Innova Høst 2006

Tidsskrift av studentforeningen ved Handelshøgskolen i Bodø

Jobb, rekruttering og internasjonalisering Hva kreves egentlig av dagens studenter når de skal ut på arbeidsmarkedet?

Nr 2 • årgang 21 • Nov 2006

“Itmå will change your life. You’llkjenne come backlukta a new person.”

“Av og til jo sirkushestene av sagmugg”

Olga Tsvetkova, side 14 - Idar Vollvik, side 10

Roar Flatøy Ansvarlig Redaktør

Snøfall i nord

Innova i endring

Øystein Sørhaug Journalist

Av Heine Andreas Arntzen Toftegaard

Per-Kjetil Skare Henrik Andreas Løvlie Grafisk Ansvarlig Journalist Glenn Håvar Brottveit Journalist Siv Jorun Fossheim Distribusjonsansvarlig

Kristine Fossen Gabrielsen Ivar Gjerde Journalist Redaksjonsmedarbeider Magnus Bergan Redaksjonsmedarbeider

Anders Blystad Bjerke Journalist Thomas Steffensen Redaksjonsmedarbeider

Jostein Danielsen Markedsansvarlig

Joakim Sveli Journalist

Heine Toftegaard Redaksjonsmedarbeider Line Ediassen Markedsansvarlig

Anette Marlen Knudsen Redaksjonsmedarbeider David Torvik Tønne Markedsansvarlig

Carina Rist Redaksjonsmedarbeider

Per Thomas Høydahl Distribusjonsansvarlig Kim R. Krokstrand Fotograf

Roar Flatøy Moskvakorrespondent

Vegard Arntsen Thingvoll Redaksjonsmedarbeider Iris Ørnhaug Grafisk Ansvarlig

hardt. Konkurransen om de mest lukrative jobbene er Hovedtema i månedens utgave er innovasjon. tøff og studieresultatene blir ofte tillagt stor Hanvekt. delshøgskolen i Bodø har gjennom en årelang satsing opparbeidet enjovid kompetanse på iinnovasjon.

At Cash, Nå bør man ikke lese seg helt hjel heller da.

Høgenskolen studentbedrift herfra, vinner Innovasjonsprisen i Bodø har et veldig godt sosialt miljø, og aktive under NM for studentbedrifter viser at denne satsingen studentforeninger.

Studentforeningen til Handelshøghar båret frukter.

Det spirer og gror ellers også.

SPIR skolen i Bodø (HHBS) har mange engasjerte medlemidélab Bodølegger er et spennende prosjekt som skal støttesynes mer som ned mye frivillig arbeid.

De fleste gründere i startfasen. mer disse sakene og andre nok arbeidet er bådeLes artig ogom lærerikt. driftige studenter i denne utgaven av Innova.

Innova har i høstens utgave fokus på temaene jobb, rekruttering og internasjonalisering. Hva kreves egentlig av dagens studenter når de skal ut på arbeidsmarkedet? Hvor viktig er det med internasjonal

Mail: Mail: Telefon: Telefon: Utgiver: Utgiver: Trykk: Trykk: Opplag: Opplag:

erfaring?

Hva med en relevant fagkombinasjon, eller verv og engasjement ved siden av studiene? Hvor mye teller karakterer, arbeidserfaring og motivasjon? Dette er Elektron-saken har tydeliggjort at Norge står overfor noen av spørsmålene Innova ser nærmere på. store utfordringer sin nordområdepolitikk. Dette er på mange måter et sensitivt tema, ikke minst når det gjelder Økonomer fra Handelshøgskolen i Bodø skulle ha gode utnyttelse av de enorme energiressursene i området. muligheter i et stadig mer globalt arbeidsmarked. Det blir lagt stor vekt på internasjonalisering og samarbeid høst mottok HHB de første studentene på Masmed utenlandske institusjoner, ikke minst i Russland. I terprogrammet i Energiledelse. Programmet er tillegg sørger utenlandsstudentene i Bodø for å skape et et samarbeid med prestisjeuniversitet MGIMO internasjonalt miljø på skolen. Fagtilbudet på Hani Moskva, og halvparten av årskullet kommer fra delshøgskolen er bredt, og det er mulig å spesialisere henholdsvis Norge og Russland. Studentene kommer seg innen flere retninger. På masternivå tilbys spesialitil å knytte nær kontakt med hverandre, gjennom felles seringer som kan gi studentene muligheter til å finne opphold i Bodø og Moskva på til sammen ett år. Dette spennende nisjer. Et par eksempler er transportøkonomi vil skape et nettverk som i fremtiden vil komme til og økologisk økonomi. nytte for Norsk- Russisk energikommunikasjon. HHB Handelshøgskolen legger dessuten stor vekt på å er på denne måten med på å ta ansvar for framtidige opprettholde ryktet som pådriver for innovasjon og utfordringer innen nordområdepolitikken. entreprenørskap.

I

innova@hhbs.no innova@hhbs.no 97 65 51 51 65 65 97 65 INNOVA ved ved Studentforeningen Studentforeningen ved ved Handelshøgskolen Handelshøgskolen ii Bodø Bodø INNOVA Adressa-Trykk AS AS Adressa-Trykk 500 55 500

Vår lille bildemontasje viser bare noen av våre mange tilbud. Når du ønsker en aften med personlig velværerbehandling er det knapt mulig å finne en bedre plass enn hos oss i Bodø Spektrum. Garantert.

Distribueres av av Posten Posten til til alle alle tidligere tidligere siviløkonomstudenter siviløkonomstudenter ved ved HHB HHB og og diverse diverse bedrifter. bedrifter.

Distribueres Legges også ut mange eksemplarer på Handelshøgskolen i Bodø.

Legges også ut mange eksemplarer på Handelshøgskolen i Bodø i tillegg til å distribueres til andre høgskoler og universitet med økonomiutdanning Innova følger Vær Varsom-plakaten til Norsk Presseforbund Innova følger Vær Varsom-plakaten til Norsk Presseforbund

Vi inviterer til Norges flotteste velværesenter med eksklusiv innredning og arkitektur.

Spektrum Velvære kan tilby ikke mindre enn seks forskjellige badstuer som bl.a. avspenningsbadstue med terapimusikk og aroma duft, finsk sauna, badstue med saltvannsdamp, infrarød badstue. To boblebad, et innendørs og et utendørs.

Oppvarmede sittebenker, fotbad, massasjedusjer, tropisk regnskog, isgrotte og stille rom for avslapping og meditasjon.

Velværeavdelingen har 18-årsgrense med alle rettigheter i baren.

Brukervennlige billettpriser som også gir deg adgang til badelandet. Må bare oppleves.

Du finner oss i Plassmyrveien 11, vis-a-vis Norsk Luftfartssenter, Bodø.

Silje Nyhagen Redaksjonsmedarbeider Thomas Steffensen Moskvakorrespondent

2 24 44 66 97 1010

Skole i velvære!

I følge trafikkskadestatistikken fra Finansnæringens Hovedorganisasjon, blir det utbetalt hele 23,7 millioner kroner i erstatninger etter årets første snøfall. Resten av året ligger utbetalingene per dag i gjennomsnitt på omtrent det halve. Det samme skjer visstnok hvert eneste år. Forhåpentligvis er alle i Bodø nå godt skodd for vinteren. Skulle du likevel bli utsatt for ei ulykke, ute eller inne, er det å håpe at du blir frisk og kanskje ”kommer hjem som en ny person”.

VÅRE SAMARBEIDSPARTNERE: VÅRE SAMARBEIDSPARTNERE:

SIDEOVERSIKT SIDEOVERSIKT Leder Dekans spalte Leder Fagdager i hovedstaden Dekans spalte Spir idelab Etikk

Nettverkog samferdsel Transport Idar Vollvik Sibber i fokus 2

I S

Bodø er det blitt nokså vinterlig den siste tida.

Av Roar Flatøy Snøen har lava ned i store mengder. Vanligvis flirer nordlendingene overbærende hver høst når ”søringene” blir ”tatt på senga” av årets første snøfall. I år var enble oppmerksom leser av Innova, har du allerdet viom som overraska av vinterens ”plutselige” anede lagt merke til at vi er inne i en endringsproskomst. Biler kjørte av vegen og flyplassen måtte stenges. ess: Vikom har endret format- man og papirtype.

De største Brøytinga seint i gang, hadde ikke endringene fi nner du imidlertid i innholdet.

Vi ønskerFolk budsjettert med at vinteren skulle komme så tidlig. å bruke mer plass på alle de spennende tingene som falt på glatta og brakk armer og bein. Et nordnorsk foregår høgskolemiljøet. skaler lage ordtaki sier: ”Når ulykka Vi er ute detmer bestlokale å væresaker, inne”. samtidig som vi fortsatt vektlegger relevante faglige artikler.

Gjennom en opplagsøkning, vi fra videre nå Bevares, det er flott å være ute. Ikkeskal langt flere lesere blant studenter og næringsliv.

Innova har i til høgskolen på Mørkved ligger Bodø-marka og innbyr dag en redaksjon påfrisk 12 engasjerte medarbeidere, fysisk aktivitet og luft, sommer som vinter.med Likevel, ambisjoner skape et spennende, og på aktuelt - det er joom ofteå best å være inne. Forallsidig eksempel skolen. økonomisk tidsskrift.

Man bør jo møte opp på forelesninger, og ellers studere

Best i Bodø 12 The new centre for the High North 12 Master in Energy Management 14 Internasjonalisering 13 Innovasjonsmartnan 17 Innovasjon 24 Nyskapningsseminaret 18 Jobb og karriere 30 Gründing 19 Debatt

36 Eric Bruce, Nordea 24

Hva skjer på skolen Info fra leder HHBS Debatt Fagdager Ås På skole ipå Kina New mentorship programme Info fra leder HHBS Alt for Rognan

Doktorgrad

25 38 26 40 26 42 30 43 30

DESIGN: BODØ NU - FOTO: HELGE GRØNMO

Heine Toftegaard Ansvarlig Redaktør

Studentlivet må være mer enn bare studier !

Stikk innom, eller ring oss på 75 59 15 08 - 75 59 15 01 firmapost@bodospektrum.no - www.bodospektrum.no

DEKANS SPALTE

Ei spennende framtid I Bodø er det blitt utdannet siviløkonomer i over 20 år. Det første kullet gikk ut i 1987. Utdanningen har vært en suksess på flere måter.

Av Dekan Pål Pedersen

N

este vår feirer Handelshøgskolen i Bodø at det er 20 år siden de første siviløkonomene ble ferdig utdannet i Nord-Norge. I løpet av de snart 22 år som har gått siden de første kandidatene begynte på Siviløkonomutdanningen i Bodø (SiB), har det pågått et kontinuerlig arbeid med å bygge opp en robust og god økonomiutdanning som skulle gi kandidater gode kvalifikasjoner for arbeidslivet. Siden starten har det blitt utdannet over 2500 siviløkonomer i Bodø som, i følge de oversikter vi sitter med, har gjort suksess i arbeidslivet. I tillegg har Handelshøgskolen i Bodø, gjennom samarbeid med russiske utdanningsinstitusjoner, siden midten av 1990-tallet, vært med på å utdanne om lag 2000 økonomer på masternivå i Russland. Også disse kandidatene sitter i dag i nøkkelposisjoner i arbeids- og næringslivet hos vår store nabo i øst, og i internasjonale selskaper som opererer i hele verden.

Nøkkelen til suksessen i Bodø har vært gode og aktive studenter som under hele denne perioden har vært pådrivere for å utvikle institusjonen til beste for utdanningsprogrammene, forskningen og nasjonalt og internasjonalt samarbeid med akademiske institusjoner og næringsliv. På denne måten har økonomene utdannet i Bodø skaffet seg anerkjennelse som gruppe. Dette er igjen et viktig bidrag for å gjøre veien lettere inn i arbeidslivet for dagens og morgendagens studenter.

Min

Sammen med studentene har vi ved Handelshøgskolen i Bodø selvfølgelig også en aktiv stab, faglig og administrativ, som over disse årene har stått på og bidratt betydelig til institusjonsutviklingen. Og sist, men ikke minst, vi har hatt et nærings- og arbeidsliv lokalt her i den nordlige landsdelen som har sluttet opp om satsingen på høgere økonomisk utdanning og forskning ved institusjonen.

10. november i fjor presenterte utenriksminister Jonas Gahr Støre den rød-grønne regjeringas planer for ei fornyet Nordområdesatsing. Et viktig budskap til oss utdannings- og forskningsinstitusjoner som er lokalisert i Nordområdene er det behovet regjeringa ser for utvikling av kompetanse, ikke minst i relasjon til de næringsutfordringene landsdelen står overfor og ønsket om et nærmere samarbeid med Russland. For oss ved Handelshøgskolen i Bodø betyr dette en anerkjennelse av våre allerede etablerte satsinger innenfor utdanning og forskning, og en ny giv til å utvikle nye. Det er god grunn til å tro at om regjeringas visjoner og planer realiseres, vil det komme mange interessante jobber for økonomer i bransjer som kommer til å vokse i landsdelen, som for eksempel innenfor havbruk, turisme og energi. Et eksempel på ei ny satsing som Handelshøgskolen i Bodø ønsker å gjøre fra neste høst, er planene om etablering av en ”Joint Master in Space Information

Management” sammen med Baltic State Technical University i St Petersburg. I dette programmet skal norske og russiske studenter studere sammen i ett år, et halvår i St Petersburg og et halvår i Bodø, og skal fordype seg i ledelses- og markedsutfordringer som den stadig økende mengden av satellittinformasjon gir.

Hvis vi sammenlikner dagens siviløkonomstudium med det vi etablerte i Bodø for vel 20 år siden, er mye likt.

Det har vært og er et breddestudium der kandidatene gjennomgår kurs innenfor hele spektrumet av økonomisk/administrative fag. I tillegg skal kandidatene fordype seg i minst ett fagområde. Det er imidlertid noen viktige forskjeller i studiene slik de har vært og slik de er nå. Det mest åpenbare er at lengden av studiet er blitt 5 i stedet for 4 år, noe som har åpnet muligheten både for et breiere innhold og mer fordypning. I tillegg stiller vi i Bodø krav om at studentene på bachelor-, master- og doktorgradsnivå skal gjennomgå emner og kurs innenfor det vi har kalt filosofi, etikk og miljø (FEM). Avdekkingen av juks i næringslivet, forvaltningen og i forskningen den siste tida, samt de stadig voksende miljøproblemene i verden, styrker oss i troen på at slike prioriteringer i fagsammensetningen på siviløkonomstudiet er viktige og riktige.

I nord står vi overfor ei spennende framtid, og vi gleder oss allerede til jubileumsfeiringa i juni neste år.

dre

les me ehes r st t, ude nt

ir du bl r å n r t, Det e ehes s e l n du ye nt. st ka e n d for m e u p t På S 329, øtt s r r d t k e r n fo me m blir e trene en ti v u at du ø d rs d. r P nede måne ng og å i r n m p e r n9 er st-t er ku gang Spen t du 0 e 0 D .. d, og g1 i å e t p d s r g r 9,e føle indin r 14 e ett r b k e e g r g pi ebyr er ba onsg betal j s a r inist i adm ing.. meld n n i ved

www.spenst.no/bodo

75 56 68 00

ETIKK OG ØKOLOGISK ØKONOMI

Senter for økologisk økonomi og etikk – Forskning og undervisning med kurs mot livskvalitetssamfunnet For å utvikle en ressurseffektiv økonomi er forutsetningen at de ressursene som trekkes inn i økonomien blir utnyttet optimalt før de tilbakeføres til naturen.

Av Øystein Nystad og Ove Jakobsen (bildet)

S

enter for økologisk økonomi og etikk fokuserer på problemstillinger som ligger i skjæringsfeltet mellom økonomi, natur og kultur. En viktig oppgave er å gjøre et av HHBs fire satningsområder, ‘bedriftsøkonomi med vekt på miljøledelse’ til et livskraftig og fremtidsrettet fagfelt. Med basis i egen forskning tilbyr vi i dag et fremtidsrettet kurstilbud med fokus på bedriftenes miljø- og samfunnsansvar. I løpet av en 10-års periode har vi utviklet et bredt kurstilbud innenfor alle nivåer (bachelor, master og phd). Miljøledelse (10 studiepoeng bachelor), og Økologisk økonomi (20 studiepoeng master) gir studentene et meget godt grunnlag for arbeid i bedrifter og organisasjoner som ønsker å bidra positivt til en bærekraftig utvikling. Forskning, undervisning og populærvitenskapelige foredrag i offentlig og privat sektor er høyt prioriterte oppgaver. Det nære samspillet med aktører innenfor privat næringsliv og offentlige etater er en viktig kilde til inspirasjon og faglig utvikling. Ved Senter for økologisk økonomi og etikk er det i dag 4 fagansatte som har ansvar for undervisning og veiledning på kursene internt ved Handelshøgskolen i Bodø. I tillegg er det 2 stipendiater og en forsker.

VI BYGGER PÅ en grunnleggende forståelse for at økonomiens forbruk av ressurser og produksjon av avfall og forurensning har konsekvenser både for nålevende – og fremtidige generasjoner. Utfordringene kompletteres daglig av nye rapporter som beskriver klimaendringene og som utbroderer konsekvensene av denne utviklingen. Aftenposten 30. oktober siterer en rapport i fra Verdensbanken hvor det fastslåes at klimaendringene vil koste svimlende 45.000 milliarder kroner dersom ikke drastiske tiltak blir satt i verk øyeblikkelig. I tilegg forventes det en nedgang i den globale veksten på 20 prosent årlig, dersom vi ikke endrer den økonomiske kursen. Finansminister Halvorsen presiserte i årets finanstale at det er en klar sammenheng mellom økologi og økonomi. Dette prøver nå staten å operasjonalisere gjennom ”Handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser”. Kunnskap for å svare på disse utfordringene gir vi bl.a. i våre kurs i miljøledelse.

Ved Senter for økologisk økonomi og etikk bidrar vi til å belyse problemstillingene og til å finne egnede tiltak som kan bidra til å dreie utviklingen over i bærekraftig retning. For å bli oppmerksom på det integrerte samspillet mellom økonomi, økologi og samfunn er det nødvendig å se virkeligheten gjennom briller som gjør integrerte helheter og iboende verdier synlige. Vi diskuterer blant annet om de begrepene og de modellene som er hentet fra ”main stream” økonomi er velegnet for å forstå verden rundt oss og viktige kjennetegn ved dagens virkelighet. For å løse mange av de viktigste utfordringene vi står overfor i vår tid, for eksempel målsetningen

om bærekraftig utvikling, og kravene til rettferdig fordeling av ressurser mener vi det er nødvendig å legge et organisk perspektiv til grunn.

DERSOM VI BETRAKTER VIRKELIGHETEN ut fra et tradisjonelt perspektiv, der krav om økt lønnsomhet, forbedret effektivitet og høyere forbruk står i fokus vil virkemidler som privatisering, ”outsourcing” og økt konkurranse fremstå som de mest aktuelle. Etter vår oppfatning er vi nødt til å tenke nytt dersom vi skal kunne håndtere problemstillinger knyttet til klimaendring og fattigdom. Innenfor økologisk økonomi er det et viktig poeng at vi verken kan eller bør oversette alle former for natur- og kulturverdier til økonomiske målenheter. Begrunnelsen er at naturen og kulturen ikke kan reduseres til kun å være innsatsfaktorer til økonomisk sektor. Det vil på den ene siden si at naturen dypest sett representerer forutsetningen for alt liv, inkludert mennesket. På den andre siden er livskvalitet knyttet til kjennetegn ved kulturen. Med kultur mener vi i denne sammenhengen alle former for kunnskap og verdier som i vid betydning danner grunnlaget for vår individuelle og kollektive identitet. Kunnskaper og verdier kan dermed ikke bare vurderes ut fra hvilken potensiell økonomisk nytteverdi de representerer, de er også viktige i vår dannelsesprosess. Kort sagt kan vi si at vi må være bevisst vår status som natur- og kulturvesener. Dersom vi reduserer oss selv til først og fremst å være økonomiske aktører vil mye gå tapt.

Ved senter for økologisk økonomi og etikk ønsker vi å utvikle begreper og modeller som bidrar til å etablere en økonomisk praksis som i størst mulig grad er i stand til å fremskaffe de goder som menneskene har behov for innenfor rammene av en grunnleggende respekt for både natur- og kulturrelaterte verdier. Det er viktig å poengtere at verdiene må utvikles og begrunnes gjennom en demokratisk prosess der alle gis anledning til å delta. Fordi all erfaring tilsier at verdiene verken kan forankres i autoritære forordninger eller i dogmatiske åpenbaringer vi må vi stole på den menneskelige fornuft. Dialogen har helt fra Sokrates tid stått sentralt som kilde både til inspirasjon og kunnskap. Mange mener at den skjeve fordelingen av ressursene både mellom ulike land og innenfor det enkelte land er et problem som ikke kan løsrives fra miljøproblematikken.

På den ene siden er mulig å gi gode argumenter for at denne urettferdigheten og skjevfordelingen har sammenheng med den markedsøkonomiske og politiske utviklingen og dermed bare kan løses gjennom internasjonale avtaler. På den andre siden er det også mulig å begrunne at vi som forbrukere innenfor rammene av moderne markedsøkonomi har muligheter til å påvirke utviklingen i en riktig retning gjennom bevisste

forbruksvalg.

