4
Innhold Selbus stjerne
s. 7
Den første votten
s. 8
Votteskolen
s. 10
Selbuvottens tre grunnoppskrifter
s. 12
Garnvalg og strikkefasthet
s. 18
Strikkebygda
s. 22
Fra privat strikk til næring
s. 24
Vasketips
s. 26
Oppskrifter – barn
s. 29
Oppskrifter – voksen
s. 81
Oppskrifter – interiør
s. 141
Strikkeskole – intarsiastrikking
s. 150
Den norske rosen
s. 186
Oppskirfter – selbuvotter og -vanter
s. 189
Selbuvotten
s. 190
Selbustrikk i krigsårene
s. 192
Bryllupsvotten
s. 212
Oppskrifter – klassiske selbusokker og strømper
s. 221
Register over alle oppskriftene
s. 236
Takk til
s. 239 5
Den første votten Den aller første selbuvotten er det Marit Emstad (1841-1929) som har fått æren for. Det var sommeren 1857, og hun var 15-16 år gammel da hun lekte seg frem til vakre mønstre. Inspirasjon til vottene hadde hun fått på gården hun jobbet for året før. Her hadde tjenestejenta strikket et par sokker med to tråder til husbonden, og da han fikk gaven, utbrøt han til Marit: «Enn om du kunn bitt so vakkert, dråk!» (Enn om du kunne strikke så vakkert, jente!) Hun tok utfordringen, og da sommeren kom, gjorde hun nettopp det. Mens hun gikk på seteren, lagde hun en vott i sauesvart på hvit bakgrunn, med åtteblads rosen som hovedmotiv. Da vinteren kom, hadde både Marit og søstrene hennes på Gulset i Selbu denne nye vottetypen. De ble naturlig nok ikke hverdagsplagg, men votter de brukte for å pynte seg, for eksempel for å gå i kirken. Og da ble de lagt merke til. «Det gjekk ikkje lenge før totrådsbindinga vart kjend utover bygda. Marit og systerne hennar møtte ved kyrkja i totråvåttar. Dei vekte slik oppsikt at gjentene blygdest. Men snart møtte alle Gulsetgjenter med totrårøser både på hender og føtter.» Fra artikkelen «Selbuvåttene og totrådbindinga» skrevet av Peder Morset i 1926. Fra gård til gård spredte den nye strikkeformen seg, og da Norge gikk inn i 1870-årene, var den godt etablert i Selbu. Allerede i 1873 skrev sogneprest Ole Stuevold Hansen i boken «Bygdefortælling» at selbyggene var «nogle Mestere i at strikke kunstig. De har sin egen Slags Binding som kalles To-traadshoser og To-traadsvanter, som er bare i Esser og Ruder, i Roser og Stjerner alligjennom». Marit Emstad selv skulle få følge utviklingen av totrådsbindingen i over 70 år. Hun fortsatte å strikke og leke seg med mønstre, og et av vottenparene har fått sin hedersplass på Selbu Bygdemuseum. Det er ikke de aller første vottene, men de er fra selbuvottens mor.
8
n e l o k s e Vott at man fra, det vil si n e v o s e k ik hånden Selbuvott str man stikker r e (d t e k k e v begynner på pene. ot fingertup m r e k ik tr s vottenedi) og dleddet før n å h t d n ru nten og Vekket er ka ig fra herrell je k rs fo r e r. Den ikbladet starte ftest ribbestr o r e e n e k k Dameve ster. damevotter. et i krokmøn k ik tr s r e ll e er ed kun ket med strip sterstrikk, m n ø m g li n a v er i er Herrevekket . Mønsteret k ik tr s e b b ri anger t, noen få omg å votteblade p m o s e m e det sam grene vanligvis ikk melen og fin m to t k li re æ v men det kan ter. på fingervan
Selbuvottene har en fremside, en bakside og en stolpe på midten. I baksidemønsteret er det innpasset en tommelkile. Denne starter med en svart, en hvit og en svart m og økes gradvis, vanligvis hver 2. eller 3. m. Det er penest å øke på hver side innenfor de svarte maskene. Tommelkilen strikkes oftest i et rutemønster i svart og hvitt. Når tommelkilen er ferdigstrikket, settes maskene på en tråd og det legges opp nye masker på neste omgang i mønsteret for baksiden.
10
Vottebladet strikkes ferdig, og det felles i henhold til diagrammet på hver side av stolpen. På høyre side av vottebladet felles det ved å ta 1. m løst av, strikke 1 m og trekke den løse m over. På venstre side felles det ved å strikke 2 m r sammen. Når det er 3 m på vottebladet igjen, tas 1 m rett av, de neste to strikkes r sammen, og masken som ble tatt av trekkes over. På neste omgang (når det er 8 m igjen) kuttes tråden og en tråd trekkes gjennom de resterende maskene. På denne måten får du en fin og markert avslutning på votten.
