13-2007

STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914 - 2007 NR. 13 93. ÅRGANG 9. OKTOBER - 22. OKTOBER

Smuler

til studentene

Side 12, 28 og 47

NYHET REDAKSJON ANSVARLIG REDAKTØR (Konst.)

Eva-Therese Grøttum, tlf: 97 70 10 64 GJENGSJEF Marit Kristine Vea, tlf: 97 72 34 31 NYHETSREDAKTØR Anders Park Framstad, tlf: 41 46 48 75 REPORTASJEREDAKTØR Ingrid Kristine Aspli, tlf: 91 39 62 67 KULTURREDAKTØR Morten Skipenes Smedsrud, tlf: 93 25 47 46 FOTOREDAKTØR Marte Lohne, tlf: 47 34 47 87

7 STUDENTHELSE

15 LIKESTILLING

8 ARBEIDSMILJØ

16 FORELESERTRØBBEL

Ny kjønnsykdom truer Trondheim

Full krangel på Psykologisk institutt

12 STATSBUDSJETTET Lunken mottagelse i akademia

NTNU åpner for kjønnskvotering

VVS-studenter fortviler

18 TrANSIT

Boliviansk kunnskapsoptimisme

12

ANNONSEANSVARLIG Simen Sørlie, tlf.: 45 05 96 45 GRAFISK ANSVARLIG Iris Ørnhaug, tlf: 90 97 78 12

REPORTASJE

KRONIKK- OG DEBATTANSVARLIG Sivert Frøseth Rossing, tlf: 91 10 79 14 ØKONOMIANSVARLIG Andreas D. Landmark DATAANSVARLIG Anders Båtstrand JOURNALISTER Anders Berg-Hansen, Bjørn Grimsmo, Cecilia Novas, David Bach, Gina Maria Østmoe, Hanne Goldstein, Hanne Strypet, Hege Lind, Henrik Arneberg, Irene Stendal, Knut Steinfeld, Marit Eline Christensen, Marte Borhaug, Marte Haakonsen, Merete Skogrand, Morten Fiskvik, Per Magnus Riseng, Pia Farstad Eriksen, Stian Mathisen, Tale Moldestad og Tonje Espeland.

GRAFISKE MEDARBEIDERE Ingrid Elise Kirknes (nyhet), Heine Jensvold (reportasje), Kristine Ugstad (kultur), Karin Myren, Silje Christine Sandness og Ørjan Steffensen ANNONSE OG MARKEDSFØRING Ina Nathalia Henneli, Jane Slette, Simen Paulsen, Trygve Langeland Haugen, DATA Magnar Wium, Mari Jørstad, Martin Bjørgan, Marvin Lillehaug og Tommy Torgersen KORREKTUR Alf-Tore Bergsli, Bjørn Romestrand, Camilla Kilnes, Daniel Flathagen og Kristine Vedal Størkersen OMSLAGSFOTO Sveinung Sivertsen TRYKK Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er 10 000. Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på.

Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsomplakaten for god presseskikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

38 FOTOREPORTASJE

32 PORTRETTET

40 TANKESPINN

Festen er over

Tormod Trulssønn Gjestland

FOTOGRAFER Asbjørn Flø, Audun Reinaas, Hans-Erik Olsen, Kari Sørnes, Magnus Willumsen, Mari Vold, Pål Sandnes, Sarah Afeef, Ståle Storvik, Sveinung Sivertsen, Therese Tande og Thor Christian Hobæk ILLUSTRATØRER Helene Mørk, Jan-André Granheim, Joachim Andersen, Niclas Damerell og Vegard Stolpnessæter

28 STATSBUDSJETTET

Ny runde, trinn for trinn

Ullsokk-krisen

36 FALLSKJERMHOPP Himmelfall

38 KULTUR 43 kunst

51 kulturreportasje

44 rocksenter

53 Litteratur

47 statsbudsjettet

56-57 anmeldelser

Trondheim Elektroniske Kunstsenter samarbeider med London og New York

Kritisk til pop- og rocksenteravgjørelse

Kulturdepartementet favoriserer musikkmiljøet i Trondheim

Klenodier fra Café Erichsens auksjonert bort

NTNU-student romandebuterer

UKAs teateroppsetninger imponerer UD

57

www.underdusken.no

LEDER På stedet hvil I den usedvanlig heldige økonomiske situa­ sjonen Norge er i nå, er det en selvfølge for enhver regjering å bruke mye penger på høyere utdanning. I tillegg har vi en rødgrønn regjering som «vil sikre frie og uavhengige universiteter og høyskoler som kan gi studentene en fors­ kningsbasert undervisning tilpasset et moderne kunnskapssamfunn». Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2008 er imidlertid alt annet enn offensivt.

Budsjettet er langt fra tilstrekkelig til å gjen­ opprette de skadene hvileskjæret har påført forskning og utdanningskvalitet det siste året.

Fremdeles mangler 220 stipendiatstillinger om man skal følge Nifu Steps anbefaling; fremdeles må utdanningstilbudet slankes ved mange institusjoner på grunn av pengemangel; og fremdeles vil studentene ha problemer med å leve som heltidsstudenter uten å jobbe for å spe på studielånet.

Noen lyspunkter finnes også i budsjettet.

Tiltak for å bedre boligsituasjonen for studenter og en realøkning i bemidlingen til sektoren på to prosent er nok til at kunnskapsminister Øystein Djupedal føler han fremdeles kan gå med hodet hevet.

Fint for ham, men det gjør dessverre ikke at problemet forsvinner: Norge fortsetter å sakke akterut i konkurransen om å bli en internasjonalt anerkjent kunnskapsnasjon. Konsekvensene er ennå ikke så tydelige at regjeringen tar dem alvorlig, men det vil de bli – og da blir det langt vanskeligere å snu utviklingen.

Ikke glem Burma – Ikke se på oss som ofre, sa fredsprisvinner Charm Tong i sin takketale under Den inter­ nasjonale studentfestivalen i Trondheim (ISFiT) i vinter.

Hun vant Studentenes Fredspris fordi hun i eksil har viet sitt liv til å sette søkelys på den burmesiske militærjuntaens overgrep mot sivilbefolkningen. Særlig har hun fokusert på hvordan juntaen bruker voldtekt som våpen. Da hun talte i Olavshallen var det lett å bli imponert av hennes styrke og grepet av hennes brutale gjengivelse av militærjuntaens grusomme over­ grep. Men siden har vi kanskje glemt det?

Når vi følger de siste ukers hendelser i Burma fra avstand her hjemme, må vi unngå nettopp det. Vi må huske at Studentenes fredspris ble gitt til Charm Tong på vegne av oss. Mange av oss kjente ikke situasjonen i landet før hun kom til Trondheim, men vi gjør det nå.

Det er vår oppgave å stå for den støtten vi ga Charm Tong og Burma i fjor. Vi skal ikke se på det burmesiske folk som ofre, men vi må alle gjøre det vi kan for at ikke undertrykkingen av folket i Burma igjen blir glemt.

Likestillingsillusjonen

Illustrasjon: Vegard Stolpnæsseter

Prinsesse Märtha er ikke alene om å tro at vi har oppnådd full likestilling i Norge. Dessverre. fjern utopi, begrenset av maktmekanismer som virker i menns favør. Tall fra Ressursbanken for likestilling i akademia viser at kvinner fremdeles tjener 15 prosent TALE MOLDESTAD mindre enn menn i samme arbeidssituasjon. Da hjelper Nyhetsjournalist et sterkt ideal om et likestilt samfunn lite.

KOMMENTAR At NTNU går imot tidligere vedtak og åpner for øremerking av vitenskapelige stillinger til kvinner, er I Norge anno 2007 er det mange som ikke lenger derfor positivt. Andelen kvinner innenfor de norske anser likestillingsspørsmålet som et problem. Derfor utdanningsarenaene øker, men det er likevel langt kommer det ikke tydelig nok fram at vi fremdeles igjen før full likestilling innen utdanning og forskning har en skjev fordeling av menn og kvinner i ledende er oppnådd. I 2005 var kun 17 prosent av professoratene posisjoner – for slik «skal det jo ikke være». Slik besatt av kvinner, til tross for at det nå er 60 prosent uvitenhet om virkeligheten er farlig, og skaper et kvinner i høyere utdanning. illusorisk skalkeskjul som gir næring til systematisk Studenttinget NTNU ønsker ikke øremerking skjevutvikling. av stillinger til kvinner, og FNs kvinnekomité går nå peker på at denne typen Likestilling står i fare for å kjønnskvotering kan så tvil om åpent ut og kritiserer Norge bli en fjern utopi, begrenset kvinners dyktighet. Når vi vet for den lave kvinneandelen i høyere vitenskapelige hvor høy andelen av kvinner av maktmekanismer som stillinger ved universitetene. med fullført høyere utdanning virker i menns favør Påstanden om en sterk er, blir det imidlertid klart at likestillingsmoral i Norge blir årsaken til at kvinner sakker derfor paradoksal. akterut ikke har noe med akademisk kapasitet å gjøre.

Maktutredningens lederskapsundersøkelse viser Så lenge menn for det meste rekrutterer likesinnende, likevel sterk oppslutning om likestillingsspørsmålet er det riktig å igangsette rekrutteringsmekanismer for blant akademiske ledere. Mannsdominansen blant å få flere kvinner til vitenskapelige stillinger. Det er professorer er omtrent total, og kjønnsdelingen innen behov for en praksis som synliggjør for folk flest at akademia betydelig. Tendensen er at ledere ansetter vi faktisk fortsatt har et stort problem når det gjelder personer som er mest mulig lik dem selv, og når de fleste likestilling. Øremerking av stillinger til kvinner vil lederne er menn, blir situasjonen deretter. Dette blir kanskje ikke være nok til å ta knekken på de mest problematisk når konsekvensen er et akademisk miljø inngrodde holdningene i akademia i dag, men kan med skjev kjønnsbalanse: Skjevrekruttering medfører være en viktig metode for å få få bukt med disse tap av viktige ressurser. Likestilling står i fare for å bli en holdningene på sikt.

SIDEN SIST

9. oktober - 22. oktober 2007

Åpner for veiledersex

Mot fuskerekord i Tromsø

Fram til kvalitetsreformen måtte studenter og veiledere skrive under på at de ikke skulle ha sex med hverandre. I del to av den gamle hovedfagskontrakten som både student og veileder måtte underskrive, sto det svart på hvitt at «dersom det oppstår et seksuelt forhold mellom veileder og student, skal det formelle veiledningsforholdet opphøre».

I den nye masterkontrakten, som inneholder en stor del av punktene fra den gamle hovedfagskontrakten, har imidlertid punktet om sex mellom student og veileder falt bort, skriver studentavisen Studvest.

Rådgiver ved seksjon for studiekvalitet ved Universitetet i Bergen (UiB), Oddveig Åsheim, satt i utvalget som utviklet den nye kontrakten. Hun er usikker på hvorfor kontrakten ble endret.

Med åtte utestengelser allerede forrige semester, går Universitetet i Tromsø (UiTø) mot et rekordår i antall fuskesaker, skriver Utropia.

Med 13 saker og ni utestengelser markerte 2006 rekordåret for fusk ved UiTø. Hittil i år har klagenemda utestengt åtte studenter for fusk, og to saker er til behandling.

Joakim Bakkevold, seksjonsleder i Forsknings- og studieavdelinga, frykter nå et nytt rekordår.

– Fortsetter trenden fra forrige semester, går vi utvilsomt mot en ny rekord i omfang av fusk ved universitetet, sier han.

Bakkevold forteller at de fleste sakene universitetets klagenemnd behandler, omhandler fusk utført ved hjemmeeksamener.

DETTE HAR HENDT NTNU leier superstrateg

NTNU-rektor Torbjørn Digernes har hyret inn universitetsstrateg Sibylle Reichert og et stjernelag på tolv vitenskapelige eksperter til en kritisk gjennomgang av de strategiske satsnings­områdene til universitetet.

Det melder Universitets­avisa. Satsnings­ områdene­ er energi og petroleum, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, marin og maritim forskning,­ materialer, medisinsk teknologi og globalisering. Ekspertgruppen skal blant annet vurdere om de strategiske satsingsområdene har tilført NTNU en akademisk ekstragevinst, og om man har lykkes i å etablere internasjonalt ledende miljøer og velutviklede forskernettverk.

Evalueringsarbeidet skal holde på fram til jul.

del av EU-prosjektet «Researchers in Europe». Prosjektet skal bidra til økt rekruttering og til at unge forskere ser på Europa som en interessant arbeidsarena, skriver­ Forsk­ning.no.­­ Prosjektet skal også medvirke til økt forståelse av forskningens betydning for samfunnet.

UKA-07 i gang

Tusen til Forskningsnatt

forbundet, Universitets- og høgskolerådet og de nasjonale studentforeningene at mer burde vært gjort for å rette opp i fjorårets hvileskjær. (Les mer side 12, 28 og 47.)

Torstein Tran til retten

Utleier Torstein Tran har gått til rettsak mot Trondheim kommune for det han anser som trakassering. Det melder Adresseavisen. Tran nekter å betale en tvangsmulkt på 88 500 kroner for brudd på brannvernloven i Kirkegata 18A, hvor forgården leies ut til studenter.

Ifølge Trans advokat Børge JørgensenDahl, skyldes de manglende utbedringene at kommunen har mot­arbeidet Tran når han har jobbet for å bedre brannsikkerheten. Tran eier ti gårder i Trondheim og er av kommunen anmeldt for brudd på byggeforskriftene i syv av disse.

Dagbladet. The European Student Barometer 2007 er en undersøkelse hvor 40 000 studenter fra 14 forskjellige land har deltatt. Norske studenter utmerker seg i undersøkelsen ved å være særdeles optimistiske om egne muligheter til å komme raskt ut i arbeidslivet. Den gjennomsnittlige norske studenten anslår å måtte være arbeidssøker i 2,6 måneder, mot den gjennomsnittlige europeiske studenten som anslår over fire måneder i jobbsøkerkø.

Arnstad avløser Reiten

Universitetene forfaller Natt til 4. oktober ble årets UKEnavn, Manifest, avduket med brask og bram.

Festivalen startet så gjennom sin første helg, med teater- og revypremierer, konserter og en nyoppusset Rundhall på Samfundet. (Les mer side 38 og 56.)

Statsbudsjett får lunken mottagelse I forbindelse med Forskningsdagene 2007 ble Researchers' Night arrangert ved NTNU. 1000 håpefulle elever fra videregående skoler deltok på forskningsnatten, som er en

5. oktober la regjeringen fram forslaget til statsbudsjett for 2008. Budsjettet har fått lunken mottagelse i univer­sitetsog høgskolesektoren. Selv om både forskningsmidler og basisbevilgninger til sektoren er økt, mener både Forsker­

Vedlikeholdsetterslepet hos landets universiteter er på 7,4 milliarder kroner, viser tall som Aftenposten har hentet inn.

Bakgrunnen er at bygninger, tekniske installasjoner og viten­skapelig infrastruktur har forfalt i flere tiår uten nødvendig vedlikehold. Vedlikeholdsbehovet er basert på oppdaterte tall fra en større rapport som Multiconsult utarbeidet for Utdannings- og forsknings­departementet for fem år siden, men lite er foreløpig gjort med problemet, ifølge Aftenposten.

Mest optimistisk i Europa

Norske studenter tror det vil bli enkelt å få seg jobb etter endt utdanning, melder

Styreleder ved NTNU, Marit Arnstad, har blitt konstituert som ny styreleder for StatoilHydro etter at Eivind Reiten trakk seg fra stillingen. Selskapets valgkomité starter arbeidet med å finne en permanent erstatter for Reiten denne uken, og Arnstad er en aktuell kandidat. Den tidligere oljeog energiministeren fra Senterpartiet er blant annet ønsket av de ansatte, som ikke hadde tillit til den nå avgåtte Reiten. − Jeg vil ikke bidra til spekulasjoner om noens kandidatur, verken mitt eget eller andres, sier Arnstad til Adressa.no.

SIDEN SIST

www.underdusken.no

UD FOR...

Mest til mennene Ved opprykk får kvinnelige forskere ved universitetet lavere lønn enn sine mannlige kollegaer, skriver Universitas.

Rapporten «Mest til menn?» tar for seg kjønnsbaserte ulikheter i fordelingen av økonomiske ressurser i akademia.

Med utgangspunkt i tildeling av startpakker, lokale lønnsforhandlinger og utenlandsopphold for forskere ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO), kommer kvinner dårligst ut på alle punktene.

– Isolert sett ser man få forskjeller mellom kjønnene. Men ser man på tiltak

i større sammenhenger og over tid, viser gjennomgangen at menn ser ut til å få flere fordeler, forteller likestillings­rådgiver Anna Vibeke Lorentzen ved UiO. Rektor ved UiO Geir Ellingsrud påpeker at lønnstallene fra rapporten ikke er entydig negative, og sier at hvis man ser på de lavere stillingsområdene, tjener kvinner bedre enn menn.

– Det er stort sett god lønnsbalanse ved universitetet. Men det er viktig å gå bak tallene og se på mekanismene som fører til resultatene rapporten viser til, sier han.

NTNU-studenter vant designpris

MARIN TEKNIKK tekst: Anders Park Framstad framstad@underdusken.no

Prisutdeling over dammen

Nå skal gjengen til USA i november, der de skal motta en symbolsk pengesum og diplomer. De er også invitert for å presentere prosjektet på årsmøtet til The Society of Naval Architects and Marine Engineers (SNAME), som er en av konkurransens arrangører.

Vågsholm tror seieren kan være en kickstart på karrieren.

– Det er kjekt å ha dette på cv-en, for det er en anerkjent konkurranse.

Viseboken.

«Studenter­ samfundet i Trondhjem har lett for å tilgi dumheter begått av sine tillits­ menn. En dumhet fremtrer nemlig som oftest først som en ubetenksomhet og er en såre menneskelig feil. Først når dumheten forsvares, går den over fra ubetenksomhet til virkelig dumhet, og en slik har Samfundet meget vanskelig for å tilgi. At formannen blev kastet på sin opptreden finner vi en meget gledelig begivenhet. Det beviser tilfulle hvor ubundet Samfundet egentlig er.

Selv ubundet av sin hang til å reagere konservativt.»

... 25 år siden

Et fartøy som skal lette arbeid etter naturkatastrofer sendte marinstudentene til topps i en internasjonal prosjektkonkurranse.

– Konkurransen gikk ut på å prosjektere en båt på over 500 bruttotonn. Vi baserte vårt konsept på de stadig økende naturkatastrofene i verden. «Rapid Response Vessel» er et kommandoledelsesfartøy som kan lette etterarbeidet etter ulykker, sier marinstudent Erlend Vågsholm ved NTNU. Han og fem medstudenter vant «Dr. James A. Lisnyk Design Competition».

– Vårt fartøy er en katamaran, med en ny type skrogteknologi. Vi vant fordi vi hadde en god og grundig rapport. Vi har brukt alle elementene vi har lært ved universitetet, sier Vågsholm.

... 75 år siden

VINNERPROSJEKTET: «Rapid Response Vessel» er et kommandoledelsesfartøy inspirert av blant annet hjelpearbeidet i etterkant av orkanen «Katrina». (Illustrasjon: Privat)

Dessuten gir praktisk arbeid som dette gode kontakter i industrien.

Professor Anders Endal, som har vært gruppens faglærer, forteller at prosjektene primært ble vurdert av SNAME på bakgrunn av faglig standard.

– Men jeg tror de skåret høyt på originalitet og kreativitet, og de har gjort en bra jobb med det tekniske, sier han.

Hard konkurranse

«Dr. James Lisnyk Design Competition» arrangeres i samarbeid mellom SNAME og The American Society of Naval Engineers i USA hvert

år. NTNU har tidligere deltatt med gode resultater: De har vunnet fire ganger siden de for første gang deltok i 1996, og har aldri blitt dårligere enn nummer fire.

Endal forteller at det er mellom 15 og 20 universiteter fra Europa og USA som deltar, og at konkurransen er beinhard.

– Så de gode resultatene må jo tyde på at vi er ganske glupe her oppe, humrer han.

Foruten Vågsholm besto gruppen av Anders Martin Moe, Even Høgset Olsen, Trygve Espeland Halvorsen, Thomas Petter Gram og Torstein Alexander Pettersen.UD

Alt ved det normale – og blodbadet fortsetter «Marianella Garcias Villas er ikke nådig i sin kritikk av myndighetene i hjemlandet. (...) Situasjonen for menneskerettighetene i landet har bare forverret seg siden hun og andre med tilknytning til det katolske erke­ bispedømmet i San Salvador stiftet kommisjonen i 1978. Myndighetene fant fort ut at det var farlig å ha en uavhengig gruppe som rapporterer til utlandet om brudd på menneskerettighetene. Selv ble Marianella arrestert for første gang i 1979. I fengselet ble hun torturert, bl.a. med elektriske støt mot tennene og kokende vann i munnen.»

... 10 År siden 21 år, student og alkoholiker.

«– Jeg var tretten år første gang jeg drakk. Etter det ble alkohol en besettelse og fikk overtaket på meg med en gang. (...) – I de periodene jeg greide å holde meg edru jobbet jeg intenst for edruskapsorganisasjoner. Som et skalkeskjul, for ikke å bli regner som alkoholiker. Slike engasjement varte bare til jeg kom full på møter.»

T T Ø R T av pensum ?

TAR DEG VIDERE

Få avisen hjem i 6 uker for

kr

90,-

Bestill abonnement på telefon 21 00 63 00, e-post: abo@morgenbladet.no, eller gå inn på www.morgenbladet.no.

NYHETER

www.underdusken.no

Ukjent kjønnssykdom i Trondheim Klamydias ukjente lillebror gir kløe, utflod, bekkensmerter – og kan føre til steriliet.

STUDENTHELSE TEKST:Henrik Arneberg henrikar@underdusken.no FOTO: Ståle Lind Storvik

I Oslo får over 20 personer påvist den seksuelt overførbare sykdommen mycoplasma genitalium hver uke. I Trondheim er 1,5 prosent av de leverte prøvene positive.

– Symptomene på en infeksjon er svært like som ved klamydia. Man får svie særlig ved vannlating, man kan oppleve kløe, ubehag i urinrøret og utflod, opplyser lege Terje Thomassen ved Gløshaugen legesenter.

Sykdommen kan i verste fall føre til bekkensmerter, at kvinner blir sterile eller forårsake graviditet utenfor livmoren.

– Det kan hende at denne kjønnssykdommen er like alvorlig som klamydia, men det vet man ikke ennå, sier Thomassen.

Han forteller at legesenteret ikke opplyser studenter som vil teste seg for kjønnssykdommer om den «nye» kjønnssykdommen.

– Det har ikke vært særlig aktuelt hittil.

Vi har sendt inn prøver herfra, men det har vært veldig lite å finne.

– De fleste har klamydia

Ingen grunn til panikk: Lege Terje Thomassen ved Gløshaugen legesenter mener studentene ikke trenger å bekymre seg mer enn tidligere selv om en ny kjønnssykdom er kommet til byen.

Doktoren mener likevel at studenter i Trondheim ikke har noen grunn til å være mer bekymret enn tidligere.

– Dette er ingenting å bli hysterisk for, sier han.

Thomassen forteller at man har visst om denne bakterien siden åttitallet, men at man tidligere ikke har hatt tester som kunne påvise den.

– Det er fortsatt svært liten grunn

for noen å tro de er smittet av denne bakterien. De aller fleste som opplever symptomene som er beskrevet, har klamydia, sier han.

Ved Folkehelseinstituttet vil man heller ikke forhaste seg. Overlege Hans Blystad forteller at de ikke vil innføre testing for mycoplasma genitalium siden forskningen ennå er på et tidlig stadium.

– Vi vil være sikre på at det har en hensikt før vi etablerer nye ordninger.

Ellers vil det være sløsing av offentlige midler, sier han.

Lik behandling

Kjønnssykdommen behandles på samme måte som klamydia, og med de samme medikamentene.

Thomassen mener at det vil være aktuelt å levere inn flere prøver framover.

– Vi har det mer i bakhodet nå. Dersom ikke klamydiatesten slår ut og plagene fortsatt vedvarer, vil det være aktuelt å teste vedkommende for mycoplasma genitalium, sier han.

Legen forteller at klamydia og kjønnsvorter er de mest utbredte kjønnssykdommene i Trondheim. Han har ett råd å gi til studenter som vil holde seg sykdomsfrie: – Den eneste måten man kan forhindre å få kjønnssykdommer på, er å bruke kondom. Det er viktig å huske på at for eksempel livmorhalskreft alltid starter med en virusinfeksjon.UD

Lite kjent: Bakterien mycoplasma genitalium finnes også i Trondheim.

(Foto: Olafiaklinikken)

Reklamerer med kjønnssykdom UKA-07 promoterer seg selv som den fremste spreder av kjønnssykdommer i Trondheim.

IennyreklamefilmforUKA-07introduseres seeren for en lege som presenterer en rekke ulike kjønnssykdommer i dystre

omgivelser. Han informerer om at disse symptomene kan merkes etter bare én uke: UKA i Trondheim.

UKAs pressesjef Jo Kristian Kvernland sier reklamen ble laget med tanke på å provosere litt, samt for å ha en morsom vri.

Når han blir fortalt om den nye, ukjente kjønnssykdommen, begynner han å le.

– Hva? Sier du det? Det er kjempeartig

å høre med tanke på reklamefilmen vår, flirer han.

Pressesjefen poengterer likevel at UKA-07 fokuserer på sikker sex.

– I motsetning til Storåsfestivalen oppfordrer vi folk til å ha sikker sex. Vi har delt ut masse kondomer i blæsteperioden, opplyser han.UD

dm byrået

NYHETER

9. oktober - 22. oktober 2007

Det koker på Psykologisk institutt:

Personkonflikt, mobbing og – Instituttet er beryktet, sier en ansatt som måtte flytte på grunn av det dårlige arbeidsmiljøet.

PERSONALKONFLIKT TEKST: Anders Berg-Hansen andebe@underdusken.no FOTO: THOR CHRISTIAN HOBÆK

De ansatte ved Psykologisk institutt ved NTNU arbeider til daglig med problemstillinger om mellommenneskelige forhold. Likevel er instituttet preget av personkonflikter, mobbing, sykmeldinger og mistrivsel.

– Psykologisk institutt er beryktet, medgir en ansatt i instituttets administrasjon.

Blant det administrative personalet har flere blitt omplassert, noen også til andre institutter.

– Jeg måtte selv flytte på grunn av dårlig arbeidsmiljø, og jeg kjenner også flere som har gjort det av samme årsak.

Mange har vært sykmeldt på grunn av konflikter, forteller hun.

For tiden er instituttet under omorganisering. Den såkalte SESAPmodellen (Støttende, effektiv og sammensveiset administrasjon for primærvirksomheten) skal implementeres. Mange ansatte frykter dette vil føre til sentralisering og omplassering.

– Allergiske mot forskjeller

Førsteamanuensis Richard Alapack har også erfart det kjølige arbeidsmiljøet ved Psykologisk institutt. Amerikaneren kom til NTNU fordi instituttet reklamerte med åpenhet som en av sine sentrale verdier. Snart oppdaget han at miljøet var alt annet enn åpent.

– Jeg har hele tiden stått alene med mitt faglige synspunkt. Andre på instituttet ignorerer meg fullstendig.

For eksempel har jeg i årevis kjempet for et kurs om kjærlighet og død, men fire forskjellige fagledere har ikke engang svart på forslagene mine.

«Veldig søtt, men ikke vitenskapelig,» sier kollegene om Alapacks forskningsprosjekter. Da Alapack foreslo å innføre et nytt fenomenologifag på profesjonsstudiet i psykologi, ble han raskt sablet ned.

KRITISKE: Psykologiprofessorene Arnulf Kolstad (t.v.) og Torbjørn Rundmo slakter NTNUs ledelsesmodell. - Den passer best i Frimurerlogen og

– I ettertid har ikke faglederen hilst på meg i gangene. Han stirrer en annen vei når vi møtes. De er allergiske mot forskjeller her, uttrykker Alapack.

Frykter mer turbulens

Dekan Jan Morten Dyrstad ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse er godt kjent med konfliktene ved Psykologisk institutt. Ifølge dekanen har kranglingen preget hele instituttet.

Dyrstad mener imidlertid situasjonen nå har bedret seg.

– Jeg har inntrykk av at miljøet har blitt ganske bra. Etter at vi innførte

noen tiltak i vår og i sommer, har vi fått en rimelig stabil situasjon, forklarer Dyrstad.

– Hva ligger i «rimelig stabil»?

– Det er klart at når det har vært en konflikt som Kolstad-saken (se undersak), så vil det ta tid før saken er helt over. Men jeg føler meg rimelig trygg på at situasjonen er blitt bedre. Jeg vil bruke ordet «rimelig» fordi det har vært en god del turbulens. Jeg kan ikke utelukke at ting kan blusse opp på nytt.

– Vil du si miljøet ved Psykologisk institutt er som på andre institutter ved NTNU?

– Nei. Det har vært en spesiell situasjon ved Psykologisk institutt.

– Famler med styringen

Instituttleder Hroar Klempe har en annen oppfatning av situasjonen. Ifølge Klempe er det ingen spesiell situasjon ved Psykologisk institutt.

– Nei, det er ikke flere konflikter ved Psykologisk institutt enn ved andre institutter.

Stadig flytting av ansatte er naturlig, mener instituttlederen.

– Det er en generell bevegelse i systemet. Jeg har jobbet ved ganske

NYHETER

www.underdusken.no

utestengning – Uforsvarlig

av NTNU

Professorene Arnulf Kolstad og Torbjørn Rundmo ble utestengt fra faggruppen sin ved Psykologisk institutt.

NTNUs saksbehandling får strykkarakter av Sivilombudsmannen.

«Kravene til forsvarlig saksbehandling ble ikke fulgt,» heter det i uttalelsen fra Sivilombudsmannen. NTNU får dessuten hard medfart for manglende åpenhet om saken.