I TILLEGG TIL at bruk og kastsamfunnet har negativ innvirkning både på miljø og samfunn er det åpenbart for de fleste at det heller ikke er økonomisk fornuftig (i betydningen ressurseffektivt). Med utgangspunkt i at økonomiens fremste oppgave er å bidra til en effektiv utnyttelse av begrensede naturressurser er det åpenbart at noe er i ferd med å gå galt når avfallsmengdene vokser raskere enn forbruket av naturressurser. Et viktig element i bærekraftig økonomi er utvikling av systemer for ombruk, material- og energigjenvinning. En viktig forutsetning for å oppnå enighet om helhetlige løsninger er at det blir etablert arenaer der aktørene på markedet kan samarbeide om å finne frem til hensiktsmessige løsninger. Erfaringer viser at konkurransemarkedet i liten grad bidrar til å fremme denne typen bedrifts- og bransjeoverskridende løsninger.

Kort sagt kan vi si at forutsetningen for å utvikle en ressurseffektiv økonomi er at de ressursene som trekkes inn i økonomien blir utnyttet optimalt før de tilbakeføres til naturen. Ved å optimalisere ressursutnyttelsen er det i prinsippet mulig å opprettholde økonomisk virksomhet samtidig som forbruket av jomfruelig materiale og avfallsmengdene reduseres. Selv om samspillet mellom økonomi og kultur har en annen karakter enn samspillet mellom økonomi og natur er det også flere likhetstrekk. En viktig forskjell er at kulturverdier ikke er begrensede. Kunnskap er for eksempel ikke et gode som blir forbrukt på samme måte som olje og gass. Det vil si at utviklingen fra industri- til kunnskapssamfunnet har et stort iboende potensial. De viktigste problemene i samspillet mellom økonomi og kultur er knyttet til at økonomien er i ferd med erobre det kulturelle rom i et slikt omfang at kulturen kan risikere å miste livskraften.

PÅ SAMME MÅTE som revitaliseringen av ressurser i naturen er avhengig av livskraftige økosystemer, er revitaliseringen av kunnskap og verdier (samfunnets lim) avhengig av en livskraftig kultur. Resultatet av en kommersialisert kultur, der alt fra kunnskap til kunst blir redusert til salgsvarer, blir at mennesket mister en viktig del av sin identitet og ender opp som endimensjonale forbrukere. Undersøkelser som viser at tilfredsheten med livet ikke øker i takt med forbruksveksten gir mening i dette perspektivet. En mulig forklaring på denne tilsynelatende overraskende oppdagelsen er at vi står i fare for å miste noe av vår kulturelle ballast på veien inn i forbrukersamfunnet. Et tegn på at denne utviklingen har kommet langt er at vi er i ferd med å erstatte vår individuelle identitet med et selvbilde som har mye til felles med markedsførernes bestrebelser på å lage lett selgelige merkevarer.

Øystein Nystad, Høgskolelektor i miljøledelse. Arbeider med kursutvikling innenfor HHBs ordinære studier og kurs rettet mot næringslivet. Nystad har i den senere tid arbeidet med forskning i tilknytning til offentlige innkjøp. Både i undervisning og forskning kombinerer Nystad grundig teoretisk kunnskap innenfor miljøledelse og etikk med bred erfaring fra næringslivet.

Ove Jakobsen, Professor i økologisk økonomi. Jakobsen arbeider med undervisning og forskning knyttet til utviklingen av kretsløpsøkonomi. Jakobsen er både opptatt av økonomiens strukturelle betingelser og betydningen av verdier og normer på individnivå. Holistiske modeller, der samspillet mellom økonomi, natur og kultur står sentralt har vært et gjennomgående tema i Jakobsens forskning.

TRANSPORT OG SAMFERDSEL

ETIKK

Etikk og demokratisk styring I forbindelse med ”Forskningsdagene 2006”, arrangerte Etikknettverket ved Høgskolen i Bodø seminar om etikk og demokratisk styring.

Synspunkter på transport og samferdsel Tirsdag 26. september kom tidligere samferdselsminister Torild Skogsholm til Handelshøgskolen i Bodø.

Av Heine Andreas Arntzen Toftegaard

Av Heine Andreas Arntzen Toftegaard

H

vert år fastsetter Norges forskningsråd, sammen med arrangører rundt i landet, tema for de såkalte forskningsdagene. I år var temaet etikk. Mandag 25. september var ”Etikk og demokratisk styring” i søkelyset. Leder av Etikknettverket ved Høgskolen i Bodø, Ove Jakobsen, innledet seminaret med følgende tema: ”Etiske dilemmaer i forbindelse med verdiprioriteringer”.

- Et dilemma oppstår når en er nødt til å velge mellom to (ubehagelige) muligheter. Hvilke verdier bør man prioritere? Økonomiseringen av samfunnet fører blant annet til at effektivitet og penger skifter status fra å være ”midler” til å bli ”mål”. Økonomiske verdier kan overskygge kulturelle verdier og naturverdier.

SPØRSMÅL KAN FOR EKSEMPEL VÆRE om demokratisk styre og kontroll er nødvendig og ønskelig?

Hvordan skal i så fall dette sikres? I de senere år har New Public Management (NPM) fått økt innpass som organisasjonsform innenfor stadig nye områder av samfunnet.

Kort kan det sies at man da benytter bedriftsøkonomiske prinsipper også for tjenester som tidligere har vært oppfattet som ”gratis” eller i alle fall et offentlig anliggende.

Styringsmodellene for helsevesenet er et eksempel, der sykehusene (de offentlige) er blitt egne foretak underlagt styrer i de ulike helseregionene.

EN KAN SPØRRE SEG: Hva skjer med demokratiet

ved innføring av bedriftsøkonomiske styringsmodeller av det vi mener er våre felles goder? Er det et sykehus sin oppgave å tjene penger eller å lege og helbrede sykdom? Hvem skal i siste instans foreta det etiske skjønn, og den endelige prioriteringen ved selskapsgjennomføringen av offentlige tjenester?

ansvaret for denne ligger hos selskapsledelsen. Gjennom generalforsamlingen utøver aksjeeierne, herunder også statsråden, den øverste myndighet i selskapet. Det betyr at statsråden utøver øverste myndighet gjennom generalforsamlingen, og står i et overordningsforhold til styret.

PÅ SEMINARET var også daværende nærings- og handelsminister, Odd Eriksen. Han holdt et innlegg om ”Demokratisk innflytelse i statseide bedrifter”.

- Regjeringen har som mål å sikre strategisk statlig eierskap i viktige norske industriselskaper. Med et slikt utgangspunkt blir styring og demokratisk innflytelse i våre statseide bedrifter et viktig samfunnsspørsmål. I tillegg blir avveiningen mellom demokratisk innflytelse og forretningsmessig styring også et viktig spørsmål. Derfor er måten vi opptrer på som eier viktig, sa Eriksen.

MYNDIGHETEN må utøves innenfor lover og vedtekter. Det er i de senere år utviklet flere prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse (Corporate Governance), prinsipper som staten følger. Statsråden vurderer styrets innsats, og setter sammen et styre han mener er best for selskapet og eier.

DET ER VIKTIG å ha grunnleggende styring og kontroll med at virksomheten drives forsvarlig, og i samsvar med de rammevilkår Stortinget har fastsatt. For heleide statlige selskaper tar Stortinget avgjørelsen dersom det dreier seg om beslutninger som i vesentlig grad vil endre statens engasjement.

ET ANNET ELEMENT i demokratisk innflytelse er sjølve organiseringen av bedriftene. Det må være en klar rollefordeling mellom aksjonærene og selskapsledelsen.

Den forretningsmessige ledelsen av selskapet og

STATEN må ta stilling til de bedriftsøkonomiske utfordringer som følger med det å være en stor aksjonær.

I tillegg følger det med et stort etisk og samfunnsmessig ansvar. Statlige selskaper forutsettes å ha en bredt forankret strategi for etisk, sosialt og miljømessig ansvar.

Godt samfunnsansvar er en viktig forutsetning for at man på sikt kan sikre gode bedrifter, med lønnsomhet og utviklingsmuligheter.

LINJEN fra Stortinget til Regjeringen og departementet, og derfra til selskapets organer, blir sentral for utviklingen av god demokratisk kontroll i selskaper der staten er aksjonær. God demokratisk kontroll med statlige bedrifter skjer først og fremst gjennom overordnete tiltak.

S

kogsholm var invitert som gjesteforeleser for Masterstudentene på spesialisering i Transportøkonomi og Logistikk. I foredraget sitt vektla sosialøkonomen betydningen av samfunnsøkonomi og samfunnsøkonomisk lønnsomhet av alle typer prosjekter. Det er ikke bare innen transport og samferdsel en bør tenke samfunnsøkonomisk, men også i andre sektorer som helse og skole. Ressursene bør fordeles slik at samfunnet får mest mulig nytte av dem. Det er ikke alltid samferdsel kommer ”best” ut. Hvis man for eksempel prioriterer mer til skole, eller trygdeutgiftene blir veldig store, kan samferdselssektoren få en mindre bit av ”kaka”.

Venstre: Ove Jakobsen holdt innledning på seminar om etikk og demokratisk styring under Forskingsdagene 2006 Høyre: Odd Eriksen holdt innlegg om demokratisk innflytelse i statseide bedrifter

GOD TRANSPORT OG SAMFERDSEL er en forutsetning for et velfungerende samfunn. Imidlertid er det alltid spørsmål om en avveining mellom de negative og positive effekter, sa Skogsholm. En nytte- kostnadsanalyse ”måler” konsekvenser av et samferdselsprosjekt i penger. Inntil nylig har mange vegprosjekt kommet dårlig ut på grunn av høy kalkulasjonsrente, som er et slags avkastningskrav på investert kapital. Kalkulasjonsrenta er nå satt ned.

I SAMFERDSELSDEPARTEMENTET er om lag 80 % samfunnsøkonomer, og man prøver hele tida å tenke samfunnsøkonomisk. Det er også viktig å være fortløpende i kontakt med Finansdepartementet, som sitter på ”pengesekken”. Embetsfolk i Finansdepartementet er i følge Skogsholm gode i matte og statistikk, men har en knallhard intern kultur og justis. Det er

vanskelig for både lobbyister og andre å bryte igjennom, departementet lar seg ikke affisere.

- Er prosjektet samfunnsøkonomisk lønnsomt kan det gjennomføres, ellers ikke. Samtidig sitter mange byråkrater både i Finans- og Samferdselsdepartementet inne på kontorene sine, og reiser veldig lite rundt i den ”virkelige verden”, sa Skogsholm.

I NORGE vektlegges ”distriktenes beste” i ganske stor grad ved utredning av vegprosjekt, mens for eksempel svenskene legger mer vekt på nytte- kostnadsanalyser.

Ofte kan det være at samferdselsministeren må få støtte fra andre (distriktsvennlige) ministere i kamp mot Finansdepartementet. Å legge frem forslag til vegprosjekt er ikke noe problem, derimot er det vanskelig å få gjennomført prosjektet i praksis.

Hva mener så Skogsholm om Norges samferdselspolitikk? Mange mener jo det burde investeres mer, kanskje spesielt på veg?

- Det er snakk om politiske valg. Vi er veldig få mennesker her i landet, hvor skal vi bygge for eksempel 4-feltsveger? Hva er behovet?

- Nye prosjekter er nødvendig, men jo flere nye prosjekt, jo mer å vedlikeholde. Etterslepet på vedlikehold er allerede stort nok. Imidlertid bør man satse mer på å reinvestere i stedet for bare å lappe.

- Næringslivet vil jo stort sett også gjerne ha bedre veg, kan man ikke leie inn utenlandsk arbeidskraft og bygge veger, ble Skogsholm spurt.

- Klart næringslivet vil ha bedre veg, det koster jo ikke noe for dem. En kan leie arbeidskraft, men en må huske

at alt har en alternativ kostnad. Alternativverdiprinsippet er veldig viktig. Å prioritere en ting går nesten alltid ut over noe annet. Penger er en knapp ressurs og vegbygging binder opp mye kapital.

MILJØ OG KOLLEKTIVTRANSPORT er noe Torild Skogsholm er veldig opptatt av. Hun mener myndighetene må bruke både gulrot og pisk for å få folk til å bli mer miljøbevisste. En mulighet for å begrense trafikken spesielt i større byer, kan være brukeravhengige avgifter. Et eksempel er vegprising. I Stockholm er mange positive til vegprising, etter å ha prøvd det ut en periode. Samtidig må en legge til rette for at folk benytter miljøvennlig drivstoff som bioetanol/diesel og hydrogen.

- Vi må bruke mulighetene vi har i Norge.

- Folk i Norge er for glade i bilen sin, sa Skogsholm.

Man må kjøre mer kollektivt, men det vil ikke folk.

Heller ikke Finansdepartementet skjønner helt nytten av å få flere over på kollektivtransport, mener hun. Et annet spørsmål er om man skal satse mer på jernbanen.

- Det er et politisk valg om man for eksempel vil satse på høyhastighetstog på strekningen Oslo-Bergen. En må imidlertid huske på at alt nytt materiale må vedlikeholdes, dessuten er konkurransen med fly hard.

SKOGSHOLM er i dag administrerende direktør for Oslotrikken, og sier hun virkelig får jobbe med det hun er interessert i.

- Jeg føler meg privilegert, avslutter hun.

SIBBER I FOKUS 4

Vi gir lokale ideer globale muligheter

Jobb i Samferdselsdepartementet og Innovasjon Norge

“

Kariann Skar Sørdahl har tidligere jobbet i Samferdselsdepartementet. Nå jobber hun i Innovasjon Norge.

Hvilke arbeidsoppgaver har hun hatt? Hva er Innovasjon Norge?

Av Heine Andreas Arntzen Toftegaard

S

ørdahl vokste opp på Straumen i Sørfold, og utdannet seg til siviløkonom ved Siviløkonomutdanningen i Bodø. Hun tok spesialisering i internasjonalisering, og bestemte seg tidlig for å studere videre i utlandet. Det var flere grunner til at hun ville reise ut.

I tillegg til mer utdanning gir et slikt utenlandsopphold språkkunnskaper og kulturforståelse, og en MBA på CVen gjør at man skiller seg ut i søknadsbunken når man skal ut i arbeidslivet. Hun ville gjerne til USA, blant annet fordi kjæresten hennes, som hun i dag er gift med, allerede studerte der.

I 1998 begynte Sørdahl å jobbe i Beredskapsseksjonen i Samferdselsdepartementet, og i 2001 ble hun i statsråd utnevnt til underdirektør. Seksjonen hun nå var blitt leder av, hadde ansvar for samordning og styring av sivilt beredskap knyttet til transportområdet og post- og telesektoren. Infrastrukturen kan være sårbar, også i fredstid. For eksempel kan bruer, veg, jernbane og telelinjer bli tatt av skred. Det er derfor viktig at den beredskapen man bygger opp med tanke på sikkerhetspolitiske kriser og krig, også kan benyttes ved kriser i fredstid.

TIDLIGERE BLE DEN SIVILE BEREDSKAPEN i stor grad ivaretatt av de store statlige etatene, som f.eks.

Televerket. Etter hvert som statsmonopolene har blitt omdannet til statlige selskaper eller har måttet vike plassen for markeder med flere aktører og fri konkurranse, har det gitt nye utfordringer for det sivile beredskapsarbeidet. Mens staten tidligere kunne pålegge etatene å utføre beredskapsoppgaver, må man i dag kompensere aktørene i markedet for å utføre tilsvarende oppgaver.

Sørdahls oppgave i Samferdselsdepartementet var blant annet å sørge for at samferdselsberedskapen ble tilpasset den nye markedssituasjonen.

ETTER Å HA BODD I OSLO I SEKS ÅR, flyttet Kariann Skar Sørdahl nordover, og familien bosatte seg på Fauske. I september 2004 begynte hun i ny jobb i Innovasjon Norge. Organisasjonen har flotte kontorer i Sjøgata i Bodø sentrum. Med kort veg til jernbanen, var det naturlig å begynne å pendle med toget. Sørdahl har en interessant jobb som avdelingsleder i Transportstøtteavdelingen i Innovasjon Norge Nordland.

10

DEN DIFFERENSIERTE ARBEIDSGIVER AVGIFTEN har vært det viktigste virkemidlet i norsk distriktspolitikk i en årrekke. Det er treffsikkert og ubyråkratisk. Norge ble tvunget til å avvikle ordningen fra 1. januar 2004 fordi EFTAs overvåkingsorgan, ESA, fremholdt at differensiert arbeidsgiveravgift var ulovlig statsstøtte og i strid med EØS-avtalen. I stedet fikk Norge tillatelse til å innføre en nasjonal transportstøtteordning for utvalgte produksjonsbedrifter i bestemte kommuner i åtte av landets fylker.

DEN NASJONALE TRANSPORTSTØTTEORDNINGEN forvaltes av Innovasjon Norge Nordland. Det er Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) som har bestemt at avdelingen Sørdahl leder, skulle ligge i Bodø. Oppdraget fra KRD var å bygge opp en liten, men effektiv organisasjon til å ivareta den nasjonale transportstøtteordningen for alle de åtte fylkene som omfattes av ordningen. For å greie den utfordringen var det nødvendig å ta i bruk de mulighetene som finnes innenfor ny teknologi, og med det startet arbeidet med å utvikle et elektronisk søknadssystem. På nyåret i 2005 ble den første fullelektroniske søknadsløsningen i Innovasjon Norge tatt i bruk.

SØKNADSLØSNINGEN ER KNYTTET DIREKTE OPP MOT BRØNNØYSUNDREGISTRENE, og informasjon fra Enhetsregisteret hentes inn i søknaden.

Man vet da at de opplysningene man får inn er korrekte.

Det sparer igjen ressurser som ellers måtte vært brukt på kontroll. All kommunikasjon med kundene skjer i utgangspunktet elektronisk. Det finnes heller ingen trykt informasjon om den nasjonale transportstøtteordningen, men all nødvendig informasjon er tilgjengelig på et eget nettsted, www.transportstotte.no. Med basis i transportstøtteløsningen er Innovasjon Norge nå i ferd med å utvikle elektroniske søknader for flere av sine tjenester, et arbeid Sørdahl er involvert i.

ET NYTT REGELVERK I EU tillater Norge å gjeninnføre differensiert arbeidsgiveravgift fra 1. januar 2007.

Fra samme tidspunkt vil den nasjonale transportstøtteordningen forsvinne. Derfor vil de som i dag arbeider i Transportstøtteavdelingen få nye arbeidsområder i løpet

av 2007. Å finne nye og spennende arbeidsoppgaver er ikke vanskelig i en organisasjon som Innovasjon Norge.

Til sammen er det 750 ansatte, fordelt på kontorer i alle landets fylker og i mer enn 30 land rundt om i verden.

INNOVASJON NORGE HAR MANGE FORSKJELLIGE OG INTERESSANTE ARBEIDSOMRÅDER. I følge hjemmesiden skal Innovasjon Norge fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering. Innovasjon Norge har eksistert siden 1. januar 2004, og overtok da oppgavene til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), Norges Eksportråd, Statens veiledningskontor for oppfinnere (SVO) og Norges Turistråd.

MED EN VISJON SOM LYDER “VI GIR LOKALE IDEER GLOBALE MULIGHETER“, er internasjonalisering noe det legges stor vekt på. Innovasjon Norges satsing på internasjonalisering ivaretar de forskjellige sidene ved en bedrifts internasjonaliseringsarbeid, som eksport av varer og tjenester, import av innsatsvarer og produksjonsfaktorer, kunnskapsog teknologisamarbeid, samt produksjon i egen eller annens regi i utlandet. Innovasjon Norge har som nevnt mange kontorer i utlandet, og gjør en viktig jobb blant annet med å hjelpe bedrifter å skape kontakt med utenlandsmarkedet. Det er viktig å profilere Norge som et attraktivt land på flere måter, også innen turisme. For å kunne gi lokale ideer de beste muligheter til videreutvikling, kan Innovasjon Norge være behjelpelig med fleksible, enkle og bedriftstilpassende virkemidler, markedsinformasjon og markedskunnskap, internasjonale nettverk samt et bredt kompetansetilbud.

Kariann Skar Sørdahl 33 år Stilling: Avdelingsleder i Innovasjon Norge Utdanning: Siviløkonom, SIB: 1992-1996 MBA, Colorado State University: 1996-1997

NÅ SOM TRANSPORTSTØTTEORDNINGEN SKAL FASES UT ER INTERNASJONALISERIN det nye feltet Sørdahl skal jobbe med. Da vil det komme godt med å ha studert i utlandet, og det er heller ingen ulempe med spesialisering i internasjonalisering fra SIB.

11

INTERNASJONALISERING

“the director”- Jan Terje Henriksen

“the hosts”: from left- Vice Chancellor Frode Mellemvik, Dean and Professor Pål Pedersen, Director of Innovation Norway Nordland Edvin Kaski, the Director of the Centre for the High North Jan Terje Henriksen

The New Centre for the High North

Om studier i utlandet Av Joakim Sveli

I

Bodø University College is about to establish, in cooperation with Innovation Norway, a Centre for the High North to aid businesses in operating across the borders in the high north. The centre will be founded on results and experiences from the 15 year long cooperation the University College has had with Russia. A press- conference was hosted by the University College and Innovation Norway earlier this autumn in order to present the new Centre.

nternasjonal erfaring blir stadig mer vanlig under studiene og flere og flere gjenkjenner utbyttet og verdien av utenlandserfaring. Siden det både er mål for Kunnskapsdepartementet og for EU å øke studentmobilitet, finnes det mange programmer og insentiver til studenter som ønske internasjonal erfaring under studiene. Les videre for informasjon fra internasjonalt kontor om utveksling.

By Joakim Sveli

START PLANLEGGINGA i god tid før du ønsker å reise ut. Jo bedre tid du har til forberedelser, desto større er sjansen for at oppholdet vil svare til dine forventninger. Å planlegge et studieopphold i utlandet er tidkrevende, blant annet kan søknaden om visum ta lang tid der det er påkrevd. Vi anbefaler derfor at du starter forberedelsene allerede et år før du planlegger å reise ut.

