danse Lahore
Baretonøklerhengerigjenpåkrokenenåsomdetnærmer segmidnatt.Rom2ogrom11.EdithNielsenkikkerpå klokkaoggårrasktgjennomgjesteneihodet.Bådedetmiddelaldrendeparetogdenskalledemannenibrunjakkeer noktilbakeiløpetaventimestid.Hungjetterpåatdealle tresitterpåpubenovergata,kanskjeholderdehverandre medselskap.
Mangeavgjestenehererfastebesøkende,folksomregelmessigharærendiGarvikogvelgeråborimeligoggreit påLundsHotell.Pålangenattevakterharhunlagetseghistorieromdem,omlivenederes,hvordeharreistoghva deharopplevd.Spennendeogdramatiskeliv,medfarger ogmusikkogvirvlendedansoverblankegolv.Huntrekker pustendypt,oglysetblirsterkere,taketihotellresepsjonen løftersegogluktaavnyvoksetgolvkilerinesa.Strykerne drarigang,hunkjennerpartnerensarmrundtlivetogrankersegfordeførstetrinneneienengelskvals.
Såerdetover.Denvelkjentefølelsenavetknivhogggjennombeinetrykkerhennetilbaketilvirkeligheten.Hånda søkernedmotdethøyrelåret,gniroppognedlangsden verkende,stivemuskelen.
EdithNielsenserutpådenregnvåtegata.Dennelørdagskveldenidethittilgråværspregede2019eriferdmedågå
overienstillenattevakt,slikhunlikerdet.Demørke,rolige timenebakresepsjonsdisken,medbaresurringafraismaskinenogenflimrendedataskjermsomselskap.Hennes egetlillekongerikeitoetasjer,medsmåbåthavnanedenforogdengamlesteinkirkenpåtoppenavåsenbak.Den klumpetesofaeniresepsjonenhvorhunkanstrekkesegut hvisingentingskjermellommidnattogbegynnendefrokostlyderpåkjøkkenetifemtiden.Plastboksenmedrosa lokkpånederstehylleirestekjøleskapet;denerikkemerketmednavn,menallevetatdenerhennes.Fargeprinteren påkontoret,hvorhunhenterutdansebildernårhunhar funnetnoenekstrafine.Etterfjortenårmedsjunetterpå ogfirenetteravbryrhunsegikkemedbegrepersomdøgnrytmeogsøvnforstyrrelser,jobbenerdetjobbener.Eimen avhalvmuggentgolvteppeerluktaavhjemme,bildenepå veggenergamlevennerhunkjennerutoginn:enbåtmed stolteseil,etrådyrblantbleketrær.LundsHotellbyrikke påoverraskelser,oghunlikerdetsånn.Hunpasserdet,og detpasserhenne.
Traveltikveld?
Stille.Baretoromsomikkehar lagtsegforkvelden.
Ingenkranglevornefylliker?
Neppe.Blirnokenroligvakt. Larsergjerneloggetpåførmidnatt.Dukkeropppåskjermenhennesidenprivatechattendestartetforetpar årsiden,enavstikkerfrafjesbok-sidendebeggefølger. Dansegolvet ,medbilderogvideoerfrakonkurranserog samlinger,diskusjoneromaltframusikkvalgtilføre-og følgeteknikk.Deharfrydetsegoveroppvisninger,fulgt favoritteroggranskettrinnogfotarbeid.Boltretsegifarger ogmusikkfrahversinstolihvertsittmørkeognattestille rom,EdithpåLundsHotellogLarsnårdeterroligestun-
derpåBøkslevikBensin&Grillvedensvingeteveilangs envestlandsfjord.
Deharaldrimøttes,likevelkjennerhunhambedreenn deflestehunhuskernavnogansiktpå.Omhandanserselv? Larsharværtlittuklarder,menharnevntkveldermedbåde salsaogswingpågrendehuset.Problemeteratnattevakta starterklokkati,oghanbrukersomregelåsoveetpar timerførhangårpå.Dermedblirdetvanskeligmedfaste kveldsaktiviteter.Favoritter?Nja.Hanlikerdetmeste,men ersvakfortango,harhanfortalt.
ForEdithNielsenhardetalltidværtballroom.Hvor mangenattligekaffekopperharhunikketømttilenglidende foxtrot,hunharvuggetpåstolenieneggendesambaogikke såsjeldenblittavbruttavenmasetegjestmidtienheftig pasodoble.NårHavnegatastilnerogGarvikfallertilro,litt senereihelgeneennellers,menlikevelirimeligtid,åpnerhun Dansegolvet ogdrømmersegbort.Draridelittfortrange bukselårene,gnirbrillenerenepåskjortaogkrøllertærnei skoeneunderskranken.Larføttenetrampetaktenognynner uhørligmenshunsersegselvglirundtpåparketten.Ilange, svevendesvinger,medensterkarmrundtlivet.
Hagodvakt, skriverhuntilLarsidetdesistegjestene kommerinnforkvelden.Nikkergodnatttildemførhun drarsegoppfrastolenoghalterovergolvetforåhenteseg endaenkoppkaffe.PåtideåfinneframProsjektet.Detmed storP,somhunharholdtpåmediflereår,menaldrihar deltmednoen.Drømmensomharflyttetsegfraglidende føtterovergolvettilordpåenskjerm.Fingreneflagrerover tastaturetmenshunhenførtforsvinnerinnidetlivethun varmentåleve.
Håndahansglirlangsstripenavrosafjærsomkanter Arielleskostyme.Berørernakkenhennes,stramsomen
fiolinstrengmensdeventerpåmusikken.Å,somhunelsker detteøyeblikket,medhalsenienspentbue,pustendirrende underbrystbeinet.IdetdeførsteakkordeneavMoonRiver smygerseginniøret,låserhunblikketiChristophersoglar hamføresegnedoverderesegenbrusendemåneelv.
Brusendemåneelv …huntyggerlittpåuttrykketførhun bestemmerseg,såretilfreds:Vakkerterdet.Rettogslett.
OverleveringsrapportentasikkesåhøytideligpåLunds. Ingengrunntilåstressemedomstendeligeskriftligemeldingernårengulpost-itgjørnytten.«Altrolig»,skriver Edithpålappen.«Problemermeddusjenpårom4igjen. Skåldetgjestberoligetmedgratisfrokost.»Hunnikkertil denungedagresepsjonistensomalltidharmusikkpåøret: –Godvakt,ogfårenløftethåndtilbake:–Hadet.
Hunhentersykkelenogskaltilåsettesegpåsetetidet OmarsVaskogRenssvingerinnmotfortauet.Omarhopperut,spinkeloglettbeint:–Hei,Edith.Rolignatt?
Hanskyveroppsidedøraogtarutdenførsteplastpakkedebunkenmedrentsengetøyoghåndklær.Denpakistanskerenserieierenertidliguteidag,oftemøterhunbilen hansnårhuntråkkeroppbakkeneetterendtnattevakt.
–Jada,detharværtstille.Nåerdetbareåkommeseg hjemogiseng.
–Detgårgreitåsykle?Hanrynkerpanna:–Såtidligpå morgenenkandetfortsattværeisete,vetdu.
Hungrøsser:–Erdetglattidag?
Hanristerpåhodet.–Jegharikkemerketnoe.Menvær forsiktig,lilleEdith.
Ikkeerhunliten,oghuneralltidforsiktig,mendeter hyggeligathansierdetlikevel.
Omarstårigråsilhuettmotdetblekemorgenlysetmed
håndklestabeleniarmene.Hansukkerlitt.–Nåhardet værtvinterveldiglenge,synesjeg.IPakistan…
Hanstopperogserfortpåhenne,kanskjeerhanvant tilatfolkblirutålmodigenårhansnakkeromdetgamle hjemlandetsitt–hvemhartidtilsentimentaltsmåpratom etlanddeikkeharnoeforholdtil?MenEdithhardetikke travelt,Omarssmilervennligogforsiktig,oghunnikker oppmuntrende:–Ja?
–IPakistanblomstrerpåskeliljenenå.Mintantesendte megbilderfrahagensin,vilduse?
Hanfinnerframtelefonen,ogvårentrerframpåskjermen.Rosebuskerfulleavknopper,tulipanersomharåpnet segirødtoggult.Bougainvilleaenhengersometteppeover hagemurenibakgrunnen,ograderavstemorsblomstersmilermedyndigeansikter.
–Dekansikkertdrikkemorgenteenutepåterrassennå, sierOmarlengselsfullt,ogEdithgjengjeldersmilethans.
