Kunste à coache by Pavel Jaloševský

Kunsten å coache En praktisk innføring i Leadership by Heart Coaching Av Bjørn Årstad Seyffarth Forord av Peter Svenning

© Bjørn Årstad Seyffarth og Peter Svenning 2. opplag www.petersvenning.no Denne boken er gitt ut under Creative Commons lisensen Navngivelse-IkkeKommersiell-IngenBearbeidelser 3.0 Norge (CC BY-NC-ND 3.0 NO) Du har lov til: Dele — kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format Lisensgiver kan ikke kalle tilbake disse frihetene så lenge du respekterer disse lisensvilkårene. På følgende vilkår: Navngivelse — Du må oppgi korrekt kreditering, oppgi en lenke til lisensen, og indikere om endringer er blitt gjort. Du kan kan gjøre dette på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller deg eller din bruk av verket. IkkeKommersiell — Du kan ikke benytte materialet til kommersielle formål. IngenBearbeidelser — Dersom du remixer, bearbeider eller bygger på materialet, kan du ikke distribuere det endrede materialet. Ingen ytterligere begrensninger — Du kan ikke gjøre bruk av juridiske betingelser eller teknologiske tiltak som lovmessig hindrer andre i å gjøre noe som lisensen tillater.

Innhold

Forord av Peter Svenning Takk Innledning Læringsprosessen i fire steg Triader – øvelse, erfaring og observasjon Liste over gode grep for tilbakemeldinger Fem ferdigheter for coaching Kunsten å lytte Kunsten å spørre Kunsten å sette i perspektiv Kunsten å strukturere Kunsten å lede transformasjon Meningen med livet og andre historier Sannhet Klarhet Skjelneevne Stå trygt i oss selv Oppmerksomhetens flyt Indre dialog Avsluttende notat Etiske retningslinjer for Leadership by Heart coaching

6 11 13 14 16 22 31 31 33 37 42 48 57 59 61 62 63 65 66 69 71 5

Forord

Denne boka anbefaler jeg virkelig at du leser. Boka er nemlig perfekt for deg som vil løfte andre med Leadership by Heart Coaching. Enten du er i gang med Coachutdanninga eller noen av de andre Leadership by Heart kursene, eller om dette er ditt første møte med Leadership by Heart og har lyst til å bli bedre kjent med oss snart, vil denne boka gi deg en solid start. Boka er veldig komprimert. Hvert avsnitt er så kompakt at det kunne vært en bok i seg selv. For eksempel har Bjørn klart å oppsummere retorikk på to og en halv linje. Da jeg leste det måtte jeg le høyt. Jeg har nemlig vært borti bøker som har fomlet rundt temaet retorikk i en hel bok og ennå ikke truffet spikeren på hodet slik Bjørn gjør her. Det er et tegn på at denne boka er skrevet med klarhet. Bjørn har alltid sagt til meg: “Når du ser klart finnes det alltid en løsning.” Den klarheten og årvåkenheten har jeg speila meg i hos Bjørn gjennom mange år.

Jeg har vært så heldig å ha Bjørn som coach, mentor og bestevenn. Han har vært essensiell i min egen reise fra å være frustrert arbeidstaker som følte jeg ble holdt igjen og var på feil plass… … til å utvikle Leadership by Heart; et utviklingsprogram som gir ledere på alle nivåer det de trenger for å lede fra et sted i seg selv preget av kjærlighet heller enn frykt. Hva mener jeg med å blande inn kjærlighet og frykt her? La oss begynne med det siste. Når vi opplever folk som bruker hersketeknikker, holder andre nede og bruker folk som brikker skyldes det frykt. Frykt for at de ikke er gode nok. Frykt for at de ikke er verdt å elske som de er. Denne frykten gir seg utslag i en utrygghet som gjør at de ikke tør å la andre slippe til. Det oppleves nemlig som en trussel mot sin egen posisjon. Da gjelder det å krige. Det gjelder å skjule hvor liten du føler deg. Det gjelder å skaffe seg mer ved å ta mindre hensyn til andre. Da kan nemlig den delen av deg selv som ser stor ut ta mer plass og den lille redde kan gjemme seg lengre inne bak skallet. La meg forklare hvordan vi kan gå fra frykt til kjærlighet.

Jeg har delt opp utviklingsprosessen i fem steg: Bli tryggere på deg selv – ved å øke ditt nærvær Få en tydeligere retning – ved å finne din unike gave til verden Bryt igjennom det som stopper deg – gjennom dyp og varig transformasjon Virkeliggjør dine drømmer – med konkrete verktøy og strategier Bli anerkjent og skap dyp personlig kontakt – gjennom tydelig kommunikasjon Denne prosessen hjelper oss å gjenfinne vår egen trygghet på oss selv, via en sterkere kontakt i vårt eget nærvær og en aksept av at vi er verdt å elske og “nok” som vi er – før vi i det hele tatt går ut i verden og gjør noe, før vi presterer. Dette skiftet i oss selv gir oss indre frihet og en fundamental trygghet på oss selv. Og med dette som fundament kan vi ta fram hele vårt potensial og finne vår gave til verden. Dermed er vi den kjærligheten som er motsvaret til frykten. Herfra går utviklinga til å møte det som stopper oss med transformasjonsmetoder basert på kjærlighet. Dette skaper varig endring fordi vi går til rota av problemet. Etter endringa får vi tak i de dype drømmene og visjonene vi ønsker å skape og virkeliggjøre i dette livet, og det gjør vi ved å ta personlig lederskap. Vi kommuniserer i det daglige 8

ved å anerkjenne oss selv og andre. Vi ser alltid etter det dypeste behovet og skaper en dyp personlig kontakt med Anerkjennende kommunikasjon. Den utviklingsprosessen jeg har skissert her passer antagelig for deg også. Og sikkert mange rundt deg. Men hvordan kan vi bevege verden over i den utviklinga vi ser den trenger, den utviklinga vi ønsker oss?” Det beste er å støtte folk i å innse det selv. Og ta de riktige valgene. Og leve dem i hverdagen. Reisa fra frykt til kjærlighet støttes best av coaching. Og på de neste sidene får du selve grunnlaget for hvordan du kan støtte andre gjennom denne prosessen. Så ta det inn. Bruk det. Og siden dette er så komprimert kan du har stor glede av å snakke med andre om dette. Så del dette. Og, delta i vårt fellesskap av tusenvis av mennesker som deg som vil løfte andre. Til vi ses, les boka, gå ut der og vær en forskjell! Hjertelig hilsen

Peter Svenning Leadership by Heart Coachutdannelse

Takk

Jeg vil først takke Peter Svenning for at han har gitt meg muligheten til å dele med meg av mine innsikter og erfaringer. Det finnes innsikt og visdom i alle, men jeg har vært så heldig å ha Peter som har søkt dette hos meg. Da han bad meg om å lage et opplegg for coaching, ble det fort mange sider, og resultatet er denne boken. Vårt vennskap går dypt. Filosofisk praksis (www.nsfp.no) har betydd svært mye for meg. Jeg har hentet mye derfra. Takk for at jeg fikk bli med i dette gode selskap av kloke og vennlige sjeler, og for en unik utdannelse! Vigdis Garbarek har gitt meg mine viktigste redskaper på min vei, og uten henne hadde jeg vært et helt annet sted i meg selv. Jeg er dypt takknemlig for hennes generøse veiledning gjennom mange år. Henrik Mathisen og Andreas Aubert tok seg tid til å lese grundig gjennom hele manuskriptet og deres rettelser og forslag har gjort teksten bedre, tilført balanse og nye innsikter.

Det finnes uttallige andre personer som har løftet meg når jeg trengte det mest og som har bidratt til min læring gjennom livet. Noen var med meg kun en kort stund og andre har vært der lenge. Takk til dere alle!!! En spesiell takk til Kjell Madsen, Eli Helland, Harald Kristian Schjelderup, Kåre Landfald, Gard Syversen, Swami Shyam, Ole Magnus Kikut, Dag Christian Leiro, Jacob Otnes, Jannicke Wiel, Ingunn Birkeland og Daniel Ryrvik.

Bali 1.november 2014, Bjørn Årstad Seyffarth

Innledning

Hensikten med Leadership by Heart Coaching er å hjelpe folk med å finne sine egne svar, finne sine egne resurser og gaver, og å finne sin vei i livet, til å leve sin fulleste og sanneste versjon av seg selv. Coaching er en kunst som krever både forståelse av mennesker, konkrete ferdigheter og grep, og mye øvelse. «Learning by doing» er, i min erfaring, den beste metoden i kombinasjon med noe teori, for det er ved å gjøre det vi skal lære å gjøre at vi kjenner på kroppen hva som kreves. I denne utdannelsen kommer vi til å øve oss mye. I denne veiledningen går jeg først gjennom noen retningslinjer og tips for selve utdanningen, selve prosessen. Deretter følger en kortfattet guide til det å coache: «Fem ferdigheter for coaching.» Disse to delene henger nøye sammen. Til slutt kommer tanker rundt personlig utvikling og hva det vil si å være menneske i «Meningen med livet og andre historier.» Her inngår innsikter om hvordan vi mennesker fungerer og noen grunnleggende rammeverk for å forstå oss selv og vårt forhold til andre. Jeg har prøvd å skrive så enkelt og tilgjengelig som mulig. 13

Bevisst inkompetanse

Bevisst kompetanse

Ubevisst inkompetanse

Ubevisst kompetanse

Læringsprosessen i fire steg Å lære seg en ny ferdighet er en prosess som krever tid, innsats og oppmerksomhet. Jeg kom over en modell som jeg synes beskriver denne prosessen på en god måte i fire steg:

Ubevisst inkompetanse Steg 1: Først vet du ikke hva du ikkeUviktig vet. Det aller meste av Viktig / Haster / Haster kunnskap forholder vi oss til på denne måten. Når jeg skriver på min datamaskin nå, er jeg ikke bevisst all den kunnskapen jeg ikke har om hvordan maskinen fungerer. Da jeg Viktig begynte min utdannelse forekom det/meg å skulle / Haster ikke Uviktig Haster ikke være lekende lett å skulle lytte, stille noen spørsmål, og være tilstede for en klient, men jeg så ikke hva jeg ikke kunne. Jeg var ubevisst inkompetent.

