Levende torgs sosiale effekter

Sosiale

effek t er av

LEVENDE TORG St e d s a n t r o p o l o g : E n

+KUNST

k va l i tat i v u n d e r s ø k e l s e

+DYRKING

+ANTROPOLOGI

INNHOLD

VELKOMMEN! HVORDAN SKAPES BYROM? BYROM SOM ET SOSIALT STED ET LEVENDE TORG BLIR TIL UNDER PARASOLLENE SETT FRA SOSIALE MEDIER LEKENT STED BARNESTREKER UNGES UTSYN ELDRES ERFARINGER SAMSKAPING GIR BEDRE HELSE EN HUND ETTER LEVENDE TORG ET NÆRENDE SAMARBEID ERFARINGER FRA Å SKAPE ET MØTESTED HØSTEDE ERFARINGER REFERANSER

............................................................. 5 ............................................................. 6 ............................................................. 9 ........................................................... 10 ........................................................... 18 ........................................................... 20 ........................................................... 22 ........................................................... 24 ........................................................... 32 ........................................................... 34 ........................................................... 38 ........................................................... 40 ........................................................... 42 ........................................................... 48 ........................................................... 52 ........................................................... 54

Levende Torg # 4

STEDSANTROPOLOG

SKEDSMO KOMMUNE

Stedsantropolog AS drives av M.Sc. Antropolog

Skedsmo kommune er en vekstkommune sentralt

Katja Bratseth som er utdannet ved Aarhus Universitet.

plassert mellom Oslo og Gardermoen. Lillestrøm er et

Hennes master-feltarbeid ble utført i et japansk bo-

konsentrert bysentrum hvor det skjer store endringer.

fellesskap, hvor hun fokuserte på medlemmenes måte

Et bevisst og målrettet arbeid med byutvikling skal

å konstruere sted på, gjennom narrativer og praksis.

hjelpe kommunen å skape en by som er attraktiv for

Katja har erfaring fra forskjellige brukerinvolverende

besøkende, beboere og næringsaktører.

prosjekter i Danmark og Norge. Stedsantropolog AS tilbyr rådgivning, kartlegginger, workshops, foredrag og sosiokulturelle undersøkelser av sted.

Gjennom satsingen på Levende torg har Skedsmo kommune brukt midlertidighet som en metode i byutviklingen. Målet har vært å teste ulike konkrete

Foto: Agnes Melvær og Katja Bratseth, der annet ikke er nevnt.

h: www.stedsantropolog.com m: kb@stedsantropolog.com

løsninger på et gitt sted, men også å skape oppmerksomhet og debatt om byutvikling.

Levende torg har vært et samarbeid på tvers av sektorer og fagområder. Prosjektet har vært støttet av Akershus fylkeskommune og Norsk kulturråd.

t: +47 92 11 64 87

STEDSANTROPOLOG

Stedsantropolog # 5

VELKOMMEN! Hvilke sosiale effekter gir etableringen av en grønn møteplass på en parkeringsplass midt i byen? Hva skjer når en kunstner står ansvarlig for å planlegge og bygge denne? Hvordan kan en antropolog bidra til dette arbeidet? Det er noen av spørsmålene som besvares i denne rapporten.

L

evende torg 2017 ble etablert på Stortorget i Lillestrøm sommeren 2017. Stortorget, som

vanligvis blir benyttet til parkeringsplass,

ligger mellom Meny, frisørsalong, kinoen, Fretex og

R

apporten er utarbeidet av Stedsantropolog Katja Bratseth i nært samarbeid med prosjektleder i Skedsmo kommune Marianne Larsen,

landskapsarkitekt ved Regionkontor Landbruk Agnes

sentrumsleiligheter. På den andre siden av veien pågikk

Melvær og kunstner Lars Kjemphol. Deres stemmer

det byggearbeid for å tilrettelegge for enda flere bolig-

bidrar til å gi ulike perspektiver på torgets etablering og

er i Lillestrøm sentrum. Befolkningen kommer hit for å

effekter. Agnes Melvær står for forsidebildet og mange

handle, gå på kino og klippe håret. Levende torg har

andre flotte foto fra torget som har blitt benyttet i denne

gitt folk andre muligheter for interaksjon og opplevelser

rapporten. Katja Bratseth har også samlet store deler

på dette offentlige stedet. Denne rapporten vil forklare

av fotomaterialet, som i samspill med teori, deltagende

bakgrunnen for prosjektet, vise hvilke sosiale effekter

observasjoner og kvalitative intervju på stedet utgjør

Levende torg har hatt og inspirere andre som ønsker å

denne rapportens kunnskapsgrunnlag.

skape grønne møteplasser i byen.

Levende Torg # 6

Foto fra åpningen av Levende torg 2017 med varaordfører Boye Bjerkholt (V) og prosjektleder Marianne Larsen.

S

urbane og landlige kvaliteter. Dette for å

A

gjenspeile at kommunen er preget både

å dyrke byen.

av store åpne kulturlandskap og vekst,

og prosjektleder for urbant landbruk ved

fortetting og urbanisering i sentrum. De

Landbrukskontoret Agnes Lyche Melvær

ønsket å se på hvilken plass det grønne

var ansvarlige for den fysiske utform-

kunne ha i den urbane byen og hvordan

ingen. De bidro også til de sosiale akti-

kommunen kunne legge til rette for at

vitetene i samarbeid med prosjektleder

grønne byrom etableres og tas vare på i

Marianne Larsen fra Skedsmo kommune.

et samarbeid, og om samarbeid gir større

Å arbeide med midlertidighet i utviklin-

grad av eierskap til byrommet hos de

gen av byrom muliggjør utprøving av nye

som bidrar. Prosesser og aktiviteter ble

elementer og metoder.

kedsmo kommune ønsket med Levende Torg 2017 å etablere et midlertidig byrom som bygde på

HVORDAN SKAPES BYROM? Hvorfor benytter Skedsmo kommune kunst og urbant landbruk i arbeidet med utviklingen av byrom?

ansett som like viktige som den fysiske utformingen.

ktivitetene skulle være koblet til det å utvikle byrom. Det ble inviterert til en plantedugnad,

hvor barnehager og skoleelever var med Kunstner Lars Kjemphol

Stedsantropolog # 7

“Jeg tror det var veldig bra at de turte å gjøre det på en annerledes måte. For hvis de skulle ha gjort det på kommunalt vis, så ville det aldri ha gått. Det hadde ikke skjedd. “ (Kunstner Lars Kjemphol)

Levende Torg # 8

Stedsantropolog # 9

BYROM SOM ET SOSIALT STED OG MENNESKER I SENTRUM Hvordan kan antropologisk metode bidra til at vi forstår et sted og hvordan påvirker stedet menneskene som er der?