-W

e have noticed an increasing demand for experience and knowledge about operating in the high north and Russia from businesses all over Norway, says Vice Chancellor and Professor Frode Mellemvik at Bodø University College.

- We believe this demand will only rise during the years to come, as oil and gas activities in the north increase on both Russian and Norwegian side, he says.

in the high north, Senior Advisor Kristian Ødegaard, says that people has been since long impressed by the work and cooperation with Russia at Bodø University College. – The years working with Russia has resulted in a knowledge base in Bodø and a network of cooperating institutions in Russia that may aid Norwegian companies in their activities in the high north, says Ødegaard.

INNOVATION NORWAY is an important contributor to the centre, with a knowledge base from the Norwegian Export Council’s years of operation in Russia. Innovation Norway has intensified their work and presence in the high north the past year and has opened offices in Murmansk, St. Petersburg and Moscow. The leader of Innovation Norway’s initiatives

THE UNIVERSITY COLLEGE has worked with several Russian universities through the years. Today the University College offers, in conjunction with the renowned MGIMO University in Moscow, a master degree in energy management, as well as PhD programmes in economics in conjunction with universities in St. Petersburg and Archangelsk.

THE NEW CENTRE for the High North in Bodø will offer both short and long term courses within areas like; Russian business culture, Russian society, corporation law, environmental standards, labour systems, cross-cultural communication, negotiations and problem-solving and project management. Surveillance of and updates from the development in the petroleum industry in the high north will be an important activity comprising the new centre. Furthermore both the Vice Chancellor and the Dean of Bodø Graduate School of Business Professor Pål Pedersen recognise that the already existing centres at the University College will contribute with their expertise in their respective fields to complement the educational activities at the new centre, especially when it comes to Environmental Management and Ecological Economics. – We wish to build a knowledge base within Norwegian businesses, especially in the north. We want increased Norwegian participation in the petroleum activities on the Russian side in the high north, says Senior Advisor Ødegaard.

– We furthermore hope to be able to develop into a nexus for networking between businesses operating or are planning to operate in the high north or in Russia in general, says Ødegaard The new centre has already initiated its activities, but will not be formally up and running until the 1st of December this year. The financing of the centre will come through basic financing internally, through the Ministry and through business memberships. Different kinds of business memberships are under development pending mapping of demand and corporate proclivity to make use of the offer, as well as the amount of initial resources available to the centre.

12

The press conference

- HVA KAN INTERNASJONALT KONTOR HJELPE TIL MED? - Internasjonalt kontor har lang erfaring med studentutveksling, og hjelper deg gjennom forberedelsene og gjennomføringen av utenlandsstudiet ditt. Vi tilbyr blant annet: generell informasjon om studier i utlandet, informasjon om de enkelte studiestedene, informasjon om HBOs utvekslingsavtaler, formidling av adresser til aktuelle kontorer og ambassader, oversikt over Lånekassens regler, full oversikt over HBOs tilbud, regler og prosedyrer, informasjon om kontaktpersoner ved de enkelte avdelinger,­ studieveiledning.

IK HJELPER OGSÅ høgskolens utenlandske studenter til rette når de kommer hit til Bodø, og vi formidler gjerne kontakt med utenlandske studenter dersom det er ønskelig. Kanskje finnes det en student ved Høgskolen som kommer fra det universitetet du ønsker utveksling til!

Før du går i gang med å orientere deg om hvilke studiemulighetene du har i utlandet, bør du bli klar over hva du ønsker å oppnå med utenlandsstudiet ditt. Det kan være mange ulike grunner til å reise ut for å studere, og for at du skal få best mulig utbytte av tiden ute, er det viktig at du har en ide om hvorfor du ønsker å reise ut. Ønsker du størst mulig faglig utbytte, eller er det opplevelsen i seg selv som er viktigst? Er det et spesielt språk eller en spesiell kultur du ønsker å gjøre deg kjent

med? Ønsker du å reise alene, eller er det tryggere å reise sammen med noen andre fra Høgskolen?

NÅR DU HAR BLITT KLAR OVER hvilken motivasjon du har for å studere i utlandet, er det på tide å vurdere mer praktiske spørsmål. Nå bør du ta stilling til følgende spørsmål: Hvor vil du studere?

Hva vil du studere? Ønsker du å ta en hel grad eller bare deler av din norske utdanning i utlandet?

Er dette studiet støtteberettiget i Lånekassa?

Kan studiet godkjennes som en del av graden din ved Høgskolen?

Når vil du reise?

Finnes det forhold som hindrer deg i å reise?

DET ER VIKTIG at du ikke reiser til utlandet for å studere før du vet hva mulighetene dine er når du kommer hjem. Sjekk derfor mulighetene for godkjenning av studieoppholdet nøye før du reiser, når du kommer tilbake kan det være for sent! Du kan finne mye informasjon om Høgskolens samarbeidspartnere og en del andre institusjoner hos Internasjonalt kontor i form av hefter og brosjyrer, og vi innhenter gjerne informasjon vi ikke allerede har tilgjengelig. Hver enkelt avdeling ved Høgskolen kan også gi deg nærmere informasjon om institusjoner avdelingen har samarbeid med.

Ut over skriftlig informasjon er internett den beste kilden til informasjon om fagtilbudet og praktiske forhold der du ønsker å studere. Besøk nettsidene til våre samarbeidspartnere og de andre nettsidene som du finner under nyttige lenker.

- HVOR KAN JEG REISE? Teoretisk sett er det bare fantasien som setter grenser for hvor du kan studere. I praksis er det litt annerledes.

Høgskolen har samarbeidsavtaler med en rekke institusjoner i ulike deler av verden, og vi anbefaler at du studerer ved en av disse. Dette sikrer at du får et faglig godt studieopphold, og det er mindre arbeidskrevende både for deg og for oss. Likevel er mulighetene enorme – dersom du ønsker å reise til et universitet vi ikke har avtale med, gjør vi vårt ytterste for å få det til!

Når du bestemmer deg for hvor du vil studere, bør du vurdere følgende:

Hvor finner jeg de faglige utfordringene jeg søker?

Hvor høye er skolepengene? Man bør ikke studere seg i hjel.

Hvor kommer jeg til å trives?

Gir lånekassa støtte til studier i vertslandet?

Hvordan blir fagene godkjent av Høgskolen i Bodø?

Hvordan er beliggenheten og klimaet?

Hvilke opptakskrav kreves for å komme inn?

Vil jeg bo sammen med flere nordmenn eller ønsker jeg å være ”alene”?

NÅR DU VURDERER HVILKE FAG du skal ta ved vertsinstitusjonen, er det viktigste at fagene kan innpasses i graden du tar ved Høgskolen i Bodø. Internasjonalt kontor, i samarbeid med avdelingene, hjelper deg med å finne ut om fagene du ønsker å ta passer fagområde og nivå når du reiser ut. Fagene du har valgt skal forhåndsgodkjennes av den respektive avdelingen før du kan reise ut. Uten forhåndsgodkjenningen vil du heller ikke kunne søke om støtte fra Lånekassen.

SØKNADEN om forhåndsgodkjenning av fagene leveres til Internasjonalt Kontor. Vi sender fagønskene videre til den enkelte avdeling for forhåndsgodkjenning.

Når du kommer tilbake til Høgskolen i Bodø etter endt opphold er det også avdelingen som endelig godkjenner fagene du har tatt. Husk å ta vare på pensumlister, fagbeskrivelser og oppgavebesvarelser slik at ettergodkjenningen blir mest mulig uproblematisk!

I tillegg til de generelle kravene som stilles fra Høgskolens side, må du oppfylle eventuelle opptakskrav ved institusjonen du skal reise til, og du må dokumentere at du har tilstrekkelig språkkunnskaper. I engelskspråklige land kreves det ofte at du dokumenterer engelskkunnskapene dine med en språktest, vanligvis IELTS (International English Language Testing System) eller TOEFL (Test of English as a Foreign Language). I de tilfellene der dette ikke er påkrevd, kreves det at du har karakteren 4 eller bedre i engelsk fra Videregående skole.

Det er mer informasjon tilgjengelig på www.hibo.no.

ANSA (Association of Norwegian Students Abroad) har en informasjonsavdeling for studier i utlandet. Dersom du ønsker mer informasjon om studier i utlandet og om du ønsker å studere til en hel grad i utlandet, kontakt ANSA – www.ansa.no

13

INTERNASJONALISERING

Om prosessen med å bli utenlandsstudent Det høres flott ut å bli utenlandsstudent, men vegen til utlandet kan være svingete.

Living and studying in Bodoe:

Av Heine Andreas Arntzen Toftegaard

E

t av Høgskolen i Bodøs viktigste satsingsområder er i følge skolen internasjonalisering.

Det betyr blant annet at studenter ved høgskolen blir oppmuntret til å ta minst ett semester ved en utenlandsk institusjon. Gode argumenter er for eksempel økt sosialt, kulturelt og faglig utbytte for studenten. I tillegg er det en gylden mulighet til å lære seg et fremmedspråk. Noen organisasjoner i næringslivet ser det nesten som et ”must” at studentene har vært i utlandet.

a foreigner’s perspective

“It will change your life.You’ll come back a new person.” These were the encouraging words I heard from my teachers and fellow-students for months as I was getting ready to take off for my studies in Norway.

PROSESSEN fra studenten første gang tenker på å reise ut, til han eller hun endelig kommer seg til utlandet, kan by på en del utfordringer. Når en skal reise til utlandet, trenger en gjerne et år på å forbrede seg. Flere frister, blant annet for ulike stipend og opptak på sjølve studiet, går vanligvis ut et halvt år før

semesterstart. Til tross for at høgskolen er behjelpelig med både søknader, språktester og tilrettelegging på nytt studiested, kan knapphet på tid bli et problem for mange studenter.

i jungelen av institusjoner og fagtilbud. Sannsynligvis vil masterstudentene ha større problemer med å finne ”rette” fag enn bachelorstudentene, fordi utvalget er betydelig mindre.

DET ER EN STOR FORDEL at studenter ved for eksempel Handelshøgskolen i Bodø søker seg til en samarbeidsinstitusjon av nettopp HHB. Søknadsprosessen blir mye enklere og mindre byråkratisk. I tillegg vil det antakelig være mye skolepenger å spare. Dessverre er det ikke alltid samarbeidsinstitusjonen kan tilby den fagkombinasjonen studenten er ute etter.

MENGE UTENLANDSKE UNIVERSITET lar ikke norske studenter på masternivå uten videre få innpass på enkeltfag. I stedet må man eventuelt ta hele mastergraden i utlandet. Det kan også være veldig vanskelig å finne fag knyttet til en nisje eller spesialisering, som for eksempel transportøkonomi.

FOR Å FÅ GODKJENT ett eller to semestre i utlandet, må studenten sjøl lete opp fag ved det aktuelle studiestedet. Fagene må så godkjennes av HHB. Det kan være både tidkrevende og vanskelig å orientere seg

Til slutt er det å si at mange studenter ved Høgskolen i Bodø kommer seg til utlandet, og får seg forhåpentligvis et fantastisk opphold. Imidlertid er det viktig å være klar over at prosessen for å komme seg ut, ofte er krevende.

By Olga Tsvetkova

I

imagine that when you first considered studying in Bodoe, you had no idea how many benefits could be gained from a few months or a year in this place.

However, once you are enrolled as an international student, you come to recognize that these benefits are not all going to fall into your lap just by showing up. While some of them may, you are going to need to put some amount of conscious effort into the process to reap the maximum benefits. Here comes my story as one of the international students on master level at Bodoe Graduate School Of Business.

IN SUMMER 2005 I was admitted with funding from the Quota Programme to the master of business programme in Bodoe University College. That was the awesome news promising an unforgettable study abroad experience combined with independence, learning and significant financial support. My excitement was growing fast as I was packing my bags and pronouncing my first “Jeg heter Olga” during my first “Crash course in spoken Norwegian”. And by the middle of August I found myself on a backseat of Velkomsten service car getting me to my first student dormitory in Mørkved.

THE FIRST WEEK. The first few weeks in a new country can be very difficult for most students to come to terms with, so can be attending classes at a new institution. I come from a culture where it is natural to treat visitors with great hospitality. And my previous experiences from studying in the US made me expect Norwegians to smile at me in the streets and approach me with friendly interest. However, within the first weeks I felt a little disappointed by only becoming acquainted with many other internationals and establishing contact with just few Norwegians. But I was on the look out to “crack” the Norwegian code of behaviour and have a rich social life with many Norwegian friends. Joining the Bodoe International Student Organisation was a great opportunity for me to meet people together with organising and participating in many extra-curricular activities.

14

NORWEGIAN. English is a compulsory school subject and most Norwegians have a reasonably good command of the language. That is very convenient for you as an international student as long as you are not aiming to learn Norwegian. Fully tuned to take my Norwegian to the upper-intermediate level within the first year, I though faced the problem that most Norwegians preferred practicing their English with me! I was not prepared to take the initiative and that is why I only had moderate success. But it is really worth taking this further just to feel that thrill when you are able to understand and converse in foreign language. So I will see where it goes after another year. After living for a while in a country I feel a new wave of reinforced commitment to study and practice Norwegian.

STUDIES. The Norwegian study system has been traditionally known for emphasis on independent studying. A great deal of freedom in planning the week, the month, the semester is aimed to develop attitudes of independence and self-reliance. However, the Russian system is very structured with regular guidance and monitoring of each student. Back home I used to have lectures and practical classes for 6 hours every day 6 days a week with almost no homework and reading and without any team assignments.

It took me quite a while to work out how to divide time between lectures, study groups and reading in Bodoe.

Working in team with other students on solving cases and writing papers was a challenging task. At first we could not come to any reasonable agreement and allocate our roles in a team work. It is never easy anyway to agree on something and especially difficult if you have a team of three foreigners coming from different cultural backgrounds working on a Norwegian case! Planning my reading was even harder. Being an honoured student in my home university I haven’t been reading so much for 4 years as I have been reading for the first semester in Bodoe. It seemed impossible to keep up with the curriculum plan and Norwegian classmates who could stay all day long in “lesesal”. But things do get better as you set up a reading plan and periods building up your capacity little by little.

SOCIAL LIFE. As you get to Bodoe University College and attend a usual “bli kjent fæst” you become exposed to a couple important things: Norwegian behavioural patterns and drinking culture. First of all, Norwegians did not seem particularly polite or hospitable to guests from abroad. But when I get to know some really cool people - which takes time anywhere but a lot longer in Norway - it made this first impression fade. I also found that the people that had lived or studied abroad for a year or so were much friendlier because they knew what life was like outside this country. It took me 6 months before I really became friends with anybody Norwegian.

AS FOR DRINKING CULTURE then at the weekend Saturday night is the big one. On this night between the forspiels and nachspiels and the time in the pub everybody goes crazy and gets really drunk. Surprisingly this is also the time when you can be engaged in the deep and interesting conversation with the people.

But chances are the next time they see you they would ignore you. Yeah… This I find strange. So in my opinion it is way much better to go out with the people you know from daily life.

BENEFITS. One that has been there will tell you that living abroad is the best way to broaden your horizons and increase your appreciation for other cultures and people. For me personally one year in Bodo University College also means a great deal of personal, intercultural, future career development and increased academic commitment. With all the benefits of experience comes maturity. Beginning to learn about Norwegian culture and gain global perspective and understanding is a difficult and challenging journey. Studying here is a fantastic experience but not always because it is fun or carefree. My personal growth while away from home is sometimes confusing, but that does not make it any less necessary or valuable.

CONCLUSION. It has only been one year and I am really not sure if I bear my responsibility to share the newly obtained global perspective with those around me right. But I only made it half way through my journey in Norway so I won’t bother writing a conclusion yet...

6 ÊÌÀi }iÀÊ`i}t ÀÊ`ÕÊ«FÊÕÌ ÊiÌÌiÀÊ`À© i LLi Êi iÀÊi ÃÌÀ> LLÊÛi`Êà `i Ê>ÛÊ ÕÌ`> }i ¶Ê6 Ê Ê `iVV Ê > Ê i «iÊ`i}tÊ Àv>À }ÊvÀ>Ê>ÀLi `à ÛiÌÊ iÀÊ}Õ ÊÛiÀ`Ê«FÊ` Ê 6t `iVV Ê >ÀÊ > }iÊ ««`À>}Ê i ÊÕ iÊ ÛFiÀÊ }Êv ÀÊà `iÊ }Ê > iÀ i ÌiÊ Õ `iÀÊqÊ FÊiÀÊÛ Ê«FÊ > ÌÊiÌÌiÀÊ`Þ Ì }iÊ i`>ÀLi `iÀiÊ Ã Ê > ÊÌÀFÊÌ Ê i`Êi Êë ÀÌÞÊ ÃÌ }tÊ

6 Ê`ÕÊL Ê i`Ê«FÊ >}i̶

ÀÊ iÀÊ v À >à ]Ê Ê Ê ÃÃÊ Ê-Ì À}>Ì>ÊÈÊi iÀÊÀ }ÊÇxÊxäÊÈnÊxä°

ÕÊ > Ê }ÃFÊÀi} ÃÌÀiÀiÊ` Ê 6Ê«FÊ>`iVV °

>`iVV °

INTERNASJONALISERING

På biblioteket på campus (Headingly Campus)

På studentbaren sammen med Emanual fra Hellas og Natalie fra Spania

Work hard,play hard!

Studentlivet på Leeds Metropolitan University handler i realiteten om to ting.

Masse gøy og faglige utfordringer. Jeg har opplevd begge i løpet av min tid i England Leeds, England.

Av Øyvind Lauvbakk

J

eg hadde bare ett år igjen å studere av min mastergrad, og fant ut at dette var den siste muligheten jeg hadde for å studere i utlandet. Jeg ønsket også å forbedre min engelsk og valgte England på grunn av HHB sin gode utvekslingsavtale med universitetet og erfaringer fra medstudenter som hadde vært i England, og i Leeds. Sammen med Kristin Angel og Frode Nilsen er jeg en av tre masterstudenter fra HHB, som tar et semester på Leeds Metropolitan University.

Siden jeg er på utvekslingsprogrammet ERASMUS slipper jeg å betale skolepenger, i tillegg får jeg et ekstra stipend på ca 1800 i mnd. Som sisteårsstudent tar jeg min spesialisering her i Leeds. Jeg ønsket å spesialisere meg i økonomistyring, og etter litt fram og tilbake med godkjenning av fag fikk jeg ordnet dette.

LEEDS METROPOLITAN er et av to universiteter i Leeds. Med sine rundt 52000 studenter fordelt på tre campuser, er det et av Englands største. Det er per i dag

16

6000 internasjonale studenter ved universitetet, noe som utgjør en betydelig andel. Byen Leeds er på størrelse med Oslo, og er med sine ca 100.000 studenter kåret til Englands beste studentby.

WORK HARD! Å være utvekslingsstudent på masternivå her i Leeds byr på ulike utfordringer. For å få godkjent min spesialisering følger jeg fag på programmet MSc in Accounting. Siden jeg er på en ny skole og følger et nytt ”løp”, lærer jeg noe jeg kan fra før, men det meste er nytt stoff. De ulike fagene jeg følger har veldig små klasser, et av fagene har bare seks deltagere. Dette gjør at det er lettere å komme til med spørsmål til foreleser. De fagene jeg studerer har en klar overvekt av internasjonale studenter, i den klassen dere kan se på bildet er jeg den eneste studenten fra Europa. De andre er fra Afrika, Egypt, India, Kina, Nigeria og Malaysia. Miljøet i klassene er således svært internasjonalt. Læringen er fordelt mellom undervisning og

seminar med oppgaver og case. Når det gjelder pensum er det ikke slik man er vant med fra Bodø. Her i Leeds foreleses der over temaer, disse temaene er beskrevet i de ulike bøkene som oppgitt i fagbeskrivelsen, så er det opp til studenten selv å finne ut hvor man kan lese om disse temaene. I tillegg brukes faglige artikler mye. Når det gjelder eksamensform er dette fordelt mellom oppgaver, eksamener og presentasjoner slik det er Norge. I motsetning til Norge er det slik at på gruppeeksamener MÅ man være på gruppe med andre. Å samarbeide med studenter fra ulike kulturer kan både være spennende og utfordrende. Jeg har undervisning på to forskjellige campuser, mens biblioteket for økonomisk litteratur er på den tredje campusen. Generelt sett er jeg fornøyd med studiefasilitetene her i Leeds, jeg har tilgang til to store bibliotek med god plass til selvstudier og gruppearbeid.

Når det gjelder språket er jeg vant med å ha undervisning på engelsk og å bruke engelsk faguttrykk. Enkelte ganger kan det imidlertid være utfordrende å få fram hva man mener når man må stille faglige spørsmål.

PLAY HARD! Når man drar til et nytt land for å studere er det ikke bare for lære språket og fag, det er også for å lære om en ny kultur og å møte nye mennesker. Jeg synes det sosiale livet i Leeds er fabelaktig. Helt fra første dag blir man tatt godt imot. Den første uka var en internasjonal velkomstuke hvor man ble kjent med andre internasjonale studenter. Det å bli kjent med de andre internasjonale studentene er forholdsvis enkelt. Mange av dem er mer åpne og kontaktsøkende enn vi er vant med i Norge. Jeg bor i en studentby med 1000 andre studenter. I England er det mest vanlig at førsteårsstudentene flytter inn i studentbyene for så å flytte videre.

Siden man begynner å studere når man er 18 her i England, er jeg som 25-åring for en ”gamling” å regne. De jeg bor sammen med er heldigvis i 20-åra og de fleste er masterstudenter. ­­

Internasjonal klasse

Alle de jeg bor sammen med er internasjonale studenter, og på den måten blir jeg kjent med forskjellige kulturer.