Bevisst inkompetanse Steg 2: Den første læringen innebærer å innse at det er mye vi ikke kan, mye vi bare så vidt aner. Javisst kan vi allerede en hel del og har mange forutsetninger på plass, men for å lære må vi også innse at vi har noe å lære. Det går ikke å fylle på en full kopp. Først når koppen er tom, kan den fylles. En tom kopp handler om å gi slipp på tanken om at vi allerede vet, om en villighet til lære noe nytt, om en åpen uvitenhet. Vi blir bevisste vår inkompetanse.

Bevisst kompetanse Steg 3: Vi lærer oss nye grep, forstår nye konsepter, øver oss på nye ferdigheter og er selvbevisste i prosessen. Etter hvert har vi opparbeidet oss en bevisst kompetanse. Vi kan det vi skal, og vi er oss bevisste vår kunnskap og våre ferdigheter.

Ubevisst kompetanse Steg 4: : Det foregår konstant informasjonsprosessering i hele kroppen, og kun 2-4% av denne prosesseringen er bevisst! Ja, vi har begrenset kapasitet. Fyller vi vår våkne bevissthet med for mange nye konsepter på en gang går det tregt, vi blir lett stive og mister vår spontanitet. Som når vi lærer å sykle, gå på skøyter eller spille et instrument, så er det først når vi glemmer hva vi kan og gjør at vi virkelig mestrer det. Ferdighetene må automatiseres for å kunne være 15

spontant, mykt og uanstrengt tilgjengelige. Da har vi kommet til ubevisst kompetanse - vi har ferdighetene på plass, men tenker ikke over det.

Triader – øvelse, erfaring og observasjon Det er gjennom gjentatt bevisst øvelse at vi kan både lære nye ferdigheter og automatisere disse. I denne utdannelsen blir det mye øvelse både på rollen som coach, rollen som klient samt rollen som observatør. Vi deler oss inn i triader hvor alle bytter på å være coach, klient og observatør. Slik erfarer vi coaching-situasjonen fra tre forskjellige perspektiver, noe som ofte er svært tankevekkende. For å bli coach er det selvfølgelig nyttig å øve seg på å være coach, men ved å selv å bli coach’et får du kjenne på kroppen hva som fungerer og hva som ikke fungerer, hva som åpner deg, hva som inspirerer deg og når du føler deg sett. I rollen som coach er mulighetene for læring enorme når du kan snakke med klienten i etterkant av en sesjon om hans eller hennes opplevelse. I tillegg ser observatøren det hele utenifra og kan bidra med en større grad av nøytralitet ved å observere dynamikken mellom coach og klient på en måte som er vanskelig å få øye på som deltager i situasjonen. 16

Selv om dette er øvelse, fungerer det dårlig å lage et skuespill hvor vi finner på historier og spiller fiktive personer som går til coaching. Den som trer inn i rollen som klient må legge på bordet autentiske problemstillinger eller temaer for at øvelsen skal gi fullt utbytte for alle parter. Dette kan være utfordrende, og det er viktig å velge problemstillinger som står i forhold til hvor trygg du føler deg i situasjonen, hvor sårbar eller privat du ønsker å være. I begynnelsen av arbeidet med triadene kan det være fint å utforske positive temaer som «takknemlighet», «hva du ønsker deg i livet», «hva du liker å gjøre», «hvilke verdier som er viktige for deg» osv. Etter hvert som arbeidet skrider frem blir medlemmene i triaden bedre kjent både med hverandre og med prosessen og mer følsomme temaer kan bringes på banen. Kort oppsummert kan vi si følgende om de tre rollene i triaden: Rollen som coach: Øve seg på å være coach Rollen som klient: Presentere en personlig problemstilling, et spørsmål, et tema eller en valgsituasjon. Rollen som observatør: : Være lyttende tilstede. Observatøren kan gjerne ta notater om grep hun merker seg coachen tar, tanker om alternative grep og spørsmål, og observasjoner av dynamikken mellom coach og klient. Og, legg merke til hva som fungerer! Observatøren skal ikke delta eller bryte inn i selve coachingen.

Etter en øvelses-sesjon ligger det til rette for en svært givende samtale. Men samtalen i etterkant krever minst like mye av alle parter som selve coachingen. Det er avgjørende at alle gjør sitt ytterste for at samtalen blir harmonisk, konstruktiv og lærerik. Vi ønsker å unngå at noen føler seg tråkket på eller får behov for å gå i forsvar. Disse triadene vekker ofte følsomme temaer, og det er derfor avgjørende at alle viser respekt og trår varsomt. Fokuser gjerne på hva som fungerte i tilbakemeldingene, særlig i begynnelsen. Begynn med å la den som har hatt rollen som klient dele først etterfulgt av coachen med observatørens kommentarer til slutt. Det er særlig to viktige hensyn å ta:

Hensynet til klienten Denne sesjonen er basert på egenerfart materiale hos den som har rollen som klient. Selv om klienten er vanskelig eller umedgjørlig, så tar klienten aldri feil. Klienten er seg selv på godt og vondt, og det er coachens rolle å hjelpe klienten etter beste evne utifra hva klienten presenterer. Still derfor aldri spørsmålstegn ved opplevelsen til den som spiller rollen som klient. Ta gjerne en fem minutters pause etter en dyptpløyende coaching før samtalen i etterkant. Slik får klienten tid til å summe seg og tre ut av rollen som klient og inn i rollen som samtalepartner.

Hensynet til coachen Det er utfordrende for de fleste å få tilbakemeldinger på hva vi gjør, særlig når vi prøver oss på noe nytt. Vær varsom med den som har hatt rollen som coach når dere snakker om sesjonen i etterkant. Og, du som nettopp var coach: Husk at dette er en læringssituasjon hvor du ikke forventes å gjøre alt «riktig» med en gang. Det er faktisk bedre å prøve ut nye grep og teknikker eller følge en vag intuisjon og gjøre feil, enn å følge spor du allerede kan for å sikre deg at du gjør alt riktig. Prøv å se din innsats utenifra så du ikke føler deg personlig truffet om noe du gjorde som øvelses-coach ikke traff første gang du prøvde det.

Tilbakemeldinger – en egen kunstart For at samtalen i etterkant av en coaching-sesjon skal utspille seg så harmonisk som mulig, er det viktig å jobbe med hvordan vi gir tilbakemeldinger. Det er mange mulige måter å gi tilbakemeldinger på, og vi ønsker å utvikle måter å formidle våre innsikter på slik at de når frem og ikke sårer eller skaper motstand. De følgende punktene er like aktuelle i selve coachingen som i arbeidet i triadene! Tilbakemeldinger kan deles inn i fem grader:

1) Fakta 2) Opplevelse 3) Meninger 4) Råd 5) Ordre Fakta er hva som faktisk skjedde og hva som faktisk ble sagt. Konkret kan dette for eksempel uttrykkes slike: «Jeg hørte deg si at du var frustrert da du snakket med faren din.» Opplevelse handler om hva du opplevde da du hørte dette, gjerne følelsen situasjonen vekket i deg. Opplevelse er noe direkte og umiddelbart, men basert på din subjektive forståelse og fortolkning. Likevel kan din opplevelse ofte stemme godt overens med hvordan andre opplever det også. Det kan sies slik: «Jeg opplevde ordene dine som svært ladede.» Meninger handler om synspunkter og egne tanker om situasjonen, gjerne konklusjoner vi trekker basert på egne erfaringer. Konkret kan det for eksempel uttrykkes slik: «Jeg synes dette fungerte dårlig, og jeg mener det er bedre måter å håndtere dette på.» Råd er lette og gi og vanskelige å ta imot. Når vi gir råd så forteller vi hva den andre burde gjøre. «Jeg synes du heller burde ventet med å stille flere spørsmål, så Anne fikk tid til å tenke seg om.» Ordrer er kommandoer gir vi, som vi krever må følges. Som coach bør vi aldri gi vår klient en ordre. En ordre kan

uttrykkes slik: «Du må ikke snakke slik til dine foreldre!» Eller: «Nei, nei, nei, sånn må du ikke gjøre det!» Det er glidende overganger mellom de fem gradene, og det er ikke alltid lett å vurdere hva som er hva. Tonefallet har også mye å si. Det er en utvikling fra det objektive (fakta) via det subjektive (opplevelse og meninger) til det normative (råd og ordre).

«Jeg tenker at…» og «jeg føler at…» «Jeg tenker at….» og «jeg føler at….» er ofte brukte uttrykk i språket. Det er lett å tro at etterfulgt av «jeg tenker at…» så kommer et synspunkt og etter «jeg føler at…» så kommer en følelse. Dette er svært ofte ikke tilfelle. For eksempel: «Jeg føler at du burde ta oppvasken oftere.» Språklig sett er dette et råd som kanskje egentlig er en skjult ordre. Det er ingen følelse nevnt her, og referansen til «følelse» er vel snarere et forsøk på å rettferdiggjøre resten av utsagnet. At jeg føler noe, betyr ikke at det er sant. Følelser er basert på vår personlige forståelse og fortolkning av hva som skjer, bevisst eller ubevisst. «Jeg tenker at du kan ikke fortsette slik.» Avhengig av tonefallet kan også dette enten være et råd eller en ordre.

Kjenn etter hvilken intensjon du har Det kan virke uoverkommelig å skulle være så nitid bevisst på hvordan man bruker språket. De som liker å arbeide med dette og bevisst velger sine ord med omhu, vil oppdage at det er svært virkningsfullt! Men det finnes en annen tilnærming, nemlig å kjenne etter hvilken intensjon du har med det du sier. Ønsker du å beskrive hva som har skjedd, så er det lettere å være objektiv. Har du egne sterke meninger, så blir du gjerne subjektiv. Vi du fikse den andre, så blir du gjerne normativ.

