Når på året kan du finne forskjellige spor?

NÅR PÅ ÅRET KAN DU FINNE FORSKJELLIGE SPOR?

Sporavtrykk kan du finne både vinter og sommer på nesten alle typer underlag, men det er gjerne om vinteren vi lettest ser spor og fotavtrykk av dyr. Ved å lese sporrekken gjennom løssnø eller tyde fotavtrykk kan man finne ut hvem som har vært på ferde. Lettest er det å finne markerte, store spor av vanlige arter som elg, hjort, rein, rev og hare. Men også mindre spor av fugler og smågnagere kan vi ofte se i snøen. De beste forholdene for å finne spor er når det er kommet et fint dryss med nysnø. Da er alle gamle og vanskelig tydbare spor snødd ned, og i et teppe av tynt nysnødryss setter dyra ofte veldig vakre og tydelige spor. Da kan vi gjerne se tydelig avtrykk av fotsålen, poter og klør, eller tydelige klovavtrykk hos hjortedyr eller markerte fuglespor. Områder med kram snø og et lite lag med nysnø er altså helt ideelt, men leire, mudderflater, sandstrender og andre myke og bløte underlag er også steder der vi kan finne fine og tydelige spor av dyr og fugler. Om vinteren kan vi også finne ferske gnagemerker fra hjortedyr og ikke minst hare, som har gnagd bark av trær. Liggegroper og ekskrementer dukker også gjerne opp. Om vinteren og våren feller dessuten hjortedyra gevirene sine. Disse kan vi finne rett etter felling om vi for eksempel følger et elgspor, men de blir liggende lenge, noe som betyr at vi like gjerne kan finne fallgevir på barmark året etter at det er felt. Om våren våkner virkelig naturen til live igjen. Da skrus vinterens sparebluss av og vi opplever et yrende mylder av liv. Dyra beveger seg mer rundt for å finne fristende, grønne og spirende busker og gress, og nytt liv fødes og pleies. Da kommer også trekkfuglene tilbake, og vi kan se og høre arter som ikke var her i vinter. Selv om fuglesang ikke er en del av denne boka, så kan også det være måter å gjenkjenne arter på. På denne tiden lager fuglene reir, og vi kan også finne eggeskall og fjær. Dyra får unger, og da kan vi se både store og små fotspor av samme art utover sommeren og høsten. Fallgevir fra hjortedyr finnes lettest Det er også på barmark vi som regel om våren og på forsommeren når finner ferske gnag og spisespor, ganger og snøen har forsvunnet og vegetasjo- tråkk, på de hovedveiene som dyra bruker nen ennå ikke har vokst over. Her innenfor sine revir. Vi finner også ekskreer et fint elggevir. menter og gulpeboller, for ikke å si hakkespetthull i trær med en masse uthakket flis ved stammeroten under hullet.

På barmark er det lettest å finne sporavtrykk på vegetasjonsfri jord, leire og grusoverflater og andre myke underlag. Her er spor av rådyr. Ei fyrstikkeske kan være en målestokk for lettere å kunne se størrelse på spor og identifisere art når du kommer hjem. Her er det spor av ei skjære.

Seinere på sommeren, når bær- og soppsesongen starter, kan vi også finne beitespor på nøtter, bær, frukt og sopp. Ekskrementene til bjørnen er blåaktige og fulle av blåbær, det samme blir trosteskitt om høsten. Elg og rådyr kan spise seg fulle på gjærede epler i hagene til folk og sjangle mellom rekkehusene. Om høsten er det også jakttid på mange arter, både hjortedyr og småvilt, og jegerne bruker aktivt spor og sportegn for å finne dyr. Elgen graver markerte brunstgroper i vegetasjonen og feier geviret sitt, det vil si at de børster av basten mot busker og trær, så små trær blir maltraktert. Hjorten brøler i skumringen, og på villreinfjellet kan vi finne spor fra heftige bukkekamper eller endatil få være tilskuer når storbukkene barker sammen så det smeller i gevirstengene. Når hjortedyras paring er over, og bjørnen sover på ei god seng inne i ei stor maurtue, overlates naturen i større grad til sin egen ro og fred, der dyra går over til energisparing for å komme seg gjennom vinterens nåløye.

De fleste dyr får unger om våren eller utpå forsommeren. Unger og ungdyr har naturlig nok spor som er av mindre størrelse enn de voksne dyras. For eksempel kan spor av en elgkalv i form og størrelse likne på spor av hjort. Det kan derfor være på sin plass å påpeke at det i denne boka er sporavtrykk fra voksne dyr i normal størrelse som oppgis.