–Dethøresdeiligut.Hermåvinokventeendaenstund førvikantamedosskaffekoppenutpåtrappa.Hagentil tantendinserfantastiskut,detmåjegsi!
–Hunerveldigstoltavden.HunboriPunjab,forklarer han,ivrigistemmensidenEdithviserinteresse.
–Ogderervåreniferdmedåkomme?
–Åja.Vårenerdenbestetiden,sierhan,oghåndklærne iarmenehansforvandlersegtilenfavnavbugnendejakarandaogduftendefrangipani.–Dafeirervi basant ,atvåren kommer.Vifyllerhusetmedblomster,folktarpåseggule klær,ogbarnaflyrdrager.
Edithtaretfasteregrepomsykkelstyretogkjennerden kaldeplastengjennomtynnevanter.EtvindgufsfårOmars jakketilåflagre,oghanskutterseg.–Kanskjenesteårfår jegtattmegenturnedover.Deterfineståreisepådenne tiden,framaiogutoverblirdetforvarmt.
Hantaretparskrittiretningsideinngangenpåhotellet. –Jegfårkommemeginnmeddetteher.Haengoddag,lille Edith.
–Duogså.
Elsykkelenerhennesbestevenn,bakkenefrasentrum opptilblokkeneiRappåsengårunnaijevnfart.Februarlyseterlikegråttogutydeligsomveien,menOmars beskrivelserharmanetframbilderforanøynenehennes: Plutseligvaiertykkerankeravblåregnfranaknebjørkekvister,langsdeskitnesnøresteneiveikantenlyseroransje fløyelsblomsterogrødpetunia.Edithglippermedtrøtte øyneogtråkkerpå,hunfårsetilåkommeseghjem.
Utenforoppgangenkikkerhunsegrundtavgammelvane, glemmerikkeadvarselensomharhengtpåoppslagstavla vedpostkassenesidenifjor:«Mangesykkeltyverieriområdet!Låsalltidsykkelendin,ogsettdenibodenhvisduhar plass.»
EdithNielsenvillealdridrømmeomåikkelåsesykkelen. Ellerdøra,fordensaksskyld.Igangenhjemmestårskopareneilikavstandfraveggen,forrigeukesavisererstablet ogklareforresirkulering,ogitrakterenpåbenkenligger kaffenferdigoppmåltifilteret.Huntrykkerpåknappenog gåridusjen.Idagersøndag,sådeterhårvaskogså. Igorserpåhennemedsmalegrønneøynedahunkommerutmedhåndkleturbanrundthodet:Erdetikketidfor frokost?
–Joda,sierhunberoligende,oggjørklarttilhamførst. Hunvethvordanhanlikermaten:romtemperert,ikkefor storebiter.Roligogsindigspiserhanoppheleporsjonen førhansenderhenneetanerkjennendeblikkoggårforåta segavsittegetmorgentoalett.
Hunskyllerkatteskålaogåpnerlaptopen.Leserigjennom
dethunfikkskrevetinatt.NåbegynnerArielleåbliklar oversinefølelserforChristopher,menhanhengerfortsatt etter.Ersitringenifingrenenårhåndahansleggersegbak ryggenhennes,uttrykkfordethuntror?Ellererdetbare innbilning?Edithharlurtlengepånavnenetilhovedpersonenesine;ArielleharværtbådeMoniqueogFrancesca, ChristopherharværtinnomBenedict,Nicholasogflere andre.Detviktigsteeratnavneneharenelegantflytiseg,et sveipavglitrendekjolerogvirvlendesjaketter.Dahunhar lestigjennom,nikkerhuntilfreds:slettikkeverst!NårArielle ogChristopherfårhverandreisistekapittel,skaldetværei enballsalmedsøyler,himlingerogtakmalerierhvorhenførte englerspillerkjærlighetsarierpåharperogforgyltehorn.
Hunslårpåradioenoglukkerørenefordenlivligeprogramlederensomvilhahenneutpåtur–«enslapsegrå søndagsmorgenblirsåmyebedrenårvifåropppulsen litt!»Tømmerkaffekoppenogbestemmersegforåpotte omgeranieneiettermiddag.Ellererdetfortidlig,tro?Hun burdehatørketstøvistuaogså.Leilighetenerikkestor, mendeteralltidlittågjøre.Bokryggenebokstaveligtalt sugertilsegskitt,ogbildenepåskjenkenharmørkerammer hvorfingerflekkersynesekstragodt.Huntokikkemedseg såmyeettermormor,menpågjenvinningsstasjonenerdet ingencontainerforfamiliebilder,oghunsyntesikkehun kunnehiveslektarettpådyngaheller.
Edithflytterlittpåbildetytterstpåbokhylla.Mamma ogpappa,huntrorbildetmåværetattførdegiftetseg. Mammaharhodetvendtmotpappaogsmiler;detkrusete hårethenneserhalvlangt,oghunharplassertsolbrillene oppåhodet.Hanserrettikameramedarmenrundthenne, genserenharhanknyttetutstuderttilfeldigoverskuldrene. Vindentartakihåretderesogliksomløfterdembegge innoverogoppoverienhåpefullframtid:Herertomed
alllykkeilivetliggendeforanseg.Ingenantydningomden mørkefuglensomsenereskalslåsåhardtogbråttmedvingene.
Vedsidenav,iensmalereramme,stårmormor.Kjolenharknappestolpenedoverbrystet,spissekraveslagog antydningtilinnsvingetliv.Smalogsnertensmilerhunmot fotografen,lengeførennåukjenteutfordringerskalgjøre figurentungogansiktetdradd.
GrandtanteGretaharplassensinpåsammehylle.Mammastantepåfarssiden,pussige,snilletanteGretamedsine storeringer,sterkefargerogkrøllersomhunaldrigjørnoe forsøkpååtemme.Nåerdehvite,menpåungdomsbildet danserdemørkeoggladerundtdetsmilendeansiktet.
Pånederstehyllestårpyntesakenepågeledd.Detrosaskimrendeskjelletmedinskripsjonen«BeautifulItaly»eren gavefraenbussreisetanteGretatokengang.Skjelletrommerenrundemaljertboksogengråblåperlehunerusikker påomerekte.Glassuglenfikkhunavfarmorpåtiårsdagen sammenmedboka Marenslilleugle ,hunlestedenifiller. Ensnøkulestårvedsidenav:dalendeglitteroverStefansdomen,«GrüßeausWien».
Heltbortestpåhyllastårbildetavmorfarenhunaldri harmøtt.Rammetinnivarm,gyllenvalnøttsmilerhan stoltogusikkertmotfotografenpåkonfirmasjonsdagen. Idobbeltspentjakkeogsnippsomstrammerihalsenskal voksenlivetentres,entenhanerklarellerei:Densomikke hargjemtsegnå,denskalstå.Andrebilderavmorfaren sinharEdithknaptsett,imormorsstuevardetingenspor avham.Riktignokfinneshanikornetesvart-hvittpånoen bilderettermamma,menhunvarsålitendafarendøde athunikkekunnefortellestort.Edithforetrekkeruansett denungemannenikonfirmasjonsdress.Deternoebåde forventningsfulltogfryktsomtoverblikkethankikkerinn
iframtidenmed,fulltavdrømmersomskalprøvesutog håpsomskalkrysseklingemedvirkeligheten.Edithblir ståendeogstirrehaminniøynene,grepetavenplutselig tristhet.Hunskalaldrifåvitehvilketankersomgjemmer segbakdetforsiktigesmilet,hvilkeforhåpningerhanhadde tilframtiden.Farentilmammaharikkeværtendelavlivet hennes,verkenfysiskelleriformavhistorier.Ingenanekdoter,ingenkjærligehint–«duskullesettdamorfaren din…»,eller«morfarendinsaalltidat…».Hanharikke værtsnakketom.Edithdrarfingerenoverbilderammaog gjørengrimasetilstøvetsomsamlerseg.
Menstøvfårværestøv,nåmåhunsovenoentimer.Rommeterpasseutluftet,hunbrettersengeteppettilsideog trekkerforgardinene.Igorharalleredelagtsegifotenden.
Edithtillatersegalltidådraseglittdenførstefrimorgenen.Mandagenstarterbra,avisenliggerpådørmatta somdenskal,oghunkikkerpåforsidenmenshunsmører sinetofrokostskivermedleverposteiogbringebærsyltetøy.
