Sentrale tyskere på Grini

Sentrale tyskere på Grini

Den tyske ledelsen på Grini besto på det meste av rundt 15 personer i administrasjonen samt en vaktstyrke på opptil 80 menige tyske soldater. På toppen tronet kommandanten. Gjennom årene hadde Grini bare to kommandanter. Etter hvert fikk denne mindre å gjøre med fangene i det daglige, og som oftest varslet det problemer når kommandanten viste seg i leiren.

Hermann Koch, SS-Übersturmführer, alias «Stormfyrsten». Kom med fangene fra Ånebyleiren. Kommandant fram til sommeren 1942.

Alfred Zeidler, SS-Hauptsturmführer, alias «Stormfylla».Avløste Koch sommeren 1942 og var kommandant fram til freden. Ifølge Francis Bull sitt vitnemål etter krigen var han «klok, doven, ond og fordrukken». 13 Etter krigen ble han dømt til livsvarig straffarbeid.

Julius Denzer, Schutzhaftlagerführer, alias «Sirkusdirektøren». Untersturmführer Julius Denzer kom til Grini i slutten av april 1942 og forlot Grini i august 1944. Ble utnevnt til Schutzhaftlagerführer da Alfred Zeidler overtok som Grinis kommandant. Schutzhaftlagerführer var kommandantens stedfortreder og den som hadde ansvar for den daglige driften av leiren. Da Denzer forlot Grini i 1944, ble det ikke oppnevnt noen ny Schutzhaftlagerführer.

Etter tyskernes kapitulasjon klarte Julius Denzer ved hjelp av falsk identitet å komme seg til Tyskland der han fikk jobb som trafikkbetjent. Den 11. september 1947 ble han imidlertid gjenkjent på jobb av de to tidligere grinifangene Willy Fredlund og Jonas Brunvoll i Northeim i Tyskland. Julius Denzer ble da pågrepet og dømt til 15 års straffarbeid.

Kurt Walter Kuntze, Unterscharführer/Scharführer. Kurt Walter Kuntze var trolig den mest forhatte tyskeren på Grini. Han kom til Grini den 3. mai 1942. Steg etter hvert i gradene og ble Scharführer.

16

livet på grini under annen verdenskrig

Unterscharführer var den laveste underoffisersgraden i SS og kan sammenlignes med den norske graden korporal. Høsten 1943 ble Kuntze utnevnt til en slags leirinspektør, og med det begynte virkelig hans storhetstid i leiren. Etter krigen ble han dømt til livsvarig straffarbeid. Han blir også omtalt som Kunze i Griniboken og i flere andre kilder. I sitater der dette er tilfellet, er navnet rettet til Kuntze.

Ferdinand Fischermann. Tysk grinifange. Fangenummer 8190. Fischermann kom til Grini den 6. juli 1943 og forlot leiren to måneder senere. I løpet av denne tiden ble han utnevnt til Oberkapo og personalsjef for fangene. Denne tiden, «Fischermannperioden», ble en av de verste for fangene på Grini.

Wilhelm Heilmann, Oberscharführer, alias «Slaktern». Øverste sjef for arbeidsformidlingen og arbeidskommandoene. Under rettssaken etter krigen uttalte professor Francis Bull følgende om Wilhelm Heilmann: «Han var langt mindre ondartet enn flerheten av hans landsmenn på Grini.» 14 Han ble etter krigen dømt til 15 års straffarbeid.

Seidel, Untersturmführer, alias «Avskjæringen». (Fornavn ikke kjent.) Kom til Grini i mars 1942 for å få fart på byggingen av fangebrakkene. Etter å ha skremt fangene ved ankomst viste han seg å ikke være av de verste. Arkitekt og fange Odd Nansen skriver om ham i sin dagbok at han «viser seg å være en ufarlig tusseladd». 15

Richard Pohl, Oberscharführer. Sjef for Aufnahme (Formidlingen). Richard Pohl ble dømt til 12 års straffarbeid etter krigen.

Kunz,Oberscharführer. (Fornavn ikke kjent.) Kunz var jerndreier fra Worms, «en SS-djevel, som til tross for alt synte spor av menneskelige egenskaper». 16

Amanda Freyer,Gefängnisoberwachtmeisterin. Øverste leder på Kvinneavdelingen.

innledning sentrale tyskere 17 17