Det er imidlertid ikke like lett å bli kjent med de engelske studentene, selv om jeg har blitt kjent med noen engelske studenter, er jeg mest sammen med internasjonale. Jeg har også noen norske venner, men prøver å ikke henge for mye med bare norske, selv om det kan være ”godt” å snakke norsk innimellom. Tiden her i Leeds har til nå gått veldig fort, noe som er et godt tegn.

Hverdagen her i Leeds er ganske lik den i Norge, skole

og trening i uka, og sosialt samvær i helgene.

MINE OPPLEVELSER fra Leeds er til nå udelt positive, jeg har lært mye faglig og masse om andre kulturer og mennesker. Det er utfordrende både faglig og sosialt, men man vokser med utfordringene og blir bedre til å takle andre utfordringer senere i livet. På mitt første introduksjonsmøte med den internasjonale koordinatoren fikk vi et råd for vårt opphold her i Leeds: work hard, play hard. Det er et råd jeg har fått god nytte av.

17

INTERNASJONALISERING

MASTER I ENERGILEDELSE

Tilbake i Statene

Hjemme hos Arild Fallan

Minneapolis i Minnesota, USA. Av Kristian Støre

S

tatene har ikke forandret seg så mye siden jeg var her som utvekslingsstudent andre året på videregående skole. Maten er usunn, husene er store, og skolen handler om pugging og ”multiple choice”.

Det å være i utlandet over lengre tid er også som jeg husker det; opplevelsene har høyere topper og dypere daler. Siden man ikke har støttenettverket man er vandt med fra hjemme går man lett på en stygg smell hvis man føler seg nedfor en dag. Uten vante venner, familie, og andre omgivelser, blir det litt mer en selv mot verden.

Da kan det jo bare gå en vei? Oppover. Jeg er aldri i tvil om at utenlandsopplevelsen er verdt det. Opplevelsene er mange, og man blir tvunget til å tenke mye, og vokse fort. Skolemessig er det jo ikke så verst, heller.

TIDLIG PÅ HØSTEN året før jeg skulle dra visste jeg at jeg ville til USA på college, så det var ikke så mye tenking frem og tilbake. Det er bare noe som klinger over det å ha gått skole i USA, og undervisning på engelsk er jo absolutt ingen ulempe i dag. Informasjon fra høgskolen i Bodø virket litt rotete og til tider forvirrende, men det var i grunn en grei prosess hvis man bare stilte spørsmål når man var usikker. USA er jo en evig papirmølle, så det har vært enkelte ganger ting har virket meningsløse og byråkratiske, spesielt når jeg havnet

her på feilsida av atlanter’n. Obligatorisk oppmøte for ”visumintervju” på ambassaden i Oslo er nok det mest irriterende med å dra til USA for å studere. Når jeg først var kommet hit, flyttet inn, og med papirene fylt ut, så gikk det meste på skinner. Som internasjonal student er det noen her ved Augsburg College som tar seg av de saker du måtte ønske hjelp til å løse. Det kan være amerikansk identifikasjon, bank, medisinsk tilsyn, aktiviteter utenom skolen, eller bare noen å snakke med andre ting om. Man føler seg godt tatt vare på.

KLASSENE HER ER SMÅ; min største klasse har nok rundt 15 elever. Det fører til at undervisningen minner mer om videregående skole i Norge, enn høgskole.

Læreren har god tid til alle elevene, og man føler seg mer involvert i det som skjer fremme ved tavlen. De fleste fagene har flere små prøver gjennom semesteret, og deretter en litt større prøve på slutten av semesteret.

Dette gjør at man føler at man hele tiden får unnagjort store deler av jobben, i motsetning til ”nå må det snart gjøres”-følelsen jeg mistenker at mange studenter hjemme i Bodø har. Det hadde i hvert fall jeg. Det er 6 fag jeg må ta for at dette året skal bli godkjent som mitt andre år på ”økonomi og ledelse”-bacheloren min, men man kan også velge andre fag utenom. Jeg tar 4 av

fagene allerede dette semesteret, og kan derfor neste semester velge noe gøy (de har faktisk en freesbee-klasse her) eller noe som ser bra ut på papirene. Ærlig talt vet jeg ikke hvilke fremtidige dører dette året åpner, men personlig føler jeg stort utbytte av det. Det ser nok bra ut på papirene mine når jeg er ferdig på skolen, men jeg føler også at man blir utfordret på en slik måte at man lærer mer, man tenker mer kritisk, og man åpner seg for nye ting.

Studenter vil alltid være studenter, og det er uante muligheter for å være sosial både på og av campus. Siden jeg tar ett fag mer enn jeg trenger dette semester, føles det litt tungt å skulle rangle rundt, men muligheten er absolutt der. Augsburg College kan jeg absolutt anbefale. Jeg har lært mye av flinke professorer, jeg har vokst mye på uvante situasjoner, og jeg har minner for livet. Erfaringen herfra er noe jeg ønsker å bygge videre på. Jeg vil dra ut i verden for videre utdanning og jobb, og jeg tar med meg verdifulle erfaringer fra oppholdet mitt her. Både de akademiske som vises på papiret, og de personlige.

For meg er dette en drøm som går i oppfyllelse, og jeg håper at andre studenter ser på det som en verdifull mulighet også.

Over: Arild har en semiautomatisk vaskemaskin. Klærne blir ikke sentrifugert, men må vries opp for hånd.

Venstre: Arild ved skrivepulten sin. Internett er godt å ha når man er langt hjemmefra.

Av Roar Flatøy, Moskva

A

rild Fallan er en vaskeekte trønder fra Byåsen.

Hvorfor befinner han seg da på et studenthjem i Moskva?

- Jo, jeg har alltid hatt en lengsel mot det internasjonale.

En dragning mot å utforske andre kulturer og ikke minst mitt eget sinn gjennom reisen. Da jeg øynet sjansen til å lære noe om Russland, vår mektige nabo i nord, grep jeg den begjærlig.

- Men nå må jeg vaske noen klær her, sier han. Og det viser seg at det ikke er gjort på 1-2-3. Arild har nemlig en semiautomatisk vaskemaskin. Det ser mest av alt ut som en stor mikser. – Det gir meg en følelse av å gjøre noe nyttig når jeg vasker klærne på denne måten. Det er litt back to basics, men det fysiske arbeidet er godt. Og så kan jeg jo mikse Margaritas til minst 50 personer i denne her, sier han med latter i stemmen.

“

Og etterpå er det tid for lekser. - For i Russland får man nemlig lekser. Og da nytter det ikke å sluntre unna, formaner Arild. Han setter seg ned ved pulten og leser om hvordan man kan starte Joint Ventures i Russland.

– Fagene er litt mer konkrete enn i Norge, og det kan jo

18

komme godt med. Det er interessant å få se hvordan de gjør ting her. Selv om praksis og teori er enda fjernere fra hverandre enn i Norge, er det nyttig, mener Arild Fallan.

Arild er en aktiv student med mange interesser, blant annet har han meldt seg på salsakurs sammen med en venninne.

- Ja, det er jo flere grunner til at jeg bestemte meg for å lære salsa. Når jeg er på et nytt sted kan det være greit å prøve nye ting. Her er det jo litt større rom for å dumme seg ut litt, sier han med glimt i øyet og en flaske vin i hånden, på vei til salsakurset.

For Arild vet å nyte livet. Når det gjelder de russiske jentene deler han gjerne sin oppfatning av de. – De er litt som Kremlin. Vakre og veldreide, men vanskelige å komme nært inn på. Det er nok noen kommunikasjonsproblemer og kulturforskjeller. For eksempel står de tradisjonelle kjønnsrollene mye sterkere i Russland. Et kurs i galanteri hadde kanskje vært en god ide, skjemter han på vei ut døra, der nok en aften i Moskva venter den ulastelig antrukne gutten fra Byåsen.

De russiske jentene er litt som Kremlin. Vakre og veldreide, men vanskelige å komme nært inn på.

Arild skal på salsakurs. Men hva skal han ha på seg i kveld?

19

MASTER I ENERGILEDELSE

MSc i Energiledelse Kull 1 er i Russland.

Mange hestekrefter står parkert utenfor MGIMO

Av Roar Flatøy, Moskva FØRSTE STOPP I RUSSLAND: ST. PETERSBURG. Som en del av forberedelsene til å studere i Russland, tok vi et 4 ukers språkkurs i St. Petersburg. Kurset ble arrangert av HHB’s samarbeidspartner, Baltic State Technical University (BSTU).

Der hadde vi undervisning hver dag, og oftest en kulturell ekspedisjon etterpå. Vi fikk dermed se mange palasser og museer, og etter hvert ganske god kjennskap til russisk kultur og historie. Russerne er utrolig gjestfrie og har etter tiår med køståing utviklet en avsindig tålmodighet. Folk tar gjerne kontakt på bussen og toget, og de hører tålmodig på stotringen vår. Da vi stod i fare for å stå uten bosted i St. Petersburg, tilbydde fakultetet ved BSTU å ta oss inn hos de privat. Da snakker vi om å bli tatt godt vare på.

Det språklige gikk også sakte, men sikkert fremover.

Flere faktorer indikerte fremgang, for eksempel betalte vi etter hvert 100 rubler for en taxitur som før kostet oss 300. Det er et svært håndfast bevis på at det lønner seg å

studere språk og kultur. Dermed var vi etter hvert klare til å forlate vakre St. Petersburg og vende nesen mot Moskva.

MGIMO UNIVERSITETET - ET FASCINERENDE STED. Etter 8 timer på nattoget Red Arrow, kunne vi i midten av september, ta Moskva i øyesyn for første gang. Der St. Petersburg er naturlig avgrenset av øyene byen ligger på, brer Moskva seg mer uoversiktlig utover en stor slette. MGIMO er plassert i den ytre sørvestre delen av byen, omgitt av overraskende store grøntarealer og den evigvarende Moskvatrafikken.

Selve skolen er et konglomerat av bygninger som er forbundet av et labyrintisk nettverk av ganger, over og under bakken. Det er ikke så lett å finne frem, og i motsetning til i Bodø må man vise adgangskort for å komme inn. Har du ikke adgangskort, kommer du rett og slett ikke inn. Parkert på den breie gata utenfor skoleområdet står det som godt kan være den råeste bilparken i Moskva. Her finner du på en helt vanlig dag biler av merket

Bentley, Brabus-stylede Geländewagen, svindyre BMW 760 (gjerne med privatsjåfør) og så videre i samme stilen. De dyreste bilene står gjerne parkert på gata, rett foran hovedinngangen, for der vises de bedre enn på parkeringsplassen.

Det er derfor ikke rart at skolen har sitt eget livsstilblad, som i stil minner om en blanding av FHM og ”Transportnytt”. Bladet heter ”Major Dom” og er et populært annonsemedium for bl.a. Mercedes, Armani, Cartier og tilsvarende. Det hører også med til historien at ”major” er slang for en ungdom med masse penger, og at ”dom” betyr bygning eller hjem. Dermed heter bladet på norsk noe sånt som ”pappagutthjemmet”.

I utgave 03/06 kan vi blant annet lese om (og se på) den vakre MGIMO-studenten Julia Danilova samt MGIMO-alumn Aleksej Mitrofanov, som nå sitter i regjeringen. I en annen artikkel poserer tidligere MGIMO student og nå sjef for Russlands våpeneksport, med en svær Kalasjnikov i anledning av at han har solgt 100 000 AK til Venezuela.

Av bevertning på MGIMO kan nevnes små avdelinger av lokale restaurantkjeder. Her finnes Il Patio, med italiensk mat, Planeta Sushi, og en burgersjappe ala Kentucky Fried Chicken.

Videre har skolen en fullblods kaffebar som heter Moka Loka. Ellers er her vanlige kantiner med vanlig kantinemat, og vi har etter hvert lært å unngå de verste bommertene på matbestillingene.

Det faglige opplegget er litt annerledes enn i Norge.

Der en vanlig forelesningstime i Norge sjelden kommer over effektive 40 minutter, kjører man her 80 minutters forelesninger, avbrutt av ti minutters pauser. Som i Norge finnes det gode, dårlige og glimrende forelesere, men en forskjell er at fagene er mer konkrete. Vi har også mange flere fag, med lekseprøver og små prøver underveis. Lærebøker er det lite av, så man er mye mer avhengig av å møte i forelesningene enn i Norge. At det føres fravær gjør oppmøte enda viktigere for å få gode karakterer.

At MGIMO er en anerkjent skole i Russland er det ikke tvil om. Skolen er direkte underlagt utenriksdepartementet og har lange tradisjoner i å utdanne diplomater.

De fleste tidligere utenriksministrene er utdannet ved skolen, samt størsteparten av Russlands ambassadørkorps. Det gjenspeiles også i utvalget av offentlige besøk fra utenlandske storheter, som inkluderer blant annet Bill Clinton. Alle disse besøkene er behørig vist på bildetavler rundt om kring på skolen.

Klassen på Champions League: Spartak mot Inter

Det finnes også tavler med bilder av de flinkeste studentene ved hvert fakultet, de som er bestemt for toppen.

Dermed, når jeg vandrer i gangene, er det ganske stor sjanse for at Russlands fremtidige utenriksminister ser på meg fra en tavle på veggen.

Det synes jeg er fascinerende.

Faksimile fra MGIMO-magasinet, Major Dom HHB har, som første institusjon noensinne, startet et felles masterprogram sammen med et russisk universitet. Master of Science i Energiledelse, er et samarbeid med MGIMO i Moskva, et av Russlands mest anerkjente universiteter. Halvparten av studentene kommer fra MGIMO og halvparten fra Bodø. Forrige semester var MGIMO-studentene i Bodø, mens nå har Bodøværingene tatt turen til Russland for å lære om energispørsmål. De startet med et språkkurs i St. Petersburg, og drog deretter til Moskva.

20

21

MASTER I ENERGILEDELSE

Markedsøkonomiens inntog i Russland Det er nå snart nøyaktig 15 år siden Sovjettidens røde blygardiner lot seg falle, og Kremls porter åpnet seg for resten av verdenssamfunnet. Forandringene er mange, tydelige og dramatiske.

Av Thomas Steffensen, Moskva

Utenfor den røde plass, i sentrum av Moskva sentrum betyr det lykke å kaste mynter over skulderen.

Fattige kniver om myntene, som er nær verdiløse.

D

a McDonald’s åpnet sine første restaurant i Moskva var køende endeløse. Det var faktisk så populært at de tre metroholdeplassene i området ble kalt stoppen før McDonald’s, McDonald’s, og stoppen etter McDonald’s. Dette er et godt eksempel på hvor stor Russernes drøm og lengsel etter vestens goder var, like etter kommunismens råde. Markedsøkonomien og et nytt politisk system har markert sitt inntog, men likevel henger det fremdeles dype skygger over det langstrakte land.

I DAG STYRES RUSSLAND som en føderal republikk, der den folkevalgte President Vladimir Putin både er statens og regjeringens øverste leder. Spenningsfeltet mellom et tradisjonelt kommunistisk system og en demokratisk politisk kultur har av mange blitt karakterisert som til å ta og føle på.

I LYSET AV den siste tids nyhetsavsløringer rundt drapet på den anerkjente russiske journalisten, Anna Politkovskaya, har det igjen blitt satt fart på spekulasjonene rundt virkelighetsverdien av, og fremgangen mot et fullverdig demokratisk system. Politkovskaya var en av de få som torde sette spørsmålstegn rundt Putins krigføring og regelrette henrettelse av republikken Tsjetsjenia. Uten å trekke paralleller har president Putin lenge vært kjent for å ha en jernhånd på den nasjonale russiske presse. At diskusjonen rundt det fatale drapet på Politkovskaya syns å være mer oppblåst i den internasjonale presse, enn i Moskvas tabloider og fjernsyn syntes dog dermed heller ikke unaturlig. Disse beskyldningene virker imidlertid ikke å være det eneste problemet i filofaxen til landets mektigste mann.

MED EN PRISSTIGNING på rundt 9 prosent, langt over verdensgjennomsnittet, opplever landet store forskjeller mellom fattig og rik. På mange indekser går Moskva under tilnavnet verdens dyreste by. I gatene

bak de store italienske moteplakatene på hovedgaten Tverskaya kommer forskjellen mellom fattig og rik til synet. Mens direktøren freser forbi i sin nye Bentley, selger babushka bønner, sokker, eller plastikkposer med vestlige merkenavn, til knapt en tiendedel av livets opphold på de iskalde gatehjørnene. Forskjellen forsvares av et særdeles farlig og effektivt virkemiddel, nemlig korrupsjon. Landets utøvende politistyrker befinner seg langt ned på lønnsstigen. En månedslønn for en gjennomsnittlig politietterforsker ligger på rundt 10 500 rubler, tilsvarende ca 2700 norske kroner. Tar man Moskvas svimlende boligpriser i betraktning sier det seg selv at fristelsen for en ekstra inntektsvei blir stor. En synlig følge av dette kan man observere i hovedstadens trafikk, som ved første øyekast kan ligne mer på siste og avgjørende runde av rally Rudskogen. Mangelen på respekt for det autoritære gjør at det kjøres på rødt og i motsatt kjørebane i lyskryss for å snike til seg et par sekunder for å rekke første møte på kontoret. Skulle man bli stoppet av en betjent kan man slippe unna med 300 dollar og en pekefinger, eller dersom man kjenner de riktige personene faktisk være den som skjeller ut politiet for å ha hindret vedkommendes jakt på dyrebare sekunder. Tid er viktig og tid er penger. Det lønner seg å ha en over ordinær feit lommebok i Moskva.

HAR MAN LITT KUNNSKAP om det russiske språk, og et observant blikk vil man kunne se at det å skaffe seg en utdanning i Moskva ikke nødvendigvis behøver bety masse blodslit og timer på lesesalen. Utenfor Moskvas viktigste universiteter står det nemlig annonser for vitnemål og oppgaver til salgs, risset inn i asfalten. For smarte studenter har oppgaveskriving for andre blitt god business.

En tur gjennom Moskvas gater levner liten tvil om at markedsøkonomien har fanget den russiske bjørn. Så gjenstår det og se om Adam Smiths usynlige hånd klarer å balansere det hele.

”Russisk demokrati er helt overlegent det amerikanske. I Russland vet vi hvordan valgresultatet blir flere uker før valget avholdes. I Amerika vet de ikke resultatet av valget før flere uker etter at det er ferdig.”

Vladimir Putin

22

23

INNOVASJON

INNOVASJON

Start HIBO Innovasjon, entreprenørskap og Venture Cup er stikkord for Start HIBO. Informasjonsansvarlig Mads Normann Andersen.

Av Øystein Sørhaug

HHB sponser skaperen.

Ved Handelshøgskolen i Bodø, har innovasjon og entreprenørskap vært et sentralt satsningsområde siden oppstarten av siviløkonomutdanningen i 1985. Det er derfor et naturlig valg for oss å sponse nettopp programmet Skaperen, da kreativitet og skaperkraft er noe vi ønsker å bli assosiert med.

Innovasjon og entreprenørskap har vært en populær spesialisering på master-/siviløkonomstudiet. De siste årene har også studenter på bachelornivå, fått muligheten til å fordype seg mer i temaet. Det er blant annet obligatorisk å starte studentbedrift for førsteårsstudenter på våre bachelorstudier i økonomi.

Tv-underholdning med verdi!

TV2 har i høst startet opp produksjonen av underholdningsprogrammet Skaperen sesong 2.

Av Glenn Håvar Brottveit

I

nnovasjon Norge og TV2 drar på turne gjennom hele landet for å finne oppfinnsomme mennesker som ønsker å delta i tv-programmet. Lørdag 29.oktober kom fagpanelet og Frithjof Wilborn til Bodø i håp om å finne ”Skaperen”. En engasjert Innova-skribent tok turen ned til glasshuset (kl 09.30!) for å høre hva som måtte til for å komme gjennom nåløyet.

Der møtte jeg prosjektleder i Innovasjon Norge, Britt Laila Jenssen, som introduserte meg for Shazad Rana, som er en av tre som sitter i fagpanelet. Vi prater litt løst og fast før vi går utenfor glasshuset for å ta en kaffe og straks første slurk er tatt, fosser det ut engasjerte ord fra Rana.

Hva må til for å komme videre?

- Man må brenne for det, være villig til å legge mye arbeid ned i ideen sin. Den må være realiserbar. Det kan være en enkel idé, gjerne en forbedring av en gammel oppfinnelse og selvsagt nye ideer, men den bør ikke bli for komplisert heller. Man må ha tro på ideen sin og ha noen tanker om hvordan den skal gjennomføres. Dette må men få klart fram på audition. Etter hvert må man også utarbeide strategi og forretningsplan.

24

- Vi er ute etter ideer med verdi, det er altså ingen vits å produsere blinkende kritt, mens en sykeseng med nye smarte løsninger kan ha stor verdi. ”Jalla”ideer forkaster vi fort. Det har vært for lite konsepter, så vi håper at det dukker opp flere. Har du et vel gjennomtenkt konsept, har du en god sjanse. Rana mener også at en god produktidé ikke holder i seg selv, ingenting selger seg selv. Ingen kan komme hit med en god idé og forvente at resten ordner seg selv.

Produktideen er bare 1 % av jobben! Shahzad Rana prater så kaffespruten står og sigarettgloet fyker rundt hodet mitt. Ingen tvil om at dette engasjerer han.

Tror du HHB har et fortrinn, siden den er den mest innovative økonomiske høgskolen i landet?