Liste over gode grep for tilbakemeldinger Noen tåler svært godt direkte tale, og andre skvetter til hvis du sier et kritisk ord. De mest følsomme tar inn informasjon og veiledning hvis de får det som et poetisk hint, et visk i vinden. Mange kan høre hva du har å si hvis du velger vennlige og omtenksomme ord og vendinger. Andre igjen hører best hva du har på hjertet når du «snakker rett fram» eller «rett fra levra.» En siste kategori må nærmest ropes til for å våkne opp og få med seg hva som skjer. Det er ikke alltid lett å se hvem du har foran deg, men begynner du forsiktig oppdager du ofte fort hvor landet ligger. Jevnt over kan vi si at «vennlige og omtenksomme ord og vendinger» fungerer best for de fleste. 22

Jeg har samlet en liste over forskjellig tilnærminger som gjør det lettere å ta imot en tilbakemelding. Disse grepene bør øves på igjen og igjen, og kan virkelig forandre livet!

Fakta og egen opplevelse etterfulgt av meninger og råd Eksempel: «Jeg hørte deg si at du var frustrert, og jeg opplevde også at det var en viss trykkende stillhet, men selv i en slik situasjon synes jeg det er viktig å lytte og vente på klientens svar, ja, jeg synes du burde ha ventet med å stille det neste spørsmålet.» Forklaring: Vi uttrykker først fakta, og fakta er det som oftest lett å ta inn og lett å si seg enig i. Deretter gir du din egen opplevelse av situasjonen, og det er ikke nødvendigvis den andres opplevelse av situasjonen, men heller ikke noe som oppmuntrer til diskusjon. Hvis mottakeren også her sier seg enig, blir det lettere å høre hva du måtte mene om situasjonen, fordi det allerede er etablert et felles ståsted, en felles forståelse. Avslutningsvis kan du eventuelt gi rådet du ønsker å gi. Legg merke til hvordan det blir gradvis mer krevende å ta imot budskapet fra fakta og egen opplevelse til meninger og råd. Men, hadde vi gitt rådet uten oppbygningen først hadde det i mange tilfeller vært umulig å høre for mottakeren.

Gjør tilbakemelding om til spørsmål Eksempel: Fra: «Du burde ha ventet.» til: «Kunne du ha ventet?» Forklaring: Et spørsmål er som oftest mindre konfronterende enn et direkte utsagn. Du inviterer den andre til å si noe på sin egen måte. Det gir mottakeren definisjonsmakten, og hun føler seg dermed ikke presset til å godta din versjon av saken. Da er det mye lettere å ta til seg hva du peker på med ditt spørsmål.

Sandwich: ros, kritikk, ros Eksempel: «Du rommet hennes følelser på en god måte. Jeg synes du kunne gitt henne enda mer tid, men speilingen du gav henne fungerte godt.» Forklaring: Når noen gir oss både ros og kritikk, så forstår vi at vedkommende vil oss vel og verdsetter oss, og vi får mindre behov for å gå i forsvar. Hvordan vi begynner og avslutter hva enn det måtte være, et foredrag, en sang, et møte eller en samtale, så fester folk seg mest ved begynnelsen og avslutningen noe som åpner for at vanskelige ting kan bli sagt midtveis uten at helheten oppleves som ubehagelig.

Tilbakemelding med en rolig stemme og et varmt hjerte Forklaring: For noen av oss kan det være utfordrende å skulle gi tilbakemeldinger, så for å få opp motet bygger vi opp en indre ladning. Da kan tilbakemeldingen komme ut unødig hardt. Kjenn etter om du kan si ordene fra et godt sted i deg selv.

Forklar situasjonen i et tredjepersonsperspektiv Eksempel: «La oss si at Ola og Kari hadde en samtale hvor det oppstod et stille øyeblikk mens Kari tenkte seg om. Hvis Ola hadde hatt ro til å vente til Kari selv kom med sitt eget svar hadde Kari følt seg sett på en annen måte.» Forklaring: I tredjepersonsperspektiv blir vi ofte mindre hårsåre selv om vi vet at det egentlig handler om oss. Da er det lettere å se saken i seg selv fra et mer nøytralt perspektiv.

Forklar en egenerfart innsikt i førsteperson Eksempel: «Jeg hadde en vanskelig samtale hos en psykolog en gang, og da var det veldig godt for meg at jeg hadde mye tid til å tenke mellom hver gang jeg sa noe uten å bli avbrutt av spørsmål.» 25

Forklaring: Det er ofte lettere å ta imot en innsikt hvis den kommer fra en som deler personlig og sårbart fra en egenopplevd situasjon. Da oppleves det mindre som en korreksjon, og mottageren forstår at du ikke anser deg som bedre enn ham eller henne.

Spesifikk ros Ros er kanskje den viktigste formen for tilbakemelding. Den styrker gode egenskaper, skaper god kontakt og øker selvtilliten. Men det er også en kunst å gi ros på en god måte, ros som treffer. Noen av oss har vanskelig for å ta inn positive tilbakemeldinger, men er rosen spisset og autentisk, så kan den treffe likevel! Eksempel: «Da du stilte klienten spørsmålet: «Følte du deg sett?» så ble jeg rett og slett imponert. Det traff kjernen i problemstillingen. Det var tydelig at det skjedde mye hos klienten, og at hun nå følte seg sett! Og, deretter ventet du i våken stillhet til klienten fant ordene. Vakker timing!» Forklaring: Ved å gi konkrete detaljer viser du at du virkelig har sett hva som har skjedd og lagt merke til hvordan dette ble utført på en mesterlig måte. Generell ros kan ofte oppleves som uekte. «Du var kjempeflink» gjør ikke samme inntrykk som spesifikk og detaljert ros. I Norge er det ikke samme kultur for ros som for eksempel i USA. Ros bryter med janteloven, og vi kan fort bli pinlig berørte 26

over å bli overøst med ros. Ros kan også misbrukes for å oppnå noe, og dette har ført til en innebygd mistenksomhet, berettiget eller uberettiget, når ros blir gitt: «Hva vil hun ha av meg nå?» kan være en tanke som dukker opp som respons til ros. Men når ros er ektefølt og blir tatt imot, så er det en vakker utveksling mellom to mennesker. Det verdt å få med seg gjerne hver dag!

Hvordan ta imot tilbakemeldinger Ikke alle er like flinke til å gi tilbakemeldinger på en omtenksom måte, men budskapet kan likevel inneholde innsikter og lærdom, eller rett og slett nyttig informasjon. Istedenfor å fortelle den andre hvordan han egentlig burde ha pakket inn budskapet (råd), kan vi lytte med snille ører. Snille ører innebærer at vi lytter etter hva som finnes av verdi i det som blir sagt og ignorerer det som eventuelt er støtende, invaderende, respektløst og grovkornet. Vi lytter for å lære og legger detaljer og egen stolthet til side. Vi kan også lytte etter dypere behov. Frustrasjon og sinne har sin rot i et behov som ikke blir møtt, og istedenfor å møte sinne med sinne, kan vi skape en ny situasjon ved å svare på behovet eller svare på følelsen som stiger opp ved at behovet ikke blir møtt. Under har jeg konstruert to forskjellige måter å svare på en ganske kraftig tilbakemelding som mangler en omtenksom innpakning: 27

Eksempel 1: Mann: «Jævla idiot!!! Du må jo se deg for før du kjører ut på motorveien!» Kone: «Hva har du med å kalle meg idiot!!! Jævla taper!» Mann: «Og, jasså? Hvem er det som er taper her i familien?» Kone: «Jeg skulle hørt på morra mi. Jeg skulle aldri ha gifta meg med en sånn tomskalle….. osv.osv.osv. Eksempel 2: Mann: «Jævla idiot!!! Du må jo se deg for før du kjører ut på motorveien!» Kone: «Ble du redd?» Mann: «Ja, du kan banne på at jeg ble redd.» Kone: «Jeg også.» I det første eksempelet svarer kona først med forsvar og så med angrep noe som fører til at situasjonen eskalerer. Vi kan lett forestille oss hvordan dette er et gjentagende mønster i deres forhold. I eksempel 2 får hun tak på følelesen og speiler den tilbake til mannen. Hun ser dypere og forstår at mannen ikke ønsker å fornærme henne, men at hans voldsomme reaksjon skyldes at han ble redd. Vi har alle behov for å føle oss trygge, og gjør vi ikke det vekker det følelsen frykt. Når mannen ble sett og

hørt, ikke for det han sa, men for det han følte, så roet han seg etter hvert ned. Når noen forteller deg noe om deg selv du ikke liker å høre, er det lett å gå i forsvar, forklare eller bortforklare hvorfor det ble som det ble eller gå til angrep som i eksempel 1. Klarer vi å la være å spille det spillet, får vi det hyggeligere, informasjonen flyter friere og vi lærer mer.

