Ferskt eller gammelt spor?

Dyr oppholder og beveger seg ikke tilfeldig i terrenget. Ofte kan vi finne dyretråkk, der forskjellige arter benytter topografien og de samme linjene i terrenget. På bildet er det en åpning i buskene inn mot skogen og vi ser av sporene at både hare, rødrev og rådyr ledes inn mot denne åpningen.

på sin faste sti langs elvekanten − eller jegeren kan vente på at råbukken skal komme fram i åkerkanten i reviret sitt.

FERSKT ELLER GAMMELT SPOR?

Både fotojegere og andre jegere er ofte gode til å lese spor. De har gjort sine erfaringer gjennom lang tid. En god måte å lære seg hvordan et ferskt spor av et dyr ser ut, er å sjekke ut sporene fra et dyr du nettopp har sett. Når du ser et dyr og det forsvinner, kan du gå bort dit det sto for å sjekke ut bakken og se om det der finnes fotavtrykk og eventuelle beitespor, ekskrementer og annet. Slik lærer du å se hvordan ferske spor ser ut. Hvis ekskrementet er så varmt at det damper av det, så er det uten tvil ferskt. Hvis det ikke er barnåler, blader, bøyde gresstrå, nysnø eller annet som ligger oppi sporet, er det ofte ganske ferskt.

Gamle spor kan lure oss. I snø blir gamle spor utvidet. Sola smelter kantene og vinden kan blåse slik at formen endres. I eldre spor viskes viktige kjennetegn bort slik at vi kan ta feil. Noen steder kan det også være tamdyr på utmarksbeite. Spor av ku kan minne om elg, spor av kalver kan minne om hjort og spor av sau er svært like rådyrspor. Og nord for Dovrefjell er alle reinspor av tamrein, siden villrein bare finnes i fjellene i Sør-Norge. Det er viktig å ta slike ting med i betraktningen når vi skal vurdere og avgjøre hvilket dyr som har avsatt spor.