- Man står sterkere med relevant utdanning og får en helt annen forståelse, som gjør at det er lettere å starte en bedrift eller formidle en idé, men det er langt i fra den viktigste egenskapen for å kunne lykkes. Pågangsmot og en god idé er nok for å starte opp en bedrift. Der HHB har en klar fordel, er kravet om å starte en studentbedrift. Praksis er utrolig viktig, da får man lært hvordan ting fungerer, kommunisere med næringslivet og tenke business!

Motiverende og gøy er det også! Bodø har et godt skapermiljø, først og fremst takket være HHB og Innovasjon Norge, avdeling Nordland. Man lærer mer av å starte bedrift enn å gå skole.

Hvorfor er det viktig at det startes opp nye bedrifter??

- 87 % av alle registrerte selskaper er bedrifter under 20 ansatte. Næringslivet består av mange småbedrifter, og de driver samfunnet videre. Bedrifter går konkurs, legges ned og blir kjøpt opp stadig vekk, derfor er det viktig med ny tilvekst hele tiden. Nye bedrifter er med på å skape forandring, komme med nye og smarte løsninger som hjelper samfunnet.

Et eksempel er alle teleselskapene som har dukket opp den siste tiden. Det har ført til lavere priser og nye innovative løsninger som alle kan nyte godt av.

Telenor har blant annet blitt tvunget til å sette ned priser og skape nye løsninger. Dessuten kan ikke Norge leve på oljepengene i all fremtid og trenger nye produkter. Rana håper at Skaperen kan være med på å bidra til at det startes opp enda flere bedrifter.

Rana trekker pusten og fisker opp en ny sigarett og rekker å klage litt på kaffen før han fortsetter.

S

tart HIBO er et lokallag av en nasjonal studentdrevet organisasjon; Start Norge. Organisasjonen arbeider for å fremme innovasjon og entreprenør-

skap.

Studentorganisasjonen består av lokallag fra 12 universiteter og høgskoler rundt omkring i Norge. Lokallaget Start HIBO består av 15 medlemmer.

I løpet av høsten 2006 og våren 2007 vil Start HIBO være involvert i en rekke tilstelninger, både egenartede og i samarbeid med Spir Idélab Bodø. Det mest kjente arrangementet er Venture Cup. Som deltaker i Venture Cup vil du få hjelp til å skrive en forretningsplan basert på din egen forretningsidé. Foruten pengepremier, heder og ære, går de to beste bidragene videre til den nasjonale finalen. Kick off til Venture Cup 2007 er satt til januar 2007, og i den forbindelse blir det tilrettelagt en rekke aktiviteter og tilstelninger på høgskoleområdet.

“

Katinka Greve Leiner, Christian Vennerød og Shahzad Rana er det nye dommerpanelet i Skaperen

Foruten aktiviteter om og for gründere, har Start HIBO samarbeidsavtaler med store innovasjonsaktører i Bodø, som for eksempel Innovasjon Norge, Kunnskapsparken og Handelshøgskolen i Bodø.

Mona Myrvang Johansen leder Start HIBO. For å bli litt bedre kjent med Start HIBO har Innova tatt en kaffekopp med Informasjonsansvarlig Mads Normann Andersen.

På spørsmål om målet til Start HIBO svarer Andersen: - Start HIBO ønsker å fremme innovasjon og entreprenørskap blant studenter. Vi har som mål å bli bedre kjent blant studentene i Bodø. I og med at organisasjonen knapt er ett år gammel, er det et mål for fremtiden å skaffe til veie mer ressurser, slik at vi kan hjelpe flere. Uansett har vi samarbeidsavtaler og støtteapparat eksternt, som trør til om det skulle være hensiktsmessig og fordelaktig.

Andersen poengterer at siden organisasjonen er såpass ung, finnes det en rekke utfordringer å tak i.

- I skrivende stund har ikke Start HIBO direkte samarbeid med andre enn Spir Idélab Bodø. Derimot jobber markedsgruppen nå direkte mot næringslivet for å fortelle om oss, og for å undersøke om det ønskes et samarbeid. I fjor fikk vi støtte fra Innovasjon Norge, Spir Idélab Bodø, HiBO, HHB og Kunnskapsparken. I tillegg har Kunnskapsparken, Innovasjon Norge, Andreas Jürgensen ved Spir Idélab Bodø hjulpet til med veiledning. Vi har altså knyttet gode uformelle kontakter med det lokale næringslivet, og

håper de ser synergigevinster knyttet til det arbeidet vi gjør.

Selve faglitteraturen i innovasjon og entreprenørskap sier at man må forkaste mange dusin av ideer for å få aksept for en genuin god idé. Selv hevder Andersen at Start HIBO ikke har møtt på en eneste dårlig forretningsidé.

- Det handler bare om å finne en kontekst der forretningsideen passer inn. Det som betyr aller mest er kanskje personen bak ideen. Idéhaver må kunne visualisere for mulige investorer hva som skal til og hvordan forretningsideen skal gjennomføres.

Andersen bedyrer at Start HIBO ikke nødvendigvis skal være førsteleddshjelp.

- Vi skal ha de rette kontaktene i de forskjellige miljøene som trengs for å få hjelp. Hvis noen trenger teknisk, juridisk eller økonomisk rådgivning i forbindelse med en forretningsidé, skal vi bringe den kompetansen til vedkommende. Og selvfølgelig bistår vi i det å lage eller forbedre en forretningsplan.

Innova vil følge Start HIBO videre i 2006 og vinter/vår 2007, og kommer tilbake med oppdatert informasjon i neste utgave.

Det er dessverre en jantelov rundt det å starte opp en bedrift, man skal ikke komme og tro at hvem som helst kan gjøre det

Jantelov - Vi søker gründere kremmere, forretningsfolk, folk som synes det er artig å holde på med business! Det er dessverre en jantelov rundt det å starte opp en bedrift, man skal ikke komme og tro at hvem som helst kan gjøre det. Dette fører dessverre til at mange ikke tør å realisere drømmen din. Vi håper at Skaperen er med på å ufarliggjøre det å starte opp en ny bedrift og endre holdninger blant folk, men det er ingen lett jobb, og krever 100 % jobbing over lengre tid. Norge trenger flere bedrifter. Business er gøy! Dessuten trenger vi flere ideer, vi kan ikke leve på oljen i all fremtid, forteller Rana. Røyken stumpes og vi går inn igjen.

Der møter jeg Frithjof Wilborn som gjør seg klar for innspilling. Jeg rekker ikke å prate så mye med han, men blir fortalt at han synes programmet skiller seg ut i forhold til andre program. Programmet opplyser folk, engasjerer mannen i gata og inspirerer. Det stimulerer til verdiskapning. Skaperen er tv-underholdning med verdi!

Innova intervjuet to ”oppfinnere”, som sto i den lange køen for å overbevise fagpanelet om at en av dem var skaperen: Thorkild, 48 år gammel lege fra Arendal.

Hans produkt var et online-slankekurs, som var tilpasset hver enkelt kunde. Det var visstnok mye billigere enn andre lignende kurs. Han har allerede laget en DVD, som han hadde med seg. Det virker som han virkelig brenner for dette, og har planlagt alt godt. Han håper Skaperen kan hjelpe til med å realisere en drøm han har hatt lenge.

- Ingen klar strategi, men masse guts!

Ole Dahlen, 30 år gammel fra Bodø.

Genialt nytt kjøretøy var svaret jeg fikk på spørsmålet om hvilket produkt han hadde! Det minte om en motorsykkel, men man skulle tydeligvis få en helt annen kjøreopplevelse. Jeg fikk se noen bilder, og man kjører slik supermann flyger, så rått ut! Han skal få ideen sin ut til verden ved å vise den frem på bilmesse. Ole hadde dessuten fire andre ideer hvis denne ikke skulle gå igjennom.

25

INNOVASJON

Gruppa som laget forretningsplan for Transport Shelter Rognan. F.v: Morten Hugo Olsen (idéhaver), Geir Hubred, Leif Mysen, Kay J. Nilsen, Øystein Sørhaug og Marlén Andersen

Nyskapningsseminaret i Henningsvær Nyskapningsseminaret er en obligatorisk aktivitet for mastergradsstudenter tilknyttet innovasjon og entreprenørskap som spesialisering, og har som et overordnet formål å utarbeide en forretningsplan.

Hibo på gründer-cup Torsdag 21. september dro en delegasjon fra Høgskolen i Bodø til Stavanger for å overvære finalen i gründer-cupen Venture Cup. Innova fikk overvære affæren.

Av Per-Kjetil Skare og Hans-Petter Nyvik (foto)

Av Øystein Sørhaug

S

øndag 24. september sto ni spente studenter på Bodø Lufthavn, klare til å ta fatt på årets nyskapningsseminar i Henningsvær. Vi landet trygt i Svolvær, og busset sørover langs Lofotens vakre natur, før vi ankom idylliske Henningsvær Bryggehotell.

HENNINGSVÆR er et fiskevær i Lofotens øyrike. I sommersesongen er stedet et svært populært turistmål.

Når skumringen legger sitt slør over dagen, og stillheten senker seg, kryper de drøye 500 innbyggerne inn under teppene sine, fyrer i peisen og spiser klippfisk. Bryggehotellet ligger helt i sjøkanten, der himmel møter hav, og vi morgenfugler fikk se noen eventyrlige soloppganger.

26

VI VAR PÅ FORHÅND delt inn i to grupper, og hver gruppe består av studenter, veileder og gründer. Med så mange deltakere blir det ofte mye diskusjon om planlegging og gjennomføring, men heldigvis var det få konflikter å spore. I løpet av uken fastsatte vi strategi og handlingsplaner, budsjett og finansieringsplaner. Vi måtte identifisere kunder og konkurrenter. På den måten fikk vi etter hvert nærhet og eierskap til både gründer og forretningsidé. Stor var derfor jubelen, da den ene gruppa midtveis i uka, fikk beskjed om at en ekstern aksjonær var på plass.

INNIMELLOM ALT SLITET ble vi bortskjemt med hotellets utsøkte mat og drikke. Vi fikk noen velsignede

minutter i badestampen. Det ble også tid til en bølgefri havraftingstur i Lofotens sjøparadis. Små ting som gjør en stor forskjell i en hard hverdag. Etter å ha arbeidet 15 timer daglig, var det derfor en utslitt gjeng som sluttførte forretningsplanen kl 03:00 natt til fredag. Før Widerøe brakte oss tilbake til Bodø, presenterte gründerne forretningsplanen for en ekstern jury, og vi fikk alle diplomer, heder og ære.

I ettertid føler samtlige deltakere å ha hatt et stort personlig utbytte av hele prosessen. Vi ønsker spesielt å rette en takk til seminarleder Beate Rotefoss, og til våre veiledere Roger Sørheim og Einar Rasmussen.

27

INNOVASJON

V

enture Cup Norge arrangeres hvert år av studentforeningen Start Norge. Og hvert år er en ny lokalforening av Start Norge vertskap.

I år var Stavanger vert. Høgskolen i Bodø var, i tillegg til styret i Start Hibo, representert med to deltakere i konkurransen, Shellfish Nordic AB og Motorsøk.no.

For å komme til nasjonal finale hadde disse bedriftene, i likhet med alle andre deltakerne, gjort det meget skarpt i regionale finaler. Dermed kunne de være med på å kjempe om en premiepott på over 300 000 kr.

PREMIELØST FOR BODØ. Dessverre klarte ingen av Bodø-bedriftene å hevde seg i konkurransen. Alle de tre første plassene gikk til teknologibaserte bedrifter, hvor NTNU – naturlig nok – var meget sterkt representert med to av de tre beste plasseringene. For dominerende, mente enkelte. Nordic Shellfish, som fra før av hadde vunnet den regionale finalen i Bodø, hang imidlertid ikke med hodet.

- Vi er veldig godt fornøyd med arrangementet.

Vi hadde ikke ventet å bli innkvartert på et kjempefint hotell, samt å bli backet opp såpass bra. Arrangementet er absolutt svært bra, sa Steffen Strømvik, dagen etter finalen.

Han, og hans makker Arve Strøm, gir ikke opp sine bedriftsplaner, selv om han godt kunne tenkt seg en del av premiepotten.

- Vi kjører på videre. Nå gjelder det bare å få gode lokaler, så er vi i gang om ikke mange månedene.

STARTET AV MCKINSEY. Venture Cup har vært drevet i flere land helt siden 1996. Initiativtakerne den gang var ingen mindre enn det velkjente konsulentselska-

28

INNOVASJON

pet McKinsey.

Start Norge, som har drevet konkurransen de siste årene, jobber for å fremme innovasjon, nyskapning og entreprenørskap blant studenter i Norge. Start Hibo er blant de nyeste lokallagene, med bare vel ett år på baken.

Leder for både Start Hibo og Venture Cup Nord-Norge er Mona Myrvang Johansen.

- Helt kort, hva er Venture Cup? - Venture Cup er en årlig forretningsidé- og forretningsplankonkurranse i regi av Start Norge nettverket.

Den arrangeres av og for studenter rundt om ved de fleste universiteter og høgskoler rundt om i landet.

Konkurransen skal hjelpe deltakerne med å utvikle forretningsideer til gjennomførbare forretningsplaner.

Hjelpen kommer både gjennom utdanning, veiledning og inspirasjon, samt pengepremier til vinnerne.

LÆRERIKT FOR START HIBO. For styret i Start Hibo var turen, på tross av at ingen kandidater fra Bodø gikk til topps, en vellykket affære.

- Det betydde mye, på flere områder. Dessverre fikk vi ikke tatt med hele lokallaget som vi ønsket, men de som dro kom tilbake med nyttige erfaringer, og det bidro til å styrke samholdet i styret, sier Myrvang Johansen.

- Men for de som ennå ikke vet det: Hva er egentlig Start Hibo?

- Start HiBO er en meget aktiv studentorganisasjon ved Høgskolen i Bodø. Vi tilhører Start Norge nettverket, som ett av 12 læresteder som arbeider for innovasjon og entreprenørskap. Dette gjør vi i form av ulike arrangementer og konkurranser. Vi har også god kontakt med innovasjonsmiljøet, både lokalt og nasjonalt, og dette bidrar til å gi våre medlemmer veldig bra erfaring under-

veis, samt et solid nettverk etter endt utdannelse. Venture Cup er det største felles arrangementet som vi avholder sammen med Start Norge nettverket. For oss er også nettverket internt viktig, og vi har medlemmer fra både bachelor- og masternivå. Vi kommer også til å rekruttere flere medlemmer snart.

NESTE ÅR. Start Hibo er allerede godt i gang med planleggingen av neste års regionale finale. Da står de for kvalifiseringen fra alle de tre nordligste fylkene, i motsetningen til kun Nordland, som i år.

- Kan det være aktuelt for Start Hibo å arrangere nasjonal finale i 2007?

- Ja, vi fikk forespørsel om, og vurderte faktisk å arrangere nasjonal finale i 2007, men siden vi er ganske nyetablerte og hadde for få samarbeidspartnere lot det seg ikke gjøre i år. Et slikt arrangement vil være glimrende PR for Start Hibos arbeide, Høgskolen, samt kommunen og det lokale næringslivet, når tiden er inne for det. I dag har vi et veldig bra samarbeid med SPIR, Handelshøgskolen i Bodø og Kunnskapsparken i Bodø, og vi satser mye på kontinuitet, skape et godt grunnlag for videre arbeid, samt å knytte til oss flere samarbeidspartnere. Vi skal heller bli svært gode på det vi gjør før vi går videre til neste fase.

- Så ønsker jeg også å nevne at Kick-off for Venture Cup Nord-Norge 2007 skjer 24. januar ved Høgskolen i Bodø.

Så gjenstår det å se hvilke kandidater som vinner regional finale i Bodø i 2007, og om årets vinnere, Nordic Shellfish og Motorsøk, er levedyktige, suksessfulle bedrifter.

Spennende blir det i alle fall.

29

JOBB OG REKRUTTERING

JOBB OG REKRUTTERING

På leting etter de rette svar Innova har snakket med fire ulike mennesker for å høre hvordan de ser på veien mot jobb og karriere.

Av Kristine Fossen Gabrielsen, Anders Blystad Bjerke og Glenn-Håvar Brottveit

og man faktisk er i gang med å ta viktige valg rundt akkurat disse spørsmålene, kommer kanskje ikke svarene så raskt som før. Når man er 18-20 år og har kommet seg så langt som inn på en handelshøgskole, er man vel i gang med å velge sin retning og sin vei.

Svarene er vel sånn omtrent spikret, men det er fortsatt så mange valg å ta. Vil jeg satse på en jobb innen ”de 4 store”? Vil jeg starte i en bransje som interesser

meg, fremfor så høy lønn? Hva forventer egentlig en potensiell arbeidsgiver? Hvilke fag bør jeg velge?

Går jeg på riktig skole? Det er så mange spørsmål, og kanskje enda flere svar. Vi har i denne artikkelen forsøkt å grave fram litt informasjon fra fire forskjellige mennesker som på hver sin måte kjenner veien mot en fremtidig jobb og karriere. Kanskje du får svar på noe du lurer på?

FORELESEREN: Først ut på vår lille intervjurunde var Dorthe Eide, studieleder for bachelorprogrammet ved Handelshøgskolen i Bodø. Mange kjenner kanskje Dorthe som en dyktig foreleser innen fag som organisasjon og ledelse.

Vi valgte å stille Dorthe spørsmål rundt hvordan skolen jobber for på best mulig måte å kunne utdanne gode studenter fra Handelshøgskolen i Bodø.

Studieleder for bachelorprogrammet ved Handelshøgskolen i Bodø; Dorthe Eide

Det er lettere å gjøre innovative grep med en sommerfugl, enn en elefant!

- Hva gjør Handelshøgskolen i Bodø for å kvalitetssikre skolens undervisning/fag/utdanning?

- Handelshøgskolen i Bodø fokuserer på at innholdet i studiene til en hver tid skal være oppdatert. Dette er viktig for at studentene skal få de ”moderne” kvalifikasjonene som forventes av en arbeidsgiver.

betydde dette blant annet at toårig øk.adm. og fireårig siviløkonomutdanning ble borte.

Isteden skulle studentene velge enten et tre eller et femårig løp. Siviløkonomgraden ble fem år (3+2 eller 5).

Disse endringene gjorde at skolen ble tvunget til å tenke nytt! Dorthe forteller engasjert:

DORTHE HAR ENGASJERT SEG svært mye i arbeidet med nettopp kvalitetssikring av fag, pensum og forelesere. Hun sitter i høgskolens studiekvalitetsutvalg, hvor de jobber sammen med tillitsvalgte studenter for nettopp å holde den viktige studiekvaliteten oppe.

- HHB valgte å satse stort på nytenkning, engasjement og innovasjon når skolen sto ovenfor dette skillet!

Mange grep ble gjort for å gjøre skolen attraktiv både for studenter og for næringslivet. Skolen ønsket i større grad å ha fokus på entreprenørskap og egenvirksomhet!

Dette gjorde de ved å starte med BEST-kurset i første klasse. Dette er et tverrfaglig kurs hvor studentene får en innføring i en rekke relevante fag og forståelse for bedriften som et totalsystem. Dette kurset innebærer også at studentene skal lage en studentbedrift i vårsemesteret for å lære seg elementer innen entreprenørskap og egenvirksomhet! Det er lettere å gjøre innovative grep med en sommerfugl, enn en elefant!

- Det er svært viktig å ha engasjerte tillitsvalgte som snakker med sine respektive klasser og rapporterer tilbake til oss, slik at vi både får konstruktiv kritikk å jobbe med, men også ros som kan gis tilbake til fagansvarlig. En åpen dialog mellom foreleser/fagansvarlig og student er utrolig viktig! Dette er noe vi er flinke til ved Handelshøgskolen i Bodø, da skolen er oversiktlig og ikke så alt for stor!

SKOLEN VAR FOR 5 ÅR SIDEN igjennom en stor omorganisering etter at Stortinget vedtok at høgskoler/universiteter skulle internasjonaliseres ved blant annet å ta i bruk bachelor- og mastergradene. For HHB

30

“

K

arriere, utdanning, jobb….karriere, utdanning jobb… Ordene kan virke spennende, engasjerende og motiverende, men også skumle, skremmende og litt stressende. Hva ligger det liksom i dette? Alle prater jo om det!! Fra vi er ganske små, får vi spørsmål om hva vi skal bli når vi blir store. Raske svar som lege, politi, fotballspiller og lærer kommer fra små barn, men mens årene går

DORTHE FORTELLER VIDERE at dette har gjort HHB unik, siden skolen er den eneste i landet som har studentbedrift som obligatorisk. Hun viser også til statistikk som viser at studenter som har vært med på en studentbedrift eller har tatt entreprenørskap som en

spesialisering på master, i større grad enn andre økonomistudenter faktisk blir mer kreative, samt at dette igjen øker lysten til å starte egen virksomhet senere!

- Men hva vil du si er viktige kriterier for næringslivet å vektlegge ved ansettelse av HHB-studenter?

- Som sagt har vi jo nå unike fagtilbud blant annet gjennom det tverrfaglige kurset BEST. I tillegg prøver vi å tilrettelegge undervisningen slik at studentene skal få erfaringer med problembasert læring, det å løse case-besvarelser og gjennomføre ulike typer teamarbeid.

Samtidig ønsker vi at studentene skal få erfaring med å skrive større oppgaver før selve masteroppgaven. Dette gjør at de blir mer selvstendige. Vi holder også et stort fokus på det å la studentene bruke den tillærte teorien praktisk og ikke bare ”rape den opp” til eksamen. Dette mener vi vil komme studentene til gode når de skal ut i arbeidslivet! Ved å ansette en HHB-student får du også en student som har vært en del av et trygt og godt miljø. Vi er jo ikke en så alt for stor skole, og det er det mange fordeler med! Ved å jobbe i små grupper/klasser blir man lett mer involvert i fagene. Det er faktisk store muligheter for å ta en prat med foreleseren etter timen!

