Ung cellist spiller Elgar KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER Dirigent: Alen Buribayev Frida Fredrikke Waaler Wærvågen, cello Torsdag 21. april 2016 Konsertsalen
KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS kilden.com
PROGRAM Benjamin Britten (1913-1976):
FOUR SEA INTERLUDES, FRA PETER GRIMES (15’) • Dawn: Lento e tranquillo • Sunday Morning: Allegro spiritoso • Moonlight: Andante comodo e rubato • Storm: Presto con fuoco
Edward Elgar (1857-1934):
CELLOKONSERT i e-moll, op 85 (30’) • Adagio - Moderato • Lento - Allegro molto • Adagio • Allegro - Moderato - Allegro ma non troppo - Poco piu lento - Adagio Pause
Antonín Leopold Dvořák (1841-1904): SYMFONI nr. 7 i d-moll, op 70 (35’) • Allegro maestoso • Poco adagio • Scherzo: Vivace - Poco meno mosso • Finale: Allegro
Radioopptak NRKP2. Sendes 19. mai.
Alan Buribayev begynte sin tid som sjef-
dirigent for RTÉ National Symphony Orchestra i Dublin i september 2010. Han er høyt anerkjent for sin intensitet og spontanitet, samt for sin presisjon og musikalitet, og hans suksess gjør at han stadig vekk blir invitert som gjestedirigent på høyeste nivå. Fra sesongen 2014/15 har han vært hovedgjestedirigent for Japan Century Symphony Orchestra. Hans samarbeider innbefatter bl. a. opptredener med Oslo Filharmoniske, NDR Hamburg, DSO Berlin, Tonkünstler Orchester, BBC Symphony, Helsinki Filharmoniske, Fundación Excelentia i Madrid, Tokyo Metropolitan Orchestra, Malaysia filharmoniske orkester og Stavanger Symfoniorkester. Hans debut med Bolshoi-orkesteret på turne i Storbritannia resulterte i en øyeblikkelig invitasjon til å dirigere Prokofievs Love of Three Oranges i desember 2011, og han arbeider nå fast for dem,bl.a. på en turné i Tyskland, Østerrike og Sveits i april 2014.
Nylige og fremtidige høydepunkter innbefatter engasjementer med Orchestre National de Belgique, symfoniorkestrene i Basel og St. Gallen, Ulster Orchestra, Stavanger Symfoniorkester, Royal Philharmonic, så vel som opptredener med symfoniorkesteret i Kyushu, de filharmoniske orkestrene i Beograd og St. Petersburg, Russian National Orchestra og Ural filharmoniske orkester. Alan Buribayev har tidligere arbeidet med mange av Europas store orkestre, blant andre Leipzig Gewandhaus symfoniorkester, symfoniorkestrene i Düsseldorf, City of Birmingham og Gøteborg, de filharmoniske orkestrene i London og Dresden, samt BBC National Orchestra of Wales, BBC Scottish Symphony Orchestra og Ulster Orchestra. Han dirigerte også en produksjon av Tsjajkovskijs Spar Dame ved Opéra National de Lyon. I andre deler av verden har han jobbet med symfoniorkestrene i Baltimor, Oregon og Melbourne. Han er også kjent i Japan, hvor han har dirigert Sendai filharmoniske orkester, Sapporo symfoniorkester og Tokyo Metropolitan Orchestra. Fra 2004 til 2007 var Alan Buribayev sjefsdirigent for Astana symfoniorkester, en gruppe han gjorde omfattende arbeid med. Han lyktes i å ta gruppen til et svært høyt nivå, og arbeidet munnet ut i en kritikerrost forestilling i Berlin. I sin tid som musikalsk leder for Das Meiningen Theater i samme tidsperiode, opparbeidet han seg betydelig erfaring innen opera, med produksjoner som blant annet Offenbachs Hoffmanns Eventyr, Mozarts Idomeneo og Le nozze di Figaro, Janaceks Jenufa, Webers Der Freischütz og Strauss’ Salome. Fra september 2006 til juni 2011 var han sjefsdirigent ved symfoniorkesteret i Norrköping, og tok orkesteret på svært vellykkede turnéer til Tjekkia og Wien. Fra sesongen 2007/08 til 2011/12 var han også sjefsdirigent for orkesteret i Brabants i Nederland. Alan Buribayev ble født i 1979 inn i en musikalsk familie. Faren er cellist og dirigent, og moren pianist. Han gikk ut med toppkarakterer fra det statlige musikkkonservatoriet i Kazakhstan som både fiolinist og dirigent, og fortsatte sine dirigentstudier ved musikkuniversitetet i Wien under Uros Lajovic. Som vinner av dirigentkonkurransen Lovro von Matacic i Zagreb, fikk han internasjonal oppmerksomhet, noe som førte til invitasjoner fra flere europeiske orkestre. I 2001 kom han til finalen i Malko-konkurransen i København, hvor det ikke ble delt ut noen førstepris. Han ble tildelt en spesialpris som anerkjente ham som lovende og med et “enestående talent.” Siden vant Alan Buribayev førsteprisen i Antonio Pedrotikonkurransen i 2001.
