Eir Inderhaug Sommerkveld i Tennessee
KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER Dirigent: Rumon Gamba Solist: Eir Inderhaug, sopran Torsdag 4. februar 2016 Konsertsalen
KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS
KILDEN.COM
PROGRAM Maurice Ravel (1875-1937)
LE TOMBEAU DE COUPERIN (17’) • Prélude • Forlane. Allegretto • Menuet. Allegro moderato • Rigaudon. Assez
Samuel Barber (1910-1981)
KNOXVILLE, SUMMER OF 1915 (15`)
Pause
Ralph Vaughan Williams (1872-1958)
SYMFONI nr. 3 - PASTORAL (35`) • Molto moderato • Lento moderato - Moderato maestoso • Moderato pesante • Lento Britiskfødte Rumon Gamba er sjefdirigent og musikalsk leder for NorrlandsOperan og musikalsk leder for Aalborg Symfoniorkester. Han dirigerer jevnlig BBCs orkestre og har ved flere anledninger deltatt ved BBC Proms. Gamba er en mester innen samtidsmusikk, og har dirigert flere høyprofilerte premierer. Etter å ha gjort en vellykket operadebut som dirigent for Candide ved English National Opera, returnerte han våren 2011 med verdenspremiere på Nico Muddy’s Two Boys. Han dirigerte også ved nasjonalpremierene på Poul Ruders’ Dancer in the Dark og Mark-Anthony Turnages Blood on the Floor og Scherzoid, samt verdenspremieren på Brett Deans Viola Concerto med komponisten selv og BBC Symphony Orchestra. Rumon Gamba har arbeidet med orkestre verden over, inkludert Orquesta Nacionales de España, London Philharmonic Orchestra, New York Philharmonic, samt symfoniorkestre i Toronto, Tokyo og Indianapolis. Engasjementer
sesongen 2014/15 og videre innbefatter blant annet gjenvisitter til Orquesta Sinfónica de Galicia, Orquesta Sinfónica de Euskadi, WDR Rundfunkorchester, BBC og Tivolis symfoniorkestre, så vel som Residentie Orkest for åpningen av sesongen i Den Haag og en konsert i Concertgebouw. Han har arbeidet med alle de store australske orkestrene, senest ved Queensland Symphony Orchestra, hvor han dirigerte den australske premieren på originalversjonen av Sibelius’ femte symfoni. Både ved NorrlandsOperan og Aalborg Symfoniorkester fortsetter Gamba sine svært populære kveldskonserter rettet mot unge voksne. Ved feiringen av Umeås status som Europas kulturhovedstad 2014 dirigerte han NorrlandsOperan i en episk produksjon av Elektra, i samarbeid med La Fura dels Baus, så vel som en rekke andre verdenspremierer på verker av svenske komponister, blant andre Kent Olofsson, B Tommy Andersson, Tobias Broström, Mats Larsson Gothe, Mirjam Tally og Ylva Skog. Han presenterte også flere av disse komponistene ved konserter med BBC Symphony Orchestra. Som en eksklusiv plateartist for Chandos har nylige prosjekter innbefattet D’Indys orkesterverker med Islands symfoniorkester, hvorav det første ble nominert til Grammy-prisen. Andre innspillinger for Chandos inkluderer flere prisvinnende og Grammy-nominerte CDer som en del av deres filmmusikkserie, senest en plate filmmusikk av Miklos Rozsa med BBC Philharmonic Orchestra. Gamba studerte under Colin Metters ved Royal Academy of Music, og ble den første studenten til å motta DipRAM-prisen. Siden ble han assisterende dirigent og deretter «husdirigent» ved BBC Philharmonic, en stilling han hadde til 2002, da han overtok som sjefdirigent og kunstnerisk leder i Islands symfoniorkester, en stilling han beholdt til 2010. Royal Academy of Music anerkjente hans bidrag til musikk ved å gjøre ham til førsteamanuensis i 2002.