Handelshøgskolen i Bodø er finke til å kombinere innovasjon og tradisjon! Vi tenker nytt, men tar også vare på det gamle som funker!

31

JOBB OG REKRUTTERING

JOBB OG REKRUTTERING

Anne Thingsaker fra Lillestrøm er førsteårsstudent i økonomi og administrasjon ved Handelshøgskolen i Bodø.

DEN NYE STUDENTEN: Vettskremte og usikre kommer vi alle som nye studenter inn i høgskolens hverdag. Alt skjer så fort og alt er nytt!

Nye fag, nye venner, ny by – kort sagt, en ny hverdag! Under fadderuka og de første ukene tenker man kanskje ikke på så utrolig mye mer enn å bli kjent med flest mulig, flørte litt og ta seg noen øl kanskje, men hverdagen kommer den! Tro meg! Har vi valgt riktig utdanning? Riktig sted å studere på? Skal vi engasjere oss i skolehverdagen eller bruke mer tid på lesesalen? Anne Thingsaker fra Lillestrøm er førsteårsstudent i økonomi og administrasjon ved Handelshøgskolen i Bodø. Vi spurte henne om hvilke meninger hun hadde gjort seg rundt temaer som utdanning og karriere.

nom at de var med på å sponse ”Skaperen” på TV 2. Dette syntes jeg understreket skolens engasjement for nytenkning, noe jeg synes er viktig. Samtidig syntes jeg det virket veldig morsomt å skulle ha sin egen studentbedrift i vårsemesteret! Jeg hadde hørt en del gode rykter fra noen kjente i andre klasse. De var veldig positive til det skolen kunne tilby gjennom BEST-kurset i første klasse. Jeg tenkte med meg selv at det sikkert ikke er negativt at de teoretiske fagene blir rettet litt inn mot det praktiske arbeidslivet! Etter å ha gått her i 2-3 måneder er jeg veldig positiv til skolen og dens studietilbud! Jeg tar ett år av gangen, så får vi se hva jeg ender opp med til slutt!

- Hva fikk deg til å velge Handelshøgskolen i Bodø som studiested?

- Jeg valgte HHB på bakgrunn av flere faktorer. Jeg hadde gjort meg litt kjent med fagene, studieopplegget og undervisningen gjennom å lese på internett.

Jeg syntes det at de satset så mye på innovasjon og nyskapning var veldig spennende. Jeg la merke til skolen gjen-

- Hva syntes du om måten HHB markedsfører seg på ovenfor nye studenter og hvordan de gjør seg kjente i næringslivet?

- Jeg syntes det med at de bruker ”Skaperen” for å få litt oppmerksomhet er veldig bra. Dette henger jo veldig mye i tråd med skolens image! Det at de er nytenkende og innovative er utrolig viktig i fremtiden! Jeg tror man ikke

32

Tordis Kleppa gikk ut fra HHB våren 2006 med tittelen siviløkonom

kommer så langt med bare tradisjoner og rutine!

- Det går rykter om at enkelte skoler blir foretrukket fremfor andre under ansettelser i store firmaer. Hva syntes du om dette?

- Jeg syntes at det kan virke litt useriøst dersom utdannelsesstedet skal bli foretrukket fremfor hvor god studenten egentlig er. Det er jo ikke skolen som skal ansettes, men personen som går ut fra skolen! Jeg mener at godt utdannede studenter fra HHB, NHH, BI eller andre bør sees på helt likt! Det er personens kvalifikasjoner som må settes i høysetet, og ikke hvilken skole personen har valgt!

- Dersom du skulle ansatt en person til en stilling, hva ville du sett på da?

- Jeg ville nok først vurdert personens karakterer, og hva han/hun virkelig har prestert på skolebenken. Deretter ville jeg syntes at verv og engasjement er viktig! Ellers må det vel være viktig å ha litt jobberfaring og kanskje et opphold i utlandet. Til slutt vil jeg si at man ikke kommer noe sted uten en god personlighet!! Det er alfa og omega!!

DEN “GAMLE” STUDENTEN: For å høre litt om hvordan det egentlig er å være nyutdannet og skulle tre ut i arbeidslivet for alvor, valgte vi å ta kontakt med en nylig utdannet siviløkonom fra Handelshøgskolen i Bodø.

Tordis Kleppa gikk ut fra HHB våren 2006 med tittelen siviløkonom. Nå jobber hun for British Petroleum i Stavanger der hun nå snart har vært i 3 måneder.

Hun valgte HHB først og fremst fordi skolen hadde siviløkonomutdannelse, men også for å prøve noe nytt. Tordis kommer opprinnelig fra Sør-Norge, men trivdes svært godt også her i den nordlige landsdelen.

Hun gikk den gamle siviløkonomutdannelsen (2+2 år) så hun fikk ikke ta så stor del i den nye utviklingen handelshøgskolen har vært gjennom. Hun gikk dermed glipp av den ”nye modellen” hvor skrivetrening, gruppearbeid, praksis og innleveringer er noen av hovedtankene. Hun skulle gjerne sett at hun fikk tatt del i denne nye modellen og tror de nye studentene har en stor fordel av det nye systemet. Men som en liten konklusjon

påpeker hun at hun selvfølgelig er svært fornøyd med den utdannelsen hun tok!

TORDIS FORTELLER AT at jobbmarkedet nå er bra, men at det stilles store krav til den enkelte jobbsøker.

Under sin egen jobbsøkerprosess fikk hun inntrykk av at det var svært viktig å være utdannet med graden siviløkonom i jakten på de jobbene hun ønsket seg.

I tillegg ble det selvfølgelig fokusert på gode karakter og en bra personlighet. Tordis hadde et snitt på rundt B+, og i kombinasjon med den relevante sommerjobben hun hadde hatt i en bank og en bra personlighet gjorde det at hun fikk jobben hun ønsket seg. Hun sier at lesehester med snitt på A kommer til kort dersom de har en dårlig sosial intelligens. Hun forteller videre at BEST-kurset som nå tilbys på HHB er veldig bra, da man får praksis, muligheten til å lære økt samarbeidet, samt muligheten til å lære seg å holde foredrag foran mange studenter og levere obligatoriske innleveringsoppgaver. I tilegg mener hun at skrivetrening,

teamwork, samt praksis gjennom studentbedriften er kjempeinteressant både for studentene, men også for næringslivet som skal ansette nye medarbeidere.

PÅ SPØRSMÅLET om hva hun tenker om at enkelte skoler blir prioritert foran andre i kampen om de ledige jobbene i markedet sier hun følgende: Hun mener at kvaliteten på HHB, BI, NTNU og NHH er jevnt over ganske lik, men at de store skolene kanskje drar store fordeler ut mot næringslivet. Dette tror hun kommer av at de store skolene som NHH og NTNU lever på et godt merkenavn som har blitt bygd opp over tid, samt at begge skolene har bøttevis med tradisjoner.

Dessuten mener hun også at de er flinkere å rette seg ut mot næringslivet ved utdanningsmesser og nettverksdager slik at det blir naturlig for næringslivet å rette oppmerksomheten direkte mot disse skolene når det skal rekrutteres. Hun mener til slutt at bedriftene har et stort utviklingspotensial når det gjelder å få øynene opp for flere skoler og deres studenter i fremtidige rekrutteringsperioder.

33

JOBB OG REKRUTTERING

- Hva ser dere på ved valg av nye medarbeider?

- Vi i KPMG ser på en helhet når vi skal rekruttere nye medarbeidere. Vi ser etter relevant utdanning, motivasjon for å jobbe innen revisjon, verv og selvfølgelig karakterer.

Bakgrunnen for at vi er opptatt av karakterer ligger i at vi er en kompetansebedrift dvs. at vi lever av våre medarbeideres kompetanse. Siden vi ikke leverer en tjeneste eller et produkt, men nettopp hver enkelt medarbeiders kunnskap er vi nødt til å se på hvor enkelt en søker klarer å ta til seg ny informasjon og ny kunnskap. En målestokk for dette er søkernes karakterer. For at vi i KPMG skal kunne utvikle oss må våre medarbeidere kunne utvikle seg hele tiden. Dette er viktig i vår bransje! I tillegg er motivasjonen en søker har for å jobbe i KPMG veldig viktig! KPMG takker aldri nei til gode studenter! Vi driver en kontinuerlig prosess for å finne våre medarbeidere.

- Jeg har alltid lurt på hva som ligger i begrepet en god karakter. Så hva mener dere i KPMG egentlig er en tilfredsstillende karakter?

- Jeg ønsker ikke å gå ut med noen direkte eksempler på hva som er bra eller ikke. Vi er som sagt opptatt av helheten og i noen tilfeller kan for eksempel verv eller andre ting veie opp for karakterene. Men jeg kan jo si så mye som at hos oss bør man ikke ha overvekt av karakteren C. Men det spørs igjen så mye på hvilke fag man har en C eller kanskje også en D i. Dersom man ligger på C i alle regnskapsfagene er kanskje ikke en karriere i KPMG det man ønsker seg mest?

- Hvor mange nye studenter ansetter dere hvert år?

- Vi driver som sagt en løpende rekrutteringsprosess gjennom hele året. På årsbasis tror jeg vi ligger på sånn ca 70 studenter. Av disse kommer omtrent halvparten til

34

vårt hovedkontor i Oslo, mens resten fordeler seg ut over de forskjellige avdelingene rundt om i landet.

- Disse 70 personene har jo alle forskjellige bakgrunner, grader og ulike typer utdannelser. Hvilke krav setter dere til grad og fagkombinasjoner?

- Vi ansetter folk med forskjellige typer grader og ulike fagkombinasjoner. Alt fra de som har treårig bachelor i økonomi og administrasjon, femårig master i dette faget, til de som har den litt eldre fireårige siviløkonomutdanningen. Men jeg må innrømme at vi er veldig på jakt etter de som har master i regnskap og revisjon.

Dette er langt fra noe krav vi stiller, men vi ønsker at våre søkere som ikke har det, kanskje kan være motiverte for å ta disse to årene etter hvert, da dette er en utdanning som er svært god og anerkjent. Denne vil åpne mange dører for videre karriere hos oss.

- De senere årene har det stadig blitt mer fokus på å ha hatt utenlandserfaring. Hva tenker dere om dette?

- Vi ser absolutt på dette som en viktig ressurs dersom en person har tatt deler av sin utdannelse i utlandet.

Vi ser jo selvfølgelig på karakterene også fra denne perioden, så det er viktig å jobbe godt også når man er ute. Samtidig vet vi jo at en person sitter igjen med mange gode erfaringer og økte språkkunnskaper etter et semester eller to ute, og dette er kanskje vel så viktig som karakterene dette året, men vi må som sagt se på disse også!

“

DEN FREMTIDIGE ARBEIDSGIVEREN – KPMG: En tidlig morgen i hovedstaden sto jeg under ”skyskraperen” til KPMG i Oslo. Bygningen ble kjempestor og nesten litt skremmende for en som snart har gått på skole i Bodø i 2 år og nesten glemt ”storbylivet”. Jeg følte meg ganske liten da jeg gikk inn i resepsjonen og måtte registrere at jeg var ankommet på en dataskjerm. Både navn, ”firma”, og hvorfor jeg var der måtte inn. Tanken slo meg at; jo da, det var nok greit å skulle gå i Bodø noen år til.

Nå skal det sies at det ikke tok lang tid før jeg følte meg mer sikker og ”varm i trøya”. En hyggelig person i resepsjonen smilte blidt, ønsket meg velkommen og ringte opp mitt intervjuobjekt – Beate Cedsal, HR Koordinator i KPMG. Etter noen minutter ble jeg hentet i resepsjonen og var på vei inn i et hyggelig lite møterom. Beate Cedsal skulle virkelig vise seg å være rett person å prate med i mitt ærend. Hun ga med mange kloke svar på hva KPMG ser for seg av sine potensielle medarbeidere.

- Er det sånn at dere helst ønsker at utenlandsoppholdet skal gjennomføres på en prestisjetung skole som Oxford University eller London School of Economics?

- Vi ser på det sånn at dersom man bare tar ett semester, eller et halvt år i utlandet, spiller det liten eller ingen rolle hvor dette gjennomføres. Men dersom man tar hele utdannelsen i utlandet, vil vi kanskje undersøke

kvaliteten på skolen noe mer, for å være helt sikre. For oss er det veldig vanskelig å sjekke kvaliteten på skolen, men vi vet jo litt om de forskjellige tradisjonene rundt omkring. Det er uten tvil erfaringene og kunnskapene man tillærer seg gjennom oppholdet som er viktigst, ikke nødvendigvis hvor det gjennomføres.

- Det finnes rykter om at enkelte skoler blir favorisert under søknadsprosessen. Hvilke tanker har dere i KPMG om dette?

- Vi i KPMG har valgt å konsentrere vårt rekrutteringsarbeid rundt skolene BI, NHH, HHB og Høgskolen i Agder. Vi tar selvfølgelig imot søknader fra studenter med utdanning fra andre skoler også, men det er disse fire vi retter oss direkte mot. Vi skiller ikke mellom disse fire! Vi ser på disse helt likt!

- Hvilke inntrykk har dere av studentene ved HHB? - Det første jeg vil si er at jeg synes det er utrolig fint å komme til Handelshøgskolen i Bodø når vi reiser rundt.

Det er alltid så hyggelig og god stemning oppe hos dere!

Det virker som studentene har det bra og at det er et godt miljø! Skulle jeg valgt mitt utdannelsessted i dag, ville jeg helt ærlig vurdert Bodø som et godt alternativ.

Vi i KPMG har veldig gode erfaringer med studenter fra Handelshøgskolen i Bodø! De er dyktige og flinke!

MED DISSE ORDENE FRISKT I MINNET, takket jeg pent for meg og ruslet ut gjennom de store KPMGdørene, som ikke var så skremmende nå som da jeg kom.

Det er kanskje ikke så skummelt å skulle bli klar for søknadsrunder, intervjuer og den første arbeidsplassen allikevel. Jeg fant da i hvert fall ut at bak en proff fasade, med dresskledde mennesker, store dører, litt skummel resepsjon og datastyrt inngang befinner det seg hyggelige folk som ønsker å rekruttere akkurat deg til et trivelig arbeidsmiljø med spennende arbeidsoppgaver!

Skulle jeg valgt mitt utdannelsessted i dag, ville jeg helt ærlig vurdert Bodø som et godt alternativ.

Beate Cedsal, HR Koordinator i KPMG

Nettverksbygging Nettverksbygging er veldig viktig når det gjelder å skaffe seg de mest spennende jobbene, mener interesseorganisasjonen Siviløkonomene.

Av Glenn Håvar Brottveit

D

et er mange kriterier og krav for å få en spennende jobb etter endt utdannelse.

Gode karakterer, god personlighet, frivillige verv, arbeidsattester, internasjonal erfaring, osv.

Man konkurrerer med mange andre om jobben som ble utlyst. Det er ingen tvil om at de beste kandidatene vil få de beste jobbene, men hvis man ikke har toppkarakterer eller supre attester, frykt ikke.

Nettverksbygging er nemlig det som kan gjøre at man får drømmejobben, selv om karakterene dine ikke er helt på topp. Man må fortsatt være kvalifisert, men et stort nettverk kan være snarveien til en spennende jobb!

Siviløkonomene er en interesseorganisasjon for høyt utdannede økonomer og for økonomer under utdanning. De jobber mye med å hjelpe medlemmer å få jobb, blant annet ved hjelp av nettverksbygging. Det kreves gode karakterer for å få en god jobb, men 8 av 10 stillinger vil aldri bli utlyst.

Næringslivet ansetter som regel personer de kjenner eller har kunnskap om fra før av, personer de har i nettverket sitt. Det er både lønnsomt og mer effektivt. Siviløkonomene mener derfor at nettverksbygging er viktig når det gjelder å skaffe de mest spennende jobbene.

HVORFOR ER ET STORT NETTVERK VIKTIG? I en artikkel på www.karrierelink.no sier adm.direktør i AFF, Bjørn Helge Gundersen: - Nettverk har alltid eksistert. Primært for å ha ressurser for å få løst oppgaver og gjøre en bedre faglig jobb. En viktig sekundær effekt er at bred kontakt gir nye muligheter. Derfor vil også evnen til å knytte til seg kontakter i profesjonelle miljøer og til å vedlikeholde gode relasjoner til sitt nettverk ofte gi store karrieremessige fordeler.

- Nøkkelen til fremtidens arbeidsmarked ligger i nettverksbygging. Uten et godt nettverk er du sjanseløs i de spennende jobbene.

SIVILØKONOMENES MØTEPLASS Foreningen Siviløkonomene jobber mot å være møteplass nummer en for økonomi og ledelse.

På Handelshøgskolen i Bodø var ca 50 -60 % av alle studentene medlemmer i fjor. Som studentmedlem får du mulighet til å bli en del av et sosialt og faglig miljø, og allerede under studietiden begynne å bygge et nettverk som kan være verdifullt for resten av karrieren og livet. Siviløkonomene har mange arrangementer hvert år der man får treffe masse folk fra næringslivet, både i sosial og faglig sammenheng.

Isbrevandring, golfkurs og vinkurs er eksempler på arrangementer.

Det er altså enda flere ting å tenke på under utdannelsen enn karakterer og frivillige verv, etc. Nettverksbygging er også viktig. Høres slitsomt ut, synes du kanskje? Ikke for meg, endelig kan jeg forlate lesesalen, dra ut og treffe nye mennesker uten å få dårlig samvittighet, det kan nemlig lønne seg!

Hva er et nettverk?

-En bevisst/ubevisst prosess som noen av oss er flinke til å benytte og delta i regelmessig -Relasjoner som du oppretter og vedlikeholder, og som kan gi deg en verdi over tid -En døråpner til noe nytt og spennende -Nære og fjerne relasjoner (kontakter)

35

DEBATT

DEBATT

Rekrutteringsdesign?...

Studenter! Samle dere, regjeringen er korrupt!!!

Av Therese Tindvik

V

i kjenner ikke historien. Vi kjenner kun oss selv.

Vi kjenner ikke årsaken, vi ser kun resultatet.

Et utsnitt av verden blir hele vår virkelighet, vi tror vi ser sammenhengene, men alt vi ser er enden av et flere hundre år langt kjede. Et kjede som for hvert ledd er bygd med menneskers kamp og overbevisning. Et kjede av historie og tro. Våre verdier er bygd fra dette.

Med disse verdiene i bunn har vi formet vårt samfunn.

Vi har møtt urettferdighet og ondskap med troen på det gode og det rettferdige. Slik kjempet menneskene for vårt lands frihet, slik kjempet mennesket for hver enkelts frihet i et land. Vi ble demokratiske, med tiden selvstendige. Den kvinnelige delen av befolkningen fikk endelig formelt anerkjent sin naturlige del i samfunnet gjennom stemmeretten. En rett til å bli hørt på lik linje med alle menn, som alle menn i alle samfunnslag hadde lik rett til å bli hørt. Utdanning ble et sted i kjedet, tilgjengelig for alle lik stemmeretten engang ble. Vi formet samfunnet slik at også utdanningen gjenspeilet vårt demokratiske land: Tilgang for alle som ønsket det uavhengig av kjønn og sosial status. De unge fikk tilskudd til å gå inn i en utdanning, en rettighet forankret i troen på det felles gode.

Troen på demokratiet, det at om alle fikk mulighet til å bidra til samfunnet ville dette også bli til samfunnnets beste.

MOTTOENE ”en for alle” og ikke minst ”alle for en” er dessverre ikke lengre en selvfølge, selv ikke i en ressurssterk gruppe som studenter. I dag er det heller ”alle en og en for seg selv”. Likevel, enda henger de gamle rettighetene om ”alle for en” igjen, som blant annet gjør at individet blir beskyttet av samfunnet og som gjør at studentene fremdeles har sine rettigheter.

Men kjære alle dere nåværende medstudenter, dette er kun rester fra fordumstid om vi selv ikke beskytter disse rettigheter. De er kun et blink i vår historie, og lar seg fort forvitre om vi ikke holder dem vedlike. Vi er verdt ingenting om vi lar dette gå til spille. Samfunnet har ingen plikt i å stille opp for oss, om ikke vi stiller opp for samfunnet - om ikke vi selv kjemper for våre rettigheter!

VI STUDENTER har i dag, i vår selvgode overbevisning om at vi har skjønt det, at vi har knekket hverdagens gåte om hva som betyr noe og hva som er ubetydelig, delvis sluttet å engasjere oss i vår hverdag. Vi tror at vår rett er evig og ufravikelig, at disse rettigheter er en selvfølge.

Og ja, det er en selvfølge at vi studenter skal få evaluere fagene våre, si vår mening om hva som er bra og hva som er dårlig, at vi skal bli hørt. Og ja, det er en selvfølge

at vi skal få ta eksamener opp igjen om vi strøk. Og ja, det er en selvfølge i dag det vi mottar fra Lånekassen, en selvfølge at vi får sagt hva vi ønsker oss av fag og av skole og at vi delvis mottar økonomisk støtte til sosiale arrangementer. Alt dette er en selvfølge i dag, men i morgen er det ikke lengre det, om vi ikke yter noe igjen.

Om ikke vi selv sørger for å vise hvor betydningsfulle disse rettighetene er for oss.