Bakgrunnen for rapporten er at Kolstad og Rundmo ble ilagt en såkalt tjenstlig tilrettevisning etter en personalkonflikt ved instituttet.

Samtidig ble de stengt ute fra faggruppen for sosial- og samfunnspsykologi. Verken Kolstad eller Rundmo fikk innsyn i begrunnelsen for utestengelsen, og dermed fikk ikke professorene anledning til å imøtegå opplysningene som dannet grunnlaget for tilrettevisningen.

– Ledes som Frimurerlogen

i Forsvaret, mener Kolstad.

mange forskjellige institutter. Konflikter har man hatt i alle tider.

– Hvordan vil du beskrive arbeidsmiljøet ved instituttet?

– Jeg vil betegne det som et veldig ressurssterkt miljø med veldig stort potensial, men som har hatt en litt nervøs situasjon. Det har vært mange omstillinger, sier Klempe.

Voksesmerter

Han peker på at Psykologisk institutt har vokst enormt de siste 15 årene. 40 år etter oppstarten er Psykologisk institutt blitt NTNUs største institutt. Enheten har

i dag omkring 1500 studenter og 100 ansatte.

Hroar Klempe er dessuten kritisk til universitetets organisasjonsform og tror at dette kan være kjernen til problemene.

– Vi famler veldig når det gjelder styring av universitetene. Man kan se at universitetet styres etter konsernledelsesprinsipper. I mine øyne er dette helt galt. Den øverste ledelsen har ikke den høyeste faglige kompetansen.

Den ligger på gulvet. Men gode forskere velger aldri ledelse som karrierevei, sier Klempe.UD

Kolstad mener noe er grunnleggende galt med NTNUs ledelsesform.

– Dette er et eksempel på en veldig dårlig ledelsesmodell, det er ikke mulig å forsvare seg. Man har tillit til at det som blir meddelt oppover er korrekt.

NTNUs ledelsesmodell egner seg godt i Frimurerlogen og i Forsvaret, men ikke på universitetet.

Ifølge Kolstad gjelder saken alle ansatte på universitetet. I vinter fikk han også støtte fra 79 ansatte ved SVT-fakultetet som skrev under på et opprop mot ledelsen.

– Hvis ledelsen mener at man ikke skal kunne forsvare seg mot påstander, så bør det meddeles til alle ansatte på NTNU. Jeg mener dette er

et prinsipielt spørsmål ved en offentlig institusjon. Problemet med tjenstlig tilrettevisning er at den ikke kan ankes.

Det setter den som får en slik tilrettevisning i en klemme, mener Kolstad.

Rektor grep inn

En personkonflikt med enhetsleder Britt-Marie Drottz Sjöberg skal ha vært årsaken til at Kolstad og Rundmo ble utestengt fra faggruppen for sosialog samfunnspsykologi og ilagt en tjenstlig tilrettevisning. Flere kolleger hevdet at de ble motarbeidet av Kolstad, og han ble beskyldt for å boikotte faggruppen.

I vår havnet saken på rektors bord.

Kolstad og Rundmo ble tatt inn igjen i faggruppen, mens enhetsleder Sjöberg måtte forlate sin egen gruppe. Hun har nå fått opprettet sin egen faggruppe for risikopsykologi. Denne gruppen har for øvrig bare to medlemmer; Drottz Sjöberg selv og hennes tidligere ektemann Lennart Sjöberg.

Krangler fortsatt

NTNU har likevel opprettholdt den tjenstlige tilrettevisningen mot Kolstad og Rundmo. Sivilombudsmannen ba i vår NTNU vurdere tilrettevisningen, men universitetet har hittil nektet å uttale seg om dette. Dekan Jan Morten Dyrstad ved SVT-fakultetet sier at de vil komme med en ny vurdering av tilrettevisningen denne uka.UD

I ettertid har ikke faglederen hilst på meg i gangene. Han stirrer en annen vei når vi møtes.

Richard Alapack, Førsteamanuensis ved Psykologisk institutt

=fkf1 >\`i Df^\e

Alt du vil vite om det å kjøpe bolig

Det komplette Førstehjemslånet

- god rådgiving og klare svar

Mer enn 100 % finansiering | Ikke krav om BSU | Ingen øvre aldersgrense | Kan overføres fra annen bank

› Snakk med en rådgiver, ring 07300. Få informasjon til din mobil send ‹første› til 07300.

BYENS BESTE S T UDENT I LBUD! 15,4”

HP Pavilion dv6563

15,4”

Acer Aspire 5613ZWLMi

• AMD Turion64 X2 TL-64 • 160GB harddisk • 2048MB minne • GeForce 8400M

9 495,-

Eller 394,- i 36 mnd.*

Varenr.: GT377EA#UUW

14,1”

• Intel Core Duo T2080 • 160GB harddisk • 2048MB minne • GeForce 7300M

Varenr.: LX.AGQ0X.177

17”

HP Pavilion dv2510

• Intel Core Duo T5250 • 120GB harddisk • 2048MB minne • GeForce 8400M

Varenr.: GJ028EA#UUW

Tatung 32” LCD-TV • HD Ready (720p/1080i) • Kontrast: 1000:1 • Oppløsning: 1366x768 • Lysstyrke: 550 cd/m2 • 3D Comb-filter & De-interlace Varenr.: V32MCHK

8 995,-

Eller 376,- i 36 mnd.*

Varenr.: LX.AKG0X.043

6 995,-

Eller 302,- i 36 mnd.*

Acer Aspire 7520

12,1” Vekt: 1,8kg!

6 995,-

• Intel Core Duo T2350 • 120GB harddisk • 1024MB minne • Windows Vista Business

7 995,-

Eller 339,- i 36 mnd.*

Varenr.: VFY:EM75V3205AX4NC

15,4”

Amilo PRO V3515

• AMD Turion64 X2 TL-56 • 160GB harddisk • 2048MB minne • GeForce 7000M

Eller 302,- i 36 mnd.*

Amilo PRO V3205

• Intel Celeron M520 • 80GB harddisk • 1024MB minne • Vista Home Basic

Varenr.: VFY:EM77V3515AP5NC

4 995,-

Eller 229,- i 36 mnd.*

*Lyst på noe nytt?

Betal etterhvert!

Forbruker.no, 09.03.2007

Godt kjøp!

4 495,-

Eller 272,- i 24 mnd.*

Stort utvalg • Gode priser • God service Vi kan i samarbeid med DnB NOR Kort tilby 2 eller 4 mnd. betalingsutsettelse for opptill 75.000 kroner, med henholdsvis 99,- og 275 kroner i gebyr.

Mamoz Nardo Røde kors huset Nardoveien 4b

Tlf.: 73 60 60 77 www.mamoz.no

Mamoz Mercur Mercursenteret Kongens gt. 8

Med forbehold om trykkfeil.

NYHETER

www.underdusken.no

Rot i ISFiT-ansettelse

Vil ha Vær varsom-plakat for forskere FORSKNINGSETIKK TEKST: Eva-Therese Grøttum evatheg@underdusken.no

Ikke utlyst: Karoline Hovstad, her sammen med leder i Stiftelsen ISFiT, Martin Gustavsen, ble ansatt i stillingen som leder for Arbeidsutvalget uten at stillingen var utlyst.

ISFiT TEKST:Knut Steinfeld steinfel@underdusken.no FOTO: STÅLE LIND STORVIK

President Martin Svarva for ISFiT 2007 sier han ble tatt på senga da han fikk nyheten om ansettelsen.

– Det er en klar glipp at en person er ansatt uten at stillingen er utlyst. Under forrige festival var vi konsekvente på å utlyse stillinger. Dette ble også gjort i 2005. Det er en sedvane, forteller han, og oppfordrer de ansvarlige til å legge seg flate.

Kommunikasjonssvikt

Tidligere fredspriskoordinator Ane Sande, som i sommer reiste til Thailand, hadde ansvaret for ansettelsen. Hun mener det ikke var riktig med en stillingsutlysning i år.

– Vi forsøker å gjøre Studentenes

Fredspris til en nasjonal pris. Dette er et prøveprosjekt, og derfor syntes vi det var lurt med internrekruttering. Vi ønsket å ha en leder med erfaring fra det tidligere arbeidet, sier Sande.

At Svarva ble overrasket, synes hun er rart.

– Jeg lagde et tolv siders dokument om utformingen av prosjektet «nasjonalt arbeidsutvalg». Her stod det at fredspriskoordinatoren skulle ha ansvar for ansettelsen. Martin Svarva var med i diskusjonene rundt dette og ga ikke uttrykk for at han syntes stillingen skulle utlyses, sier hun.

Svarva er enig i at det var full enighet om hvem som hadde ansvar for ansettelsen.

– Det er tydelig at vi ikke har snakket nok om hvordan dette skal foregå. I mitt hode har det vært innlysende at stillingen skal utlyses, som alle andre stillinger, framholder han.

– Ingen optimal løsning

Martin Gustavsen, leder i Stiftelsen ISFiT, er enig i at situasjonen kunne vært løst annerledes.

– Optimalt sett skulle stillingen vært utlyst. Men situasjonen var spesiell og preget av hastverk siden Sande reiste, sier han.

Karoline Hovstad, den nyansatte

lederen av Arbeidsutvalget, mener det hadde vært bra om stillingen var utlyst.

Men siden situasjonen oppstod så brått, ville utlysning og intervjurunder forsinket prosessen, tror hun.

Som leder for Arbeidsutvalget er hennes jobb å koordinere arbeidet med Studentenes Fredspris. Arbeidsutvalget tar imot nominasjoner for kandidater til fredsprisen, og lager rapporter om kandidatene, som de gir videre til juryen.UD

ANNONSE

Ny leder i arbeidsutvalget for Studentenes Fredspris ble rekruttert internt.

Martin Svarva oppfordrer de ansvarlige til å legge seg flate.

Den nasjonale komité for naturfag og teknologi (NENT) lanserer nye forsk­ ningsetiske retningslinjer. Her foreslås det blant annet en egen vitenskapsed for forskere.

– Ideen er hentet fra medisinens hippokratiske ed. Poenget er at man som forsker også har en moralsk forplik­ telse. Vi ser for oss at man for eksempel kan avlegge eden i forbindelse med avleggelse av doktorgradseksamen, og vårt forslag til vitenskapsed inne­ bærer blant annet at man lover å handle i samsvar med forskningsetikken, sier sekretariatsleder Matthias Kaiser i NENT til Morgenbladet.

Ifølge NENT er nemlig målet at retningslinjene skal bli et godt verktøy for både master- og doktorgrads­ studenter og etablerte forskere. Et eget kapittel om forskningens over­ ordnende forpliktelser sier også at forskeren forplikter seg til å arbeide for fred, demokratisk utvikling, bære­ kraftig utvikling og rettferdig global fordeling.

– Et element som ikke så ofte forekommer i slike «code of ethics» internasjonalt, er forskernes samfunns­ ansvar. Det er derimot noe vi har lagt vekt på i våre nye retningslinjer, forklarer Kaiser.

Ansvaret for implementering av retningslinjene ligger hos universi­ tetene og høyskolene.UD

SOLIDARITETSBRIGADE TIL BOLIVIA? Våren 2008 sender Latin-Amerikagruppene i Norge solidaritetsbrigade til Bolivia. Brigaden skal utføre solidaritetsarbeid gjennom utveksling av kunnskap og tilstedeværelse.

Som brigadist bor du i en vertsfamilie og jobber frivillig hos grasrotorganisasjoner i fire og en halv måned. Etter hjemkomst deltar brigadistene i et informasjonsprosjekt i Norge.

Søknadsfrist 1.november For mer informasjon: Lene Aure Hansen, tlf: 22 98 93 21 brigade@latin-amerikagruppene.no www.latin-amerikagruppene.no.

11

NYHETER

9. oktober - 22. oktober 2007

Dette betyr statsbudsjettet UTDANNINGSTILBUD STATSBUDSJETTET TEKST: Sivert Frøseth Rossing OG STIAN MATHISEN ud@underdusken.no GRAFIKK: INGRID KIRKNES

Slankekur i vente NTNU får mer penger, men likevel ventes det kutt i fagtilbud.

– Jeg er ikke fornøyd med bevilgningene til NTNU i bud­­­­sjettet,­ sier rektor Torbjørn­ Digernes ved NTNU. Statsbudsjettet for budsjettåret 2008 viser at NTNU får 2,86 milliarder kroner i støtte, og av dette er rundt 2 prosent en reell økning.

Emner forsvinner

Til tross for at både generelle budsjettrammer og overføringer til forskning har økt, er Digernes kritisk til Kunnskapsdepartementets prioriteringer.

– Dette er et halvt skritt i riktig retning. Det positive er de 70 stipendiatstillingene NTNU har blitt tildelt, men vi savner støtte til nytt vitenskapelig utstyr og vedlikehold av laboratorier. Dette fører til at studietilbudet ved NTNU må slankes, og at flere emner vil forsvinne. NTNU må kjøre på sparebluss, spår rektor.

Dette påpeker også studenttingsleder Martin Sværen, som tror slankingen av studietilbudet vil føre til dårligere oppfølging av studentene, og dårligere veiledningstilbud.

– Jeg trodde regjeringen hadde forstått signalene fra utdanningssektoren nå, men det har de tydeligvis ikke gjort, sier han.

– Nærmere Soria Moria

Kunnskapsminister Øystein Djupedal forsvarer budsjettprioriteringene.

12

– Budsjettforslaget legger til rette for mer og bedre forskning og høyere utdanning, og regjeringen innfrir nå en rekke løfter i Soria Moriaerklæringen, sier han til Under Dusken.

Han mener neste års budsjett er bedre enn på flere år.

– Universitetene får en realvekst på to prosent, og forskningen en realvekst på tre prosent. Vi oppretter 350 stipendiatplasser på landsbasis, indeksregulerer studiestøtten, og bygger flere studentboliger, sier kunnskapsministeren.

Han forteller at disse forbedringene er et resultat av kunnskapssektorens egne ønsker, og hevder at dette er et godt budsjett for kunnskapsnorge.

Kunnskapsdepartementets budsjettprioriteringer i milliarder kroner

HiST på stedet hvil

Støtten til Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) har økt fra 544 millioner kroner i fjor til 572 milllioner kroner i år. Dette er kun en økning i henhold til indeksreguleringen, og rektor Trond Michael Andersen ved HiST mener det nye budsjettet ikke bringer høyskolen videre.

– Dette er et nullbudsjett for HiST, uttaler han.

Studentparlamentsleder ved HiST, Daniel Georg Weber, er fornøyd med at støtten har økt siden i fjor, men påpeker at dette er i tråd med indeksreguleringen, og at det dermed ikke er en reell økning.UD

* Dette er forskningsmidler gitt av kunnskapsdepartementene. Alle andre departement gir også penger til forskning.

NYHETER

www.underdusken.no

for deg

FORSKNING

70 stipendiater til NTNU STUDENTVELFERD

– Rom for mer Etterslepet i studentboliger vil ikke bli dekket i 2008.

Flere studentpolitikere mener studentene blir snytt i statsbudsjettet.

Regjeringen foreslår en samlet bevilgning til studentboliger på 153 millioner kroner for neste år. Dette innebærer en økning på 40 millioner kroner, og vil gi rom for omtrent 670 nye hybelenheter i 2008.

Departementet gir også støtte til dyrere studentboliger. Kostnadstaket for bygging av nye boligenheter økes fra 500 000 kroner til 600 000 kroner, men støtten til byggingen av boligene endres ikke, og forblir 250 000 kroner.

Ifølge leder av Velferdstinget, Sebastian Eidem, vil økningen av kostnadstaket kombinert med den manglende økningen i støtten til nybygging føre til høyere husleie for studentene.

– Jeg hopper ikke i taket av dette, sier han.

Han er også misfornøyd med at statsbudsjettet kun har rom for 600 av de 1000 studentboligene som ble lovet i Soria Moria-erklæringen.

Velferdsansvarlig Stine Møller Nilsen i Norsk Studentunion (NSU), mener derimot at det nye budsjettet viser at regjeringen har hørt på studentene.

– NSU er fornøyd med statsbudsjettet i forhold til boligproblematikken, sier hun.

– Vi skulle gjerne sett at støtten til boligbygging ble hevet fra 250 000 til 300 000, og dermed utgjort halvparten av kostnadstaket, men dette er likevel et godt steg i riktig retning, mener Møller Nilsen. UD

Men det er likevel en lang vei igjen til målene i Soria Moria-erklæringen.

På landsbasis blir det opprettet 350 nye stipendiatstillinger. NTNU får 70 av disse.

– Dette viser at den rødgrønne regjeringen har tydelig vilje til å satse på forskning, sier kunnskapsminister Øystein Djupedal.

Beregninger forskningsinstitusjonen Nifu Step har gjort viser at Norge trenger 570 nye stipendiatstillinger årlig, og fagmiljøene deler derfor ikke kunnskapsministerens entusiasme. Soria Moria-erklæringen har et mål om å bruke tre prosent av bruttonasjonalprodukt på forskning innen år 2010.

– Dette målet vil ikke nås med mindre det kommer et kraftig løft de nærmeste årene, sier leder i Forskerforbundet, Bjarne Hodne.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2008 å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 6 milliarder kroner. Samlet blir fondet dermed på 66 milliarder kroner. Dessuten vil de øke

ressursene til innkjøp og vedlikehold av vitenskapelig utstyr med 38 millioner kroner i friske midler. Forskerforbundet synes ikke dette er nok.

– Etterslepet på utstyr er på omtrent 5 milliarder kroner. Økningen på 38 millioner er en start, men ikke noe å rope hurra for, sier Hodne.

Han er overrasket over at budsjettet generelt ikke er bedre.

– Etter alt bråket rundt forskning det siste året, trodde jeg regjeringen hadde evnen til å se konsekvensen av budsjettet de slapp i fjor. De har et ansvar for å redde forskningen, avslutter Hodne.

HiST har fått tildelt tre stipendiatstillinger.

– Høgskolen i Bergen fikk fire stipendiater, selv om de er en mindre institusjon enn HiST. Vi får i det hele tatt lav budsjettfinansiering i forhold til andre høyskoler. Dette gjør at HiST i mindre grad har mulighet til å gjennomføre strategiske løft, sier rektor Trond Michael Andersen ved HiST.UD

INTERNASJONAL UTDANNING

– Tafatt av Djupedal – Utenlandsstudier er snart kun forbeholdt studenter med bemidlede foreldre, sier ANSA-leder Anders Fjelldal Bentsen.

Han gir klart uttrykk for at han er skuffet over det nye statsbudsjettet.

– Det er ingenting å hente for utenlandsstudenter i budsjettet.

Dette er tafatt av Djupedal, mener den skuffede ANSA-lederen.

Finansieringsordningen for utenlandsstudenter har ikke blitt justert siden 2004, og antallet norske studenter som studerer i utlandet blir færre og færre. De siste fire årene har det blitt 3000 færre norske helgradsstudenter utenlands. ANSA mener mye av dette skyldes den manglende

støtten til studenter som reiser til USA og ikke-vestlige land.

Rektor Torbjørn Digernes ved NTNU påpeker at det nye budsjettet gjør det vanskelig for trondheimsuniversitetet å nå sine mål om å bli internasjonalt fremragende, og på den måten tiltrekke seg flere utenlandsstudenter.

– Statsbudsjettet styrker ikke våre forutsetninger for å hevde oss internasjonalt, ettersom vi savner tilskudd til vitenskapelig utstyr og vedlikehold av laboratorier, sier han.

– Uten tilskudd på disse områdene vil det bli vanskelig å drive forskning som kan gjøre universitetet bemerket internasjonalt, forklarer rektoren.UD

13

Masterstudier SPENNENDE BEDRIFT I UTVIKLING MED:

Søknadsfrist 15.november.

Studiestart januar 2008.

Master i økonomi og administrasjon - siviløkonom

Master i regnskap og revisjon

Stor valgfrihet - utenlands opphold - spennende karriere

Profesjonsstudium statsautorisert revisor

www.reinelinjer.no

rl0960

gode kolleger i et inkluderende arbeidsmiljø høy faglig kompetanse www.nhh.no/studier Telefon: 55 95 92 00

helhetlig fokus på den industrielle prosessen fra ide til utvikling, produksjon, salg og service internasjonale relasjoner til store aktører både gjennom utviklingsprosjekter og gjennom salg og service til hundrevis av kunder forventning om stor vekst med karrieremuligheter

Vi sees på Technoport! www.conoptica.com

e-post: master@nhh.no

NYHETER

www.underdusken.no

NTNU åpner for kjønnskvotering NTNU trosser råd fra Studenttinget og snur i spørsmålet om øremerking av vitenskapelige stillinger til kvinner.

LIKESTILLING tekst: STIAN MATHISEN stianmat@underdusken.no FOTO: THOR CHRISTIAN HOBÆK

– Øremerking av vitenskapelige stillinger for kvinner vil bli brukt av NTNU, sier rektor Torbjørn Digernes.

Likestillingsrådgiver Svandís Bendiksdottír ved NTNU presiserer imidlertid at universitetet vil vente på føringer fra Kunnskapsdepartementet før det tar noen endelige avgjørelser.

Dette betyr at NTNU har snudd helt i dette spørsmålet: Da Under Dusken i september i år skrev at Norsk Studentunion (NSU) ønsket å benytte seg av øremerking for å bedre kjønnsbalansen i akademia, sa NTNU nei.

STi er negative

Studenttinget NTNU (STi) ønsker ikke øremerking av stillinger til kvinner. De hevder at likestillingsproblemene ved utdanningsinstitusjonene kommer av holdninger i akademia, og at øremerking av stillinger til kvinner ikke vil være med på å endre disse.

– Det må ikke herske tvil om at kvinner i vitenskapelige stillinger er i disse posisjonene fordi de er dyktige, ikke fordi de er kvinner, sier Martine Horn Gjernes, likestillingsansvarlig i STi. Dette er rektor Digernes enig med Gjernes om. Han mener imidlertid

MOT ØREMERKING: – Det må ikke herske tvil om at kvinner i vitenskapelige stillinger er i disse posisjonene fordi de er dyktige, sier likestillingsansvarlig Martine Horn Gjernes i Studenttinget.

øremerking likevel kan fungere som et fornuftig tiltak for å jevne ut kjønnsbalansen i akademia.

– Det er vikig at øremerking ikke benyttes på en slik måte at kvinner ansettes kun fordi de er kvinner, men fordi de har de rette kvalifikasjonene. På denne måten kan øremerking være nyttig for å søke etter dyktige kvinner, sier han.

NTNU støttes nasjonalt

Norsk Studentunion (NSU) brakte

debatten på banen i august, da de mente at EUs nye likestillingsdirektiv åpnet for øremerking av stillinger til kvinner. Dette er andre gang øremerking vurderes som hjelpemiddel etter at Trond Giske innførte ordningen i 2001. Den gang ble ordningen stoppet av EFTA-domstolen, som slo fast at øremerking var i strid med EUs daværende likebehandlingsdirektiv.

Kunnskapsdepartmentet har nå signalisert at det ønsker å benytte øremerking.

I 2005 utgjorde kvinner 39 prosent av

vitenskapelige og faglige stillinger ved universitet og høyskoler i Norge, men besatte kun 17 prosent av professoratene.

Dette til tross for at hele 60 prosent av dagens studentmasse er kvinner.

– Øremerkede stillinger er et veldig treffsikkert og godt tiltak, sier kunnskapsminister Øystein Djupedal til NRK.UD Se også leserbrev side 25.

Studentpc-ene forsinket igjen Studentpc-ene som skulle vært levert i august blir nok en gang forsinket. Kanskje kommer ikke maskinene før eksamensperioden.

STUDENTPC tekst: Anders Park Framstad framstad@underdusken.no

I forrige utgave av Under Dusken kunne du lese at mange NTNU-studenter fremdeles ventet på pc-ene de har bestilt gjennom universitetets studentpc-avtale.

På grunn av problemer hos leverandøren Dell har mange studenter måttet vente i

månedsvis på sine maskiner. Nå har Dell sendt ut e-post der de utsetter leveringsfristene ytterligere.

– Det er dessverre sånn at enkelte konfigureringer har lengre leveringstid enn ventet, slik at man kan risikere å måtte vente til november, sier markedssjef Hans Christian Seime hos Dell Norge.

Bestillingsfristen for å kjøpe pc

gjennom NTNU var 17. august.

Informasjonen som ble gitt via NTNUs websider var da at pc-ene skulle leveres 29. august.

Nå oppfordrer Seime studentene som er berørt av forsinkelsen til å ta kontakt med Dell, så man kan komme til en enighet. Han sier det er mulig å heve kjøpet, eller bytte de komponentene som sinker leveringsprosessen. UD

15

NYHETER

9. oktober - 22. oktober 2007

Forelesertrøbbel ved HiST VVS-studentene har vÌrt uten forelesere i 14 av 18 forelesninger.

HIST

Interne stridigheter

Drangsholt vurderer det som overveiende sannsynlig at konflikter internt blant de ansatte har skyld i sykefravÌret. Han für støtte fra sin far, Finn Drangsholt, som er tidligere VVS-foreleser. Finn Drangsholt mener at det hadde vÌrt enkelt ü skaffe vikarer, og holder dekan Sissel

IKKE OPTIMALT: Fredrik Drangsholt tror at brĂĽket pĂĽ HiST-avdelingen skyldes interne stridigheter.

Ravnsborg ansvarlig. – For ü leie inn bransjefolk mü man regne med opp mot 850 kroner timen, og det tror jeg ikke hun er villig til ü betale, sier han til Adresseavisen.

Dette avvises av dekanen. Rektor ønsker ikke kommentere personalsaker, men püpeker at en sak har alltid flere sider. –Jeg forholder meg til det viktigste: ü sikre studentene ved VVS-linja et godt fagtilbud. For ü fü dette til er vi avhengig av tett samarbeid med bransjen og godt og kompetent fagmiljø. UD

NTNU-rektor beklager I Under Dusken nummer 10/2007 kunne du lese om NTNU-studenten Rasmus Bøckman som ikke fikk avvikle eksamen pü hjemstedet Kongsberg til tross for at hans mormor lü for døden. Rektor Torbørn Digernes ved NTNU skriver i et brev til Under Dusken at han beklager hvis universitetets beslutning i denne saken gjorde en tung tid vanskeligere for familien.

Ifølge Digernes skyldes beslut­

16

ningen at NTNU er en stor organisasjon med stramme budsjettrammer, og derfor har valgt en restrktiv linje nĂĽr det gjelder ĂĽ legge eksamen utenfor NTNU. Dersom det ĂĽpnes for en slik praksis for en student, mĂĽ alle gis den samme muligheten.

Ettersom alle studenter med gyldig forfall für rett til ü ta ny eksamen, mener rektor at NTNU sørger for ü opprettholde intensjonene i Kvalitetsreformen nür det gjelder gjennomstrømning.

5^a \P]VT caÂŹa STa Sd Ta.

BcdSTa QX^[^VX VT^[^VX VT^UhbXZZ T[[Ta cTZ]^[^VX _z BeP[QPaS B­Z]PSbUaXbc) $ ^Zc^QTa <Ta X]U^) fff d]Xb ]^ fff RWX[XVa^d_ ]^ k ! & 5^c^) 9P] 7T]aXZ :^aT]

â&#x20AC;&#x201C; Vi har fĂĽtt noen vikarer, sĂĽ ut fra sammenhengen er vi halvveis fornøyde.

Problemet er at forelesningsplanen vür ikke følges. Vi für inn vikarer som har to og to timer hver. Det er absolutt ikke en optimal situasjon, sier tillitsvalgt Fredrik Drangsholt ved Varme-, ventilasjonsog sanitÌrteknikk (VVS).

Han forteller at de jobber med store prosjekter, og at kontinuitet og kvalitet pĂĽ veiledningen av disse svekkes ved sykefravĂŚret. Studentene har ogsĂĽ savnet informasjon fra ledelsen. â&#x20AC;&#x201C; Vi fikk ikke i stand et møte med dem før vi gikk til media med saken, og det var først seks uker etter at den første lĂŚreren forsvant, sier Drangsholt.

Rektor Trond Michael Andersen mener at HiST har gjort alt de kan for ĂĽ sikre tilbudet til studentene. â&#x20AC;&#x201C; Vi kalte inn VVS-bransjen bĂĽde i Trondheim og nasjonalt for ĂĽ finne en løsning, og fikk vikarer som løste foreleserproblemet. Vi hadde ogsĂĽ et fagmøte med studentene. Jeg har tro pĂĽ at dette ĂĽret kan bli bedre enn de foregĂĽende, fordi vi har bransjen med oss, sier han.

ANNONSE

TEKST: Anders Park Framstad framstad@underdusken.no FOTO: MARTE LOHNE

D

'造 &造

造

S

TRANSIT

9. oktober - 22. oktober 2007

En magisk nøkkel I Bolivia er store deler av befolkningen historieløse.

Nøkkelen til framtiden ligger i utdanning, mener bolivianske studenter på trondheimsbesøk.

Internasjonal utdanning TEKST: Sivert Frøseth Rossing sivertfr@underdusken.no

– Hvis man har utdanning, har man en stemme i Bolivia. Da kan vi være med å skape vår egen hverdag, sier de bolivianske studentene Rosmery Quispe Condori og Jimena Ruth Copa Martinez via tolk.

De er på et tre måneder langt besøk i Norge. Studentene kommer hit for å fortelle nordmenn hvordan situasjonen er i hjemlandet, samt for å ta med seg erfaring hjem.

I prinsippet kan alle bolivianere studere, men i det offentlige utdanningssystemet er det få plasser. I tillegg må man selv dekke store deler av utgiftene.

De fleste som studerer må derfor jobbe på dagtid og studere på kveldstid.

Studier uten jobb

I mange land gir utdanning gode sjanser til en lukrativ jobb. Slik er det ikke i

!

Bolivia.

– Mange studerer i fem år for å ende opp som taxisjåfører, forteller studentene.

Arbeidsmarkedet er mettet, og uoffisielt eller svart arbeid er svært utbredt i landet. Jentene ønsker seg fundamentale endringer, slik at alle landets innbyggere kan få bedre livskvalitet. Nøkkelen for disse fundamentale endringene ligger i kunnskap.