I

denne rapporten kan vil dere få ulike blikk på Levende

med det på forskjellige vis. Antropologisk metode bidrar

torg 2017 som sosialt sted. Sted forstås her som mer enn

til innblikk i et insider-perspektiv fra en som ikke er insid-

en ting i verden; som en måte å se, kjenne og forstå verden.

er; nemlig antropologen, som både deltar, observerer og

Når vi ser på verden som en verden med steder ser vi forsk-

bruker kvalitative intervju til å forstå de forskjellige aktørene

jellige ting; vi ser vedlegg og koblinger mellom mennesker

og brukernes perspektiver. Gjennom å vise hvilke sosiale

og sted, en verden av mening og

effekter et

opplevelse (Cresswell

midlertidig torg, med fokus på kunst og dyrk-

2004:11). Gjennom denne tilgangen til sted kan vi fri oss fra

ing, kan ha i byrom er det også mulig å inspirere andre til

fakta og figurer, og det blir mulig å komme

tettere

lignende prosjekter hvor de positive erfaringene videreføres

på hvordan mennesker oppfatter steder. Denne tilgang-

og lærdommene tas inn for å skape enda bedre byrom –

en til sted gjør, antropologisk sett, at rom blir nokså over-

både i permanent og midlertidig form. Dette kan bidra til

flødig og ubrukelig som studieobjekt, fordi det som ønskes

en transformasjon i måten vi ser, tenker og gjør byene våre.

undersøkt er de menneskelige interaksjoner med rommet,

Antropologi som metode er basert på praksis, i erkjennelsen

det vil si stedet, ikke det fysiske rommet i seg selv.

av at folk noen ganger sier og gjør forskjellige ting, derfor

A

ntropologisk metode har blitt benyttet til å måle de sosiale effektene av dette midlertidige torget.

Måling av sosial effekt er ikke bare betydningsfullt

fordi det viser hvordan det gjeldende prosjektet har fungert, men fordi en kvalitativ effektmåling også redegjør for prosjektets forbedringspotensiale. Denne undersøkelsen bidrar til et ærlig blikk på hvordan Levende torg 2017 har fungert for de som har benyttet seg av det og interagert

har antropologen vært med på å vanne, ligge i hengekøyene og sitte på torget (deltagende observasjon). Samtidig har hun utført kvalitative intervju med brukere av torget og andre relevante aktører, det vil si en intervjuform som kun delvist er strukturert og dermed minner mer om samtaler.

Videre har antropologen et teori-apparat som benyttes til å trekke større linjer og sammenhenger ut av de konkrete opplevelsene og historiene som folk deler.

Levende Torg # 10

ET LEVENDE TORG BLIR TIL Hvordan tar kommunen lærdom fra tidligere erfaringer? Hvilken rolle skal kommunen innta i utviklingen av et Levende torg?

V

isjonen for Levende torg 2017 var at det skulle

ga Agnes Lyche Melvær og Lars Kjemphol ganske frie

være et midlertidig byrom på et bestemt sted,

tøyler for hvordan torget skulle utformes rent fysisk, fordi

nemlig på Stortorget i Lillestrøm. Det er plan-

et Levende torg nødvendigvis måtte bli til litt underveis

lagt at det skal bli et permantent torg på Stortorget

i prosessen. Agnes påpeker at “det å jobbe med urbant

i Lillestrøm hvor det i dag kun er parkeringsplasser.

landbruk handler om å legge til rette for og

Skedsmo kommune har tidligere testet ut midlertidig

prosesser, som binder mennesker, planter, jord, insekter,

BMX-bane (2014), Levende torg med frodig beplant-

dyr, by og land sammen – på bærekraftig vis.” Lars er

ning og lekeapparater (2015), samt Levende torg med

avhengig av at det fra kommunen sin side fasiliteres slik

trampoliner (2016) på dette stedet. Tidligere års erfaring-

at han blir gitt frie tøyler. Som han uttrykker det; “kom-

er tilsa at dyrking og lekemuligheter favnet bredt og var

munen må fasililitere ting, sankke med folk på forhånd

populært. Fjorårets trampoliner var populære blant barn

og ha ting klare. Man må se for seg alle eventualiteter på

og unge, men var utfordrende å holde ved like og avga

forhånd slik at man ikke får overraskelsesbesøk av bar-

en del støy som forstyrret beboere rundt torget.

neleke-tilsynet som vil stenge hele greia. Det handler om

S

kedsmo kommune tok lærdom av tidligere erfaringer da de planla levende torg 2017 i samarbeid med kunstner Lars Kjemphol. De ønsket et torg

som kunne møte en bred målgruppe og bli et inkluderende byrom på tvers av kjønn og alder. Skedsmo kommune

jobbe med

å få folk på samme side (både internt i egne etater og eksternt).” Dette har vært en ny og krevende måte å arbeide på, sett fra kommunens side, som dermed skulle være en fasilitator for et dynamisk kunstprosjekt med dyrkefokus.

Det er i slike prosesser at ny kunnskap skapes!

Stedsantropolog # 11

“Fordi de (i Skedsmo kommune) ønsket å ha lokal tilknytning til det, tenkte jeg at det var best å sette disse kassene ut til forskjellige instanser som skoler og barnehager og de som ellers vil ha, slik at de skal føle tilhørighet til det.

Tanken bak det var at da får vi både skapt en forankring til folk rundt og vi får et grønt torg på stedet ganske med en gang.”

(Kunstner Lars Kjemphol)

Foto: E. Karwaka

Levende Torg # 12

deltagende

observasjon

tidlig i juli står en henger

og kvalitative intervjuer

med jord ved torget, og

på stedet er det fortsatt en

det virker til at de fleste på

traktor tilstede på plassen

torget er folk som arbeider

og folk som jobber med å

med å anlegge det. Dette

anlegge stedet og vedlike-

gjør at en del mennesker

holde planter og annen

blir stående å se nysgjer-

infrastruktur.

rig inn på torget uten at

Jeg tenker at dette er noe som vokser frem fordi det er en prosess.

Både jeg og Lars jobber ganske likt og er opptatt av å være på stedet. ...

Noe av det viktigste er at vi er her når vi lager en møteplass.

Den første dagen med

Det tar mye tid å vanne, men da kommer vi i snakk med folk på en helt annen måte en vi ville ha gjort ellers. Man lager ikke en god møteplass med å sette ut noe ferdig.

Når det gjelder urbant landbruk så er det en viktig del av det med de menneskene som går og steller det.

Det trengs at kommunen går foran og bruker litt tid på å være der og prate med folk – det er det som trengs.

Vi må ha folk som har tid til å ta vare på det grønne.

(Agnes Melvær, prosjektleder for urban dyrking, Landbrukskontoret)

Imens

antro-

pologen Katja sitter ved siden av torget og noterer sine observasjoner, blir hun spurt om hun kjenner til sykkelutleie-systemet.

Da antropologen henviser dem videre til prosjektleder for urban dyrking Agnes som vanner på torget, velger de å gå videre. Dette viser at informasjonen om bysykkelsystemet kunne ha blitt tydeligere forklart på stedet ved hjelp av skilt og det digitale systemet.