Overskriftenekjennessomgammeltnytt: Åttetattifartskontroll…Kinoenskalendeligopprustes…Mangelpåfolk ihjemmehjelpstjenesten. Hunsukkermenshunsetterkjøkkenvinduetpågløtt.Littfriskluftskaderikke,selvomhun kneppermorgenkåpagodtsammenihalsen.Overdrivelseer ikkeEdithNielsensstil.
Programmetfordagenerklart.Ukasmathandelskal unnagjøres,kattesandmåskiftes,etpartommerødvinsflaskerskalskyllesførhunleggerdemiposer,klarefor gjenvinningscontaineren.Geranienebleikkepottetomi går,hunblesittendehelekveldenogsurreframogtilbake medArielleogChristopher.Manglerdetnoeifortellingen? Burdehunleggeinnlittmerdrama,etspektakulærtfall, kanskje?Enkjolesømsomsprekkerifinalen?
–Jada,sierhunogbøyersegforåkløIgorpåhodet. –JegskalkjøpemerKattegodt.Medkyllingsmak,hvisden erpåtilbud.
SparkjøphartilbudpåbådeKattegodtKyllingogtorskefileti400gramspakning.Denlikerdebeggeto,sådetblir fireavden.Fullryggsekkplussenbæreposepåstyretgjør hennevingletepåveioppfrasentrum,menhunkommer seghjemutenuhell.Låseropppostkassaigangen:reklame fraetalarmselskap,enoppfordringfrastyretiborettslaget omåholdebalkongeneryddige.Regningforbredbåndet, enbrosjyrefrakommunenomnyesatserforeiendomsskatt. Edithslengeraltfrasegpåkommodenigangen.Igorførst. Kattekassaluktervirkeligikkegodt.
Hverfjortendaglurerhunpåompapirhaugenidenrøde boksenvilblistørreennplasthaugenidenblådennegangen.Denblåvinnersomregel,selvomavishaugener regelmessigogsolid–deterufattelighvormyeplastselven ensligpersondrarihus.Någårreklamenfraalarmselskapetrettidenrødeboksen,kommunebrosjyrenogså.
Dagensavisfårhunkikkelittnøyerepåførdenhavner påtoppenavhaugen.MellomslurkeravkaffeblarEdith seggjennomkrisaihjemmehjelpstjenesten,nattlighærverkpåparkertebilerognedgangisalgetavbyggevarer. Sportssidenehopperhunover,detsammemeddemasete supertilbudenepåtinghunikketrenger.Dødsannonseneer nestenbakerst,avgammelvanelarhunøynenefareover desørgesvartinnrammedenavnene.Dethenderhundrar kjenselpåetnavnder,ennaboiblokkaellerenkjenningav mormor.
Blikketfallerpåenannonsesomerulikdeandre.Ingensørgeramme,bakgrunneneretblektbildeavenblomst,enrose, serdetutsom.Etuklart,kornetefotoavengammelmann
medlitehårogglissenbart.Hankikkerutavbildetmedet uttrykksombådekanogikkekanværeetlitesmil.Snirklete arabiskeskrifttegnprydertoppen,overselveteksten.
Determedstorsorg vimeddelerat
MunirHameed
harforlattdenneverden iLahore,Pakistan
Salat-ul-Janazah: tirsdag16.februar
Idypestesorg, EdithNielsen (pårørende)
Håndaskjelverlettdahundytterbrillenelengeropppånesa ogbøyersegoverannonsen.Strykerfingerenoverbildet, somomhunvilhenteenforklaringutavdetutydeligeportrettet.HunharaldrihørtomMunirHameed.
Hunharlestomdetsomkallesfisking,forsøkpåålure enfoldigemennesker.Eller«pranking»,folksomharmoro avåutsetteandreforondskapsfullepek.Mendettedreier seggarantertikkeomhenne,EdithNielsenertrossaltikke etveldiguvanlignavn.Riktignokvethunikkeomnoen navnesøstreinærheten,ogGarvikpostenharneppelesere særliglangtutoversmåbyensgrenser.Tankeneflakserforvirretframogtilbake,menlanderpå nei.Detteerentenen dårligspøkellerenmisforståelse,ogheltsikkertmyntetpå enannenEdithennhenne.
Likevelblirenslagsuhyggesittendei,ogfortgårhun utogsjekkeratytterdøraerordentliglåst.Editherikke vanttilåværeredd,hunkjennernestenikkeigjenfølelsen. Riktignokkulserdetlittgjennomhenneunderdetårlige sikkerhetskursetnårderepetererihvilketilfellerpolitiet skalringes:vedlydenavskudd.Vedinnringingavbombetrussel.Hvislydertyderpåfysiskvoldpågjesterom.Hvisen gjestblirfunnetdød.Edithharselvhåndtertvanskeligheter avbådedeneneogdenandresorten;tullingeravmidlertidigartlarsegstortsettroenedvedbrukavmyndigstemme, demerpermanentustyrligefårhunvekternepåpubenover gatatilåtasegav.Detliggerikkeforhenneålapanikken taoverhånd.Nåsetterhunlikevelpåsikkerhetslenka,og
merkerathåndaerustødahungooglerdeukjenteordene fraannonsen.Salat-ul-Janazah.Begravelsesbønn.
Hvahandlerdetteom?Hungreierikkeåkonsentrereseg omDagsrevyen,påspisebordetliggeravisenfortsattoppslåttpådenmakabreannonsen.Hunhenterdenoganstrengerøyneneforålesedenmikroskopiskeskriftennederst. Ethalvmånesymbol,etfirmanavn, Inaya, ogettelefonnummer.Nysgjerrighetendriverhennetilåletevidere:Ordet betyr«omsorg,medlidenhet»ogernavnetpåetbegravelsesbyråiOslo.
Edithleggeravisenfrasegigjen.Ombestemmersegog reisersegsåbråttathøyrebeinetprotestererheftig.Stamperovergolvetogutigangen.Bretteravisensammenog plassererdenettertrykkeligøverstidenrødeboksenfor papiravfall.MunirHameederdød.Oghuneroppførtsom enestepårørende.
–Mendetharingentingmedossågjøre,sierhuntilIgor, somkikkerpåhennefraenbrodertputeisofaen.Hanleggerhaleniendovenkveilogeråpenbartenig.
Oppringningenfrahotellsjefennestedagvillemormorha kalten«styrelse».Noesomvarmentåskulleskje,vedhjelp aventenenglerellerdemoner.Edithtrorikkepånoenav delene,menMartinLundsstemmeirøretervirkelignok. –Edith,begynnerhan,–jegerleifordet,menjegersikker påduforstår…
Permittert.Ikkeisinesvartestestunderharhuntenkttanken.RiktignokharLundsHotellmerennbokstaveligtalt blittliggendeiskyggenavPrimaComfort,gigantensom etablertesegiGarvikfortreårsidenmedfemetasjer,spa, sushibarogparkeringskjeller,–menviharatmosfæren,har hotellsjefensagtisinestadigmindretroverdigepeptalks. –Servicesitteriveggeneher!Ogmussitterikjelleren,har
huntenkt,utenåsidethøyt.–Detervisomharsjarmen, harhansagtnårmånedsoppgjøretnokengangharvistdårligetall.Mendetgjestenetrenger,ervarmen,harhunsagt tilsegselvetterendaenklagepådehangleteradiatorene.
Ognågårdetaltsåikkelenger.Kjøkkenpersonaletmå reduseres,herfrablirdetferdigpakketefrokosterbragtinn utenfra.Rengjøringen,skalhunværeærlighardetvært flereklagerpådenenndetburdevære,nåskaldetkuttes ytterligerened.Ogresepsjonen,hvordanskal…
Selvbetjening.Akkurat,ja.Etterklokkasjuskalgjestene låsesegutoginnselv.Ogenvektertjenestekikkerinnomet pargangerpernatt.
Hunspørikkemer.Ikkeomhvemsomskalkommetil unnsetningnårsikringengårogtrappablirbekmørkog livsfarlig–hvormangegangerharhunikkesagtfraomat denenekursenerforsvak?Ikkehennesansvarnååsørge forpapiroghåndklærpådoenvedresepsjonenellerrestarte nettetnårallesurferpåkveldenogwifiensvikter.Littoverrasketkjennerhunathunblirrasendemerenntrist.Hvis LundsHotellvilklaresegutenhenne,skalnokhunklare segutenLundsHotell!
–Deterbaremidlertidig,Edith.Nårvikommerpåfote igjen,stårselvsagtjobbendinogventerpådeg.
–Ikketenkpådet,Martin,svarerhun.–Jegskalnok greiemeg.