Frida Fredrikke Waaler Wærvågen er en norsk cellist med en lang og solid bakgrunn. Hun startet å spille som 5-åring ved Horten Kulturskole. I 1998 ble hun tatt opp som elev ved Barratt Due Musikkinstitutt, og i seks år hadde hun undervisning med professor Aage Kvalbein. Frida Fredrikke fullførte sin Bachelor ved Norges Musikkhøgskole våren 2011 med professor Truls Mørk. Hun har også i flere år studert med professor Frans Helmerson. Våren 2014 fullførte Frida Fredrikke Master etter to år ved Edsberg Slott, Kungliga Musikhögskolan i Stockholm, med professor Torleif Thedéen.
Frida Fredrikke har vunnet priser og stipend internasjonalt og nasjonalt: ”Young Musician” i Tallin, Antonia Janigro International Cello Competition i Porec, Arve Tellefsens musikkpris, RWE Dea musikkstipend, m. fl. Hun har gjort seg bemerket som solist med en rekke orkestre i inn- og utland, deriblant Oslo Filharmoniske Orkester, Kringkastingsorkesteret, Münchner Rundfunkorkester, Zürich Kammerorkester, Kaunas Philharmonic og Gøteborg Symfoniorkester. Frida Fredrikke har jobbet som solocellist i det Kungliga Hovkapellet, Kungliga Operans Orkester i Stockholm, og er nå frilans-cellist i Oslo med mange oppdrag som solocellist med orkestre og som kammermusiker. Hun er også fast gruppeleder i kammerorkesteret Ensemble Allegria. Celloen er laget av Nicolas Lupot i 1823, og er utlånt av Dextra Musica, Nor.
Benjamin Brittens første opera, Peter Grimes handler om den grinete einstøingen
i et avsidesliggende fiskevær på Englands østkyst. Operaen hadde premiere i juni 1945 på Sadler’s Wells Theatre, og begivenheten ble beskrevet av en anmelder som den viktigste hendelsen i britisk musikkliv siden urframførelsen av Edward Elgars Enigmavariasjoner i 1899. Suksessen var udiskutabel og ble ytterligere forsterket av flere internasjonale oppsetninger, blant annet ved Metropolitan i New York. Operaen skildrer hvordan Peter Grimes blir uskyldig anklaget for å ved to ulike anledninger ha forårsaket en lærlings død, og hvordan den mutte og koleriske fiskeren blir drevet inn i døden av en uforstående bybefolkning. Den overordnede tematikken om det enkelte mennesket som blir satt opp mot samfunnet lå nær Benjamin Britten, og ble også brukt om igjen senere i hans komposisjoner. I de musikalske mellomspillene skildres havets skjønnhet og trusler, atmosfæren i den lille byen, samt rollefigurenes sinnsstemning. Mellomspillene fungerer i forestillingen som sceneskiftmusikk, og binder sammen de ulike tablåene. På den måten holdes dramaet levende selv når teppet er nede. Orkestersuiten ble redigert sammen av Britten parallelt med operaens tilblivelse og har blitt et populært innslag i repertoaret verden over. I det første havmellomspillet Daggry råder en dyster, illevarslende stemning under den klangskjønne overflaten. I det andre Søndag morgen lyder kirkeklokker, men den rastløse atmosfæren i musikken antyder snarere en motvilje mot å holde hviledagen hellig, enn noen varm religiøsitet. Også i den tredje satsen Måneskinn finnes en grublende uro latent i det nattlige bildet av kystsamfunnet som males fram. I den avsluttende delen av suiten raser en storm som avtar - bare for å returnere. Et speilbilde av tilstanden i den ulykkelige Peter Grimes indre.
