Innova vår 2007

Tidsskrift av studentforeningen ved Handelshøgskolen i Bodø

Studentøkonomi

Bør man eie eller leie bolig? Er det nødvendig med deltidsjobb?

Nr 1 • årgang 22 • Mai 2007

“Eit gammalt norsk ordtak går ut på at

“Av og til må jo sirkushestene kjenne lukta av sagmugg” man sag av greina man sjølv sit-på.”

Idar Vollvik, side 10 - Sylfest Lomheim, side 14 Heine Toftegaard Ansvarlig Redaktør

Øystein Sørhaug Journalist

Studentøkonomi Innova i endring

Roar Flatøy Ansvarlig Redaktør

Av Heine Andreas Arntzen Toftegaard

Henrik Andreas Løvlie Per-Kjetil Skare Grafisk Ansvarlig Journalist Glenn Håvar Brottveit Journalist Siv Jorun Fossheim Distribusjonsansvarlig

Kristine Fossen Gabrielsen Ivar Gjerde Journalist Redaksjonsmedarbeider Joakim Sveli Journalist Magnus Bergan Redaksjonsmedarbeider

Anders Blystad Bjerke Journalist

Heine Toftegaard Redaksjonsmedarbeider Thomas Steffensen Journalist

Thomas Steffensen Redaksjonsmedarbeider

Roar Flatøy Journalist

Anette Marlen Knudsen Redaksjonsmedarbeider Iris Ørnhaug Grafisk Ansvarlig

Carina Rist Redaksjonsmedarbeider David Torvik Tønne Markedsansvarlig

Vegard Arntsen Thingvoll Redaksjonsmedarbeider Jostein Danielsen Markedsansvarlig

Kim R. Krokstrand Fotograf

Line Ediassen Markedsansvarlig

SÅ

utdannelse. Dessuten kan jo arbeidserfaring ved siden av være student kan være utfordrende på flere om en oppmerksom leser av Innova, har du aller- Elektron-saken har tydeliggjort at Norge står overfor studiene gi masse erfaring. måter, ikke minst økonomisk. Mange sliter med store utfordringer sinverdifull nordområdepolitikk.

Dette er på ede lagt merke til at vi er inne i en endringsprosendene til format å møtesog ogpapirtype. sier de ikke ess: åVifåhar endret Dehadde største mange måter et sensitivt tema, ikke minst når det gjelder utnyttelse de enorme i området.

Det eravtross altenergiressursene mange positive aspekter ved endringene finner du imidlertid i innholdet.

Visiden ønsker klart seg økonomisk uten en deltidsjobb ved av å bruke mer plass på alle de spennende tingene som å være student i Norge.

Mulighetene vi har til ikke studiene. Statistisk Sentralbyrå har utarbeida en rapport, høst mottok HHB de første studentene på Masforegår i høgskolemiljøet. Vi skal lage mer lokale saker, bare å ta utdanning, men også å kunne velge mellom ”Studenters Levekår 2005”, hvor det fremgår at 56 terprogrammet i Energiledelse.

Programmet er samtidig som vi fortsatt vektlegger relevante faglige mange ulike fagområder, er svært stor.

Studenter prosent av studentene jobber ved siden av studiet.

Av et samarbeid med prestisjeuniversitet MGIMO har artikler. Gjennom en opplagsøkning, skal vi videre nå avatårskullet kommer fraområder også en og del halvparten fordeler ved de på flere viktige flere lesere studenter næringsliv.

Innova har i ikke i Moskva, disse sier blant 46 prosent at deog jobber fordi studiestøtten henholdsvis Norge og Russland.

Studentene kommer dag en redaksjon på 12 engasjerte medarbeidere, med har andre priser å forholde seg til enn de fleste andre. strekker til. til å knytte nær kontakt med hverandre, gjennom felles ambisjoner om å skape et spennende, allsidig og aktuelt Det gjelder forskjellige om studentrabatt, opphold i Bodøbåde og Moskva på tiltilbud sammen ett år. Dette økonomisk tidsskrift. ulike får komme gjennomtil I følge en ny undersøkelse utført av Sentio vil og skape et velferdstilbud nettverk som istudentene fremtiden vil nytte for Norsk- Russisk energikommunikasjon.

HHB studentsamskipnadene, som for eksempel studentboliger Hovedtema i månedens utgave er innovasjon.

Hanopinionsbyrå, på oppdrag fra Norsk Studentunion er på denne måten med på å ta ansvar for framtidige delshøgskolen i Bodø har gjennom en årelang satsing og studentbarnehager.

(NSU) og Universitas, mener 80 prosent av Norges opparbeidet en vid kompetanse på innovasjon. At Cash, utfordringer innen nordområdepolitikken. befolkning at studiefinansieringen bør gi studenter en studentbedrift herfra, vinner Innovasjonsprisen I vårens utgave av Innova er hovedtemaet mulighet til åstudentbedrifter studere på heltid.

I dag den satsingen årlige under NM for viser at er denne studentøkonomi. Innova har snakket med studentene ved har båret frukter. spirer og gror også. SPIR studiestøtten påDet 82.900 kroner.

Er ellers dette beløpet stort idélab Bodø er etgjennom spennende prosjektkan somhaskal støtte HHB for å finne ut hvordan de klarer seg økonomisk, og nok til at man, skoleåret, et ”anstendig” gründere i startfasen. Les mer om disse sakene og andre har i tillegg forsøkt å besvare spørsmålet om det vil lønne liv? Mange studenter ville sannsynligvis svart nei. driftige studenter i denne utgaven av Innova. seg for studenter å kjøpe bolig eller om det er best å leie.

På den andre siden, i forhold til de fleste andre land, Innova publiserer også en forskningsartikkel som tar for gjør muligheten til studiefinansiering fra Lånekassen seg studentenes busstilbud i Bodø. at de aller fleste i Norge har en reell sjanse til topp

I

Mail: Mail: Telefon: Telefon: Utgiver: Utgiver: Trykk: Trykk: Opplag: Opplag:

innova@hhbs.no innova@hhbs.no 97 65 93 51 83 65 40 04 INNOVA ved ved Studentforeningen Studentforeningen ved ved Handelshøgskolen Handelshøgskolen ii Bodø Bodø INNOVA Adressa-Trykk AS AS Adressa-Trykk 500 55 500

Distribueres av av Posten Posten til til alle alle tidligere tidligere siviløkonomstudenter siviløkonomstudenter ved ved HHB HHB og og diverse diverse bedrifter. bedrifter.

Distribueres Legges også ut mange eksemplarer på Handelshøgskolen i Bodø.

Legges også ut mange eksemplarer på Handelshøgskolen i Bodø i tillegg til å distribueres til andre høgskoler og universitet med økonomiutdanning Innova følger Vær Varsom-plakaten til Norsk Presseforbund Innova følger Vær Varsom-plakaten til Norsk Presseforbund

VÅRE SAMARBEIDSPARTNERE: VÅRE SAMARBEIDSPARTNERE:

Silje Nyhagen Redaksjonsmedarbeider Per Thomas Høydahl Distribusjonsansvarlig

SIDEOVERSIKT SIDEOVERSIKT Leder Leder Dekans spalte Dekans spalte Fagdager i hovedstaden Nettverksdagen Spir idelab Rekruttering

Nettverk Innovasjon Idar Vollvik Sylfest Lomheim 2

Av Roar Flatøy

22 44 64 86 117 1410

Best i Bodø 12 18 Kriminaløkonomi Master in Energy Management 20 14 Studentøkonomi Innovasjonsmartnan 17 Tord Kolstad 27 Nyskapningsseminaret 18 REC Glomfjord

28 Gründing 19 Master in Energy Management 30 Eric Bruce, Nordea 24 Student Unions 31

Hva skjer på skolen Bodø Næringsforum Debatt Nordområdesenteret På skole i Kina Info fra HHBS Info fra leder HHBS Debatt DoktorgradProgramme Mentorship Studentbedrift

32 25 26

34 26 36 30 37 30 38 39

Studentlivet må være mer enn bare studier !

Skole i velvære!

Vår lille bildemontasje viser bare noen av våre mange tilbud. Når du ønsker en aften med personlig velværerbehandling er det knapt mulig å finne en bedre plass enn hos oss i Bodø Spektrum. Garantert.

Vi inviterer til Norges flotteste velværesenter med eksklusiv innredning og arkitektur.

Spektrum Velvære kan tilby ikke mindre enn seks forskjellige badstuer som bl.a. avspenningsbadstue med terapimusikk og aroma duft, finsk sauna, badstue med saltvannsdamp, infrarød badstue. To boblebad, et innendørs og et utendørs.

Oppvarmede sittebenker, fotbad, massasjedusjer, tropisk regnskog, isgrotte og stille rom for avslapping og meditasjon.

DESIGN: BODØ NU - FOTO: HELGE GRØNMO

Velværeavdelingen har 18-årsgrense med alle rettigheter i baren.

Brukervennlige billettpriser som også gir deg adgang til badelandet. Må bare oppleves.

Du finner oss i Plassmyrveien 11, vis-a-vis Norsk Luftfartssenter, Bodø.

Stikk innom, eller ring oss på 75 59 15 08 - 75 59 15 01 firmapost@bodospektrum.no - www.bodospektrum.no

DEKANS SPALTE

Taus kunnskap Det er en del nyttig og verdifull kunnskap som ikke direkte kan tilegnes gjennom forelesninger, seminarer, kollokvier og individuell lesing og skriving.

Av Dekan Pål Pedersen

Ø

konomiutdanning er på mange måter en ”høyere” allmennutdanning. Gjennom studiene leses mange forskjellige teoretiske og praktiske emner som er ment å skulle gi studentene nyttige kunnskaper og verdifull innsikt for refleksjoner som vi, som jobber ved utdanningsinstitusjonene, tror kan vise seg å være svært relevant i situasjoner som studenten vil møte i arbeids- og samfunnslivet etter endt utdanning.

Videre tror vi at selve studiene kan oppleves som verdifulle og interessante, ikke bare som ”et tidsoffer” og ”et slit” som den enkelte student må gjennom nå for å kunne bli mer kunnskapsrik (og verdifull) en gang i framtida.

Imidlertid er det en del nyttig og verdifull kunnskap og personlig innsikt som ikke direkte kan tilegnes gjennom forelesninger, seminarer, kollokvier og individuell lesing og skriving – som også er viktig for livskvaliteten nå og for evnen til å gjøre framtidig yrkesmessig karriere i arbeids- og næringsliv. Ofte omtales denne typen kunnskap, som vi lærere ved utdanningsinstitusjonene har vanskelig for å overlevere gjennom undervisning, for taus kunnskap. Slik kunnskap kjennetegnes ved at den er erfaringsbasert i den forstand at hver enkelt av oss må gjennom individuell praksis (dvs. trening og øving) for å tilegne oss denne kunnskapen og innsikten, og som i livet for øvrig, noen har talent som gjør at en

raskere enn andre oppnår gode ferdigheter innenfor denne typen av kunnskap.

viser seg ofte å virke ytterligere motiverende for tradisjonell teoretisk læring.

Det er mange måter studenter av i dag skaffer seg slike ferdigheter. Mange velger for eksempel å engasjere seg i studentpolitiske og studentsosiale aktiviteter, og opplever artige dager, samt at studentene på denne måten får utviklet sine sosiale og politiske ferdigheter som vil vise seg nyttige for framtida. Andre velger, kanskje i tillegg, å jobbe ved siden av studiene for å skaffe seg bedre personlig økonomi og for å tilegne seg ferdigheter som er nyttige for den framtidige personlige karrieren i arbeids- og næringslivet. Slik har det alltid vært med studentene, og slik vil det trolig alltid komme til å være.

Ved utdanningsinstitusjonene er vi som lærere ofte bekymret for at den unge flittige heltidsstudenten ikke lenger er den mest typiske studenten (en slik som vi selv var?). Mange av de som studerer ved HHB har i tillegg til studiene en rekke andre interesser og gjøremål som ofte tar fokuset bort fra obligatoriske arbeidskrav, underveisevalueringer og avsluttende eksamener. Noen mener at studiefinansieringa ikke er god nok sånn at studentene må jobbe ved siden av studiene, andre mener at studentene har for høye krav til levestandarden slik at de må jobbe for å kunne realisere disse høye kravene.

Uansett, i de siste åra er det et faktum at det har vært et godt arbeidsmarked slik at studenter (og andre) lett har kunnet skaffe seg passende jobber ved siden av studiene.

I de senere åra har vi ved Handelshøgskolen i Bodø lagt til rette for undervisnings- og læringsformer der vi har bakt inn praksiselementer som er ment å skulle bidra til mer effektiv kunnskaps- og innsiktstilegning. På Bachelorstudiet kan dette eksemplifiseres ved at alle studentene blir stimulert til å starte sin egen studentbedrift, og at studentene som velger relasjonsmarkedsføring i sin profilering skal gjennom en periode med ”ledelsespraksis” i næringslivet, mens på Masterstudiet inviteres studentene som velger innovasjon og entreprenørskap til reell forretningsutvikling sammen med gründere i næringslivet. Våre erfaringer med denne typen undervisningsopplegg er stort sett svært positive: Studentene får med seg kunnskaper og innsikt som det ville vært vanskelig, for ikke å si umulig, for oss å formidle gjennom tradisjonell undervisning. Og kanskje aller viktigst: Denne typen læringsformer

Alt i alt tror jeg det er en fordel at studentene av i dag har bedre muligheter til å velge læringsformer og erfaringsarenaer enn det vi, som nå er lærere ved institusjonene, hadde som studenter for noen år siden.

I tillegg kan og bør studentene nå velge å oppholde seg ved utenlandske institusjoner i en periode av studietida som gir ytterligere muligheter for læring og opplevelser, og slike opphold er det i stor grad lagt til rette for ved de norske utdanningsinstitusjonene og i studiefinansieringa. Jeg er glad for at studentene nå har fått økte valgmuligheter og er ikke bekymret for at noen velger å jobbe (litt) ved siden av studiene, som både kan gi nyttige erfaringer og noen ekstra kroner på bankkontoen. Men til slutt noen formanende ord til dem som skal ta eksamen i vår: Glem ikke studiene og eksamenene.

Arild Fallan (HHB) og Ronny Seljeseth (Norlandsbanken - Salten Trainee) bedriver nettverksbygging.

Engasjerte tilhørere.

Nettverksbygging.

Nordland i Verden – Nettverksdagen 2007 En god frokost er også en god start på dagen er det mange som sier. Dette var tydeligvis også noe arrangementkomiteen for Nettverksdagen 2007 hadde fått med seg. For morgenfuglene startet nemmelig dagen med en sunn frokost i høgskolens kantine. Med et godt fundament i magesekken skulle vi på denne dagen få bli med Nordland på tur ut i verden. Tema for årets nettverkskonferanse var rettet mot globalisering.

Av Thomas Steffensen og Johan Snefuglli Røe (foto)

T

radisjon betegnes i bokmålsordboka som en sosial praksis og nedarvet skikk.

Nettverksdagen kan trygt gå under denne betegnelsen med en historisk kontinuitet få andre arrangement kan skilte med. I regi av NHO Nordland, Nordlandsbanken, HHB og HHBS ble suksessoppskriften fra i fjor tatt godt vare på også dette

– Det er spennende å høre hvilke utfordringer næringslivet står ovenfor i praksis, mener Arild Fallan, siste års masterstudent ved Handelshøgskolen i Bodø.

Leder for nettverksutvalget ved studentforeningen, Kay Jørgen Nilsen, syntes det er veldig positivt at mange bedrifter involverer seg i aktiviteter på Høgskolen.

Thierry Du Pont fra Global Trend i Paris var kommet for å gi tilhørerne innblikk i skandinavisk væremåte og merkevare, uten skylapper. Den kvikke internasjonale forretningsmannen kunne på en overbevisende måte konkludere med at vi nordmenn er best til å mimre, da gjerne om gamle avdankede fotballhelter. I følge Dr. Du Pont er logistikk Norges største utfordring. – De norske

året. Nytt for året var imidlertid bedriftsstands, der studenter fikk møte flere potensielle arbeidsgivere.