Fem ferdigheter for coaching

Dette er en innføring i kunsten å coache delt opp i fem enkle punkter. 1. Kunsten å lytte 2. Kunsten å spørre 3. Kunsten å sette i perspektiv 4. Kunsten å strukturere 5. Kunsten å lede transformasjon

Kunsten å lytte Å lytte aktivt er virkelig en kunst. Det handler om å være totalt tilstede med klienten, om å ta ham eller henne på alvor og romme alt han eller hun deler både tankemessig og emosjonelt. Vi trenger alle anerkjennelse for å føle oss trygge, og ved å lytte aktivt gir du klienten anerkjennelse. Du bekrefter at klienten er verdt oppmerksomhet og verdt å bli lyttet til. Når 31

du viser empatisk forståelse for det han eller hun forteller, føler klienten seg sett og kan begynne å åpne opp. Å tåle stillhet er viktig som lytter. I en vanlig samtale fyller vi gjerne inn med vårt eget snakk så fort muligheten byr seg, men det er ofte når et spørsmål får henge lenge i oppmerksom stillhet at klienten kommer frem til viktige innsikter. Og innsikter som klienten har kommet frem til selv er verdt uendelig mye mer enn innsikter lånt av andre. Å lytte aktivt innebærer også å kunne speile klienten, det vil si, å gjenfortelle det klienten har fortalt deg på en slik måte at klienten kjenner seg selv igjen og det som ble sagt. Det kan være en viktig setning som klienten nevner i forbifarten som du som coach fanger opp, et enkelt ord, eller en oppsummering av en hel sesjon. Det kan være overraskende hvor virkningsfullt det er å høre hva man selv har sagt bli gjenfortalt av en annen. Når vi snakker tillegger vi forskjellige ord ulik vekt; ord blir gitt forskjellig emosjonell ladning, ofte ubevisst. En god lytter legger merke til denne ladningen i ord og setninger, og merker seg dette som noe som er viktig for klienten. «Å følge ladningen» er en av de viktigste veilederne for meg i min coaching. Men at noe er ladet vil ikke si at klienten er klar for å snakke om det eller utforske det, så her gjelder det å trå varsomt. Man kan spørre klienten direkte: «Jeg synes å merke at vi er inne på noe som er viktig for deg her. Ønsker du å utforske dette videre?» 32

Når vi lytter, gir vi oppmerksomhet til klienten. Med andre ord, vi setter til side vårt eget behov for å bli sett, forstått, speilet og anerkjent. Vi trer inn i rollen som en tjener for den andre. Jo bedre vi er i stand til å legge til side våre egne behov, jo bedre er vi i stand til å romme den andre. Å lytte handler også om å holde fokus. For enkelte klienter kan det være vanskelig å snakke om det de har på hjertet, og de distraherer seg selv ved å prate om uvesentlige ting etter den frie assosiasjonsmetoden. Da er det coachens oppgave å bringe klienten tilbake til temaet og lytte etter klientens dypere behov.

Kunsten å spørre Det rette spørsmålet til rett tid kan åpne opp en helt ny verden. Noen spørsmål faller det seg naturlig å stille og andre tilnærminger kan læres. Som vi nevnte i avsnittet om lytting, kan det være en god ledesnor å følge ladningen i det som blir sagt, og det gjør vi best med spørsmål. Vis nysgjerrighet, men trå varsomt. Dypest sett bunner en ladning i et behov som blir møtt eller ikke møtt. Forskjellige spørsmål treffer forskjellige deler av oss. Enkelt sett kan vi dele oss opp i tanker, følelser og behov, eller hode, hjerte og mage.

Hva tenker du? Hva føler du? Hva vil du? Ved å få tak i behovet som ligger til grunn for hva som blir sagt, tenkt, følt og gjort åpner vi opp en dypere forståelse av situasjonen, oss selv og de andre. Da kan vi finne nye og bedre måter å tilnærme oss behovet. Noen ganger kan vi spørre klienten direkte: Hva lengter du etter? Hva er det du egentlig vil?

Åpne, lukkede og ledende spørsmål Åpne spørsmål er spørsmål som kan besvares med utallige forskjellige svar. De leder i liten grad den som skal svare i en bestemt retning. Eksempel: Hva synes du? Lukkede spørsmål har et begrenset antall svar, gjerne spørsmål som må besvares med «ja» eller «nei» eller med ett av to alternativer. Eksempel: Vil du ha A eller B? Ledende spørsmål gir en definitiv retning eller vri som begrenser mulige svar. Spørsmålet inneholder premisser som vi må forholde oss til og enten godta eller protestere mot. Som oftest godtar vi premissene uten å tenke oss om, men 34

hvis premissene er urimelige kan spørsmålet oppleves som ubehagelig og premissene blir lett synlige: Eksempel 1: Hvorfor lyver du? Ledende spørsmål kan inneholde forventning eller ros som skjulte premisser. Dette kan virke oppmuntrende. Eksempel 2: Hva har du gjort bedre siden sist? (Forventning) Eksempel 3: Hvordan klarte du å holde ut i en så vanskelig situasjon? (Ros) Alle tre typer spørsmål, åpne, lukkede og ledende, kan være gode spørsmål, men i visse situasjoner er det viktig at klienten får et åpent spørsmål, gjerne i begynnelsen av en utforskning, så han eller hun blir oppfordret til å tenke fritt, åpent og selvstendig. Ledende spørsmål er gode til å holde fokuset i samtalen, og når alternativene ligger klart i dagen, kan et lukket spørsmål være svært hjelpsomt for å komme frem til en konklusjon eller for å ta et valg. Eksempel: Coach: Hva liker du å gjøre for å ha det gøy? (Ganske åpent spørsmål) Klient: Jeg liker å gå i skogen, danse salsa, gå på kino med venner, svømme og lese en god bok. Coach: Hva kan du gjøre mer av for å få mer glede i livet? (Lett 35

ledende spørsmål. Ser du premisset?) Klient: Danse salsa. Coach: Kan du sette av tid en gang i uken for å danse salsa? (Lukket og ledende spørsmål). Klient: Ja. Retoriske spørsmål er en type ledende spørsmål hvor premissene er så påtrengende at spørsmålet allerede inneholder det eneste rimelige svar som kan gis. Disse er ofte også lukkede spørsmål. Eksempel: Vil du virkelig stenge for alle muligheter?

Mirakelspørsmålet Mirakelspørsmålet søker å få tak i hva klienten virkelig vil og få det beskrevet ned i minste detalj slik at klienten skaper seg et levende bilde av hvordan livet da ser ut. Å kunne se noe for seg er første steget til å virkeliggjøre det. Mange blir svært løftet av å utforske dette spørsmålet og får nye innsikter om hva de vil og ikke vil som før var uklart. Øvelsen kan vekke håp, takknemlighet og dyp ettertanke. Her kommer spørsmålet: Hvis all frykt og motstand var borte og alle praktiske hindringer satt tilside, ja, hvis du fritt kunne ønske deg alt du vil ha, den perfekte situasjonen for deg, hvordan ville da en vanlig dag se ut? Beskriv dagen fra morgen til kveld ned til den minste hverdagslige detalj. 36

Når du guider noen gjennom denne øvelsen, få dem til å beskrive sengen, soverommet, om de sover alene eller sammen med noen, om de står opp sent eller tidlig osv. Dette er de ytre konkrete detaljene. Spør også om hvordan det oppleves. «Hvordan kjennes sengen?» «Hvilken følelse har du når du våkner denne perfekte dagen?” Spør gjerne også om lukter, smaker, lyder og kontaktflater i tillegg til hvordan det ser ut, for eksempel duften av skog, smaken av et eple, susen i furua og silke mot kroppen. Så skal de kanskje dusje. «Hvordan ser baderommet ut? «Hvordan kjennes vannet mot kroppen?» Bruk godt med tid på denne øvelsen, og forbered en detaljert oppsummering ved å ta notater.

Kunsten å sette i perspektiv En bil presser seg på bakfra, og du tenker: «For en frekk råkjører!» Sinnet stiger. Men, vent. Hva om mannen i bilen bak deg skal hjem til sin gravide kone som må raskest mulig til sykehuset? Velvillig kjører du til siden og lar ham passere. Du fylles av medfølelse. Perspektivet vi ser livets hendelser i gjør all verdens forskjell. Er glasset halv fullt eller halv tomt? I én fortelling kan du fremstå som en taper og en «outsider», i en annen fortelling blir du en helt og pioneer. En svakhet kan bli en unik egenskap, et tap kan bli til nye muligheter, skam kan bli til 37

stolthet og forvirring til dypere klarhet. Vi ser alle verden gjennom tillærte filtre. Vi kan gå inn i en situasjon med øyne for skjønnhet, og vi kommer til å se mye skjønnhet. Vi kan gå inn i en situasjon og se etter feil og mangler, og vi kommer til å finne mange. Vi kan gå inn i en situasjon og sammenlikne den med bedre eller dårligere tilsvarende situasjoner og ser dermed kanskje ikke situasjonens unike kvalitet. I utgangspunktet har vi lært oss å se verden gjennom våre spesifikke filtre fordi de på et gitt tidspunkt har hjulpet oss med å orientere oss i overfloden av informasjon vi blir møtt med hver dag. Men kanskje et filter ikke lenger er relevant i vår nåværende livssituasjon? Har du lite penger blir du tvunget til å bli prisbevisst, og hva ting koster blir en viktig del av din livsverden. Filteret fungerer som det skal. En rik mann som bruker mye tid på å finne billigste løsning på småbeløp har satt seg fast i en strategi han ikke lenger trenger. Han er fremdeles fattig til tross for sine penger. Han kunne tatt seg råd til å se etter kvalitet og økologisk mat istedenfor billigste pølser på Rema. Enkelte filtre kan skape en virkelighet vi slettes ikke trives i. Et nytt perspektiv kan gi oss en ny verden. Når du bringer inn nye perspektiver (re-framing), griper

du inn i klientens forståelse og foreslår en annen måte å se situasjonen på. Indirekte eller direkte gir du klienten råd. Det er greit, men det bør gjøres ytterst varsomt og kun som forslag og helst i form av spørsmål. Spør alltid i etterkant hva dette vekket for reaksjoner, for vi ønsker ikke å tre vår egen forståelse ned over hodet på klienten. Hvis du for eksempel synes klienten nedvurderer seg selv, ikke ser situasjonen i et realistisk perspektiv eller er unødig negativ, så kan du snakke med klienten om dette. Det kan lette på følelsen av avstand som kan oppstå når en klient forstår virkeligheten forskjellig fra oss selv, og dermed hjelpe oss til å forbli ekte i kommunikasjonen. Det kan også være begynnelsen på å løfte klienten ut av et svart hull. Som coach kan det hende at du opplever å se klientens situasjon klart og tydelig med en sterk visshet om hva som hadde vært best. Dette er bra og viktig og et godt utgangspunkt for videre utforskning. Men vær forsiktig med denne vissheten. Kanskje er det deg selv du kjenner og ikke klienten? Eller, kanskje du ser klienten klart og er på rett vei, men at klienten ikke er rede til å se eller møte denne innsikten riktig ennå? Lytt i deg selv etter hvor mye du tror det er passende å si; bruk skjønn!