– Utdanning er som en magisk nøkkel, sier jentene. Å tilegne seg kunnskap gjennom utdanning er såpass viktig at det å få en god jobb blir uviktig i forhold, mener de bolivianske jentene.

– En stor prosentandel av befolkningen aner ingenting om landets historie. Hvis de læres opp vil de få et bedre liv. Kunnskap til massene er derfor en viktig kampsak, forteller Condori og Martinez.

Begge bruker deler av fritiden på organisasjonsarbeid for å gi flere muligheten til skolegang og utdanning. I de siste årene har det generelle utdanningsnivået blitt hevet, blant annet på grunn av dette arbeidet.

Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG) jobber med solidaritets- og informasjonsarbeid i området. Som et ledd i arbeidet sender LAG ungdommer til Latin-Amerika. Gjennom sør-nordprogrammet tar de også imot studenter fra land i Latin-Amerika, og det var

BOLIVIA

Bolivia løsrev seg fra Spania i 1825. Siden den tid har landet opplevd nærmere 200 statskupp.

Omtrent 87 prosent av landets befolkning kan lese og skrive. Landets president, Evo Morales, jobber for å øke denne prosentandelen.

Få har mulighet til å studere i landet, blant annet fordi de ikke har muligheten til å dekke utgifter i forbindelse med studiene.

Bolivia har alle forutsetninger for å være et rikt land. Landet byr på enorme mengder råvarer og naturressurser, men likevel har landet stor fattigdom.

De siste årene har landet gjenerobret eierskapet til slike ressurser, gjennom omfattende nasjonaliseringsprosesser.

18

nettopp slik Rosmery Quispe Condori og Jimena Ruth Copa kom til Norge.

Et land i endring

Bolivias historie har siden europeernes inntog i Sør-Amerika bestått av kolonimakter og militærdiktatur. På sytti- og åttitallet var landet preget av menneskerettighetsbrudd og dårlig økonomistyring, som bidro til store forskjeller mellom folk. På nittitallet fikk Sánchez de Lozada makten, og startet en aggressiv kampanje for å effektivisere økonomien. Flere og flere utenlandske aktører kom på banen, og fikk etter hvert kontroll over Bolivias naturressurser.

I 2005 vant Evo Morales presidentvalget med klar margin. Morales begynte å føre en politikk for å renasjonalisere naturressursene. Han annonserte at dette ikke skulle innebære ekspropriering, men benyttet seg likevel av militære styrker, blant annet for å ta kontroll over flere gassfelt.

Rosmery Quispe Condori og Jimena Ruth Copa Martinez er glade for at Evo Morales sitter ved makten.

– Før var det Verdensbanken som satte rammene for utdanningen. Det neo-liberale systemet gjorde ingenting for å endre mentalitetene som eksisterte, som synet på urbefolkningens rolle i samfunnet, sier jentene.

Bolivia er det landet i Sør-Amerika som har høyest andel urbefolkning.

Morales stammer, i motsetning til sin forgjenger, fra en av Bolivias urbefolkningsgrupper, og jentene mener det gir ham bedre grunnlag for å skape rettferdighet.

– Blant annet gir staten nå 500 kroner i året til barnefamilier som sender barna på skolen, sier Condori og Martinez.

– Populær president

BOLIVIA

Omtrent halvparten av Bolivias befolkning er etterkommere av quechua- og ayamaraindianere.

Kilder: CIA World Fact Book og Wikipedia

Førsteamanuensis Roy Krøvel ved Høgskolen i Oslo forteller at Bolivias endringer har blitt godt mottatt i hjemlandet.

– Regjeringer opplever ofte en dramatisk nedgang i tillit etter noen år i førersetet, men dette har ikke skjedd med Morales, forteller han.

Selv om Bolivia også tidligere har hatt statsledere med tilknytning til ur­befolkningen, er Morales den første som i Krøvels øyne virkelig vil jobbe for disse folkegruppene.

Vestlige medier har i stor grad fokusert på nasjonaliseringsprosessene som

har blitt igangsatt. Krøvel forteller at disse ikke er så dramatiske som de høres ut som.

– For eksempel er de mye mer moderate enn de prosessene som skjedde i oljebransjen i Norge på søttitallet, sier han.

Krøvel mener at på kort sikt vil ikke nasjonaliseringen skape problemer for landet, fordi naboland som Brasil og Venezuela byr på støtte. På lang sikt, derimot, er det mye vanskeligere å spå utviklingen.

– Utlendinger kan nok bli mindre villige til å investere, tror han.

Mye gjenstår

Ifølge de bolivianske studentene har Morales' sosialistiske regjering rukket å gjøre mye for de lavere samfunnslag,

www.underdusken.no

TRANSIT

Fredsprisvinner fordømmer Burma-vold

URBEFOLKNING: Omtrent halvparten av Bolivias innbyggere stammer fra en urbefolkningsgruppe. Utdanning er viktig for muligheten til å gjøre fundamentale endringer i samfunnet. Få har imidlertid råd til å studere. (Foto: Scanpix)

men mye gjenstår fremdeles.

– Professorer og ansatte på universitetene må endre tenkemåte. Mange er fremdeles ukritiske til historien de lærer bort, mener studentene.

Det samme gjelder gamle mennesker, som gjerne er den mest konservative delen av befolkningen.

– Situasjonen kan endre seg gradvis, men da trenger vi mer kunnskap.

De siste årene har Bolivia derfor startet samarbeid med nabolandene om utdanning. Man kan studere i for eksempel Venezuela eller Cuba, forutsatt at man tar med kunnskapen tilbake til hjemlandet. Studentorganisasjoner samarbeider dessuten med lignende organisasjoner i andre land, blant annet Norge. UD

PÅ TRONDHEIMSBESØK: De bolivianske studentene Rosmery Quispe Condori og Jimena Ruth Copa Martinez besøkte Norge for å fortelle studentmiljøene om hvordan forholdene er i Bolivia. (Foto: Hans Erik H. Olsen)

Studentene i Burma har hatt en ledende rolle i den burmesiske demo­ kratibevegelsen, nå sist i opprøret mot militærjuntaen de siste ukene.

Studentbevegelsen representerer en motstandskraft militærdikta­ turet aldri har klart å kvele, men Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) melder nå at mange studentledere er blitt arresterte.

Vinner av Studentenes freds­ pris i 2007, Charm Tong fra Burma, fordømmer militærjuntaens vold mot munkene og sivilbefolkningen.

– Vi fordømmer på det sterkeste den burmesiske militærjuntaens voldelige angrep på fredelige demon­ stranter. Juntaen har fullstendig ignorert viljen til det burmesiske folk og presset fra det internasjo­ nale samfunnet, sier hun ifølge en pressemelding.

Ingen vet hvor de arresterte studentlederne befinner seg eller hvordan de har det. Blant disse er Min Ko Naing, som fikk Studen­ tenes fredspris i 2001. I 2004 ble han løslatt etter 16 års tortur og isola­ sjon, men er nå arrestert igjen.

Min Ko Naing var leder for All Burma Federation of Student Unions (ABFSU), en paraply-organisasjon for alle studentunioner i Burma.

Organisasjonen er nå forbudt, og drives fra eksil.

Charm Tong oppfordrer Burmas naboland til å forberede seg på en flyktningstrøm vekk fra volden i landet.

– Burmas naboland, inkludert Thailand, må ha en klar politikk og gi flyktningene fra Burma politisk asyl.

Vi oppfordrer Kina til å støtte FNs sikkerhetsråd i forsøket på å vedta en bindende resolusjon for å avslutte lidelsene hos vårt folk, sier hun.

Charm Tong sier også at hvilken som helst støtte, inkludert investe­ ring i militærdiktaturet, er likestilt med å støtte overgrepene mot de fredelige demonstrantene, og må stanses øyeblikkelig. Under Dusken har tidligere skrevet om at Statens pensjonsfond – utland har aksjer i det sørkoreanske selskapet Daewoo International, som investerer tungt i Burma.UD

19

BETENKNINGSTID

9. oktober - 22. oktober 2007

MIN STUDIETID LINN SLETTUM BJERKE Utdannet cand. polit. ved NTNU og UNSW, Australia med spesialisering i organisasjonspsykologi.

Hvorfor valgte du akkurat dette studiet?

Jeg ville vekk fra Gjøvik og inn i et nytt miljø. Moren min hadde flyttet til Trondheim og fortalt mye bra om byen, så derfor kom jeg hit. Jeg valgte psyko­ logi fordi jeg en gang hadde et håp om å redde verden, men det ble slik at jeg skulle redde bedriften i stedet.

Hvordan var du som student?

Jeg var veldig aktiv på Samfundet og lite aktiv på skolen. Jeg var med i Trondheim Kvinnelige Studentersang­ forening og med på to UKEr, så det ble lite tid til forelesninger. Jeg tok meg sammen på tredje året, for å kunne full­ føre hovedfagsoppgaven.

Fortell en morsom historie fra studietiden.

Jeg er ikke utpreget morsom, men jeg er ganske distré. Noe som kan føre til en del komiske episoder. Jeg husker en episode der jeg skulle ha jentesel­ skap med reker på hybelen. Det hadde begynt å bli varmt i været, og etter vi hadde spist dro vi på Samfundet. Jeg ble med kjæresten min hjem og glemte rekene som var innelåst i varmen. I tre dager. Det endte med at gårdseieren ble tilkalt for å kaste ut rekene.

Hva er ditt beste studieminne?

Det må være på øvingsferd på Hovin, med «Sanger’n». Fundamentet for mine viktigste vennskap ble lagt på den turen. Og så husker jeg at UKEballet i ’97 var helt magisk.

Hva er ditt verste studieminne?

Det første halvåret var veldig tungt. Før jeg ble kjent med byen. Det ble mange lange dager, hvor det ikke skjedde noen ting. Jeg var i et slags ingenmannsland og var helt fortapt.

Hva er ditt råd til dagens studenter?

Det man gjør som student er med på å forme deg som menneske, mer enn hva du faktisk studerer. Du vil aldri ha så dårlig tid og samtidig så god tid igjen.

Av Sindre Midttun

20

Vitnemål på løpende Stadig flere aktører tilbyr falske vitnemål til en billig penge. Internett har ført til eksplosjon i antall bløffuniversiteter, ifølge NOKUTs Ida Lønne.

UTDANNINGSJUKS TEKST: BJØRN GRIMSMO bjorngri@underdusken.no ILLUSTRASJON: HELENE MØRK

– Kan du forklare hva en diplommølle er?

– Det er et spekter av institusjoner som strengt tatt ikke holder de kvalitetskravene som forventes av universitet og høyskoler. I ekstreme tilfeller er det institusjoner som selger vitnemål på internett. Der er det bare penger involvert, ikke noen undervisning av noe slag. Én variant er såkalte «lookalikes» eller «soundalikes», som i navnet utgir seg for å være mer kjente institusjoner. De legger navnet så tett opp til noe man kjenner at man ikke merker forskjell. Fra lookalikes er det en gradvis overgang til institusjoner som bare holder lav standard.

– Hvem er det som står bak disse møllene?

– Det er ikke helt klart. Markedet er stort, og det er vanskelig å finne ut hvor eierne holder til. Det er ofte steder med lovverk som gjør det vanskelig å ta dem, som en del stillehavsnasjoner, Russland og enkelte stater i USA. Dessuten eksisterer mange av disse institusjonene kun i kort tid før de skifter navn. Det har vært gjort kartlegging av familietreet til institusjoner etter hvert som de har skiftet navn; det er ofte den samme som står bak, uten at man nødvendigvis vet hvem.

IDA LØNNE Avdelingsdirektør, Seksjon for utenlandsk utdanning, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT).

– Når oppsto dette problemet?

– Det har vært kjent i flere titalls år, men det eksploderte med internett. IKTutviklingen har også vært viktig, siden det har blitt mulig for hvem som helst å produsere dokumenter av tilsynelatende høy kvalitet.

– I hvilken grad er dette et problem i Norge nå?

– Vi vet foreløpig ikke hvor utbredt dette er. Det er arbeidsmarkedet som er mest utsatt, men vi har ikke oversikt over om det er i stand til å oppdage slikt.

– Er virksomheten i strid med norsk lov?

– Det vet vi ikke helt sikkert, det må nok vurderes av jurister. Det er ikke ulovlig å eie eller studere ved et ikkeakkreditert lærested. Spørsmålet er om det er falsk forklaring å framlegge slik dokumentasjon overfor en offentlig myndighet, og om det er bedrageri å bruke slike dokumenter overfor en arbeidsgiver. NOKUT har siden 2006 anmeldt søkere som ber om godkjenning fra oss basert på dokumenter fra diplommøller eller bløffuniversitet.

– Hva gjøres for å bekjempe diplommøllene?

– I de landene hvor dette er registrert prøver man gradvis å lage lovverk som gjør det forbudt å drive slik virksomhet.

Mange amerikanske stater har allerede gjennomført eller foreslår lovendringer som bekjemper dette. Dessuten driver alle de som vurderer dokumentasjon sin egen kvalitetssikring.

– Er virksomheten etterforsket i det hele tatt i Norge eller noen av våre naboland?

– Det er ikke kjent for oss om det eksisterer slike bløffuniversitet i Norge eller Norden, men det er flere norske læresteder som har anmeldt forsøk på opptak eller godkjenning basert på dokumenter fra bløffuniversitet.

– Er det mulig å få jobb med falskt vitnemål?

– Ja. – Er det noen vits i å ha diplom hvis man ikke har kunnskapen?

– Hvis du velger et fagområde der du har noe bakgrunn, og der kravet til kompetanse er litt uklar, kan du kanskje klare å få jobb med et falskt dokument.

– Hva gjør bedriftene for å oppdage slikt?

– Bedriftene burde innse at den økende internasjonaliseringen har skapt et stort marked for falske vitnemål. Når det er lett å krysse grensene og få tilgang til studieplass eller jobb, blir det veldig fristende å kjøpe forfalskede dokumenter hvis man vet at arbeidsgiverne godtar dem uten videre. Verdien på slike dokumenter er skyhøy. Studenter tenker kanskje ikke så mye over det, men en bachelorgrad er verdt bortimot én million kroner i innsats og arbeid.

–Hvor mye selges slike vitnemål vanligvis for?

– Du får nok et for noen tusenlapper.

– Er et falskt vitnemål identisk med et ekte?

– En del forfalskninger kan være av høy kvalitet, men du finner alle varianter.

– Er diplom-møller lette å oppdage?

– Jeg vil ikke si det er lett. Både nettsteder og vitnemål er laget ut fra en målsetting om å lure studenter eller arbeidsgivere som ikke arbeider med utdanning og utdanningsdokumenter til daglig. Noen av institusjonene hevder de vurderer folks arbeidserfaring og bakgrunn, og da er det vanskelig å motsi dem. Dessuten har markedet utviklet sine egne organer for akkreditering, men disse er like lite seriøse som institusjonene de akkrediterer. Det er mange elementer ved dette feltet som gjør det vanskelig for folk å skille mellom seriøse tilbydere, de som bare leverer dårlig kvalitet og de tilbyderne som kanskje opererer på kant med norsk lov.UD

www.underdusken.no

BETENKNINGSTID

bredb책nd

21

Erotisk aften 15. oktober

BarneTV-aften 14. oktober Kristopher Schau m/ Black Debbath, Bare Egil Band og El Cuero

23.-24. oktober

Trippelkonsert

med Turboneger, Timbuktu og Moneybrother 16. oktober

Trønderfest

med DDE, Hans Rotmo og Vømlingan og The Kids

13. oktober

Les mer på UKA.no

Heine Totland og Gisle Børge Styve 16. oktober

Immortal 20. oktober

14. oktober

Stand-up battle 17. oktober

Billetter kjøpes ved Samfundets utsalgssteder, pü www.billettservice.no, Posten, Narvesen, 7-Eleven.

MENINGER SIVERT FRØSETH ROSSING Kronikk og debattansvarlig

Meninger

Under Dusken tar gjerne imot leserbrev.

For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn.

Vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider.

Innlegg og kronikk kan sendes til: meninger@underdusken.no Frist: Torsdag 18. oktober

Tenke sjæl og mene Martin A. Sværen

KRONIKK leiar Studenttinget NTNU

Det nærmar seg eit nytt val til Studenttinget og då kryp plutseleg alle dei skumle studentpolitikarane fram frå hiet sitt og skal få deg til å bli med i Studenttinget. Du bør i alle fall stemma seier dei. For ja, me slit med valoppslutninga, sist val var den 10,4 prosent, og det var 50 kandidatar til 25 posisjonar i Studenttinget. Tydar dette at berre 1 av 10 studentar bryr seg om kven som representerar dei, og at nesten ingen studentar gidd å ta i eit tak?

Då underteikna stilte til Studenttinget som vanleg medlem hausten 2005 var det med stor uvisse om kva eg eigentlig gjekk til. Stemmene blei talt opp, og eg var plutseleg valt saman med 24 andre studentar for å representera alle dei 20 000 studentane på NTNU. Ein litt skummel kjensle i grunnen, eg skal meina noko på vegne av så mange. Ein heilt vanleg student på fysikk og matematikk som skal seie noko om korleis Eksperter i Team skal vera lagt opp eller om det skal vera karakterkrav på matematikk for å komma inn på sivilingeniør på NTNU. Men det gjekk bra. Gjennom eit år som medlem er du med på å meine mykje om mykje, og du byggjar deg opp ein veldig god kompetanse om universitetspolitikk og utdanningssystemet både ved NTNU og på nasjonalt plan. Det sosiale samhaldet gjer at ein kjenner seg trygg etter kort tid. Du får også gjennom den sosiale delen av Studenttinget ein unik sjanse til å bli kjent med studentar frå heile universitetet, byggja eit nettverk og skaffa deg mange nye vener.

«Tenke sjæl og mene» har vore

24

STUDENTTINGET: Tørr du skilja deg ut og bli med i talerøyret til studentene? Da bør du bli med i Studenttinget, mener forfattaren.

(Arkivfoto: Marte Lohne)

brukt som eit slagord for å få studentar til å ta steget til å stilla til val. Det å få studentane til å tore å utrykkja si meining overfor andre enn berre eigne kameratar er ei stor utfordring for både institusjon og studentorganisasjonar.

Alle studentane vil jo så klart ha det best mogleg, og dei fleste sitt med eigne idear for å gjera det betre. Tør du å testa ut din idé for å vera med å bidra til ein betre studiekvardag?

NTNU er ein veldig spesiell institusjon med tanke på studentrepresentasjon, då NTNU er veldig flink til å ta med studentane si meining og la studentane vera representert. Men NTNU treng studentar som tør å seia si meining, både i Studenttinget og i

andre verv, råd og utval. Tør du vera ein av dei?

Anders Todal Jenssen, valforskar ved NTNU, kjem sikkert og i år til å gå ut etter valet og seia at grunnen til at studentar ikkje er engasjerte er at me ikkje har politiske lister og at det er få eller ingen forskjellar mellom kandidatane. Eg er overbevist om at politiske lister ikkje har noko føre seg her på NTNU då det er viktig at alle studentane i Studenttinget representerer og uttaler seg på vegne av studentane og ikkje eit parti. Studenttinget skal vera studentanes røyst, ikkje Arbeiderpartiet eller Høyre si. Mi utfordring til studentane er å stilla til val og visa Todal Jenssen at studentane er enga-

sjerte i universitets- og studentpolitikk.

Eg er også overbevist om at studentane klarer å sjå forskjellane på kandidatane utan at dei treng å stå på ei liste med enten Torstein Dahle eller Siv Jensen som førebilete. Studentane i Studenttinget har politiske meiningar sjølv om dei ikkje representerer politiske lister, og slik bør det fortsetta å vera.

Tørr du skilja deg ut og bli med i talerøyret til studentane? Bli med i Studenttinget så kan du og vera med å ”tenke sjæl og mene”, slik at me saman kan vera med å laga eit betre universitet. Har du spørsmål, ta gjerne kontakt, og eg minnar om at fristen for å melda kandidatur går ut den 19. oktober.

MENINGER

Kommersielle krefter og studenttrivsel BED.PRES. Anders H. Mjåset og Audun Ueland Ledere i Toppstudenten

Toppstudenten har fått en del negativ omtale i Under Dusken i det siste. Det har blant annet blitt fokusert på hvordan vi har brukt studentmail til å markedsføre oss, og at vi er en privat aktør. Det at vi ikke har informert godt nok om tjenesten vår er den største feilen vi har gjort. På grunn av dette har mange blitt skeptiske til Toppstudenten uten egentlig å vite noe særlig om tjenesten.

Vi tror at hovedgrunnen bak skepsisen til Toppstudenten er at studenter og linjeforeninger føler at vi representerer en trussel ovenfor bedriftskontaktene ved NTNU. Toppstudenten er en ny tjeneste som gjør avstanden mindre mellom dyktige studenter og toppjobbene, jobber med spesielle krav til egenskaper av personlig og akademisk art (for eksempel traineeprogram og summer internships). Vi i Toppstudenten føler at de studentene som gjør en ekstra innsats, fortjener å bli sett. Vi vet samtidig at mange bedrifter gjerne skulle sett nærmere på de mest talentfulle sivilingeniørstudentene.

For å få til dette har vi opprettet en database der sivilingeniørstudenter ved NTNU med C eller bedre i karaktersnitt kan legge inn en personlig profil. Studenter i databasen som matcher kriterier satt av en av våre samarbeidsbedrifter via et kartleggingsdokument, kan bli invitert til uformelle møter med 20 inviterte. Bedrifter ønsker å bruke tjenesten vår til direkte rekruttering, så sannsynligheten for spennede jobbtilbud er stor.

Dette høres bra ut og mange av studenter er svært fornøyde og positive til tjenesten, men vi har som sagt også fått kritikk. Senest i forrige utgave av Under Dusken var det et innlegg med overskrift «Kommersielle aktører fremfor studenttrivsel». Budskapet var at Toppstudenten kom til å ta markedsandeler fra studentorganisasjoner, og dermed ta penger som egentlig kunne gått tilbake til studentene.

Vi ønsker å avkrefte at vi er en konkurrent og forklare hvorfor.

Bedrifter har både behov for tjenesten vår og for bedriftspresentasjoner.

Bedriftspresentasjoner er et svært effektivt middel for markedsføring og generell rekruttering, mens tjenesten

vår brukes til eliterekruttering. Vi har vært i møter med rundt 20 ledende bedrifter, hvorav samtlige har sagt at dersom de velger å bruke vår tjeneste, ønsker de å bruke den som et supplement til bedriftspresentasjoner. Vi tar dem på ordet, men for å være helt sikre på at tjenesten vår ikke skal gå ut over linjeforeningenes tilbud, har vi en klausul i vår kontrakt med bedrifter som utelukker at disse kan bruke vår tjeneste som et alternativ til bedriftspresentasjoner. Vi har i tillegg foreslått tiltak som vi kan bidra med for å hjelpe de ulike bedriftskontaktene på Gløshaugen til å få bedrifter til å bruke dem i forbindelse med bedriftspresentasjoner.

Noen av studentorganisasjonene på NTNU har gitt uttrykk for en passiv skepsis til Toppstudenten, men ser på tjenesten som positiv for studentene dersom vi gjennom drift kan vise at vi ikke tar markedsandeler. I løpet av vårt første driftsår ønsker vi å overbevise disse og andre om at tjenesten vår kan eksistere side om side med bedriftspresentasjoner, samt bidra til å styrke kontakten mellom næringslivet og sivilingeniørstudenter, og hjelpe disse nærmere attraktive jobber.

FIND MY FRIENDS UKA

I lett trav på vei til den evig overprisede butikken på Dragvoll ble jeg tildelt et reklameark med overskriften FIND MY FRIENDS. For å overbevise meg om at dette var et seriøst stykke papir ble jeg i samme slengen tilbudt godteri fra en skål som reklameutdeleren var utrustet med.

Finn-mine-venner-reklamen fortalte meg at noen skarp­ sindige mennesker fra UKA har fått konsulentselskapet Accenture­ til å levere en løsning som gjør at du: «... enkelt kan få oversikt over hvor vennene dine befinner seg på Samfundet.» og ikke minst: «... annen nyttig informasjon, som i hvilke rom det befinner seg flest single gutter og jenter.»

Men herre-noens-gode-Gud! Trenger vi dette? Har vi ikke klart oss rimelig greit uten denne løsningen? Mobilens knapper blir riktignok på mystisk vis mindre ettersom styrken på ølbrillene blir sterkere, men la oss innse det: Er man ikke i stand til å finne personen(e) man leter etter ved hjelp av to bein og to øyne,

eller mobilen, da har man større problemer som må hanskes med først. «Men», vil noen argumentere, «denne livdsnødvendige «kommunikasjonsformen» er gratis. Det koster å sende SMS og/ eller ringe». Ja, gratistjenester varmer oss alle, sunnmøring eller ei. Men selv om det er gratis å bruke denne tjenesten, så er jeg ganske sikker på at det ikke er en gjeng med gratisarbeidende idealister som sitter på toppen av Accenture. Vi kan prøve å forestille oss den hypotetiske situasjonen hvor denne løsningen ikke ble levert som en vennetjeneste av Accenture, men faktisk er en innhentet, kjøpt og betalt tjeneste. Hvis dette er tilfelle, kunne ikke disse midlene vært anvendt på en mer fornuftig måte? Hva med å senke billettprisene på UKA-konsertene?

Denne løsningen ble sikkert ikke satt til verden med UKA som hovedmål, og kanskje ble den levert i bytte mot reklameplass – det spiller egentlig ingen rolle.

Det som spiller en rolle er at dette er nok et fenomen i rekken av fullstendig overflødige løsninger og gjenstander som settes til verden, som vi kjøper og/eller anvender, ene og alene fordi vi kan.

med ansettelsesprosessen som nå foreslås er at det vil kunne herske tvil om kvinner i vitenskapelige stillinger er i disse posisjonene fordi de er dyktige, eller fordi de er kvinner.

I dag utgjør jentene halvparten av dem som tar høyere utdanning, og jenteandelen på for eksempel teknologistudiene ved NTNU er for alvor på vei oppover. Utdanningsinstitusjonene må sørge for at disse jentene ønsker å fortsette i en karriere innenfor akademia, gjennom tett oppfølging i fagmiljøene og god veiledning.

Det er først når disse studentene uteksamineres om noen år at vi har et rekrutteringsgrunnlag, også blant kvinner, som sikrer de beste kandidatene.

Hvis NTNU for eksempel skal øremerke stillinger til kvinner i et fagmiljø der kun 20 prosent av de uteksaminerte hvert år er kvinner, sier det seg selv at vi på sikt ikke får de beste kandidatene. Utdanningsinstitusjonene bør bestrebe reell likestilling gjennom tettere oppfølging av det underrepresenterte kjønn for å sikre rekrutteringsgrunnlaget.

Espen Stokke

Nei til øremerking!

LIKESTILLING Martine Horn Gjernes Likestillingsansvarlig, Studenttinget

Studenttinget NTNU mener at øremerking av vitenskapelige stillinger til kvinner ikke er et virkemiddel i likestillingsarbeidet, snarere tvert i mot. Øremerking av stillinger bidrar kun til å bedre den midlertidige, statistiske kjønnsbalansen. De reelle likestillingsproblemene ved NTNU, nemlig holdninger i akademia, blir det ikke gjort noe med. Øremerking av vitenskaplige

stillinger, som tiltak for å bedre kjønnsbalansen i akademia, er blitt aktuelt igjen etter at FNs kvinnekonvensjon, som åpner for målrettede og tidsbegrensede tiltak for å bedre kjønnsbalansen, er blitt inkorporert i EUs rammedirektiver for likebehandling. EFTA-domstolen slo i 2003 fast at øremerking av stillinger til kvinnelige forskere er i strid med EUs likebehandlingsdirektiv. På samme måte vil jeg hevde at øremerking av stillinger til et kjønn er et brudd på Likestillingslovens formålsparagraf, fordi kandi-

dater automatisk utelukkes på bakgrunn av vedkommendes kjønn.

Vi mener dette «likestillingstiltaket» ødelegger for åpne og kjønnsnøytrale ansettelsesprosesser. Det gjør heller ingenting med de langsiktige holdningsendringene innenfor akademia.

Dommen i EFTA-domstolen sa at det prinsipielt må være en sjanse for at den best kvalifiserte kandidaten får stillingen.

Derfor må alle stillinger lyses ut åpent for å sikre at alle mulige kandidater har mulighet til å søke stillingene. Problemet

25

There really is only one way to learn

Aker Kvaerner is recruiting business graduates worldwide for our 2008 International Trainee Programme Want to work on world class projects in the energy sector?

Do you have a realistic and hands-on attitude and like to get things done?

Our trainee programme is an intensive two-year on-the-job learning experience. The programme is tailored to fit your background and capabilities. It consists of three assignments covering different businesses and geographies in Aker Kvaerner’s global organisation.

YOU have • A business education, masters level • International exposure, fluent in English • Strong ability to build trusted relationships • Commercial drive

If you have what it takes, visit www.akerkvaerner.com to find out more and to register your application by 11 November 2007. part of the Aker group

=fkf1 >\`i Df^\e

AKER KVAERNER ASA is a leading global provider of engineering and construction services, technology products and integrated solutions. The business within Aker Kvaerner comprises several industries, including Oil & Gas, Refining & Chemicals, Mining & Metals and Power Generation. Aker Kvaerner has aggregated annual revenues of approximately NOK 50 billion and employs approximately 23 000 people in about 30 countries.

Førstehjemslån med mer enn 100 % finansiering

Det komplette Førstehjemslånet

- god rådgiving og klare svar

Mer enn 100 % finansiering | Ikke krav om BSU | Ingen øvre aldersgrense | Kan overføres fra annen bank

› Snakk med en rådgiver, ring 07300. Få informasjon til din mobil send ‹første› til 07300.

r

REPORTASJE INNHOLD 28

FESTEN ER OVER

Etter kakefesten i barnehagen, er det bare smuler igjen til studentene.