Denne

dagen

de går inn på det for å benytte seg av benker, tårn og labyrint som allerede er etablert. Noen svært dyrkeinteresserte personer tar kontakt med Agnes for å høre hva det er som foregår og om de også kan ta del i dyrkegleden. Ved å sette opp enda

tydeli-

gere informasjonsplakater kunne flere folk ha fått en tidlig forståelse av prosjektet og flere

frivillige

kunne ha fått bidra.

Stedsantropolog # 13

Så var det å komme på stedet da og ideer utvikler seg etter hvert.

Prosjektet baserer seg mye på å tenke bærekraft og på å bruke søppel.

Jeg fikk møte Parketaten og gå igjennom alt de hadde av overskuddsmaterialer og ting som skulle kastes og ting som lå og gikk i stykker.

Jeg fikk alt fra paller og kunstgress og samlet det i en diger haug og så var det bare å bygge på stedet...

Jeg bruker jo ideer om igjen som jeg har utviklet tidligere og kombinerer det med nye og så blir det alltid noe nytt.

Da synes jeg det har større tilknytning til stedet og fungerer bedre med dem som er de.

Man ser mye lettere hva som fungerer og ikke fungerer og det er mye mer kostnadseffektivt enn å tegne tegninger og prøve å gjenskape de.

Det er en metode som er mye mer fleksibel. Man sparer masse tid og penger når man slipper å forholde seg til det fastsatte.

(Kunstner Lars Kjemphol)

Levende Torg # 14

Stedsantropolog # 15

Levende Torg # 16

Stedsantropolog # 17

“Det største problemet er at barna ikke vil bli med hjem igjen.”

(Mor til Emilie 3 år)

Levende Torg # 18

UNDER PARASOLLENE Det er en varm julidag hvor antropologen har tatt med seg saft og tegnesaker til torget for å teste hengekøyene og høre hva folk på stedet mener om Levende torg 2017.

De to voksne med barn, som har satt seg ned på torget i

leste om det der) var det jo vanskelig å vite. Det kunne jo

12-13-tiden på en torsdag i feriemåneden juli, har valgt å

kanskje stå; at her bygger vi et grøntområde eller noe. “

sitte i ly for sola under parasollene. Sola varmer godt og ett av barna blir smurt inn med solkrem. Jeg setter meg sammen med dem under parasollene og byr på saft, samtidig som jeg forteller at jeg gjør en undersøkelse av torget på oppdrag for Skedsmo kommune.

Marit (59 år), som er nabo til torget, forteller at hun opplever torget som stille og fredfullt. Ikke masete, i

kontrast til byen rundt. Hun synes også at det er

deilig med grønne, levende og blomstrende planter. I det kvalitative intervjuet, som foregår mer som en samtale

Mor til Emilie på tre år sier med et smil: “Det største prob-

der antropologen har intervjuspørsmålene i bakhodet,

lemet er at barna ikke vil bli med hjem igjen.” Deretter på-

sier Marit: “Dette er et sted hvor man kan roe ned. Jeg er

peker hun at det hadde vært fint om det stod på kassene

glad for at det ikke er sånn som i fjor; med mye støy og

hvilke planter som var i dem. Hun har tidligere sett at det

bråk.” Desuten påpeker hun at: “Det er kult at en del av

hang informasjon om hvor hengekøyene kom fra, men

barna har et eierskapsforhold til plantene her. Jeg har et

de lappene er borte nå. Hun er en av flere som ønsker

barnebarn som går på Vigernes skole, og han er innom

seg mer informasjon på stedet om prosjektet. Som hun

her og sjekker til plantene stadig vekk.”

sier det: “Det står jo i avisen hva det er, men før det (jeg

Stedsantropolog # 19

Levende Torg # 20

SETT FRA

Mange tar bilder på torget, eller av torget. Noen fokuser-

er. Her er en liten oversikt og analyse av de sosiale medi-

SOSIALE MEDIER

er på torget i sin helhet andre på spesifikke planter eller

ene som har blitt gjort offentlig tilgjengelig av Levende

mennesker. En del av disse bildene har blitt publisert på

torg brukere. Fotografiene og filmene med Levende torg

plattformer for sosiale medier, som Instagram og Face-

tagger som har blitt publisert på Instagram står i sams-

book. Sosiale medier er den store mengden av innhold

var med de opplevelsene og synspunktene folk på torget

som vi produserer og publiserer på plattformer som

har gitt uttrykk for gjennom intervjuer.

Instagram og Facebook, samt de konsekvensene dette har for våre liv. Sosiale medier kan brukes til mye, blant annet å opprette relasjoner mellom mennesker og sted-

“Jeg har brukt det til å ta bilde til instagram, fordi det var jo fine blomster og slik der.”

(Daglig leder Fretex Lillestrøm)

INSTAGRAM På Instagram har 17 innlegg blitt merket #levendetorg og 8 av disse er fra årets midlertidige grønne byrom.

De viser barn i hengekøye, utsikt fra tårnet, barn som

Stedsantropolog # 21

vanner, nyhøstede gulerøtter, to voksne og en hund i

FACEBOOK

et bredt spekter av interessegrupper (Why we post).

På den sosiale medie-plattformen Facebook har 200

Levende torg 2017 innbød også til fotografering som

medlemmer fulgt med på Levende torg 2017 sin

ikke ble delt på sosiale medie-plattformer. Ingvar (80 år),

På samme plattform er det 24 innlegg merket

Facebook-gruppe. Her kan man fortsatt bli medlem

som dere kan se på bildet over, tok bilde av hele tor-

#levendetorg2017 og alle disse er fra årets prosjekt.

om man ønsker å se bilder og oppdateringer som ble

get med sitt russiske Leica fotoapparat. Han brukte sitt

To av fotografiene viser forberedelsene til å etablere

lagt ut underveis i prosessen. For å spre informasjonen

siste bilde av fargerullen med 20 bilder til å forevige det

torget. Her ses også nærfoto av planter, lekende barn, et

om

Levende torg og andre byromsprosjekter i ennå

grønne byrommet. Den visuelle dokumentasjonen er

myldrende folkeliv (se Lars sin video), folk som benytter

større grad anbefales det at kommunen(e) benytter åpne

med på å vise at Levende torg 2017 rørte ved folk i en slik

hengekøyene, en hund i hengekøye, mini-biblioteket og

(Facebook)sider, da slike plattformer bidrar til at folk med

grad at de ønsker å dele det med andre og minnes det.

labyrinten. Dette gir et visst innblikk i hva folk har ønsket

felles interesser for steder og prosjekter kan dele inspi-

å formidle fra stedet og kan anses som visuelle narrativer.

rasjon og informasjon med hverandre. Sosiale medier

Det er slike narrativer som er med til å skape et sted.

skaper nye steder, mellom det offentlige og private, for

hengekøye, ei ung kvinne som leser bok i hengekøye, samt tårnet med plantekassene foran.