Iårevisharkalenderenpåveggendelttidenoppiforutsigbare,fargedebolker:grøntforjobbedager,gultforfridager. Nåliggerukeetterukegnistrendeguleforanhenne,og Edithfyllerdagenesågodthunkan.Vårsolastillernådeløsekravomvindusvask,nybalkongkasseskalkjøpesinn, vintergarderobenskalhengesvekk.DenubegripeligedødsannonsenogMunirHameedforsvinneretstedmellom
støvlettersomskalpussesogullkåpesomskalluftes,det erbareenellerannensomhargjortenfeil.Kanskjenoeså enkeltsomenstavefeil,detersikkertenEditutenhelleren Nilsenuteneimidtendettegjelder.
Guledagerogtommetimergirgodtidtilstøvtørking, ogdaklutenendaghargjortungdomsbildetavgrandtante Gretaekstrablankt,blirhunikkekvittblikkettiljentabak glasset. Deteraltforlengesidenjegharsettdeg,syneshun åsi,ogEdithssamvittighetrøreruroligpåseg.Deterlangt åkjøre,forsvarerhunseg,overentimehvervei.Menlikevel,hunharbil,oghunhartid.
Selvbebreidelsenliggeralltiddernårhuntenkerpåtante Greta:Hunburdehabesøktdenenestegjenlevendeslektningensinmyeoftere.Mendetharværtvanskelighele veien.DaEdithflyttetinnhosmormoretterulykken,var detliksomgittathunmåtteståpåbestemorenssideikonfliktenmedsvigerinnen.Eller,konfliktogkonflikt,åpent fiendskapvardetaldri,menatnoelåogskurretmellomde to,vartydelig.Hosmormorvardetikketvilomhvordanen ungjente«idinsituasjon,Edith»skulleoppføreseg–hun skullekonsentreresegomskolen,omgåsskikkeligefolkog sikresegentryggframtid.NårmormornevnteGreta,var detmedsammensnurpetmunnelleretsnøft:«Sånnharhun alltidvært!»Hva«sånn»innebar,varuklart,menEdith haddeskjøntatmormorenverkensatteprispåsvigerinnens avslappededøgnrytme,mørkeneglelakkellerhennesomgangmedfolksomvisstnokvarbådearbeidsskyogdetsom verrevar.
HunbleikkenektetåbesøkegrandtanteGreta,såille vardetikke.Menturenditvarkronglete,tobusserogen drøyoppoverbakketilfotsdensistebiten.OgGretasvisitterileilighetenderesoverPostenvarsjeldne,Edithtenker athunneppeføltesegsærligvelkommen.Avogtilfanget
hunoppbrokkeravtelefonsamtalermellomdetokvinnene; mormorsavvisendestemme:«Ikketaleom!»,eller«Handletur?Nei,tusentakk,du!Edithhardethuntrenger.»
Gavenehunfikktiljulogbursdag,kunnemormorlikevel ikkehindre:nyehodetelefoner,sminkepungenmedmaskaraoglipgloss.TanteGretalevdesittliviutkantenav hennesogmormors.Etspennendeoglittdristigliv,etsom Edithmeddetskamfertebeinetogdenmuttemunnensom lengtetetteråsmile,ikkekunnetreinni.
Etterathunflyttetforsegselv,kunnedetblittannerledes. Mormorvarborte,ogEdithvarsinegenkvinnemedfast lønnogenliten,menpåliteligbil.Mendetvarvaktersom skullepasses,ogplantersomskullevannes,ogIgorsom måttehasitt,detbleikketilathuntokturensåoftesom hunburde.OgtanteGreta,ikkeathunvardirektesurrete, menlitt…tja,avogtilgikkdetlittiball.Dethendtehun mistokEdithforåværemorenogkaltehenneMari,førhun ristetpåhodetogloavsegselv:«Hvaerdetjegsier?Mari borjopåVestlandet,hun.»Edithbrukteåseenannenveii disseøyeblikkene,foretrakkåventetildetgikkoveroghun ogtanteGretaigjenkunnesnakkeomnoedehaddesettpå tv,elleromværet.
Dethvitehusetmedsmijernsportermindreenndetpleide åvære,epletrærneermerkroketeogriksveienutenformer bråketeennfør.Edithsettersegforsiktigpådettynnslitte stoffetibrokadesofaen.Hunhuskerikkeheltnårhunvar hersist,mengrandtanteGretahuskerdetikke,hunheller. Tantenvirkeridetheletattliksommindreennfør,derhun sitteridenblomstreteørelappstolensin:smalereiskuldrene ogtynnereistemmen.Glisnereihåret,ogdesmå,hvite fingrenekrokerseg,somomdeprøveråholdefastidethun fortsattkanhuske.Edithlurerpåhvordanhunkanklare
segselv,lagematogstellesegog…–Hardunoensom stikkerinnomoghjelperdeg?
–Åjada.Hjemmehjelpenkikkerinnomavogtil,deter ingenfare.
Gretautdyperikke.Edithserdosettboksenpåstuebordet ogplanteneivinduskarmensomåpenbartharfåttvann. Tantenseruttilåklareseggreit,trossalt.
–Skaljegsetteoverenkoppkaffe?spørhunoggårmot kjøkkenet.–Jegtokmedenkakebit.
TanteGretafølgerhennemedblikketmenshunhenter kopperiskapet.–Hvordangårdetmeddansen?spørhun plutselig,ogEdithrykkertil.Detertydeligatfortidognåtid blandersegiGretashode,enhaltendevalshvordetofteer fortidensomfører.
–Nåskaldufåhørenoerart,tanteGreta,sierhunavledendeogsetterasjetterpåbordet.–Endagforenstund siden,dajegsattogkikketiavisen…
TanteGretanikkermensEdithleggerutomhvordanhun fantsittegetnavniendødsannonse,sompårørendetilavdødeMunirHameed.–I Pakistan,gjentarEdithmenshun åpnereskenmedmedbragtnapoleonskake.–Vetduhvor detligger,tante?
Gretanikkervelvillig,mendetkangodtværetilnapoleonskaken.
–Lahore,sierEdithigjenmenshunforsynerdembegge. –Somomjegskullekjennenoender.
Hunsmålerogristerpåhodetmenstantensmattervelbehageligogslikkergulvaniljekremavleppene.
–Pakistansbankendehjerte,sierGreta.
Edithrynkerbrynene:–Hvamenerdu?
Tantenbøyersegoverasjettenogbalansererdensiste kakebitenpågaffelen.–Nydelig,sierhunfornøyd.–Erdet mer?
Deterdetikke,menEdithskjenkermerkaffe.Gretas tynnefingreførerkoppentilmunnen,etspindelvevavblå årerpåhåndbaken.EnblandingavmedlidenhetogskyldfølelseovermannerEdith,oghungriperdenmagrehånda: –Jegerleiforatjegikkeharværtherpåenstund.
–Enstundkanvarelenge.
Gretasblikkerfjernt,somomhunskuerinnietgammelt minne.–Hvisduventer,fortsetterhun.
–Venterdupånoe,tanteGreta?
Deblåøynene,sløretavgråligeflekker,vendersegmot Edith.
–Ikkenålenger.
Edithsukker.Tantenshemmeligheter,hvishunnåsitterpånoen,orkerhunikkeågraveetter.Sannsynligviser detbaregammeldame-surrogikkesærligspennende.Tante GretaharaldriværtgiftogharalltidboddheriGarvik,så vidthunvet.Syddeforfolk,EdithhuskerhvordanGreta sattpåhukforanhennemedknappenålerimunnendahun fikksyddenlangkjoletilskoleballetpåvideregående.
–Neinei,sierhunlett.Taropptantensvagtdypsindige tone.–Livettarsåulikeveier.
Enmeningsløsfloskel,menGretanikkersomomdet Edithsier,ertidløsvisdom.
–Følgehjertet,sierhunmedett.–Følgedethjertetdrømmerom.
Edithsetterkoppennedoggranskertantenmedblikket. Erdetbarevasogforvirring?EllersittertanteGretapåen virkelighistorie,endramatiskromansesomspennerover havogkontinenter?Erdetkanskjenoesomkanbrukesi historienomArielleogChristopher?Hunlenerseginteressertfram:–Hvasnakkerduom,tante?
Gretafesterblikketpåhenne,detmelkegråklarneret sekund.
–Drømmenomådanse.
Drømmenomådanse.Golvetsomvibrereravforventningunderskoene,dommernevedlangbordetmedkritiske blikkpåteknikkogpresentasjon.Edithløfterhakaen anelse,strekkerpåvristeneogtrekkerskuldreneørlite bakover…Neineinei!Tvingersegtilbaketildetlunehalvmørketitantensstue.