Edward Elgar vokste opp i den lille byen Worcester i ”West Midlands”, der hans far drev en musikkforretning og jobbet som pianostemmer. Miljøet rundt Edward fungerte som et slags personlig universitet. Han leste musikkbøker, studerte partitur og lærte seg å spille flere av instrumentene i forretningen. Etterhvert jobbet han som både organist og fiolinlærer, og skrev musikk for lokale orkestre og kor. Som provinsiell, selvlært komponist utenfor det offisielle musikklivet, var det imidlertid vanskelig å etablere seg, og Elgar førte i mange år en bitter kamp for å bli anerkjent som komponist. Etterhvert ble flere av hans verk nasjonalt kjent, og det store gjennombruddet kom i 1899 med Enigmavariasjonene. Dette ble deretter fulgt opp med verk som sangsyklusen Sea Pictures, det monumentale oratoriet The Dream of Gerontius, konsertouverturene Cockaigne og In the South og ikke minst den ekstremt populære Pomp and Circumstance No 1, som kom til å symbolisere den britiske stormaktsepoken. Starten på første verdenskrig i 1914 preget Elgar sterkt og ble oppstarten på en lite produktiv periode. Først mot slutten av krigen kom skaperevnen tilbake, og i det som skulle bli Elgars siste kreative fase ble bl.a. hans strykekvartett, fiolinsonate og pianokvintett til. Cellokonserten ble komponert sommeren 1919 og vi møter her en mer nedtonet, ettertenksom komponist enn ved århundreskiftet, som med sitt uendelig vakre og vemodige tonespråk tar farvel med den lykkelige tiden før krigen. Som han skrev til en venn Everything good and nice and clean and fresh and sweet is far away - never to return. Det firesatsige verket innledes med en solistisk flerstemmig prolog. Deretter presenterer bratsjgruppen det triste, søkende temaet som gir første satsen preg av en melankolsk monolog som går over i en intensiv scherzosats. Denne følges av en andante, en rolig, elegisk, ordløs sang. Uten avbrudd introduseres så den fjerde satsens rondotema av orkesteret, men solocelloen avbryter med en cadenzaliknende passasje før musikken skyter fart igjen. Rett før slutten gjentas solistens innledende takter. Urframførelsen fant sted i Queens Hall 26. oktober i 1919 under ledelse av Sir Edward Elgar med Felix Salmond som solist.
Antonin Dvořák var helt fra barndommen av fascinert av alt som hadde med tog å
gjøre. Om noen av hans elever eller bekjente hadde vært på en togreise, ville Dvořák ha alle detaljene. Selv spaserte han daglig til Franz Joseph stasjonen i Praha for å i timesvis beundre den tidens høyteknologiske skapelser. Det var ved et slikt tilfelle i desember 1884 at idéen til den syvende symfonien dukket opp. Et festdekorert tog med tsjekkiske patrioter bosatt i Ungarn, ankom stasjonen. Patriotene skulle delta i en musikktilstelning på Nasjonalteatret til støtte for dannelsen av en selvstendig tsjekkisk stat. Dvořák innså at hans nye symfoni burde skildre landsmennenes kamp og gi uttrykk for hans egen patriotisme. Johannes Brahms’ tredje symfoni, som Dvořák hadde hørt en måned tidligere, og en bestilling fra The Royal Music Society i London, der han dessuten hadde blitt valgt inn som æresmedlem, utgjorde gode inspirasjons- og motivasjonsfaktorer. Allerede etter drøyt to uker forelå skisser til blant annet de to første satsene. 17. mars var symfonien ferdigkomponert. Urframførelsen i London 24. april, med komponisten selv som dirigent, ble en fantastisk suksess. Den var også en bekreftelse på at Dvořák, eldste gutt i en søskenflokk på ni, sønn av en slakter og vertshusvert, oppvokst i den lille byen Nelahozeves nordvest for Praha, nå var en internasjonalt etablert og respektert komponist. Antonin Dvořáks talent ble tydelig på et tidlig tidspunkt, og takket være en engasjert og musikalsk lærer ble han raskt en dreven fiolinist. Allerede ved ti års alder spilte han på dansetilstelninger og holdt konserter i kirker. Videre utvikling førte ham til Praha og studier ved orgelskolen i to år der han også fikk undervisning i musikkteori og komposisjon. Etter fullført eksamen kunne den da 18-årige Dvořák såvidt forsørge seg selv som bratsjist i Prahas operaorkester, som pianolærer og etter hvert som kirkemusiker. Han komponerte i de følgende år mye musikk, alt fra strykekvartetter til symfonier. I 1873 fikk han sin første betydelige suksess med hymnen Arven fra det hvite fjellet og året etter ble hans Kongen og kullbrennerne satt opp på operaen i Praha. Økonomien ble dermed forbedret, om enn ikke nevneverdig. Dvořák, som nylig hadde dannet familie, hadde noen tøffe år innen det store løftet kom da han i 1875 ble bevilget et statlig stipend. I forbindelse med dette fikk han også kontakt med den eldre kollegaen Johannes Brahms, som overtalte sin forlegger, Fritz Simrock, til å publisere Dvořáks musikk. Verk som Slaviske danser og Strykeserenaden ble betydelige kommersielle suksesser som medførte internasjonal oppmerksomhet, ikke minst i England - som han besøkte ni ganger opp igjennom årene. Dvořák regnes som en av de fremste representantene for nasjonalromantikken der komposisjonene tydelig er påvirket av folkemusikk. Selv om Dvořák hadde de tsjekkiske, nasjonalistiske ambisjonene i tankene er det likevel slik at det tonespråket i den syvende symfonien, sammenliknet med mange tidligere verk, er mindre ”slavisk” og mer kosmopolitisk. Flere anmeldere har gjennom årene ment at symfonien innebar ett skritt framover i Dvořáks utvikling og har rangert den på høyde med anerkjente mesterverk som Brahms’ 4. og Schuberts store C-dur symfoni.