32

SØNN AV UKA

Mor og far er på huset et sted og jobber, og har satt lille Tormod fra seg bakerst i Storsalen. Han forstår ikke teksten, men kan allerede revysangen utenat.

36

Slaver av Været

- Vi er i Norge, vi er i Trondheim, og det er høst. Hvor dum går det an å bli egentlig?

38

Ekstrem Oppussing

På en kryssfinerplate inne i muren sto det: ”Stakkars dere som skal rive denne baren her.”

36 27

REPORTASJE

Budsjettspillet I fjor måtte vi stå over et kast. I år rykker vi tilbake til start. tekst: IRENE STENDAL oG SIVERT FRØSETH ROSSING FOTO: Sveinung SIVERTSEN

D

et er en herlig oktobermorgen i Tigerstaden. Blå himmel og friskt i luften. Solen skinner på Løvebakken og om tjue minutter begynner stortingsmøtet. Forslag til statsbudsjett for 2008 skal legges fram. Stortingssalen er rolig, de eneste som befinner seg i den er ryddepersonell og tre journalister. Allerede klokken halv syv begynte dagen for finansminister Kristin Halvorsen, regjeringsmedlemmet med ansvaret for presentasjonen av budsjettet.

Da hun forlot huset på Grünerløkka denne morgenen, var selvfølgelig hele pressekorpset på plass.

– Det blir høyt fokus på kunnskap og miljø, forklarte hun til de oppmøtte før hun hastet videre.

Fødselen. Da den rød-grønne regjeringen overtok ansvaret i oktober 2005, var det et uttrykt politisk ønske at barnehager burde sees i sammenheng med utdanningssystemet for øvrig. Dermed ble Utdannings- og forskningsdepartementet lagt ned, og et nytt departement ble født: Kunnskapsdepartementet. I motsetning til forrige regjering, skulle satsing på kunnskap starte allerede i barnehagen. Stortingsmeldingen «... og ingen stod igjen. Tidlig innsats for livslang læring» forklarte hvorfor barnehagene nå var blitt kunnskapsministerens, og ikke barne- og familieministerens affære.

Stortingsmeldingen inneholdt mange konkrete eksempler på hvordan de første barneårene har betydning for læringsutbyttet både i grunnskolen og ved høyere utdanning. Sammenhengen mellom barnehage og skole ble påpekt som spesielt viktig. Derfor mente regjeringen at det også var viktig at de to områdene ble samlet i samme departement.

Det skulle vise seg å bli lettere sagt enn gjort.

En laber ettårsdag. Etter ett års arbeid, høsten 2006, er forskere og akademikere i harnisk over det alle kaller et svakt budsjett. SVs barnehageløfter får skylden for å ha skviset høyere utdanning ut av budsjettet. De kutter i basisbevilgningene til universiteter og høyskoler med 274 millioner. Antall stipendiatstillinger øker med null, og studentboligprosjekter blir stående på stedet hvil.

Det påfølgende året går med til lobbyvirksomhet for interessegruppene. Studenter vil ha høyere studiestøtte, billigere buss og flere boliger. NTNU vil ha høyere basisbevilgninger for å bli «internasjonalt fremragende».

Studentpolitikere og utdanningsinstitusjoner fyller jour-

28

REPORTASJE KAOS: Kristin Halvorsen og Jens Stoltenberg blir angrepet av mediehyenene, og må forsvare sine prioriteringer.

nalistenes innbokser med kritiske pressemeldinger.

Hele utdannings-Norge holder pusten i dagene før 2008budsjettet slippes i hovedstaden.

Verken tid eller penger. 496 kilometer lenger nord finner vi Trondheim. I et av Realfagsbyggets kjemilaboratorier står Christer Lorentz Øpstad og sysler blant reagensrør og måleinstrumenter. På spørsmål om til­værelsen som stipendiat drømmer han seg vekk.

– I sommer var jeg tre uker i Qatar, forteller han smilende. Øpstad ble invitert dit av en forskningsgruppe i landet, fordi han skulle bistå i et prosjekt. De betalte flyreise og opphold, og stilte imponerende fasiliteter til disposisjon.

– «We are honored to have you», sa de til meg. Jeg kan godt tenke meg å dra tilbake, sier Øpstad.

Qatar ble som en annen forskningsverden for kjemi­ studenten. Som stipendiat i Norge føler han seg ikke verdsatt i samme grad. Han har dessuten for få kolleger.

ʻʻ

Katta er ute av sekken; 350 nye stipendiatstillinger, 38 millioner til utstyr og 40 millioner til universitetsmuseene.

Nå skal opposisjonsrepresentantene si sitt. Mens borgerlige politikere sliper slaktekniven i Stortingssalen, trekker journalister og fotografer ut i Vandrehallen. Utstyr rigges og kaos hersker. Flere og flere pressemeldinger fyller veskene, og «hvileskjæret i høyere utdanning» dominerer overskriftene. Midt i hallen sminkes leder av Norsk Studentunion (NSU), Per Anders Langerød, før han skal vise fjeset sitt på tv.

– At regjeringen ikke retter opp i fjorårets kutt på 274 millioner kan føre til dårligere kvalitet på undervisningen og mindre handlingsrom for institusjonene, sier Langerød til kamera.

Døra til Stortingssalen går opp. Møtet er over, og representanter og ministere trekker ut i Vandrehallen. De rekker så vidt å komme over dørstokken før de blir angrepet av hyenene. Som seg hør og bør får de største hyenene forsyne seg først. Statsminister Jens Stoltenberg blir ført rett bort til TV2-standen, og etter en liten stund befinner også Kristin Halvorsen seg der.

Da Øystein Djupedal flyttet inn i Kunnskapsdepartementet, pakket han sammen alle delene som handlet om kunnskap og samlet det i et bøttekott i kjelleren.

Odd Einar Dørum

Øpstad underviser 1500 timer i året. Et normalt arbeidsår består av 1600 timer, og derfor blir det altfor liten tid til forskning, som er det han er ansatt for å drive med. Institutt for kjemi sliter med å tilby laboratorieveiledning til alle som har krav på det, og mangelen er stor.

Som stipendiat i organisk kjemi driver han med forskning som ikke nødvendigvis er av direkte interesse for industrien. Få bedrifter betaler penger de ikke ser igjen, og Øpstad og hans kolleger er derfor avhengige av offentlige midler.

– Forskning handler om nysgjerrighet. Man må kunne gjøre ting som ikke er «i vinden», mener han. Øpstads bekymringer deles av Bjarne Hodne, som er leder i Forskerforbundet. Han mener at Kunnskapsdepartementet definitivt har forbedringspotensial. To dager før budsjettet blir offentliggjort har han derfor et lite håp.

– Vi var veldig lite fornøyde i fjor, og regner med at årets budsjett kommer til å bli vesentlig bedre.

Regjeringens egne ambisjoner tilsier dette, sier Hodne.

Taletid. Skoleklokkene runger på Stortinget: På tide å komme seg inn fra friminuttet. Jens Stoltenberg stiller seg stolt ved siden av finansministeren. Øystein Djupedal, Jonas Gahr Støre og Trond Giske vil alle slå av en prat.

– Går det bra, spør Giske med et stort smil om munnen.

Finansministeren nikker kjapt. Hun oser av selvtillit.

Støtten er overflødig.

Stortingspresidenten sklir gjennom Stortingets faste punkter på dagsorden, før han rydder vei for finansministeren.

– Vår viktigste kapital når vi skal løse utfordringene er kunnskap og alles arbeidsinnsats. Folk er vår viktigste formue, åpner hun.

Etter omtrent tre kvarter går Halvorsen ned fra podiet.

FOR DÅRLIG: Ine Marie Eriksen Søreide fnyser av Regjeringens forslag til statsbudsjettet.

29

REPORTASJE POPULÆR: Kristin Halvorsen ankommer pressekonferansen, og får ikke en gang satt seg ned før hun er omringet av fotografer.

De resterende journalistene oppfører seg som veps, klare til angrep.

En kritisk røst. Noen etasjer under kaoset i Vandrehallen ligger Odd Einar Dørums kontor. Dørum er Venstre-politiker og medlem i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

Han har etter 30 år i den nasjonale politikken, sjelden vært så uenig i et departements prioriteringer.

– Da Øystein Djupedal flyttet inn i Kunnskapsdepartementet, pakket han sammen alle delene som handlet om kunnskap og samlet det i et bøttekott i kjelleren.

Barnehagene tok over resten. Øystein Djupedal er barnehageminister, sier han.

Dørum har mange han vil «ta» i den sittende regjeringen.

– Selv om Kristin Halvorsen viste en ydmyk side etter det dårlige valget i høst, er hun dessverre tilbake i den samme kjente arrogante stilen som tidligere, sier han mens han rister på hodet.

Likevel ønsker Dørum å presisere at det er Jens Stoltenberg som leder regjeringen, og at det er hans ansvar.

Dørum mottar stadig vekk rapporter fra forsknings- og utdanningsinstitusjoner som sårt trenger penger. Han er ikke i utgangspunktet skeptisk til Kunnskapsdepartementets sammensetning, men likevel kritisk til jobben regjeringen gjør.

– Hadde de bare sagt at de ikke ønsker å satse på høyere

!

DETTE FÅR VI

350 nye stipendiatstillinger.

40 millioner til universitetsmuseene.

38 millioner til utstyr.

Forskningsbevilgningene økes med 1,2 mrd. kroner.

Fondet for forskning og utvikling økes med 6 mrd. kroner.

670 nye studentboliger.

Kostnadsrammen per bolig økes med 100 000 kr.

Studiestøtten indeksreguleres til 85 000 kr for undervisningsåret 2008-09.

30

ʻʻ

Øystein Djupedal lar mamma betale. Utdanning i utlandet er ­ og blir for de med midler.

ANSA-leder Anders Fjelland Bentsen

utdanning og forskning, men at de vil bruke penger på barnehager, da hadde det vært greit. Da kunne jeg respektert regjeringen, selv om jeg hadde vært uenig. De vasser i penger, og kan ikke skylde på trange tider. Politikk handler om å ville og velge, avslutter han.

Dørum trenger imidlertid ikke å se lenger enn til en av Venstres borgerlige partnere for å få støtte.

Hvor er ambisjonene? Ine Marie Eriksen Søreide (H) er i sin første periode som stortingsrepresentant. Den unge norske politikerspiren er leder av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Hun møter opp i foajeen på Stortinget, etter at hun ga opp å forklare oss veien under jorden og til hennes eget kontor.

– Jeg er veldig skuffet, og forventet at de forsto at dette ikke holder. Det hadde ikke falt meg inn at de ikke kom til å rette opp i kuttene i basisbevilgningene, det tok jeg som en selvfølge, tordner hun.

Det lyser i øynene hennes når hun snakker om regjeringens forslag til statsbudsjett.

– Jeg forstår at rektorene er forbannet. Dette fører jo til ansettelsesstopp og dermed mindre tid til sammenhengende forskning, forteller hun.

Jo mer hun prater, jo lengre ut på stolen setter hun seg. Hun vifter med armene for å vise at dette er alvor og hevder det er stor forskjell mellom dette departementet og det forrige departementet.

– Kristin Clemet ville noe, hun hadde visjoner, vilje og gjennomslagskraft. Kan noen fortelle meg hva Øystein Djupedal vil? Har Øystein Djupedal en plan?

Prioriteringene forsvares. Kristin Halvorsen, rådgiverne og pressekorpset er på vei opp til regjeringskvartalet.

De diskuterer klærne hennes, og det faktum at hun har rød skjorte og røde sko. Latteren sitter løst.

– Er hvileskjæret i høyere utdanning over?

Hun stopper og snur seg rundt.

– Det er et godt budsjett for høyere utdanning, sier hun, før hun blir beordret videre.

Det er ikke mulig å få mer ut av henne. Resten av spørsmålene må tas på finansministerens pressekonferanse.

Der er over 40 journalister og fotografer er samlet. Video­ kameraene står klare, fotografene stiller inn linsene og journalistene leser stortingsproposisjonen. Finansministeren presenterer budsjettet på nytt. Denne gangen virker hun ikke like standhaftig, men fremdeles stolt.

Det har vært en lang dag for ministeren, og den er fremdeles ikke over.

– Vi må 30 år tilbake i tid for å finne en like stor vekst innen norsk økonomi, presiserer Halvorsen.

Journalistene gjør seg klare. På bordene står en mikrofon til hver. For å stille spørsmål trykker man på den røde knappen under mikrofonen.

– Dere sa tidligere at det er et godt budsjett for høyere utdanning. NTNU måtte kutte 70 millioner etter regjeringens kutt i basisbevilgningene, og dere retter ikke opp kuttene i årets budsjett. Hvordan kan dere da si at dette er et godt budsjett for høyere utdanning?

– Vi har økt bevilgningene til stipendiatstillinger, universitetsmuseene og til utstyr. På disse områdene har vi fått klare tegn på at det trengs penger. Dessuten øker vi på andre områder som forskning, og derfor er det et bra budsjett for høyere utdanning, forklarer finansministeren.

Hun får et alvorlig drag over ansiktet, og skyter inn: – Dessuten skal vi bygge 670 nye studentboliger i 2008.

Smilet er tilbake.

Kunnskapssjefen er fornøyd. Et annet sted i regjeringskvartalet ligger et hus som kalles «Y-blokken», og her har Kunnskapsdepartementet kontorer. Kunnskaps­minister Øystein Djupedal gjør seg klar for sin pressekonferanse.

Misfornøyde studentledere har møtt opp. Leder av ANSA, Anders Fjelland Bentsen, rister på hodet:

HANDLER OM VIL JE: Odd Einar Dørum mener at regjeringen har mer enn nok penger til å satse på høyere utdanning, og at det er viljen som stopper dem.

REPORTASJE TANKEFULL: Øystein Djupedal er i sin egen verden mens finansminister Kristin Halvorsen holder sin Fiunanstale.

– Øystein Djupedal lar mamma betale. Utdanning i utlandet er og blir for dem med midler.

Det ulmer, konferansen burde ha begynt for lenge siden. Øystein Djupedal kommer vandrende inn, og ledelsen beklager forsinkelsen. En friskt og opplagt statsråd stiller opp til en fotoseanse før presentasjonen av budsjettet starter.

– Jeg bare står her som en linselus jeg, sier han, før han ber en av fotografene som står i veien om å flytte seg.

Statsråden tar seg god tid, og forklarer at budsjettet er bra for høyere utdanning.

– I løpet av tre år har vi gitt penger til flere stipendiat­ stillinger enn den forrige regjeringen gjorde i løpet av sine fire år, forteller han stolt.

Regjeringen har som mål at 1 prosent av BNP skal gå til forskning gjennom det offentlige og 2 prosent gjennom næringslivet.

– Det er et krevende mål, og for å nå det er vi avhengig av det private næringsliv. Vår offentlige satsing ligger over EU-snittet, forteller han.

– Dersom man ser på BNP ligger vi godt an i forhold til vårt mål når det gjelder forskning. Rundt 0,69 prosent av BNP går til forskning gjennom det offentlige.

Djupedal forklarer at han i disse budsjett-tider opplever press fra alle kanter, men at det også er positivt.

– Jeg er glad for de høye ambisjonene i min sektor.

Vi har fått 636 millioner kroner ekstra å bruke i år. Måten vi har prioritert disse pengene kommer som et resultat av ønsker fra kunnskapssektoren, sier Djupedal.

Håpet som svant. Når leder Bjarne Hodne i Forskerforbundet får se årets utgave av budsjettet, blir håpet han hadde erstattet med skuffelse.

– 350 stipendiatstillinger er en fin start, men likevel for få. Budsjettet er svakere enn jeg hadde håpet. Blant problemene finner vi mangelen på teknisk utstyr, hvor vi har et etterslep på nesten fem milliarder kroner, sier han.

Hodne mener regjeringen gjør seg upopulær med sin stadige nedprioritering av forskningen.

– Kommunevalget i høst er en klar indikator på misnøye, og dårlig forsknings- og utdanningspolitikk er noe av det folk reagerer på.

Tilbake i Trondheim. Christer Lorentz Øpstad har ikke sett så mye på statsbudsjettet. Han må nemlig bruke helgene på sin egen forskning, fordi ukedagene går med til undervisning.

Av de 350 stipendiatstillingene Djupedal tilbyr, finner 70 veien til NTNU. Disse 70 stillingene vil ikke gjøre Øpstads arbeidsliv lettere.

– Mitt fagområde er ikke et stort satsingsområde på NTNU, så pengene vil ikke havne her, sukker han.

Det betyr at mangelen på stipendiatstillinger innen organisk kjemi vil være stor også neste semester. Det er fremdeles langt igjen til Qatar.UD

FORTVILER: Christer Lorentz Øpstad må forske i helgene, til hverdags brukes all arbeidsid på undervisning.

31

PORTRETTET TEKST: BJØRN GRIMSMO FOTO: ASBJØRN HAMMERVIK FLØ

Samfundets skrømt På Studentersamfundet finnes det en mann som går i sin fars fotspor.

Gjennom dører som ikke eksisterer.

T

ormod Trulssønn Gjestland er fem år. Han sitter høyt hevet over Storsalen, helt bakerst og ute av syne, i kinorommet. Han ser med store øyne på UKErevyen der nede. Mor og far er på huset et sted og jobber, og har satt ham fra seg her oppe. Han forstår ikke teksten, men kan allerede revysangen utenat. Det er ikke første gang han sitter her, og det vil bli veldig lenge til siste.

28 ÅR HAR GÅTT, og det er to dager til UKA begynner på ny.

Tormod sitter på kontoret til IT-komiteen med en utfordring i fanget. Kassasystemet til Samfundet har brutt sammen.

I et flettverk av ledninger, tastatur, skjermer og terminaler sitter han og funderer.

Alle som har vært på Samfundet, har sett ham. Høy, rødhåret og alltid på farten. Han henger på veggen på Lyche, avbildet halvt gjennomsiktig mot hyllene i biblioteket, men dette er det eneste stedet han står stille. Han har vært med på Samfundet siden han begynte å studere i 1994, men har pensjonert seg fortløpende de siste årene.

Det betyr imidlertid ikke at han er ferdig på huset.

– Jeg ble tvangsinnmeldt i Akademisk Radioklubb 9899ish, sier Tormod med ettertrykk.

– Tvangsinnmeldt? Hva betyr det?

Det er som å trykke på den røde knappen. Tormod starter opp minnet, og leverer en strøm av intern informasjon: – I radioklubben er det sånn at hvis du henger på hybelen over lengre tid, så får du innmeldingsskjema og beskjed om å skrive under. De har «tatt» folk før. Tidligere IT-komité­leder ble innmeldt i vår. De er for øvrig ikke en gjeng formelt sett, på samme måte som Sanger’n ikke er en gjeng, men blir...

Tormod forteller om interne regler i Akademisk Radioklubb, om hvordan gjengsystemet fungerer, og om Finansstyrets rolle. Det går fort en ti-femten minutter når Tormod begynner å legge ut om hva han vet.

– Hvor lenge blir du på Samfundet?

– Det blir noen timer. Det er altfor mye dill som burde vært fikset før UKA. Men hva med den store sammenhengen? Tormod er ikke sikker.

– En dag drar jeg. Sier «hei, hallo, hadet», for å se om det går an.

– Hvor drar du hen da?

Det kommer ikke noe svar. Tormod sitter og ser mystisk ut.

ʻʻ

fra palle til palle over søla for å komme til UKA-brakkene.

Og så tilbake, opp til kontoret til IT-komiteen igjen.

Han trenger assistanse fra dem som har utviklet programvaren i kassasystemet, men det er ingen som svarer på supporttelefonen. Under Dusken benytter det lille åpenrommet til å forsøke å konfrontere ham med et sitat på internett. Men der hadde vi bommet.

– Det var fetteren min, flirer Tormod.

Når man forholder seg til Tormod Gjestland gjelder det nemlig å være på vakt. Det er ikke nødvendigvis riktig Tormod man har huket tak i.

– Jeg heter Tormod T. Gjestland. Jeg har fetter, onkel, farfar og tippoldefar som heter Tormod.

Han har aldri måttet forholde seg til særlig mange forskjellige navn i familien. Kanskje har dette gjort jobben på Samfundet vanskeligere.

– Jeg er dårlig på navn. Jeg tar folk på stilling.

Det holder ikke å fortelle meg hvem du er. Hva er du? Hva slags informasjon man kan få ut av meg avhenger av hva slags stilling man har, og hvem av meg man spør.

Tormod beskriver det som at han går med mange forskjellige hatter, én for hver oppgave han har.

– Det er rene hatte-slalåmen.

Han fikler med et nøkkelknippe. Blant et utall nøkler er det en som ser ut til å tilhøre en bil. Vi spør hva slags doning han kommer til Samfundet med.

– Det får du ikke vite, smiler han hemmelighetsfullt.

TORMOD LEGGER IGJEN beskjed på svareren, og farter ut av kontoret. Pallen med papir står fortsatt på baksida. Ingen har tatt ansvar. Han haster avgårde, alltid tre skritt foran Under Dusken. Opp trappene igjen, to trinn av gangen.

– Det er kjempegøy å intervjue meg, ikke sant, spør han ironisk over skulderen.

– Du svarer ikke på så mange av spørsmålene.

– Jess!

Ekkoet gjaller triumferende ned trappegangen ved nordre sideloft.

– Jeg har et rykte å ta vare på. Jeg må oppføre meg som et spøkelse.

Her er altså forklaringen på Lyche-fotografiet. Tormod Gjestland er kjent som spøkelset på Samfundet. Han har til og med en e-postadresse som henspiller på denne stillingen: spokelse@samfundet.no.

Men hva menes egentlig med at han er spøkelse? Hva er det jobben innebærer?

– Jeg går gjennom dører som ikke finnes. Folk ringer meg når de har gått seg bort. De ser for seg at jeg skal møte dem i døra der de står, og så kommer jeg inn en helt annen.

Hvis de kontrollerer alle dørene inn i et rom, forventer de

Jeg har et rykte å ta vare på. Jeg må oppføre meg som et spøkelse

NOEN HAR SATT FRA SEG en stor palle med såpe og tørkepapir ved trappa på baksida. Eieren må finnes. Samtidig har NRK kommet for å filme i Storsalen, og skal ha tak i noen ansvarlige i UKA. Tormod haster på kryss og tvers mellom de røde murene. Ut på Fengselstomta bærer det, og hoppe

32

PORTRETTET

ʻʻ

Eat, survive, reproduce, er det ikke det som er konseptet?

at jeg skal materialisere meg midt på gulvet.

SPØKELSE OG TEKNIKER, Tormod får liten tid til hvile.

Et sentralt spørsmål som før eller siden dukker opp er derfor: – Hvorfor gidder du?

– Det er med meg som med alle andre som har vært med i mer enn fem år. Man ønsker å gi noe tilbake for alt det Samfundet har gitt. I og med at man har vært med i flere gjenger, brenner man for Samfundet, ikke noen av gjengene.

– Har du noen gang vært skikkelig lei av alt sammen?

– Neei...

Tormod drar litt på det.

– Man har aldri vært lei av Studentersamfundet, men man kan bli rimelig lei av personene som har stillingene.

Han er imidlertid ikke den personen som lager bråk og konflikt.

– Hvis jeg ikke liker gjengsjefen, bytter jeg bare gjeng.

Han foretrekker dog å bli der han er. Venner har han mest av i de gjengene hvor sirkulasjonen ikke er så rask.

– Du har to typer folk på Samfundet: De som er med mens de studerer, og er intense i en tre-fire år, og så er det de som er med over lengre tid. Ta for eksempel i orkesteret, der har du Helge Raftevoll, som begynte som trombonist i ’77, og sluttet først nylig. Og på Sanger’n er det folk som bare synger og synger. Man velger sine gjenger med omhu.

BLANT SAMFUNDETS GAMLE TRAVERE har det alltid vært en Gjestland. Tormods foreldre har for eksempel hatt lang fartstid her. Opphavet, Truls Tormodssønn Gjestland, hadde det i sin tid hektisk som Samfundet-mann. Her møtte han Tormods mor, Marthe, som var like aktiv. De har vært med siden, og begge har i år UKE-jobb i Supperevyen. Truls er rimelig klar på hvorfor Tormod har havnet der han har havnet.

– De aller fleste mennesker gjør og oppfører seg som foreldrene. Bare se på toppolitikere som Stoltenberg. Jeg har vært på Samfundet siden 1963, og Tormod var ikke store karen første gang han ble med. Det var det miljøet han ble eksponert for, så det er helt naturlig at han ble værende.

– Spørsmålet alle stiller seg er naturligvis: Ble Tormod T. Gjestland unnfanget på Studentersamfundet?

– Nei, det kan jeg bestemt si at han ikke ble. Det skjedde med fullt overlegg, men ikke på Samfundet. Der har det derimot vært mange andre som det ikke ble noe av.

34

MOR MARTHE beskriver Tormod som en veldig pliktoppfyllende gutt som fant løsninger på det meste. Han begynte tidlig å spille fiolin, men oppdaget snart at han hadde så store never at det bare var å gå løs på kontrabassen.

Det ble mye Samfundet med årene, blant annet arbeidsuke på kjøkkenet i sjuende klasse. Det eneste avbruddet var på videregående, med ett år sjøfartsfag. Da seilte han med Christian Radich til USA, og deltok i Colombus-regattaen av 1992.

Men i konkurranse med Studentersamfundet måtte de sju hav gi tapt. Tormod vendte snart tilbake til hjembyen for å studere. Han tok sivilingeniør i maskin ved Gløshaugen, og tjener nå til livets opphold som datasupporter. Han bor på et rom han leier i familiens hus på Nardo. Hele familien er travel, men de deler kjøkken, så en sjelden gang er det felles frokost.

– Hver vår bolle med havregrøt, forteller Marthe.

MEN DET ER SAMFUNDET som forblir den sentrale institusjonen i Tormods tilværelse. Og nå får han uttelling for all tida han har brukt: Omsider er det utvikling med kassasystemet til Samfundet.

– Jess!

Det er kontakt mellom alle parter, og det fargekodede displayet dukker opp på den trykkfølsomme skjermen. Tormod prøver ut forskjellige funksjoner, og snart tikker en kvittering ut fra kortterminalen.

– Hva føler du nå?

– Jeg føler at vi har kommet litt nærmere UKA, gliser han fornøyd.

DAGENS VIKTIGSTE JOBB er unnagjort. Det er tid til å lene seg tilbake i stolen.

– Hva ville du ha gjort om Samfundet en dag plutselig forsvant?

– Jeg ville ha engasjert meg i andre ting.

Det blir stille en lang stund.

– Mest sannsynlig ville jeg ha spilt i et orkester. Jeg er også medlem i Trondhjem Skiklub og Programvareverkstedet.

– Hvordan er det med drømmer og ambisjoner? Kommer det noe etter Studentersamfundet?

Men så langt har ikke Tormod tenkt.

– Eat, survive, reproduce, er det ikke det som er konseptet?

– Blir det noe av det siste, da?

– Den tid, den sorg, smiler han.

Det er faktisk ganske mange som har spurt ham om han har tenkt å gjøre som opphavet; om han har funnet dame på Samfundet og planlegger en arving til spøkelses­ tittelen.

– Alle får det samme svaret: Ikke noe svar. Kanskje er jeg den siste Gjestland på Samfundet.UD

!

TORMOD TRULSSØNN GJESTLAND

Født 27. mai 1974 på E.C. Dahls stiftelse i Trondheim.

Tjener til livets opphold gjennom arbeid med datasupport for ulike oppdragsgivere, deriblant NTNU. Har viet store deler av sitt liv til frivillig arbeid på Studentersamfundet. Er per i dag trafosjef og spøkelse på huset.

Har på Studentersamfundet vært med i: Symfoniorkesteret Salongorkesteret Akademisk Radioklubb Videokomiteen IT-komiteen Rådet ISFiT Har deltatt på samtlige UKEr siden 1995.

Er på UKA07 med som husunderholder i salongorkesteret.

REKLAMEBYRÅET TRIPPEL

ET NYTT BOLIGPROSJEKT FRA SKANSKA BOLIG

SaLgET Er I gaNg!

Lerkendal Park - En blomstrende bydel Store grøntarealer og sentrumsnær idyll – Lerkendal er en spennende bydel med store utviklingsmuligheter.

Vi etablerer nå ett nytt, urbant boligområde på Lerkendal, med gangavstand til SINTEF, NTNU, St.Olavs Hospital og Trondheim sentrum.

Leilighetene vil være fra 40 til 83 kvm, med smarte og stilrene løsninger, terrasse eller balkong samt nydelig opparbeidede grøntområder.

KONTAKT: rune.selven@skanska.no Tlf.: 928 51 336

tor.nygard@skanska.no Tlf.: 982 10 548

WWW.SKANSKA.NO/BOLIG

Himmelfall – Er du klar??

Partneren min skriker for å overdøve suset fra propellene. Jeg prøver å gjengjelde entusiasmen, men all min oppmerksomhet er rettet mot et 4000 meter dypt gap som snart skal sluke meg hel.

KICK: Snaue 200 kroner koster et slikt øyeblikk etter endt fallskjermkurs (Foto Ron Holan).

D

et er mandag morgen på Røros. Jeg tusler søvnig langs en lang grusvei omringet av jorder, med et lite flytårn skimtbart i horisonten. Natten er tilbragt på minipris-klasse i åtte søvnløse timer. To timer på en stasjonsbenk er all blunden jeg har fått på øyet, og formen er mildt sagt dårlig. Tankene går til min smått nevrotiske mamma, som jeg, klok av skade, ikke har varslet. Hva om jeg dør i dag uten å engang ha sagt hva jeg skulle? Plutselig suser en varebil med påskriften «fallskjermhopp.no» forbi meg, og jeg rives ut av den dårlige samvittigheten.

Magen knyter seg igjen. Dette kan ikke gå bra.

PÅ PARKERINGSPLASSEN UTENFOR gjerdet til flystripa står en gruppe unge mennesker mellom bilene og prater seg

36

imellom. De titter sporadisk opp mot himmelen, og jeg antar at det er dette som er NTNU Fallskjermklubb. Jeg introduserer meg selv forsiktig som han som skal hoppe tandem klokka elleve.