–Duvetjoatjegikkedansermer,tanteGreta.
Tantensvarerikke.Vuggerbareframogtilbakeistolen tilenrytmeuhørligforandreennhenneselv.Veggklokka slårhalvtimeslaget,ogGretablunkerfort.–Halvseks,sier hunogserpåEdithsomomhunførstnåblirklaroverat hunsitterder.–Iallverden,erduherennå?
IgorserbebreidendepåEdithdahunkommerhjem;hun harværtlengeborteogmiddagenskulleforlengstvært servert.Detfornærmedeblikkethansfølgerhenneborttil bordetihjørnet,hvorhunsettersegnedutenåtaavseg kåpa.Fingrenedirrerutålmodigovertastenedahunåpner søkemotorenogblarseggjennombilderavtravlebasarer, rankeminareteroghagermedspringvannogfrodigvivendel.Slukerbeskrivelsenavfortetmedtrettenporterog sagnetomkurtisanensombleforvistetteråhaforførtkeiserenssønn.Blirsittendeogstirredaordenetilgrandtante Gretanåblinkermothennepåskjermen.Lahore,byen somersentrumiPunjab-provinsenogkonsekventomtales somlandetskulturhovedstad,kalles«Pakistansbankende hjerte».
Dethaddealltidværtplanen.Drømmenoghåpet.Kanskjebegyntedetmedsmykkeskrinet,denlilleboksenmed blomsterdekorirosaogpastellgrønt.Nårhunåpnetlokket, kommusikkenførst, Sukkertøyfeensdans isped,metallisk klang.Såspratthunfram,litenogrankmedpåmaltsmil, tutuavstivtyllogbeinsomforsvantnedienspringfjæri fôret.Edithhaddespiltmelodienomogomigjen,dengikk akkurattrerunderførhunmåttesnuboksenpåhodetog trekkeoppfjæra.Denlilleballerinaenblealdrisliten,snurretlikerakryggetogfeilfritthverenestegangTsjajkovskij bødhenneopptildans.
Detvesletettstedetderdeboddehaddeingendanseskole, detnærmestehunkom,varturnpartietigymsalenpåonsdagskveldene.Edithvarmedileikarringenenperiode,stod igangenpåungdomshusetdadestoreisjuendefikkgåpå swingkurs.Lestedethunkomoveriblader,mendetvar ikkeførSportsrevyenensøndagskveldvisteetglimtfraVM iselskapsdansatdrømmenåpenbartesegisprakendefarger:kjolersombølgendefyrverkeri,bevegelserluftigesom såpeboblerivinden.Hunbegynteåsparetilantrekk,maste segtiletabonnementpåDansegledeogløphjemfraskolen dedagenebladetvarventetipostkassa.
Dahunbletolv,gaforeldreneetter;togangeriukakjørte
dehennedenlangeturenpåsvingeteveierinntilbyenog SveumsDanseskole.Sattidenkaldegarderobenogventet mensEdithogenhåndfullandrejenterogatskilligfærre gutterfikktydeligebeskjederomslurvetefotarbeidogklønetevendinger.«Dereskalikke hoppe overgolvet,dere erikkekaniner!Flyyyt!Gliii!»Enublidhåndsomdyttet skuldrenebakover,etoppgitt«Neiiii!»hvisennakkevar forbratt.«Sepåhverandre!Ogsmil,forgudsskyld smil !» Likevelelskethundet.Denstrammehårtoppenmednålene somstakkihodebunnen,paljettenesomskraptemotbar hud,blemmenepåhælene.Anders,hennesførstepartner, varetuheldighalvthodekortereennhenne;LindaSveum liktedetikke,meningenavdemvarherreoverveksthormonene,oghanvartrossaltdenbestedanseren.Devardet besteparet,ogfikkrepresenteredetstolteSveum-navneti konkurranserogoppvisninger.
HunvarsåvidtfyltfjortenisittførsteNM.Juniorklassen varstor,tjuefemparvarpåmeldt,ogEdithogAndersgikk tilfinalenutenproblemer.Dadeendteoppmedtredjeplass, vardethunsomjublendefikktamedsegpokalenhjem. Denbleplassertpåhyllaoversenga,etskinnendeløfteom detsomskullebliframtidenhennes.Blomstenesomble leverttilhallen,fikkhunogsåmedseghjem,enstorbukett sprudlendeavgladefarger.Ikkenoekort,ogEdithhørtei forbifartenfarensdempedespørsmåltilmoren:–FraInga, trordu?Ogmoren,etsnøftistemmensomkunnevære bådelatteroggråt:–Blomsterframortildetteher?Aldrii verden!
SelvomEdithsframtidstankergikkiénenesteretning, vardetikkesnakkomatdetfikkgåutoverskolearbeidet. –Jeggiftetmegtidlig,varmorensfasteinnledningnårdet skullesnakkesalvor.–Hoppetavetterartiumfordijegtraff farogviskulleflyttehit.Farmorvardårligallerededen
gangen,ogdetvarforventetatviskullehjelpehenne.Og såkomdu.Jegangrerikke,deterikkedetjegsier,men… Duskalhaenutdanning,Edith!Dansenermorsomogpen åsepå,mendengirdegikkematpåbordet.
Edithpleideånikketausttildissemonologene.Hun visstebedre.Dansenvarikke«morsomogpenåsepå». Denvaralt.Denperfektebuenienarm,densmekresvaien ienryggsøyle.Samspilletnårtogledsoménoverspeilblanktgolv.Detbrusendeblodetogvektløshetenibeina. –Jada,svartehun.–Jada,jada.Ogfortalteingentingom detLindaSveumhaddenevntnoenmånederetterdenberusendetredjeplassen.Letthenslengt,somomstipendertil lovendedanserevarnoesomvarenkeltåplukkemedseg: –Detfinnesmangemuligheter.Duburdesøke,Edith!Gjør ferdigungdomsskolenogsatspådanseninoenår!Utdanningkandualltidstasenere,ogendansekroppvarerikke evig.
Dethaddenettoppsnødddendagen.Sludd,varordetfaren bruktedadesatteseginnibilenforåstartehjemturenetter middaghosfarmor.Helvetessluddføre.Klokkavarikke merennhalvfem,menmørketlåalleredepålur,taustog truendegleddetinnoverfjellenesomkransetfjordenpå beggesider.Temperaturensankfort,detsomhaddeværten solblankfebruarsøndagforvandletsegkaldttilenpåminnelseomatvinterenlangtfravarover.Sluddetpåbakken antokfastform,bletilisperlersomknastelekentunderdekkenepådenvesleRenaulten.Vigjørsomvivil,ertetde.Vi kangideggodtveigrepogtrygtføre.Ellerikke.
Hunvarfemten,ogsattepådiscmanenstrakshunsatte segibaksetet.Detvarikkemangebilerute.Hunlotøynene
følgegatelykteneenstund,tiltrøtthetenlasegrundthenne somenvarmogvelkjentdyne.Ristetsåvidtpåhodetda morensnuddesegfraforsetetogspurteomhunfrøs.Det nestehunoppfattet,varatdetsmalt,detblebråttlyst,og såbledetmørktigjen.
EdithNielsenharaldrisettpåsegselvsomeventyrlysten. Hunharjobben,hunharleilighetensin,hunhardansevennerpånettetogfleretv-kanalerennhuntrenger.Littpenger påbokogmatnokifryserentilåklareseggjennomen kriseellerto.HunharIgortilselskap,ogavogtiltilirritasjon.Hunharflereparpaljettbesatteskoiskapetogen romanunderarbeid,enmuligbestselgersomkanskjeskal hete Takkfordansen.Hunermerennfornøydmeddagene somdeer.
Mennåranledningennærmestpresenterersegselv,ja, pressersegpå,rettogslett.Nårtelefonenringertidligpå formiddagenogenfremmedstemmesiergoddagpåaller hyggeligstemåtefraadvokatfirmaetZaidiogSønner.Spør omdetteerEdithNielsen,fødtsåogså?Hunbekrefterdet littmotstrebende,identitetstyveriharhunhørtom,oghun burdesikkertvitebedreennåtaimottelefonfraukjent nummer.Omdekunnefåavtaleetmøtemedhenne?
–Etmøte?Hvorfordet?
Littvanskeligåsnakkeomitelefonen,fårhunvite. Litt…ehm, delikat .Menhvisdekunnefåavtaleetmøte… –Menhvadreierdetsegom?