“Var på besøk i Lillestrøm i går og fikk “hjertebank” av torget deres.”

(Wenche, Levende torg 2017 FB-gruppe)

Levende Torg # 22

LEKENT STED

G

gir en bærekraftig prosess hvor prosjektet kan vokse og

S

utvikle seg i takt med stedet og de som benytter seg av

Disse stedene blir betegnet som ´ikke-steder’ av antro-

det (jf. Ingold 2007:75). Som kunstner Lars uttrykker det:

pologen Marc Augé som hevder at sted, tradisjonelt

“Kunstperspektivet er det som gjør det til det det er; at

sett, har blitt tenkt på som en fantasi av et samfunn

det ikke blir trampoliner og ting man har sett før, men

forankret i uminnelige tider i permanens av en intakt

fokus på å skape noe nytt og annerledes. Det er noe som

jord. Men slike steder mister, i følge ham, betydning

får det til å skille seg litt ut og gi det en personlighet,

og blir utskiftet med ‘ikke-steder’. Han snakker her

og den personligheten gir kanskje folket større eierfor-

om

hold til det. Hvis du har trampoliner og husker så er det

nikasjon, som kjøpesentre eller togstasjoner – steder

jo greit nok, men det er jo som det er overalt ellers. Alle

hvor mennesker sameksisterer eller samlever uten å

flyplasser ser like ut, det er litt slik, men når man gjør det

leve sammen (Augé 1995:110). Levende torg kan her

med kunstperspektivet og står og bygger det av søp-

ser som en reaksjon på dette fenomenet og et bevist

pel på stedet så blir det et unikt sted for oss og det gir

ønske om å skape steder der folk kan føle tilhørighet

kanskje større tilhørighet. Samtidig er det å lage noe som

og møtes på tvers av alder og andre sosio-kulturelle

ikke er så opplagt for lek, men å lage en struktur som jeg

skillelinjer. Dette gjør Levende torg 2017 til et møte-

ikke egentlig vet hvordan er selv engang. Så kan folk selv

sted hvor det også er rom for lek.

jennom å gi rom til leken, både hos kunstneren som utformet stedet og menneskene som benytter seg av det, skapes et dynamisk sted. Dette

finne ut av hvordan de vil leke på den.”

om Lars henviser til skapes det steder som til forveksling minner om hverandre, slik som flyplasser vi ikke føler eierskap til, men som vi

passerer i gjennom på vei til våre destinasjonssteder.

steder for sirkulasjon, konsumering og kommu-

Stedsantropolog # 23

Det er jo veldig fint for ungene.

Ja, det er veldig morsomt.

Det er fint her midt inne i byen, for dette var jo ingenting.

(Anne-Lise 67 ĂĽr)

Levende Torg # 24

BARNESTREKER Hvordan ser og opplever barna Levende torg 2017?

G

jennom samtaler med noen av barna som har benyttet seg av torget og innsamling av tegninger, fra dem som ville tegne sitt favoritt-

sted på torget, vil antropologen videreformidle barnas blikk på stedet. Slike tegneoppgaver kan brukes både sammen med barn og voksne for å få innblikk i hvordan de tenker sitt sted. Dette er et mer relevant evalueringsverktøy enn planleggingsverktøy sett fra et antropologisk perspektiv. Det kan være vanskelig å se for seg det stedet man ønsker seg, men lett å vite hva man verdsetter eller misliker på det stedet man oppholder seg.

En del av tegningene har blitt samlet inn, som gave til ordføreren i Skedsmo, uten at antropologen var tilstede og disse strekene må derfor tale for seg selv.

J E

ulia (6 år) har tegnet favorittplassen sin på torget; det høye utkikkstårnet hvor hun kan se hele plassen. milie (3 år) er veldig fornøyd med hengekøyene – særlig de hvite under tak. Der er det som å være inne i en liten hule. Hvis hun skulle ønske seg noe

mer, ville det være at det skulle være flere rosa blomster på Levende torg. Emilie kommer ofte til Levende torg sammen med mamma, og lillebror som sover i barnevogna, på vei hjem fra barnehagen. Mor til Emilie forteller at: “Når vi kom fra barnehagen så kjøpte vi ofte is og spiste isen her før vi gikk hjem og lagde middag. Det er fint da, med benker og Meny rett ved siden av, man trenger ikke å planlegge så mye for å komme hit. Veldig fint med en park på veien!”

Stedsantropolog # 25

“Jeg skulle ønske at det var flere rosa blomster her” (Emilie 3 år)

Emilie forklarer sin tegning: Et svart hjerte. To soler fordi det er en veldig solrik dag. En rosa blomst, slik som hun ønsker seg flere av, og vann til planta - “et flott vann!” Et marsvin fordi hun har et leke-marsvin hjemme.

Stedsantropolog # 27

Julia har tegnet tårnet på Levende torg 2017 og seg selv på toppen hvor hun speider utover.

“Tårnet er mitt favorittsted på torget fordi derfra kan jeg se hele plassen” (Julia 6 år)

Levende Torg # 28

Stedsantropolog # 29

“Labyrinten var kjempegøy!

Og så kom jeg faktisk til en blindvei fordi jeg trodde det var den veien, men så viste det seg at det var den andre veien.

Det var wow!”

(Maja 8 år)

Stedsantropolog # 31

Levende Torg # 32

UNGES UTSYN Hva synes de unge fungerer bra på torget og hva kunne ha vært bedre?

M

ange av de unge brukerne av Levende torg setter stor pris på hengekøyene og nettet hvor de gjerne ligger og slapper av, snakker med venner og i noen

tilfeller venter på at de skal gå inn på kinoen. De er svært positive til stedet og synes det er kult laget. Flere av de unge kommer også med innspill til hva som kunne ha vært ennå bedre. Disse innspillene går mest på at de ønsker seg mer informasjon om plantene.

Stedsantropolog # 33

«Vi synes at torget er veldig koselig og spennende. Man får et annet synspunkt på blomster og planter, på den måten at man får se nye og inspirerende måter på hvordan man kan dekorere de. Vi føler hvertfall at etter å ha sett dette opplegget så får det oss til å ville gi litt mer energi til stelling i hagen.»

(Zeina, 18 år)

«Det er også veldig bra hvordan de har klart å tilpasse opplegget for barn og voksne, slik at man kan slappe av i hengekøyene for eksempel, og gjøre det gøyalt med labyrint, slik at stedet tiltrekker seg flere.»

(Haboon, 18 år)

«Det er bra med en litt annerledes aktivitetspark. Det kunne gjerne vært noen lærerike korte tekster om plantene som er her. Enten om viktigheten de har hatt i norsk historie eller hvor mye som produseres/ spises av de forskjellige sortene i dag.»

(Ingrid, 25 år)

«Dette stedet er et godt engasjement til å bli kjent med planter og hvor man får maten sin fra. Det skaper en større bevissthet. Det er fint med mange forskjellige planter. Det kunne også være fint med noen navneskilt. Hengekøyene er fine for å ta en liten pust i bakken. Jeg synes også det er bra med labyrinten!»