– Flott! Gå og snakk med tandemgutta, sier en og peker i retning av to mørkskjeggete karer.

De to heter Halvor Levang og Harald Kvende. Som tandemhoppere passer de på at folk får valuta for de 2650 kronene det koster å bli slengt ut av et fly. De tar meg med til landingsstedet der de viser meg en papirutskrift med dagens vær.

Noen tabeller øverst på arket viser skylaget og skal helst være så hvite som mulig. De er nesten bare svarte.

– Hoppet ditt klokka elleve blir i hvert fall forsinket, sier Harald.

TEKST OG FOTO: PER MAGNUS NORDRUM RISENG

Det føles som om rotfyllingstimen man har møtt opp til nettopp har blitt utsatt. En lettelse der og da, men samtidig vet man at det må gjennomføres før eller siden. Reisen hit er allerede dekket av avisa, og jeg har småkry fortalt opptil flere venner hva jeg skal.

Det finnes bare én vei ut av dette, og det er ned.

Fra et fly.

DEN SKYKLEDDE MANDAGEN er den første dagen av den såkalte «høst-boogeyen». Vanligvis finner arrangementet sted på Oppdal, men en militærøvelse har sendt hoppmaratonet til Røros i år. Det skulle likevel ikke forhindre NTNU Fallskjermklubb fra å gjennomføre planen om å sende folk over hoppkanten i ekte samlebåndstil.

REPORTASJE

DRESS FOR SUKSESS: Er det et sted du ikke vil slurve med påkledningen er det her.

Men foreløpig blir det med planen. Idet klokka tikker mot ett er fortsatt all hopping utsatt, da værgudene ennå ikke har tilgodesett oss en tilstrekkelig stor blå flekk der oppe. Hopperne virker overraskende godt vant til situasjonen. Noen drar ut og handler, andre oppsøker klubbhuset til Røros Flyklubb i jakt på trådløst nett, en sofa eller helst begge deler. I hangaren er Halvor og Harald i full gang med sitt eget lille radiobilløp.

Men idet klokka nærmer seg to, skjer ting plutselig veldig fort. En svak, optimistisk stemning har lenge vært i emning, men blomstrer for fullt idet rykende ferskt sollys blottlegger et stort og deilig skyfritt område. Landingskryss legges ut, fallskjermer pakkes opp og dresser tres på. Halvor kommer bort til meg med en svart dress med tilhørende seletøy, et par hansker og en kledelig hjelm som minner mest om en sjelden eksotisk frukt.

– I flyet hekter du deg på meg i disse festene.

Når vi hopper bøyer du bena og overkroppen bakover mot meg, forklarer han.

Seletøyet strammer noe vanvittig hardt et følsomt sted, og jeg undres om barnløshet er et stort problem blant fallskjermhoppere. Halvor ser grimasene mine: – Er det stramt? Jeg skal stramme mer etterpå, gliser han.

KLOKKEN ER BLITT TRE idet totalt 17 hoppere er på plass på de trange benkeradene bak i flyet. Luka lukkes og en kraftig during fra propellene overdøver bare såvidt hjertet mitt. Flyet rister og krenger så fælt at hele oppturen føles som en melkebil med rakettmotorer farende over humpete landsbyveier.

Vi nærmer oss raskt hopphøyden, og jeg prøver med skjelvende hender å få ned noe fornuftig på notatblokka.

Stemningen i flyet er spent. Enkelte her har godt over tusen hopp på baken, mens andre hopper for tredje gang og er sikkert like nervøse som meg.

TRENING: De ferskeste hopperne går gjennom rutinene før alvoret begynner.

SÅ ÅPNES GAPET. Jeg sitter plassert innerst i flyet, men føler meg langt fra trygg der jeg skimter bakken nesten 4000 meter under oss. Jeg venter i spenning på å få se førstemann forsvinne ut, men det drøyer. Skyer dominerer utsikten, og bare unntaksvis kommer bakken til syne under oss. Etter hvert veksles oppgitte blikk mellom hjelmene, og det som lenge har ligget i lufta blir bekreftet da Harald med en klar gest ber piloten lande. Oppturen ender med nedtur, bokstavelig talt.

Vel nede på bakken setter en hopper ord på tankene mine.

– Vi er i Norge, vi er i Trondheim og det er høst. Hvor dum går det an å bli egentlig, sier han, og legger til: – Vi er slaver av været, sånn er det bare.

Resten av dagen går med til venting, optimistiske blikk mot himmelen og enda mer venting. Vinden tar seg opp, regnbyger vrir kniven ytterligere om og klokken seks er tiden ute. Jeg har allerede fått beskjed om at det ikke er nye ledige tandem-timer før torsdag, og tanken på nok en togtur hit frister særdeles lite. Motvillig bestemmer jeg meg for å gi opp hele greia, og trøster meg selv med at jeg på en finurlig måte har bevist at jeg tør å hoppe, uten faktisk å gjøre det.

Jeg står akkurat og vurderer overskrifter til artikkelen der jeg nesten hoppet i fallskjerm, da Harald kommer bort til meg.

– Hvis du vil, så har det kommet en ledig plass i morgen.

Vi har overnattingsmulighet også, så du kan jo bare sove over her.

NESTE MORGEN VÅKNER JEG særdeles uthvilt i køyesenga på Røros Camping. Nervøsiteten fra i går er betydelig dempet, noe som antageligvis skyldes at jeg nå har tilbragt nesten et døgn med disse menneskene som bare snakker om fallskjerm. På en merkelig måte føles det nå helt naturlig å skulle hoppe ut av et fly.

Vel oppe i flyet er jeg så rolig at jeg tar meg selv i å smile et overbærende «ta det med ro, jenta mi, jeg har gjort dette før»-smil til den ferske tandemhopperen overfor meg. Den bråkjekke holdningen blir derimot effektivt tatt livet av da Harald begynner å feste seg til meg.

Døra er åpen igjen. Før jeg vet ordet av det er jeg fastspent på magen til Harald som en forvokst baby. Han beveger seg mot luka, og med ett står jeg 12 000 fot over bakken. Den sunne fornuften

har for lengst rømt fra hjernen, og jeg er ikke til stede i mitt eget hode.

– Er du klar?!?

Jeg rekker akkurat å lure på hva jeg egentlig svarte, før alt plutselig blir forferdelig lyst, kaldt og veldig surrealistisk. Er jeg kommet til himmelen? Den fortumlede hjernen orienterer seg litt, og jeg ser flystripa som en liten tynn strek langt der nede. Svaret er altså ja. Sakte, men sikkert kommer jeg til meg selv, og makter å føle litt på situasjonen. Drømmene der jeg bare faller og faller er plutselig blitt skremmende virkelige.

Etter 45 sekunders fritt fall i over 200 kilometer i timen løser Harald ut skjermen, og jeg kjenner en takknemlig følelse gjennomstrømme hver eneste lille del av kroppen idet vi rykkes oppover og farten sakkes betraktelig. Utsikten er fantastisk, og det råder en behagelig stillhet jeg sjelden har opplevd maken til. Det er som om jeg har tatt et skritt ut av verden.

Harald lar meg styre, og jeg drar klønete i styre-snorene en kort stund før han tar tilbake kontrollen. Han kjører i sirkel til jeg blir litt småkvalm, retter opp og manøvrerer oss ned mot jordet hvor den trygge virkeligheten venter.

TRASKENDE TIL TOGSTASJONEN etter å ha tatt farvel og betalt, ser jeg klubbens medlemmer seile ned i enda et svev. Godt over et døgn etter skjema har jeg endelig utført mitt oppdrag. Jeg plukker opp telefonen, og en velkjent damestemme svarer.

– Mamma, det er noe jeg ikke har fortalt deg...UD

DÅRLIG VÆR, IKKE DÅRLIGE KLÆR: Når været streiker er venting eneste alternativ.

REPORTASJE

tekst: Knut Steinfeld FOTO: STÅLE LIND STORVIK OG HANS ERIK OLSEN

Ny runde, trinn for trinn Bit for bit ble Rundhallen revet ned og bygget opp. Den siste uka fikk vi være med.

KONSTANT FORANDRING: UKA har lange tradisjoner med oppussing. Siden Bodegaen ble gravd ut i 1929 har det annenhvert år blitt pusset opp et lokale på huset.

38

TUSEN OG EN NATT: Etter påske har dozergjengen revet ned og bygget opp. Det har kostet over 1,5 millioner kroner, og bare i august og september gikk det med 300 arbeidstimer fra hver av de 70 arbeiderne. Det blir 21 000 timer, døgnet rundt.

REPORTASJE

STAKKARENE: - De som bygde den forrige baren i Rundhallen, hadde lagt igjen en beskjed til oss, forteller byggeprosjektleder Arnhild Pedersen.

I en kryssfinerplate murt inn i bardisken, stod det skrevet «stakkars dere som skal rive ned denne baren!» Flere dager ble brukt på rivingen. Mot slutten var ikke beskjeden like morsom lenger.

TILBAKE TIL START: Den nye Rundhallen er tegnet av fire studenter fra NTNU. Ønsket deres var å ta Rundhallen tilbake til sin opprinnelige form. Dermed er det åpnet opp i midten, og de gamle linjene har funnet veien tilbake. I sentrum på gulvet ligger grunnsteinen til Studentersamfundet, lagt ned av Kronprins Olav i 1927.

...OG HØYT I TOPPEN...

En lysende krone med skiftende lys er blikkfanget som definerer rommet. Den kom på plass kl. 0100 fem netter før åpning. Barøyen i midten har forflyttet seg til et hjørne og er kamuflert som garderobe.

39

TANKESPINN

TEKST: HANNE STRYPET ILLUSTRASJON: JOACHIM MIDJO ANDERSEN

Ullsokk-krisen Når nettene blir lange, og kulda setter inn.

MEN NÅ HAR EN SKREMMENDE tanke sneket seg inn i hodet mitt. I tillegg til oppgittheten over strikkeferdighetene mine, er jeg blitt klar over de katastrofale følgene mine skortende kunnskaper om strikking kan få. For hva skal barnebarna mine ha på føttene en kald vinterdag? Mine framtidige smårollinger kommer nok ikke til å lide noen nød. Moren min kan nemlig å håndtere strikkepinnene sånn noenlunde greit.

Det er når ansvaret for produksjonen av ullsokker ligger på meg problemene oppstår. Hva skal jeg si? Hvilken unnskyldning er god nok for å svikte i ullsokkproduksjonen? Vil mine kommende barnebarn noen gang tilgi meg?

D

a tyr jeg til mine fine, men litt slitte, kvite ullsokker med lilla bord øverst. Eller det svarte paret med et mer avansert mønster. Det er det samme hvilket. De gjør den samme nytten. Det er bestemor som har strikket begge parene til meg.

Litt store og sjuskete, noe man enkelt drar på seg og kan skli rundt på gulvet med. Og så skal de være mjuke og passe tjukke.

GODE, SNILLE BESTEMOR. Hva skulle jeg ha gjort uten

disse ullsokkene hun hver høst fôrer meg med? «Ja, så klart jeg skal strikke et par ullsokker til deg. Det er så fint å ha noe å gjøre! Kanskje kjæresten din vil ha et par også? Jeg strikker noen til ham også, jeg!», sier bestemor når jeg litt bekymret, og med kalde føtter, spør henne om et par til fordi de hun strikket til meg i fjor vinter har fått et hull på hælen.

AVHENGIG ER ORDET. Jeg er avhengig av min bestemor

og ullsokkene hennes. Klarer meg rett og slett ikke uten.

Mine strikkekunnskaper strekker seg nemlig ikke lenger

40

enn til en formløs gryteklut jeg lagde en eller annen gang på barneskolen. Med en slik bakgrunn er det ikke mye håp om å greie å strikke en slags beholder med forsterket sving, samtidig som man skal holde styr på både rett og vrang. Når det blir snakk om disse to strikketermene, forvandles jeg lett til det siste. Jeg hater nemlig å strikke.

Ikke kan jeg det heller. Dessuten har jeg ikke tid. Det er altfor mye annet som skjer. Å krype til korset og ta strikkepinnene fatt for å lære, kommer absolutt ikke på tale.

Disse grå, spisse metallsakene er min verste fiende, og jeg regner ikke med at vi kommer til å begrave stridsøksa med det første.

DISSE UBESVARTE SPØRSMÅLENE har kvernet rundt i

hodet mitt i mange netter nå. Jeg får ikke sove. Trøtt, med en kaffekopp i den ene hånda og en brødskive i den andre, sitter jeg ved kjøkkenbordet og hører på P3. Plutselig hører jeg det. Løsningen! Min redning! På radioen snakker de om global oppvarming og smelting av isen på polene. Om 30 år, da jeg forventer mitt første barnebarn, er det ikke sikkert at gradestokken kommer til å krype ned til ullsokkpunktet. Jeg puster lettet ut, og planlegger heller et større innkjøp av vadere til de små håpefulle.

k

KULTUR INNHOLD 43

KUNST

Trondheim Elektroniske Kunstsenter samarbeider med London og New York om internasjonal kunstbegivenhet.

44

ROCKSENTER

– Rocksenteret kunne blitt lagt til Dora dersom vi hadde fått vite om innvendingene tidligere, mener eiendomsdirektør Geir Halmøy i Dora AS.

47

STATSBUDSJETTET

Trondheim Kunstmuseum og Teaterhuset Avant Garden hevder seg forfordelt i statsbudsjettet.

51

KULTURREPORTASJE

Café Erichsen gikk inn i historien med billigsalg på konditoriets inventar.

56-57

ANMELDELSER

56

UKAs teaterproduksjoner og koroppsetninger er av god kvalitet.

KULTUR

Illustrasjon: Helene Mørk

Norge er verdensener på frivillig arbeid. Nå har endelig frivilligheten fått en plass på den politiske scenen.

Seier for frivilligheten MARTE BORHAUG Kulturjournalist

KOMMENTAR Regjeringen har lagt fram forslag til statsbudsjett for 2008, med påfølgende bråk fra selvtitulerte budsjettapere. Men gjemt bak manglede studiestøtte og økte skatter står et lite punkt med tittelen «Frivillige organisasjoner». Her bedres forholdene for disse gjennom to viktige økonomiske endringer. Viktigere er det likevel at regjeringen og Kulturdepartementet i høst har tatt et riktig skritt i de frivilliges retning, ved å sette den landsdekkende frivillighetskulturen på dagsordenen.

Nærmere 60 prosent av den norske befolkning har deltatt i frivillig arbeid det siste året, et tall som er rekordhøyt i internasjonal sammenheng.

Det utføres i dag rundt 113 000 årsverk frivillig arbeid, ifølge Institutt for samfunnsforskning ved

42

Universitetet i Oslo. Dette tilsvarer omtrent 200 millioner timer frivillig arbeid. Slike tall har gitt Kultur- kirkedepartementet et spark bak. I august kom de rødgrønne med en stortingsmelding om frivillighet, «Frivillighet for alle», som ifølge styreleder Svein Mollekleiv i Frivillighet Norge er den første gjennomgangen av hele den frivillige sektoren i Norge noensinne. Meldingen beskriver frivillighetskulturen, og kommer med både generelle og konkrete forslag for å bedre forholdene for de frivillige organisasjonene.

De enkleste forslagene i meldingen er de økonomiske forbedringene innenfor arbeidsgiveravgift og lønnsoppgaveplikt. I dag har frivillige organisasjoner fritak for disse oppgavene dersom lønnsbeløpet er under en viss grense. Det er disse grensene som nå er hevet betraktelig i statsbudsjettet. Til sammen gir dette frivillighetsnorge større boltreplass før lovverket stikker kjepper i hjulene.

Frivillighet er tuftet på pliktfølelse og sosialt utbytte, snarere enn ønsker om økonomiske fordeler.

Frivillighetskulturen er viktig for felleskapsfølelsen,

og skaper sosiale nettverk som styrker lokalsamfunn landet over. Til nå har frivilligheten stått på politikkens sidelinje, og regjeringens initiativ ønskes derfor velkommen. Men det bør ikke stoppe med dette. I stortingsmeldingen har regjeringen også foreslått et nytt forskningsprogram for frivillig sektor fra 2008, for å øke kunnskapen om norsk frivillighetskultur.

Et godt forslag som kan gi den kunnskapsrike plattformen man trenger for ytterligere forbedringer i den frivillig sektoren.

Denne politiske satsningen er en offisiell bekreftelse av den betraktelige innsatsen som nedlegges i frivillig arbeid. I Trondheim kan vi nå høste fruktene av 1393 frivillige studenters arbeid, når UKA-07 manifesteres de neste ukene. Ellers er Samfundet til daglig byens spydspiss i studentfrivillighet, med rundt tusen frivillige. Legger vi til samtlige linjeforeninger, studentpolitikere, og idealistiske organisasjoner som for eksempel Trondheim Amnesty, kan vi ane omfanget av det frivillige arbeidet studentene bidrar med i studietiden. For alle disse gir regjeringens nye prioritering bedre vilkår i framtiden.

KULTUR

Ambisjoner om kunstevent Sammen med representanter fra Museum of Modern Art i New York og Tate Modern i London, ønsker Meta.Morf å skape en internasjonal kunstbegivenhet i Trondheim. making, i regi av TEKS. Festivalen er en møteplass for presentasjon av innovative ideer og kunstneriske prosjekter, og ønsker å ivareta og utvikle kompetanse innen teknologi og kunst. Meta.Morf ønsker å videreutvikle mye av det som Trondheim Matchmaking har bygd opp, og realisere det i en mye større skala.

– Meta.Morf ønsker at det planlagte kunsteventet skal bli en ny arena med internasjonal stemme, forteller Gangvik.

Foreløpig er verken program eller artister bestemt. Det gjenstår fortsatt mye av planleggingen, men referansegruppen har store ambisjoner for prosjektet. Målet er å skape et felleskap av forskjellige kunstneriske felt, med vekk på sjangerkryssing, for eksempel mellom teknologi og kunst.UD

KUNST TEKST: Pia Farstad Eriksen piakarol@underdusken.no

– Meta.Morf ønsker å få til et kunstevent som viser nye tendenser innenfor samtidskunsten. Alt fra performance til teater er av interesse, sier prosjektleder for Meta.Morf, Espen Gangvik.

Prosjektlederen forteller at Meta.

Morf er interessert i både ny og gammel kunst, og at blanding av sjangre er noe av det de ønsker å satse på.

Internasjonal kompetanse Meta.Morf er en referansegruppe i regi av Trondheim Elektroniske Kunstsenter (TEKS) som skal se på mulighetene for å legge et større tilbakevendende kunstevent til trondheimsregionen. I referansegruppen er det representanter med stor internasjonal kompetanse, blant annet fra Tate Modern i London og Museum of Modern Art i New York.

Referansegruppen er inne i sitt første av i alt tre år med planlegging.

– For å få til arrangementet er vi avhengige av å få på plass finansieringspartnere. Målsetningen er å få til et budsjett på én million euro, sier Gangvik.

!

Et forprosjekt som ser på mulighetene for å legge et større kunstevent til trondheimsregionen.

Prosjektet ble startet i januar 2007.

Meta.Morf er i regi av Trondheim Elektroniske Kunstsenter (TEKS).

Lokalt samarbeid

– Både geografisk og teknologisk egner trondheimsregionen seg godt for å arrangere et slikt arrangement.

Siden man vil legge stor vekt på elektronisk kunst, er det viktig at det teknologiske miljøet er til stede. Det ser vi at NTNU har lagt grunnlaget for.

Meta.Morf håper å få til et samarbeid med relevante institusjoner i Trondheim, deriblant NTNU.

TEKNOKUNST: Meta.Morf vil undersøke muligheten for et tilbakevendendene kunstbiennal i Trondheim (Illustrasjonsfoto: Meta.Morf)

– Med så mange kreative studenter i byen ser vi på muligheten for å integrere dem i prosjektet.

Gangvik påpeker at ingenting er fastsatt ennå, men håper at så mange

lokale krefter som mulig vil være med på å støtte prosjektet.

Arrangementet er planlagt til år 2010 og annet hvert år etter det.

I referansegruppen som er satt ned i forkant av prosjektet er det representanter fra blant annet fra Tate Modern i London og Museum of Modern Art i New York.

Grenseoverskridende

19.oktober starter Trondheim Match-

Dramatisk for Cinemateket

Gult kort Adresseavisen er på leserreise i Italia, og tidligere sjefredaktør Gunnar Flikke leverer daglige rei­ sebrev. Flikke skryter av flyselska­ pet KLM i artiklene sine. Forsker Ivar Andenæs ved Institutt for

META.MORF

journalistikk er kritisk til praksisen.

– Denne saken er litt tvilsom. Jeg vil si at den tenderer til å bikke over grensen for hva som er tekstreklame og ikke. Det er ikke rødt, men et gult kort, sier Andenæs til Journalisten.no

I statsbudsjettet kom det fram at Cine­ mateket i Oslo skal gi fra seg en sam­ ling på 7500 filmklassikere til Nasjonal­ biblioteket. Dette kan føre til at de mister statusen som cinematek og til­ gang på de gode filmene. Svein Inge

Sæther daglig leder for Cinamateket Trondheim, frykter konsekvensene.

–Departementet avskjærer en virk­ somhet fra arkivbiten uten å se hvilke konsekvenser det vil ha for kinovisnin­ gene, sier Sæther til Adresseavisen.

43

KULTUR HEGE LIND Kulturjournalist

KOMMENTAR

Kaotisk kamp Vi ventet lenge på avgjørelsen om hvor det nasjonale pop- og rock­ senteret skulle ligge. Norske byer kjempet en kamp som grenset til det tragikomiske for å overbevise Stortinget om at nettopp de for­ tjente statusen som Norges roc­ kehovedstad. Namsos, Halden og Kristiansand overgikk hverandre i fengende slagord og viste ståpå-vilje og lokalpatriotisme til det ekstreme. Debatten gikk i me­ dia i nærmere tre år før det Trond Giske hadde visst allerede fra be­ gynnelsen offisielt ble fastslått: Rockmuseet skulle til Trondheim.

Men historien tar ikke slutt her.

Månedsvis etter leste vi fremdeles om plasseringen av senteret i avisene, hørte om det på radio og så bilder som vekslet mellom velformulerte Giske og aggressive trondhjem­ mere på tv. Vi ble lei av Giske, og vi ble lei av aggressive trondhjem­ mere. Hvor stor betydning vil det strengt tatt ha hvor i byen et slikt senter blir plassert? Vi ble lei av det oppkonstruerte østbybegrepet, begynte å bla kjapt forbi de delene av avisa som omhandla byutvikling, og mista til slutt helt oversikt over hva debatten egentlig handla om.

Likevel var vi spente da avgjø­ relsen endelig skulle offentliggjøres, og det er ikke til å legge skjul på at det var mye forundring, skuffelse og nysgjerrighet ute og gikk i Trondheim 19. september. Rocksenteret var for mange synonymt med Østbyen, og få var forberedt på at et annet alternativ enn Dora skulle vinne anbudsrunden.

Ifølge Kultur- og kirkedeparte­ mentet arbeidet Statsbygg tett med både Dora og Brattørkaia under hele prosessen, og Brattørkaia AS vant på grunnlag av funksjonalitet, kvalitet og beliggenhet. Samtidig kan det virke som de økonomiske hensy­ nene har veid tungt, når alternativet Dora for eksempel krevde 80 000 flere besøkende i året for å gå i null enn det Brattøra gjorde. Skuffelsen fra Geir Halmøy i Dora AS er lett å forstå.

Området rundt Dora har et kjempe­ postensial, og utviklinga av Østbyen som kulturelt knutepunkt må for all del ikke stanse ved dette nederlaget.

Kritisk til lukket – Rocksenteret kunne blitt lagt til Dora dersom vi hadde fått vite om innvendingene tidligere, mener eiendoms­ direktør Geir Halmøy i Dora AS. KULTURPOLITIKK TEKST: Morten Fiskvik og morten s. smedsrud ud@underdusken.no FOTO: KARI SØRNES

Kulturminister Trond Giske kunngjorde 20. september at Det nasjonale opplevelsessenteret for pop og rock blir lagt på Brattøra, og ikke til Dora.

Eiendomsdirektør Geir Halmøy i Dora AS synes det er synd at museet ikke legges til den gamle ubåtbunkeren på Svartlamon.

– Vi gidder ikke være dårlige tapere, men det er trist at det ikke ble Dora, sier Halmøy.

Halmøy innrømmer at han ble veldig overrasket over avgjørelsen til Kultur-

og kirkedepartementet (KKD), ikke minst ettersom det virket som om alle egentlig ønsket at senteret skulle være på Dora. Men det er først og fremst selve prosessen Halmøy vil rette en kritisk pekefinger mot.

– Vi burde fått vite mer fra Statsbygg da anbudsprosessen pågikk, sier Halmøy.

TATT FOR GITT: – Det er riktig at Dora hadde kommunens støtte i den opprinnelige søknaden, og dette kan jo ha satt seg i hodene på mange, sier kommunaldirektør Gerhard Dalen i Trondheim kommune.

44

KULTUR

prosess Eiendomsdirektøren hevder at Statsbygg og KKDs kritikk av Doras anbud kunne blitt imøtekommet dersom prosessen ikke hadde vært så lukket.

– Veldig mange av de manglene som er tillagt Dora i sluttrapporten kunne vi ha utbedret hvis vi hadde fått vite om dem tidligere. Det at prosessen rundt anbudet ble såpass lukket, gjorde dessverre dette umulig, sier Halmøy.

– Har fulgt alle regler

Harald Nissen er bystyrerepresentant for Miljøpartiet De Grønne, og medlem av «østbyregjeringa». Han stiller seg

sikt ville vært klart best at senteret ble lagt til Dora.

– Innsigelsene om Doras tilgjengelighet og mangel på parkering skjønner jeg ikke. Forholdene er ikke bedre på Brattøra, sier Nissen.

Nissen tror også at pop- og rocksenteret kunne blitt en mer naturlig del av bybildet dersom det ble plassert på Dora og ikke på Brattøra. Spesielt er han skeptisk til hvorvidt forslaget om å gjøre en konsertscene til en del av museet lar seg gjennomføre i en bydel som stort sett består av kontorbygg.

– Brattøra er en «8 til 16-bydel», mens Dora er en del av av et levende lokalmiljø hvor folk bor. Det ville vært mye lettere å skape en puls rundt senteret dersom det hadde blitt lagt til Dora.

bak eiendomsdirektør Geir Halmøy i Dora AS i kritikken av hvordan Statsbygg har håndtert prosessen, fra det ble klart at Dora og Brattøra skulle kjempe om pop- og rockmuseet, til Brattøra ble utropt som vinner.

– Prosessen før avgjørelsen har vært altfor lukket, og har gått altfor fort, sier Nissen.

Kommunikasjonsdirektør i Statsbygg, Hege Rygh, kjenner seg ikke igjen i kritikken, og hevder at Statsbygg og KKD har sitt på det tørre: – Vi har fulgt alle regler. Hvis ting hadde vært uopplyste ville naturligvis departementet reagert, sier Rygh.

Rygh hevder at anbudsprosesser av den typen som har vært i forkant av plasseringen av pop- og rockmuseet på Brattøra er lukket av natur. Rygh tror at KKD ville etterspurt opplysninger dersom departementet hadde syntes prosessen var tåkelagt.

– Vi har fungert som en rådgiver for departementet, men det er jo de som har tatt selve avgjørelsen, sier Rygh.

– Det er riktig at Dora hadde kommunens støtte i den opprinnelige søknaden, og dette kan jo ha satt seg i hodene på mange, sier Dalen.

– Men da staten la prosjektet ut på anbud endret jo situasjonen seg. Det har ikke vært noen grunn til å ta Dora for gitt i denne saken.

Dalen presiserer også at beliggenheten langt fra var det viktigste kriteriet for hvor senteret skulle ligge.

– Valget handlet mest om hvem som hadde den beste planen for en organisering av et museum, sier Dalen.UD

!

POP-OG ROCKSENTER

Tatt for gitt?

Kommunaldirektør i Trondheim, Gerhard Dalen, forstår ikke Nissens og Halmøys kritikk. Han syns heller ikke det er Trondheim kommunes rolle å ta til orde for at pop- og rocksenteret burde vært lagt til Dora. Dalen påpeker at det er staten og Statsbygg som har styrt hele saken, mens Trondheim kommune har forholdt seg rolig og ventet på en avgjørelse.

Pulserende Dora

Harald Nissen mener også at flere av kriteriene som gjorde at Brattøra vant anbudskonkurransen er dårlig begrunnet. Nissen tror at det på lengre

Rockheim til Brattøra

KULTUR

Høsten 2005 bestemte Stortinget at Det nasjonale opplevelsessenteret for pop og rock skulle legges til Trondheim.

20. september annonserte kulturminister Trond Giske at Entra Eindom vant anbudskonkurransen og at opplevelsessenteret vil bli plassert på Brattøra.

Dora AS og Entra Eiendom, var de eneste tilbyderne til opplevelsessenteret. Etter en såkalt prekvalifiseringsfase ble disse to invitert til en dialogfase hvor det ble samarbeidet tett med prosjektleder Arvid Esperø og Statsbygg for å utvikle et best mulig prosjekt.

Det endelige bygget vil ha et nettoareal på 3325 kvadratmeter, hvorav halvparten vil være formidlingslokaler.

#8,4 .26 :*<<I:4*2*

MEKTIG MEllAGEr: Om halvannet år skal folket kunne meske seg i pop og rock ved Trondheim havn. (Illustrasjon: Entra Eiendom)

Kulturdepartementet har bestemt at det nasjonale opplevelsessenteret for pop og rock skal legges til Brattøra.

MUSIKK TEKST: MORTEN FISKVIK mortenfi@underdusken.no FOTO: MARTE LOHNE

18. september offentliggjorde kulturminister Trond Giske hvor i Trondheim det nasjonale opplevelsessenteret for pop og rock skal ligge. Kanskje noe overraskende var det Brattørkaia AS som vant anbudskonkurransen om plassering og tilrettelegging. Det nye opplevelsessenteret for pop og rock blir dermed lagt til Mellageret på Brattøra.