Førstemann ut på talerstolen denne dagen skulle vise seg å være en særdeles frittalende ”franskmann”. Dr.

motorveier kan sammenlignes med albansk standard, sier doktoren med et blink i øyet før han tok på seg

NETTVERKSDAGEN

Leder for nettverksutvalget ved studentforeningen, Kay Jørgen Nilsen.

Dr. Thierry Du Pont fra Global Trend i Paris.

oppdraget som konferansier for resten av dagen.

Logistikkvansker var også noe Jon Vea, direktør for NHOs prosjekt Norge i verden, kunne si seg enig i. – Vi har i dag altfor dårlige transportforutsetninger, konkluderte Vea. For å opprettholde Norges internasjonale konkurransefortrinn er dette sammen med FoU, utdanning og infrastruktur viktige elementer. Vi må anerkjenne at vi i dag lever i en global verden der avstandsbarrierene stadig reduseres grunnet en digital revolusjon med større frihandel og tjenester i ny bevegelse. NHO mener derfor næringspolitikken må fokusere på en ansvarlig økonomisk politikk, kompetansemobilisering, tilgang til ny arbeidskraft, og sist men ikke minst bedre samferdsel.

I sin tid som utenrikskorrespondent for Aftenposten i Frankrike dro Cathrine Løchstøer, nåværende seniorrådgiver i UD, mange erfaringer om det å arbeide og handle globalt.

Hun fremhever at vi nordmenn ofte oppfattes som provinsielle. Hva legger så Løchstøer i dette? – Når vi blir provinsielle blir vi mer opptatt av hva de andre syns om oss, og mindre opptatt av hvordan vi kan bli bedre kjent med andre. Vi må opptre som objekt til fordel for subjekt, understreker hun. På denne måten kan vi identifisere oss med hverandre og ikke minst tilegne oss ny kunnskap.

Med fare for objektiviteten til undertegnede bør Handelshøgskolen i Bodø

trekkes fram som et prakteksempel på appetitt etter ny kunnskap. Rektor Frode Mellemvik kunne stolt presentere høgskolens satsning med kompetansebygging mot blant annet Russland. Med et nytt nordområdesenter for næringslivet på plass bør forholdene ligge til rette for videre arbeid som norgesledende på området.

Viktigheten av ny god kunnskap burde også Arne Frogner, direktør for kompetansehuset KPMG Norge, være i stand til å svare på. Problemet i en globalisert verden retter seg i følge Frogner mot mangelen på arbeidskraft. I internasjonal virksomhet blir det da avgjørende å holde på god kunnskap over tid, gjennom et tillitsforhold med god kultur, flat organisasjon og gode verdiformidlere.

Jon Vea, direktør for NHOs prosjekt Norge i verden.

Med suksess innen effektivisering av helsesektoren mottok DIPS med administrerende direktør Tor Arne Viksjø i spissen NHOs nyskapningspris. Han poengterer DIPS ambisjoner om markedsandeler også internasjonalt, og synliggjør med dette også det faktum at Nordland nå er en del av den globaliserte verden.

Som en spenstig avslutning på en vellykket dag tok den tidligere omtalte Dr. Thierry Du Pont hatten fra de fleste da han måtte innrømme at han verken var franskmann eller kommunikasjonsguru, men snarere en dyktig komiker fra Østlandet. La oss likevel håpe Du Ponts påstander om nordmenns gode mimreegenskaper viser seg å stemme, og at Nettverksdagen forblir en tradisjon også neste år.

Utenrikskorrespondent for Aftenposten i Frankrike, Cathrine Løchstøer.

REKRUTTERING

Handelshøgskolen i Bodø med utradisjonelle rekrutteringstiltak Etter innføringen av kvalitetsreformen i 2003, har situasjonen innen økonomiutdanning i Norge endret seg radikalt.

Overgangen fra et beskyttet 4-årig Siviløkonomstudium til 5-årig mastergrad har ført til en økning av antallet mastergrader i økonomi og ledelse. Handelshøgskolen i Bodø er i dag et av landets sterkeste fagmiljøer innen økonomiske fag, men har fått merke konkurransens på kroppen.

Av Roar Flatøy

NHH mistet utdanningsmonopolet.

Handelshøgskolen i Bodø (tidligere Siviløkonomutdanningen i Bodø) har utdannet siviløkonomer i mer en 20 år. Et politisk vedtak på begynnelsen av 1980-tallet bestemte at det var uheldig å la en enkelt institusjon utdanne alle siviløkonomer i Norge. Norges Handelshøyskole mistet sitt utdanningsmonopol, og BI og HHB kunne starte med siviløkonomutdanning. Litt senere fikk også Høgskolen i Agder lov til å utdanne siviløkonomer.

I løpet av de 22 årene som har gått siden Siviløkonomutdanningen i Bodø startet opp, har man bygget opp et meget sterkt økonomisk fagmiljø. I 2001 fikk Siviløkonomutdanningen, på overtid iflg. Dekanus Pål Pedersen, rett til å kalle seg for Handelshøgskole.

Dette kom som et resultat av oppbyggingen av et

bredt og samtidig spesialisert fagmiljø. I dag er Handelshøgskolen i Bodø en av tre handelshøgskoler i Norge. Økt konkurranse.

I 2003 ble kvalitetsreformen innført i Norge. Det medførte store endringer i tilbudet av høyere utdanning.

HHB har gått fra å konkurrere med 4 tilbydere av siviløkonomutdanning til å konkurrere med 8-9 tilbydere av mastergrader i økonomi og ledelse. I tillegg har finansieringen blitt mer avhengig av antall studenter og vekttall produsert. Dermed har studenter blitt mangelvare for mange læresteder.

For å møte denne utviklingen har HHB satset betydelige ressurser på markedsføring. Anita Eide, rådgiver og leder for HHBs rekrutteringsarbeid, sier at

det er en utfordring å trekke studenter fra sør til nord.

Hun viser videre til at de som tar denne utfordringen stort sett stortrives i Bodø.

- Vi er kjent for å ha et godt og inkluderende studentmiljø. Vi er små, men det har sin styrke å være liten også, sier hun og viser til en uformell atmosfære, der avstanden mellom forelesere og studenter er liten.

Dagens Næringsliv skrev om den nye konkurransen 5. desember i fjor. Det stilles spørsmål om hvorvidt de nye studiestedene kan møte kravene fra næringslivet for å få gode kandidater. Espen Søylen, leder for avdeling for internasjonalisering og samfunnsøkonomi i NHO, frykter at studentene ved de nye siviløkonomlinjene vil slite med å få seg jobb.

Dekanus Paal Pedersen tror at Søylen kan ha et poeng.

Han understreker at det er 4 utdanningsinstitusjoner i Norge som i en årrekke har levert kvalitetskandidater til næringslivet. Det er HHB, Høyskolen i Agder, NHH og BI. De nye studiestedene har ikke samme erfaring og faglig kapasitet. Dette vil gjøre at de har et dårligere tilbud av spesialiseringsmuligheter og utvekslingsmuligheter.

- Vi har flere nye og aktuelle fagområder hos oss i Bodø, blant annet miljøledelse, innovasjon og entrepenørskap og energiledelse. Det er viktig for oss å kommunisere ut til nye studenter at vi har aktuelle tilbud som er rettet mot et fremtidig arbeidsmarkeds behov, og at vi har et aktivt studentmiljø med mange faglige og sosiale arrangementer.

Rekrutteringskampanje.

HHB har som vanlig gjennomført sin årlige rekrutteringskampanje. 6 masterstudenter har vært aktive i arbeidet. I løpet av januar og februar besøkte de 21 skoler og flere utdanningsmesser for å informere om mastertilbudene i Bodø. Charlotte Bolsø Engelund har i flere uker reist landet rundt for å rekruttere studenter til HHB. Havrafting - En spent gjeng potensielle studenter får oppleve Bodøs ville natur.

Burøya i bakgrunnen.

REKRUTTERING

REKRUTTERING

Tom Andre Helgesen (f.v.) og Anders Engum kan gjerne tenke seg å bli med Charlotte Engelund på gratistur til Bodø.

kilde: Dagens Næringsliv

10

200

150

H i A øys gd kol er de

sk ol

e

n

125

N Ha org nd es els hø y

H Bu øysk sk ol er en ud i

35

U St nive av rs an ite ge te r ti

U fo nive r bio m rsit vit iljø ete en og t sk ap Un Tr ive om rs sø itet et i

30

H Sø øysk r-T ol rø en nd i ela g

40

450

500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0

en

60 50

ETABLERTE SIVILØKONOMPLASSER

ko l

NYE SIVILØKONOMPLASSER 70 60 50 40 30 20 10 0

Katrine Aas studerer økonomi og ledelse ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Hun var deltaker på turen til Bodø.

Katrine sier til Innova at hun ikke visste noe om Bodø før hun kom hit. Etter å ha besøkt HHB kommer hun til å søke på master der.

- Jeg hadde ikke vurdert Bodø som studiested tidligere, men jeg opplevde det som et flott sted å studere med et godt miljø.

Anita Eide og Paal Pedersen venter spent på søkertallene for 2007.

Anita Eide sier at dette riktignok koster mye penger, men hun tror at det vil lønne seg. - Det er viktig for oss å formidle at Bodø er et faglig sterkt alternativ for de som

ys

Opplev Bodø Gratis.

I fjor sponset HHB tv-serien Skaperen. Et program

H i B and od els ø hø

Charlotte er fornøyd med sin egen innsats.

- Vi har holdt gode og saklige presentasjoner av det faglige og rammene rundt. Det er ikke lett for en bachelorstudent å orientere seg i hva de forskjellige skolene faktisk kan tilby.

Da er det fint å kunne snakke med noen som selv er student, i stedet for å lese en brosjyre, sier hun.

ønsker en økonomiutdannelse. Vi har både faglig erfaring og et tradisjonelt svart aktivt studentmiljø, samtidig er HHB liten nok til at ingen forsvinner i mengden. Vi i administrasjonen og den faglige staben er svært bevisste på å holde dørene åpne for studentene våre.

som passer godt til HHBs profil som et av Skandinavias ledende fagmiljøer innen innovasjon. I år har skolen satset på mer personlig markedsføring. I den forbindelse fikk 50 bachelorstudenter fra hele Norge en gratis tur til Bodø. Charlotte Engelund forklarer at studentene fikk være med på sightseeing, Irsk Aften på Samfunnet og havrafting.

- Vi har fått gode tilbakemeldinger fra de som var med på turen, sier hun. Vi skaper en positiv opplevelse, der de som er nyssgjerrige på Bodø får være med selv. Jeg vet at mange fikk et annet og mer positivt inntrykk enn forventet.

BI

- Det var jo litt slitsomt i lengden. Jeg har vel lært at jeg ikke vil ha en jobb med to hundre reisedøgn i året, spøker hun.

- Det som er det vanskeligste med å rekruttere nye studenter til Bodø er at skolen er så lite kjent. Mange vet ikke engang hvor Bodø er. Det verste tilfellet var kanskje han som mente at Bodø ligger i Danmark, ler hun.

kilde: Dagens Næringsliv

INNOVASJON

Oppfinner versus gründer På kick-off til Start HiBOs Venture Cup, representerte multikunster Karl Gustav Gjertsen innovasjon fra en oppfinners ståsted. Deltakerne ble kjent med en kreativ og frittalende foredragsholder, litt utenom det vanlige. For å illustrere det motsatte ytterpunktet, ble Trond Larsen hentet inn for å fortelle om innovasjon fra en gründers ståsted.

Av Øystein Sørhaug

D

a Alexander Graham fant opp telefonen, var det i aller høyeste grad en oppfinnelse. Men hvor ligger egentlig forskjellen i å være en oppfinner eller en gründer?

Ifølge Wikipedia er en gründer en person som har tatt initiativ til å starte et foretak eller en virksomhet, og som svarer for deler av, eller hele den risiko som er involvert i foretaket. Vanligvis brukes ordet om noen som har etablert en ny virksomhet for å tilby et produkt eller tjeneste, enten det er for profitt eller ikke. Etter at Gjertsen hadde vist de påmeldte deltakerne dusinvis av forskjellige produkter, som han selv hadde skapt ut fra sine

egne hender, sa kanskje Trond Larsen det best da han belyste innovasjon fra en gründers ståsted; ”det mangler ikke på kreativitet i produktutforming fra Gjertsens side, men her stopper kanskje innovasjonsprosessen”. Gjertsen skapte støtt og stadig nye produkter, men langt ut ifra garasjen sin, kommer produktene neppe. Helsetrøyer for svin, spesialdesignede søppelbøtter som kan skremme vannet av ethvert menneske og snøplog, hvis målgruppe er alkoholiserte studenter, er alle eksempler på en kreativ fugl, som kanskje flyr litt for høyt med tanke på produktutforming. Med det menes, at det ikke finnes et skrikende primærbehov for slike produkter. Å få produktene ut i de store

massene, kommersialiseringsprosessen, er kanskje den viktigste milepælen i enhver innovasjonsprosess.

Gjertsen og Larsen representerte innovasjon fra to ytterpunkter, og ga forhåpentligvis deltakerne økt bevissthet omkring elementer som skal inn i en forretningsplan.

VENTURE CUP Formålet med Venture Cup er å gi deltakerne muligheter til å få transformert forretningsidéene sine over i konkrete forretningsplaner.

Gratis veiledning av erfarne entreprenører, bedriftsledere, profesjonelle investorer og rådgivere, samt forelesninger og sosiale arrangement, bidrar til nettverksbygging, innovasjon og forhåpentligvis nyetablering av bedrifter.

Begeistret gjeng på kick-off til Start HiBOs Venture Cup.

Venture Cup Nord-Norge er en av flere regionale konkurranser som arrangeres årlig. De beste bidragene fra hver region kvalifiserer seg til den nasjonale finalen.

Venture Cup Nord-Norge arrangeres av Start HiBO, som arbeider for å fremme innovasjonsaktiviteten hos studentene.

Karl Gustav Gjertsen.

11

INNOVASJON

Video Killed the Radio Star Av Solveig Marie Krey og Roger Eriksen

D

et hendte i de dager da radiostjernene regjerte. Folk lenket seg til radioen og skapte helter. Virkeligheten bestod av lyd og fantasi.

Men en dag skulle dette endre seg. Lyd ble til bilde!!

Noen smarte sjeler i USA hadde kommet opp med den revolusjonerende ideen og knytte musikk opp mot video. MTV og musikkvideoer ble skapt!! Fra denne dag ble radiostjernens dager aldri den samme….

Slik er også hverdagen for mange organisasjoner i dag. Bedrifter lever i en dynamisk verden preget av globalisering og stor konkurranse. Næringer er i stadig endring, bedrifter som en gang var verdensledende og blant de største innen sin næring forsvinner og nye bedrifter kommer til og vokser seg store.

Utfordringen for bedrifter er hvordan de skal kunne overleve i en slik verden og fortsatt opprettholde sine konkurransefortrinn. Markedet har utviklet seg slik at det ikke lenger er mulig å kun differensiere seg på grunnlag av pris, produkt eller teknologi. Dette er faktorer som lett kan bli imitert av konkurrenter og vil på det beste kun være en midlertidig fordel. En bedrift må derfor hele tiden se etter nye løsninger.

I et marked vil det alltid være trusler og muligheter. For en bedrift er det viktige å ha oversikt over disse. Clayton M. Christensen har sett på en av hovedgrunnene til at etablerte bedrifter mister sin posisjon til mindre og fremvoksende bedrifter. Han mener at årsaken til disse problemene kommer av forstyrrende innovasjoner.

Forstyrrende innovasjon.