(Ellen, 23 år)

Levende Torg # 34

D

e eldre brukerne av torget, som antropologen kom i snakk med,

ELDRES ERFARINGER Hvordan opplever de eldre Levende torg 2017 og hvordan benytter de seg av det?

minnes en tid da Lillestrøm var

grønnere og mer landlig og liker der-

F

lere antropologiske undersøkels-

er (Bonde 2014) viser at når folk snakker om hvordan et sted har

vært i fortiden kan det nærmest være en

for at stedet minner dem om før i tiden.

avspeiling av deres ønsker om hvordan

De nyter gjerne muligheten for å slappe

de ønsker stedet skal være i fremtiden..

av på det grønne torget og er generelt

og hva det skal bli til.

positive til Levende torg 2017.

Stedsantropolog # 35

Frank har satt seg ned på benken ved labyrinten for å hvile beina litt. Da antropologen spør han om hva han synes om stedet svarer han:

«Hvorfor bruker dere ikke det andre torget, for å få litt liv der? Ja, for dette er veldig fint og ålreit.

Dette er slik jeg savner fra Lillestrøm før i tiden, da var det mer park og ikke bare parkering. Det var nok koseligere før, men man må jo forandre, og da synes jeg det er ålreit med slik som dette. Det er fint å se variasjon fra år til år – det er veldig fint!»

(Frank, 82 år) .

«Da jeg var barn var det jo stort sett bare måkene her, men det er jo fint med forandring også.

Det må man jo tåle stort sett alle steder.»

(Frank, 82 år)

Levende Torg # 36

I dagens samfunn må det tas høyde for hærverk – det koster samfunnet vårt mye. Men dette ser jo veldig positivt ut da.

Jeg hadde lest om det i avisen, men ikke sett det før nå.

Det er nytt og spennende.

Dette er jo et sted jeg ville velge å gå til for å slappe av og vente.

Det er jo hyggeligere enn ute ved veien. En liten oase i lille Lillestrøm.

Før var Lillestrøm mye mer landlig, som en landsby. Så det er veldig fint med en slik oase inne i byen. Det går jo an å gjøre det helårs grønt her, slik at det blir en permanent oase.

I samtalen med Odd, som besøker tor-

si vi i større grad erkjenner at byen er et

get sammen med sin kone, kommer det

sted for endring, bevegelse og nye ek-

frem en viss frykt for at “oasen”, som han

sperimenter. Våre omgivelser gir oss et

betegner Levende Torg som, skal bli ut-

rom til å handle. Det er dette vi ser når

satt for hærverk. Han bor delvis i Bergen

Levende torg gir folk nye muligheter for

og delvis i Lillestrøm og har opplevde at

å sosialisere og agere. “Gjennom fysisk

grønne uterom i Bergen har blitt utsatt

formgiving av byrommet vil man kunne

for hærverk. Under de tre månedene som

avhjelpe uheldige sosiale forhold så

Levende torg 2017 er etablert på Stortor-

vel som stimulere til følelse av stedstil-

get i Lillestrøm rapporteres det ikke om

hørighet (ibid).

noen tilfeller av hærverk. Dette skyldes trolig den lokale forankringen som ble skapt igjennom at dyrkekassene ble etablert i samarbeid med skoler og barnehager i kommunen. Det har også vist seg i tidligere dyrkeprosjekter der barna har vært med til å dyrke og dekorere plant-

Ja, dette er jo flott! Noe som de har bygget opp litt og litt.

Men det er mye av det i Bergen, hvor alt har blitt ramponert.

Det er positivt at det er noen som følger det opp.

(Odd, 73 år)

ekassene at dette gir mindre hærverk (Bratseth 2016).

Geografen Massey utviklet på tidlig 90tall en «global» ide om sted, der hun oppfordret til å kombinere kropper, objekter og strømninger på nye måter.

Slik gjøres sted til hendelse, mer enn en sikker ontologisk - “læren om væren” ting grunnlagt i tanker om det autentiske.

Sted som hendelse kjennetegnes gjennom åpenhet og endring, mer enn noe

Levende torg-prosjektet skriver seg også

fast og permanent. Slik skiftes fokus fra

inn i en tendens hvor midlertidige byrom

noe som er konstruert fra innsiden til noe

benyttes i større grad. I følge byforskerne

som konstrueres utenfra (Massey 1991:6).

Aspen og Pløger kan dette ses som en ny

Med denne tilgangen til byutvikling kan

slags forståelse for byens vitale krefter er

bybrukere gis mer handlingsrom til å

i ferd med å vokse frem (2015:41). Det vil

skape sin by.

Stedsantropolog # 37

Levende Torg # 38

SAMSKAPING GIR BEDRE HELSE Hvordan kan samskaping av grønne byrom gi bedre helse?

L

evende torg og lignende grønne byrom har et stort

relatert til de fysiske omgivelsene (County Health Rank-

potensiale for å bidra til bedre fysisk og psykisk

ings & Roadmaps.) I løpet av de siste tiårene har det der-

helse. Dette fordrer samarbeid på tvers av etater,

for blitt understreket hvor viktig ‘steder’ er for folks helse.

organisasjoner og med det lokale næringslivet. Jo flere

Det henvises ofte til at at en persons postnummer i

som involveres i skapingen og vedlikeholdelsen av de

større grad kan forutsi hans eller hennes helse enn noen

grønne byrommene jo større helsegevinster vil disse st-

annen faktor, inkludert genetikk. Dette fordi urbane nab-

edene gi.

olag med lav inntekts-gjennomsnitt ofte mangler gode

F

orskning ved University of Wisconsin Population Health Institute (2016) har funnet ut at bare 10 til 20 prosent av en persons helse er relatert til per-

sonens tilgang til helse-omsorg og kvaliteten på de tjenestene de mottar. Til sammenligning er over 40 prosent av faktorer som avgjør lengden og kvaliteten av en persons liv knyttet til sosiale og økonomiske forhold, 30

fasiliteter for bevegelse og positive møteplasser. Fysisk bevegelse og tilgang til sunn og fersk mat er svært avgjørende for en god helse (Treuhaft & Karpyn 2010).

G

rønne byrom og urban dyrking bør anses som viktige helsetiltak i enhver by fordi rene og godt vedlikeholdte fortau, trær og attraktive byrom

spiller en svært sentral rolle i vår trivsel og helse.

prosent av helsemessig oppførsel er direkte formet av sosioøkonomiske faktorer og ytterligere 10 prosent er

«Jeg trenger et sted å sette meg ned, og da er det fint å ha noe annet enn biler å se på.»

(Frank, 82 år)

Stedsantropolog # 39

AMBREENS HISTORIE Ambreen så plantene da Levende torg 2017 var under etablering og ville være med.