Departementets konklusjon baserer seg på anbefalinger fra både Statsbygg, senterets egen arbeidsgruppe, og samarbeidspartneren Ringve Museum.

Prisforskjell

De viktigste kriteriene for valget var pris og funksjonalitet. I Statsbyggs sammenligning av de to tilbudene understrekes spesielt forskjellen i pris. Dora AS tilbød

en leiepris på nesten 13 millioner kroner per år, mens Brattørkaia AS tilbød en pris på 8,5 millioner. Med andre ord var tilbudet fra Dora AS over 50 prosent dyrere enn Brattørkaias.

– Fire millioner er mange øvingslokaler, påpekte kulturministeren på pressekonferansen.

I tillegg har Statsbygg pekt på den store forskjellen i funksjonaliteten for de to tilbudene. Spesielt mangelen på dagslys, en uavklart trafikksituasjon og at Doras forslag innebar at senteret skulle fordeles på to bygninger slo dårlig ut for bunkeren.

noe uenig i.

– Jeg tror nok Dora hadde passet bedre inn i kommunens planer for byen, sa Giske.UD

godt kunne tenke seg å lage en film i samme gate.

– Jeg kom på tanken om å lage en kul sexfilm i Stockholm med noen amerikanere som besøker sine svenske venner.

Omtrent som jentene i Death Proof, er de ute på byen og fester og kjører rundt, sier

Høsten 2005 bestemte Stortinget at det nasjonale opplevelsessenteret for pop og rock skulle legges til Trondheim.

Det endelige bygget vil ha et nettoareal på 3325 kvadratmeter, hvorav halvparten vil være formidlingslokaler.

Senteret skal innholde én scene, verksteder, kafé og kontorer, og skal formidle norsk rock- og pophistorie formidlingsteknologi og interaktivitet.

Byggingen av senteret begynner førstkommende vinter (2007/2008), og det skal være klart for overlevering et drøyt år senere, i mars 2009. Innflytting vil skje etterfølgende vår, før senteret åpnes sommeren 2009.

FOrNØYD: Kulturminister Trond Giske.

Tarantino hinter om svensk porno 2007.

Faksimile fra Under Dusken 25.september At Quentin Tarantino har en forkjærlighet for glemte filmsjangre er gammelt nytt. Senest i sommer sto han bak Death Proof, en hyllest til sekstitallets Grindhouse-filmer. Nå uttrykker regissøren sin beundring for svensk mykporno fra seksti- og sytti-tallet, og avslører at han

POP- OG ROCKSENTERET

De to alternativene, Dora AS og Entra Eiendom, var de eneste tilbyderne.

Uenighet

I Statsbyggs konklusjon står det også om Doras beliggenhet at «planer for byutvikling og mer kulturrettet virksomhet ikke er så konkrete på nåværende tidspunkt at de vil ha innflytelse for Opplevelsessenteret når det åpner».

Dette har Kulturdepartementet vært

!

Tarantino til britiske Daily Telegraph.

Skaperen av Kill Bill og Pulp Fiction ser likevel en liten hake ved hele pornoplanen: – Om jeg laget en erotisk film, blir jeg tvunget til å avsløre hva jeg synes er sexy.

Senteret skal innholde én scene, verksteder, kafé og kontorer, og skal formidle norsk rock- og pophistorie ved hjelp av det fremste innen formidlingsteknologi og interaktivitet.

Byggingen av senteret begynner førstkommende vinter (2007/2008), og det skal være klart for overlevering et drøyt år senere, i mars 2009. Innflytting vil skje etterfølgende vår, før senteret åpnes sommeren 2009.

Datatrøbbel Flere it-selskaper kan i framtiden få sin makt utfordret. Etter dommen mot Microsoft tror flere kommentatorer at it-kjemper som Apple og Google kan få trøbbel, melder Ny Tid. EU-domstolen mener at Microsoft urettmessig har knyttet andre produkter til Windows.

45

45

KULTUR

Mer musikk – mindre mangfold Musikklivet i Trondheim er høyt prioritert på statsbudsjettet for 2008. Andre kunstsjangere i byen må slite med knappe ressurser. – Urettferdig, mener direktør Randi Nygaard Lium ved Trondheim Kunstmuseum.

STATSBUDSJETTET TEKST: cecilia novas novas@underdusken.no FOTO: sarah afeef

Økningen i bevilgninger til musikk­ institusjoner er over dobbelt så stor som økningen av midler til andre kulturformål i Trondheim.

Direktør Randi Nygaard Lium ved Trondheim Kunstmuseum er ikke fornøyd med Kultur- og kirkedepartementets prioriteringer: – Departementet har tatt en vurdering som jeg er uenig i, sier hun.

– Urettferdig prioritering

Blant vinnerne på kulturbudsjettet er Olavsfestdagene, Trondheim Symfoniorkester, Opplevelsessenteret for pop og rock, og Trondheim Kammermusikkfestival. Kunstmuseet i Trondheim mottar derimot ikke flere midler til programmet sitt. Museumsdirektør Lium mener dette er en urettferdig prioritering.

– Jeg synes det er litt rart at rockeprosjektet og trondheimsfestivalene mottar så mye penger når vi sliter med veldig knappe ressurser. Jeg opplever et stort press på at Kunstmuseet skal vise ambisiøse og kostbare utstillinger av internasjonal samtidskunst. For å ha mulighet til dette, er det nødvendig med økte bevilgninger, sier hun.

Direktøren mener grunnen til at billedkunst i Trondheim får mye lavere bevilgninger enn musikklivet i byen, har sammenheng med at store deler av midlene til kunst forsvinner til hovedstaden.

– Opprettelsen av Nasjonalmuseet i Oslo har lagt beslag på store summer, og er en viktig årsak til at vi ikke mottar flere penger enn vi gjør, sier hun.

Hun synes det er merkelig at museet må slite med knappe ressurser med tanke

på at Trondheim har en lang tradisjon for billedkunst, og at flere viktige kunstinstitusjoner ligger i byen.

Scenekunsten i bakleksa

En som kan glede seg over satsingen på musikk i byen, er prosjektleder for Opplevelsessenteret for pop og rock på Brattøra, Arvid Esperø. Opplevelsessenteret mottar 35 millioner kroner i investeringsmidler i tillegg til en økning i prosjektmidler på 3 millioner kroner.

– Vi er veldig fornøyde med bevilgningene i statsbudsjettet for 2008. Trond Giskes forhold til pop og rock har gjort at sjangeren endelig får den plassen den burde hatt for lenge siden, sier han.

Leder for Teaterhuset Avant Garden, Silje Engeness gratulerer musikkbransjen med budsjettseieren, men ser en fare for at noen kunstuttrykk blir prioritert – Dessverre har scenekunsten i Trondheim havnet i bakleksa i forhold til andre uttrykk, beklager hun.

Trondheim ligger etter

Teaterhuset Avant Garden har nemlig ikke fått økte bevilgninger gjennom statsbudsjettet for 2008, slik de hadde håpet på.

Teateret er dermed fortsatt avhengig av tilslag på enkeltsøknader for å finansiere sitt program, noe som blant annet vanskeliggjør deres muligheter til å invitere store internasjonale teaterkompanier.

– Konkurransen om midlene er svært tøff. Vi kan ikke bare ringe et internasjonalt kompani vi allerede har invitert og si «beklager, dere kan ikke komme likevel. Vi fikk ikke midler til prosjektet,» sier teatersjef Engeness.

Hun opplever også at fri scenekunst blir høyere prioritert i Oslo og Bergen enn i Trondheim.

– Med tanke på vårt aktivitetsnivå hadde vi håpet på statsstøtte av samme størrelse som Black Box og BIT Teater-

HOLDER MASKEN: Direktør ved Trondheim Kunstmuseum, Randi Nygaard Lium synes det er rart at rockeprosjekter og musikkfestivaler får så mye støtte mens andre sliter.

garasjen. Det fikk vi dessverre ikke, sier Engeness.

Nå håper hun på bedre kår for Teater-

huset Avant Garden og scenekunsten med Kulturdepartementets scenekunstutredning som skal legges fram i 2009.UD

Halv milliard til kulturen

Akevitten i vrangstrupen

Til neste år vil Kulturdepartementets budsjett bli plusset på med 545 milli­ oner kroner. Kulturformål får 513 millioner kroner mer enn i år, skriver Dagsavisen.

Etter at kulturminister Trond Giske overtok etter Valgerd Svarstad Haug­

Det lokkes med DDE, Tre Små Kine­ sere og Vømmøl når Trondheims bedrifter får invitasjon til «Julebor­ det 2007». DDE reagerer på at jule­ bordet blir markedsført til media.

– Det stemmer at vi skal spille på et julebord i Trondheim Spektrum 23.

land, har kulturbudsjettet økt med mer enn én milliard kroner. Dermed er den rød-grønne regjeringen ennå et stykke på vei for å oppfylle det såkalte kulturløftet. Innen 2014 skal minst én prosent av statsbudsjettet gå til kultur­ formål, ifølge Dagsavisen.

november, men det skulle kun markeds­ føres mot større bedrifter i Trondheim og i alle fall ikke direkte til Adressea­ visen. Her har arrangørene gått ut over sine fullmakter, og det skal vi ta opp med dem, sier Bård Jørgen Iversen i Rai Rai Entertainment til Adresseavisen.

47

KULTUR

«Rykk fram til Levanger» En ny, nasjonal byversjon av Mono­ pol er på trappene, og i den forbindelse ønsker produsenten Hasbro å la Norges befolkning selv få bestemme hvilke byer og tettsteder som skal erstatte de gamle gatenavnene. På nettsiden Monopolspill.no ligger

Trondheim foreløpig på 18. plass, mens Levanger er helt oppe på tredje. Levanger ligger med det an til å få den prestisjetunge plassen til Sinsen. Vil du være med å redde Trondheims ære, kan du gjøre det fram til 1. november.

En arkitektonisk sjelereise NTNUs førsteårs­studenter i arkitektur gir deg pausen du fortjener fra festing og konserter under UKA. De har nemlig bygget 18 rom uten mening.

ARKITEKTUR TEKST: David Bach davidba@underdusken.no FOTO: PÅL SANDNES

– Av og til må selv levende mennesker gjenopplives.

Dette ble sagt i fakkellyset utenfor bygget som nå står ferdig i Høgskoleparken ved Samfundet. Bygget består av 18 rom som skal utgjøre en by i miniatyr. Byen er uten agenda, men

det betyr ikke at bygget ikke spiller noen rolle.

Uforutsette møter

Fredrik Lund er professor i arkitektur ved NTNU, og er den som har trukket i trådene som høstsemesterets prosjekt «Struktur i landskap» er festet i. Studentene på første årstrinn på arkitektstudiet har fått i oppgave å gi en arkitektonisk tolkning av relasjonell estetikk, som er ett av UKA-07 sine tema. Lund forteller hvordan studentene på prosjektet ble delt opp i 18 grupper med fem studenter på hver, og at gruppene fikk i oppgave å tegne og bygge ett rom hver, som sammen utgjør den nå ferdigstilte byen.

– Ideen har bakgrunn i to punkter.

Vi skulle lage en liten by med mange forskjellige rom, og disse skulle anvendes til å oppdage og formidle stemninger og følelser, sier Lund.

Lund forteller at temaet for prosjektet

Priser Solstad Forfatteren Dag Solstad har fått Vestfold fylkeskommunes kunstnerpris for 2007.

«Pris- og stipendkomiteen med Kunst­ nerprisen 2007 ønsker å gi honnør til forfatteren Dag Solstad for hans kunstne­ riske virke, som har vært med på å prege norsk litteratur i en årrekke» heter det i

en pressemelding fra forlaget Oktober.

Solstad er en av etterkrigstidens mest anerkjente norske forfattere. Han vant Nordisk Råds litteraturpris for Roman 1987 i 1989, men er også kjent for sine bøker om VM i fotball, sin fortid i ml-beve­ gelsen og sitt bustete hår.

er uforutsette møter, og hvordan disse utarter seg i de forskjellige rommene.

Stolte studenter

At førsteårsstudentene ble kastet rett i ilden er det liten tvil om. Dette er noe av det første de har foretatt seg som arkitektstudenter. Etter to ukers planlegging og ni dagers bygging står verket nå ferdig.

– Det her er vi stolte av, sier student Synnøve Flobak.

Hun forteller om utfordringen ved det å faktisk bygge det man har tegnet.

– Dette er helt unikt. Ingen andre universiteter lar studentene bygge noe i full skala så tidlig. Det har vært kjempespennende å være med å snekre selv, sier hun.

Tar hva som helst

Den lille plankebyen i Høgskoleparken skal bli stående ut UKA-07, og deretter rives av de samme studentene som bygde den. I denne perioden kan hvem som helst når som helst besøke byen og finne ut hva det vil si å oppleve relasjonell estetikk i arkitektonisk form.UD

UTVIKLING: På én uke har plankebyen i Høgskoleparken ved Samfundet vokst fram i UKAs regi.

Studentdrevet nyhetsside i vekst seg, forklarer Joramo.

Med 3000 månedlige lesere har Nyhetsblikket.no vokst seg til å bli mer enn bare et hobbyprosjekt. ­Dette uten å ha brukt en krone på markedsføring.

MEDIA TEKST: Per Magnus Nordrum Riseng permagr@underdusken.no FOTO: PÅL SANDNES

– Vi ønsker å være et alternativ til tabloidavisene, sier Ragnar Joramo, redaktør i og initiativtaker bak nettsiden Nyhetsblikket.no.

Han startet prosjektet i februar 2006. Siden har nettavisen vokst med i overkant av 3000 unike brukere hver

48

Dybde framfor turbojournalistikk

REDAKTØR: Ragnar Joram gjør det bra med egen nyhetsside.

måned. Joramo er informatikkstudent på tredje året, og har ikke all verdens ressurser å bruke på markedsføring.

Derfor er jungeltelegrafen flittig brukt.

– Avisa har blitt kjent ved at jeg og skribentene har fortalt om den til venner. Vi snakker med folk som snakker med folk, og sånn sprer det

Redaktøren anslår antallet skribenter i Nyhetsblikket til å være 10-15. Bidragsyterne er en blanding av nyervervelser og gamle kjente som bidrar med vanlige artikler og bloggartikler. Avisas mål er å gå i dybden, framfor å være først ute.

– Det er sjelden vi har rene nyhetssaker, vi har heller kronikker og artikler som går i dybden, sier Joramo.

Han håper nettsiden kan være en motvekt til dagens medieutvikling der nyhetskappløp og forenkling i stadig større grad danker ut dyptpløyende journalistikk.

– Bakgrunnen for starten av avisa er den skjeve vinklingen i media som blir mer og mer tabloid. Det går vi bort ifra.

Vi prøver å vise de andre sidene av saker i nyhetsbildet, sier 25-åringen.

Teknologien forenkler

Selv om artiklene på Nyhetsblikket er skrevet av nærmere 15 ulike journalister, gjør Ragnar Joramo det meste av arbeidet selv. Han skriver saker og sender e-post til skribenter – alt fra sin egen pc.

– Avisen har ingen egne lokaler, det ville naturlig nok blitt en ganske stor utgiftspost. Alt arbeidet gjør jeg hjemmefra, det er det som er så fint med dagens teknologi, sier han.

Selv om arbeidet med nettstedet fortsatt er på hobbystadiet og ikke gir noen inntekter, tar det nok tid til at det går på studiene løs.

Joramo er klar på hva han vil videre: – Drømmen er å kunne leve av nettavisen.UD

KULTUR

Ny filmdirektør Nåværende direktør for Det norske samlaget, Nina Refseth, skal fra 1. januar 2008 lede det nye nasjonale filminstituttet. Refseth har ingen tidligere erfaring fra filmverdenen, og sier selv til Filmweb at hennes filmfaglige bakgrunn er svært tynn.

Imidlertid er kulturminister Trond Giske komfortabel med hennes

manglende filmerfaring. Han anser hennes brede erfaring fra samar­ beid mellom stat og kulturinstitu­ sjon, som et godt nok grunnlag for ansettelsen.

Det nye filminstituttet vil bestå av det tidligere filminstituttet, Norsk Film­ fond, Norwegian Film Commission og Norsk Filmutvikling.

På PFU-toppen

Mediesyndikatet

Dagbladet har så langt i år blitt klaget inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU) 17 ganger. I fjor fikk de 21 klager, der papiravisen og nettavisen til sammen ble felt åtte ganger. Sammenlignet med VGs papiravis og nettavis kommer Dagbladet dårlig ut. VG ble klaget inn for PFU 14 ganger i 2006, og ble felt kun én gang, skriver NA24 Propaganda.

Norges studentmedier inngår sam­ arbeid, melder journalisten.no.

Avisene Hugin, Studvest, Ventus, Inside og Universitas skal begynne å samarbeide om redaksjonelt stoff.

– Vi har alle hatt tanker om sam­ arbeid tidligere, og nå er vi blitt enige om å sette i gang, sier Øystein Jorem, ansvarlig redaktør i Hugin.

Se, en løvetann!

Trondheims kunststudenter setter endelig sitt preg på bybildet. Kunstkonsulent Ulrika W. Johansen er fornøyd.

KUNST TEKST: Marte Borhaug martebo@underdusken.no

En overproporsjonert løvetannskulptur står på Tiller. Enten du sykler, rusler eller kjører er det umulig å ikke få øye på den.

– Dette er et av de mest synlige kunstverkene i bybildet på lenge, sier en fornøyd kunstkonsulent Ulrika Wallin Johansen i Trondheim kommune.

Det er de tre studentene Niklas Mulari, Are Blytt og Mikael Nilsson som står bak den enorme kreasjonen: – Jeg synes resultatet er blitt perfekt, sier en stolt Blytt.

Han går nå sitt siste år på Kunstakademiet i Trondheim (KiT), og er veldig takknemlig for å ha fått være med å utsmykke byen.

– Prosjektet startet for nesten fire år siden, og resultatet skal bli stående permanent. Kommunen og KiT har fått til et kjempeflott tiltak. Det er positivt for

!

GENERATOR

Prosjekt for midlertidig kunst i det offentlige rom, arrangert av Trøndelag senter for samtidskunst og Trondheim kommune.

Resulterte i ni kunstverk i Trondheim by, laget av til sammen tretten kunstnere. Prosjektet foregikk i perioden 9. juni - 30. september.

både bybildet og for skolen og studentene, forteller han.

– Satser på utfordrende kunst

I fjor høst fortalte kunstkunsulent Ulrika Wallin Johansen til Under Dusken at kunsten i Trondheims bybilde var ensformig og kjedelig. Gjennom sommerens kunstprosjekt Generator har byens borgere allerede fått oppleve nysatsningen på mer utfordrende kunst. Hytter i trærne bak Vår Frues kirke, sandkassekunst og et økologisk hus var bare tre av de midlertidige kunstverkene Trondheim bød på i sommer.

– Tilbakemeldingene fra publikum har stort sett vært positive. Noen har ment at prosjektet var litt for usynlig, sier Wallin Johansen, men kan ikke si hvorvidt Generator vil bli et varig prosjekt.

– Kunne byens kunststudenter vært mer inkludert i Generator?

– Jeg er enig i at studentene kunne vært en større del av prosjektet, men det var åpen innsending av prosjektforslag, og jeg tror ikke det var mange forslag fra studenter. Men vi kunne samarbeidet med institusjonene i større grad enn vi gjorde i Generator, sier Wallin Johansen.

– En piff for byen

På KiT har det vært mye prat om Generator-prosjektet, kanskje i motsetning til i andre studentmiljø: – Det er jo musikk som ruler. Trondheim er en realfagsby, og da er det vel generelt litt mindre kunstinteresse, tror kunststudent Pernille Elida Fjorand.

Hun er positiv til at kommunen nå prioriterer utprøvende kunst.

– Det er kjempepositivt. Det er en piff for byen at man kommer seg vekk fra skulpturer som skal stå for evig, sier Fjorand.

Hun mener Trondheim er litt for streng

SESONGUAVHENGIG: Løvetennene i rundkjøringen på Tiller er kunstige i dobbel forstand.

– Jeg synes resultatet er blitt perfekt, sier en stolt Are Blytt som har vært med å utvikle prosjektet. (Foto: Vegar Moen)

i bybildet.

– Det er så mye som ikke er lov her, litt sånn «ikke tagg, ikke heng opp plakater».

Hvis man skal kalle seg en storby, bør man la innbyggerne få lov til å påvirke bybildet, sier hun.

– Men Trondheim er en romslig by hvis du tar initiativ, legger hun til.

Romsligheten bestemmes av kommunen, og Ulrika Wallin Johansen tror de kan være med på å hjelpe unge kunstnere inn i bybildet.

– Vi prøver å rekruttere unge kunstnere til kuratorer for kunstprosjekter, og gjennom utsmykningsordningen, sier hun.UD

49

ta delstudier på norsk i utlandet Ledige studieplasser våren 2008:

spansk

exphiL og exfac

idrett

Cuba, Spania, Mexico

Bali, Brasil, Mexico, New York

Bali, Brasil, California, Engelberg

Spansk er det tredje mest talte

Grip muligheten til å studere exphil

Med Gateway College kan du studere

språket i verden. Ved våre

og exfac ved et av våre studiesteder

idrett på spennende studiesteder som

studiesteder i Mexico, Spania

i Brasil, Bali, Mexico eller i New

Bali, Brasil, California og Engelberg.

og på Cuba kan du praktisere

York. Fagene gir en innføring i

Du kan delta ett semester eller ta

språket både i undervisningen

filosofihistorie, etikk og vitenskaps-

et årsstudium. Faget tar for seg den

og der du bor. Vi tilbyr spansk

filosofiske temaer. Exphil og exfac

obligatoriske teorien, samtidig som

på nybegynnernivå, og for de

er obligatorieske deler i de fleste

du blir kjent med eksotiske idretter

som har forkunnskaper tilsva-

Bachelorgrader i Norge, og gir et

som surfing, capoeira, kick boxing og

rende C/B-språk fra videre-

godt grunnlag for videre studier.

sandvolleyball.

gående.

Ett semester. 30 studiepoeng. Kan inngå i norske Bachelorgrader. Støtte fra Lånekassen*. Undervisning på norsk. *Studenter har rett på støtte fra Lånekassen fordi de blir tatt opp på en Bachelorgrad ved en av høgskolene vi samarbeider med. Høgskolen har det faglige ansvaret for studiet, inkludert eksamen på studiestedet. Studiene inngår i norske høgskolegrader.

For flere studietilbud, se www.gatewaycollege.no

Tlf: +47 22 40 25 90

Under dusken.indd 1

www.gatewaycollege.no

04.10.2007 11:32:14

KULTUR

Historie under hammeren Lørdag 7. oktober var det definitivt slutt for Café Erichsen. Det ærverdige konditoriet har ikke sett så mange gjester på en mannsalder eller to, om noen­ sinne.

KULTURREPORTASJE TEKST: David Bach davidba@underdusken.no FOTO: sarah afeef

Klokken er kvart på to. Auksjonen som skal selge unna restene av Café Erichsen starter om ett kvarter. Lokalet er stappfullt. Folk går rundt og kikker på gjenstandene som snart skal legges ut for salg. Det snuses på antikvitetene som ligger plassert utover hele lokalet.

Ved baren kan man registrere seg som budgiver. Noen har møtt opp av nysgjerrighet for hva som måtte være til salg, noen vil sikre seg klenodier og antikviteter. Andre er til stede av rent nostalgiske grunner.

Café Erichsen er proppfull av historie. Det er nesten 150 år siden fortellingen begynte, med konditoriet «Conditorie og Cafè», som ble startet opp av Ernst Erichsen i 1858. Fem generasjoner senere, er det Ole Erichsen som nå må se at familie­bedriften hamres ut av lokalet, gjenstand for gjenstand. For selv om konditoriet en gang var et stamsted for mange, har det de siste årene gått på dampen av det som én gang var.

Vemodig

Midt inne i havet av mennesker møter jeg tidligere stamgjest Jan Trygve Marc. Spørsmålet er en klisjé, men har kanskje aldri passet bedre.

– Hva føler du nå, Jan Trygve?

– Dette er vemodig. Svært vemodig.

Når man billedlig talt har vokst opp her, etter at foreldre og besteforeldre også har vært stamgjester, er det selvfølgelig trist å se at det nå er definitivt slutt.

Marc innrømmer at han ikke har vært like mye på Erichsen de siste årene.

– Jeg var her mye oftere før, ja. Det er jo sånn at det tynnes ut i rekkene etter hvert, når stamgjestene blir eldre og eldre, og nye generasjoner uteblir. Da har man ikke så mye å komme hit for lenger. Dermed blir det også vanskelig å holde driften i gang. En og annen 70åring som kommer haltende inn med stokken for en kopp te annenhver uke

er jo ikke noe å drive konditori på, forklarer han.

Anspent stemning

Klokken nærmer seg to og auksjonsstart.

Tross håp om en bittersøt ende hersker det en noe anspent stemning. Høflighetsfrasene uteblir, til fordel for kontante «Fløtt dæ» når noen står i veien for en sittende budgiver. Folk trenger seg gjennom mengden og nærmest knuffer for å komme litt lenger fram mot auksjonens midpunkt.

Der fremme, på det øvre platået innerst i lokalet, står auksjonariusen nå klar med hammeren. Han slår den i en av lokalets bærebjelker for å kreve forsamlingens oppmerksomhet. Auksjonen er i gang.

Siste kapittel

«Siste kapittel skrives nå», erklærer auksjonarius, før første gjenstand, en gammel plakat, holdes opp og selges for en lavere pris enn forventet. Det viser seg at det meste vil selges for mindre enn håpet på.

I begynnelsen av auksjonen går det meste for under tusenlappen. Det er først når den karakteristiske gullkringla, som har hengt utenfor en årrekke holdes opp, at man kan høre en litt høyere sum. Men utgangsprisen er likevel ikke mer enn tre tusen.

På forhånd utmerket auksjonsgjenstand nummer 50 seg som et mulig høydepunkt i inntektene. Baren. Her er det ikke snakk om å selge alt som ikke er spikret fast. Om det så går i ett med gulvflaten; kan man få penger for det, skal det ut. Men ingen vil ha baren. Først vil mannen med hammeren ha tretti tusen for den. Ingen nummerlapper er å se.

Hammermannen spør om noen vil foreslå et lavere bud selv. Noe blir ropt fra en sittegruppe i hjørnet, de fleste hører ikke hva, men hammeren synes det er for lavt. Ingen ville ha baren i dag.

Klesbutikk

Utenfor rusler kjøpeglade trondheimsinnbyggere opp og ned Nordre gate. Snart kan de få et nytt sted å rusle til – nok en butikk som fint takler husleien og mer til.

Jeg hører hammeren slå nok en gang. Nok en gang litt tidligere enn mannen bak den hadde håpet, før jeg går ut. Neste gang jeg entrer historiske Erichsengården, skal jeg shoppe klær som alle andre.UD

SISTE REIS: Kundene tråkker over terskelen på Café Erichsen for nest siste gang. Kafeen viker nå plassen for kleskjeden Zara etter 150 år i bransjen.

51

www.ramboll.no

Lurer du på hva en nyutdannet jobber med i et rådgivende firma?

Rambøll Norge og Rambøll Oil & Gas er Dagens Bedrift under UKA torsdag 11. oktober! Besøk oss på stand på Stripa hele dagen og hør foredraget kl 13:00 i Auditorium Kjel 1.

For mer informasjon om Rambøll Norge AS se www.ramboll.no

MIN ANBEFALING JONAS SKYBAKMOEM

Panisk ungdom

KULTUR

Frontmann i John Doe Bok Richard Fords Rock Springs. En novellesamling fra 1987. Enkle, poengterte historier om brokete familierelasjoner på den amerikanske landsbygda.

Musikk Definitivt den nye Bruce Springsteenskiva Magic. Jeg hører bare på Springsteen, jeg. Veit ikke om det er et godt tegn for noe som helst.

Film This Is England går på kino nå. Thatcher stelte i stand mye faen, men det ble mye bra musikk og fine hårsveiser av det.

Må også nevne The Future Is Unwritten, filmen om Joe Strummer. Selv om den har en litt klam sitte-rundt-leirbålettematikk som ramme.

Teater Jeg husker at jeg så Kåre Conradi i Glass­ menasjeriet for mange år siden. Den gang virka han som en bra skuespiller og en ålreit fyr. Unngå den mannen.

Avis Adressa, Aftenposten og Dagbladet er ålreite. Kanskje også Dagsavisen, men jeg kommer til å boikotte dem dersom de ikke slutter å mase om Nye Takters 30-årsjubileum snart. Ikke kall meg historieløs – heller historielei: Ja da, dere var der da punken kom til Norge.

Ja da, det var sikkert gøy, og ingenting har siden vært bedre.

Tegneserie Jason. Enkel strek og stor fortellerkunst.

Martin Kellermans Rocky på daglig basis.

Rocky sier mer om å være ung voksen i dag enn alt annet jeg har lest. Kanskje har jeg ikke lest nok?

TV Champions League er en hit. Men etter Chelsea-kampen hadde jeg håpet at det skulle gå bedre. Ole Christer Basma.

Gammel, nå.

Billedkunst Den svenske fotografen Lars Tunbjörks skråblikk på Folkhemmet er knallbra.

Får meg til å tenke på Storlien, verdens tristeste sted.

Av Sindre Midttun

FILMATISK: Tiger Garté ville egentlig bli filmregissør, men debuterer med en roman med 120 kapitler om bygdeungdom og prøvelser av vennskap på Aschehoug forlag 9. oktober.

Tiger Garté har skrevet 6000 sider i arbeidet med romandebuten Burnout. Intens redigering gjør at han sitter igjen med 271 sider om råning og å være utenfor.

LITTERATUR TEKST OG FOTO: Morten Skipenes Smedsrud mortes@underdusken.no

Tiger Garté er en medieproduksjonsstudent fra Surnadal som debuterer med boka Burnout på Aschehoug forlag 9. oktober. Han er litt forundret over at han havnet i rollen som romanforfatter.