Et stort problem for mange suksessrike bedrifter er at de er for fokusert på eksisterende produkter og prosesser. Bedriftene vil med andre ord være for fokusert på eksisterende kunder og slik gå glipp av endringer i teknologier eller markeder. I følge Bower og Christensen vil de fleste veldrevne etablerte selskaper være i forkant når det gjelder å utvikle og kommersialisere ny teknologi.

Problemet er at dette kun gjelder hvis det er snakk om inkrementelle eller radikale endringer, som er med på å utvikle neste generasjon av produkter i henhold til kundenes behov. Når en kommer til å utvikle og

12

kommersialisere ny teknologi som ikke umiddelbart tilfredsstiller kundenes behov og kun retter seg mot små, fremvoksende marked, er disse bedriftene sjelden ledende.

Forstyrrende innovasjoner forsøker ikke nødvendigvis å tilby etablerte kunder bedre produkter enn det som allerede finnes. Tvert i mot, forstyrrer og redefinerer de eksisterende produkter ved å tilby enklere, mer brukervennlig og billigere produkter eller tjenester som bedre tilfredsstiller andre kundegruppers behov. Dette vil være kunder som befinner seg i øvre eller nedre del av markedet, det vil si kunder som befinner seg utenfor hovedmarkedet.

Etablerte bedrifter er ofte fokusert på å forbedre prestasjonen på produktet eller tjenesten på en måte som kunden i hovedmarkedet allerede verdsetter.

Dette vil skje både gjennom inkrementelle og radikale forbedringer. Christensen referer til dette som vedvarende (sustaining) innovasjoner. Etablerte bedrifter er organisert for å utvikle og introdusere vedvarende innovasjoner. Dette gjør de gjennom å vurdere teknologiens potensial for vedvarende innovasjoner og fastsette kundenes behov for alternativ.

Et resultat av dette er at de er dyktige til å respondere på evolusjonerende endringer, men de får problemer når endringene er forstyrrende.

Ressurser.

Det er de store ressurssterke organisasjonene som ofte har best forutsetninger for å kunne komme med nye og forbedrede produkter. De bruker mye ressurser på produktutvikling og har egne avdelinger for forskning og utvikling. Et problem for disse gigantene er at de ofte fokuserer på hva deres hovedkunder ønsker. Grunnen til at de har disse kundene er at kundene er fornøyd med de produktene de får og dessuten vet de ikke hva de ønsker. Nye produkter er derfor uinteressante siden de eksisterende tilfredsstiller deres behov, som et resultat av dette er det ikke bestandig store bedrifter lykkes med sine innovasjoner. I stedet dukker forstyrrende innovasjoner opp.

En del av løsningene på disse problemene ligger i

bedriftens kapabiliteter. Kapabiliteten avgjør hva en bedrift kan og ikke kan gjøre. De tre avgjørende faktorene her er bedriftens ressurser, verdier og prosesser. Ressursene eller kapabilitetene vil være nødvendig for at en ide eller potensiell innovasjon skal settes ut i live. For at dette skal la seg gjøre kan det være nyttig å ha kunnskap om ulike kundegrupper. Dette er også viktig i forhold til å oppdage og utnytte muligheter og trusler.

Kundegrupper.

En del av det å oppdage hvilke trusler og muligheter som kan komme er å finne de rette signalene for endring. Et av elementene som kan være nyttig å se på i denne sammenhengen er kundegrupper. Ved å analysere disse vil en kunne definere hvilke markeder og innovasjoner som vil være mer attraktive enn andre.

Når en kommer til forstyrrende innovasjoner er det spesielt to kundegrupper en må se nærmere på. Den første gruppen er ikke-konsumerende kunder hvor en finner de som har et behov som ikke blir tilfredsstilt av eksisterende marked. Som en mindre tilfredsstillende løsning på dette leier de ofte inn profesjonelle som kan gjøre jobben for dem eller de setter sammen en løsning av flere eksisterende produkter eller tjenester.

Muligheten for bedrifter er i denne sammenhengen å gå inn å skape et helt nytt marked, og de som lykkes med dette vil ha størst mulighet for å lykkes på lang sikt. Et eksempel på en slik situasjon er inntredenen av mobiltelefon.

Når en har identifisert om det skjer noe i markedet rettet mot ikke-konsumenter, er neste steg å se nærmere på nåværende kunder. I den nedre delen av markedet vil en finne kunder som er ”overshoot”. Dette er kunder som har sluttet å betale for et produkt fordi det er blitt for godt. Årsaken til dette ligger i at bedrifter hele tiden arbeider for å forbedre sine produkter, mens kundenes behov forandrer seg svært lite. Flere har sikkert opplevd å komme i en slik situasjon etter hvert som mobiltelefonene er blitt stadig mer avansert.

Selv om det er viktig å ha kunnskap om hvilke kundegrupper som er attraktive, er ikke dette alltid

Roger Eriksen og Solveig Marie Krey er mastergradsstudenter ved HHB.

tilstrekkelig. Man må også ha en kultur som fokuserer på endring og vilje til nyskaping.

Kultur.

Kultur kan være med på å påvirke en bedrifts evne til å innovere. Når det gjelder kultur og forstyrrende innovasjoner, så er det eneste som er sikkert, at det må skapes en endringsvillig kultur. Mange mener at vi i dag lever i en digital revolusjon hvor vi må finne oss i at vi ikke kan ha detaljkunnskap om alt. Det er derfor viktig at en kultur for deling etableres. Teknologi er veldig vanskelig å holde seg oppdatert på, siden den stadig forandrer seg. Er man nettverksorientert i sin bransje, kan det være lettere å forstå hva som skjer. Har man et godt nettverk kan man være bedre forberedt på hvilke endringer som kan komme. En leder bør derfor sette seg inn i hva teknologien gjør med sin bransje, og dette bør også speile kulturen. Man må hele tiden være forberedt på at forstyrrende innovasjoner kan oppstå, og da må man være klar over at dette kan medføre endringer for bedriften man jobber i.

Kapitalisere.

Selv om en bedrift har kommet opp med en revolusjonerende innovasjon så er det ingen automatikk i at den vil sikre bedriften suksess og store inntekter.

Det å investere i forstyrrende innovasjoner innebærer ofte stor risiko. Hamilton påpeker at for det første så vil

produkter som er i en tidlig fase av utviklingsprosessen ha en usikkerhet rundt hvilken retning prosessen vil fortsette i fremtiden. Noe som i startfasen ser ut til å være en meget god teknologisk løsning, kan møte på teknologiske begrensinger raskere enn først antatt og teknologien kan dermed få problemer med å nå sitt forventede potensial.

For det andre retter forstyrrende innovasjoner seg i første omgang mot kunder og markeder som er preget av usikkerhet. Begge aspektene gjør at det innebærer en stor risiko å investere i forstyrrende innovasjoner, og dess større usikkerhet jo større risiko er det. Med dette kan en se at det i tillegg til en god ide kreves at man vet hvordan ideen skal videreutvikles og behandles for at den skal oppnå kommersiell suksess i markedet. I følge Hamilton vil nøkkelen til en slik suksess ligge i å få en maksimal utnyttelse av positive utviklinger, mens en samtidig prøver å begrense de negative effektene av negative utviklinger. Kort beskriver han dette til å være ledelsens fleksibilitet.

Internet Killed the Video Star.

Da Buggles musikkvideo ”Video Killed the Radio Star” ble den første som ble vist på MTV i 1981 mente mange at dette var slutten for den posisjonen radioen hadde. En ny teknologi var i ferd med å ta over. Slike situasjoner er noe alle bedrifter vil oppleve. Som nevnt

ovenfor vil bedrifter ofte konsentrere seg om det de er dyktige på, men en dag vil de våkne opp å oppdage at deres produkter ikke lenger er etterspurte. En kan bare se på utviklingen av datateknologi hvor viktig det er at bedrifter er opptatt av hva som skjer i omgivelsene og at de er villige til å utvikle seg i takt med endringene.

Den første datamaskinen som ble utviklet av det amerikanske forsvaret på 1940-tallet beslagla et areal på 167 kvadratmeter og kunne utføre 5000 addisjoner i sekundet.

På samme måte som ny teknologi dannet grunnlaget for nye forretningsområder innen musikkindustrien på begynnelsen av 1980-tallet, kan denne i dag oppleve å bli overtatt av nye innovasjoner. Det er etter Buggles inntreden på TV-skjermene blitt produsert en rekke versjoner av deres slager. En av disse er parodien ”Internet Killed the Video Star”. Spørsmålet er om denne parodien faktisk kan inneholde noe sannhet. Vil MTV’s dager fortsette å være de samme i fremtiden, eller må de foreta store endringer for å kunne konkurrere med det nye mediet? MTV har siden starten kontinuerlig forbedret sitt produkt, men det vil fortsatt være viktig for dem, som det er for alle andre bedrifter, å være oppmerksom på de trusler og muligheter som kan dukke opp. En dag kan det komme noen smarte sjeler som kan forandre alt, og deres dager vil aldri bli de samme.

13

SYLFEST LOMHEIM

Bruker me vårt eige språk feil?

Sylfest Lomheim er vår språkdirektør, den øvste representanten for Språkrådet. Me møtte ham på Skagen Hotell ein vinterkveld for å prata med ham om kulturelle ulikheitar i språket, avløysarord og om korleis me som økonomar kan nytta språket vårt betre.

Av Joakim Sveli og Øystein Sørhaug

14

Ein engasjert Sylfest Lomheim.

D

et er ein mørk novemberkveld. Ute bles det.

Me sit inne i ein varm hotellobby og pratar laust og fast med Noregs språkdirektør.

Språkets yppersteprest er ein framifrå representant for både bokmålen og nynorsken vår. Det er vel ikkje utan grunn at han klarer å resonnere seg fram til kor både intervjuar og fotograf kjem fra, bare ved å spørje etter etternamnet. I samkvem med Lomheim føler me oss tilfredse. Mannen fremstår klok, og han skapar ei fin stemning rundt seg. Over det grå håret hans skin det ein aura av berre gode hensikter. Hensikta var sikkert også god, når Språkrådet tidligare skulle gi ein definisjon på ordet ”nordmann”.

Men resultatet blei ikkje heilt som venta.

Det vart ein del oppstandelse, men då var direktøren raskt ute og beklaga.

Me startar intervjuet med ei utgreiing om kva Sylfest interesserar seg for når gjeld ulikheitar i språket på tvers av kulturar. Han har sjølv skreve om dette temaet, i ein kontekst av ulikheitane mellom tanzanianarar og nordmenn. Forskinga som låg til grunn for denne rapporten forsøka å finne ut kva som forstyrrar kommunikasjonen på tvers av kulturar.

- Det e mykje litteratur på dette internasjonalt, og sonen min jobbar blant anna med dette i Conoco Philips. Det er mange viktige ting med språk og kommunikasjon ein skal vere obs på i internasjonalt, økonomisk samkvem, seie Sylfest på klingande sognedialekt.

- Me som økonomar lurer vidare på kva språk og kommunikasjon har å seie for oss, me skal vel berre lære økonomistyring eller finans, då treng me vel ikkje noko språkkunnskap?

- I økonomisk relaterte yrker kjem ein ofte bort i forhandlingar, anten det er her i Noreg eller i utlandet.

Språkkompetanse om både sitt eiga språk og andre språk aukar den interkulturelle forståinga. For dei som jobbar med dette internasjonalt ser ein at både økonomar og politikarar gjer feil på feil på feil, når det gjeld å kommunisera på tvers av kulturar. Om du er aldri så

kompetanse, dela han og skaffa deg ny kompetanse. Kor bra innteningsevna di er kort og godt.

- Gjeld dette både norsk og engelsk?

- Sjølvklart. Ein skal ikkje berre være god å tala språk, ein skal og klara av å skilje dei. Det er klart at når du snakkar engelsk, mens du snakkar norsk, så er ikkje det god norsk. Det same når du brukar mykje norsk i engelsken din. Det som er typisk for mange nordmenn, ikkje bare økonomar, er at dei trur at norsk kan dei berre sitte i sofaen og puste og få inn, så lære du deg det.

Det er ikkje sånn det fungerar. Alt i språket må lærast, også morsmål. Du blir ikkje god nok i morsmålet ved å tru at det sig inn, utan at du verkeleg jobbar med det. Du kan greia deg med det, men det blir aldri noko god norsk. Du blir ikkje nokon respektert språkbrukar på den måten. Du kan ta ein kar som Finn Bergesen. Ein framifrå språkbrukar, han e strøken i norsk og er opptatt av norsk. Det har med hans profesjonalitet å gjera, som ein synleg representant for næringslivet.

Trainee, det kan jo vera ein stipendiat for eksempel. god fagleg så førar ikkje forhandlingane fram, om ein ikkje finn ein felles rammeforståing med subjektet ein kommuniserar med.

- Kva med oss som er økonomar, bruker me vårt eige språk feil?

- Det er ikkje økonomane som er verstingar, men det finst eit lass med økonomar som ikkje har grep om sitt eige språk, som i andre samanhengar og faggrupper.

Korleis du bruk språket ditt, meinar eg reflekterar evna di til å fungera i ulike situasjonar. I form av å bruka din

Me har på førehand gjort nokre undersøkingar i Dagens Næringsliv og funne ein heil del stillingsannonsar med engelske

15

SYLFEST LOMHEIM titlar og namn på arbeidsområde, men der resten av stillingsannonsen er på norsk.

- Fremjar denne språkblandinga ei betre forståing?

- Det synes eg lite om sjølvsagt. Det bør ikkje komma overraskande på deg at eg seier det, men det e rett og slett fordi at dette her e sløvleik og bevisstlaust.

Viss målgruppa e nordmenn som bur i Noreg, så må bedriftene sjølvsagt vise at dei e oppegåande, og bruke norske ord. Det er jo klart at for eit engelskspråkleg publikum, burde man ha engelsk, altså i engelske medium. Men nokre av desse stillingane e jo på kaudervelsk, for det e jo ein herleg blanding av fleire språk. Om bedriftene trur at slike stillingsbeskrivingar e staseleg, og at de aukar sin respekt ute blant folk, då tar dei grundig feil. De einaste dei imponerar med ein slik språkbruk er dei som ikkje er “heilt på høyden”, og dei burde de ikkje vere interessert i å imponera. Det er jo ikkje den målgruppa dei skal rekruttera. Dei skal jo rekruttera flinke folk, vonar eg.

Lomheim ristar oppgitt på hovudet med stillingsannonsane i handa, og gjer oss ulike norske ord for stillingar som key account manager (storkundeansvarleg), business controller (forretningsførar), trainee, osv. Det er klart at ein, ved å bruke desse stillingsnamna, får ein viss grad av internasjonal universalitet.

- Er det då noko me mistar når me bruk engelske ord i slike samanhenger?

Frå venstre: Joakim Sveli, Sylfest Lomheim og Øystein Sørhaug.

16

- Jau, me mistar jo norske ord. De avslørar ein haldning, at dei kanskje trur at me ikkje har norske ord for desse titlane. Eit lands økonomiske liv blir jo ikkje spesielt utvikla, av at me ikkje helde oppe eit fagvokabular på norsk. Slik at når me diskuterar fagrelaterte ting, så manglar me norske ord til ein fullstendig diskusjon.

Om me kjem i ein slik situasjon, så øydelegg me jo faget nasjonalt. Eg som målmann seie ikkje at me ikkje skal vere god i engelsk, tvert i mot, eg vil me skal bli best i engelsk. Men når me stelle oss slik at når me skal diskutere økonomifaget, så kan me ikkje klara oss med språket vårt, me må ty til eit framandspråk. Då er me komen i ein ganske husmannsprega situasjon.

væra kandidat og lærling. Rekrutt og aspirant er også betre synonym. Utanriksdepartementet brukar ordet ”aspirant”. Det har ikkje noko bagasje med seg, det e eit flott ord.

Me tek fram nokre ord me har skrive ned, som er engelske, og som brukast mykje på Handelshøgskulen.

Sylfest bryt dei frå kvarandre og finn alternativ.