KvinnestemmensomantakeligverkenerZaidiellerSønner,berhenneventelitt.Edithtenkerathunburdeleggepå,
dahunfåretnytt«hallo»iøret,dennegangentroligenav Zaidieneselv.Oghangårrettpåsak:–FruNielsen,vihar etoppdragsomangårdeg.
–Frøken,erdetførstehunkommerpååsi.–Frøken Nielsen.
–Akkurat.Frøken.Altså,viharetoppdragsomkreverat–Hunfårendeligsamletseg.FørstnavnethennesiendødsannonsefraLahore,ognåenadvokatmedetnavnsomgodt kankommeforeksempelderfra.
–Jegharikkegittderenoeoppdrag!Jegharikkenoemed MunirHameedågjøre,jegkjenneringeniPakistan!Deter enEditutenhellerenNilsenuteneimidtendereskalha taki.
Zaidienidenandreendenerstuminoensekunderfør hankommertilbake.
–FrøkenNielsen,lamegforklare–
Mennåerdetnok,hunvilhasluttpådettetullet.–Hvis derevilmegnoe,såsendetbreviposten.Jegersikkerpå dereharadressenminogså!
Hanholderseghøfligtiltrossfordenskarpeavbrytelsen. –Detharvi.Ogvikangodtsendeetbrev.Menoppdraget kreveruansettetfysiskmøte,vimåbekrefteidentitetendin, ogsidendeterenpengesuminvolvert…
Hunerheltoverbevistomathunfaktisknåharensånn enpåtråden.Enavdissetelefonsvindlernehunharhørtom, bløffmakereogbedrageresomlurergodtroendefolktrill rundt.Pengerinvolvert,javisst!
–Neitakk,sierhunkontant.–Dufårringenoenandre. Hunleggerpåførhanfårsagtmer.Igorbetrakterhenne medsmaleøyne.Dengreidedubra,syneshanåsi.
Brevetkommerallerededagenetter.Brevpapiretogkonvoluttenserekteut,nummeretilogoenerdetsammesom hunbleoppringtfra.ZaidiogSønnerberometmøtefor
åsluttføreetoppdragfraenikkenavngittklient.Nårsom helstdetmåttepasseforhenne.
Edithtråkkerframogtilbakepågolvetmedbreveti hånda,lurerpåhvemhunskalspørreområd.TanteGreta vilikkeforståsegpådette.MartinLundvilentenflirehånligoverathunikkeumiddelbartharkastetbrevet,eller fortellehennehvilkesmartespørsmålhanselvvillestilti telefonen.
DetblirLars,påchat,omkvelden.
Hei,lengesidensist.
Heisan!Hvordangårdeti hotellbransjen?
Ikkesåbra,faktisk.Jeger permittert.
Uffda!Detvaruventet?
Ja.Myerartsomhardukketopp påkorttidher.
Åja?
Hunorkerikkeådraalledetaljeneomdødsannonsenog dethele.Hopperretttildenbisarretelefonoppringningen.
Vilduhøreenmerkelighistorie?
Hunerikkeoverrasketoverathantardetpåstrakarm;på enellerannenuforklarligmåtekjennerhunsegtryggpåat Larsikkelarsegoverrumple.
Komigjen.
Edithforklarer,såkortsommulig,omZaidiogSønnene hansogbrevetogmøtetogdetkryptiske«pengesuminvolvert».
Hvavilledugjort?
Hørtesfyrentroverdigut?Oghar firmaetengjenkjennelig adresse?
Veldigfornuftigespørsmål.
Jegtrordet.MenjegmåtilOslo. Adressenerisentrum,jeghar sjekket.
Detviktigsteeratdetertrygt.
Hanvilathunskalværetrygg.Noetyktihalsen,hunholderkanskjepååbliforkjølet.
Sålengedeterpålysedagenog detikkeerenskummelbakgård, harduvelikkeannetåtapeenn enOslo-tur.
Ja.
Detvirkerlogiskogrimelig,dethansier.
Fåmeddegnoehyggelignårdu førsteristorbyen,da.En danseforestillingellernoe?
Detskaljegprøve.Takkskal duha.
Kunderhernå.Snakkes.
Dahanfanthenneigjenpånettet,kunnehannestenikke trodet.Jentaidenrødeboblejakken,hennehansåiet flakkendeblåblinkfraambulansen,deterEdith.Hanvar femten,hunlåpåenbåremedlukkedeøyne.Jentaibilen fraalledeårenesiden,dervarhun!Medhjembyogjobb ogdethele.Interesser:dans,katter,godetv-serier.
Larshuskerliteavdenførstetidenetterulykken.Sykehuset,foreldrenesstiveansikter,hanhaddeværtmestopptatt avomdevarsinte.Detvarførstlengeetterpåhanoppfattet attoavdetreidenandrebilenhellerikkehaddeklartseg.
Dettydeligsteminnethanhar,erraseriethankjenteden dagenhankomhjemfrasykehuset.Dahankomopppå rommetiandreetasjeogsåatKarlssengvarborte.Han huskerathanbrøltestorebrorensnavnogsloetterfaren somkomløpende,athanskrekogkjempetmensfaren
holdthardtrundthamtilraserietgikkoverigråtognoe tungtogmørktlasegnederstibrystet.Somentoneduikke lengervillyttetil,mensomalltidvibrererunderdethele.
Åværekatteeierutelukkerovernattingstur,sådetblirtidlig toginnogavtaleklokkatitretti.Edithtarsykkelentilstasjonenoglåserdenfastidetforeskrevnestativet.Sitterytterst påsetetdatogetnærmersegOslo,hunharstudertgatekartet ogerbekymretforatdetblirilengstelagetågå.Beinethar entendenstilåslåsegekstravrangtnårhunhardårligtid. Hunenderoppmedtaxi.Edithharlysttilåbesjåføren venteutenforbygningen,somserheltanonymutogharen respektabelinngangsdørfragata.Hanserfaktiskutsom hankanskjekunneværtfraLahore,etvennligsmilunder enlitenbart.Kanskjehunkanfortellehamhelehistorien ogbehamslåalarmhvishunikkeernedeigjenomtjue minutter?Hunharsettfolkgjøresåntpåfilm.
Fornoetull.–Haengoddag,sierhanogkjøreravgårde.
DeterenavSønnenesommøterhenne.Hanharbesøkssofaiskinnoghvitskjorteunderåpendressjakke.Etteret fasthåndtrykkogspørsmålomhunharlystpåkaffe,ber hanomlegitimasjon.Heldigvisharhunførerkortetiveska, ogensekretærtilkallesforåtakopi.
EdithseravventendepåSønn.Nåmådetdasnartkomme enforklaringpåhvorforhunerher?Detgjørdet.
–Sakener,frøkenNielsen,atviharfåttioppdragåoverføreenpengesumtildeg.
Enpengesum.Hunmotstårimpulsentilåspørreomstørrelsen,ogsieristedetdetmestopplagte:–Frahvem?
–Ja,deterdét…Enavbetingelseneforoppdrageterat vårklient,giveren,omduvil,skalværeanonym.
Anonym?Enukjentgiver?
Hunharsagtdethøyt.
–Ja,faktisk.Dethøreskanskjemerkeligut,mendeter ikkeuvanligatklientenstillerbetingelserforoppdraget.Og hereraltsåenavdematpengeneoverføresanonymttildeg.
–Altså,hvisdetteharmeddendødsannonsenågjøre… SmilettilSønnerlikeforekommende,menhanverken benekterellerbekrefter,ogEdithskifterspor:–Jegkommer ikketilåoppginoenkontoinformasjon!
Hanserforståelsesfullt,nestenmedlidendepåhenne.
–Deterdetingengrunntil.Vioppretterennykontohvis betingelseneoppfylles.
Betingelsene.Deterflere.
–PengenemåbrukestilenreisetilPakistan.Deertilflybilletterogdetklientenharkalt«ekstrautgifter».
Dahunfortumletstårnedepågataigjen,harhunskrevetunder.Ennykontoeropprettet,ogSønnharforsikret henneomatdenikkeubetydeligepengesummenvilvære disponibeliløpetavetpardager.
Hunerheldig,operaentilbyrenmatinédenneettermiddagen.Hunharikkesett Giselle sidenhunsomstivpyntet tiåringvarmedmammaogpappapåriksteaterforestilling ogtrollbundetvarvitnetildenvakrebondejentastriste skjebne.Gjennomalleårmedfjærpyntedekostymerog svaiendevalsesveipharhunbeholdtbeundringenforden klassiskeballerinaenfrasmykkeskrinet,solodanserensom påtåspisseneholdersaleniånde.Igodtidgårhuninnog finnerplassensinpåfjerderad.