Tommel: Sett m fra tråden over på en p. Plukk opp m i sidene til stolpe og i maskene som ble lagt opp da du satte tommelkilemaskene på en tråd til tommelens bakside. Dette gjøres ved å plukke opp i maskene med samme farge som det er strikket mønster. På den måten får du en sømløs overgang fra vottens bakside til tommelens bakside. Et tips er å bruke en heklekrok til dette.
melen s så tom et. e k ik r t s blad pet I prinsip elles som votte gf ferdig o
11
Damevott med 책ttebladsroser
12
A D G Y B E K K I R T S
Foto: Gjengitt med
tillatelse av Selbu Bygdemus eum
e vanlig steder var det leng e dr an og u lb Se i Både ke. Bildet av man gikk, til å strik å utnytte tiden når 3–1970) Petrine Kirkvold (188 «Kallarstrøførkjenj», lbu 1968), henger på Se 487 (1 trø rs lla Ka og Kari spesielt ettertiden er det et r Fo . m eu us em gd By -tallet, r ikke unikt på 1950 bilde, men synet va når de lbygger strikket både da bildet ble tatt. Se Det de gikk til butikken. r nå og en ap sk bu gjette trent 15 pe var ferdig etter om m rø st en at g se t he i makelig tempo. kilometers gange – nene strikket, samlet kvin Om de ikke gikk og gt på ttu» og strikket til lan su pp «o til ne er gj g se r kvinten av 1800-tallet ha natt. Helt siden mid tidlige for å strikke. Denne ner i Selbu møttes te strikkekafeer funger formen for private mmenkomster og et både som sosiale sa å på ster ble byttet. Ogs sted hvor nye møn ns s, Misjonsforeninge Sanitetsforeningen rikets møter ble det st og Bondekvinnelag gjerne til veldedige ket. Her strikket de formål.
22
lse av ed tillate m t it g n je seum Foto: G ygdemu B u lb e S
Selbu strikk ble br velded ukt til ighet å sam også i utvan le inn USA. dret ti penge Selby l USA r til sota. ggen i 1882 Her læ B e r e o t g r Aune te hun bosat ble so te seg kvinn lgt i n e i æ n M r e meste både inneå strik skole, by, og ke. Va læreri r s e 1893 l ik fina ne nne o kom t nsiert g en k ilbake e d hun m i e r ke. Da til Sel åtte k bu og Beret rysse og kir i b o ei elv s a ken, m t t e seg for å k obilise s dame l i k at omme rte hu ne og til but n like fikk b i k k godt s en ygget trikke Teigen Også b r u. menn lærte garn i s e g å be Sel hersk der en bu. De fire e pinn k av veg arene er og gene s alle st o m samm på Se rikket lbu By en pry sine e gdem gne g useum enser e. har
23
FRA PRIVAT STRIKK TIL NÆRING svei og inntekts Strikking har vært en viktig næring llet. Det begkilde for Selbu siden sent på 1800-ta ter som betaling ynte med at kjøpmenn tok imot vot Og vottene for varer, for så å selge dem videre. grenser. Alble tidlig solgt langt utenfor Selbus Selbus første lerede i 1883 sendte Fredrik Birch, par selbuvotog lenge ledende handelsmann, to Selbu gikk inn ter til Industriutstillingen i Oslo. Da kjøpmann i 1890-årene, solgte både Birch og e deler av Gustav Christophersen strikk til fler rit Emstad selv landet. Samme tiår, i 1897, var Ma tter til salg den første som leverte et par selbuvo ta over 30 år før hos Trondheim Husflid. Det skulle Selbu fikk sin egen husflidsentral. hørte, at Det var da kvernsteinindustrien opp igste næringsstrikkingen tok over som Selbus vikt livbergende vei. I harde tider var strikkingen en da. Da inntektskilde for mange familier i byg te også ofte strikket også mennene. Ungene lær og noen skal å strikke før de begynte på skolen, salg som femåringer. De litt ha levert de første Selbuvottene for de varer. asjonssko og -klær med selvstrikke firm kon seg til te byt ne kun ne me eldre ungdom litet. Kreativiteten var stor salg førte imidlertid til redusert kva Denne strikkingen for kommersielt ner og det ble både strikket med grove pin og t, eide arb for alt bet lig mu st me når det gjaldt å få blokket ut. De strikket også små størrelser som de elte Enk ret. nste mø d me vet slur og grovt garn nnene i Selbu alene ble derfor innført av handelsme ring dise dar stan og ne rave stek min første med både produsentene t med å etablere en husflidsentral lerede i 1927. Samtidig startet arbeide er Selbu år etter, i 1934, ble det som i dag Sju . dem te kjøp som ne inge etn av strikketøy og forr av selbustrikk Med etableringen ble produksjonen . tral cen flids Hus u Selb som tet Husflid, star til produsentene. samlet inn, og de beste stensilert opp ble e nstr mø kke Stri ert. anis org r me langt or disse rammene kan og proporsjoner, mål og vekt. Innenf Det ble også satt flere krav til form e. og sette sammen, dekor på votten likevel fortsatt strikkerne selv velge,