H

else-effektene av dyrking og grønne byrom er godt dokumentert (se ‘The Case for Healthy Places’.) Utover de konkrete fordelene som

samskapende grønne byrom kan gi, på grunn av sin fysiske utforming, så kan selve prosessen med å bringe naboer og interessenter sammen for å forme et sted

“Jeg syntes det var så koselig her, og så sa jeg til dem at jeg kunne jobbe her som frivillig.

Jeg spurte om det var noe jeg kunne gjøre, for på en måte er det som terapi. Når man dyrker og ser ting vokser, så er det en veldig god opplevelse. Nå om dagen synes jeg det er veldig mye TV-skjerm, spill, så jeg synes det er viktig at både voksne og barn er med til å dyrke, slik at det blir nesten som i gamle dager igjen.”

(Ambreen 34 år)

A

mbreen vokste opp i Pakistan og bor nå nær Lillestrøm med sin 10 år gamle sønn. Hun har dårlig fysisk helse og kan derfor ikke love at hun

kommer og vanner hver dag. Noen netter kan hun ikke sove på grunn av smerter i kroppen. Hun vil likevel komme inn til torget så ofte som mulig fordi hun opplever det som terapi å være med planter. Dessuten gir det henne positive assosiasjoner til hennes oppvekst i Pakistan der hun var en ivrig dyrker som lærte av sin far.

bidra til store sosiale fordeler som igjen kobler seg til positive helsegevinster.

“Det er slik at når man ser de vokse, så ser man at det man har gjort gir resultater, og automatisk føler man at det er renere luft og liv – man kan få bier, humler og det blir så fint å se på. Dermed opplever man at man gjør noe nyttig, både for seg selv og samfunnet. Jeg så mange humler eller bier her i går, de koste seg... Faren min hadde frukttrær i Pakistan, og hvert år når det var sesong for det, så begynte det å lukte veldig godt av blomstene – spesielt av appelsintre. Og farger også, de er så flotte, de blir grønne, og så orange, og det er så godt å se de positive forandringene. Når man plukker dem, så velger man hvilke man vil ha, og det er så kortreist mat... Det er en så god mestringsfølelse.

(Ambreen 34 år)

EN HUND ETTER LEVENDE TORG

D

et er ikke bare de tobente som trekkes til Levende torg 2017. Eieren til denne Tempelhunden (tv.) forteller:

«Han vil innom her på Levende torg hver dag.

Han liker å undersøke nye steder, og det er ikke alle han liker, men her vil han innom hver dag.

(Hundeeier)

A

rkeologiske funn tyder på at hunden har spilt en viktig rolle for mennesker og deres sosiale interaksjoner i mer enn 5000 år (Morey 2006).

At hundene og deres eiere trives på Levende torg 2017 må derfor anses som et positivt tegn.

Stedsantropolog # 41

“Terri trives på scenen med utsyn over Levende torg. Men det beste Terri vet er å ligge i hengekøyen sammen med pappa.

Heldigvis har hun hengekøye både hjemme og på torget.”

(Levende torg Facebook-gruppe)

Levende Torg # 42

ET NÆRENDE SAMARBEID Hva sier de som driver næring rundt Levende torg og hvordan kan samarbeidet med disse aktørene bli enda bedre?

F

retex Lillestrøm bidro med enkelte gjenstander til å pynte opp i den lille hengekøye-hula under tårnet på torget, men sier at de kunne ha bidratt mye

mer hvis de hadde blitt invitert inn i planleggingen av torget før oppstart. Samtidig er bruken av parkeringplassene noe som bekymrer noen av de næringsdrivende.

«Jeg syntes at det som var i år var hyggeligere enn det som har vært tidligere, hvor det bare har vært anonyme lekeapparater, som kanskje er litt kjedelig.

Og fokuset på at man kan gro ting lokalt var fint. Hvis vi hadde hatt bedre tid til planleggingen så kunne vi jo også funnet noen bedre løsninger, i stedet for å bare ha et lite område som skulle dekoreres, så kunne man kanskje vært med til å gjøre noe som var morsomt og del av hele konstruksjonen. Og Frelsesarmeen de har jo også noe som heter Jobben, som er for tidligere rusavhengige, hvor de får arbeidsoppgaver – de restaurerer og maler ting. Kanskje kunne de også bidratt, hvis man hadde fått litt tid til å organisere det.»

(Guro, daglig leder Fretex Lillestrøm)

K

inosjefen i Lillestrøm er svært positivt til Levende torg 2017 og andre grønne tiltak i byen. Kinoen samarbeider med kommunen, men ikke angående Levende torg. Ikke annet enn at de har låst opp og igjen bok-bua. Under årets utekino samarbeidet de med Fretex som solgte brukte stoler, men dette arrangementet ble holdt på Lillestrøm torg fordi det ikke er populært å ta vekk parkeringsplasser. De merket mest til kundenes problemer med parkering i fjor da det var korttidsparkering på parkeringsplassen utenfor kinoen og folk fikk bot før de nådde å se ferdig filmen.

Kinosjefen er likevel glad for at det skjer noe utenfor, for de er avhengig av at det skjer noe i Lillestrøm for at folk skal komme til dem. De ønsker et tidlig dialogmøte i forkant av Levende torg 2018. For at Lillestrøm Kino skal kunne bidra inn til planene bør et første dialogmøte avholdes minst to måneder før åpningen. De ønsker at info-kart blir satt opp ved parkeringsplassen for å opplyse folk om hvor det er mulig å parkere. Kinosjefen ønsker seg også flere sykkelstativ og bedre forklaring på hvordan bysyklene kan benyttes. Han har selv prøvd å benytte seg av bysykkelordningen, men ikke fått tilsendt noe kort.

Stedsantropolog # 43

“Levende torg er positivt fordi det er så få parker i denne byen, særlig for barn og unge.

Jeg skulle ønske at det var noe permanent grønt utenfor her.

Verdien av det synes større enn av parkeringsplassene.”

(Terje, kinosjef Lillestrøm Kino)

Levende Torg # 44

“Kan det legges bedre tilrette med mer markedsføring rettet mot de nye kundegruppene som Levende torg tiltrekker?â€?

(Katja, Stedsantropolog)

Stedsantropolog # 45

M

eny Lillestrøm melder om flere klager fra sine kunder i år enn de foregående årenes Levende torg. De mener at midlertidig fjern-

ing av parkeringsplasser nær butikken skader deres omsetning i betydelig grad. De har ikke gjort utregninger på dette tapet i år, men tidligere har de regnet ut en nedgang i omsetningen på ca. 200.000 kr. per uke at

å handle ved Meny Lillestrøm. Kinoen er, som tidligere nevnt, avhengig av at folk kan nå å se ferdig filmen uten å få bot, og matbutikken har behov for at flest mulig kunder finner parkering nær butikken. Butikksjefen foreslår derfor en parkeringsbegrensning på tre timer (ikke to timer, som det var tidligere).

«Det er bra med rullering på parkeringen!»

Levende torg har vært etablert på Stortorget i Lillestrøm.

