Haft

av bygningen. Derfra hadde han fått kontakt med en gammel ålesundfange som holdt på med noe arbeid i nærheten. Da Aase hadde presentert seg, svarte den andre: «Nei, er det du? Det var du som sa dei sanningsorda til dei nede i vakta då du kom. Takk skal du ha for det!» 30

Tanken på kona og de tre barna var det som plaget Reidar Aase mest på enecellen. Hjemme hadde han gjemt unna en revolver i kjelleren, og han var redd for at tyskerne skulle gå til ransakelse av huset, og for hva som da ville skje med kona hvis de fant våpenet. Stor var lettelsen da han fikk vite at det ikke hadde vært noen husundersøkelse.

En ung kvinne satt også i Lillefengslet samtidig med Aase. Det var Lilly, en hirdjente og gatepike. Hun var den første og eneste kjente kvinnen som forsøkte å rømme fra Grini. Hun hadde kommet seg over det lave gjerdet i kvinnenes luftegård og videre ut av leiren. To andre kvinner hadde meldt fra til Gefängnisoberwachtmeisterin Freyer, som igjen informerte Stormfyrsten. Lilly ble snart innhentet og satt på enecelle. Etterpå hadde diskusjonen gått høyt blant kvinnene: Var det rett å melde fra selv om det var en hirdjente, eller skulle man risikere felles straff for ikke å ha sagt noe?

Under tiden på enecellen ble Reidar Aase to ganger hentet ut for å bli barbert. Begge gangene ble han mishandlet og herjet med av vaktene. Men enkelte vakter var også humane og vennlige. Da han hadde sittet på cellen i 16 dager, fikk han en pakke med tøy, toalettsaker og en liten hilsen fra kona. Sammen med de rene klærne lå en liten pakke meierismør. Den tyske offiseren som hadde tatt fra Reidar Aase matpakken han hadde hatt med seg til leiren, fortalte at smøret var fra Aases egen pakke. Egentlig skulle Aase først få dette tilbake når han ble løslatt, men tyskeren var redd smøret skulle bli ødelagt innen den tid. Derfor hadde han bestemt seg for å gi det til Aase allerede nå.

34

livet på grini under annen verdenskrig