- Trainee er jo eit ord som er blitt veldig internalisert i språket, fordi det e blitt moderne. Det er fordi at haldninga til bedriftene er at engelske ord er betre enn norske ord. Det e jo ein husmannsånd som ikkje liknar grisen. Du trur ikkje på dine eigne evner, og det er utbredd i vårt land. Det uttrykker verken dyktigheit eller internasjonal profesjonell haldning. Ein skikkeleg tysk eller fransk forretningsmann har ikkje den haldninga.

Etter å ha synsa litt rundt dette, leitar Lomheim etter norske ord han ville brukt for ei slik stilling.

- Trainee, det kan jo vera ein stipendiat for eksempel.

Stillinga er jo brukt veldig mykje i forsking, men du kan jo også væra stipendiat i fjernsyn og radio. Du kan også

- Sett at du var leiar i ein bedrift og skulle tilsetta ein person.

Du hadde eit val mellom ein person som var fagleg evnerik men som mangla språkleg dugleik, og ein som hadde greie faglege evner og framifrå språkleg dugleik, kven hadde du tilsatt?

- Veit du kva unge Sveli, eg trur at ein som har eit sløvt forhold til språket ikkje er dyktig i det heile tatt. Eg kan garantera deg at viss Finn Bergesen skulle tilsetta nokon i NHO systemet, og dei hadde hatt ei slik dassete språkføring, så ville dei ikkje hatt sjans på jobben.

Sylfest understrekar vidare at om ein skal ha høve om jobb, må ein beherske sitt eiget morsmål. Språket i seg sjølv er i konstant endring, det same med den røyndommen me leve med språket i. Me trekke fram dei aukande tendensane til å bruke økonomiske uttrykk i til dømes helse og skule, der ein vanlegvis tidlegare ikkje

- Kva så med ordet ”case”, herr Språkdirektør?

- Case kan jo bety mykje forskjellig. Det er haugevis av ord du kan bruka. Poenget er at ein må bruka det ordet som passa i den aktuelle samanhengen. Det er ikkje eit ord som passar på norsk for case. Case er eit ullent ord, som betyr alt og ingenting. Det e kanskje hendig, men forferdelig lite presist. Det er jo nesten like greitt å ikkje bruke ord for det.

SYLFEST LOMHEIM FAKTA OM SPRÅKRÅDET Nye vedtekter for Språkrådet vart fastsette av Kultur- og kyrkjedepartementet 25. april 2006. § 1 Formål og oppgåver Språkrådet er statens fagorgan i språkspørsmål og skal særleg arbeida med å styrkja det norske språkets status i notid og framtid og å forvalta dei to offisielle norske språknormene.

Språkstyrkingsarbeidet omfattar både norsk språk generelt og den nynorske målforma spesielt.

Språkrådet skal verna om den kulturarven som norsk skriftspråk og talespråk representerer, fremja tiltak som kan auka kunnskapen om norsk språk, fremja toleranse og gjensidig respekt i forholdet mellom alle som brukar norsk språk i den eine eller andre varianten, og verna om dei rettane som kvar enkelt borgar har når det gjeld bruken av språket.

snakka om kundar, kostnadseffektivitet og økonomi, som dei viktigaste faktorane.

- Kva er verkingane når me gjer den økonomiske dimensjonen stadig viktigare, i ulike samfunnsmessige og mellommenneskelege rom?

- Det e ikkje berre å skifte ut ord, slik du skildrar her.

Det er slik at ord er bærarar av meiningar og haldningar.

Ergo viss ein skiftar ut elev, med brukar eller kundar, så skifter ein synsvinkel. Ein ser på det annleis. Det er ikkje overflatisk kakepynt me snakka om her, orda betyr alltid noko meir enn det umiddelbare setningsrelevante.

Skifter du ut eit ord, så skifter du tenkjemåte. Det er ikkje sikkert at me vil bytta ut pasientar med kundar, at dei skal styra økonomien på eit sjukehus.

Er det sikkert at me ynskje det?

Eit sjukehus er ikkje vanleg fabrikkproduksjon. Ord, og ein persons val av ord, førar med seg ein røyndomsforankring, og endrar ein terminologi, endrar ein difor røyndomsforankring.

- Eg synast det er provoserande å omtale sjuke og eldre, som kundar og klientar. Ein omtalar dette som ein marknad, at eldre og sjuke blir utsatt for marknadstankegang. Det er jo nesten litt absurd. Det er og ein etisk dimensjon her.

Ordet pasient førar med seg ein omsorgskjensle, mens kjensla er ikkje der i ordet kunde elle brukar. Det er noko som e grunnleggjande feil her. Me er jo på vei inn i eit politisk felt her. Det er jo nokon som meinar at alle samfunnsfelt og områdar burde bli styrt av marknadskreftar. Det meinar ikkje eg.

- Eg meinar at næringslivet er ein marknad, så kan me ha ein offentlig sektor med dei tenester det inneber.

Offentlig sektor er ikkje ein marknad, men blir styrt og regulert. Og då blir det feil å bruke marknadsretorikk på felt der poenget ikkje er å auke innteningsevna, men òg yte tenester til menneske som treng det. Det e kulturen vår som lid når me bytter ut språk og terminologisett, og lar eit sett med terminologiar dominera.

menneskeleg aktivitet. All samfunnsutvikling er tufta på språk. Utan språkbruk har me ikkje samfunn, ikkje sivilisasjonar. Språket er djuptliggande som fenomen, og det ser alle, om dei bare tenkje etter nokre sekunda.

Men det er det ikkje alle som skjønar det. Språket er like essensielt for vår kultur, som det å puste luft er for våre liv.

Lomheim går vidare med å peike på vårt omgrep om fridom, korleis vår oppfatning av fridom også er blitt endra gjennom samansatte ord som marknadsfridom, kjøpefridom, valfridom osv.

- Fridom i dag forbindast ofte med kjøpefridom, at ein har fridommen til å velje mellom ulike produkt og

Språkrådet skal også ta omsyn til den totale språksituasjonen i landet, slik denne kjem til uttrykk gjennom dei språklege interessene til nordmenn med samisk eller minoritetsspråkleg bakgrunn eller tilknyting.

Språkrådet skal observera og analysera aktuelle utviklingstrekk i heile det norske språksamfunnet og bør på eige initiativ leggja til rette for tenleg samarbeid med både private og offentlege aktørar innanfor ulike samfunnssektorar.

Språkrådet skal driva utoverretta informasjonsverksemd og i rimeleg omfang gi råd og rettleiing til alle som vender seg dit med språklege spørsmål.

Det kan jo godt hende at framtida vil meine at dette ikkje akkurat er noko uttrykk for menneskelig klokskap, det kan jo hende. Me er i ein fase der menneske utnyttar naturen, og brukar sin økonomiretorikk til og med på jorda og naturen. Me tyner jo vårt eiget livsgrunnlag.

- Eit gammalt norsk ordtak går ut på at man sag greina man sjølv sit på, og det gir jo eit godt bilde av kva det moderne menneske driv på med. Det er ikkje det at me ynskjer å øydeleggja, men me e såpass trongsynt, at me ikkje ser konsekvensane av det me gjer. Konsekvensane, om me ser ut og forbi vår eiga stovedør, e enorme, i form av at klimaforstyrringane førar til endring i landskap, som deretter svekker jordas matproduksjon, drikkevatnsforsyning, og dermed utløysar enorme emigrasjonsmønstre. Me saknar i dag eit økonomisk språk, som har høve til å ta omsyn til dei dimensjonar me i dag forsakar gjennom vår ressursforvaltning.

Sylfest talar i store linjer. Han er ein engasjert og kunnskapsrik herremann. Me undrar på om ein kan finne nokre fellesnemnarar, i dei ulike problemstillingane og utfordringane me nå har prata om?

- Når me går tilbake i det me har snakka om, så er det to begreip som ligg i grunnen av alt, kortsiktigheit og langsiktigheit. Kortsiktig orientering i økonomien, kan øydeleggja langsiktig økonomisk lønnsomheit. Dette med langsiktigheit og kortsigheit er for meg nøkkelbegrep, når me skal væra kritiske på det som skjer i samfunnet. I dag dominerast vårt samfunn av alt for mykje kortsiktigheit.

Sjølv om framtidige kontantstraumar i økonomien diskonterast, så håpar eg at me framleis har verdiar i samfunnet, som ikkje vert utsette for same prinsipp og at me alle har noko å sjå fram til når me vert eldre. Når den økonomiske dimensjon dominerar stadig vekk fleire aspekt av liva våre, så vert og språket økonomisert. Det økonomiske språket meiner eg fremjar kortsiktigheit.

Det vert ein utfordring for oss å oppretthalde eit språk som kan nyttast med tanke på langsiktig bærekraft i både kultur, natur og økonomi.

Når me stelle oss slik at når me skal diskutere økonomifaget, så kan me ikkje klara oss med språket vårt, me må ty til eit framandspråk. Då er me komen i ein ganske husmannsprega situasjon.

- Kva meinar språkdirektøren samanhengane mellom kultur og språk er?

- Kultur og språk er to sider av same sak. Kultur byggje på språk, ikkje bare alt av kultur. Heile det menneskelege samfunnet og organisering av

tenester ein kan kjøpe. Fleire typar daglegvarebutikkar og fleire mediekanalar gjer auka valfridom. Men dei har alle det same innehaldet. Media og daglegvarebutikkane inneheld det dei alle fleste vil ha, da det er mest kostnadseffektivt å produsera det som massane vil ha.

Det er også mest kostnadseffektivt å få konsumentane til å tru at dei berre har auka valfridom gjennom ulik innpakning og namn på dei same produkta. Gjennom auka valfridom får ein faktisk mindre valfridom på lang sikt, det er eit deilig paradoks.

- Nå har me prata ein del om korleis vår kultur og vårt samfunn vert påverka av vår språkbruk. Kva då med naturen og miljøet, kva har vår språkføring og haldningar å seie for den delen av våre liv?

- Det moderne menneske har den haldninga at naturen er til for å utnyttast, å tynast, for å omsettast i økonomisk målbare einheitar. Dette er ikkje den naturlege, menneskelege tilstanden, for slik har det ikkje alltid vore.

- Me takker språkdirektøren for tida hans, og spør ham om det er noko han vil seie til økonomar som er ansvarsbevisste for både samfunnet og sitt eiget fagfelt.

- Ja, det er enkelt. Bruk engelsk når du må og norsk når du kan!

17

KRIMINALØKONOMI

Kriminalitet og økonomi HHB er den eneste handelshøgskolen i Norge som tilbyr kurset ”kriminaløkonomi”. Kurset startet opp i 2001, og er veldig populært blant studentene. Det er et nyttig mellomkurs for mange ulike spesialiseringsretninger sier professor Finn Jørgensen ved HHB, som er fagansvarlig for kurset.

Av Heine Andreas Arntzen Toftegaard

D

et er vanskelig å tenke seg et samfunn uten kriminalitet. Lovene og de midlene myndighetene har for at lovene skal overholdes, er samfunnets virkemidler for å regulere hva som er akseptabel atferd eller ikke. Det vil alltid være noen som fristes til å begå lovbrudd, fordi de enten er uenige i reguleringene eller fordi de ønsker å oppnå private fordeler. Hovedgrunnen til kriminalitet er som regel økonomisk vinning. I følge Jørgensen er om lag 80 % av all kriminalitet økonomisk motivert.

Det er mange former for økonomisk kriminalitet, hvorav de viktigste er skatte/ avgiftsunndragelse, korrupsjon, ulovlig samarbeid mellom bedrifter og forsikringssvindel. I den siste tiden er det også blitt satt mer fokus på miljøkriminalitet, som for så vidt også er en form for økonomisk kriminalitet. I følge Jørgensen kjennetegnes økonomisk kriminalitet ved at den er vanskelig å oppdage, fordi alle involverte parter er interesserte i at den skjules. Dessuten har den ofte ikke noe klart definert offer, og det reduserer de moralske kostnadene ved å gjennomføre slik

18

kriminalitet. Nettavisen ”Næringsliv24” skriver eksempelvis at forsikringsbransjen mener det er en utbredt vilje, særlig blant yngre kunder, til å svindle selskapene. I følge Finansnæringens Hovedorganisasjon kan én av fem tenke seg å

Hans verk ”Crime and Punishment: An Economic Approach” fra 1968 er vanligvis betraktet som et av de viktigste bidragene til kriminaløkonomien.

Han utviklet en teori om kriminalitet basert på von Neumann-Morgensterns nytteteori for valg mellom usikre alternativer. I sin modell antok han at en person vil handle slik at han - under visse forutsetninger, maksimerer sin egen nytte. Det vil si at denne personen begår et lovbrudd når fordelene ved lovbruddet mer enn oppveier ulempene.

I økonomien snakker man gjerne om ”optimal mengde lovbrudd” ”svindle litt”. En av årsakene er visstnok at mange tenker at ”ingen blir rammet” ved forsikringssvindel.

Det er en form for kriminalitet uten offer, hevdes det.

I følge Jørgensen er det i Norge forsket lite på den ”svært spennende kombinasjonen” jus og økonomi. Vi har bare en professor her til lands innenfor dette fagfeltet, nemlig professor Erling Eide ved Juridisk fakultet ved Universitetet Oslo.

Blant økonomer i USA er imidlertid ”Economics of Crime” et viktig fagfelt og mesteparten av litteraturen kommer derfra, med Nobelprisvinner i økonomi fra 1992, Gary S. Becker, i spissen.

Senere er kriminaløkonomien videreutviklet ved blant annet å ta hensyn til at folk flest har moralske skrupler ved å bryte lover og regler. En snakker da om såkalt normstyrt rasjonell atferd; dvs at folk ønsker å tilpasse seg slik at de får størst mulig nytte, men at de føler ubehag ved å bryte lover og regler. Med dette som utgangspunkt, drøftes hvordan ulike former for straff, oppdagelsessannsynlighet og kampanjer som tar sikte på å påvirke folks moral, påvirker omfanget av kriminalitet. Folks holdninger til risiko spiller også en rolle; det skal høyere straff og oppdagelsessannsynlighet til for å forhindre at gamblere gjør noe galt, enn at folk som ikke liker

Fagansvarlig for Kriminaløkonomi, professor Finn Jørgensen.

risiko gjør noe galt.

Den avskrekkende effekten av å gjennomføre et lovbrudd måler økonomene med forventet straff, som er produktet av oppdagelsessannsynligheten og straffen. Ettersom det er billigere for samfunnet å øke straffene enn å øke oppdagelsessannsynligheten, anbefaler økonomene høye straffer. Videre bør en bruke bøter i størst mulig grad, ettersom det er en langt billigere straffeform enn fengsel og inndraging av lisenser etc. Jørgensen trekker frem fartsovertredelser som et eksempel: - Det er bra at myndighetene har økt bøtene for fartsovertredelse, og de burde antakeligvis øke enda mer. Ut fra en samfunnsøkonomisk synsvinkel er det nemlig tilnærmet gratis å øke bøtene, mens det koster mye å øke oppdagelsessannsynligheten for slike lovbrudd.

- Bilistene bør imidlertid ha økonomi til å kunne tåle høye bøter, man kan ikke øke dem i det uendelige, påpeker Jørgensen. Dessuten har bøter ingen individualpreventiv virkning. Sitter fartssynderen i fengsel kan han ikke gjøre noe galt mens han sitter der, men dersom man kun får en bot kan man jo

råkjøre igjen. Et annet poeng er at straffene for ulike typer lovbrudd må være forenlig med vanlige folks rettsoppfatning.

en vanlig antakelse er at såkalte hvitsnippforbrytelser er overføring av formue fra de fattige til de rike, mens mer simple former for kriminalitet virker motsatt.

Kriminalitet fører både til så vel materielle som menneskelige kostnader, til mindre effektiv produksjon, og ikke minst til kostnader til forebyggelse og vern mot kriminalitet.

- Den kanskje største kostnaden i så henseende er vanlige folks frykt for å bli utsatt for noe kriminelt, som begrenser manges livsutfoldelse i stor grad.