Mensrestenavpublikumraslersegklaremedklærog pastillesker,glirZaidiogSønnervekk,ogEdithfyllesav forventning.Hunertryggpåhvasomkommer,hunkjenner fortellingenomdansogulykkeligkjærlighet:Gisellesom
oppdagerathunerlurt,ogjentasomelskerådanse,forsvinnerinnigalskapenogdansertilhundør.
Lysetdempes,ogenvelkjentsorgsigerinniEdithsforventning,leggersegsometseigtskittlagpåblanktvindu. Hunprøveråskyvedenvekk,vilikkehaden.Hunerferdig medåsørge,hunharkvittetsegmedbitterheten.Hennes egetrollebyttefrautøvertilpublikumerforlengstopp-og avgjort,nåvilhunsitteifred!Tvingeroppmerksomheten motscenen,dermusikkennålokkerGiselleutavkulissene. Menkroppenhusker.Kroppenharsinegenhukommelse, oghøyrehåndasøkersegubevisstnedmotyttersidenav låret.Oppogned,oppogned.Entrøstogetkjærtegntil lindringavetsårsomaldrislutterågjørevondt.
Pause.Lysetisalenskruspå,menEdithblirsittende. Gisellesdødleggersegsomenverkikroppen,endump tyngdeihoftene.Urettensomerbegåttmotdenungekvinnen,framtidenhennesknust.Tankenespinnermensfolk pressersegforbiEdithforåsikresegforfriskningerogen plassidokøen:VarGisellesåforblindetavdrømmenathun ikkesåhvorfåfengtdenvar?Burdehunikkehainnsettat dethelevaretluftslott?
Detgjørvondt.Detgjøralltidvondtåtenkepådet,men detersomdenverstescenenidennifsestefilmenhunhar sett;hunmåinnomdenitankeneforåkunnenytelettelsen nårhunslippertaketigjen:Deterikkevirkelig,detvarbare enfilm.Detskjeddeikkemeg.
Bareatdetskjeddehenne.Hovedpersoneniscenenhunnå gjennomleverendaengang,erEdith,snartsyttenår.Halvannetåretterdenfatalesøndagsettermiddagen,månedetter månedmedrehabiliteringogtreningogendeløsfysioterapi. Halvannetårmedtennenesåhardtsammenbittatkjevene dirrerstiveogfastlåstederhunståritreningstøyogventer påatnummerethennesskalropesopp.Halvannetårhvor
detenestesomharholdthenneoppe,erdetdypthemmeligehåpet.Denmot-alle-oddsvanvittigefantasienhunhar holdtforsegselvomatkanskje,likevel,hvisbare…DetfinnessimpelthenikkenoenannenframtidenndansforEdith Nielsen,selvmedenskjevankelogenstålplateunderarret langshøyrelår.
–Nummertolv!
Detsitterihodet,detsitterihodet.Hvishunkankommanderebeinettilikkeåslepeetter,hvishunbeordrer musklerogsenertilåbevegesegmyktogglidende,dakan hunkommeseggjennomdøraoginnpågolvetforandetre somskalvurderehenne.Desomskalbestemmeomnavnethennesbliråfinnepålistaoverstipendplassersomkan sendehennetilKøbenhavn,ellerkanskjetilLondonetår ellerto.Helekroppendirreravanstrengelsenmedågjøre skritteneinnisalenjevneogsmidige.Hunstårstille,forhåpentligvisutenåsvaie,mensdesjekkernummermotnavn førmusikkensettesigang.
Hunkjennerdetmeddetsamme.Gleden,spenningen somharbårethennegjennomdetalløsetimeneforanspeilethjemme,håpetsomharliggetsometuutklekketeggi brystet–nåerdetenstein,enhardlitenklumpsomdrar henneblytungtnedmotgolvet.Beinastivner,blirårerien båthunikkegreieråro,kaverhitogditpåetopprørthav avtoner.Hodetropertillemmene:Flyt!Gli!Svev!;desvarer medådunke,sprette,klaske.Musikkenforsøkerågihenne ennysjanse. Hvamedlittsakteretempo? foreslården, eller enannenrytme? Menkroppentakkernei,oghunserseg selvutenfra,derykkendearmenesomskulleomfavnetden silkebløtetakten,dethøyrebeinetsomhumperogstamper sinegenfortvilteforestillingforanpanelet,somsermerog merbeklemteut.–Takk,sierdeimunnenpåhverandre. –Takkskalduha,duhørerfraoss.
Pausenerover,desisteetternølernefinnerplassensinfør lysetdempesigjen.Edithvethvasomkommer,ogfølger åndeløstmedpådeintensesceneneiskogen,hvorsvikefullemennmådansetildedør.DaGiselletvingestilådra grevenmedsegiendødsdans,knugerEditharmlenenepå stolen,selvomhunvethvordandetgår:Giselleforsvinner nedisingrav,mensgrevenredderlivetfordihuntilgirham ogforsonersegmedtapetavsinegendrøm.
Daforestillingenerover,erkinnenevåteavtårersom hunskyndsomttørkervekkførhunfinnerveienut.Påtoget hjemerhunstølogutmattet,slitensomomhunskulleha gjennomførtenhardtreningsøkt.Hunlukkerøynenemens dunkingenlangsskinnegangenristerdeforvirredetankene sammeniendurendetakt:Pa-ki-stan.Pen-ge-sum.Dan-sedrøm.Håndastrykeroppognedlangsdetvondebeinet. Pen-ge-sum.A-no-nym.Pa-ki-stan.
Etterdenulykksaligeauditionensomsyttenåring–hun huskerikkehvordanhunkomsegutavsalen,ogharfortrengtordlydeniavslaget–falthunnediethull.Flyttetinn iettrangtromavkvelendebitterhetogboddedergjennom restenavvideregående.Gledgjennomklasserogeksameneruteninteressefornoe,tankenesattfastidetubrukelige beinetogdrømmensomaldriskulleblinoeav.Vitnemåletvarslettikkesåverst,menEdithhaddeingenplaner omågjørebrukavdettilnoesomhelst.Detvarikkefør mormorskarptforlangteathunskaffetsegnoefornuftigå gjøre–«Jegleverikkeevig,endagmådukunneforsørge degselv!»–athunkravletutavhullet,langsomtogpå knærne.Såbledetårskursiøkonomiogregnskap,noenår iendødfødtjobbietforsikringsselskapførhunlandetbak denbeskjedneresepsjonsskrankenpåLundsHotell.Med grønneogguleuker,ogsmå,småskrittiretningavdansegolvetigjen.Ikkemedbeina,ånei,aldrimer,denødelagte
ankelenogdeunetteskoeneholderhungodtgjemtunder skranken.Menetogannetprogrampåtv,enreportasjei etblad.Tilfeldigesøkpånettet,etterhvertutvidettilenhel krets,etnettverkavdanseglade,danseglupske,dansegærne folk.Enfamiliesomaldribehøveråsehverandreansikttil ansikt,ellerfottilfot.Deternok,huntrengerikkemer.
DahungåravtogetiGarvik,holderhunfortsattprogrammettilballettforestillingenihånda. Giselle.Etdrama omsvik,knustedrømmerogforsoning.
Kalenderenerlikelysendegul.IntetnyttfraMartinLund. Googlefortellerhenneatdeter27graderomdageni Lahore.NåsomLundsHotellfårseilesinegensjø,har Edithtidtilåsitteforanskjermen,hunprøversegfram medsøkpåbåde«attraksjoneriLahore»og«pakistansk cuisine».SpennendeåsehvadespiseriPakistanskulturhovedstad.HvordandetserutderMunirHameedhareller kanskjeikkeharbodd.HunslukerShalimarGardensmed øynene,søylerogelegantebuegangerspeilersegibassengeromringetavblomstrendehekker.Shalimar-hageneble anlagtavstormogulenShahJahan,leserhun,ettermønster avdeparadislignendepersiskehagene.«Enrepresentasjon avenjordiskutopihvormenneskerleverifullstendigharmonimednaturen.»