FLESTEPARTEN AV OSS tar som en selvfølge at vi skal bli dømt på eksamen av en objektiv sensor. Med tiden kan vi slippe å ta et fly to timer lengre øst for å møte en verden der den rettigheten ikke alltid er gjeldende. Eller vi kan slippe å ha et studieopphold i England for å innse at en delvis privatisert offentlig utdanning fører med seg ulemper, som å betale penger for å låne bøker på biblioteket eller legge en ekstra 50 pund på bordet for å sikre seg en av de bedre studenthyblene. Det er ingen store hindringer for at dette skal skje i Norge i morgen, om ikke studentene selv engasjerer seg i sine rettigheter i dag, om ikke vi selv markerer at dette betyr noe for oss. Signalene fra regjeringen i høst var rimelig klare i siste statsbudsjett: Mindre penger til høgskoler og universiteter. Lånekassens justering av lån og stipend var under normal prisstigning. Snart er heltidsstudenten kun et begrep blant uaffiserte, eller ingorerende valgkampklare politikere og blant ansatte på Høgskolene som har en rammeplan å følge gitt av departementet. Mens studentene selv stadig mer og mer smaker på kostnaden av det å ikke markere seg nok, ikke hevde sine rettigheter høyt og godt nok samlet, ved at vi lider økonomisk. Å være heltidsstudent vil kanskje i framtiden bety å leve av pappa, eller dessverre selvfølgelig være deltidsansatt, billig arbeidskraft hos ”Rema 1000”.

LA MEG TA DERE MED på en tankerekke som kanskje er uhørt å tenke høyt, men som studenter har vi heldigvis lov til å være radikale. Hva om at årsaken til at vår rettighet til å være heltidsstudenter allerede er begynt å forvitre ikke fordi at politikerne ikke forstår at det er vanskelig for oss å leve på 6000 kroner måneden, men fordi at sterke grupper lobbyer i gangene hos makthaverne? Hva om det ikke dreier seg om at regjeringen ikke vil dele skattepengene med oss når de nekter å gi oss mer å leve for, men at det er noen andre interessehaveres hensyn som er viktigere? Har dere tenkt på hva studenter bidrar økonomisk med til samfunnet, som billig, men høyst kompetent arbeidsk-

raft til det private næringsliv? For det er vel ikke bare jeg som har jobbet for 97 kronet timen helg og natt på utesteder, for 104 kroner timen hos rimi selv i en alder av 20 år med videregående, miltæret og ett år på høgskole? Uten å finregne vil jeg tippe at studenter samlet sett bidrar med betydelige summer til det private næringsliv. Og at dette nettopp gir næringslivet igjen et incentiv til å lobbye sterkt hos makthaverne. Det var derfor en sorgensdag da daværende statsminister Bondevik dukket opp i Stein Erik Hagens bryllup. For hvor forbannet gode venner kunne de være?! Så gode at Hagen bestemte seg for regelrett å betale Bondeviks nåværende arbeidsplass? Hva tror dere, fikk Bondevik alt dette gratis?

DET ER MULIG JEG ER DRØY når jeg hinter om hvem som kan etterhvert skade våre rettigheter som heltidsstudenter, men har jeg ikke et godt poeng? Og det føles høyst nødvendig å minne dere på at ingen rettigheter er en selvfølge for oss studenter. Spesielt når jeg igjen nå i høst ser at Handelshøgskolen i Bodø Studentforeningen sliter med å få alle sine frivillige verv besatt. Flere enkeltstudenter ser seg nødt til å ta både to og tre verv, for at våre alles rettigheter og velvære som studenter skal bli ivaretatt. Og til dere som er studenter ved en annen avdeling enn ved Handelshøgskolen i Bodø, Studentorganinsasjonen sentralt og studentforeningene lokalt, trenger dere!

Jeg foreslår at alle dere medstudenter, så langt det lar seg gjøre, begynner å bidra i smått eller stort. Studentforeningene har tilbud for enhver smak. Vi har BOSI som tar vare på kroppen vår, vi har velferdsavdelinger som tar vare på vår sosiale sjel, vi har HUMAK som tar vare på våre medmenneskelige behov, ja det meste som dere kan tenke dere til har studentforeningene. Og om de ikke skulle ha det dere drømmer om, så ta et initiativ til å starte en egen interessegruppe. Kanskje er det flere som samler på frimerker i en alder av 20+? Eller som forguder tegneserier sånn som meg? Uansett hva dere enn gjør, så skal dere alle i tillegg stille opp på deres forenings årsmøte, og vår felles studentforening, SOB, sitt årsmøte. Enten det, eller så vil jeg herved sterkt oppfordre dere alle til å begynne å spare penger med en gang dere kommer ut i jobb. Kun slik klarer dere å betale deres barns utdanning, om ikke dere vil at deres barn skal slite seg gjennom studier med minimum 50% jobb og dertil labre resultater. Dette er situasjonen i USA i dag. Husk at uten engasjement fra oss studenter, kan dette fort bli realiteten i Norge i morgen.

Debatt er Innovas debattside. Meningsytringer i debattspalten er ene og alene forfatternes ansvar, og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og Handelshøgskolen i Bodøs Studentforening.

36

Av Rune Borøy og Anniken Ellingsen Aarstein

D

ette skoleåret har Handelshøgskolen i Bodø fått rekordtidlig besøk av flere revisjons- og rådgivningsselskaper (pga omlegging fra 4-årig siviløkonomutdanning til 5-årig master). Som tittelen på denne betraktningen henspeiler på, fremstår selskapene slik de presenterer seg som relativt like.

Like fine i tøyet, flotte positive ambassadører for sitt selskap, utdeling av små gaver (med verdi inntil 50 kr for å få fradrag for de, jf. Skatteloven), og mat i magen til potensielle nye kollegaer. Så hva kjennetegner da studentene som kommer for å høre på presentasjonen? Er de jobbsøkende seriøse potensielle arbeidstakere? Eller bare ute etter gratis mat&alkohol? Tja.. vårt inntrykk er at allerede nå, nesten ett eller flere år før de eventuelt skal begynne å arbeide, er det samvittighetsfulle studenter som møter opp. Alkoholen som serveres til maten står stort sett urørt... hmmm.

VED SIN MARKEDSFØRING fremstår tilbudet fra selskapene nærmest som en forlengelse av den utdanningen du nå gjennomfører. Her er det fortsatt mulighet til å ”leve de glade studentdager” i selskapene. Det fokuseres nesten bare på de mulighetene du får ved å begynne i deres selskap. Halleluja-stemningen brer om seg. Dette er vår tolkning av en appell som sier at: ”kom og bli ansatt hos oss, hos oss får du alle muligheter”.

Hvilket i seg selv er svært forlokkende på en ung student med voksende studielån. (Selskapene forteller i svært liten grad at du faktisk må jobbe der, for å tilføre selskapene verdier).

Vel, vel. Nu var det designet på rekrutteringsprosessen vi ville ”undre” oss litt over...fordi, studenter som er til intervju og snakker med selskapenes rekrutteringsteam ser i ettertid at en bør være en råvare som ”skal passe inn i en støpeform”.

ETTER Å HA BLITT FUNNET KVALIFISERT karaktermessig, blir du innkalt til intervju. På intervjuet er det om å gjøre å ”passe inn i en slags mal”, og ”malen” tilsier at du helst er ung, ambisiøs og har lyst til å strekke deg langt for selskapet...for å nå dine(?) mål.

MAO du må være sulten på utfordringer, og ha mål om å ”klatre” i organisasjonen. Ja, hva tror du de som jakter på deg tenker? For selskapene handler det, om enn ”noe innpakket”, om hva de ”kan få ut av deg”.

DETTE KAN SE UT SOM om den arbeidserfaringen voksne studenter har med seg i prinsippet ikke blir verdsatt. Og nå nærmer vi oss kjernen i skriveriene her. Følelsen av at den livserfaringen du har opparbeidet deg gjennom deltagelse i arbeidslivets skole faktisk ikke er noe verdt lenger, din markedsverdi har gått ned....bu-hu.. Noe som ikke er tilfelle.. synes vi da.. men som rekrutteringsdesignet ikke ser ut til å få med seg.

Vårt inntrykk er at rekrutteringsopplegget er designet for de som ikke har arbeidserfaring. Spørsmålet vi da stiller er: Går selskapene dermed glipp av kompetanse

som voksne studenter innehar?

VI STILLER HERVED SPØRSMÅLET til human resource avdelingene, da flere av oss voksne studenter har arbeidserfaring og ofte bransjespesifikk kompetanse (som de etterspør) og som vi anser å være høyst relevant for denne type bedrifter, her nevnes: vi har drevet egen bedrift, noen har undervist og jobbet med opplæring av voksne. Prosjektbasert arbeid er ikke ukjent for oss, kundebehandling likeså, internrevisjon, avholdt datakurs osv. Når vi i tillegg ofrer nåværende jobber (tar permisjon uten lønn f.eks.) så skulle vel det tilsi at vi er høyt motivert for en ny jobbhverdag!

Avslutningsvis nevnes at vi har tatt inn over oss at utviklingen i kompetansesamfunnet går så fort, at vi ikke har problemer med at vår ”nye leder” kan være yngre enn oss.

VI VIL MINNE OM at det er en viss mulighet for at voksne arbeidstakere utøver en litt større grad av lojalitet ovenfor sin nye arbeidsgiver, og ikke på død og liv skal ”klatre karrierestigen”. Skal tro om ikke dette vil redusere selskapenes relativt store ”turnover” og samtidig være med på å redusere fremtidige opplæringskostnader?

Så come on, headhunt en voksen student, og opplev hvordan en/ei med ”erfaring” er...

PS: Dette er skrevet i ren misunnelse på våre yngre medstudenter, som fremstår som unge og attraktive, noe vi engang var.....

Hvor ble det av satsingen på kunnskap?

Mange mener Statsbudsjettet for 2007 er for svakt når det gjelder forskning og kunnskap.

Av Kurt Jessen Johansson, Regiondirektør, NHO Nordland

K

unnskapsminister Øystein Djupedal kan ikke være fornøyd med hvordan regjeringen følger opp sin egen prioritering av kunnskap som Norges fremtidige konkurransefortrinn. Statsbudsjettet for 2007 er blitt kritisert fra mange hold for å være for svakt når det gjelder forskning og kunnskap. Statsråden har selv karakterisert 2007-budsjettet som et hvileskjær når det gjelder bevilgningene til høyere utdanning og forskning. Vi ligger da også langt etter målsettingen om forskning på 3 pst. av bruttonasjonalprodukt innen 2010. Dette var et bredt flertall enige om da det forrige Storting drøftet forskningsmeldingen.

DET ER EN BRED ERKJENNELSE av at forskning i og for norsk næringsliv må øke. Produksjonen av varer og tjenester blir mer og mer kunnskapsbasert.

Derfor har næringslivets forskningsinnsats økt fra om lag en tredjedel av den samlede forskningsinnsatsen i Norge på 1970-tallet til noe over halvparten nå. Skal vi komme nærmere målet i forskningsmeldingen må likevel innsatsen trappes betydelig opp. Men hva gjør regjeringen? Jo, det virkemiddelet som i særklasse fungerer best for å oppnå økt forskning og utvikling i mangfoldet av norske bedrifter kuttes kraftig. Det

dreier seg om SkatteFUNN-ordningen, som gir 20 prosent skattefradrag for godkjente forsknings- og utviklingstiltak. Regjeringen foreslår endringer i timereglene som vil begrense bedriftenes muligheter til å bruke ordningen, og dermed rammes også de gode samarbeidsflatene som utvikles mellom bedrifter og forskningsinstitutter.

NHO MENER regjeringens forslag er svært skadelig for FoU-aktiviteten i næringslivet. SkatteFUNN har truffet småbedriftene og er på mange måter selve grunnmuren i byggverket av offentlige virkemidler for å fremme forskning i og for næringslivet. Kuttforslaget fremmes samtidig med at hele ordningen er under evaluering. Dette vitner ikke om vilje til å gi næringslivet gode og forutsigbare rammebetingelser.

NHO HAR OGSÅ reagert på det svake statsbudsjettet med realnedgang på 274 millioner kroner i basisbevilgningene til universitetene og høyskolene. Dette er dramatisk og gjør det enda vanskeligere å realisere kvalitetsreformen og svekker forskningsinnsatsen ved institusjonene. Dette er også bekymringsfullt med hensyn til å sikre landet et grunnlag for verdiskaping

på lang sikt.

I statsbudsjettet for 2007 er det også langt mellom de gode nyhetene for forskningen på andre områder: • Ingen rekrutteringstiltak for å skaffe nye forskere • Nullvekst til forskningsinstituttene • Lite til nye næringsrettede forskningsprogrammer • For liten avsetning til fondet for forskning og nyskaping.

DET LEGGES MANGE GODE PLANER innen forskning og kompetanse. Nå må vi rette oppmerksomheten mot oppfølgingen. Det må bli bedre samsvar mellom den politiske retorikk og de politiske realiteter i budsjettene. Her svikter det foreløpig for regjeringen. Jeg minner også om at NHO ikke er alene om å kritisere regjeringens sviktende forskningsinnsats.

16 organisasjoner som representerer studenter, arbeidstakere, arbeidsgivere, forskere og ulike næringsgrener står bak kritikken mot Øystein Djupedals forskningsbudsjett. Nå er det opp til Stortinget å rette opp de verste svakhetene. På nyåret begynner regjeringen arbeidet med statsbudsjettet for 2008, da må forskningsministeren bli en av vinnerne.

37

INFO FRA HHBS

Kjære medstudenter...

Av Maria Tornes, leder HHBS

N

å mot slutten av skoleåret har en anledning og mulighet til å filosofere litt over året som har gått og samtidig reflektere over hva en vil oppnå med året som kommer: både personlig og faglig.

FOR STUDENTFORENINGEN har det vært som vanlig: aktivt, engasjement, små revolusjoner og heftig møtevirksomhet. HHBS har hatt et utrolig aktivt år, som alltid! For meg har det vært utrolig spennende å være leder for en så aktiv studentforening. Vi satte rekord i HUMAK, vi har hørt dyktige foredragsholdere som Ingebrigt Steen Jensen og Åge Hareide. Jeg har fått anledning til å kle meg i frukt, og vi fikk ha Økonomistudentenes Fagsamarbeid i Bodø by, bare for å nevne noen ting. I Bodø ble det forøvrig arrangert trekkspill NM dette fantastiske året, heldigvis for oss som jobbet på hibo ble både ganger, gråsona, uteområder og studenthybler flittig brukt som øvingslokaler.

JEG HAR OGSÅ fått muligheten til å se en liten bit av fantastiske Russland: Mandag 18.sept til onsdag 20. september ble det holdt en konferanse i St.Petersburg om samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene i nordområdene. Jeg som leder av HHBS og Astrid Fikse, studentlederen, fikk æren av å bli med. Personlig synes jeg konferansen var inspirerende, det finnes ikke grenser for hva en kan få til med litt eller mye samarbeid.

Og slik er det i studentforeningene også: Samarbeid er helt klart nøkkelordet. Som en del av Bolognaprosessen har man satt som mål å sende ut annenhver student på utveksling til et annet land. Og på dette grunnlaget vil jeg oppfordre alle mine medengasjerte studenter om å gi ut informasjon på engelsk- vi går glipp av en helt utrolig ressurs ved å ekskludere de internasjonale studentene på grunn av språket.

MED EKSAMENER som nærmer seg er det også på tide å repetere, så i den anledning vil jeg gjerne repetere for mine kjære medstudenter noen rett så viktige leksjoner jeg har lært i livet. Disse ble for første gang delt med de nye studentene ved HHB ved skolestart høsten 2006: LEKSJON 1: DET BLIR IKKE MER GØY ENN MAN LAGER SELV, FRA TORNES Jeg er fra et lite sted, nærmere bestemt Tornes. Der er jeg så lokal at etternavnet mitt er det samme som adressen min: Maria Tornes, 6443 Tornes. Tornes er så lite at når 17.mai toget skal gå på Tornes: går det fra barneskolen, ned til bensinstasjonen, og tilbake til barneskolen. Det er ikke lange biten, men akkurat nok til

38

at barneskolen får trødd av seg litt nasjonaldagsadrenalin og de voksne får sunget nasjonalsangen. Det er strengt tatt heller ikke nødvendig med noe lengre tog.

Alle som er oppvokst på et lite sted vet veldig godt at en blir rett så kreativ av å bo på et sted hvor det eneste en har av fritidstilbud er en grusbane og en bensinstasjon, og hvor busstilbudet begrenses til en avgang en gang annenhver time, før klokka 5. Da må en underholde seg selv. Hva det inngår varierer selvfølgelig fra sted til sted, uten at jeg trenger å gå nærmere inn på det. Slik er det uansett i Bodø også: Moroa kommer ikke og henter deg inne på hybelen: Bli med ut og lek, engasjer deg! Om du vil være neste års fadderleder eller om du kan selge billetter til en aldri så liten internfest: Det blir ikke noe mer gøy enn en lager selv.

LEKSJON 2: GÅR DET IKKE FØRSTE GANGEN, MÅ EN BARE PRØVE IGJEN, CHILE Før jeg fikk muligheten til å være leder for en aldri så liten studentforening på toppen av verden, fikk jeg muligheten til å reise litt rundt og se meg omkring i deler av resten av verden, blant annet har jeg vært i Chile. Sør-Amerika er et nydelig kontinent, Chile er et land fullt av nydelige chilenere, og her måtte jeg bare pent lære meg leksjon 2: Går det ikke første gangen må en bare prøve igjen. Jeg burde nok ha kunnet denne utenat før jeg ankom Santiago, i og med at kroppsspråk og en god mengde flaks var den eneste grunnen til at jeg kom meg fra a til b på denne turen: Jeg reiste nemlig alene og snakker mildt sagt ikke så mye spansk.

Slikt blir det selvfølgelig en del situasjoner av uten at jeg skal utdype det noe særlig. Leksjon nummer 2 måtte jeg lære en kveld i Valparaiso: vi klarte å tulle oss inn på en lokal Salsaklubb og en trenger vel ikke si så mye mer: Jeg kan ikke danse salsa, men det skulle ikke den livlige gjengen bestående av lokale unge mennesker med morsom, engelsk aksent høre noe av. ”Nei, takk” var heller ikke et akseptabelt svar dersom noen ville ha deg med på dansegulvet: Jeg mistet tellingen på dansepartnere etter at de fire første hadde prøvd ymse og diverse teknikker for å lære den stive skandinaviske jenta å bevege seg... Slik kan det ofte være når man er student i Bodø også: en får ikke til eller skjønner ikke.

Av og til må det til og med flere forsøk til bare for å komme seg til høgskolen!? Da må vi huske å gjøre som chilenerne: Vi prøver igjen.

LEKSJON 3: NO WORRIES MATE, AUSTRALIA I tre av mine (snart) 25 år har jeg bodd i Brisbane. Da jeg først ankom hovedstaden i ”the Sunshine state”

skulle jeg flytte fra hotellet jeg bodde på til min første leilighet, leksjon nummer tre kommer fra down under: Jeg så sikkert ut som et uvær av en viking der jeg kom snublende nedover trappende fra hotellet mot taxien som sto og ventet: full av nettopp ankommet -optimisme, et jetlag fra dagevis med reising og flymat som eneste føde, drassende på en king-size koffert i den ene hånda, en bag i den andre, laptopen på den ene skuldra, en veske på den andre og sovehår til alle kanter. Taxisjåføren hilste og åpnet bagasjerommet for meg. Jeg hadde det smålig travelt og småstresset og forkavet fikk vi kasta inn pikkpakket mitt og jeg kastet meg inn foran i taxien klar til å dra, da sjåføren plutselig står utenfor døra og ser skeivt på meg: ”Du, har du tenkt å ta min jobb du?” Uten å tenke noe videre over at i dette flotte landet kjører de på motsatt side av vegen, ser jeg foran meg, og der sitter det ganske tydelig festet et ratt… jaja, litt flau og fortsatt forkavet plasserer jeg meg i baksetet. Sjøføren retter på speilet sitt og ser på meg fra førersetet: ”Du, frøken, skal du være lenge i Brisbane eller?” ”Ja, det var jo planen det da…?” Vi ruller i bedagelig Brisbanetempo ut av hotellets innkjørsel og ut på vegen før han svarer: ”Ja, skal du være i Brisbane, så er det en ting du må lære deg. Og det er ’No worries, mate’.” Og slik er det: Det ordner seg alltids. Plutselig svikter alt teknisk utstyr rundt deg, du må svømme til skola i sørpe, hunden spiste oppgava di, eller printerne henger seg opp: Husk da på: ”No worries, mate.” Det ordner seg.

Så med det vil jeg gjerne avslutte.

Takk.

Takk til mitt fantastiske styre, for samarbeidet, støtte og uvurderlig engasjement.

Takk til våre hovedsamarbeidspartnere Nordea og KPMG. Takk til alle våre øvrige samarbeidspartnere.

Takk til alle som i det siste året har engasjert seg i HHBS, uten hver og en av dere hadde det ikke vært noen studentforening.

ENDA ET ÅR ER SNART OMME og min målsetning om å få i meg 5 om dagen har i år som så mange andre, ikke blitt noe av, men det har vært et utrolig lærerikt år! Jeg har fått oppleve utrolig mye samtidlig som jeg føler jeg har vokst på erfaringene jeg har fått som leder for HHBS. Takk for meg.

Fadderordningen en god start!

faddere - Hege Nilsen og Arnhild Elisabeth Johansen

Av Hege Nilsen og Arnhild Elisabeth Johansen Først og fremst vil vi ønske de nye studentene velkommen til Bodø! Vi håper du føler deg godt tatt imot og integrert i studentmiljøet ved høgskolen. Vi er mange studenter som har vært involvert i planleggingen og gjennomføringen av at du som ny student skal få en best mulig start på studenttilværelsen her i Bodø. Høgskolen i Bodø er ledende i landet når det gjelder å ta imot nye studenter, blant annet gjennom ”Velkomsten” og ”Fadderordningen”. Det avgjørende er selvsagt at studentene engasjerer seg, både i form av å ta på seg oppgaver og verv, men også å gi tilbakemeldinger og evaluere årets fadderperiode. Her har vi alle et ansvar, og ved å ta det ansvaret kan en gjøre planleggingen og gjennomføringen av fadderperioden enda bedre.