Kristiansand Symfoniorkester 1. FIOLIN Adam Grüchot Jonas Båtstrand Britta Swanberg Katarina Skogheim Karen Walthinsen Sigmund Eikeset Nataša Vidačić Ivana Jasova Lars Lunde Siv Grønlie Hilde Kolstad Huse Aleksandra Kolasinska 2. FIOLIN Armando Toledo Aribú Pål Svendsberget Dorota Grüchot Svetlana Jelic Loussine Azizian Sofie Sunnestam Maria Andrén Silje MB Bagge Yuka Sato Lars Audun Hadland BRATSJ P.O. Lindberg Kjell Åge Stoveland Jane Kärner Trygve-Johan Simonsen Zane Kalniņa Olaf Broch Guro Lysaker Næss CELLO Ariel de Wolf Leonardo Sesenna Jasper Havelaar Anne Bræin Krisztina Eikeset Randi Birkeland Katrine Pedersen KONTRABASS John W. Harrison Jan Mathiasson Tristan Sutton Svein Haugen Kåre Dalane
FLØYTE Anne Randi Haugejorden Nina Barkenes
Sesongens siste konserter
OBO Marion Walker Roar Brostrøm
TORSDAG 12. MAI
SESONGFINALE MED MOZART & BRUCKNER
KLARINETT Stig Nordhagen Ingrid Wangsvik FAGOTT Ignas Mažvila Thea Iselin Øyhus Odd Lyngstad HORN Simon Breyer Amanda S. Harrison Ove Repål Leif Tore Strandbakken Asgeir Søfteland TROMPET Jens Forus Trym Dalene Eivind Bjørnevik TROMBONE Endre R. Vetås Nils Tore Brunvatne Thor-Arne Martinsen TUBA David Tellefsen HARPE Johanna Nousiainen PAUKER Karoline Bjørhei SLAGVERK Ellen Fjørtoft Henning Seldal Thomas Hansen
• Dirigent: Giordano Bellincampi • Solist: Olli Leppäniemi, klarinett • Program: • Mozart: Klarinettkonsert • Bruckner: Symfoni nr. 4 TIRSDAG 17. MAI
FESTKONSERT • Dirigent: Ingar Bergby • Solist: Marin Stallemo Bakken, hardingfele • Medvirkende: ‘Sølvstrupene’ • Konferansier: Hans Christian Vadseth
FIGAROS BRYLLUP
Fordelspris: 380,-til Opera Sør FVN og Pop-up Opera inviterer
(ord: 500,-) inkl. avg. Billettene må være betalt innen 27/4. av Wolfgang Amadeus Mozart NB! Vis fordelskort Hvor: Kildens Teater- og Operasal ved inngangen. Når: 15. - 29. september kl 19:00 - billettene må være betalt innen 27. april.
Figaros Bryllup Fordelspris: kr 380,- inkl. avgift (ord. pris kr 500,-)
Figaros bryllup har moret publikum over hele verden i over 200 år.
O P E R A SØ R O G P O P U P O P E R A P R E S E N T E R E R
FIGAROS BRYLLUP AV WO L FGA N G A M A D E U S M OZ A RT
15.-29. september T E AT E R- O G O P E R ASA L E N
KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER Dirigent: MANUEL LOPEZ-GOMEZ Regi: James Hurley - Scenograf: Ryall Burden Kostymedesign: Berit Lågeide Griffin - Lysdesign: Shane Burke Musikalsk innstudering: Berrak Dyer Figaro: Richard Immerglück - Susanna: Alice Privett Grev Almaviva: James Harrison - Grevinne Almaviva: Sky Ingram Marcellina: Susan Moore - Cherubino: Siân Cameron Bartolo / Antonio: Andrew Tipple - Basilio / Curzio: William Morgan
KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS
KILDEN.COM