Denne frykten er overdrevet. Et viktig tiltak for å redusere kostnadene ved kriminalitet kan derfor være å informere om at det tross alt er ganske trygt å bo i Norge, påpeker Jørgensen.

Det er alltid grenser for hvor mye ressurser en skal bruke på å forhindre kriminalitet, både på samfunnsnivå og bedriftsnivå. En må alltid avveie kostnadene ved å forebygge lovbrudd med de skadene som lovbruddet medfører. Derfor bør myndighetene ikke ha som mål å ta alle skattesnyterne eller alle som kjører for fort.

Likeledes er det grenser for hvor mange kontrollører et forsikringsselskap eller et trafikkselskap bør sette inn for å forhindre henholdsvis forsikringssvindel og sniking på transportmidlene. Både ut fra et bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk synspunkt, kan en derfor snakke om en ”optimal mengde lovbrudd”.

Nå skal en også vokte seg vel for å beregne kostnadene ved kriminalitet ut fra hva som stjeles, påpeker Jørgensen.

- Hvis noen eksempelvis går inn på kontoret mitt og stjeler en tusenlapp, er jeg blitt tusen kroner fattigere og tyven tusen kroner rikere. Dette tyveriet har utelukkende fordelingsvirkninger og således ubetydelige samfunnsøkonomiske kostnader.

Fordelingsvirkningene av kriminalitet er usikre, men

I virkeligheten er de fleste mennesker styrt av normer, uskrevne og skrevne regler. De fleste føler heldigvis uvilje mot å begå lovbrudd. Derfor er det viktig at folks uvilje mot å begå lovbrudd styrkes gjennom oppdragelse, utdanning og holdningskampanjer. Sjøl om straff og kontroller er viktige, kan de aldri erstatte betydningen av folks moral, påpeker Jørgensen til slutt.

19

STUDENTØKONOMI

Hvordan klarer HHB-studentene seg økonomisk?

Innova har snakket med studentene ved HHB for å finne ut hvordan de klarer seg økonomisk.

Av Roar Flatøy En sentral del av kvalitetsreformen er ifølge politikerne å gjeninnføre heltidsstudenten.

Obligatoriske innleveringsoppgaver, hjemmeeksamener over flere dager og obligatorisk oppmøte gjør at studiehverdagen er mindre fleksibel enn tidligere. For de fleste er skippertaksmetoden ikke lenger en reell mulighet.

Det positive med dette er at læringen blir nærmere den prosessen den ideelt skal være. Det er også fornuftig at en enkelt eksamen på 4-5 timer ikke skal avgjøre hele karakteren for et fag. På den andre siden er det ikke tvil om at det er mer tidkrevende å være student enn tidligere.

Samtidig henger ikke studiefinansieringen med. De som får lån og stipend får til sammen 80.000 kroner i året. Det er i beste fall nok til å dekke faste utgifter for en nøysom sjel. Dermed må mange ha en jobb ved siden av. Men hva skal man ta seg til? Innova har snakket med et knippe studenter for å finne ut hvordan de tjener til livets opphold.

20

STUDENTØKONOMI

PER-KJETIL SKARE Per-Kjetil Skare fra Lødingen studerer bachelor i økonomi og ledelse. Han er også ansvarlig redaktør for gratismagasinene Rana No og Harstad Nu. Frøet som spirte og ble til to suksessbedrifter, ble sådd da han og en medstudent startet studentbedrift ved HHB. Vil du karakterisere deg selv som en heltidsstudent?

- Nei, egentlig ikke. Det siste året har jeg nok brukt foruroligende mye tid på andre prosjekter. Men det har gått veldig bra med studiene allikevel – jeg tror jeg har klart å dra mange erfaringer fra praksis inn mot teorien.

Og omvendt, selvsagt.

Hvor mange timer i uken studerer du?

- Jeg har ikke noe konkret tall på det. Noen uker nesten ingenting, andre uker en god del.

Klarer du deg økonomisk med bare studielån?

- Jeg klarer meg fint med pengene jeg tjener fra prosjekter som Rana No og Harstad Nu. I tillegg har jeg et par andre prosjekter innenfor disse selskapene.

Fortell om deltidsjobben din.

- Jeg vet ikke om jeg vil kalle det en deltidsjobb, akkurat.

Jeg jobber som ansvarlig redaktør i Rana No og Harstad Nu, to meget spennende fulldistribuerte gratismagasiner med et totalt opplag på 33 000, som jeg eier og driver sammen med seriegründer Geir Are Jensen og medstudent Øyvind Skaalsvik. Som ansvarlig redaktør er det jeg som avgjør hva som skal publiseres i magasinene, samt styrer prosessen med å få produsert ting. Dessuten står jeg, nå i oppstarten, også for ombrekkingen av magasinene.

Hvor mange timer i uken arbeider du?

- Fryktelig mange når det står på som verst, altså like

før deadline. Da starter dagene grytidlig og ender alt for sent, og det kan ta på. Derfor prøver jeg å reise en del, slappe av og har det artig i rolige perioder. Jeg får jo også tid til litt sosiale aktiviteter – det er ikke kun jobb det går i, selv om jeg prioriterer den.

Er arbeidet relevant for utdanningen din?

- I aller høyeste grad. Medietrening, markedsføring og kommunikative ferdigheter opplever jeg som viktig dersom man skal lykkes som leder eller gründer.

Går jobben utover studiene dine?

- Karakterene har tatt overraskende lite skade av all jobbingen. Jeg skriver Bacheloroppgave om nettopp Rana No og Harstad Nu, og skrev også prosjekt om noe lignende i høst, og drar sånn sett jobben inn i studiene.

Tror du en fremtidig arbeidsgiver vil sette pris på erfaringen du har fått gjennom å arbeide ved siden av studiene?

- Det håper jeg. Akkurat nå ønsker jeg imidlertid å fortsette med å utvikle spennende prosjekter, altså å satse på en gründertilværelse. Jeg blir jo veldig inspirert av å se hva andre gründere i Bodø har fått til, og det lokker veldig å forsøke å skape noe.

Er det noe annet du vil nevne?

- Jeg synes det er utrolig spennende at det satses så mye på Entreprenørskap og gründing på HHB. Hadde det ikke vært for for eksempel BEST-kurset hadde jeg nok ikke drevet med det jeg gjør i dag.

21

STUDENTØKONOMI

KARIANNE OVESEN Karianne Ovesen fra Brønnøysund, studerer MSc in Business. Hun har nylig sluttet i sin deltidsjobb for å prioritere å bli ferdig med masteroppgaven.

Tidligere arbeidet hun ved Point SSP på Bodø lufthavn.

Vil du karakterisere deg selv som en heltidsstudent?

- Nja, ca 90 %. Jeg studerer i snitt rundt 7 timer daglig. Nå i innkjøringen til masteroppgaven er det litt mer jobbing, kanskje 55 timer totalt i uken. Jeg har valgt å både engasjere meg og ha deltidsjobb ved siden av studiene. Dette har jo selvfølgelig til tider gått utover studiehverdagene, men er man motivert er dette ikke noe problem. For meg er det å være student ikke bare å være på forelesninger, men også engasjere seg i studentmiljøet rundt. Enten det betyr å selge øl

på Samfunnet, samle inn penger for kreftforeningen eller være økonomiansvarlig i en studentgruppe. Det er viktig at noen engasjerer seg slik at man har et levende studentsamfunn også utenom forelesningene.

Deltidsjobben har jeg for at jeg skal ha en større økonomisk frihet.

Klarer du deg økonomisk med bare studielån?

- Nja, nå har jeg akkurat sluttet i min deltidsjobb, men tror det skal gå fint. Dersom det skulle

knipe på, har jeg heldigvis snille foreldre i bakhånd.

Hva slags deltidsjobb hadde du?.

- Servicemedarbeider hos Point, SSP. Det vil si at jeg solgte mye pølser, aviser og brus i kiosken på flyplassen.

Men vi har jo også ansvar for at kiosken ser bra ut, at det er fylt opp med varer og for dagens kasseoppgjør. Jeg arbeidet i snitt 15 timer i uken der.

Var arbeidet relevant for utdanningen din?

- Ikke nødvendigvis, men den gir meg veldig god erfaring i å jobbe med kunder og andre mennesker. Noe som jeg tror alltid vil komme med uansett hvilken jobb man får etter studietiden.

- Jeg har derimot prioritert å engasjere meg i Siviløkonomene de to siste studieårene. Siviløkonomene er interesseorganisasjon og møteplass nr 1 for økonomi og ledelse. Så mitt engasjement her har vært relevant og interessant i forhold til min utdanning.

Gikk jobben utover studiene dine?

- Den har dessverre kanskje til tider gått utover medstudenter i gruppearbeid, men jeg prøver å gjøre opp for dette. Så til alle mine medstudenter som føler at jeg har måtte springe fra dem på grunn av jobb, unnskyld.

Tror du en fremtidig arbeidsgiver vil sette pris på erfaringen du har fått gjennom å arbeide ved siden av studiene?

- Ja, absolutt. Den viser at jeg kan samarbeide, er kundefokusert og positiv, men også at jeg står på..

Karianne anbefaler også alle studenter å ta på seg et verv: -Om man ikke ønsker en deltidsjobb, vil det å ta på seg et verv, uansett om det er lite eller stort bety en bedre studiehverdag ikke bare for deg selv, men også for dine medstudenter. Jeg tror også at det vil bety like så mye for fremtidige arbeidstakere, avslutter hun.

22

STUDENTØKONOMI

IRINA VOLKOVA Irina Volkova fra Murmansk, studerer MSc in Business. Irina får ikke støtte fra Lånekassen, og må finansiere studieoppholdet sitt i Norge selv. Hun arbeider ved Nordlys Hotell.

Vil du karakterisere deg selv som en heltidsstudent?

- Dette semesteret har jeg ikke noen fag, men arbeider utelukkende med masteroppgaven min. Jeg anslår at jeg arbeider med oppgaven rundt 50 timer i uken.

Klarer du deg økonomisk med bare studielån?

- Jeg får ikke noe støtte fra lånekassen, eller fra noen partnerinstitusjoner. Det vil si at jeg må arbeide for å finansiere studieoppholdet..

Hvordan klarer du deg da økonomisk?

- For å få oppholdstillatelse som student i Norge var det et krav at jeg måtte åpne en norsk bankkonto med en saldo på 80.000,-. Derfor måtte foreldrene mine hjelpe meg finansielt det første semesteret.

Hva arbeider du med?

- Jeg arbeider i husøkonomavdelingen.

Arbeidsoppgavene er i forbindelse med klargjøring av rom og room-service. Arbeidsmengden er varierende, men aldri mer enn 20 timer i uken.

Er arbeidet relevant for utdanningen din?

- Ikke helt.

Går jobben utover studiene dine?

- Akkurat nå prioriterer jeg utdannelsen min.

Dermed må jeg kombinerer arbeid og studier på en slik måte at arbeidet ikke kommer i veien for studiene.

Tror du en fremtidig arbeidsgiver vil sette pris på erfaringen du har fått gjennom å arbeide ved siden av studiene?

- Det tror jeg ikke, siden dette arbeidet er svært forskjellig fra den typen arbeid jeg ønsker.

23

STUDENTØKONOMI

Studentbussen De fleste studenter har dårlig råd. Det er derfor en vanlig oppfattning av at studenter som gruppe bør få rabatt på reiser med kollektive transportmidler. Busstilbudet i Bodø har ved flere anledninger vært kritisert for at det ikke tilbys månedskort for studentene og at man dermed skiller seg ut fra de andre høgskole- og universitetsbyene i Norge. Men hvilke konsekvenser har egentlig den spesielle rabattordningen i Bodø for studentene?

Av forsker Thor Erik Sandberg Hanssen, ansatt ved Handelshøgskolen i Bodø.

B

akgrunnen for denne artikkelen er en undersøkelse av studentenes busstilbud i 10 norske byer som er utført på oppdrag fra Team Bodø og dokumentert i en rapport ved SIB AS, Handelshøgskolen i Bodø. I utarbeidelsen av rapporten ble det hentet inn data fra busselskap, fylkeskommuner og Statistisk sentralbyrå. En spørreundersøkelse blant studentene ved Høgskolen i Bodø ble også gjennomført.

Målet med studien var å sammenligne busstilbudet i flere norske studentbyer og deretter vurdere hva som kan gjøres for å bedre transportsituasjonen for studentene i Bodø.

Store variasjoner i studentrabatten.

For å bidra til å skape ”gode” reisevaner blant studenter og skoleelever ble det i 2002 innført en ordning som

Av stipendiat Terje Andreas Mathisen, ansatt ved Handelshøgskolen i Bodø.

innebar at studenter på høgskole- og universitetsnivå, og som var yngre enn 30 år, skulle kunne kjøpe periodekort til en pris som er 40 % lavere enn gjeldende periodekortpris for voksne. Kostnadene ved ordningen, for studenter under 30 år, dekkes av staten, men fylkeskommunene står fritt til å praktisere rabatter også for eldre studenter, dog uten refundering fra staten.

Størrelsen på studentrabatten varierer dermed mellom studentbyene og er hele 65 % i Fredrikstad. I Bodø får studentene en rabatt på 40 % som er på linje med gjennomsnittet for alle studentbyene.

Bodø tilhører byene der alle med gyldig studentbevis kan kjøpe studentkort og dette er gjort mulig ved å dekke de ekstra kostnadene gjennom et spleiselag mellom SB Nordlandsbuss og Bodø. I flere andre

byer er det satt en maksimal aldersgrense på 30 eller 32 år. I likhet med Bergen, Stavanger og Ålesund, har studentene i Bodø relativt strenge geografiske restriksjoner og det kreves at man binder seg til et spesielt antall soner. Til sammenligning har man i Tromsø en ordning hvor studentkortet gjelder i sentrum, mens man i Oslo og Trondheim kan reise fritt innenfor bygrensen. Størst geografisk frihet finner vi i Kristiansand, Fredrikstad og Arendal der studentene kan benytte studentkortet på reiser i hele det fylket der utdanningsinstitusjonen er lokalisert.

Det er tidsmessige begrensninger på studentkortets gyldighet i ni av de ti byene som er med i undersøkelsen.

Som regel er gyldighetsperioden på en måned, men i Trondheim tilbys studentene også et periodekort som er gyldig hele semesteret. Det er bare i Bodø at studentene tilbys et klippekort med 50 reiser som er uten spesielle tidsbegrensninger.

Gjennomsnittlig pris per reise.

Figur 1 viser den gjennomsnittlige billettprisen for en reise fra studiested til sentrum i de 10 studentbyene.

Ordningen med klippekort gjør at gjennomsnittsprisen blir konstant for studentene i Bodø, mens man i alle de andre byene har månedskort som gir lavere gjennomsnittspris jo mer man reiser. Vi ser at klippekortet i Bodø kommer best ut dersom en student utfører mindre enn 25 reiser i løpet av en måned. Dette tilsvarer i overkant av 3 reiser tur/retur per uke. Figuren viser at jo flere reiser studentene gjennomfører på en måned, jo mer ugunstig, i forhold til i de øvrige byene, blir situasjonen for studentene i Bodø. Ved mer enn 36 reiser i måneden har Bodøstudentene den høyeste

Figur 1 – Gjennomsnittlig billettpris per reise mellom studiested og sentrum

24

STUDENTØKONOMI

gjennomsnittsprisen og ved 40 reiser er prisen per reise 60 % høyere enn for studentene i Stavanger.

Spørreundersøkelsen som ble gjennomført blant studentene viste at bare 6 % benytter buss til mer enn 30 turer mellom Høgskolen og bosted i løpet av en vanlig måned. En viktig årsak til dette er at en stor del av studentene er bosatt i nærheten av Høgskolen og at over halvparten av studentene disponerer egen bil. De tre årsakene som ble trukket frem av flest studenter til hvorfor de ikke benytter buss var at; billettprisen er for høy, det er for få avganger og det faktum at det ikke er mulig å få kjøpt månedskort med studentrabatt.