Edithkikkerutavvinduet,utpådenpjusketeogbladløseospa.Brunspettedesnøklatterdekorerergangstienopp fragarasjene,avløstavhaugermedsandoggrusetter vaktmesterenskampmotblåhålkeogbruknehåndleddi vinter.Klokkahalvfirepåettermiddagenerdetallerede skumt,ogbilenegjemmernummerskiltenebaketbrunt lagavstørknetslaps.BlikkettrekkestilbaketilLahoreog
Shalimar.Deneventyrligehagen«derlysetbor»sprerseg overflereterrasser,medbygningersomskimrerhvittisola, forseggjortefontener,dammerogbruer.Pågressetspiller ungemenncricket,kvinnenesomruslerlangsbrosteinslagte gangveier,harsandalerogtynneskjerfsomdanserivinden.
Påenplattingundernoenenormetrærsitteretliteorkester, hunforstørrerbildetogstudererdet.Tremennmedbeina ikors,brodertevester,instrumenterhunikkevetnavnet på.Deneneharentrommesomliggersidelengs,denandre pumperpåetslagsliggendetrekkspill.Tredjemannharnoe somlignerentykkhalsetgitar.
HunbøyersegnedogplukkeroppIgor.Strykerham tankefulltoverryggenmenshunforestillerseglydenav musikkenundertrærneiShalimar-hagene.Enpengesum sommåbrukestilenreisetilPakistan.Disponibelomnoen fådager.
Tørhun?Skalhun?Hvemharhunåspørretilråds?StemmentilOmarlyderihodethennes: Vifyllerhusetmedgule blomster…Deterfineståreisepådennetiden….
Førhunrekkeråangre,leterhunoppnummerettil OmarsVaskogRens.Heldigviserdethansomsvarer.
–Hei,deterEdith.Edithpåhotellet.
Hunhøresandpustenutogkjennerathunervarmi ansiktet.
–Hallo,lilleEdith!
Hanvirkergladforathunringer.
–Jegtenktepå–
Plutseliganerhunikkehvahunskalsi.Tarsats,rettpå sakeralltidbest.
–JegharfåttmulighetentilåreisetilPakistan.
–Nå?Hvor?
–Jeg…tilLahore,trorjeg.
–Lahore!Stemmenhanservarmogbegeistret.–Min
onkelssvigerinneharendattersomergiftder,trorjeg.Jeg kanfinneut,dekanheltsikkerthjelpedeg–
–Neinei,Omar,duskalslettikkebrynoenformindel. Detvarikkederforjegringte.Jegvilegentligbare… Hvavilhunegentligbare?Hunvilviteomhunskalreise. Omhunskalladenlillestemmeninnerstibrystet,densom hviskerjakarandaogoleanderogbougainvilleaognynner melodiermedteksterhunikkeforstår,kommetilorde.Hun vilatOmar,somvistehennevårenmedlengseliøynene, skalsiathunmåkjøpebillett,nåmeddetsamme.
Hanventerpåfortsettelsen,ogdadenikkekommer,sier han:–Jegersågladfordinskyld,lilleEdith.Godtur.Det eringentingåværereddfor.
Redd?Hunhardaikkeværtreddheller,resonnererhun forsegselvdasamtaleneroveroghunhøfligharavslått Omarsinvitasjontilåkommehjemtildempåmiddag: –Konamilagerveldiggodseekhkebab.Kanskjenårdu kommertilbakeigjen?
Hunhuskerikkehvahansvartepådetafattespørsmålenehennesomværogklæroghvahvismanblirsykoger detnoespesielthunmåhuskeåikkeglemme?Detsomsitterigjen,erOmarsspontaneopprømthet:–Jegersåglad fordinskyld!Denhjelpsommegjestfriheten,selvfølgelighetendahanhentetframnoenhanvarsikkerpåatgladelig villestilleoppforenukjentdamefraNorge.Endamesom –hankanikkeforestillesegnoeannet–naturligvisskalgripe mulighetentilåreiseditpåskeliljeneblomstrerogteenkan drikkesutendørsivårsola.
DetavgjørendekortetbliratgrandtanteGretasiersegvilligtilåtaIgoripensjon.Hunsitteristuaogventerda Edithkommermedfulloppakning:kurven,klorestativetog matskålene,lekeneogkattedoen.Hunplassererdethelepå
anvistplasspåkjøkkenet,ogbetrakterspentdetinnledende møtetmellomdetosomnåskalkamperesammen.Overdreventhjerteligerdetikke,stemningenerfaktisknokså lunken.Gretakommerikkemedoppfordrendesmattelyder ellerklappersegpåfangetforåfåIgortilåhoppeopp. Ikkeathanvillegjortdetheller,sågodtkjennerEdithham. Istedettarhantilfluktunderkommodenogkikkersurmulendeutpådem.Hunkjenneretstikkavuro,mennåhar hunbestemtseg.Detkommertilågåbra,Igorviltilpasse seg.Oggjørhanikkedet,harhunuansettikketenktåbli lengeborte.
–Jegbetalernaturligvisforkostoglosji,understreker hunfortanteGretaforandre,ellererdettredjegang. –Plusslittekstra,tilføyerhunmedtankepårengjøringav doen,somkanværeenutiltalendejobbnårIgorharproblemermedsininnimellomsensitivemage.
TanteGretanikkerfraværende,fiklermeddenstoresteinenpåringenpåhøyrehånd.
–Hvishanfårdiaré…tanteGreta,hørerdumeg? –Hm?
Tantenerfjerniblikket.HunmumlernoeEdithikkekan høre,smilogbekymringflakkeromhverandreiansiktet hennes,somenvindsomikkekanbestemmesegforhvilken veidenblåser.
–Jeghåperdufinnerdetduleteretter,sierhuntilslutt. Edithnikker.–Dethåperjegogså.Detheleerjototalt ubegripelig,tenkdeg–pengerogaltmulig!Jegmåbarefå ryddetoppidetterotet.
TanteGretatierenstund,Edithsynesdetserutsomom hunstrevermedåformulereseg.Hunergammelogsliten,hviskerdendårligesamvittighetenhennes.Kanskjejeg ikkeburdeplagehennemedkattepass.MennåfinnerGreta ordene.
–Deterstorespørsmål,sierhun.–Mentenkpåhvor storesvardukanfå.
Edithserspørrendepåhenne.Forenmerkeligtingåsi. TanteGretaharvirkeligbegyntåsurre.
«Verdenerenbok»,siterertantennå.«Ogdensomikke reiser,leserbareenenesteside.»
Huff,ikkedissekvasifilosofiskesitateneigjen.Edithskal reisetilLahoreforåordneoppienmisforståelse,anneter detikke!
–Jaja,sierhunavledende.–Detblirspennendemeden sålangreise.
–Spennende,gjentartanteGreta.Blikkethenneserikke fjerntnå,deterfastoginntrengende.–Spennende,ognødvendig.Noengangerreiserfolkfordidemå.Fordilivetslik deernødttilålevedet,barefinnesetannetsted.
Gretasynkertilbakeistolenoglukkerøynene,deter somomhunharsnakketferdig.Edithforsøkeråforståhva tantensiktertil–erdetenstorslagen,ulykkeligromanse?
BærergrandtanteGretapåentragiskkjærlighetssorgover enkjekkungmannsom…reistevekk?Ellervardethun kommed,barenokenfloskelavetvisdomsord?
EdithforstyrresisinefunderingeravIgor,somharsmøgetsegframfraunderkommodenognåsittervedføttene hennesmedanklagendeblikk:Skalviikkehjemsnart?Og hvahartingenemineidettehusetågjøre?Hunbøyerseg nedoglarfingreneglioverdemykekatteørene.–Jegblir ikkelengeborte,sierhunberoligende.
Gretaåpnerøyneneigjenognikker,somomdeerblitt enigeomnoe.–Dublirtildufinnerutavting,sierhun.
–Nettopp,nikkerEdith.–Deterjoingenferieturdette, akkurat.Jegharjofortaltdegomdødsannonsenog…men kanskjedetikkeharnoensammenhengidetheletatt.
–Ellerkanskjedethardet,sierGreta,ogEdithserirritert
påhenne.Tantenaneringentingomhvormangenetter Edithharliggetogvriddsegisengaoggrublet!
–Nåfinnerjegsnartutavdet,ihvertfall,sierhunbesluttsomtogreiserseg.–Jegfårsetilåkommemegav gårde.HunkikkeretterIgor,somharforsvunnettilbake underkommodenogdemonstrativtsnuddhalentil.
–Derefårpassegodtpåhverandre,da!
Edithleggeranenspøkefulltonedatanten,overraskende lettpåfoten,følgerhennetildøra.–Jegblirikkelenge borte,forsikrerhunigjen.
Gretaklapperhennepåhånda.–Storeskrittkrevermot, sierhun.–Ogsavnvarerlenge.