– Helst vil jeg bli filmregissør. Den første tilbakemeldingen jeg fikk fra forlaget var også at manuset mitt var for filmatisk.

Det var for mange scener, og for få skildringer av følelser. Nå har vi fiksa på dét, sier Tiger Garté.

Gartés debutroman handler om de to kompisene Trym og Robban som strever med å takle overgangen fra barndommens vennskap til ungdomstida der mye dreier seg om å bli akseptert av andre.

– Ungdomstida handler om å prøve å passe inn. Det er ofte slik at man må støte ut andre for å være på innsiden selv.

I forholdet mellom de to hovedpersonene er det Trym som må «ofre» kameraten Robban når Robban faller utenfor.

Fra virkelighet til fiksjon

Tiger Garté vegrer seg for å kalle Burnout

en ungdomsroman, og presiserer at det er en voksenroman som handler om ungdomstida. Han innrømmer at historien delvis er basert på egne erfaringer, uten at den kan kalles selvbiografisk av den grunn.

– Noen har sagt at historien begynner i virkeligheten og ender i fiksjonen. Sånn er det med meg også. Boka baserer seg på virkeligheten, men er selvfølgelig likevel fiksjon.

Garté ser ikke bort fra at folk fra hjembygda kan bli fornærma av miljøbeskrivelsene i boka, men har ennå ikke hatt mulighet til å få bekrefta, eventuelt avkrefta, denne antakelsen.

– Ingen i min nærmeste krets har lest boka. At man aldri skal vise fram noe halvferdig, er en regel jeg forholder meg strengt til. Det er bare forlaget og jeg som har lest manuset.

6000 sider

Sammen har til gjengjeld forlaget og forfatteren redigert Burnout til gangs.

Medieproduksjonsstudenten anslår at det totale antallet sider han har skrevet til boka de siste to årene ligger mellom 5000 og 6000.

– Boka har vært fram og tilbake

mellom forlaget og meg minst 20 ganger.

At det skulle være så mye etterarbeid, hadde jeg ikke forventet.

Garté synes redigeringsprosessen har vært spennende, men til tider også frustrerende.

– Jeg satt hele påsken i fjor og jobba fram 40 sider som jeg virkelig hadde troa på, men som forlaget ikke likte. Det endte med at de ble kutta.

Resultatet av to års etterarbeid er en fragmentert roman med hele 120 kapitler. Tiger mener likevel at boka bør være lett å lese.

– Romanen består av 120 små historier som alle bidrar til å fylle ut helheten.

Historiene foregår kronologisk, fra hovedpersonene er i barndommen til de er i slutten av tenårene.

Alvorlig, men morsom

Til tross for at det er filmregissør Tiger Garté egentlig vil bli, har han allerede startet både på en potensiell andre- og tredjebok. Han tror han er bedre rustet for framtidige utgivelser etter den strevsomme prosessen med Burnout.

– Jeg vil ikke si så mye om de neste prosjektene, men jeg kan røpe at det dreier seg om en voksenbok og en barnebok. Voksenboka omhandler alvorlige temaer på en morsom måte.

Den skal ta et oppgjør med etablerte fordommer, sier Tiger Garté.UD Burnout er anmeldt på side 58.

53

KULTURTEGN

Filmen står på Tv-spillet går filmen i næringen, og har attpåtil rekruttert Peter Jackson Er spillet den nye filmen?

TEKST: Per Magnus Nordrum Riseng permagr@underdusken.no ILLUSTRASJON: arne skeie

USA, 1972: Spillselskapet Atari lanserer et enkelt tennis-inspirert spill der en liten prikk spretter mellom to bevegelige streker. Spillet prøvelanseres på en bar der det i løpet av to uker kollapser grunnet et overstrømmende antall mynter. Samme år regisserer Francis Ford Coppola et epos om mafiafamilien Corleone. Filmen blir den mest sette filmen noensinne i USA, tjener inn over fem millioner dollar i

54

åpningshelgen og vinner blant annet Oscar for beste film.

35 år seinere er gapet mellom film og tv-spill betydelig minsket. Egne avvenningsklinikker blir opprettet for folk som ikke klarer å ta blikket av skjermen. Titler som Buzz, Guitar Hero og Singstar er faste innslag på utallige vorspiel hver helg, og nylig feide Microsofts Halo 3 treer-kollegaen Spider-Man 3 av banen som mest

innbringende medium på ett døgn.

Hvor vil dette ende?

– Jevn økning

Rune Fjeld Olsen er spillanmelder i VG, og har mange års erfaring med tv-spill. Ifølge ham er det ikke bare partyspillene som skal ha æren for de siste årenes oppsving i spillverdenen.

– Det har vært en jevn økning der

eldre spillere fortsetter spillingen også når de blir voksne. I tillegg har det kommet en del spill som for eksempel Singstar som omfavner større grupper mennesker.

Han tror mange vegrer seg for å spille på grunn av tv-spillets fremmede natur, men mener også at dette vil være noe som går over med tiden.

– Det å sette seg inn i hvordan en kontroller fungerer er egentlig

KULTURTEGN

spill og Steven Spielberg.

veldig enkelt, men for mange er det en innsats de ikke orker å gjøre. For den oppvoksende generasjonen vil dette allikevel komme til å være et medium på lik linje med de andre mediene, sier Olsen.

Sammenlignet med filmen som har godt over 100 år på baken, er tv-spillet som populærfenomen knapt ute av tenårene. VG-journalisten mener mediet nå har modnet, og at det også er noe av grunnen til oppsvingen.

– Jeg tror vi ser et medium som er i ferd med å bli voksent, som har blitt mer fullkomment og som appellerer til mange, sier han.

Den nye spillefilmen

Selv om film og spill er to adskilte medier, skjer det likevel oftere og oftere at det ene flytter over i det andre. Spill som Resident Evil, Tomb Raider og Doom er overført til det store lerretet, og en lang rekke filmer får hvert år sine egne lisensierte spill.

Og det som før bare var reklameeffekter på lik linje med t-skjorter, penal

og plakater, har etter hvert utviklet seg til å bli et stadig mer innbringende komponent ved filmlanseringer. I spillversjonen av King Kong var regissør Peter Jackson selv med på å utvikle spillet, og skuespillerne lånte stemmer til karakterene, en løsning som blir stadig mer vanlig.

Per Haddal har vært filmanmelder i Aftenposten i en mannsalder. Han er lite bekymret over spillutviklingen.

– Det er bare de største Hollywoodproduksjonene som berøres av dette.

Det finnes en stor filmproduksjon over hele verden som ikke trekkes inn, sier han.

Haddal ser overhodet ikke på tv-spill som noen reell konkurrent til filmen, og tror heller ikke på en mulig framtidig sammensmelting av de to mediene.

– Sammensmelting i større skala har jeg ingen tro på. Ingen av massemediene har hittil forsvunnet selv om nye konkurrenter har kommet til, det er kun teknologier som blir borte. Jeg tror begge medier vil greie seg utmerket, både i samspill og som konkurrenter, men ikke minst som uavhengige størrelser, sier han.

Lights, camera ... Game Over?

Men ikke alle er enige med Haddal.

Hollywoods kanskje største produsent, Jerry Bruckheimer, svarte dette på spørsmålet fra nettstedet Hollywood

Reporter da han ble spurt om spill kan danke ut film i framtiden: – Tenker du på at filmene forsvinner helt, og at bare dataspillene gjenstår?

Vel, hvis du kan putte spillkonsoller i kinosalene, er det en mulighet. Det er en annen måte å underholde på. Men jeg tror at når man snakker om den opplevelsen av å gå på kino, så vil det aldri forsvinne.

Og Bruckheimer er ikke den eneste i Hollywood som har gjort seg opp noen tanker om det fremadstormende mediet.

Legendariske Steven Spielberg har hele tre spill under utvikling med selskapet Electronic Arts.

– Utfordringen er om spillet kan ha en følelsesmessig påvirkning på spillerne samtidig som de aktivt manipulerer verdenen, uttaler Spielberg til Newsweek.

Det er likevel regissør-kollega Peter Jackson som tilsynelatende har tatt det mest spennende steget. Sammen med utvikleren av Halo-serien, Bungie, er han i ferd med å utvikle et helt nytt konsept i grenseland mellom film og spill.

– Det er ikke et spill, ikke en film, men en kombinasjon av de to. Det vil ikke være som en tradisjonell spillopplevelse, men det vil heller ikke være som å se på en dvd der du passivt ser på det

som hender foran deg, har Jackson sagt om prosjektet i et intevju på spillnettstedet Gameroobie.no.

Framtiden i våre hender

Tilbake i Norge ser Rune Fjeld Olsen lyst på tv-spillets framtid, selv om han mener mediet fortsatt har mye å gå på.

– Nå er det veldig få spill som gjør noe annet enn å underholde. Det ligger et potensial der som ikke er utnyttet, sier han.

Olsen tror kombinasjonen av filmregissører og bedre teknologi kan være en nøkkel i framtidens utvikling.

– Det er interessant at de to som bruker data mest i filmene sine begge er inne i spillverdenen. Folk med slik bakgrunn har mye å tilføre spillbransjen, sier han, før han legger til: – Hvis du tar grafikken i filmer som Shrek, så er spillene der nesten allerede. Og da får man muligheter til for eksempel ansiktsuttrykk, som vil gi muligheter for enda mer engasjerende historier.

Og på spørsmål om tv-spill vil ta igjen filmen i popularitet, er svaret klart: – Om ti år tror jeg folk kommer til å se på denne diskusjonen på lik linje med diskusjonene som var hvorvidt mobiltelefon og internett ville slå an eller ei.UD

55

ANMELDELSER UKA-07 SPESIAL REVY

UKA - 07

UKErevyen Manifest – Storsalen – Bypremieren lørdag 6. oktober tekst: marte borhaug martebo@underdusken.no FOTO: Thor Christian Hobæk

Et ambisiøst manifest Årets UKErevy er imponerende profesjonell, overraskende og modig. Morsom? Jo da, relativt festlig. Men først og fremst er Manifest en revy med dristig forakt for revy­ tradisjonens konvensjoner. I stedet for den oppbrukte sketsj-sang-sketsj-dans-oppbygningen har årets UKErevy valgt å lage, tja, hva skal man kalle det? En teaterrevy?

Og de kommer mer eller mindre godt ut av det.

Manifest har en tydelig rød tråd: historien om Mifesto, spilt av Fredrik Abrahamsen. En oppblåst narsissistisk egoist som skal feire bursdagen sin og ender opp med å erklære seg å være den hellige treenigheten og skaperen av mennesket. Med seg på scenen har Mifesto den sjalu lakeien Jørdis, som midtveis i revyen gjennomfører et mislykket kuppforsøk mot Mifesto. I tillegg møter vi tre snåle figurer kalt gnarker. De er absurde fabelfigurer i blå kostymer, som klumser rundt uten en eneste replikk.

Merkelig, men absolutt morsomt.

Mifesto er diktatoren i oss, en ytterste egoisme og selv­ opphøyelse, og hans historie fortelles i små biter gjennom hele revyen. Det er et spennende eksperiment, men histo­

56

rien føles uforløst. Jeg savner en oppklaring. Jeg vil se Jørdis overvinne Mifesto til gnarkenes jubel, og jeg vil se Mifesto falle sammen og innse sin begrensning.

Det er som om revyen har løpt et vellykket maraton, men så stopper den like før målstreken.

Innimellom de absurde møtene med Manifesto og gjengen hans, finner vi resten av revyrepertoaret.

Her er balladen om livet, himmelsk sunget av skue­ spiller Silje Aurora Løkken, sketsjene om venting på bussholdeplassen, familiemiddag med svigers, og det uunngåelige dansenummeret med jenter i korte skjørt og nettingstrømper.

Vi møter en fortvilt voldtektsmann som har startet enkeltmannsforetak på grunn av arbeidsvilkårene i voldtektsbransjen. Vi bygger team med en enerve­ rende og lite pedagogisk teambuilder i Else Camilla Seknes skikkelse: «Her er du Frank. Jeg prøver å dytte deg opp en imaginær skråning, men du butter Frank.

Og det er ganske slitsomt for meg.» Guttene på scenen bringer oss så tilbake til nittitallet med en trancelåt og muskuløse dansende svette menn. Manifest tar også et oppgjør med tyske Rammstein i et sangnummer som kulminerer i at publikum skriker «Jägermeister, jägermeister» på oppfordring fra vokalisten.

To av revyens bedre nummer er likevel enmanns­prestasjoner. Per Jørgen Olsen spiller en kjærlighetssang i en herlig parodi av Lars Lillo Sten­ berg og Thomas Dybdahl. Latteren er på et absolutt høydepunkt når han stønner fram kjærlighetssorgen

i ekte dybdahlsk sjargong. Det samme kan man si om Askepott i ekspressfart, utført av Per Koren Nesheim, som spiller samtlige roller og blokkfløyte i parodien på den tsjekkiske julevarianten av Askepott.

Revyen har en fantastisk innpakning. Lyd og lys er nærmest feilfritt, kostymene imponerende gjennomført, og scenografien er kreativ og eksperimentell. Musikken holder også et høyt nivå, med varierte, godt arrangerte og fengende låter med høy dataspillyd-faktor.

Revyens eneste mangel ligger i tekstmaterialet. Jeg savner de store latterbrølene. Balladen til ære for kroko­ dillehelten Steve Irwin er revyens svakeste sketsj. Med så dårlig respons burde den vært kuttet lenge før revyen nådde scenen.

Manifest har tekstmessige svakheter, men er fullt ut en absurd artig og imponerende forestilling.

ANMELDELSER UKA - 07 SPESIAL UKA - 07

TEATER

Nattforestillingen: Følelse på fire bokstaver Biblioteket – Samfundet tekst: Morten Fiskvik mortenfi@underdusken.no FOTO: STÅLE LIND STORVIK

Fremragende føleri Nattforestillingen i Biblioteket har siden den ble intro­ dusert under UKA-95 forført UKEpublikummet som en god teatermotvekt til festivalen generelt og kanskje revyen spesielt. Årets forestilling leverer et dystert og usminket innblikk i skjøre menneskelige relasjoner.

Ekteparet Anita og Einar har bestemt seg for å flytte for å redde sin lille familie fra å gå i oppløsning. Det er nemlig allerede noe som åpenbart er galt. Det er ikke bare fristende, men nærmest nødvendig å sitere en av stykkets replikker: «Jeg tror det er noe med

huset. Akkurat som om det mangler en del.»

Mennesker oppfatter og takler tragedier ulikt, og dette blir man minnet på mang en gang i årets nattforestil­ ling. Mens mor pakker nærmest manisk, forsøker far å opprette en slags husfred ved å bake. Inn i denne kaotiske flytteprosessen kommer en jovial flyttemann med den underlige egenskapen at han sier det han tenker. Dette i ren kontrast til de andre karakterene.

Og hva er det de ikke snakker om? Vil familien egentlig flytte, og i så fall hvorfor? Hva har egentlig skjedd? Det hele avsløres etter hvert på elegant og smakfullt vis.

Solide skuespillerprestasjoner driver det gode manuset framover og spesielt må Ingvild Karlsen Eeg trekkes fram i rollen som frustrert og forstyrret mor.

Biblioteket i Studentersamfundet er et intimt lokale som gjør teateropplevelsen enda sterkere for publikum.

Vidunderlige kulisser og flotte kostymer bidrar til at Følelse på fire bokstaver rett og slett er en vakker opple­ velse av noe svært alvorlig. Etter forestilling er det også mulig å se en fotoutstilling som kan anbefales på det

Nattforestillingen Følelse på fire bokstaver er en trist, men tilsvarende god og enkel historie om menneskelige relasjoner. Et strålende og viktig alternativ til UKAs markerte underholdningsprofil.

UKA - 07

TEATER

UKA - 07

Barneteateret: Pelle, Pia og fargegitaren Fengselstomta – Samfundet tekst: Marit Eline Christensen maritec@underdusken.no Foto: Kari Sørnes

Fargerikt og energisk Når den onde heksa Grå og trollmannen Gorgor prøver å stjele alle verdens farger, tar Rocke-Pelle, Pia Poppis og Fattern opp kampen. Fargene forsvinner én etter én, og det begynner å haste dersom ikke hele verden skal bli grå og trist. Pia og Pelle begir seg ut på ferden til det skumle Fargeriket. Det er duket for kamp mellom det gode og det onde.

Det er en morsom og original historie Barneteateret serverer publikum på fengselstomta bak Samfundet.

Til varme toner, blir små og store geleidet inn i teltet som rommer forestillingen. Anslaget med Pelle

KONSERT

sterkeste. Alle bør ta turen innom Biblioteket i løpet av de neste ukene.

UKA - 07

Knauskoret Knaus - torsdag 5. oktober tekst: Per Magnus Nordrum Riseng permagr@underdusken.no FOTO: MARTE LOHNE

Flerstemt nittitall Det er noe fascinerende ved det å høre kroppen både som instrument og stemme i alle mulige tonehøyder på en gang. Jeg innrømmer glatt at jeg ikke har gehør for fem flate øre, men det stopper meg ikke fra å bli imponert av musikk framført a cappella.

Da lerretet med den herlige åpningsparodien av Borgen skole går opp og avslører Knauskoret i full nittitallsbekledning, blir jeg mer entusiastisk enn overrasket. Lite overrasket fordi nittitallet i det siste har blitt det nye åttitallet, sist stadfestet i UKEpro­ grammet med både Rednex og egen fest viet temaet.

(Thomas Andersen) og Fattern (Eivind Vrålstrand) er litt i tammeste laget, men når Pia Poppis (Mira Askelund) entrer scenen, kommer energien for fullt. Energien blir værende på scenen gjennom hele stykket, og driver hand­ lingen framover. Spillegleden er stor. I rollen som Pia sjarmerer Mira Askelund publikum med sin sterke utstrå­ ling, mens Julie Syversen trollbinder publikum med sin

Entusiastisk fordi det definitivt ligger mye nostalgisk musikkpotensial gjemt i tiåret der Spice Girls, Backs­ treet Boys og Aqua hadde sin regjeringstid.

Og da de klokkeklare strupene åpner med Roxettesangene «Sleeping in my car» og «Joyride» blir jeg glad inni meg. Min mor og far har riktignok hjernevasket meg til å bli lettere fan av Roxette, men det er likevel vakkert å høre de to sangene sammen. Påfølgende sang, «Water­ falls» med TLC, framføres også flott, selv om solisten tidvis drukner i koret.

De påfølgende sangene av blant andre Spice Girls og Björk glir godt unna, også de med godt driv. Sangerne får en pause idet lerretet på ny senker seg, og vi får se scener fra nittitallets ungdomsklubb. Flere episoder er som tatt rett ut av «flaue minner»-seksjonen i hodet mitt, uten at jeg skal gå nærmere inn på disse episo­ dene her og nå.

Etter videoen er det klart for kveldens høydepunkt.

Guttene i koret står parat i sine mest sensuelle poseringer, og jentene hviner mimrende når Backstreet Boys'

totale tilstedeværelse i rollen som heksa Grå.

Samspillet mellom band og skuespillere fungerer bra. Bandet binder begynnelse, slutt, sceneskift, dialog og sang sammen til en helhet. Kostymene er flotte, gjennomførte og – selvfølgelig – fargerike.

Scenografien som med enkle grep skifter fra Pelle og Fatterns campingvogn til det fargeløse Fargeriket, er funksjonell.

Dramaturgisk tar det litt tid før historien etableres, men den fenger skikkelig når den først er i gang. Til tross for at det er en barneforestilling, synes de humo­ ristiske innslagene å appellere mest til den voksne delen av publikummet. Noe av humoren går imidlertid hjem hos både liten og stor, fordi den både har en enkel og en dypere tolkning. Dette er glimrende.

Under barneteateret Pelle, Pia og fargegitaren satt barna som tente lys. En fin blanding av dialog og sang, spenstige kostymer, masse spilleglede og fin musikalsk innpakning sørget for dét.

«I'll never break your heart» presenteres. Guttene kopierer kroppsspråket og mimikken til nittitallshel­ tene til fingerspissene, og jeg merker jeg blir lettere flau idet jeg tar meg selv i å nynne med på refrenget.

Knauskoret skal ha honnør for et temavalg som vekker gode og dårlige minner fra forrige tiår. Kombinert med rene struper og gratis inngang blir den lett et must i UKEprogrammet.

Følg Under Duskens UKA-dekning på www.underdusken.no

57

ANMELDELSER KUNSTUTSTILLING Det är till tystnaden du skall lyssna – Galleri Blunk 28. – 30. september tekst: Hege Lind hegeli@underdusken.no FOTO: SVeinung sundfør sivertsen

Sjarmerende stillhet Utenfor et lite rødt hus i Verftsgata sitter to kunststu­ denter på hver sin campingstol og nyter høstsola. Denne måneden er det de som driver Galleri Blunk.

Inn den lille porten og til venstre. Trafikkerte gater og larmende byliv befinner seg plutselig milevis unna. Annenhver uke i hele høst får nye studenter ved Kunstakademiet i Trondheim mulighet til å stille ut arbeidene sine her. 28.–30. september var det den svenske tredjeårsstudenten Carolina Jonsson og utstillingen Det är till tystnaden du skall lyssna som sto for tur.

Galleriet er ikke større enn et barneværelse, knappe 15 kvadratmeter. På veggen midt imot inngangsdøra henger fire portretter av en kvinne museumsvakten kan fortelle meg skal forestille Jons­

UTSTILLING OG SLIPPFEST Slippfest for Ratatosk og Troops of quiet love and disaster – Marienborg Aterlierfellesskap – 5. sept. tekst: Tonje Espeland tonjejen@underdusken.no FOTO:therese marie tande

Sjarmerende pompøst

58

sons egen bestemor. Bildene er malt i behagelig duse farger og selv om det ikke er noe revolusjone­ rende nytt eller spesielt ved dem i en kunstnerisk sammenheng er kvinnens ansiktsuttrykk levende og interessant.

I hjørnet står en tv som uavbrutt viser scener fra en folketom stue sett fra forskjellige vinkler. Kame­ raet beveger seg sakte opp og ned, omtrent som om det var et menneske som pustet. Fokuset går fra en vekkeklokke til et portrett av et barn via en rullator tilbake til vekkeklokka. På den siste veggen i galle­ riet henger åtte krittegninger av noe som ser ut til

Oppmøte på Trondheim Sentralbanestasjon klokken halv åtte fredag kveld. Vi følger etter damen med flagget inn på toget og sitter på til holdeplass nummer to: Marienborg.

Ratatosk er et litterært tidsskrift som denne gang har fått i oppdrag å dokumentere Trondheim littera­ turfestival Æ Å, som fant sted 2.–5. mai 2007. Denne femte utgaven er derfor et spesielt nummer, og det feires med utstilling, performance og gratis vin.

Murrommet vi befinner oss i har oljetønner og trespoler som provisoriske bord, levende lys og en liten scene som straks innbyr til en kulturell aften.

Programmet starter med høytlesning av poesi, og jeg får en blandet følelse.

– Sørg. For. Åhadrept. Før. Du. Blir. Drept.

Jeg tenker at dette er for spesielt interesserte, og funderer på hvorfor normen om å lese høyt på denne måten er så utbredt i kunstnerkretser. Like etter blir publikum oppfordret til å drikke mer vin.

Kvelden fortsetter, og programmet viser seg å være variert og godt satt sammen. Det byr på høytlesning av Nordisk råds litteraturprisvinner Anna Hallberg, og Carl Frode Tiller leser et utdrag fra sin nye bok Innsirkling, til publikums store begeistring. I pausen får vi muligheten til å se utstillingen Troops of quiet love and disaster i naborommet. Navn som Declan Rooney, Eunhye Hwang, Edvine Larssen og Marte Huke står bak utstillingen, men jeg må innrømme jeg blir skuffet. En knute med lyspærer og en tv som viser ulike gravstener. Jeg blir verken enga­ sjert eller nysgjerrig. Likevel har kvelden mange godbiter å by på.

Musikkinnslag og en dansende performance fra en hånddukke liver kvelden betraktelig opp. Den tre timer lange kunst- og litteraturkvelden ble både interessant og underholdende etter hvert. Det siste nummeret av Ratatosk, som inneholder godbiter fra

å være en kvinneskikkelse. Motivet er det samme på alle, men det er en viss variasjon i utformingen.

Dette skaper elegant en følelse av bevegelse, og bildene har helt klart noe eget ved seg.

De ulike utrykksformene tegning, maleri og video viser en tydelig bredde og allsidighet hos kunst­ neren. I denne utstillingen spiller de forskjellige mediene fint sammen og skaper en god helhet.

Bildene berører og filmen forsterker stemningen de allerede har skapt. Jonsson er tydelig detaljfiksert samtidig som hun ønsker å forme en helhetlig opple­ velse og vekke følelser hos tilskueren. Det har hun klart. Jeg nikker til bestemor på veggen og trekker meg så stille som mulig ut av rommet – spent på hva Ane Mette Hol, Ebba Bohlin og Anna Kindbom har å by på neste gang Blunk og kunststudentene åpner dørene for publikum i midten av oktober.

Carolina Jonssonsutnytter at tegning, maleri og video er medier som sammen kan forsterke og utfylle hverandre. Det är till tystnaden du skall lyssna har blitt en vellykket utstilling.

litteraturfestivalen og andre underfundigheter, er for øvrig høyst underholdende lesning.

Ratatosks slippfest på Marienborg begynte for selvhøytidelig og pompøst, men glimtet til med gode og varierte innslag. Til slutt ble det en særdeles sjarmerende og interessant kveld.

ANMELDELSER BOK Johan Harstad - Hässelby - Gyldendal tekst: Tale Moldestad talem@underdusken.no

Barndomshelt ved verdens ende «Pappa døde i september. Og for å si det på den ærligste måten: Jeg tror nesten jeg var glad til.»

Olof Palme er død, det svenske sosialdemokratiet har støvet bort, Albert Åberg har blitt voksen og jobber på Clas Ohlson. Borte er den eventyrlystne gutten som bygde elvebåter og helikoptre, og skapte sin egen verdensillusjon i stua, alltid med pappa i

z

før han til slutt bokstavelig talt får kjærligheten sparket rett i trynet under en busk i Paris.

Båndet til faren legger imidlertid begrensninger på Albert, og han gir opp Paris og kjæresten Leni til fordel for Hässelby og faren. Årene går, og lagerjobb, mislykkede løsrivningsforsøk fra barndomshjemmet, sorg, tap, nytt håp og søken etter kjærligheten blir bakgrunnen for en rekke mystiske sammentreff. Idet løgn blir til sannhet og sannheten blir surrealistisk, ror Harstad det hele trygt i havn til det kun er én ting som gjenstår: Å vente på verdens undergang.

nærheten. For pappa er ikke lenger noe forbilde; han er deprimert og sitter fast blant falmede gardiner og sekstitalls-møblement i en liten leilighet i en forstad Stockholm har glemt. Tilbake er åttitallet, Reagan, Thatcher, post-punk og Star Wars, og det finnes mer å passe seg for enn bare sagen.

Hässelby er den unge forfatteren Johan Harstads andre roman. Den er mørkere enn debutromanen Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet, men fortellerstilen og Harstads stilsikre stemme er lett gjenkjennelig. Den naive og noen ganger tragikomiske replikkvekslingen viser enkelte likheter mellom Gunilla Bergströms svenske barnehelt og Harstads Albert Åberg. Harstads Albert «skal bare, skal bare», men til tross for gode intensjoner innhentes han av forplik­ telser, fortid, demoner og tilfeldighetenes rå makt.

Det siste tar ham fra interrail med kameraten Viktor i Europa, til ensomhet i Tyskland og til Hong Kong for å gjøre karriere på Star Wars-leketøyets samleverdi,

Johan Harstad forteller historien om den voksne Albert Åberg. Den gir ikke slipp før verden har gått under, og siste side er avsluttet med dunkende hjerte, gåsehud nedover ryggen og saltvannssmak i munnen.

BOK

PLATE

STUDENTRADIOALBUMET

Tiger Garté – Burnout – Aschehoug

Egil Olsen - I am a singer/ songwriter Bonnier Amigo records

Beirut – The Flying Cup Club – Ba Da Bing Records

tekst: Bjørn Romestrand romestra@underdusken.no

tekst: Per Magnus Nordrum Riseng permagr@underdusken.no

tekst: Morten Skipenes Smedsrud mortes@underdusken.no

Flat debut «Brevity is the soul of wit», skreiv William Shake­ speare. Men av og til kan det bli for kort. Det blir det i NTNU-studenten Tiger Gartés debutroman Burnout.

Handlinga i romanen er lagt til bygda Surnadal i Møre og Romsdal, og hovudpersonane er barndoms­ kompisane Trym og Robban. Bokas første del handlar om dei rampete, men ukompliserte barndomsåra til duoen. Vanskelegare blir det imidlertid i neste del, når dei startar på ungdomsskulen. Trym freistar, så godt han kan, å halde seg inne med toppen av hierarkiet her. Det er bøllene. Då blir det vanskeleg å samtidig vere beste­ kompis med mobbe-offeret Robban.

Resten av boka tek for seg den umoglege dobbelrolla til eg-personen Trym, som desperat ønskjer å unngå å hamne utanfor, men samstundes har ein omtanke for barndomsvenen sin. Den forsøker også å vise kva som skjer med ein person som blir totalt utstøytt frå eit sosialt fellesskap.

Garté er ein brukbar stilist, og klarer å vise korleis den ungdommelege råskapen er morosam for tenåringane på ungdomstrinnet. Men ein roman er eit ambisiøst prosjekt, og Burnouts 270 sider er fordelt på heile 120 kapittel. Det skaper to problem.

For det første skadar det dynamikken i fortellinga, som til tider blir stakkato. Boka er til dømes nesten utan dialog og har få person- og miljøskildringar. Når temaet er mobbing, er det eit problem at lesaren kun opplever den gjennom som blir skildra kortfatta av ein eg-person med lite sans for detaljar.

