Herrebesøk på Kvinneavdelingen

sommer på Møllergata 19 kom de til Grini den 22. august, og her ble de møtt av skrikende tyskere: «Dette er ikke noe sanatorium», skrek de, «det er en fangeleir, og dere skal få merke at her gjøres det ingen forskjell i behandlingen for direktører og professorer!» 26

Til å begynne med lengtet trioen tilbake til den rolige tilværelsen på Møllergata 19, men etter hvert ble de enige om at livet som medlem av Tegjengen på Grini nok var å foretrekke. Sejersted Bødker ble Tegjengens leder, og for øvrig besto denne arbeidskommandoen utover året blant annet av tre professorer, like mange advokater og grosserere, en ekspedisjonssjef, en hoffmarskalk, et par fagforeningsledere og fabrikkeier Johan H. Andresen. I tillegg hadde Tegjengen en periode hjelp av en ung gutt fra Drammen som hadde kommet alvorlig til skade under arbeid på Grini og nå gikk med krykker og treben. 27

Etter at sesongen for sanking av bringebærblader var over, gikk Tegjengens arbeid ut på å knuse de tørkede bladene slik at de kunne brukes til te.

Herrebesøk på Kvinneavdelingen

Etter at kvinnene kom og ble plassert i en egen fløy i første etasje, ble det et yndet diskusjonstema blant leirens yngre menn og kvinner hvordan man kunne oppnå nærkontakt med det annet kjønn. Litt øyekontakt hadde de allerede hatt under kvinnenes korte lufteturer, men ikke noe mer. Muligheten kom da det en dag under appellen ble spurt etter en altmuligmann som kunne stå til tjeneste for Kvinneavdelingen. Den 20 år gamle Johnny Waldemar Svendsen, en bekjent av Willy Jensen, visedikteren fra Horten, meldte seg til tjeneste og ble godtatt. Dermed fikk Johnny Waldemar Svendsen tilgang til det aller helligste.

En dag oppdaget Johnny Waldemar en dør som gikk fra Mannsavdelingen og inn til trapperommet som førte til kvinnenes avdeling. Døren fra Mannsavdelingen var ikke i bruk, men var sperret med noen spiker som raskt lot seg trekke ut. Dermed lå veien

1941 31

nesten åpen, for døren fra trapperommet og inn til Kvinneavdelingen ble kun låst nattestid, og snart tok tre jenter sjansen på et kveldsbesøk over til gutta. Det ble en hyggelig kveld, men jentene måtte tilbake før hoveddøren til Kvinneavdelingen igjen ble låst for natten.

Noen dager senere gikk imidlertid låsen på Kvinneavdelingens dør «i stykker», og Johnny Waldemar måtte ta den ut for reparasjon, og dermed lå alt til rette for nattlig besøk. Etter at roen hadde senket seg over leiren listet den nyvaskede og nybarberte Johnny Waldemar seg gjennom de to dørene, videre inn på Kvinneavdelingen og fram til den rette celledøren. Der var han ventet. Morgenen etter var han tilbake på Mannsavdelingen før morgensignalet lød. Men etter den søte kløe kommer den sure svie. Om kvelden ble det blåst til appell, og en rasende kommandant ville vite hva som foregikk mellom de to avdelingene. Johnny Waldemars «ødelagte» lås hadde fått tyskerne til å fatte mistanke, og leirens låsansvarlig, Charles William Tansey, ble plukket ut som syndebukk og satt på celle i Lillefengslet, den lille bygningen som i sin tid ble satt opp for å huse «vanskelige fanger og psykopater». Dagen etter meldte Johnny Waldemar og to andre gutter seg for Stormfyrsten. Dermed ble det Lillefengslet, vann og brød og senger uten madrasser for de tre. De tre kvinnene havnet også for en kortere periode på samme sted.

Men det var ikke bare fangene som i disse dager var blitt tatt for ureglementert omgang mellom kjønnene. Gefängnisoberwachtmeisterin Amanda Freyers inntog som sjef for Kvinneavdelingen var en direkte følge av forgjengerens litt for gode øye til menn. Den første sjefen, Frau Schmidt, som ifølge Arnulf Øverlands senere kone Margrete Aamot var «kåt, rund og trivelig», var blitt avslørt på sitt rom av Stormfyrsten i omgang med to tyske vakter. Hva som egentlig skjedde, sier historien intet om, men borte ble hun, og Amanda Freyer kom i stedet. 28

Trebarnsfaren Reidar Aase ble arrestert under et besøk på Grini den 21. august. Her havnet han på enecelle mellom to av beilerne

32

livet på grini under annen verdenskrig

fra Mannsavdelingen. De to hadde da sittet der i to uker. Aase forteller at den ene var en student fra Narvik som var blitt arrestert fordi han hadde hevdet at det kom tyske soldater i plomberte jernbanevogner gjennom Sverige til Narvik våren 1940. Den andre var en 18–19-åring fra Vestfold som var blitt tatt i forsøket på å flykte til England. Unggutten hadde snart sittet i ni måneder og slapp fri rett etter at Reidar Aase kom ut fra enecellen. 29 De to var trolig Gunnar Berg fra Narvik og Rolf Bull Dahl fra Holmestrand. Rolf Bull Dahl slapp ut den 15. september.

Reidar Aase hadde flere ganger tidligere vært ute på Grini med matpakker til en bekjent som satt i leiren. På forsommeren hadde dette gått helt fint, men da han kom hjem fra ferie og på nytt skulle levere en pakke, hadde forholdene endret seg, og han slapp ikke inn. Det viste seg senere at vedkommende fange også var blitt løslatt en tid i forveien. I den opphetede diskusjonen som fulgte, antydet Aase overfor vaktposten at det nok kunne hende at samtlige tyskere snart ville bli kastet ut av landet.

De var tre personer i følge som hadde dratt ut med matpakker til Grini denne ettermiddagen, og etter at de var blitt avvist, dro de hjemover. Men snart ble de innhentet av en tysk vakt som forlangte at de skulle bli med tilbake og inn til kommandanten. Stormfyrsten var blitt fortalt hva Reidar Aase hadde sagt, og raste. Han slo Aase gjentatte ganger med en ridepisk og kommanderte den uforskammede nordmannen fengslet i Lillefengslet. De to andre fikk reise hjem.

På grunn av Aases uttalelse fikk alle fangene i leiren to uker med pakke- og besøksforbud. Denne formen for kollektiv avstraffelse var noe som jevnlig ble påført fangene etter kommandantens forgodtbefinnende. Stormfyrsten hadde på appellen selv fortalt om den frekke nordmannen som hadde forsøkt seg med engelsk propaganda overfor vaktene. Aase fikk høre av de tyske vaktene at han nok kunne vente seg represalier fra de andre fangene når han kom ut fra enecellen. Men da det gikk mot slutten av tiden i Lillefengslet, var han blitt flyttet til en liten celle på baksiden

1941 33