F
or lenge, lenge siden, på et sted så langt mot nord at mødrene aldri pakket bort ull-luer og votter, levde det en søt jente som het Anja. Den aller største drømmen hennes var å bli en av nissens hjelpere. Så et år, da dagene ble stadig kortere og snøen hadde dalt i ukevis uten stans, bestemte Anja seg for at det var på tide å lete etter julenissen.
D
a de kom til en fjellside, suste Anja sü raskt ned over den gnistrende puddersnøen at fuglen nesten ikke klarte ü holde tritt med henne!
V
ed foten av fjellet plystret fuglen, og fikk snart svar av en diger hest. «Du kan få sove i stallen min i natt,» tilbød han. «I morgen kan jeg ta deg så langt vi klarer på en dag og en natt.» Den røde fuglen flagret sin vei før Anja rakk å takke for hjelpen. Det ble morgen på et blunk. Anja var fortsatt søvnig, men den snille hesten sa at hun kunne få sitte på ryggen hans. De snakket sammen hele dagen, mens de skred gjennom den snødekte skogen.
D
et var i ferd med å bli kveld da de nærmet seg et fjellpass. På himmelen gnistret et dansende, fargesprakende nordlys. De ble stående som trollbundet i timevis, til begge sovnet, hesten stående sterk og solid med Anja liggende over den varme ryggen.
D
a Anja våknet, skjønte hun at hesten måtte forlate henne. Hun ble trist, selv om hun visste at hesten måtte dra tilbake for at de som eide den ikke skulle bli bekymret. Senere kom de til et gnistrende isras. Der vrinsket hesten høyt tre ganger, og ut fra et hull mellom istappene kom den merkeligste skapningen Anja noensinne hadde sett.