy

Wall som ny direktør i teamet Construction and Engineering.

Wall kommer til Burges Salmon fra Bryan Cave Leighton Paisner, hvor hun var senioradvokat i firmaets Commercial Construction & Engineering-team.

Wall har spesialisert seg på kommersiell bygg- og anleggsjuss, og gir råd om anskaffelsesstrategi og forhandling av standardkontrakter og skreddersydde bygg- og anleggskontrakter, tjeneste- og leveringsavtaler og tilhørende utviklings-, finansierings- og tredjepartsavtaler.

Etter å ha jobbet som advokat for Siemens plc har Wall representert både entreprenører og byggherrer i store internasjonale infrastrukturprosjekter.

Wall kommenterer: "Burges Salmon har et meget anerkjent team innen bygg og anlegg, med både en imponerende liste over klienter og et bredt spekter av svært erfarne advokater. Jeg gleder meg til å bli en del av teamet og ser frem til å samarbeide med kundene våre om en rekke nasjonalt viktige og komplekse byggeprosjekter."

Haiko Zuidhoff blir ny administrerende direktør i Orffa

Eddy Ketels går av som administrerende direktør i Orffa ved utgangen av 2023. Han etterfølges av Haiko Zuidhoff, som begynner i sin nye rolle 1. oktober 2023.

Eddy Ketels har jobbet hos Orffa i 35 år. Han ble administrerende direktør i 2001. Under hans ledelse har Orffa utviklet seg fra å være en lokal aktør, med hovedfokus på ingredienser i Belgia og Nederland, til å bli et globalt, innovativt og verdiskapende selskap med tilstedeværelse i de viktigste fôrproduserende landene og en balansert portefølje av fôrtilsetningsstoffer.

Haiko Zuidhoff har jobbet i Asia i 25 år og flyttet tilbake til Nederland i 2022. Han kommer fra stillingen som president for IMCD i Asia, der han hadde ansvaret for IMCDs visjon, strategi og akselererende vekst gjennom både organisk vekst og oppkjøp. Før han kom til IMCD, hadde han ulike lederstillinger i Trouw Nutrition Nutreco og Corbion. Hans kunnskap og ekspertise vil bidra til Orffas strategi og visjon om å være en verdiskapende partner for dagens og morgendagens globale dyreproduksjon.

Haiko Zuidhoff vil ha base ved Orffas hovedkontor i Breda i Nederland.

Turpin begynner som finansdirektør i Innovasea

Innovasea, en global leder innen teknologisk avanserte akvatiske løsninger for akvakultur og sporing av fisk, kunngjorde i dag at Jean Turpin har tiltrådt som finansdirektør i selskapet.

Turpin har lang erfaring innen internasjonal bedriftsfinansiering, inkludert erfaring med strategisk rådgivning, konkurranseanalyse, forretningsanalyse, forretningstransformasjon, due diligence og integrasjon etter fusjoner.

"Jeans imponerende bakgrunn som økonomisk leder for en rekke vellykkede internasjonale selskaper passer perfekt for Innovasea når vi fortsetter å ekspandere globalt til nye markeder", sier Innovaseas administrerende direktør David Kelly. "Jeans erfaring med å jobbe med og lede internasjonale team vil være avgjørende for å gjennomføre vekststrategien vår."

Før han begynte i Innovasea, var Turpin visepresident for strategi og analyse i IAC, en amerikansk digital plattformvirksomhet med varemerker som Match.com, Vimeo og Angie's List. Turpin ledet strategi- og analysegruppen for IACs ANGI International-segment, med ansvar for finansiell planlegging og analyse. I Innovasea vil Turpin fokusere på å skaffe til veie de finansielle ressursene og kapasitetene som kreves for å støtte den økende skalaen, omfanget og kompleksiteten i Innovaseas virksomhet, samt gjennomføringen av selskapets strategiske plan.

Since 1958, Faivre has developed and manufactured high quality equipment for the aquaculture industry.

A complete range of filters, built to handle from 3 l/s to 1200 l/s

=

NEW Spiderplate ® www.faivregroup.com

Available now

15 different packs, made to manage fish from 1g. to 3,5kg.