VELKOMSTEN VED HØGSKOLEN I BODØ Allerede i 1999 var Høgskolen i Bodø i gang med prosjektet Velkomsten - som en av de første i landet.

Velkomsten er et prosjekt som organiseres av Studentorganisasjonen i Bodø i samarbeid med Høgskolen i Bodø, Studentsamskipnaden og Studentorganisasjonens samarbeidspartnere i næringslivet. Hovedsaklig går ordningen ut på å møte deg som ny student og hjelpe deg med å komme i gang i Bodø. Et av målene er å gjøre det lettere for nye studenter i etableringsfasen, for eksempel vil de ansatte i Velkomsten ta kontakt med deg på telefon før ankomst, hente deg på flyplassen, være behjelpelig med å finne bolig og lignende.

Velkomsten skal også være med på å tilrettelegge for trivsel blant de nye studentene. På velkomstkontoret kan man treffe andre studenter, få velkomstpakken og hjelp og svar på ulike spørsmål en har som ny student i Bodø. Velkomsten arrangerer i tillegg mange guideturer rundt i nærområdet. Det er få utdanningsinstitusjoner som har et så omfattende mottakssystem for

studentene som Høgskolen i Bodø.

UTVIKLING AV FADDERORDNINGEN Fadderordningen ved Høgskolen i Bodø har lange tradisjoner og mange av arrangementene har vært gjennomført med stor suksess år etter år. Blant annet Bli-kjent-festen, Nattfotballen, Familiedag og Rebusløpet. I tillegg er programmet fylt opp med mange andre arrangementer slik at det er noe for en hver smak.

I år har en på bakgrunn av tilbakemeldinger fra studentene prøvd å legge mer til rette for studenter med barn.

Det første en gjorde var å lage et mer allsidig program.

Vi har blant annet lagt til flere rusfrie arrangement slik at studenter med barn kunne ta med seg hele familien på aktivitetene. Det har vært aktivitetsdager og familiedager med blant annet barnedisko og disneyfilmvisning. Disse arrangementene er selvsagt åpen for alle studentene, men er spesielt rettet mot studenter med barn. Handelshøgskolens studentforening, hadde også et eget prøveprosjekt som gikk ut på å gi studenter med barn tilbud om å komme på samme faddergruppe.

Tilbakemeldingene på dette har vært veldig bra og det er absolutt noe en bør prøve å videreutvikle. Det får bli en utfordring til neste års fadderstyre å forbedre dette.

En tanke i den forbindelse, er å få til et bedre samarbeid mellom ulike instanser på høgskolen, for eksempel velferdsordningen, Samfunnet, administrasjonen og ikke minst studentforeningene seg i mellom.

HVORFOR ER FADDERPERIODEN SÅ VIKTIG? Fadderordningen skal først og fremst sikre at de nye studentene blir godt tatt imot og integrert i studentmiljøet.

I Bodø varer fadderperioden i hele tre uker, og legger et grunnlag for studiemiljøet resten av

studietiden.

Fadderperioden er utrolig viktig, ikke bare for nye studenter, men den er også med på å styrke samholdet mellom alle studentene ved høgskolen. Fadderperioden gir deg rett og slett en god start på det nye studieåret!

ENGASJER DEG I FADDERPERIODEN TIL NESTE ÅR! Som ledere for Fadderordningen høsten 2006 har vi lært utrolig mye. Det å være fadderleder er en veldig bra ledertrening og byr på personlig utvikling.

Fadderperioden er tre intensive uker med arrangementer og aktiviteter nesten hver eneste dag. Vi erfarte at selv om en har brukt mye tid på planleggingen, oppstår det allikevel lett uventede situasjoner og en må handle raskt. Det var spesielt utfordrende med tanke på at en har ansvaret for å informere og engasjere så mange andre studenter. I løpet av fadderperioden ble vi tryggere på å ta avgjørelser og vi ble mer selvsikre.

Under planleggingen av fadderperioden får en også et stort kontaktnettverk, ikke bare internt på høgskolen, men også ut i næringslivet i forhold til samarbeidspartnere utenom høgskolen. Når en er fadderleder blir en i tillegg veldig fort kjent med nye studenter og faddere på hele høgskolen - noe som er utrolig spennende og morsomt. Vi vil med dette oppfordre alle til å engasjere seg i neste års fadderperiode. Det gjelder både som ledere, i utvalg til studentforeningene og selvfølgelig også som faddere!

Til slutt vil vi rette en stor takk til alle som har bidratt i fadderperioden 2006, en spesiell takk går til de fantastiske fadderne våre!

39

ØFS

F.v. Niklas, Therese og Johan

Fagdager på Ås ØFS arrangeres på rundgang, våren 2006 ble det arrangert her i Bodø, nå i høst ble det avholdt på Universitet for Miljø og Biovitenskap på Ås (UMB).

Av Niklas Trones, leder av studentpolitisk avdeling i HHBS 2007

Ø

40

TEMAET FOR ÅRETS ØFS var ”Hvordan skape en felles forståelse av karakterskalaen?”

Nasjonalt Råd for Økonomisk- Administrativ utdanning (NRØA) har utarbeidet en stor rapport, der de akademiske resultatene til de forskjellige institusjonene som tilbyr økonomisk utdanning blir såkalt benchmarket, altså sammenliknet seg i mellom.

Det viste seg at det er store forskjeller på hvordan og hvor strengt de i utgangspunktet relativt like eksamenene i hvert enkelt emne blir vurdert på de ulike skolene, og dette var hovedtemaet som var oppe til diskusjon under årets ØFS.

konomistudenters fagsamarbeid (ØFS) er et samarbeid mellom studentforeningene på de faglig tyngste økonomiinstitusjonene i Norge (BI, HHB, NHH, UMB, NTNU og HiA). ØFS arrangeres som et seminar én gang i semesteret, der inntil 3 representanter fra studentforeningene på hver skole kan delta.

FREDAGEN STARTET MED fly fra Bodø klokken 07.15 om morgenen for de utsendte fra Bodø sin del, og det skulle etter hvert vise seg å bli en lang dag.

Klokken 12.00 var vi fremme på Ås, og i motsetning til forrige gang der NTNU glimret med sitt fravær, møtte alle opp fulltallig denne gangen.

HENSIKTEN MED ØFS er at de som har påtatt seg verv som på en eller annen måte involverer studiekvalitetsarbeid, møtes for å diskutere studentpolitiske utfordringer, lokalt på de ulike institusjonene så vel som på nasjonalt plan. I etterkant sitter man da igjen med nyttige erfaringer og innspill som brukes i det videre arbeidet med kvalitetssikring av studier ved egne institusjoner.

DET FØRSTE FAGLIGE PÅFYLLET , var representert ved Ole Gjølberg, instituttleder ved IØR og leder for NRØA. På en livlig og engasjerende måte presenterte han resultatene av den tidligere nevnte rapporten, med diskusjon og spørsmål i plenum. Etter kvalitetsreformen av høyere utdanning i Norge fikk man mye friere tøyler til å legge opp undervisning og evalueringsformer etter egne ønsker, noe BEST-kurset

her ved HHB og mange andre lokale tilpasninger er et resultat av. Det viser seg at dette ”frislippet” medfører større utfordringer for kvalitetssikringsarbeidet fra sentralt hold, og at det kanskje er ønskelig å begrense dette litt mer enn det gjøres i dag.

NUMMER TO UT var Torfinn Torp. Temaet her var hvordan studentene skal bli evaluert, i forhold til faktiske prestasjoner, eller i forhold til medstudentene dine. Signalene fra departementet er tvetydige på dette området. Opprinnelig var det slik at en A er en A, uansett hvordan medstudentene dine gjør det.

Kvalitetsreformen medførte også en felles internasjonal standard, ECTS innført, og dermed en rangering i forhold til andre.

AVSLUTNINGSVIS var det en representant fra Manpower som hadde et foredrag om betydningen av karakterer ved ansettelsesprosessen. Hovedtrekkene her var at karakterene blir mest brukt som en silingsmekanisme før intervjuet, og derifra er det personlige egenskaper og egnethet som skiller søkerne.

ETTER EN LANG DAG med mye faglig input, var det nødvendig å koble av litt og la alle inntrykkene synke inn. Først et kort pit-stop på hotellrommet for å samle seg litt, og etter det møttes vi på Egon Restaurant i Ski for å spise en bedre middag. Derfra bar veien til bowlin-

gen, noe som etter hvert har blitt en ØFS-tradisjon. I år hadde vi imidlertid delt inn lagene på tvers av skolene, for å skjerme HiA-gjengen for den pinlige opplevelsen å havne sist nok en gang. Med tanke på den lange dagen det til nå hadde vært, var det noen som valgte å legge inn årene ganske tidlig, mens andre så på allsang til gamle 80-talls slagere på den lokale puben som en fin avslutning på kvelden.

LØRDAGS FORMIDDAG var satt av til diskusjon av hovedtemaet for helgen, samt aktuelle studentpolitiske problemstillinger fra de enkelte skolene. Etter bli-kjent kvelden dagen før gikk praten løst og ledig, og vi satt igjen med mange nyttige tilbakemeldinger. Tross det relativt kjipe været, ble dagen avrundet med en guidet tur rundt omkring på det gamle og ærverdige campuset på Ås, der vi fikk se alle de gamle bygningene og de fine parkene.

DA VI VAR FERDIGE med tour de UMB, var vi en svipptur innom hotellet som lå i Ski, før vi dro tilbake til Ås igjen. Dette semesters ØFS sammenfalt nemlig med UKA på Ås. I den forbindelse var det blant annet satt opp en UKA- revy som tok opp både dagsaktuelle temaer og rene sketsjer på en veldig morsom måte. Da revyen var ferdig, tok vi turen på UKA- restauranten, der det var sjømatbuffé. Ikke helt Havets Aften som vi har i Bodø, men dog, det var en kulinarisk opplevelse der undertegnede,

som den eneste, til og med spiste rakefisk!

ETTER MIDDAGEN, med takketaler og det hele, ble en flott helg avrundet av en forrykende konsert med Di Derre, samt sosialisering med hele gjengen, der noen etter ryktene ble bedre kjent enn andre. Utover kvelden ble folk naturlig nok spredt rundt omkring på Samfunnet i Ås, men etter hvert klarte vi merkelig nok å samles nok en gang før turen gikk tilbake til hotellet, hvor noen av oss fortsatte natta med en heftig diskusjon på rommet der likestilling og andre samfunnsøkonomiske problemstillinger ble debattert, tro det eller ei! Nachspielet ble rundet av med frokost klokken 07, så noen timer fikk man på øyet før nesa vendte nordover igjen.

For delegasjonen fra Bodø sin del, ble hjemreisen noe forhindret da vi kom til Gardermoen Lufthavn. Noen, hvis navn ikke nevnes, hadde nemlig glemt å ta ut haglepatronene fra sist jakt fra sekken, noe som medførte at vaktene måtte ta hånd om sin tidligere vaktkollega. Vedkommende hadde nemlig til alt overmål vært vakt selv en gang i tiden. Det endte likevel godt, og vi kom alle trygt hjem til snøkaoset i Bodø.

NESTE ØFS skal studentforeningen ved NHH i Bergen stå for, og vi ser allerede frem til det.

41

New mentorship programme at Bodø Graduate School of Business The new mentorship programme was introduced this September to the 1st year students on all of Bodø Graduate School of Business’ bachelor programmes. 53 students had signed up as the deadline was passed, and they were assigned a mentor in groups of 5-7 mentees. The program is a part of the quality measures of Bodø University College and was initially conceived to counter drop- outs.

By Joakim Sveli

T

he Mentorship programme is a means of exchanging experiences and facilitating communication between senior students and 1st year students.

The senior students who signed up to be mentors are either final year bachelor students or master level students. The mentors received basic instruction and preparation for the task through a series of evening lectures, and the program was launched on the 5th of October as the first groups of 1st years met with their mentors.

THE PURPOSE of the mentorship programme, as stated by the mentors themselves, is ; Through the

sharing of experience, increased self-awareness and mastering we wish to enhance the personal and academic output for each individual from their education programme. – This is a new programme and we have no other similar mentorship programmes to measure up to, thus we need to start from scratch, says Dorthe Eide; lecturer and coordinator of the mentorship programme. The mentor role has been defined by the participating mentors as a variety of counsellor, lecture assistant, couch and pathfinder, comprising roles from each of these. The programme will take shape through the interaction between the

mentors and their respective groups as the semester lapses, depending on the needs of every group and participant as well as on what the mentors have to offer.

ONE MONTH into the programme, the groups report good feedback from both mentors and mentees, and that the programme is taking shape for the benefit of all participants. Innova will follow the new mentorship programme in the next issue.

Kunnskapssamfunnet

Innova tar tempen på bygda Rognan.

Av: Glenn Håvar Brottveit og Anders B. Bjerke

I

fjor ble arbeidsledige Trond Bakke fra Rognan kontaktet av TV2 og spurt om hvordan det var å være arbeidsledig i en bygd med så stor fraflytting og arbeidsledighet. TV2 skulle lage et program om slike bygder/plasser og alle landets distriktsperler ble vurdert nøye. Etter mye om og men ble Rognan til slutt valgt, mye på grunn av brødrene Håvard og Paul sitt pågangsmot og deres store interesse rundt teater og revy. Vi dro bortover for å høre hvordan det gikk med programmet og bygda etter all oppmerksomheten de har fått gjennom det populære programmet ”Alt for Rognan”. Jess tenkte vi, kjøre et intervju med tv-kjendiser blir moro, lite visste vi at Rognan så vidt fantes på kartet og at vi måtte passere rein, isbjørn og andre skapninger for å komme frem til denne lille koselige bygda.

De ”høyt utdanna” Innova-skribentene hentet inn ekstern guide for å finne frem og etter en del omveier fant vi endelig frem til bygda som lå godt skjult et stykke fra E6.

Vi kom kjørende inn i ”sentrum” og følte oss straks som backpackerne fra filmen ”Wolf Creek”, folk som stirret på oss, tomme gater og isende kulde. Men straks vi gikk ut av bilen merket vi oss at det var en koselig plass. Vi så etter et kjøpesenter for å varme oss i, men det eneste vi fant var en ”4 i 1” butikk, der de hadde stuet Jack & Jones, Vera Moda og to andre butikker inn på 20

kvadrat. Allikevel var det ganske intimt og koselig. Vi dro på Norlandia Rognan hotell for å få en varm kopp kaffe. Der ble vi møtt med yrende folkeliv, og skjønte straks at det var her befolkningen befant seg på dagtid.

Hotellet var utrolig fint og intimt, og betjeningen veldig hyggelig. Dette var også karakteristisk for hele den koselige bygda.

Etter en kort stund dukket tv-kjendisene opp. Da vi først så dem, kom sommerfuglene kriblende i magen, men de fløy fort ut igjen, for disse gutta var virkelig jordnære.

GAVEPAKKE FRA TV2 Etter at programmet kom på lufta merker ikke bare ”revy-heltene” at de har fått stor oppmerksomhet, men også hele samfunnet rundt stedet. Dette kommer tydelig fram ved at hotellet har hatt omsetningsrekord to måneder på rad, næringslivet legger konferansene sine til Rognan, puben utvider lokalene og det er generelt større engasjement hos befolkningen. Nå håper brødrene Jansen og Bakke at de er med på å gjenskape stedet slik det var tidlig på 90-tallet, da folk fra Salten-distriktet strømmet til for å oppleve det yrende folkelivet og den gode stemningen på kveldstid. Håvard

er også klar over at når programmet og alle revyoppsettene er ferdig, gjenstår det mye arbeid for at Rognan skal komme tilbake til sitt gamle jeg. TV-effekten er kort og Rognan blir fort glemt når ”sirkuset” er over, derfor jobbes det i kulissene slik at Rognan kan flyte videre på bølgen og at Rognan kan fortsette den positive trenden de har hatt den siste tiden. Gutta håper på at flere store jobbtilbud kommer, men selv om de kan bli splittet er de fast bestemt på at kompaniet skal stå sammen og at de skal gjøre alt for Rognan. De har alle planer om å bli boende i Rognan.

KJENDISLIVET Når de snart kjører i gang på Chat Noir får de virkelig kjenne på kroppen hvordan det er å være en tv/revy kjendis. Til nå har de merket mindre til dette da de bor og oppholder seg for det meste i Rognan, men de har flere ganger blitt stoppet på gaten når de har vært innom Bodø eller andre større steder. Trond Bakke gruer seg litt til at kjendis-livet virkelig setter inn etter premieren i hovedstaden og er litt småredd for å bli overfalt av innpåslitne fans på gaten, mens brødrene Jansen ser heller lyst på situasjonen.

16. november er det premiere, og revyen går hver dag i en måneds tid. Vi oppfordrer alle til å ta turen til Chat Noir for å se på de livlige Rognan-gutta.

Av Joakim Sveli

E

U lanserte i 2000 Lisboastrategien, som senere har blitt anerkjent av de nye landene og integrert i nasjonale mål i henhold til krav i medlemsavtalen. I grove trekk er Lisboastrategien en ny retning for Europas økonomi. I lys av de endrede handelsmønstrene og anerkjennelse av at blant annet tekstil og moteindustrien i Sør-Europa ikke lenger kan konkurrere på verdensbasis med blant annet Kina, lanserte EU en strategi med mål om å bli verdens fremste kunnskapsøkonomi. Høres det kjent ut?

NORGE HAR EN HANG til å være flinkest i klassen hva gjelder nye EU-direktiver og mål, og implementerer de gjerne før de blir vedtatt. Det gir Norge anerkjennelse i ulike fora hvor EU-landene møtes og vurderer fremgang innenfor de enkelte prosjektene og programmene i EU. Bolognaprosessen, vedrørende integrering og kompatibilitet i europeisk utdanning, er et eksempel på en prosess hvor Norge har vært lengst fremme, og i noen tilfeller først ute med å implementere European Credit Transfer System (ECTS), bokstavkarakterene og den nye gradsstruk-

42

turen. Det ble tidlig anerkjent at Norge skulle være ledende i å bygge den nye kunnskapsøkonomien i Europa, og departementet har hatt både Bolognaprosessen og Lisboastrategien i fokus i de senere års reformer.

I 2005 RELANSERTE Presidenten for EU-kommisjonen, José Manuell Barroso, Lisboastrategien og instruerte alle deler av EU at denne strategien skulle ligge til grunn i alle EUs satsninger og aktiviteter. Foruten direkte satsning på kunnskap, skildrer målsetningen for Lisboastrategien en modernisering i Europas sosiale struktur og velferdsmodell, samt opprettholdelse av en sunn økonomi og fordelaktig vekst gjennom en høvelig miks av makroøkonomiske reguleringer. Betingelsene for de økonomiske reguleringene beskriver Barroso slik; “We can achieve economic reforms only with social cohesion and sustainable development”. Barroso anerkjente videre at dette kun kan gjøres ved å utvikle den europeiske økonomien gjennom utdanning, og gjennom utvikling av kunnskap som har

mulighet til å forbedre det økonomiske systemet til å være bærekraftig både økonomisk sett, kulturelt og økologisk.

KONKRET ER MÅLSETNINGEN i Lisboastrategien at finansieringen av høyere utdanning og forskning skal være på henholdsvis 2 % og 3 % av BNP. EU-kommisjonen vektlegger at dette ikke skal være en umiddelbar virkning fra 2010, men at det gradvis skal bygges opp et forskningsmiljø som kan gjøre god nytte av denne finansieringen. I tillegg skal det være statlige insentiver til bedrifter og organisasjoner som vil bruke midler på forskning og utdanning. Det er ikke noen hemmelighet at norsk økonomi de siste årene har tatt store skritt i retning av en kunnskapsbasert økonomi gjennom utflagging av mer og mer industri og utvikling av teknologi og kunnskapsbaserte virksomheter. Hvorfor regjeringen da velger å ta et hvileskjær og gi fra seg veiviserstatusen i utviklingen av en europeisk kunnskapsøkonomi, stikk i strid med retningen i den nasjonale økonomien, er et mysterium.

43

Returadresse: Innova v/ HHBS, 8049 Bodø

20 års jubileum

SIB - First Business Class

1985 - 1987 15-16. juni 2007 markerer Handelshøgskolen i Bodø at det er 20 år siden de første siviløkonomene gikk ut fra Siviløkonomutdanningen i Bodø (SiB). Arrangementet går over to dager og vi håper at mange ”gamle” studenter har anledning og lyst til et Bodø besøk i forbindelse med jubileet.

Foreløpig program: Fredag 15. juni, kl 11-17 vil det være et faglig arrangement på Høgskolen med inviterte foredragsholdere fra gamle studenter, HHBs fagstab og representanter fra næringslivet.

Fredag 15. juni om kvelden inviterer vi til middag.

Lørdag 16. juni arrangeres det båttur til Fleinvær med omvisning og havrettsbord. Retur til Bodø ca kl. 18.00. Det blir egenandel for denne turen.

Registrer deg i alumninettverket

Et mer detaljert program vil legges ut på ALUMNI siden så snart det er klart, men sett av datoen allerede nå. Benytt anledningen til å treffe gamle studiekamerater og opplev den nye Høgskolen i Bodø.

Er du siviløkonom fra Bodø og ikke medlem i alumninettverket ennå, meld deg inn nå! Her kan du holde kontakten med dine tidligere studiekamerater samt få informasjon fra HHB. I dag er det rundt 700 medlemmer.

http://alumni.hhb.no