24
36
Flaggvotter Str: ½–1 år (1–2
Str 3–
5 år (
7–9 å
r) 11– Garn: 14 år Raum a Farge 3-tråds Str ik 1 Farge : Hvit nr. 1 kegarn 00/10 2: Rø d Farge 1 3: Blå nr. 174: 50 : 50 (50) 5 nr. 14 0 g ( 9: 50 50) 50 g Veil. p (50) 5 in 0g 5 kor nenr: te p n r. 2 ½ og 3 Strikk ef 24 m asthet: og 28 omg = 10 cm
år)
Garn: Baby Panda 0) g B10/B11: 50 (5 . nr t vi H : 1 e rg Fa B18: 50 (50) g Farge 2: Rød nr. 59: 50 (50) g Farge 3: Blå nr. B Veil. pinnenr: 2½ 5 korte p nr. 2 og Strikkefasthet: = 10 cm 31 m og 40 omg
BABY PANDA
2½
10 34-35
Oppskrift neste side
¨
45
Selbu barneteppe
54
62
68
82
86
98
102
R E K S L E JA, VI R E T S N Ø ydet M U B L SE rosene pr r Selbu en a h r å 0 6 rtet med a t s t e I over 1 D . rikkeplagg ivitet lar seg ikke norske st ts kreat e lk o f n vi strikker e le a y ø g vott, m t e r. Se alt d ert av stoppe de d rundt - alt inspir tran land og s steret! Selbumøn
«Denne bru ker jeg mye på vinteren», Christin We hler. Hun har forteller Ann vi dereutviklet et skjørt og e n oppskrift p laget en ege å n reinsdyrkj ole.
ell å var litt spesi n e v a lg e rs a anes. Denne b nne-Lise Sv A r re la rk fo 208 strikke, garns hefte le a D a fr t re Mønste halsen. starter med
- Fra menne ske til hundedekk genser e! Antonie Lindbak-Sta vø redesign et og sydde om lil le Szukas pla gg som 11-årin g.
110
114
Kjærestevott med «teill-ros» og spyttklyser
122
142
E G N A M S T E K FOL R E N O J VARIAS lært i 60 u p o p t r ar væ seg in steret h Selbumøn t lar det norske folk joner tsat e kreas ik n u år, og for lt e h å skape spirere til tjernen. s u lb e S basert på
Kari M strikke argrethe R as ts er sjeld iden hun v mussen har a r e mens n mønster. 5 år og bru hun st kIdeene rik f gjør k unne ker. «Mye a år hun nok v de strikke t med med fordel t jeg vært m askin er jo ik ke noe , men det moro! »
t til dagskorte rs u b r e e som sa: Dett venninne s li h æ D l ikke?» Anita ort går ve k u lb e s n Papiret «Me resultatet! le b e tt e d Vel, drand oppen rø s v a t e g uftkjuke. er la men av d m ra g o e kjuk
162
«Jeg gle desemb der meg til å ta Larsen er måned kom den frem igje om adv n når mer», s entskale ie nderen r Solveig Aas e hun str ikket i f jor.
168
184
191
I K K I R T S U B L E S KRIGSÅRENE ene av et par useum henger kopi Ved Selbu Bygdem ung soldat . De er strikket av en helt spesielle vanter lg vitner ert eneste maskeva hv og , 40 19 i t ie le på døds var en av de og patriotisme. Han p m ka ds an st ot m om skerne fra som kjempet mot ty nær 300 soldatene 40. lag i april og mai 19 de øn Tr dor N i ng ni Hegra fest derende, n til øverstkomman Vantene strikket ha de av ann, før han selv dø rm lte Ho ar id Re r majo lungebetennelse. yder emonogram, som pr Kong Haakons kong r andre esiell betyning unde sp en k fik e, en nt va boler, og andskampens sym st ot m av et r va t De verdenskrig. ige steder for å egger og andre synl sv hu på alt m t ne an otter og ble blant re bar også kongev Fle . ne er sk ty ot m ed monoinspirere i kampen soldaten strikket, m ke sy ds dø n de m -vanter som de r Norge». ens valgspråk «Alt fo grammet eller kong Milorg r ble flittig brukt av fte ko se lu og r te ot fenrik Terje Tradisjonelle selbuv dre verdenskrig. Da an r de un lk fo ds an mai og andre motst ershus festning 11. Ak r fo en do an m m tok ko et av Rollem i Milorg over na. Det ikoniske bild be på r pe m trø us lb se del av et 1945, var det med ichterlein ble i 1995 N f se Jo n re ajo m e Rollem og den tysk frigjøringa. g 50-årsjubileet for in dn le an i ke er m fri
192
Selbu i folkets hjerter
Selbumønsteret har preget mange ukebladforsider opp gjennom ürene.
193
Damestrømpe
230