Abstrakte og konkrete perspektiver Noen liker å snakke i generelle vendinger og forholder seg med letthet til abstrakte tankestrukturer uten at det nødvendigvis skjer så mye her på bakkeplan. Da kan man stille spørsmål som: «Hvordan vil det se ut rent praktisk?» eller «Hvilke konsekvenser får det?» Andre er svært konkrete og detaljorienterte i sin tilnærming og kan ha nytte av hjelp til å abstrahere fra situasjonen for å se klarere. For eksempel: «Hvis naboen også gjorde som deg…?» eller «Hvilken motivasjon ligger til grunn for dette valget?»

Generelt og spesifikt Liknende problemstilling som ovenfor har vi med generelle og spesifikke situasjoner. Ofte snakker man om hvordan alle andre gjør i tilsvarende situasjoner, altså svært generelt og upersonlig. Noen kan for eksempel uttrykke seg slik: «Du vet man kan føle seg såret når noen sier mindre hyggelig ting til en.» Det som ligger under kan være «Jeg følte meg såret av kona mi da hun sa jeg var en taper.» Å uttrykke seg spesifikt og i første person treffer gjerne en dypere emosjonell nerve, og kan åpne opp for mer autentisk kommunikasjon. Her kommer et morsomt dikt som parodierer dette generelle og upersonlige:

Historien om Alle, Noen, Enhver og Ingen Dette er en historie om fire mennesker: Alle, Noen, Enhver og Ingen. Det var et viktig arbeid som skulle gjøres, og Alle var sikker på at Noen skulle gjøre det. Enhver kunne ha gjort det, men Ingen gjorde det. Noen ble sint på grunn av dette, for det var Alles jobb. Alle mente Enhver kunne ha gjort det, men Ingen ville gjøre det. Det endte med at Alle bebreidet Noen da Ingen gjorde hva Enhver kunne ha gjort. Problemet med bruken av «Alle, Noen, Enhver og Ingen» er ansvarsfraskrivelsen. Istedenfor å gå seg bort i generaliteter, for eksempel på møter, er det viktig å være konkret og spesifikk, også i coaching. Mitt møte-mantra kan brukes som en påminnelse her: Hvem gjør hva når? For eksempel kan vi omforme setningen: «Det hadde 41

vært kjekt om noen tok tak i dette» til «Jeg skal snakke med henne i morgen tidlig.» Det finnes utallige måter å bytte perspektiv, og her gjelder det å være kreativ. Å bytte ut personlige pronomen med andre personlige pronomen gjør noe med vår forståelse av selve saken også. For eksempel: «Du burde ikke være så sur og grinete og heller hjelpe meg!» Hva skjer hvis jeg prøver å si: «Jeg burde ikke være så sur og grinete og heller hjelpe deg!»?

Kunsten å strukturere Struktur skaper trygge rammer for at livet spontant kan utfolde seg. Har vi for lite struktur, kan vi føle oss retningsløse og forvirrede. Har vi for mye struktur, kan det dempe livsgleden, spontaniteten og kreativiteten. Det gjelder å legge inn pusterom og pauser uten planer kombinert med en jevn og god rutine. Jeg skal her si noe om struktur på to nivåer: 1. Strukturen på en coaching-sesjonen 2. Struktur i livet

Strukturen på en coaching-sesjon En tydelig og oversiktlig ramme skaper trygghet for klienten. Dette innebærer også å holde tiden, for eksempel en time hvis det er det som er avtalt. Den følgende strukturen er en rettesnor for hvordan en sesjon kan se ut. 42

Viktig / Haster

Uviktig / Haster

Viktig / Haster ikke

Uviktig / Haster ikke

1. Hva er klientens spørsmål, problem eller dilemma? Prøv å spisse det ned til noe håndterlig og enkelt. Ofte må klienten velge ett av flere temaer som er aktuelle. 2. La klienten utdype valgt tema. 3. Følg ladningen og hjelp klienten med å utforske, forstå, kjenne på, klargjøre og strukturere. 4. Transformasjon (hvis passende) eller valg som skal tas. 5. Ledet oppsummering tema for tema med spørsmål til klienten.

Struktur i livet Vaner og uvaner er avgjørende strukturer for hvordan livet blir seende ut; alt fra gode vaner som å pusse tenner, trene og holde avtaler til mindre gode vaner som å røyke, komme for sent eller å falle inn i en offerrolle. Gode vaner gjør underverker.

Når vi jobber med å etablere nye vaner er det viktig at vi setter oss mål som er mulige å nå. Viljen er som en muskel vi kan trene opp gradvis, men setter vi oss fore å gjøre noe som vi så ikke gjør, kan troen på vår egen viljestyrke svekkes dramatisk og plutselig. Det tar ca. en måned å etablere en ny vane. En ny vane er som et tungt hjul som krever mye anstrengelse å sette i gang, men når hjulet først snurrer krever det lite å holde det gående. På samme måte krever etableringen av en ny vane oppmerksomhet og vilje i begynnelsen, men det fortoner seg lett og uanstrengt når vanen er etablert. Når vi vil etablere en ny vane, er det viktig å konkretisere den: 1) Når? 2) Hvor ofte? 3) Hvor lenge? 4) Hvor? 5) Hvordan? Fortell gjerne om vanen til andre som blir berørt under innarbeidelsen. Dette for å unngå at de motarbeider deg og heller støtter deg. En annen fordel ved å fortelle andre om din nye vane er at det forplikter deg til å gjennomføre. Skriv gjerne ned den nye vanen på et papir og lag en skriftlig avtale med deg selv.

Å prioritere Å prioritere handler om å ta bevisste valg. Lar vi livet gå i vante spor får vi mer av det vi allerede har på godt og vondt. Å prioritere krever at vi er våkne og tilstede i livet og har en retning vi ønsker å følge. Min retning er å være sann mot meg selv, sann mot min indre sannhet. Alle uttrykk for liv er bærere av en hemmelig sang som heter Sannhet, det være seg en lyd, en blomst eller deg selv.

Det er som en sang du har hørt en gang, som du svakt erindrer og vet at du ikke må glemme. Du søker å finne den igjen fordi du vet den er bærer av nøkkelen til din fulle mulighet, ditt sanne uttrykk.

Lik en blomsts naturlige trang til å erfare sin fulle mulighet, slik er også din trang til din fullstendige blomstring.

Vigdis Garbarek, Veien 2013 45

Det kan være lett å lytte til hva andre måtte mene og ta valg som egentlig skurrer med oss selv, men i det lange løp tjener det ingen, verken oss selv eller andre. Ved at vi aktivt tar ansvar for hva vi dypest sett vil, blir vi tydelige for oss selv og andre, og kan inspirere andre til å følge sin sannhet. Prioritering handler ikke bare om de store valg, men like mye om små valg i hverdagen. Med alle våre valg er vi med på å skape vår fremtid. Er vi sanne i de små valgene blir det lettere å være sann i de store. Som coach kan vi hjelpe klienten med å finne sin sannhet, og støtte henne i å følge den. Hva er viktig og hva er mindre viktig for deg? Hva er det du virkelig vil? Vi kan aldri virkeliggjøre alle muligheter vi blir gitt; vi kan aldri gjøre alt vi vil eller burde gjøre, så hva velger jeg? Prøver jeg å gjøre alt uten å prioritere, blir det ofte ikke tid til annet enn praktiske forpliktelser. Eller, vi planlegger å gjøre altfor mye og sliter oss selv ut! Peter Svennings øvelse i å prioritere Sett deg godt til rette for deg selv. Følg de fem stegene under for å få tak i din dypeste intensjon: 1. Hva vil mitt hjerte skape? 2. Hvordan ville det sett ut hvis jeg allerede hadde dette? 46

3. Hvordan føles det å ha dette, være dette, å leve dette? 4. Er det trygt for meg å ta imot, og å være i dette? 5. Slipp taket. Når du har sluppet taket, vent på inspirasjon til handling. Når inspirasjonen kommer, kan du planlegge handlingene.

Å planlegge Også i planlegging handler det om å finne en balanse mellom struktur og spontanitet. Planlegger vi livet ned til hver minste detalj, får vi knapt puste, og kreativitet, spontanitet og tilfeldigheter eller synkronisitet får liten plass. Lar vi være å planlegge, blir fort distraksjoner og det som «roper» høyest i øyeblikket det som fyller våre dager. Har vi klarhet i hva vi virkelig vil, får vi gjerne gjennomført dette hvis vi legger det inn på dagsorden med tilhørende tid og sted.

Peter Svennings øvelse i å planlegge 1. Skriv ned alt i en idémyldring 2. Stryk det du kan stryke. Å elimenere er viktig! 3. Er det noe du kan be andre om å gjøre? Delegering er en nøkkel til frihet. 4. Se på det som er igjen, og del det inn i fire kategorier: a) Viktig og haster b) Uviktig og haster 47

c) Viktig og haster ikke d) Uviktig og haster ikke Prøv å få så lite som mulig under «haster.» Ideelt sett jobber vi mest i kategorien «viktig og haster ikke.» Da har vi ro på oss til å gjøre det vi virkelig vil. 5. Lag en egen liste med ett til fem punkter med det som skal gjøres i dag. Legg bort resten av listen, og begynn enten med det morsomste eller det kjedeligste. Denne listen kan det være lurt å skrive ned på et papir før du skrur på datamaskinen din. Sett også av tid til å gjøre ingenting og noe du har lyst til med tilhørende tidspunkt!

Kunsten å lede transformasjon Kunsten å lede transformasjon handler om å gjenkjenne hvilke endringsprosesser som foregår, støtte prosessene videre og finne passende verktøy for å bearbeide problemer underveis.