Eir Inderhaug har etablert seg som en av våre fremste norske sangerne. Hun har sin utdannelse fra Rogaland Musikkonservatorium, Det Kongelige Operaakademi i København og solistklassen ved Det Kongelige Danske Musikkonservatorium. Hun har gjestet operahus som Bayerische Staatsoper, Theater Bremen og Göteborgsoperan, og vært fast solist ved operaen i Nürnberg og Deutche Oper am Rhein, der hun har sunget roller som Despina i Così fan tutte, Olympia i Hoffmanns eventyr, Blonde i Die Entführung aus dem Serail og Ännchen i Der Freischütz. Rollen som Gepopo og Venus i Le Grand Macabre har hun gjort både ved Komische Oper i Berlin, Det Kongelige Teater i København og ved DNO&B / Den Norske Opera & Ballett.
Nylig gjorde hun rollen som Adele i Flaggermusen ved DNO&B, sang i Morton Feldmans Neither i Dresden, Krzysztof Pendereckis Devils of Loudon ved Det Kongelige Teater og Nattens Dronning i Tryllefløyten på DNO&B. Eir er engasjert som Artist in Residence i Kilden i sesongene 14/15 og 15/16.
I 1907 besøkte den engelske komponisten Ralph Vaughan Williams Paris for å ta undervisningstimer hos den tre år yngre kollegaen Maurice Ravel . Vaughan Williams var ingen nybegynner; hans første symfoni A Sea Symphony lå ferdig, og ut fra solide studier på Universitetet i Cambridge, The Royal College of Music i London samt forskningsarbeid innen engelsk folkemusikk og salmetradisjon, hadde han begynt å forme sitt musikalske uttrykk. Ravels musikk, detaljert, sirlig og høyst personlig, var en frisk kontrast til den senromantiske, Wagner-inspirerte stilen som dominerte utdanningen i England. Vaughan Williams kjente sterkt at litt fransk polering, et lettere håndlag uten kompakt kontrapunktisk behandling av det musikalske materialet, var velgjørende. Studiet pågikk over tre måneder og ble starten på et livslangt vennskap mellom disse to. Ravel besøkte Vaughan Williams i London to år senere (1909), og de holdt kontakten via brev. Da første verdenskrig brøt ut i 1914 besluttet de begge på hvert sitt hold å verve seg. Ravel søkte seg til flyvåpenet, men ble ansett som for fysisk svak og ble plassert som ambulansesjåfør. Etter en stund skrev han til sin engelske venn: Jeg har vært i den mest aktive delen av fronten i flere måneder og opplevd saker som i grunnen har rystet meg. Det er merkelig at jeg fortsatt er i live. Senere kom beskjeden om at Ravels mor hadde gått bort og at Ravel selv fikk dysenteri. Det skulle drøye flere år innen han var fysisk og mentalt kapabel til å komponere igjen.
Le Tombeau de Couperin var en måte å bearbeide de traumatiske opplevelsene. Verket er en hyllest til barokkmesteren Couperin, men også et minne om venner som døde i krigen. Hver sats i suiten er tilegnet en fallen kamerat og er en slags elegi over fransk musikk og kultur. Ravel relaterer til evige verdier som skjønnhet og eleganse, med andre ord selve motsatsen til krig og vold. Suiten ble skrevet for piano og urframført i 1919. Året etter kom versjonen for orkester som inneholdt fire av originalens seks satser. På tilsvarende måte fungerte Vaughan Williams’ tredje symfoni som et slags åndelig renselsesbad etter krigen. Han ble i juni 1916 stasjonert som medisinsk
assistent i et område i Nord-Frankrike som britene erobret etter harde angrep. Arbeidet besto i å, blant tusentalls døde kropper, finne og evakuere dem som fortsatt levde. Komponisten har beskrevet hvordan han etter endt arbeidsskift, for å midlertidig komme bort fra de grusomme forholdene, ofte kjørte opp på en høyde for å nyte solnedgangen og det vakre landskapet. En av kveldene hørtes en signaltrompet i det fjerne. Den opplevelsen og andre avspeiler seg i symfoniens musikalske uttrykk som bærer spor av Ravels impresjonistiske stil, med flyktige melodifragmenter og stadige skiftninger i klangfarge. Tittelen Pastoral forvirret publikummet som gjerne ville assosiere musikken med engelsk bølgende landskap og beitende sauer, men Vaughan Williams forsikret at dette var ”krigstidsmusikk”. Til å begynne med ble symfonien møtt med en viss skepsis, men anses i dag å være et av hans aller fremste verk. Maurice Ravel fikk etter krigen stor suksess med verk som operaen Daphne og Chloé , La Valse og ikke minst Bolero. Han døde i 1937 mens Ralph Vaughan Williams ble en aktiv, produktiv og høyt respektert nestor i britisk musikkliv. Så sent som i 2014 ble hans stykke for fiolin og orkester The Lark Ascending stemt fram som det mest populære klassiske verket i Storbritannia.