For det andre skildrar boka eit urealistisk dysfunk­ sjonelt samfunn. Foreldre, lærarar og politi har tilsynelatande ingen autoritet overfor ville ungdommar i Surnadal. Det er det vanskeleg som lesar å tru på.

Burnout er ei bok av ein lovande forfattar som diverre ikkje har klart å finne ei form som passar innhaldet i debutromanen sin.

z

Søtt, men søvndyssende – Går det an å kjøpe den cd-en ennå? Den vil jeg ha, utbrøt kjæresten min da hun så coveret til Egil Olsens album, I am a singer/songwriter. Hun hadde ikke hørt et sekund av den, men de enkle, søte tegningene på omslaget holdt lenge. Det er uklart om tegnefer­ dighetene er noe Egil Olsen plukket opp under sin sjelegranskende roadtrip langs USAs vestkyst, en reise som til slutt endte med solokarriere og plate.

Sikkert er det i hvert fall at Egil Olsen har begitt seg ut på en nesten pinlig oppgått løype. Setter du alle de såkalte singer/songwriterne oppå hverandre vil det rekke fra jorda, opp til månen og ned igjen. Tre ganger. Og mens noen sikkert lever i håpet om at et slikt prosjekt en dag faktisk settes ut i live, er det klart at det kreves noe annerledes for å stikke seg ut i mengden av tilsva­ rende artister.

Og her har Olsen gjort en liten vri. Som tittelen på albumet tilsier, synger han først og fremst om hvordan livet forløper for en singer/songwriter. Et slikt tema er ikke nødvendigvis noen gyllen vei til suksess, heller tvert i mot. Og det er da også tidvis ensformig å høre Egil Olsen gang på gang synge om hva han gjør, og hvordan han lager sanger. Det er heller ikke den største varia­ sjonen melodimessig. Noen sanger heller mot det sterkt søvndyssende.

Det er likevel et eller annet ved Egil Olsen som gjør ham fordømt vanskelig å mislike. Kanskje er det fordi det avslappende tempoet sender tanker i retning av Thomas Dybdahl. Det kan være stemmen, som er forbausende lik den herlige Mr. E fra Eels. Det er også mulig at det er denne minimalistiske og José Gonzálezske «gitaren min og jeg»-stilen som gjør det. Antagelig er det alle tre.

Egil Olsens I am a singer/songwriter er på ingen måte revolusjonerende. Derimot er det et særdeles vellydende og koselig lite album, som skapt for melankolske høstkvelder.ww

z

Overlesset med klang 21 år gamle Zach Condon står i spissen for arizona­ bandet med det orientalske navnet Beirut. Til tross for sin beskjedne alder har Condon allerede rukket å gi ut tre ep-er og ett album. Under navnet Beirut slipper Condon nå sin andre fullengder.

«It’s been a long time since I’ve seen you smile» bruker Beirut mesteparten av førstesporet til å fortelle oss. Melo­ dien er for så vidt trivelig nok, men dersom man antar at Condon henvender seg til lytteren i denne tekstlinja, og at vedkommende lytter var begistret for å kunne sette en ny beirutplate i cd-spilleren, blir utsagnet – «It’s been a long time since I’ve seen you smile» – mer og mer sant ettersom låta skrider fram. Mangel på variasjon i fram­ førelsen av tekstlinja som gjentas og gjentas, fører til at førstesporet «Nantes» ender i det kjedsommelige.

Beirut og Zach Condons andre lp er tydelig produsert, og velspilt. Melodilinjene er lange og suggererende, men mangler originalitet. Dette understrekes ved at Condons stemme stadig akkompagneres av et kor som også har fått betydelig hjelp av studioets romklangmaskin. Det er stemningsskapende, men skaper ikke det rommet i musikken som det er naturlig å anta at produsent og artist ønsket. I stedet blir lydbildet for fullt, og instru­ menter som ideelt burde utfylt hverandre, havner isteden oppå hverandre.

På andre låter tar derimot Condon og orkesteret det helt ned, og lar et nylonstrengeinstrument jeg antar, men ikke er helt overbevist om, at er en ukulele, spille alene sammen med solo-vokalen. Som kontrast til koret, som får nok av boltreplass på de øvrige sporene, er dette svært effektfullt.

Hovedankepunktet mot Beiruts andre album er at det mangler gode melodier. I tempoet Beirut lar plata The Flying Cup Club tusle avgårde i, er melodiene en forutsetning for en god lytteropplevelse.

59

stockholm - oslo - københavn

Vil du bevege verden?

Geelmuyden.Kiese bistår noen av Skandinavias ledende virksomheter og organisasjoner i å flytte makt ved hjelp av kommunikasjon.

Vi søker flere åpne, offensive og samfunnsengasjerte medarbeidere med høy integritet, sans for humor og et ønske om å lære mest mulig om kommunikasjon og kommunikasjonsrådgivning.

JUNIORKONSULENTER OG SUMMER INTERNS Se www.geelmuyden-kiese.no/karriere for eget søknadsskjema og informasjon om prosessen.

Søknaden kan sendes stilling@geelmuyden-kiese.no innen onsdag 10. oktober 2007.

RÅDGIVERE For å styrke vår satsing innen teknologi, investor relations og helse/farmasi søker vi medarbeidere med erfaring fra riksmedier eller rikspolitikk. Søknad inkl. CV kan sendes til stilling@geelmuyden-kiese.no innen torsdag 1. november.

For ytterligere informasjon, kontakt Cathrine Strand Rasmussen, tlf 918 25 595

Ko m m u n i k a s j o n f l y t t e r m a k t

www.

.as Foto: GT

Geelmuyden.Kiese flytter makt i favør av sine kunder ved hjelp av kommunikasjon. Geelmuyden.Kiese er et av Skandinavias største kommunikasjonsbyråer og har 70 medarbeidere fordelt på kontorene i Stockholm, Oslo og København.Våre medarbeidere er siviløkonomer, sivilingeniører, jurister, journalister, statsvitere, samfunnsøkonomer, litteraturvitere, designere, sosialantropologer, sivilmarkedsførere og historikere. Selskapets 300 kunder er Skandinavias ledende virksomheter og organisasjoner innen energi, helse, finans, media, teknologi, industri, konsumentvarer, offentlig sektor, reiseliv og transport.

Geelmuyden.Kiese er eksklusiv nordisk representant for Ketchum, et av verdens største kommunikasjonsbyråer. www.geelmuyden-kiese.no

en Klin til med nabo

Urbant bokonsept for deg på startstreken.

. oktober Salgsstart 11

Zone 5 er sentralt plassert på Lerkendal, like ved NTNU og St.Olavs, og selvsagt Lerkendal Stadion. Det unike med Zone 5 er at her får du mer enn bare en bolig. Her blir du en del av et sosialt fellesskap med treningsrom i kjelleren, volley-

ballbane, eget busstopp og takterrasse med fellesgriller.

Registrer deg nå på www.zone5.no eller ring megler Bård Engeseth på 922 26 110.

73 92 92 73

Kulturkalenderen 9. til 23. oktober Landtur kneler uke.

Onsdag 10. oktober

sitt yrke og betraktes tradisjonelt som en blanding av poet og trubadur. De er høyt respekterte bærere av muntlig tradisjon i sine områder, samtidig som de kommenterer samtiden. Musikken er umiskjennelig vestafrikansk og preget av stor virtuositet og energi, kompleks rytmikk og sterke melo­ dier. Klokka 22.00 UKA: Raga Rockers har holdt det gående siden 1982 og har ikke tenkt å gi seg. De sprang ut fra punkmiljøet, men i dag kjenner store deler av det norske folk til Raga Rockers.

Med ny plate er det mange som gleder seg til konserten i Storsalen klokka 00.00.

Coffee Annan: ImproCafé. Improoperatø­ rene inviterer til høstens første forestilling i et nyoppusset Coffee Annan. Dette blir en fartsfylt forestilling med tre instruktører.

Forestillingen starter klokka 19.30.

Dokkhuset: Debattmøte arrangert av Café Nord-Sør og SAIH, klokka 19.00. Hvert år forlater hundrevis av mennesker hjem­ landet sitt for å arbeide i Vesten. Utdannet personell fra utviklingsland trenger inntekt, mens blant annet Norge trenger deres kvali­ fikasjoner. Hva slags virkning får dette for landenes utvikling?

Blæst: Tricycle er en norsk-gresk trio som i disse dager er på Norges-turné. Gruppen består av Anita Kaasbøll (stemme og elek­ tronikk), Michael F. Duch (kontrabass) og Nikos Veliotis (cello og video). Klokka 20.00.

UKA: Pussycat Dolls, UKAs stolthet og skam, viser hva de kan i teltet. Det som en gang var en dansegruppe som svingte seg rundt på mindre kjente nattklubber, er i dag en verdenskjent popgruppe. Det blir høy skjørteføring og fjorårets slagere i Dødens dal.

Fredag 19. oktober

Olavshallen: Gitarhelten Øystein Sunde og hans orkester Meget i sløyd spiller opp til latter i Olavshallen. «Sånn er'e bare» har hatt stor suksess i Oslo, og showet kan du se fredag og lørdag.

UKA: Nittitallsfest på Samfundet. Nostalgi for de som ikke er gamle nok for åttitallsnostalgi.

2Unlimited kommer.

Lørdag 20. oktober

Torsdag 11. oktober

Storås: Scandi-rock med svette syttitallsre­ feranser er oppskriften Flaming Sideburns følger. Finnene spiller på utestedet Storås og har med tyske Hutchinsons på lasset.

Dokkhuset: Klokka 21.00: Music for a Weill.

Kurt Weills framfører beske, såre, satiriske, vakre og små skeive ballader og sanger på Dokkhuset denne kvelden. Bandet bak produksjonen Music for a Weill består av fem unge, velrenommerte og profilerte musi­ kere fra den norske jazz- og popscenen.

GAMMALGRAS: Varkyrien Allstars spiller på Dokkhuset lørdag 20. oktober. (Pressefoto)

Fredag 12. oktober

i allfall et gjennomført tema, og slagerne står i kø. Møt opp hvis du lurer på hva The Kids kan spille utenom «Forelska i lærer’n».

Ni Muser: Klokka 22.00. Asics & Solaris har samlet organisatoriske krefter og gjort alt klart for en gromkveld på Musa. I tett samar­ beid med sin musikalske partner Mare skal de sørge for at det blir en skikkelig technokveld, med Kopernik (LIVE) som den store hoved­ attraksjonen.

Lørdag 13. oktober

UKA: ...And You Will Know Us by the Trail of Dead, UKAs siste overraskelse, kommer sikkert til å glede mange når de spiller i Storsalen klokka 23.30. Kunstrock som sammenliges med The Who og Sonic Youth.

UKA: Lær noe viktig i kveld. Vil du være kul med whisky, men vet ingen ting om denne flotte væsken? Whiskykurset lærer deg forskjellen på single malt, blended og resten.

Nødvendige kunnskaper uten tvil. Er du tjue år eller eldre, og har billett, er du invitert til Selskapssiden klokka 17.00.

Blæst: Etter at black metal-bandet Windir ble oppløst, dannet tre av medlemmene Vreid, som spiller på Blæst i kveld. Det blir mørkt og høyt, akkurat som det skal være.

Fin oppvarming til Immortal-konserten under UKA. UKA: I Knausteateret har publikum mulig­ heten til å bestemme forestillingens gang.

Alle maktsyke og interesserte kan ta turen til hvor ellers – Knaus – klokka 18.00. Fore­ stillingen går flere dager om du ikke skulle få med deg den akkurat i dag.

UKA: Trønderfest med DDE, Hans Rotmo og Vømlingan og The Kids i teltet klokka 18.30. På godt og vondt er disse trønde­ rikoner enten man vil det eller ikke. Det blir

Søndag 14. oktober

Mandag 15. oktober

Carl Johan Pub: Folkemusikkpub. Dørene åpner klokka 19.00. Konsert med Øyvind

Smidt Trio klokka 22.30. Musikken vari­ erer fra norsk folkemusikk til bluegrass og balkaninspirert musikk. Det er åpen scene som vanlig.

Tirsdag 16. oktober

UKA: Arrangementet med den enkle og beskri­ vende tittelen Trippelkonserten i teltet klokka 18.30. Turboneger, Timbuktu (skandinavias fremste landeplagerapper), og Moneybrother spiller tre konserter hakk i hæl. Noe for alle og enhver.

3B: «Trippelkonsert-schmippelkonsert», sier Nina og Stine idet de tripper i rødvinsrus til Turbonegers «Don’t Say Motherfucker, Motherfucker» på 3B. Aldri tidligere har fire utmagra røykebein med nettingstrømper og stiletthæler danset så synkront ukoordinert til så vakker musikk.

Onsdag 17. Oktober

UKA: Stand-up-battle i teltet klokka 20.00.

Verbal slåsskamp mellom Espen Thoresen Hvaersaagod Takkskalduha, Terje Sporsem, Jonna Støme, Sigrid Bonde Tøsvik og Linda Mahala Mathiassen.

Dokkhuset: Solo Cissoko er koramester og griot fra Senegal. En griot er født inn i

Dokkhuset: Dobbelkonsert med Gammal­ gras og Valkyrien Allstars. Kombinerer man bluegrass og gammaldans blir det selvsagt Gammalgras. Med den norske tradisjonsmusikken som utgangspunkt har hardingfeletrioen Valkyrien Allstars utviklet en helt ny sound som inneholder referanser fra mange ulike sjangre og stilarter.

UKA: Muse i Trondheim er en begivenhet av de sjeldne. Utsolgt for lengst og høyde­ punktet for mange. Siden starten i 1997 har de fanget mangt et rockehjerte og har rykte på seg for å være et forrykende live-band.

Mangler du billett, dra på svartebørsen og let etter brannsupportere. Klokka 19.30 UKA: The Sons of Northern Darkness.

Immortal, høydepunktet for de som synes Muse blir tamt denne dagen. Konserten starter klokka 23.00 i Storsalen. Klokka 21.00 er det metal-vorspiel i Klubben for å bli varm i trøya.

Søndag 21. oktober

UKA: Lyriker Jan Erik Vold og jazzpianist Egil Kapstad framfører sitt samarbeidsprosjekt Drømmemakeren sa, eller Der Traumemacher sagte, som det het da prosjektet ble urfram­ ført i Tyskland i mai. Jazz- og poesiaften i Olavshallen klokka 20.00.

Tirsdag 23. oktober

Denne dagen finner du en ny utgave av studentavisa Under Dusken på ditt lære­ sted.

61

Spitposten registrerer...

... at UKA med navnevalg tydeligvis vil fronte en politisk profil ... at dette er gammelt nytt ... at studiebyen allerede tidligere i høst fikk en fremragende oppvisning i demokrati og ytringsfrihet ... at apropos totalitære regimer: UKEstyret har nedsatt strenge regler for hvordan UKA-ord skal staves. ... at ordet uke er hankjønn ... at det dermed skal bøyes en ukeuken-flere uker-alle ukene ... at UKA:2007, så ædda bædda. ... at nå får vi deng ... at apropos diktatorglade apologister, har noen sett noe til Pirum? ... at hele Norges Michael Moore er aktuell med dokumentarfilmen Sicko ... at filmtittelen i Ivar Aasens ånd bør fornorskes ... at Spitposten foreslår sjUKA ... at der fikk vi en ny advarsel fra Lise ... at vår kjære ski og fotball-klubb spiller klassefotball igjen ... at 90-tallets stolthet Rednex byr opp til dans ... at UKA skal arrangere 90-tallsfest ... at 90-tallets stolthet Rednex ikke skal spille på 90-tallsfesten ... at godt jobbet, UKA ... at TV2-ankeret Annemarta Giske er blitt gravid ... at det betyr jo bare at hun vil fungere enda bedre som anker ... at vi i spitposten vil investere i nye aksjer i Kobberstad A/S ... at da slipper vi trolig det møkkabilaget vårt, Under Dusten ... at den nye lysekronen i Rundhallen er berga fra klassebåten Kronprins Harald ... at det blir rave i Rundhallen når den bytter farge fra grønn til rød ... at Ine Marie Eriksen Søreide synes Under Dusken er den beste studentavisen ... at hun med det manif sterer seg som en dust ... at til og med avisen Saudastudentarane er bedre ... at (et eller annet der vi feilstaver et UKE-ord eller hetser UKA på annen måte) ... at nå ringer Finansstyret igjen – vi har gått for langt ... at der var det kroken på døra, gett!

9 ¾.årgang

spit (frå lågtysk), erting, krenking; spott

Hater budsjett - blir nasjon Flere instituttledere på Dragvoll har nå sett seg lei på elendige budsjetter for samfunnsfagene. Mandag erklærte Dragvoll seg som en suveren stat.

Det var ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap (ISS) ideen om å bryte ut av kongeriket Norge først tok form.

– Det var noe vi kom på da vi var på bed.pres. med Schibsted i forrige uke, sier tidligere fagutvalgsleder og nå nyutnevnt forsvarsminister Gudmund Gladstein.

– Det er første gang i historien det har blitt arrangert en kommersiell bed.pres. ved Dragvoll. Vi så på det som et bevis for at dette universitetet kan stå på egne bein. Da budsjettet kom sist fredag var det dråpen som fikk kruttønna til å tenne. Nå er det ingen vei tilbake.

Bryter ut fra utbryterne

En rekke institutter har imidlertid stilt seg kritiske til sakenes gang. I fremste rekke står instituttdirektør for Psykologisk institutt (PSY), Dagmar Fliseland.

– Kan du forklare hvorfor instituttet motarbeider planene?

– På generell basis! brøler Fliseland i telefonen.

Andre institutter som stiller seg tvilende til planene innbefatter blant annet Institutt for samfunnsøkonomi (ISØ).

– Alle samfunnsøkonomer er egentlig sivilingeniører som ikke fikk god nok fysikkkarakter, sier førsteamanuensis Roy Batty.

– Vi mener det er best å være lojale til Gløs, i håp om at vi får en ny sjanse.

På krigsstien

Forsvarsminister Gladstein beklager at PSY ikke vil slutte opp om den nye nasjonen.

– Instituttet har verdifull kamperfaring

ESKALERING: Banjaloue Shew kom dessverre akkurat for sent til å hindre atomangrepet mot Gløshaugen.

som kunne ha kommet godt med til den forestående krigen mot Gløshaugen.

– Krig?

– Men det burde gå. I vår fikk vi selskap av linja for indisk øksemorderkunnskap, ind. øk, her på Dragvoll, så vi skal ikke mangle våpen.

– Krig?

– Vi har fått nok av de evinnelige vitsene.

«Hvorfor kan ikke Dragvoll-studenter deriveres? Fordi de ikke har noen funksjon!»

Funksjon! Jeg skal gi dere funksjon, jeg! Suck this, Gløs-faen, brøler Gladstein, og svinger en tomahawk ukontrollert.

Noe senere har forsvarsministeren roet seg tilstrekkelig ned til å røpe for Spitposten Dragvolls strategi i den kommende krigen.

– Det er et faktum at det til enhver tid står 2000 studenter uten lesesalsplass her hver formiddag. Disse er fra før av ganske iltre. Hvis vi da i tillegg stenger kaffekranene på et taktisk tidspunkt har vi på en-to-tre en uovervinnelig hær av kaffe-zombier på

Ny lansering fra Blodbanken Blodbanken er snart tom, men håper å rette på dette gjennom revolusjonerende entreprenørskap. Innovasjonen får selvsagt sin dåp under UKA-07.

Blodbanken ønsker derfor å benytte seg av blodet som blir spilt under slåsskamper.

Problemet er at det kan være langt mellom slike voldsepisoder.

– Folk er hevngjerrige, og spesielt når de er fulle, sier leder for banken, Hemo Globin.

BUD S BAR JETTSP E EIS PITP SIAL: ­ OST EN!

– Problemet er at når folk er på sitt mest iltre, er de også svært beruset og ute av stand til å spore opp fiendene sine. Dette problemet løser vi med oppfinnelsen FindMyEnemies.Com. Den gjør folk i stand til å spore opp fiendene sine hvor enn de måtte befinne seg på Samfundet under

berserkergang.

Fredelig løsning?

Rektor ved gamle NTNU, Torbjørn Digernes, oppfordrer studentene til å holde hodet kaldt.

Han har satt Trondheims beste diplomat, Banjaloue Shew, på saken. Shew er kjent for sine tidligere bragder, blant annet som informasjonsdirektørens medierådgiver i vår, der han skal ha desarmert en rekke truende situasjoner.

– Denne saken ligner borgerkrigen i mitt hjemland, sier Shew tankefullt.

– Unnskyld, Shew, men hvor kommer du egentlig fra?

Diplomaten rekker imidlertid ikke å svare. Iført hjelm og kevlar-vest trekker han fram klippekortet og setter seg på buss 5.

Shews gamle arbeidsgiver, PIM, vil ikke kommentere hvorvidt det er han som har øvet slik konstruktiv innflytelse på sin tidligere pengeteller.

Spistposten lover å holde leserne løpende orientert i denne dramatiske utviklingen. SP UKA. Vi både tror og håper at det vil bli mange blodige slåsskamper under festivalen, sier han.

Pressesjef i UKA ser ingen betenkeligheter ved at Blodbanken ønsker å gjøre festivalen til et blodbad.

– Skal de gjøre det? Hahaha, det er jo helt rått, jo, sier han da Spitposten gjør han kjent med Blodbankens planer.

– Men selvfølgelig, UKA er jo motstandere av vold. Unntatt i Colombia, der gjelder jo regelen «øye for øye, tann for tann», og jeg husker også at jeg sa...

– Klikk – SP

(sånn som i Blabladet men uten poeng):

Nr.13, 2007

Spitdvergen kommenterer

Spitposten

Det finnes ingen bedre myser enn Tormod T. Gjestland. Mmm, jeg skulle ønske at jeg var Tormod T. Gjestland (og Tormod Gjestland)!

Sixpack-conversiasionen

Reqviem for Drommen ­­­om en Cafe Som kunnskapsminister er det veldig frustrerende å sitte i regjering og ikke få gjennomslag for hjertesakene sine – år etter år.

I fjor skrev jeg i denne spalten at statsbudsjettet var en trykkteknisk katastrofe og kom med en rekke gode forslag: unngå limfresing. Kongeriket bør ta seg råd til skikkelig innbinding av et så viktig dokument. Jeg foreslo også kalveskinnspermer med riksvåpenet preget i gull.

Ingenting av dette har vært gjort i fjor, og det er et tema jeg har holdt varmt i regjeringskvartalet det siste året. Jeg hadde derfor store forventninger til at dette ble rettet opp i statsbudsjettet for 2008.

Men den gang ei. Det man ser i statsbudsjettet for 2008 er på mange måter, trykkteknisk, en nullforbedring fra dokumentet som ble lagt fram i fjor. En lærling som jobber under min mentorskap på Valdres trykkeri på Fagernes, der jeg jo har deltidsjobb, hevder likevel at det representerer et halvt skritt i riktig retning.

Grunnen er at man i år i større grad har valgt antikvafonter i budsjettdokumentet, og som kjent er jo antikvafonter mye lettere å lese, spesielt for gruppen over 25 år.

Dette er imidlertid et spørsmål om typografi og ikke litografi, og dersom vi skal ha et statsbudsjett vi kan være stolte av innen 2010, må framskrittene skje raskere enn de gjør nå.

UKE-Lise svarer deg!

UKE-Lise svarer nå. Rop spørsmålene så høyt du kan til Spitposten og se dem dukke opp på papiret foran deg!

LIVE NETTPRAT – Hvem i UKE-styret ville du helst klina med?

Slick Rick – Hahaha bra spørsmål Øyvind! Men seriøst, hadde vært kult med intern klinfæst!!

Lise=) – Hallå Lise! Ble det av deg i går?

The Man – Hei Nils, gikk og la meg etter avdukingen!

Lise=)

Café Erichsen er nylig blevet nedlagt. Spidposten var paa pletten ved Aastedet for at finde ud hvad der var som gik saa forferdeligt galt.

– Nær min Fod, for svingende!

Bestikkelsen, to kalde Øller, skvalber over og treffer det antike Trægulv med en vaad Lyd. Mistenkte A og M griber begjærligt hver sin Flaske. Spidposten sitter urørlig, lik to Bengaltigre, og venter på afslørende Detalier.

– Hvi lægges Café Erichsen ned?

– Ingen tør at arbeide her, det er saa djevelsk meget Poltergeist, assurerer mistenkt M os.

Spidposten sænder hverandre Megetsigende blik. Dette Forhør kunde definitivt ha begynnet bedre. Men Portemonæen er fyllet til Randen med Spesidaler: Dette Mysterium skal vi komme til Bunds i.

– Var det Røgeloven?

Men de to Caféemployerede Piger ryster på Hodet.

– Det er Ericsson, der har stjaalet vaar Glans. Forskrækelige Telefoner!

– Nei, det er Facebook! Alle Sæniorene, alle vaare Kunder, de mødes paa Facebook, og vil ei mer komme hid til os for at drikke Caffe.

TIMERNE GAAR. Conspirationstheoriene florærer, den Ene værre end den Annen. Café-Timrene er tilbageholdne med Information; de vil ha mer Fludium.

– Vi er djevelsk gode Vænner alle sammen. Vi sitter al vaar fritid på bagrummet her og snylder Caffe. Jeg har edt djevelsk meget Kage.

Det var som forbasket! Kuren var vællychet. Alcoholen giver Recultater.

– Jeg knuser saa djevelsk meget Glas.

– Aha, udbryder Spidposten.

Gaadens Kjerne er i ferd med at afdækkes: De Employerede ødelegger med Vilie og Vitende etablissementets Materiel.

Men dog: – Nei, vi bruker så meget Sølvfad. De faar jeg ikke til at knuse.

For Pokker! Vi forsøger nok et par Flasker Fludium.

Conversiasionen bevæger seg over i et nyt Omraade: Tvilsomt Clientel.

– Vi tog to Mændesker i Copulation på Closættet, udbryter Mistenkt A. – Vendligst skriv om dem i eders Spalte.

De var Studenter. Knægten havde blondt, bølget Haar. Ternen havde Skiærf fra Palestinien.

– Vi var nysgjærrige. Vi saa dem gaa ind, saa vi tog med Papier og lod som om vi skulde fylde paa.

SPIDPOSTEN SITTER LAMSLAAET

TILBAGE av denne Kommentars besnærende Metacymbolikk. De Efterforskede har selv benyttet vaare subtile Metoder!

Hvad om de gjennemskuer os nett mens vi sitter her! Forhøret er i ferd med at falde fra hinanden i Sømmerne.

Men Pigene har ikke mærket noget.

Nu sitter de og kniser ubeskjæmmet. Vi benytter Chancen til at ta nogle fremragende Daguerrotypier.

– La mig se!

Blot er de yndige Smil forsvundet fra deres Læber; Rovdyrtænder er kommet ad syne, og Spidpostens brave Daguerrotypist må vise sine Værk. Vi tør knapt andet. De beklager seg mangt og meget over sine respective Udvortes, og nærvepirrende Secunder passerer før vi faar vaart Apparat tilbage.

VI FORLADER LOKALET tæmmeligt snart efter. Vi har allerede naaet vaar Conklucion: Café Erichsen er blot et nyt Offer for en verdensomspænnende Conspiration. Caféemployerede over hele Vest har forænedes for at ruinere Handelsstanden.

Café Erichsen er blot en Forsmag. Verg dig mens du har frie Hænder! Vaar Tid er forbi – Europa brænder!

Av: Professor Kircherwasser & Dr. Hinkelstein

Returadresse Under Dusken Postboks 6855, Elgeseter 7433 Trondheim

Øyeblikk

Baktanker

I denne spalten presenterer vi annenhver uke et utvalgt kunstverk av en trondheimsstudent.

Regnvottens renessanse En regnfull dag satt jeg på sykkelen på vei til forelesning. Regnet høljet ned og det virket som himmelens sluser aldri hadde vært åpnere. For å være på den sikre siden hadde jeg på meg regnjakke og regnbukse, ja, til og med støvler har jeg tatt på meg. Dette skulle være nok til å holde regnet og kulden ute, tenkte jeg. Vel framme på skolen er jeg jo stort sett tørr, men fryser voldsomt. Idet jeg skal sette på sykkellåsen oppdager jeg at fingrene mine er stive og støle, gjennombløte og forfrosne.

Dette var verken første eller siste gang jeg skulle ende opp med fingre som lignet mer på ispinner enn nyttige kroppsdeler. Vanlige votter greide ikke å holde regnet ute, spesielt ikke siden det har regnet så mye i høst. Dermed gled tankene mine tilbake på tiden i barnehagen. Tiden da fingrene var tørre, og humøret på topp.

Det var i barnehagen de ble brukt, regnvottene.

Votter laget av regnstoff, som holdt vann og søle borte. Hvorfor lages ikke slike votter i voksenstørrelser? Jeg ønsker nemlig meg et par slike. Jeg vil, jeg vil, jeg vil ha regnvotter, som jeg ville ha sagt det i en alder av fire år. De trenger kanskje ikke å gå helt opp til albuene lenger, slik de gjorde i barnehagen, men de må være laget av regnstoff. Å fôre vottene er også en god idé slik at jeg slipper å fryse på fingrene når minusgradene begynner å snike innpå.

Tenk alle de mulighetene en designer kunne hatt.

Bare se rundt deg på alle mønstre og farger som finnes på regntøy; dette kunne jo også ha blitt videreført til regnvotten. I stedet for å ha matchende belter og smykker, kan du ha fargerike regnvotter for å få din helt spesielle stil. Dersom det finnes en designer der ute som føler seg kallet, så skal jeg jammen kjøpe regnvotter. Og være stolt av å ha tørre og varme fingre når jeg skal på forelesning.

Fargerik

Adresse: Elgsetergt. 1 7030 Trondheim

Utdrag fra utstillingen Det är till tystnaden du skal lyssna av Carolina Jonsson på Galleri Blunk

Tlf: 73 53 18 13 Fax: 73 89 96 71 E-post: ud@underdusken.no Annonse: annonse@underdusken.no Kontortid: 9 - 16, Studentersamfundet