Avsluttende merknader.

Selv om studenter i Bodø som gjennomfører få månedlige turer med buss kommer relativt rimelig ut sammenlignet med de andre studentbyene i Norge, er det en oppfatning blant mange studenter at det er for dyrt å reise med buss i Bodø. En prising av hver enkelt reise, som ved bruk av klippekort, gjør at bare de mest nødvendige reisene gjennomføres. Et månedskort har derimot en marginalpris for hver reise som er null og studentene som kjøper et slikt kort vil ha en mye lavere terskel for å gjennomføre en reise. Det bør imidlertid nevnes at det ikke bare er prisen som bestemmer bruken av buss. Andre faktorer som for eksempel

reisetid, pålitelighet, avgangsfrekvens og kvalitet på bussene kan være viktige. Svaret på hvordan man skal gjøre busstilbudet bedre for studentene er dermed mer sammensatt enn bare å redusere prisene eller tilby månedskort.

Kilder Thor-Erik Sandberg Hanssen (2007): Studenter på bussen – Hva koster bussbilletten i 10 byer, og hvordan er bussbruken til studentene i Bodø? SIB-notat 1000/2007, Bodø.

25

STUDENTØKONOMI

Eie eller leie?

Av Glenn Håvar Brottveit og Anders B. Bjerke

Leie er mer lønnsomt på kort sikt, eie er mer lønnsomt på lang sikt.

N

år man flytter til en ny by for å studere er alltid det store spørsmålet hvor og hvordan man skal bo. Det er mange faktorer en må tenke på når beslutningen skal taes om man skal leie eller eie bolig. Innova har tatt en prat med Finansrådgiver i DnB NOR, Cato Holmstrøm for å få tips. Skal man gå for å kjøpe i disse usikre tider i boligmarkedet eller bør man leie?

For bare et par år siden var det ikke spørsmål om man burde kjøpe eller leie, verdistigningen var høy og renta lav. Med en stigende rente blir rentekostnaden høyere og verdistigningen vil ikke være like stor som før. Holmstrøm mener at verdistigningen fortsatt vil være økende, men avtakende. De lærde strides, og noen eksperter mener at enkelte typer boliger vil kunne gå ned i verdi. Dette gjør boligmarkedet mer usikkert og det er kanskje ikke like klart om man bør eie eller leie.

- Det første man må tenke på, er hvor lenge man skal studere og bo på samme plass. Skal man ta et årsstudium eller skal man ta en mastergrad?

- Tar man et årsstudium er det ikke lønnsomt å kjøpe bolig, siden det ligger høye engangskostnader i det å bytte bolig, som dokumentavgift, kostnader til megler, skatteregler ved salg etc...

- Hvis du imidlertid har planer om å bo på samme plass i flere år, er det et godt alternativ å kjøpe bolig, men man kan ikke forvente å få en like høy verdiøkning på boligen som man har fått de senere årene, sier Holmstrøm.

26

Innova har satt opp et priseksempel på om det lønner seg å eie eller leie. Vi går ut ifra kjøpesum på 2 millioner kr, en rente på 5 %, 4 % årlig verdistigning og 2,5 % av kjøpesum i året til vedlikeholdskostnader/eiendomsskatt/kommunale avgifter.

Hvis man velger å bo alene må man med disse forutsetningene ha en husleie på mindre enn 2650,- pr mnd hvis det skal være mer lønnsomt å leie enn å eie.

Hvis du bestemmer deg for å kjøpe leilighet og åpner for muligheten å bo sammen med andre, bør du se etter boliger der det er muligheter for å leie ut. Man får da en ekstra leieinntekt, som gjør at det fort vil lønne seg å eie, selv om man f. eks bor i et kollektiv med lav husleie.

Holmstrøm har merket at mange førstegangskjøpere er lite bevisste på de ekstra kostnadene som kommer ved kjøp av bolig. Det er ikke bare kjøpesummen man må ut med, men også dokumentavgift, meglerhonorar ved salg, vedlikehold, og eventuell renteøkning. Dessuten må man være ekstra forsiktig når man kjøper leilighet i et borettslag da fellesgjelden også kommer i tillegg. En renteøkning vil ha større innvirking enn det mange tror, da rentekostnadene ofte regnes ut fra gjelden på hele borettslaget og derfor er det mange som feilkalkulerer.

Som man ser er det ikke noe fasitsvar om man bør eie eller leie, men det avhenger av mange forskjellige faktorer som f. eks hvor lenge man skal bo der, kjøpspris, leiepris og renten.

TORD KOLSTAD

Eiendom, økonomi og forretning Tord Kolstad er 35 år gammel og er til daglig eiendomsinvestor her i Bodø, men han har også aktiviteter andre steder i Norge.

Av Henrik Andreas Løvlie Kolstad har alltid hatt en genuin interesse for eiendom spesielt, og til økonomi og forretning generelt.

Verdiskapning er viktig for han og dette er noe som han etterstreber i sin rolle som eiendomsinvestor.

- Hvilken utdannelse har du?

- Jeg holder for tiden på å avslutte siviløkonomstudiet her ved Handelshøgskolen i Bodø. Første delen tok jeg i Oslo.

Det har hele tiden vært et mål for meg å bli siviløkonom - Hvilken betydning har Handelshøgskolen for næringslivet i Bodø?

- Potensialet er i utgangspunktet stort, men per i dag er samarbeidet for lavt. Jeg ønsker meg et sterkere samarbeid mellom næringslivet og Handelshøgskolen.

- Hvilken betydning mener du et universitet vil ha for Bodø?

- Dette vil være veldig viktig for byen Bodø og landsdelen generelt. Erfaringsmessig vil et universitet føre til flere studenter og dermed flere som ønsker å bo i byen. Spinoff effekter av dette vil være med på å gi byen og området vekst og utvikling. Å få et universitet hit til byen vil gi gode muligheter til å gi handelshøgskolen et løft og videreutvikle Bodø som en ”gründerby” - Er det lønnsomt for studenter å eie egen bolig?

- Jeg kjøpte selv bolig da jeg studerte i Oslo, og dette var Annonse Bodø.pdf

29.03.2007

riktig for meg. Dette er særlig lurt for de som har tenkt til å studere over lengre tid. Følgelig anbefaler jeg å investere i egen bolig så tidlig som mulig.

- Er du inne i utleie for private, eller fokuserer du kun på næringseiendom?

- Jeg driver ikke med utleie av boliger. Jeg driver med forvaltning og utleie av næringseiendom. Jeg har for tiden 60.000 kvm til utleie, og har eierinteresser i et 50-talls ulike aksjeselskap, herunder eiendomsselskaper, utbyggingsselskaper, eiendomsmegleren ”Meglerhuset” i bodø, restauranter med mer.

- Du har lang erfaring fra styrearbeid. Har du noen tips til dagens økonomistudenter knyttet til styreroller?

- Det viktigste for ethvert styremedlem er å få opplæring i næringslivet. Etter mitt syn er styrets rolle å rekruttere og avsette den daglige ledelsen, samt at det har ansvar i forhold til bedriftens strategi. Det å utvikle mål for bedriften og sørge for at disse blir realisert, er en viktig del av styrets arbeid, så tenk resultatorientert.

- På handelshøgskolen er mentorer fra næringslivet et aktivt tema. Kunne du tenke deg en slik rolle?

- Ja, jeg ser på mentorer som en viktig del av den moderne utdanning og opplæring, og jeg har selv hatt stort utbytte

av mentorer. Det som er viktig for meg i en mentorrolle er at jeg har dynamikk med den andre parten, og å holde fokus på individuell utvikling. Mentorrollen skaper en uformell læringssituasjon og det kan hjelpe studenten med enklere å oppnå oppfølging der han eller hun trenger det.

Jeg råder derfor studentene til selv å være aktive her, og oppsøke de personene dere ønsker dere som mentorer. Sett dere selv i førersetet og jobb hardt. Teft og innsats er de beste redskapene for å skaffe seg kunnskap og resultater.

Tord Kolstad (Kilde: www.an.no)

14:59:48

Spennende karrieremuligheter hos McKinsey & Company Et ledende konsulentselskap

McKinsey støtter toppledelsen i ledende virksomheter med deres viktigste problemstillinger. Vi er et kunnskapsforetak. Kvaliteten på vårt arbeid er helt avhengig av menneskene som arbeider hos oss. Derfor er et av våre viktigste mål å tiltrekke oss, utvikle og beholde dyktige medarbeidere.

Vi ansetter konsulenter med varierende bakgrunn og utdannelse fra universitet og høyskole. Vi ansetter kandidater med ulik faglig bakgrunn.

Blant annet siviløkonomer, ingeniører, jurister, fysikere og statsvitere, for å nevne noen.

Søknadsprosessen

• Vi tar kontinuerlig i mot søknader for fast ansettelse.

• I tillegg tilbyr vi internship. 2007 er allerede fylt opp, men i oktober er det mulig å søke på internship i 2008.

Hva ser vi etter

En konsulent hos McKinsey må kunne kommunisere med mennesker på ulike nivåer i en organisasjon og være i stand til å løse komplekse problemer raskt. Viktige egenskaper vi ser etter hos deg er derfor: • Personlig initiativ og lederegenskaper • Vilje til stadig utvikling • Sterke analytiske evner • Evne til å samarbeide i team og motivere og inspirere andre • Kommunisere godt, kunne forklare komplekse ideer og skape tillit

Kontaktinformasjon Kontaktperson E-post Telefon

Kristian Brauti kristian_brauti@mckinsey.com 22 86 27 02 www.mckinsey.no

27

REC GLOMFJORD

Øyvind Tvedt, REC SiTech.

Glomfjord Industripark gir mange arbeidsplasser i Glomfjord.

Bjørn M. Pedersen, REC ScanWafer.

Produksjonshall, REC, Glomfjord.

Ved Kystriksvegen mellom Bodø og Glomfjord er det satt opp et minnesmerke (sees i bakgrunnen av bildet) over den norske u-båten “Uredd”. U-båten gikk på en mine under 2.verdenskrig, alle om bord omkom.

REC ScanWafer kommer snart til å doble produksjonskapasiteten.

28

Industrieventyret En vårdag i slutten av mars satte jeg kursen sørover mot Glomfjord. Innova skulle få møte Bjørn M. Pedersen, administrasjonssjef i REC ScanWafer og fabrikksjef Øyvind Tvedt i REC SiTech.

Av Heine Andreas Arntzen Toftegaard

Silisium blir dreid til et langt rør, som så skjæres i tynne skiver.

I

det flotte været var kjøreturen langs Kystriksveien en fornøyelse. Vel fremme ble bilen parkert utenfor portene til Glomfjord Industripark. I resepsjonen fikk jeg beskjed om å møte Bjørn M. Pedersen i administrasjonsbygningen til REC ScanWafer. En fin liten spasertur blant alle fabrikkhallene førte frem til målet.

Administrasjonssjef Pedersen ønsket meg velkommen, og begynte med å fortelle om bakgrunnen sin. Han ble ferdig utdannet som siviløkonom ved høgskolen i Bodø i 1990. På REC ScanWafer har han vært siden 2002, og trives veldig godt.

- Jobben er artig, og da gjør det ikke så mye at en må kjøre noen mil hver dag for å komme på arbeid. Det var tydelig at Pedersen var stolt over hva man hadde fått til i Glomfjord.

REC er alene om å ha sin egen produksjon av superrent silisium. Grunnstoffet silisium er blant de vanligste man finner i jordas overflate, men må renses for å kunne brukes i produksjonen. I Glomfjord benyttes silisium som er 99,9999 % rent. Fra fabrikkene i USA skipes superrent silisium til blant annet Glomfjord, for å bli smeltet om til wafere. Tilgangen på superren silisium utgjør en flaskehals i hele industrien, og en ny fabrikk i Washington, USA skal i følge Pedersen bygges neste år.

Det var etter at Hydro måtte redusere bemanningen i Glomfjord, at de to gründerne Alf Bjørseth og Reidar

solenergi, er potensialet for denne miljøvennlige energiformen gigantisk. Etter hvert som prisen på olje og gass skyter i været og den globale oppvarmingen gjør seg gjeldene, vil flere og flere antakelig gå over til solenergi. Et økende antall land gir subsidier til forbrukere som legger om til fornybar energi. Noen mener at innen 2015 vil solenergi stå for 7,6 prosent av elektrisitetsforbruket i de 30 rikeste landene i verden.

Muligheten for å benytte solenergi er i teorien også stor i de mange solrike, men fattige landene: Nobelprisvinner Muhammad Yunus har uttalt: ”Hadde man hatt råd, burde alle hus i Bangladesh fått strøm fra solcellepanel”.

Noen ganger virker det som det er dobbelt så langt fra Bodø til Glomfjord, som fra Glomfjord til Bodø.

- Øyvind Tvedt, REC

REC ScanWafer produserer silisiumbrikker, såkalte wafere, til bruk i solcellepanel. Markedet for solenergi er allerede stort, men forventes å øke enormt i fremtiden. En av kundene til REC ScanWafer er det anerkjente selskapet Mitsubishi.

- Etterspørselen etter våre produkter er så stor at det per i dag bare trengs to ansatte i markedsavdelingen, sa Pedersen.

REC består av tre ulike divisjoner, og er representert i hele verdikjeden, fra råvare til ferdigvare. Den første divisjonen (REC Silicon) består av flere fabrikker i USA. Den andre divisjonen (REC Wafer) er anleggene i Glomfjord og på Herøya (Porsgrunn), hvor man produserer wafere. Den tredje divisjonen (REC Solar) lager solcellepanel og moduler, og har lokaler i henholdsvis Narvik og Sverige.

SiTech

Langmo, i samarbeid med Meløy Næringsutvikling, fant ut at man burde satse på solenergi. ScanWafer AS ble etablert i 1994, og testproduksjon kom i gang i 1997. REC (opprinnelig Fornybar Energi AS), med hovedkontor i Oslo, ble fra og med 2004 eier av 100 % av aksjene i ScanWafer.

Etter starten har REC ScanWafer i Glomfjord vokst seg stor. Inneværende år passerer bedriften med 180 ansatte en omsetning på en milliard kroner. Sammen med fabrikkene REC ScanWafer har i Porsgrunn, dekker de i dag over 20 % av verdensmarkedet for wafere. Hele REC-gruppen er samtidig verdens største solenergiselskap, og ble notert på Oslo Børs i mai i fjor. De var da det sjette største selskapet, verdsatt til 55 milliarder kroner.

Til tross for at flere land benytter seg av

Innova fikk også lov å møte Øyvind Tvedt i REC SiTech, som er søsterselskapet til REC ScanWafer, og også heleid av REC. REC SiTech har i overkant av 60 ansatte. Først fikk jeg en omvisning i fabrikklokalene hvor produksjonen av silisiumsingoter foregår. Tvedt viste frem maskinene hvor silisium blir dreid til avlange ”rør”, som deretter kuttes i tynne skiver. Prosessen er annerledes enn hos REC ScanWafer. Solcellebrikkene til REC SiTech er såkalt monokrystallinske, mens REC ScanWafer sine er multikrystallinske. I følge Tvedt er det mer effektivt å bruke mono-brikker. De blir blant annet brukt i ”høyeffektivitetssolceller”. Sanyo og Sunpower er eksempler på kunder hos REC SiTech.

Anleggene i Glomfjord skal utvides, og er under trinnvis utbygging. Tvedt ville imidlertid ikke ut med konkret informasjon om hvor store anleggene skal bli, eller hvor mange flere ansatte man vil trenge. Før jeg reiste tilbake til Bodø, sa Tvedt, med et lurt smil, at jeg måtte få frem hvor flott det er å bo og jobbe i Glomfjord.

Han sa også at jeg kunne sitere han på følgende: ”Noen ganger virker det som det er dobbelt så langt fra Bodø til Glomfjord, som fra Glomfjord til Bodø”.