Fordi det er snakk om såpass store summer per uke er butikksjefen også utilfreds med at det tok relativt lang tid å få tatt ned Levende torg 2017. I følge ham tok det så mye som tre uker.

«Vi har fått flere klager fra kunder som ikke kan parkere nær butikken og har vanskelig for å bære handleposene 200 meter bort til bilen sin.»

(Chad, butikksjef Meny Lillestrøm) Dette anses selvsagt som alvorlige negative konsekvenser for Meny Lillestrøm, som primært ønsker seg at Levende torg blir flyttet vekk fra Stortorget.

De har likevel konstruktive forslag til hvordan det midlertidige byroms prosjektet kan fungere bedre i samspill med deres butikkdrift. Hovedsakelig omhandler dette regulering av den resterende parkeringsplassen på Stortorget. Fordi det er rimelig parkering på Stortorget og det per dags dato er lov til å parkere der i 11 timer er det også en del som parkerer der når de skal på en lengre bytur i Lillestrøm, noe som gir færre parkeringsmuligheter til de som ønsker

(Chad, butikksjef Meny Lillestrøm) Butikksjefen var generelt ikke særlig tilfreds med Levende torg 2017. Chad forteller om barn som løp barbente inn i butikken fra torget utenfor, for å kjøpe is, og som han var redd at skulle komme til å tråkke på glass eller lignende som kan forekomme i butikken. Han er også skeptisk til dyrkingen av planter som han mener tiltrekker skadedyr. Han har sett mus flere ganger. En natt mellom lørdag og søndag, da han kom til butikken på grunn av en fryse-alarm, så han to ungdommer som tisset i kassene, noe som også viser at det kan være utfordringer ved urban dyrking. Dette er likevel den eneste formen for hærverk som har blitt rapportert fra Levende torg 2017, og i noen grad må dette vel også kunne ses som gjødsling tenker antropologen som selv er vokst opp på et gårdsbruk på Nordvestlandet.

Bekymringene og utfordringene som blir belyst av butikksjefen ved Meny Lillestrøm bør likevel tas på alvor.

Det bør 1) diskuteres og tydeliggjøres hvorfor det er viktig at Levende torg testes ut på Stortorget, 2) ses på muligheter for tre-timers kortidsparkering på Stortorget og 3) oppryddingen bør skje noe raskere.

«Vi sier; nei, takk!

Men hvis det skal være, så bør det være begrensning på parkeringstiden.»

(Chad, butikksjef Meny Lillestrøm)

Levende Torg # 46

Stedsantropolog # 47

Levende Torg # 48

ERFARINGER FRA Å SKAPE ET MØTESTED Hvilke erfaringer om stedsskapelse kan vi ta med oss videre fra Levende torg 2017?

Både prosjektledere, kunstner, og brukere av torget som antropologen har snakket med sier seg godt

Jeg føler at til forskjell fra andre byrom så er dette er byrom som favner bredt og alle er der sammen. Vanligvis når jeg er på en lekeplass med barna mine, så leker de og jeg sitter på en benk og ser på, og det er fint at det er tilrettelagt for meg, men vi gjør ikke det samme.

fornøyd med at Levende torg 2017 ble mer enn en lekeplass. Det ble en møteplass hvor folk kunne leke og slappe av sammen på tvers av alder og andre

På Levende torg følte jeg faktisk at folk gjorde det samme. De gikk sammen og plukket sukkererter... Jeg så mange besteforeldre med barnebarn der som gjorde meg veldig rørt. Det fikk meg til å tenke at dette byrommet oppfordrer til aktivitet, men ikke på den måten vi vanligvis tenker på aktivitet.

Det innbyr til ro og rolige aktiviteter. Og det er kanskje fint på et byrom midt i byen. Vi har jo ikke fått noen klager i år.

sosiokulturelle skillelinjer.

Levende

torg

2017 stiller seg dermed i en rekke av eksempler (se Gallis 2015 og Bratseth 2015) på hvordan dyrkeprosjekter oppleves samlende. Slike møteplasser er med til å skape en sosial arena på tvers av sosiale

(Prosjektleder Marianne Larsen)

og kulturelle skillelinjer.

Med

rolige aktiviteter,

benker og planter som tiltrekker mange forskjellige folk gjøres plassen til et

trygt møtested for alle.

Når vi ser på

verden som omgivelser med steder, ser vi forskjellige ting. Vi ser vedlegg og koblinger mellom mennesker og sted, en verdener av mening og opplevelse (Cresswell 2004:11). Gjennom denne tilgangen til sted har vi sett på hvilke sosiale effekter Levende torg 2017 har hatt.

Denne rapporten

har vist hvordan Levende torg 2017 har blitt et sted hvor folk har møte hverandre som likeverdige, gjennom at både det fysiske rommet og selve prosjekt-prosessen ga folk rom til å utforske og innta Levende torg 2017 på forskjellige vis.

Stedsantropolog # 49

Alle ville ha trampoline da jeg stod der i starten.

De var sånn; blir det trampoline? Og jeg sa; nei, og da var de sånn; buuu.

Men det var jo også litt av greia nå; å ikke lage lekeplass. For det er klart at lager man lekeplass så er det alltid suksess, men nå handlet det om å handlet det om å lage noe annet, og jeg syntes at det funka veldig bra for alle alderstrinn.

Alt fra pensjonister til småbarn syntes at det var gøy å gå rundt der og vanne og styre. Barna løp rundt med vannkanner. ...

Jeg var veldig fornøyd da jeg plutselig fikk ideen om å gjøre hveteåkeren om til labyrint. Det er en flerbruksgreie, som kanskje er litt vanskelig å vanne, men det både er en plantearealløsning og bruksgreie.

(Kunstner Lars Kjemphol)

Levende Torg # 50

Det vi kunne ha lært av dette prosjektet var at neste gang bør vi involvere en kunstinstitusjon slik som Akershus Kunstsenter.

For jeg er vant til at når jeg gjør slike ting så har de ordna opp i alt det (EU-direktiver og andre tillatelser), slik at man slipper å gå på de smellene, og jeg kan konsentrere meg om arbeidet mitt med frie tøyler.

Altså fordi de har fasilitert at dette går bra (holdes innenfor en kunstkontekst). Nå var det mer sånn; oh shit, nå må vi fikse opp i det og det og det er kaos. Det tror jeg man hadde tjent mye på. Man tenker kanskje ikke så mye over det i starten, men det er ganske viktig.

(Kunstner Lars Kjemphol)

Stedsantropolog # 51

Levende torg 2017 ble bygget ut ifra

For å legge til rette for et best mulig

prinsipper om gjenbruk, å bygge på

prosess og resultat er det mange spørsmål

stedet, at veien blir til imens man går

som bør stilles og besvares før man går

og at prosessen er viktig i seg selv for å

igang med et midlertidig eller mer lang-

skape dialog både med stedet og menne-

siktig byromsprosjekt:

skene som benytter seg av det. Dette har vært en ny måte å arbeide på for Skedsmo kommunen sin del og læringskurven har derfor vært bratt. Et samarbeid med Akershus Kunstsenter, som kunstneren anbefaler kunne derfor ha bidratt til bedre fasilitering og tilrettelegging for denne type kunstprosjekt i det offentlige rom.