Lytte og speile Å få snakke ut om ting man har holdt skjult, og å innrømme for seg selv og en annen tanker og følelser som ikke passer inn og som man kanskje skammer seg over, føles som oftest som en enorm lettelse. «Det er som en tung bør har blitt tatt av mine 48

skuldre» utrykker noe av dette. Etter å ha delt noe vi knapt turte å fortelle oss selv blir livet lysere og lettere. Det åpner tilgangen til oss selv; hvem jeg er og hva jeg vil blir tydeligere for meg selv. Som coach er det viktig å ikke undervurdere hvor sterkt og transformerende dette er i seg selv. Det kan være nok å lytte og speile for å oppnå dyptgripende og varig transformasjon. Som coach kan du: 1. Være til stede 2. Møte det som dukker opp med forståelse og varme 3. Gjenfortelle (speile) det du har hørt

Frihet fra tillærte strategier Vi har alle tillærte strategier for å møte livet, og de fleste fungerer bra. Vi fungerer derfor for det meste godt i mange sammenhenger. Andre strategier holder oss tilbake. Det jeg her kaller strategier kan også kalles forestillinger, tankemønstre eller trossetninger. Vi er som oftest ikke bevisste disse i vårt daglige liv. For eksempel kan jeg ha en trossetning som sier: «Ingen liker meg hvis jeg er meg selv.» Dette kan være en «sannhet» fra ungdomstiden hvor det var viktig å passe inn i et bestemt miljø, men som ikke er like sann i dag. Kanskje tvert om. Folk føler seg ofte usikre på noen som ikke viser sitt egentlige «jeg» men som skjuler seg bak masker og sosiale spill.

«Jeg er ikke bra nok» er en annen vanlig trossetning. En gang i vår fortid klarte vi ikke det vi hadde satt oss fore. I stedet for å se at dette var en enkelthendelse eller at målet vi satte oss var for høyt, laget vi oss en forståelse om oss selv som gjelder generelt. En slik trossetning kan gjøre mye skade og er hverken tjenlig eller sann så lenge vi står i en sammenheng som er riktig for oss. Å innse at man har gamle mønstre som ikke lenger er tjenlige er første steg i å transformere dem. Én måte å jobbe med dette på er å bytte ut en gammel tankestruktur med en ny. Dette brukes blant annet i kognitiv terapi. Vi skriver ned trossetningen vi har oppdaget på et ark og hvordan denne tanken påvirker oss på godt og vondt, hvilke konsekvenser det gir å tenke denne tanken. Ofte får vi fremdeles noe ut av å holde fast ved en slik trossetning. Ignorerer vi det, vil tanken dukke opp igjen som motstand mot det nye vi vil introdusere. Så kjenner vi etter hvor mye vi tror på tanken på en skala fra 0-100%. Dette er en personlig vurdering og kan skifte fra dag til dag. Opprinnelig ble denne trossetningen til for å hjelpe oss, kanskje skapt av et barnesinn som ikke forstod alle sammenhenger og muligheter. Strategien kommer fra en indre impuls som egentlig vil oss vel, men som ikke lenger tjener oss. 50

Deretter finner vi en tanke som kan erstatte den gamle. Det er ikke gitt hvordan denne setningen skal se ut, så her må coach og klient samarbeide. For eksempel kan setningen: «jeg er ikke bra nok» erstattes med «jeg er bra nok som jeg er» eller «jeg trenger ikke prestere for å være glad i meg selv.» Når vi har funnet en ny setning setter vi den også opp på arket. Vi skriver ned hvilke konsekvenser det gir å tenke denne tanken, kanskje også hvorfor den stemmer med vår sannhet og virkelighet nå, og hvor mye vi tror på den. Arket kan man henge opp på et sted hvor man lett ser det hver dag, for eksempel på kjøleskapsdøren. Fyll ut hvor mye du tror på de respektive setningene hver dag, og gjenta den nye setningen for deg selv med forståelsen av hvorfor du velger denne tanken. Vi oppdager gjennom denne øvelsen at det største problemet med disse trossetningene er at vi tror på dem og tror at de sier noe sant om oss. Kan vi finne et sted i oss selv som er dypere enn tankene, så oppdager vi også at vi har større frihet til å velge hvilke tanker vi skal følge; vi er ikke knyttet til bestemte tankemønstre. Vi kan velge å tenke på en måte som tjener oss, hjelper oss og skaper en konstruktiv forståelse av oss selv og omverden. Etterhvert kan vi forholde oss mer og mer fra bevisstheten som rommer tankene og trenger ikke skape nye tankemønstre for å oppveie de gamle vi gir slipp på.

Vi kan sammenlikne bevissthet med vann og tanker som spor vannet flyter gjennom. Se for deg en skråning og vann som renner fra toppen. Tankemønstre er som dypere spor hvor vannet har gått mange ganger før og derfor lett går igjen. Vi kan bevisst skape et nytt spor, en ny tankebane, og lede vannet inn i dette. Med trening kan vi også lede vannet hvor vi vil i øyeblikket. Noen dager har vi overskudd, og da leder vi lett vannet dit vi vil. Andre dager går mer på automatikk, og da kan det være godt å ha innarbeidet nye, gode tankebaner som ikke krever så mye av oss. Denne tilnærmingen gir en forforståelse for de dyptgripende transformasjons-redskapene Peter gir opplæring i, verktøy som tar oss til årsaken bak at vi tenker tanker som “jeg er ikke bra nok”. Ved bruk av Peters Transformasjonsguide (se vedlegg bakerst i boka) kan vi finne “frøet” til en blokkering og alle dens uttrykk. Vi kan oppdage hvorfor blokkeringen oppstod og hvordan den har operert og påvirket vår hverdag. Deretter utforsker vi hva denne blokkeringen egentlig vil så vi kan tillate den å bli til en ressurs som styrker oss i hverdagen istedenfor en hindring. I det øyeblikket skjer selve transformasjonen, og den skjer umiddelbart. Slik går vi fra en indre tilstand som hindrer oss til en tilstand som løfter oss. Etter en slik transformasjonsprosess kan vi gradvis merke hvordan alle aspekter av oss selv har blitt påvirket, og hvordan vårt indre landskap har endret seg.

Å ta valg Å ta valg kan være utfordrende. Det kan være mange kryssende hensyn: - hensyn til oss selv eller andre, - hensyn til kortsiktige- eller langsiktige mål, og - hensyn til tilfredsstillelse i øyeblikket eller dypere behov. Det finnes ikke riktig eller galt, bare konsekvenser. Å hjelpe klienten med å undersøke sannsynlige konsekvenser av mulige valg, gjør klienten bedre rustet til å velge. Å undersøke forskjellige valgalternativer kan gi en intellektuell klarhet, men det å bare tenke seg frem til et valg er som oftest en dårlig løsning. Det er først når vi får kontakt med våre underliggende behov at en tydelig retning trer frem. Dette gjør vi ofte best ved å ta kontakt med kroppen og med hjertet og å spørre oss selv hvordan de ulike valgene føles der. Det er likevel viktig å også ha en intellektuell forståelse av situasjonen man står ovenfor. Slik kan hodet og hjertet fungere sammen. Hvis man kun følger intuisjonen eller hjertet uten å ha tenkt ordentlig gjennom ting, kan intuisjonen ofte ta utgangspunkt i en idéell verden som ikke tar hensyn til praktiske eller faktiske forhold.

Eksempel: En kvinne jeg jobbet med lot en venn bo hos seg i lengre perioder. Hun fikk tidvis ukontrollerte sinneutbrudd, men var for øvrig høflig og vennlig mot ham. Hun tenkte at hun burde være en god vert for sin venn. For å få tak i hennes dypere behov, bad jeg henne kjenne etter i kroppen, og spurte om hun heller ville hatt ham i nabohuset. Svaret var ja. Ville hun enda heller hatt ham i nærområdet? Ja, det var enda bedre. Hva med i en naboby? Ja, det føltes riktig. I et annet land? Nei, det var for langt unna. Disse grensene fikk hun tak i gjennom å ta kontakt med kroppen. Neste steg var så se hva som var praktisk mulig å få til. Noen klienter vil be deg om råd - ja, enkelte klienter vil be deg om å ta valg for dem. Denne fristelsen er det viktig å unngå. Du kan hjelpe klienten med å ta valg ved å skissere opp forskjellige alternativer, men ta aldri valg for klienten. Viktigere enn hvilket valg klienten tar er det at klienten tar valget selv.

det som en ledesnor. Kjenn med hjertet på hvert alternativ du har skrevet ned. Er dette noe hjertet ditt vil? Stryk det som ikke er i samsvar med hjertet og slipp taket. Hvis ditt livs glede er avhengig av at du legger det bak deg, kunne du da slippe taket? Er det mer enn ett alternativ igjen, gå inn i en meditativ tilstand igjen. Kjenn på hva som skjer i kroppen og i hjertet når du fokuserer på de forskjellige alternativene. Ta det valget som kjennes sannest for deg, og stol på deg selv. Denne fristelsen er det viktig å unngå. Du kan hjelpe klienten med å ta valg ved å skissere opp forskjellige alternativer, men ta aldri valg for klienten. Viktigere enn hvilket valg klienten tar er det at klienten tar valget selv.

Peter Svennings øvelse for å ta valg Når du står ovenfor en situasjon hvor du må prioritere og velge, skriv ned alternativene dine på et stykke papir. Sett deg så med lukkede øyne og følg pusten din til du har falt til ro. Ta kontakt med hjertet ditt. Hva er det hjertet vil? Hva sier den stille stemmen? Lytt til dette og skriv det ned. Bruk det som en ledesnor. Kjenn med hjertet på hvert alternativ du har skrevet ned. Er dette noe hjertet ditt vil? Stryk det som ikke er i samsvar med hjertet og slipp taket. Hvis ditt livs glede er avhengig av at du legger det bak deg, kunne du da slippe taket? 55

Er det mer enn ett alternativ igjen, gå inn i en meditativ tilstand igjen. Kjenn på hva som skjer i kroppen og i hjertet når du fokuserer på de forskjellige alternativene. Ta det valget som kjennes sannest for deg, og stol på deg selv.

