Fremmede arter

FREMMEDE ARTER

Fremmede arter har endret sin naturlige økologiske utbredelse ved hjelp av mennesket. Noen arter er flyttet fra ett område til et annet, for siden å ha spredt seg derfra. Fremmede arter i naturen anses generelt som et betydelig problem for bevaring av biologisk mangfold. Derfor har heldigvis også miljømyndighetene en svært restriktiv holdning til fremmede arter, og særlig de som utgjør størst økologisk risiko. Samtidig er det ofte vanskelig, for ikke å si umulig, å fjerne uønskede arter hvis de først etablerer seg i naturen, slik som tilfellet er med mink (Neovison vison) hos oss. Det oppfordres til at observasjoner og spor av fremmede arter sendes til registreringstjenesten Artsobservasjoner og Statens naturoppsyn eller varsles til kommunens viltansvarlige. Dette er viktig for å få god kunnskap om utbredelsen av fremmede arter, og for at miljømyndighetene skal kunne sette i gang tiltak hvis det er en art som utgjør en stor negativ påvirkning på naturlig tilhørende arter og økosystemer. Noen fremmede arter omtales nærmere i denne boka.

Mårhund (Nyctereutes procyonoides) er et eksempel på en slik art, som ble flyttet av mennesket fra Øst-Asia til den europeiske delen av daværende Sovjetunionen. Dyr ble satt ut for å bli nytt pelsvilt som kunne jaktes på. Dette var før man forsto at artens introduksjon har potensielt negative følger og økologiske konsekvenser. Den kan spre den fryktede

Mårhund er en fremmed art som er uønsket i Norge fordi den kan ha uheldig økologisk påvirkning på andre arter og fordi den kan være bærer av sykdom, blant annet rabies.

Bisam er beverens «lillebror» og lever nært tilknyttet vann og spiser vannplanter og litt smådyr. Den bygger små tueformede hytter av planter.

sykdommen rabies, og den er altetende og kan bli en konkurrent for naturlig tilhørende arter. Mårhund ble også brukt i pelsdyrfarmer, og en del av dem forvillet seg derfra. Forvillede mårhunder greide seg bra og etablerte store bestander som spredte seg til andre land.

Pukkellaks (Oncorhynchus gorbuscha) og kongekrabbe (Paralithodes camtschaticus) er to andre dyrearter som har hatt samme utvikling og spredning etter utsettinger i Sovjetunionen.

Bisam (Ondatra zibethicus) er en smågnager som tilhører hamsterfamilien. Den er registrert fra Trøndelag til Finnmark, men var trolig mer vanlig for 40 år siden enn hva den er i dag. Bisam likner en veldig liten bever, er inntil 25−35 cm lang og veier sjelden over en kilo. Bisamens hale er delvis flattrykt fra sidene, i motsetning til beverens helt flate hale. Den lever i og ved vann, kommer opprinnelig fra Nord-Amerika og er satt ut som pelsvilt og brukt i pelsdyroppdrett i Europa. Den har vandret inn til Norge fra større bestander i Sverige og Finland.

Villsvin (Sus scrofa) sprer seg østfra og inn i Norge. De kommer inn fra Sør-Sverige, som har en stor bestand av forvillede dyr som har rømt fra villsvinfarmer.