Mer dialog og kunnskapsutveksling på tvers av etater anbefales også, da dette vil kunne bidra til at et lignende prosjekt skaper enda flere positive sosiale effekter for nærmiljøet og kommunen som helhet.

Hvorfor ønsker vi dette? Hva skal det gi byen? Hvor er den beste plasseringen for å

oppnå ønsket mål?

Flere brukere og næringsaktører rundt torget har nevnt Lillestrøm torg som en mer aktuell plasering for et

Levende

torg. Lars synes heller ikke dette er noen dårlig ide med tanke på at dette torget er mer skjermet fra vind, vær og trafikk. Hvis han skulle velge lokalisering ville han ha

Jeg tenkte at det er fint å vise hva som er mulig og det er fint å gjøre parkering til grøntområde. Hadde man hatt det bak Rådhuset ville det være mer; her kan vi produsere mat i byen. Det er en bedre plassering og mindre eksos. Midt i trafikkmaskinen er jo ikke det beste stedet å dyrke maten. Bak rådhuset er mer egna til dyrking i byen / grønn møteplass, enn midt i byen. Men det er fint å ha det midt i byen for å vise andre muligheter; andre muligheter for å gjøre park på.

valgt sletta bak Rådhuset for å skape en grønn møteplass med fokus på dyrking i byen. Men, som han vektlegger, kommer dette selvsagt an på hva som er sjonene og målene bak prosjektet.

inten-

(Kunstner Lars Kjemphol)

Levende Torg # 52

HØSTEDE ERFARINGER - Ved etablering av et nytt midlertidig eller permanent torg bør det INFORMERES TYDELIGERE PÅ STEDET, med plakater og lignende, hva det er for et prosjekt som foregår der. Dette vil gi flere folk en tidlig forståelse for prosjektet og flere frivillige kan føle sg inspirert til å ta kontakt.

- Brukerne av Levende torg 2017 ønsker seg mer INFORMASJON OM PLANTENE som dyrkes der fordi de ønsker å lære ennå mer fra et slikt dyrkeprosjekt.

- De NÆRINGSDRIVENDE aktørene som befinner seg i umiddelbar nærhet til et slik byromsprosjekt bør involveres i en tidligere prosjektfase enn det som ble gjort ved Levende torg 2017. De trenger å bli forespurt om samarbeid minimum et par måneder før etablering av det fysiske stedet begynner å ta form.

- Gjennom samarbeid med LOKALE BARN, i etableringen av byromsprosjekter, minskes sansynligheten for hærverk betraktelig. Det ble ikke rapportert om noen direkte tilfeller av ødeleggende hærverk på Levende torg 2017. Samarbeid som er med på å skape lokal forankring bør derfor videredyrkes.

- Det er viktig å ha medarbeidere tilstede på torget som kan svare på folks spørsmål og muliggjøre at brukere av torget kan være med til å skape og vedlikeholde det. Graden av denne type involvering vil ha direkte innvirkning på hvor stor positiv effekt prosjektet vil ha på lokalbefolkningens TRIVSEL OG HELSE. - Med en åpen FACEBOOK-GRUPPE for Levende torg ville enda flere brukere av torget kunnet få oppdateringer underveis og bli gitt mulighet for å komme med innspill.

- Gjennom å gi ROM FOR LEK både i utforming og benyttelse av torget ble det skapt et dynamisk sted med mulighet for improvisasjoner. Torget ga også folk muligheter for å SLAPPE AV og finne roen. Dette bidro til å gjøre Levende torg 2017 til et MØTESTED på tvers av alder og sosiokulturelle skillelinjer.

- Barnetegninger og samtaler med barn i lek har gitt innsikt i hvilke kvaliteter disse brukerne av torget har verdsatt.

De har satt stor pris på mulighetene for å gjøre OPPDAGELSER både høyt og lavt på torget.

- De eldre brukerne som ble intervjuet satte pris på at torget minnet dem om Lillestrøm før i tiden. Dette gjorde torget til et møtested, ikke bare i sted, men også i TID.

Stedsantropolog # 53

Tilpasset ulike aldersgrupper

Lærerikt Fredfullt Inspirerende

Plantene Koselig Annerledes Oase Barna trives Stille

Spennende Labyrinten

Hengekøyene Barnas eierskapsforhold Bevisstgjørende Som før i tiden

Levende Torg # 54

REFERANSER AUGÉ, M. 1995. NON-PLACES. INTRODUCTION TO AN ANTHROPOLOGY OF SUPERMODERNITY. VERSO. BRATSETH, K.. 2015. ERFARINGER FRA SJAKKPLASSEN. HTTPS://ISSUU.COM/KATJABRATSETH/DOCS/ERFARINGER_FRA_SJAKKPLASSEN_2015 BRATSETH, K. 2016. DYRKING SOM BOMILJØTILTAK. HTTPS://INDD.ADOBE.COM/VIEW/9EFE72AA-E2BB-4A59-8DC0E998E0C34202 BONDE. L. 2014. BETWEEN PAST AND FUTURE - HOW YOUNG KOSOVAR ALBANIANS RELATE TO THE PEACE CONFLICT IN KOSOVO. (UPUBLISERT MASTEROPPGAVE) CRESSWELL, T. 2004.PLACE : A SHORT INTRODUCTION. JOHN WILEY & SONS COUNTY HEALTH RANKINGS & ROADMAPS. UNIVERSITY OF WISCONSIN POPULATION HEALTH INSTITUTE. HTTP://WWW. COUNTYHEALTHRANKINGS.ORG/OUR-APPROACH GALLIS, H. 2015. DYRK BYEN. SPARTACUS. INGOLD, T. 2007. LINES : A BRIEF HISTORY. ROUTLEDGE. PROJECT FOR PUBLIC SPACES. 2016. THE CASE OF HEALTHY PLACES. HTTPS://WWW.PPS.ORG/WP-CONTENT/UPLOADS/2016/12/HEALTHY-PLACES-PPS.PDF TREUHAFT, S. & KARPYN, A. 2010. THE GROCERY GAP: WHO HAS ACCESS TO HEALTHY FOOD AND WHY IT MATTERS. POLICYLINK AND THE FOOD TRUST. WHY WE POST. HTTPS://WWW.UCL.AC.UK/WHY-WE-POST

Stedsantropolog # 55

PROSJEKTET ER GJENNOMFØRT I SAMARBEID MED REGIONKONTOR LANDBRUK OG MED STØTTE FRA NORSK KULTURRÅD OG AKERSHUS FYLKESKOMMUNE.

TUSEN TAKK TIL ALLE SOM HAR BIDRATT TIL UNDERSØKELSEN AV LEVENDE TORG 2017!