Den amerikanske komponisten Samuel Barbers musikalske begavelse ble tydelig allerede i hans unge år. Han komponerte sitt første stykke ved syvårsalderen og forsøkte å skrive en opera da han var ti år. Fire år senere kom han inn på ”The Curtis Institute of Music” i Philadelphia der han studerte sang, piano og komposisjon. På slutten av utdannelsen skrev han sitt første verk for fullt orkester, nemlig ouverturen til ”The School for Scandal”, som ble urframført av Philadelphia Orchestra 1933. Det store gjennombruddet fulgte noen år senere med andre satsen fra hans strykekvartett som, i versjon for kammerorkester under navnet Adagio for Strings, ble ett av 1900-tallets mest kjente klassiske verk. I januar 1947 leste Barber en selvbiografisk tekst av journalisten og forfatteren James Agee som skildrer en sommerkveld fra barndommen sin på hjemstedet Knoxville, Tennessee. Teksten hadde først blitt publisert i et tidsskrift og skulle senere bli brukt som prolog i romanen A Death in the Family (1957) som ble utgitt etter Agees død. Romanen ble for øvrig tildelt Pulitzer-prisen. Barber kunne uten problemer gjenkjenne den idylliske atmosfæren fra sin egen barndoms somre i West Chester, Pennsylvania. Han ble fascinert og rørt
og i løpet av noen inspirerende måneder ble Knoxville: Summer of 1915 tonesatt for sopran og orkester. Urframførelsen fant sted året etter med sopranen Eleanor Steber og Boston Orchestra under ledelse av Serge Koussevitzky. Som mange andre av 1900-tallets fremtredende komponister er Samuel Barber vanskelig å plassere i en ”isme” eller kategori, men hans følsomme behandling av teksten er påtakelig og musikkens lyriske og melodiske kvaliteter er umiskjennelige.
We are talking now of summer evenings in Knoxville Tennessee in that time that I lived there so successfully disguised to myself as a child.
Knoxville, Summer of 1915 ... It has become that time of evening when people sit on their porches, rocking gently and talking gently and watching the street and the standing up into their sphere of possession of the trees, of birds’ hung havens, hangars. People go by; things go by. A horse, drawing a buggy, breaking his hollow iron music on the asphalt; a loud auto; a quiet auto; people in pairs, not in a hurry, scuffling, switching their weight of a estival body, talking casually, the taste hovering over them of vanilla, strawberry, pasteboard and starched milk, the image upon them of lovers and horsemen, squared with clowns in hueless amber. A streetcar raising its iron moan; stopping, belling and starting; stertorous; rousing and raising again its iron increasing moan and swimming its gold windows and straw seats on past and past and past, the bleak spark crackling and cursing above it like a small malignant spirit set to dog its tracks; the iron whine rises on rising speed; still risen, faints; halts; the faint stinging bell; rises again, still fainter, fainting, lifting, lifts, faints foregone: forgotten. Now is the night one blue dew. Now is the night one blue dew, my father has drained, he has coiled the hose. Low on the length of lawns, a frailing of fire who breathes ... Parents on porches: rock and rock. From damp strings morning glories hang their ancient faces. The dry and exalted noise of the locusts from all the air at once enchants my eardrums.