Meningen med livet og andre historier

Én måte å forstå meningen med livet er at meningen med livet er en X, en variabel som kan byttes ut med en hvilken som helt annen X. Denne X’en er meningsfull så lenge du tror på den, det være seg en religion, en sport, en ideologi, en livsstil, en jobb, en ambisjon eller lignende. I korthet er dette en historie (eller flere) du forteller deg selv som setter enkelthendelser inn i en sammenheng, gjerne en kronologisk fortelling om deg og ditt liv. For at denne «meningen med livet» virkelig skal bety noe for deg, må den være direkte knyttet til den du opplever som deg selv, din identitet. Du forteller for eksempel deg selv at - jeg er en intellektuell akademiker - jeg er en god kristen - jeg er en kul pønker som gir faen - jeg er en veltrent skiløper - jeg er en aktiv syklist - jeg er en kommunist - jeg er en liberalist 57

- jeg er en moden sosialdemokrat - jeg er mamma - jeg er pappa og familiemann - jeg er en arbeidstaker… - jeg er sjef - jeg er….. Når ytre omstendigheter eller indre innsikter knuser vår fortelling går vi gjerne inn i en krise. Det er ofte i slike situasjoner folk oppsøker en «life coach.» Historien de har fortalt seg selv og omverden holder ikke lenger vann, og de vet ikke lenger hva de skal tro om seg selv eller hvordan de skal presentere seg for andre. I denne situasjonen finnes det en åpenhet som ofte fortoner seg truende, og mange ønsker å finne tilbake til en ny historie om seg selv så fort som mulig. Coachens oppgave kan da være å hjelpe dem å finne en ny fortelling som stemmer med de nye omstendighetene eller å hjelpe dem ta skritt mot å forandre omstendighetene for å oppnå nye ytre holdepunkter. For eksempel har klient A mistet jobben og går dermed inn i en krise. Coachen kan da hjelpe A med å holde motet oppe samt å ta nødvendige skritt for å få seg en ny jobb. Dette kan innebære å utvide A’s horisont, for eksempel se etter nye typer jobber eller ta en videreutdanning osv. Åpenheten som oppstår når fortellinger faller fra hverandre kan også være en mulighet til å gå dypere inn i hvem du er og hvem du ønsker å være, en mulighet til å forankre din 58

identitet i en indre gjenkjennelse av hva som virkelig er sant for deg.

Sannhet Som vi alle har opplevd i våre møter med forskjellige trossystemer, er hva som er sant for en, en løgn for en annen. Som coach er det essensielt å respektere vår klients sannhet. Sett fra vårt perspektiv kan klientens sannhet synes begrenset og til og med feilaktig, og vi ser alt så mye klarere. Det er vel og bra, men her er det viktig å trå forsiktig. Vår jobb er ikke å overbevise klienten om vår høyere sannhet, men å hjelpe klienten se sin høyeste sannhet. Slik jeg ser det, finnes det mange nivåer av sannhet alt fra det helt personlige som «Brann er best!» til det upersonlige «alt er forgjengelig.» Å lytte til noen som står i en høyere sannhet enn oss selv kan ofte være inspirerende (eller provoserende hvis man ikke er klar for en «upgrade»), men å låne en sannhet som er høyere enn det man selv klarer å bære er farefullt. Mange vil si seg enig i at å elske sin neste som seg selv er et aktverdig ideal. Og, jeg tror, for Jesus var ikke dette et ideal, men hans sannhet. Er det din sannhet? For meg er det ennå ikke helt sant. Later jeg som om det er sant for meg, blir jeg «snill,» men falsk, og jeg får en indre splittelse som gjerne slår ut i mindre snill ubevisst adferd med dertil påfølgende 59

dårlig samvittighet og indre kamp. Ser jeg hva som er sant for meg, står jeg støtt i meg selv, og handler konsekvent i samsvar med meg selv. Jeg prøver ikke å fremstå som en engel, jeg blir tydelig for meg selv og andre, og jeg er autentisk, en grei og skvær kar. Min sannhet er ikke statisk, men skifter avhengig av hvor mye overskudd jeg har en bestemt dag og hvem jeg forholder meg til. Jeg jobber aktivt med å være så sann jeg kan, så forhåpentlig blir min sannhet dypere, stødigere og klarere med tiden. Men visse dager er min sannhet reaktiv og instinktiv, og da er idealer gode å ha som påminnelser om en høyere sannhet og rettesnorer for handling så jeg ikke finner på å gjøre eller si alt som måtte fare igjennom hodet, handlinger jeg senere vil angre på. Visst kan det føles sant å skulle slå inn trynet på en spesielt uforskammet type etter en lang og slitsom dag, men det er ikke nødvendigvis en impuls jeg bør handle på. Likefullt, det er viktig å anerkjenne denne impulsen, romme den og kanskje undersøke den nøyere. Å feie den under teppe fører til en større splittelse i meg selv og øker sjansen for ubevisst adferd. Den gylne middelvei gir ofte best resultater. Med en metafor fra musikkens verden: En streng stemt for stramt ryker lett og en streng stemt for slakt klinger ikke; det er når vi har funnet den rette balansen at vi får en vakker tone.

Klarhet Å være klar i tanke og tale er en mye brukt metafor. Som en blå himmel er klar i motsetning til en overskyet himmel, har et klart sinn en annen kvalitet enn et forvirret sinn. Hva består så denne klarheten i? Det innebærer et visst overblikk, et større perspektiv, en evne til å se flere muligheter på en gang. Vi kan også si at det handler om å kunne se ting slik de er. Filosofisk sett er det et tvilsomt utsagn, tatt i betraktning kulturforskjeller og et mylder av andre mulige fortolkningsståsteder, men det er lett å se at for eksempel egeninteresse eller et sterk politisk engasjement gjør oss partiske og at vi med det mister noe av vår klarhet, vårt overblikk og vår ro i møtet med et tema. Klarhet fordrer at vi klarer å sette til side våre egne synspunkter og formeninger som absolutte sannheter og se at også disse kun er noen få utvalgte mulige blant utallige andre. Tror jeg fullt og helt på sannheten av mine egne tankestrukturer, så har jeg ingen klarhet. Klarhet handler om våken tilstedeværelse uten en bestemt agenda. Det er ikke lett å gripe, og vi kan si det egentlig er umulig å begripe. Snarere er det et åpent ståsted som vi forholder oss fra som kan romme alle muligheter. Har vi en viss grad av klarhet kan vi romme ikke bare forskjellige muligheter, men også forskjellige personligheter med sine ulike tankemåter uten av vi henger oss opp i at dette 61

ikke stemmer overens med våre egne tankestrukturer. Snarere vekker det en spesiell nysgjerrighet når noen tenker, føler og mener noe helt annet enn oss; vi ønsker å forstå. Det er en evne til å romme alt uten dom, akseptere og anerkjenne alle tanker og følelser uten verdivurdering.

Skjelneevne Evnen til å romme alt, som jeg her har kalt klarhet, gir ingen retning og trenger derfor en motpart som jeg kaller skjelneevnen. Det er evnen til å skille klinten fra hveten, se hva som er høyt og hva som er lavt, hva som er vakkert og hva som er stygt, hva som er verdifullt og hva som verdiløst, hva som er riktig og hva som er galt, hva som er nyttig og unyttig, hjelpsomt og ikke hjelpsomt. Dette er ikke absolutte størrelser, men i stor grad kulturbetingede verdivurderinger. Vi står i en kultur og verdivurderinger er en viktig del av denne kulturen. Som coach kan vi bedre hjelpe klienten med å finne gode løsninger hvis vi har opparbeidet oss en god skjelneevne. Ved å lære av våre erfaringer, og søke det som er sant, godt, og vakkert i alle livets situasjoner vokser vår skjelneevne; vi ser stadig tydeligere hva som er ekte eller tilgjort, sant eller falsk, for oss. Men skjelneevnen kan ikke stå alene. Uten den åpne klarheten som motpart, blir det fort veldig trangt; vi får svært bestemte 62

meninger om rett og galt, og vi kan til og med komme til å tro fullt og helt på våre egne vurderinger. Det er farlig. Våre tanker, idéer, meninger og vår forståelse er aldri noe mer enn et ufullstendig kart over et terreng i stadig endring. Den ytterste skjelneevnen er evnen til å skille bevisstheten fra dens innhold, å skille mellom vår våkenhet og tankene, følelsene og opplevelsene denne rommer. Denne tilstedeværelsen eller våkenheten er det samme som jeg har kalt klarhet over.

Stå trygt i oss selv Ideelt sett står vi alle trygt forankret i oss selv. Vi står inne for det vi tenker og mener og handler i samsvar med dette. Men i det virkelig liv er det ikke alltid så enkelt. I møte med sterke personligheter er det lett å miste fotfestet og holde tilbake våre egne synspunkter eller jatte med når vi egentlig mener noe helt annet. Som coach er det essensielt å kunne stå stødig og romme både våre egne reaksjoner og den andres reaksjoner, synspunkter og følelser uten å bli vippet av pinnen; uten å miste verken klarhet eller vår egen skjelneevne. Enkelte personer har stor personlig tyngde. Vi uttrykker det gjerne med ordet «pondus» som betyr stor mage. Jeg liker å bruke forholdet mellom planetene i solsystemet som en metafor for hva tyngde gjør. Jorden er mye tyngre enn 63

månen, og månen snurrer derfor rundt jorden, mens månen påvirker jorden kun i liten grad. Men solen er svært mye tyngre enn jorden, og jorden snurrer derfor rundt solen og påvirker solen i liten grad. Visse personer er formelig så tunge som solen, og de fleste som møter en slik person føler kraftfeltet eller tyngdekraften fra en slik person. Men også store personligheter kan trenge en coach, ja, kanskje nettopp fordi ingen våger å si dem imot kan de trenge noen å snakke med som ikke bare jatter med. Å være en coach for noen med stor tyngde kan være en utfordring, men forstår man hva som foregår, er mye gjort. Å snakke åpent og direkte om dette temaet med vedkommende kan også hjelpe. Andre er svært «lette,» noe vi uttrykker i ordet lettvekter. En «lett» klient ser opp til deg som coach og verdsetter svært høyt alt du sier og beundrer din innsikt og posisjon. Dette er utfordrende på en annen måte. Javisst føles det godt å motta all denne oppmerksomheten og å bli anerkjent som noe stort. Da er det viktig å huske at vår rolle ikke er å være den opphøyde allvise, men å tjene vår klient. Vår klient er ikke tjent med å fragi seg sin autoritet til oss som coach. I møte med «lette» personligheter er det spesielt viktig å ikke legge inn føringer, gi gode råd og på annet vis ta over klientens livsvalg. «Hva vil du?», «Hva synes du?» og «Hva er viktig for deg?» er ofte gode spørsmål til «lette» klienter.