29

MASTER IN ENERGY MANAGEMENT

Everything is big in Texas Houston is known to be the oil capital in the world. The weather is warm, the sun is shining and it’s dense with traffic. No one rides their bikes…. except from two…. Ivar Vollsæter and Lars-Gunnar Bjørnstad.

Houston,Texas, USA

By Ivar Vollsæter and Lars-Gunnar Bjørnstad

W

ithout even drinking coffee, the cab driver chokes as he answers – It’s the River Oaks man… It’s the River Oaks… Everyone knows the River Oaks… And this would just confirm our suspicions, as we drove by million dollar homes, where the money is older than the families and the gardens neater than neat. And this is the area we bike through every day to get to our office at Northfolk. We came to Houston in January 2007 to work as Trainees at the Consumer Energy Alliance (CEA) for half a year. So what can two nearly finished Master students do for an organization in the oil capital in the world?

U.S. can sure need it. After five minutes of looking at the cars in the city, fifty percent are the most popular

The works.

CEA is an organization that promotes the use and development of domestic energy sources, and the

The heat.

A climate that has more palm than pine trees is warm, and it only gets warmer. In March, we’ve really

Ivar Vollsæter (to the left) and Lars-Gunnar Bjørnstad.

30

car “Ford F150” in America and this car is for sure not a fuel efficient vehicle. Here we come into the picture. Just recently we have been writing call for action letters to state governments in Wyoming, Louisiana and Florida to open up different areas for oil & gas exploration. Other tasks includes updating a refinery company with new legislations and proposals in different states, writing consumer energy facts and arranging a collective voice for all the member companies at the CEA.

enjoyed the nice and warm weather with outdoor football, bicycling and off course late out door activities at the local “ice house” with friends (an “ice house” is a bar that only serves beer). According to all the people we’ve met so far tells us that the weather will be really, really warm by the end of June, so we guess it’s true….

The Houstonians.

The Houstonians is the name of a person who lives in Houston and is easy to spot by their friendly appearance and large vehicles. Since the two of us doesn’t have engine driven vehicles, it’s pretty easy to pick us out of the crowd. But Houston is a fast growing city with a lot of foreign people, and people we meet come from all around the world.

STUDENT UNIONS

New challenges for the Student Unions Has the role of the university changed?

By Terje Mathisen, PhD candidate at HHB.

T

he waves of globalization have coerced or convinced the developed and the under developed countries to liberalize their economies as to reap the benefits posed by International Commerce. In this situation, the roles of the universities have changed or are in the process of changing at present and they have no other option than adapting their educational programmes in accordance with market trends. The universities have traditionally been supposed to focus their attention on a particular region (e.g.

Nordland) or a country (i.e. Norway, Russia, China, or USA). Contrary to its traditional role, they are currently concerned about introducing educational curriculum that makes graduates capable of employing around the globe (e.g. Common European Education System).

Due to such changes in academia, the roles of student unions may have to change. They have to act as a facilitator in enhancing the capabilities of fellow students. The purpose of this article is to comment on the contribution rendered by the student union at the Bodø Graduate School of Business (HHB) in the process of creating high quality graduates and to shed light on new approaches in discharging their roles. This article is based on a presentation concerning the roles of the student unions at the 2nd Arctic’s University Student Conference as well as our personal experiences as graduates of HHB. Time to take new initiatives.

HHB is highly appreciated for its learning environment, unique educational programmes and impressive social setting. The Motto of BUC consists of five beliefs (Laugh, Play, Read, Learn and Live). In our personal views, the academic and administrators are concerned

By Chamara Kuruppu, PhD candidate at HHB.

about academicals elements in the motto whereas student unions are mainly taking responsibility about social activities (e.g. play and laugh). This does not mean that the student unions are completely refraining from assisting in strengthening educational programmes. At this juncture, it is noteworthy to mention some admirable activities organized by them. They have engaged in the promotional campaign of the degree programmes of school around the country and have lent a hand to assess the quality of courses at the end of each semester.

Moreover, by organizing Career Day and by inviting some professional lecturers, they have displayed their ability to assist the professional evolvement of individual students at school.

Despite the good initiatives, we are in a view that both student unions and individual students have to focus on new activities that enable to demonstrate unique capabilities of Bachelor and Master Degree holders from Bodø. As there are several exchange programmes between Bodø and its partnering universities, it provides opportunities to discuss with internationals about activities organized by the student unions at their home universities as to apprehend similarities and differences.

Such discussions and comparisons will be a vital benchmark in order to improve prevailing activities or to introduce new activities.

Our belief is that this is the high time to look beyond the borders to enhance our skills as we are today competing not only with graduates from Norway but also graduates from around the globe for job opportunities. Due to the high competition in the job market, one has to possess unique qualification to get selected as an employee. By

being a student in a higher educational institute, we are attempting to differentiate ourselves from others to some extent and some of the graduates have been succeeded.

A new path to proceed.

In the process of distinguishing ourselves from the graduates of other institutes, the student union can play a crucial role. We have learnt that student unions can promote active communication with the business community by which they can build the image of the school and let the business community to apprehend the great skills of their colleagues and fellow students.

Debating competition among students on currently important themes for the investors and the society, competition on writing business plan for small enterprises, and competition on creating effective advertisements are just a few examples of what unions can consider. These competitions could be organized based on different levels (e.g. Institutional Level, County, National, and Scandinavian etc.). It is also pivotal to invite professional managers and journalists to be in the panel of judges.

By rolling out such initiatives, the graduates from Bodø will exhibit and induce about distinctive leadership qualities and abilities to think differently concerning their roles. Isn’t this a good strategy that we should be concerned about? Increased reputation of the graduates will certainly be a plus to get the university status. Will it not assist the students of HHB to sharpening their talents and to be highly demanded graduates in the market?

Finally, we would like to re-emphasize that our attempt is not to disgrace current efforts, but rather to pinpoint some strategies to meet the challenges that lies ahead of us.

31

BODØ NÆRINGSFORUM

Hvilken rolle har Bodø Næringsforum? Åshild Movik er i dag direktør i Bodø Næringsforum, og at hun har bred arbeidserfaring kan man trygt si.

Av Henrik Andreas Løvlie

Movik har jobbet siden hun var 17 år gammel, og har vært arbeidsaktiv i bank i 27 år. I 1979 ble hun ansatt som banksjef på Nordlandsbanken i Andenes, og ble Norges første kvinnelige banksjef. Hun har i tillegg vært viseadministrerende direktør i Sparebanken Nordland.

Hun har nå sittet som direktør i Bodø Næringsforum i 14 år.

- Hvilken utdannelse har du?

- Da jeg begynte å jobbe hadde jeg kun realskolen, noe som var veldig vanlig på den tiden. De færreste av oss som bodde på landet tok videre utdanning og universitetsutdannelse var det ingen som tok. Etter at jeg begynte å jobbe i bank fikk jeg tilbud om å ta utdannelse gjennom bankakademiet, hvilket var en utdannelse basert på brevundervisning og arbeid i kollokvier. Dette tok 4,5 år og jeg fikk tittelen bankøkonom, som jeg ser for meg kan likne på en av dagens bachelorgrader. På denne tiden var slik utdannelse veldig mannsdominert da kun 9 av 120 som deltok var kvinner. Senere studerte jeg til driftsøkonom gjennom NKS. - Hvilken rolle har Bodø Næringsforum i Bodø?

- Vi skal være et verktøy for bedriftene her i Bodø.

Vår visjon sier: ”Vi skal være et solid talerør for medlemmene på tvers av bransje og konkurranse”. Vi oppsto siden medlemsbedriftene ønsket at noen skulle være der for å tale deres sak, i tillegg til at vi fungerer som koordinator som skal stimulere til samarbeid.

Bodø har et stort mangfold av virksomheter og dette mangfoldet fører til mer handel og service. Vi prøver å gi bedriftene økt fokus på effektivisering og vi stimulerer til mer smarte løsninger.

Bodø Næringsforum er en frittstående organisasjon, og er ikke på noen måte underdannet noen annen organisasjon. Vi har en egen handlingsplan og en strategiplan som vi arbeider ut ifra, og disse er i sin helhet dannet av generalforsamlingen som består av våre medlemsbedrifter.

- Hvilken betydning har Handelshøgskolen for næringslivet i Bodø?

- Handelshøgskolen bidrar til rekruttering av høyt utdannet og kvalifisert arbeidskraft til det lokale næringslivet. I tillegg skjer det næringsrettet forskning i Bodø, og det gror godt rundt dette området. Jeg ser på Handelshøgskolen som en veldig positiv bidragsyter til Bodøs næringsliv.

- Vi har hørt det er et samarbeid mellom Team Bodø, Bodø Næringsforum og Høgskolen i Bodø. Kan du fortelle om det?

- Vi har den samme rollen her som vi har for næringslivet for øvrig. Vi skal være en samarbeidsaktør og vi skal bidra med vårt. Er vel egentlig ikke noe annet spesielt å si om dette samarbeidet.

- Hvilken betydning mener du et universitet vil ha for Bodø?

- Det vil føre til økt fokus på kunnskapssamfunnet, og

32

det vil kunne føre til stimulering av næringslivet og til økt nyskapning i offentlig virksomhet. Viktigst av alt er kanskje at det vil bidra til større vekst i Bodø og omegn.

- Hva mener du er studentenes rolle i denne oppbygningen?

- Studentene må sette krav til undervisningen og andre viktige rammebetingelser. Ved økt fokus på dette fra studentene vil de være en stimulans i oppbygningen.

En videreføring av fadderordningen vil også være viktig for å integrere studentene raskest mulig, og gi dem nødvendige er faringer som hjelper dem i studiehverdagen. Handelshøgskolen bør ta godt vare på de studentene som kommer for å ta økonomiske studier og utnytte en ”vinn-vinn” situasjon gjennom økt internasjonalt fokus.

- Med din erfaring fra styrearbeid har du noen råd til oss Åshild Movik

som er studenter?

- Medlemmene i styrene bør være klar over styrets rolle og hvilke oppgaver de har i tillegg til å ta styreansvaret på alvor. Les styrepapirene og sett deg inn i sakene og still spørsmål i styremøtene. Spørsmål har både til hensikt å etterspørre svar, men gir også signaler til daglig leder hva styret har fokus på. Videre har styret viktige arbeidsoppgaver, som å ivareta personalpolitikk, markedspolitikk og strategiske planer. ”Styret er et styrende, kontrollerende og strategisk organ. I tillegg til å være direkte arbeidsgiver for daglig leder”.

- På handelshøgskolen er mentorer en sentralt tema. Kunne du tenkt deg en slik rolle?

- Ja, det er noe jeg gjerne kunne tenkt meg å være. Ser på det som noe viktig for studentene da dette vil være en mer ”coachende” læremetode enn bare å lese i bøker.

Check-in – fordeler for deg som er 18-28 år Check-in er et eget kundeprogram tilpasset de som er 18-28 år.

Meld deg inn i programmet idag og få en rekke fordeler, enten du studerer eller jobber.

For mer informasjon og innmelding, ta kontakt med et av våre bankkontorer, ring Telefonbanken på 815 24 365 eller besøk www.nordea.no/check-in

Gjør det mulig Sjøgaten 21 Bodø 815 25 365 nordea.no

33

NORDOMRÅDESENTERET

Åpning av Nordområdesenter i Bodø Nordområdesenteret for næringslivet ble høytidelig åpnet den 15. mars. Senteret skal binde sammen russisk og norsk næringsliv og akademia. Satsingen kommer som et resultat av Handelshøgskolen i Bodøs lange og brede erfaring med utdanningsprogrammer i samarbeid med russiske organisasjoner.

Av Roar Flatøy og Johan Snefuglli Røe (foto)

F

ør åpningen av selve senteret, fikk en kakespisende Jonas Gahr Støre møte russiske og norske studenter. Han fikk høre om erfaringer fra de mange samarbeidsprogrammene HHB og Høgskolen i Bodø har med Russland. Mer enn 100 russere har fått siviløkonomutdannelse ved HHB. Skolen sender i økende grad også norske studenter til sine russiske samarbeidsinstitusjoner.

Det nye nordområdesenteret ble, ironisk nok, åpnet bare dager etter at Universitetet i Tromsø annonserte på sine nettsider at de skulle danke ut Handelshøgskolen i Bodø med etableringen av Barents Business School.

Gahr Støre, på sin side, berømmet Høgskolen i Bodø for sin evne til fornyelse og minnet om at det er

avgjørende for Nord-Norge å samarbeide, for å utnytte landsdelens store potensial. Etter fallet av jernteppet har mange nye muligheter oppstått, og det vil kreve økt kompetanse om Russland for å kunne utnytte disse. I så måte ligger Handelshøgskolen i Bodø i tet. Gahr Støre roste også næringslivet som er med på å støtte og løfte Nordområdesenteret: - Dette legger vi merke til, sa han.

Senteret finansieres av blant annet Statoil, Hydro DnB-Nor, Nordlandsbanken og Innovasjon Norge. Andre viktige samarbeidspartnere er Nordland Fylkeskommune og MGIMO-Universitetet i Moskva.

Senteret skal forsyne næringsliv og organisasjoner med kompetanse på Russland.

- Målsettingen med det nye Nordområdesenteret er å gjøre eksisterende Russlands- og Nordområdekompetanse lettere tilgjengelig for næringslivet - både i

Masterstudentene Nils-Tore Torbergsen og Nina Kristine Madsen forteller om sine forventninger for studieoppholdet i Russland.

34

Norge og andre land, forteller rektor Frode Mellemvik.

- Vi vil fortsatt utvikle ny kompetanse og kapasitet innen Nordområde-relevante fagområder, men også utnytte kompetansen og erfaringene vi allerede sitter inne med, på nye måter og i nye sammenhenger, sier Mellemvik.

Det nye Nordområdesenteret i Bodø vil blant annet tilby skreddersydde kursmoduler innen temaer som russisk forretningskultur, samfunnsforhold, selskapsorganisering, forretningsjus, miljøkrav, arbeidsmarkedsforhold, kryss-kulturell kommunikasjon, forhandlinger og konfliktløsning, prosjektledelse og prekvalifisering for leveranser til energisektoren.

Overvåking og oppdatering av utviklingen på petroleumssektoren i Nordområdene vil også være en viktig aktivitet ved det nye senteret.

Jonas Gahr Støre holder foredrag under åpningen av nordområdesenteret for næringslivet.

Min

dre

les me ehes r st t, ude nt

blir r du å n r t, Det e ehes s u e l ye kan d . t m t n r s e n o f e tud På Sp 329, øtt s r r d t k e r n fo em blir e n tim trene e v u at du s . ø d Pr og eder åned g n m n å i r n m p e 9 r st-tr r kun ange e g Spen t 0 e 0 D og du 1 , . . d g i å e t p d dings etter 149, føler n i r e r b k e re r pigg er ba geby s n o betal j as inistr m d a g.. i eldin m n n ved i

www.spenst.no/bodo

75 56 68 00

Levi’s Store Glasshuset

15% Studentrabatt hos Levi’s Store i glasshuset Gjelder ikke salgsvarer. Gyldig studentbevis må fremvises

35

INFO FRA HHBS

Kjære medstudenter Av Kristian Nygård, leder HHBS

I

skrivende stund har jeg vært leder for HHBS i fire måneder, og jeg må virkelig si at dette har vært fire meget innholdsrike og spennende måneder.

Jeg må innrømme at jeg lurte på om jeg i det hele tatt skulle stille som leder høsten 2006. Hadde jeg de riktige egenskapene og ville jeg kunne gjøre en god nok jobb?

Samtidlig var dette en mulighet jeg ikke kunne la gå i fra meg og jeg bestemte meg derfor for å stille til valg som leder for HHBS. Denne avgjørelsen har jeg ikke angret ett sekund på! Ledervervet er utrolig lærerikt og er en god inspirasjonskilde til skolearbeidet. Derimot ville ikke vervet vært like morsomt og interessant hadde det ikke vært for alle de motiverte og dyktige studentene som sitter i styret og underutvalg i HHBS. Uten disse studentene ville ikke HHBS vært en forening som har så høy aktivitet og god kvalitet på arrangementene. Jeg vil derfor rette en stor takk til alle disse dyktige studentene som har gjort og fremdeles gjør en god jobb for foreningen.