On the rough wet grass of the back yard my father and mother have spread quilts. We all lie there, my mother, my father, my uncle, my aunt, and I too am lying there ... They are not talking much, and the talk is quiet, of nothing in particular, of nothing at all, in particular, of nothing at all ... The stars are wide and alive, they seem each like a smile of great sweetness, and they seem very near. All my people are larger bodies than mine, ... with voices gentle and meaningless like the voices of sleeping birds. One is an artist, he is living at home. One is a musician, she is living at home. One is my mother who is good to me. One is my father who is good to me. By some chance, here they are, all on this earth; and who shall ever tell the sorrow of being on this earth, lying, on quilts, on the grass, in a summer evening, among the sounds of the night. May God bless my people, my uncle, my aunt, my mother, my good father, oh, remember them kindly in their time of trouble; and in the hour of their taking away. After a little I am taken in and put to bed. Sleep, soft smiling, draws me unto her: and those receive me, who quietly treat me, as one familiar and wellbeloved in that home: but will not, oh, will not, not now, not ever; but will not ever tell me who I am. James Agee
Velkommen til ’Dobbelkonsert’ Vi har herved gleden av å invitere til to konserter på samme kveld: Mozarts Haffnersymfoni og / eller Giganter i Big Band Jazz torsdag 18. februar kl 19.30 og kl 21.30. Billettpriser: Ordinær: kr 200 / Honnør: kr 165 / Barn og studenter: kr 115. Begge konsertene: Ordinær: kr 300 / Honnør: kr 250 / Barn og stud.: kr 180.
Kristiansand Symfoniorkester 1. FIOLIN Terje Skomedal Jonas Båtstrand Nataša Vidačić Loussine Azizian Dorota Grüchot Katarina Skogheim Karen Walthinsen Josine van den Akker Britta Swanberg Maria Andrén Aleksandra Kolasinska Maren Nygård 2. FIOLIN Pål Svendsberget Armando Toledo Aribú Lars Lunde Yuka Sato Svetlana Jelic Rade Zivanovic Lars Audun Hadland Waldemar Wojcikowski Siv Grønlie Guro Børkje BRATSJ P.O. Lindberg Kjell Åge Stoveland Trygve-Johan Simonsen Zane Kalniņa Olaf Broch Lidija Radmilac Niklas Sjunnesson
CELLO John Martin Ehde Leonardo Sesenna Jasper Havelaar Anne Bræin Benedicte Årsland Krisztina Eikeset Randi Birkeland KONTRABASS John W. Harrison Erik Zeppezauer Jan Mathiasson Alfred Matre Kåre Dalane FLØYTE Anne Randi Haugejorden Nina Barkenes Mamiko Miura OBO Roar Brostrøm Marie Berntsen Marion Walker KLARINETT Stig Nordhagen Ingrid Wangsvik Kari Ingelsrud FAGOTT Ignas Mažvila Odd Lyngstad Thea Iselin Øyhus
HORN Simon Breyer Amanda S. Harrison Ove Repål Leif Tore Strandbakken Hilde Lunde Garby TROMPET Mark Bennett Trym Dalene Jens Forus TROMBONE Endre R. Vetås Nils Tore Brunvatne Thor-Arne Martinsen TUBA Vidar Løvbrøtte HARPE Johanna Nousiainen PAUKER Thomas Hansen SLAGVERK Ellen Fjørtoft Henning Seldal CELESTA James Duddle
Neste konsert: Torsdag 11. februar kl 19.30 / “Førsnakk” kl 18.40:
Orkesterprakt med Bellincampi
Debussy: Forspill til en fauns ettermiddag Respighi: Fontane di Roma Barber: Overture til The School for Scandal Stravinskij: Petrushka