Oppmerksomhetens flyt Vann kan helles fra en flaske over i et glass, og vann kan fukte en klut eller et ansikt. For meg er vann en god metafor for oppmerksomhet. Oppmerksomhet har en retning, kan ta mange former, men har i seg selv ingen bestemt form eller farge. Oppmerksomhet kan dermed synes usynlig, men «fukter» alt det møter. I en coaching sesjon bør coachen lytte mest, ja helst 75% av tiden. Da gir du oppmerksomhet. Klienten får oppmerksomhet når du lytter aktivt eller venter i stillhet på neste ord fra klienten. Oppmerksomheten kan også rettes mot en felles ide som utforskes, hvor dere begge fyller ideen fra hver deres kant. Det kan være veldig godt å samles slik om et felles fokus og nærmest glemme seg selv. Oppmerksomhet kan også sammenlignes med en lykt i mørket. Alt som lykten lyser på trer frem og blir virkelig og klart, og alt annet forblir i mørket. Når du retter oppmerksomheten mot noe, gir du det virkelighet. Hvor du retter oppmerksomheten avgjør hvordan virkeligheten din ser ut. Oppmerksomheten springer ut fra deg selv, og du kan få en anelse av kilden til oppmerksomheten når du legger merke til hvordan du bruker din egen oppmerksomhet. Du kan legge merke til hva som foregår i deg selv av tanker og 65

følelser uten vurdering; du er et uberørt vitne. Som oftest er oppmerksomheten fanget i alt den er rettet mot, men i øyeblikk av klarhet blir du vâr oppmerksomheten uten innhold som din evne til å skape virkelighet.

Indre dialog Bevisst eller ubevisst foregår det en indre dialog i oss alle mellom forskjellige hensyn. Det kan for eksempel være: *Hensyn til hva du har lyst til *Hensyn til hva du tror andre har lyst til *Hensyn til hva som er riktig og galt *Hensyn til hva som er forventet *Hensyn til hva som er passende Ganske ofte er disse hensynene og impulsene i konflikt med hverandre, og det oppstår en indre dialog. Legg merke til hvordan denne dialogen utspiller seg. Legg merke til om denne indre samtalen er respektfull, aksepterende og harmonisk eller om visse indre stemmer slår hardt ned på andre impulser. Hvis du har en diktatorisk indre stemme, vil det lede til indre konflikt eller undertrykkelse av andre impulser. Undertrykkelse kan lede til ubevisst oppførsel, somatiske symptomer og til manglende livsgnist og glede. Ubevisst oppførsel innebærer at du gjør eller sier ting du ikke

bevisst hadde stått inne for. Et stygt, men klassisk eksempel, er katolske prester som forbryter seg på unge altergutter. Katolske prester skal leve i sølibat og undertrykker dermed sin naturlige seksualitet som istedenfor kommer til uttrykk både skjevt og ubevisst. Den kjente historien om Dr. Jekyll and Mr. Hyde beskriver samme fenomen. Somatiske symptomer betyr enkelt forklart at man blir fysisk syk istedenfor å kjenne på en bestemt sterk indre konflikt. Hvis man for eksempel ikke klarer å si nei, kan det hende man får vondt i hodet, og dermed har en legitim grunn til å ikke være med på aktiviteten. Mye har vært skrevet om dette fenomenet, for eksempel, «Mind over Back Pain» av John Sarno. Hvis undertrykkelsen av sterke impulser virkelig er effektiv, undertrykker man også livsgnisten eller energien som finnes i disse impulsene. Uten sinne og sorg, finnes ei heller glede. Når du begynner å snakke til deg selv i en aksepterende, respektful og varm tone vil du på sikt oppleve mer harmoni og fred. Dette er kanskje det mest avgjørende grep i all selvutvikling. Men i første omgang vil fraværet av en sterk autoritativ stemme forskyve den indre maktbalansen slik at impulser som før ble holdt nede nå tar mer plass. Tendenser som du ikke har kjent på på lenge, på godt og vondt, vil melde seg igjen. Det kan oppstå en livskraftig uro med mange utfordringer, før du

finner frem til en ny balanse hvor de tidligere undertrykte elementene har blitt integrert. Den autoritative stemmen har vi ofte lånt av en eller begge våre foreldre, eller en annen sterk autoritetsfigur i oppveksten. Arbeidet består i å finne vår egen indre stemme, en stemme som behandler oss selv slik vi ønsker å bli behandlet, som er den indre lederen vi ønsker å være både for oss selv og for andre, en leder som lytter, som aksepterer, som respekterer og som likevel har en tydelig retning og autoritet. Når to eller flere indre impulser står i konflikt står vi ovenfor et valg. Valg tas uavbrutt, men det er først når vi står i en interessekonflikt at vi opplever at vi må velge nettopp fordi det ikke er gitt hva vi skal velge. Det er nå det gjelder å lytte til seg selv, lytte både til fornuften, til hjertet og til kroppen. Hvordan føles de forskjellige alternativene? Ønsker jeg konsekvensene av dette valget? Finnes det løsninger jeg ennå ikke har tenkt på? Når alle impulser og stemmer har blitt hørt, og du lander på en beslutning som føles godt i hjertet og som vekker en følelse av egen verdighet faller ofte hele kroppen inn i fred. Da vet du at du er på rett vei. Noen av oss har også kontakt med en indre stemme, en indre høyere innsikt som leder oss og viser vei. Noen ganger høres den knapt blant sterke impulser og bastante meninger, men lytter vi dypt nok og søker stillheten, så er den der, kanskje

kun som et stille pust av visshet. Det ligger i den norske kulturen å være harde med oss selv. Det har vært nødvendig for å overleve i det værharde nord. Men i vår tid kan vi ta oss råd til å være mykere, tillate oss litt mer glede og latter, flere pust i bakken og tid til bare å være. Kanskje gjelder det å finne en balanse i oss selv mellom det myke og det harde, mellom lek og nødvendighet? Eller, kan vi finne en fasthet hvor vi gjør det som må gjøres fra et mykt sted i oss selv?

Avsluttende notat Det finnes ingen fasit på hvordan møte et annet menneske på best mulig måte. Vi er alle forskjellige selv om vi har mye felles. Enkelte grep taler sterkere til noen enn andre, og ikke alle innsikter resonnerer med alle. Ikke følg noe av dette slavisk, og føles det ikke riktig, så ikke gjør det! Følg din egen intuisjon. Dere kommer sikkert til å oppdage mye nytt som ikke finnes i denne veiledningen. Del det gjerne med oss! Vær nysgjerrig og vis respekt for hverandres grenser. Enhver situasjon er en ny situasjon, og vi er alle i konstant forandring! Hvis du tror du allerede vet hvordan det forholder seg, ser du kun dine egne forestillinger og ikke den levende virkeligheten. Å åpne seg for det ukjente kan være skremmende, men uansett er vår følelse av oversikt og kontroll en illusjon. Denne illusjonen hindrer oss i å se 69

virkeligheten i all sin prakt og hindrer oss fra å møte hvert nye øyeblikk med våken nysgjerrighet – og begrenser dermed hvor adekvat vi kan håndtere situasjonen. Våg å ta steget inn i det ukjente! Jo mer du vet, jo mer vet du at du ikke vet! Men så lenge du vet at du vet, så er du våken, og da går resten av seg selv.

Etiske retningslinjer for Leadership by Heart coaching

1. En Leadership by Heart coach (LBH coach) har taushetsplikt angående alle opplysninger som en klient gir. Unntatt fra dette er akutte nødsituasjoner der klienten eller andres sikkerhet er alvorlig truet. Med tillatelse fra klienten kan en anonymisert reformulering brukes internt for læringsøyemed. 2. En LBH coach skal oppmuntre klienten til å ta egne valg, følge sin egen sannhet og ta ansvar for sine egne handlinger og valg. En LBH coach skal ikke lede en klient i en retning som ikke står i samsvar med klientens verdier og vurderinger, ei heller ta i bruk metoder eller teknikker som klienten ikke føler seg komfortabel med. 3. Når en person oppsøker en LBH coach med saksforhold som coachen ikke ser seg i stand til å føre samtaler om, bør coachen vise til annet kvalifisert tilbud.

4. En LBH coach skal unngå private og intime forhold til klienter, og sørge for at forholdet holdes på et profesjonelt plan medmindre coach og klient allerede har slike relasjoner fra før. 5. Hvis en LBH coach bryter en eller flere av disse etiske retningslinjene kan han eller hun bli fratatt retten til å kalle seg LBH coach.

Kunsten å coache Bjørn Årstad Seyffarth gir oss en praktisk tilnærming til coaching vevd sammen med elementer fra Peter Svennings Leadership by Heart system. Resultatet er en kortfattet og kondensert guide – til deg som allerede er coach og vil ha påminnelser, verktøy og innsikter om hva det innebærer å være en coach, – til deg som er iferd med å bli en Leadership by Heart Coach, og – til deg som vil ha noen tips om hvordan du best kan støtte andre.

En praktisk innføring i Leadership by Heart Coaching

ISBN 978-82-999838-0-8