Samtidig vil jeg rette litt oppmerksomhet rundt hvor mye næringslivet verdsetter tillitsverv i studentforeninger eller andre liknende foreninger. Å ha

36

et verv i en forening er ikke bare for ”spesielt utvalgte”.

Noen har kanskje denne oppfatningen, siden det er mange vennegjenger som er engasjert i foreninger, men slik er det ikke. Faktisk hørte jeg at enkelte mente at det ville være godt med et år uten studentforeninger.

Ikke noe mas om å møte opp på arrangementer og ikke noe besøk fra næringslivet. Det skulle blitt kjedelig det!

HHBS er til for studenter, av studenter.

At ikke alle studentene vet hva en studentforening egentlig gjør og at den er til for alle studenter er kanskje like mye vår feil som enkeltes uvitenhet, men dette er noe vi i HHBS jobber med og håper å kunne rette på.

Jeg skulle ønske at enda flere engasjerte seg og fikk

man derimot kan vise til engasjement utenom det faglige kan dette være vel så bra som toppkarakterer. Bedrifter er ikke bare ute etter mennesker med faglig kompetanse, men også de som har de rette mellommenneskelige egenskapene.

Den personlige økonomien til mange studenter setter sine begrensninger. Mange må jobbe ved siden av studiene for å få endene til å møtes, fordi studentlivet består av noe mer enn å studere, spise og sove. Selv om vi er studenter betyr ikke det at vi skal leve på fattigdomsgrensen, noe kanskje myndighetene mener siden studiestøtten er så liten. Vi må kunne ha et normalt sosialt liv utenom skolen i tillegg. Studiestøtten legger ikke forholdene til rette for at studentene skal kunne være nettopp heltidsstudenter, og dette kan i neste omgang gå utover karakterer og ikke minst studieglede og livskvalitet. Jeg har derfor full forståelse for at det blir vanskelig å kunne drive foreningsarbeid i tillegg til å ha deltidsjobb. Jeg håper regjeringen tar problemet på alvor og hever støtten. Dette vil bidra til at studenter kan få frigjort mer tid til å konsentrere seg om arbeidskrevende realfag og i større grad realisere utfordringene som ligger i å kunne være nettopp en heltidsstudent.

Selv ikke den beste leder kommer langt uten gode mennesker å lede.

- Ashleigh Brilliant oppleve at foreningsarbeid ikke bare er ekstraarbeid, men faktisk veldig morsomt og lærerikt. Dessuten skaper du et nettverk som kanskje kan komme deg til gode ved en senere anledning. Det er selvfølgelig dette som bør være din motivasjon for å drive med studentforeningsarbeid. Som jeg nevnte innledningsvis vektlegges foreningsarbeid når man som student skal ut i næringslivet. Det viser at man ikke bare besitter faglige, men også sosiale evner. Det er ikke nødvendigvis optimalt å fullføre studiet med bare toppkarakterer, selv om karakterer selvfølgelig også er en viktig faktor. Hvis

Det er ikke alltid studenter har kapasitet til å engasjere seg, men likevel håper jeg at nettopp DU har tid og motivasjon til å engasjere deg i foreningsarbeid.

Jeg vet det finnes mange dyktige studenter der ute! Jeg vil at DU tar ansvar for din egen studenthverdag og viser oss hvem du er!

DEBATT

Niklas K. Trones.

Studentpolitikk og engasjement «Straffen for å nekte å delta i det politiske liv, er at man ender opp med å bli regjert av folk underlegen en selv.»

Av Niklas K.Trones, Studentpolitisk ansvarlig og nestleder HHBS 2007

S

elv om Platons berømte advarsel om konsekvensene av manglende politisk engasjement, kanskje er å dra det litt langt i studentpolitisk perspektiv, vil jeg påstå at det har relevans også her.

For hva er studentpolitikk? Alle som er engasjert i studentpolitikk jobber i bunn og grunn for samme ting, nemlig det å forbedre hverdagen for oss som studerer. Noen brenner for velferdspolitiske, noen for fagpolitiske spørsmål, og andre igjen for begge deler.

Felles for alle er at de har innsett at ingen er bedre til å vurdere studentenes situasjon enn studentene selv, vi kjenner det jo tross alt på kroppen hver dag.

I HHBS har vi rundt 70 verv, der flesteparten er besatt i dag. Av en studentmasse på oppunder 1000 personer, og der en forholdsvis stor andel er etablerte studenter på 30 år+ og som av erfaring ikke er veldig engasjert, er ikke dette så altfor ille.

Likevel er det ikke til å komme bort i fra at vi ved hver høsts generalforsamling sliter med å få besatt folk til alle verv. Mye av dette skjer av erfaring ved supplering etter hvert, og for å øke aktivitetsnivået skulle vi gjerne vært flere.

Man skulle tro at de fleste som går økonomi og ledelse har ambisjoner om en karriere, enten innen næringslivet eller offentlig forvaltning. Er det noe media skriver mer om enn andre ting i forbindelse med jobbsøkeprosessen, så er det nettopp viktigheten av å ha verv. Å kunne vise til at du har tatt på deg frivillig arbeid, for å bedre studenthverdagen for andre enn deg selv, sier noe annet om deg som person enn de gode karakterene gjør. Det viser at du har mer kapasitet enn andre, evner å samarbeide med andre, samt at du utvikler deg selv som person. Sist, men ikke minst, så er det med på å utvikle nettverket ditt. Undersøkelser viser at 8 av 10 norske arbeidstakere skaffer seg ny jobb via nettverkene sine, og nærmere kommentar om viktigheten av nettverk er vel overflødig.

Så kan man spørre seg: hva er det da som gjør at studentorganisasjoner ved mange institusjoner over hele landet, så også i Bodø, mangler engasjerte folk til å fylle vervene sine?

Er det fordi alle er så fornøyde med hvordan studenthverdagen deres er? Fornøyde med at staten

plasserer oss under fattigdomsgrensa i Norge ved å gi oss skarve 80.000 i året i lån og stipend å leve for? For det er jo det de indirekte gjør, når de samtidig sier at man skal være heltidsstudent og bruke 40 timer i uka på studiene. Eller har vi kanskje ikke tid til å engasjere oss, når man må studere 40 timer i uka? Både du og jeg vet at dette ikke er tilfelle. Noen gjør det kanskje, de aller fleste ikke. Å være med i studentpolitikken kan til tider være en frustrerende fornøyelse.

Hvis jeg i en samtale med en tilfeldig student skulle være så dristig å nevne at jeg er aktiv i studentpolitikk, er min erfaring at reaksjonen i de fleste tilfeller vil i beste fall være et intetsigende skuldertrekk, men jeg har også fått reaksjoner som «hvorfor gidder du det?», eller rett og slett «hva gjør du da?».

Har du virkelig lyst å finne det ut?

Kontakt en av oss i styret til HHBS og engasjer deg, i dag! Du finner oss på www.hhbs.no, eller ved å komme innom kontoret vårt en tirsdag mellom 12-14, da har vi nemlig fast kontortid.

Debatt er Innovas debattside. Meningsytringer i debattspalten er ene og alene forfatternes ansvar, og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og Handelshøgskolen i Bodøs Studentforening.

37

MENTORSHIP PROGRAMME

Successful Mentorship Programme

By Joakim Sveli

I

n the autumn of 2006 Bodø Graduate School of Business launched its new Mentorship program for students starting their 1st year Bachelor studies.

The programme is run by the school, while 3rd to 5th year students function as mentors for the 1st years. The program was initiated on the basis of a study conducted during the summer of 2006, which recommended reparative action towards the high drop-out rate of students on 1st year Bachelor level. Innova has been following the Mentorship program since our last issue and has collected fresh feedback from its participants.

The goal with the mentorship programme all along has been to improve the quality of the education output for the students, through giving them a supportive framework in which they may improve their learning and bounce their experiences off peers on both the same level and higher levels. The mentorship program was planned to be a component in the broader quality assurance at Bodø Graduate School of Business, and has shown to be a key

A report issued in February this year on the progress and preliminary effects of the Mentorship programme stated the programme had positive effects on the quality beyond the academic level. It was reported that the psychosocial life of the students involved improved as a result of having a mentor to confide in.

and wanted by the school due to the availability of such a program expressing care and sympathy for their welfare and academic progress. The feedback from the mentors express enthusiasm for the program and the learning outcome the mentors also are getting from the interaction with 1st year students. The mentors feel successful in contributing to the comprehension and involvement of the 1st year students, resulting in increased motivation and interest among the yearlings.

The participating 1st year students were just before Christmas given a chance to comment on their experience of the program so far, and the reports were all over positive.

The students reported that the mentorship program made settling in and adjusting to a higher education life more easy, they valued the fact that they may draw on experience and knowledge of more experienced students when it comes to writing case studies, structuring and planning the semester and how to find the best way to absorb the curriculum. Students also reported feeling more appreciated

The programme will be available for students commencing this coming august as well, thus the programme is looking for mentors for the next school year. As a mentor you have to be attending 3rd to 4th year of your degree from August, and have the proclivity to be a social being. So if you yearn to share your experiences and contribute to both your own and other students’ education output and welfare, send an email to dorthe.eide@hibo.no and report for service! Your services as a mentor will also be financially rewarded.

component in the holistic quality management of all aspects of the study life.

Vil du jobbe der det skjer?

Salgsgaranti!

Intet salg –

ingen kostnad Selv taksten dekkes av oss

www.jobbifinans.de p.no

Finansdepartementet er en travel og spennende arbeidsplass hvor du raskt får faglig tunge oppgaver. Hos oss arbeider du i et ungt og sosialt fellesskap med “kort vei” til den politiske ledelse, og gode utviklingsmuligheter.

Hva gjør vi?

• Planlegger og iverksetter den økonomiske politikken • Samordner arbeidet med statsbudsjettet • Sørger for at statens inntekter fastsettes, innkreves og sikres på en effektiv måte • Overvåker og utarbeider regler for finansmarkedene • Forvalter statens formue

38

Hva kan vi tilby deg?

• Dagsaktuelle og utfordrende arbeidsoppgaver • Faglig utvikling • En arbeidsplass midt i sentrum • Fleksible arbeidsordninger

Ring oss i dag for en uforpliktende og gratis verdivurdering!

Storgata 13 A • Telefon: 75 56 54 00

STUDENTBEDRIFT

”2 min to convince” Hva med å overlate ansvaret for å lufte hunden din til noen som har tid, når du ikke har det?

Av Kristine Fossen Gabrielsen

Labben Hundelufting gir deg en gladere hund!

Å

rets NM i studentbedrift nærmer seg med stormskritt og Labben Hundelufting SB er klare. Fire sprudlende jenter fra første klasse, økonomi og administrasjon, skal representere Handelshøgskolen i Bodø under årets NM i studentbedrift.

De har 2 minutter til å overbevise Innova sine lesere om at akkurat de representer en unik idé!

- Labben Hundelufting SB er alle hundeeieres store drøm!

Kanskje kommer den dårlige samvittigheten over for lite turer med den firbeinte snikende? Hva med eldre mennesker som ikke har mulighet til å gå på tur når isen ligger flere centimeter tykk?

- Labben Hundelufting SB har svaret! Deres idé er rett og slett å ta ansvaret med å lufte hunden din, naboen sin eller andres, når man ikke har muligheten selv. Gruppen har stor erfaring med hunder og har tatt kontakt med forskjellige forsikringsselskaper slik at tjenesten skal være trygg både for eier, hund og hundepasser. Dette, sammen med stor fleksibilitet rundt tidspunkter for lufting og god kjennskap til fine skogsområder i Hunstad/Mørkved-området, vil gjøre at menneskets beste venn vil få en fremragende tur!

- Labben Hundelufting gir deg en gladere hund!

600 flyers er delt ut og utallige plakater er hengt opp på jakt etter potensielle kunder.

I skrivende stund har Labben Hundelufting SB allerede hatt en del ”lufteturer” og fått gode tilbakemeldinger fra sine kunder.

Hundelufting utført av en bedrift er noe nytt, som Bodøværinger flest må bli vant til. Etterspørselen går vissnok litt trått foreløpig, men bare vent!

- Dette kommer til å bli en redning for barnefamilier i tidsnød og studenter på vei til ”onsdagskro” på samfunnet!

Dagene 16-18 april braker det løs med NM i studentbedrift i Nordlandshallen. Her må jentene overbevise fagdommere ved hjelp av panelintervju, stand og ”2 min to convince” at nettopp deres bedrift er unik.

Det skal i løpet av dagene kåres en norgesmester i studentbedrift.

Hvem vet, kanskje Labben Hundelufting SB når helt til topps. Innova ønsker lykke til!

Medlemmene i Labben Hundelufting SB er fra øverst til nederst: Linn-Tove Isaksen, Lena Mari Johnsen, Sanne Mari Kristoffersen og Elin Kristine Krane.

(Kilde: www.labbenhundelufting.com)

39

Returadresse: Innova v/ HHBS, 8049 Bodø

Invitasjon

Vi starter fredag 15. juni kl 11.00 inne på høgskolen med omvisning og lunsj etterfulgt av et faglig seminar. Om kvelden satser vi på godt vær og muligheten til å oppleve midnattsola.

Middagen blir servert i lavvo ute i Bodøs vakre natur. Lørdag arrangeres det tur til Fleinvær hvor det blir omvisning og havrettsbord.

Program Fredag 15. juni: 11.00-12.00 : Omvisning på høgskolen (vi møtes i A5).

12.00-13.00 : Lunsj i hovedkantina.

13.00-16.00 : Seminar med innlegg fra interne og

eksterne krefter samt tidligere studenter.

20-års

JUBILEUM Handelshøgskolen i Bodø 1987-2007

Handelshøgskolen i Bodø fyller 20 år!

- og vi inviterer alle nåværende og tidligere studenter og ansatte til markering 15. - 16. juni.

16.00 : Buss til sentrum.

Praktiske opplysninger

18.00 : Buss fra busstasjonen (i Storgata) til lavvo…

Handelshøgskolen spanderer lunsj og middag fredag. Tur til Fleinvær lørdag dekkes av den enkelte. Pris for turen er kr 600,- pr person. Angi om du skal være med på lunsj og middag fredag og tur til Fleinvær lørdag.

24.00 : Buss tilbake til byen.

Bindende påmelding innen 10.mai til Grete Knudsen på mail: grete.knudsen@hibo.no eller telefon 75 51 76 77.

…. Vi får servert deilig mat og drikke. Det er mulig å kjøpe drikke etter middagen.

Lørdag 16. juni: 12.30 : Båt fra hurtigbåtterminalen til Fleinvær.

Overnatting

13.10 : Ankomst Fleinvær.

Hotell Bodø Hotell Clarion Collection Hotel Grand Radisson SAS Hotel Flatvold studenthjem

18.00 : Retur fra Fleinvær.

Det er knapt med hotellrom i Bodø denne perioden. Det lønner seg derfor å være tidlig ute med bestilling av rom. Vi har holdt av rom på hotellene til 2. mai.

Det blir omvisning på øya og vi får servert et flott havrettsbord.

Telefon 75 54 77 00 75 54 61 00 75 51 90 00 75 51 72 40

Referanse Høgskolen i Bodø Høgskolen i Bodø 351810 Grete Knudsen HHB

Pris kr. 820 / kr. 980 dblrom kr. 1100 / kr. 750 pr pers i dblrom kr. 890 enkeltrom kr. 250

18.35 : Ankomst Bodø.

Handelshøgskolen i Bodø • N-8049 Bodø • Tel +47 75 51 72 00 • www.hhb.no

Bright ID, KF89

Gå ikke glipp av denne unike muligheten til å møte tidligere studiekamerater og forelesere!