Sesongfinale med Mozart & Bruckner Dirigent: Giordano Bellincampi Olli Lepp채niemi, klarinett
Torsdag 12. mai 2016 Konsertsalen
KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS KILDEN.COM
PROGRAM Wolfgang Amadeus Mozart (1756-1791)
KLARINETTKONSERT i A-dur, K 622 (25’) • Allegro • Adagio • Rondo: Allegro Pause
Anton Bruckner (1824-1896)
SYMFONI nr. 4 i Ess-dur, WAB 104 (ver 1888) (65’) • Bewegt, nicht zu schnell • Andante quasi allegretto • Scherzo: Bewegt • Finale: Bewegt, doch nicht zu schnell
Giordano Bellincampi er født i Roma (1965) og er utdannet trombonist og dirigent ved Det Kgl. Danske Musikkonservatorium. Der har han i senere år vært hovedlærer for dirigentklassen. Bellincampi er også sjefdirigent for Duisburger Filharmonikerne og har tidligere vært det også for I Pomeriggi Musicali i Milano. 2000-06: Sjefdirigent for Sjællands Symfoniorkester, etter å ha vært orkesterets 1. gjestedirigent siden januar 1997. 1997-2000 var han også sjefdirigent for Athelas Sinfonietta Copenhagen - Danmarks ledende avantgarde ensemble. Bellincampi tiltrådte som sjefdirigent for Kristiansand Symfoniorkester i august i 2013 etter et særs vellykket 8 års engasjement som dirigent og operasjef ved Den Jyske Opera i Aarhus. I tillegg til sitt engasjement i KSO, er Giordano Bellincampi også sjefdirigent for Auckland Philharmonia.
Olli Leppäniemi er en av vår tids ledende klarinettister. Hans internasjonale solistkarriere startet etter at han vant førstepris i klarinettkonkurransen Carl Nielsen i Danmark i 2009. Leppäniemi blir også ansett som en av de beste og mest etablerte orkesterklarinettister i sin generasjon, og har hatt tre ledende klarinettstillinger i en alder av 29. Han er en stor publikumsfavoritt. Leppäniemi studerte klarinett under Yehuda GIlad i Los Angeles, Hans Christian Bræin i Oslo, og Reijo Koskinen ved Sibelius-akademiet. Han tillegger også stor betydning til sin første lærer, Jorma Lautanen, ved musikkinstituttet i Lappeenranta i Finland. Leppäniemi arbeider som soloklarinettist i Danmarks Radios symfoniorkester, DR. Tidligere har han hatt vært soloklarinettist både i Bergen filharmoniske orkester og i Lahti symfoniorkester i Finland. Han har også vært medlem av Oulu symfoniorkester, hvor han spilte ess-klarinett. Leppäniemi har opptrådt som første gjesteklarinettist hos Chicago symfoniorkester, London filharmoniske orkester, Finlands Radiosymfoniorkester, Oslo Filharmoniske Orkester, den Norske Opera, og Den Finske Nasjonale Opera m. fl. I tillegg til Nielsen-konkurransen har Leppäniemi vunnet priser i den internasjonale konkurransen Prague Spring, den internasjonale Verdi Note-konkurransen i Italia, så vel som den nasjonale konkurransen for blåseinstrumenter i Lahti. Leppänieni har også mottatt flere andre priser, som danske musikkanmelderes kunstnerpris i 2011, og årets kunstnerstipend i Finland 2014. Nylig har Leppäniemi gjort kritikerroste opptredener som solist med BBC Scottish Symphony Orchestra, Tapiola Sinfonietta, Helsinki filharmoniske orkester, Bergen Filharmoniske Orkester, København Tivoli Symfoniorkester og Danmarks Radios Symfoniorkester, inkludert den danske premieren på John Coriglianos Clarinet Concerto. Leppäniemi er en dedikert kammermusiker og en ivrig fortolker av samtidsmusikk.
Wolfgang Amadeus Mozart, Klarinettkonsert Mozarts klarinettkonsert ble til i hans siste leveår, 1791. Parallelt arbeidet han med sitt Requiem og operaene Tryllefløyten og Titus Mildhet. Urframførelsen fant sted i Praha, knapt to måneder før komponistens død. Solisten var Anton Stadler, musiker i det keiserlige hoffkapellet i Wien. Stadler var også en god venn og frimurerbror til Mozart. Klarinetten var et relativt nytt medlem av orkesteret og kom til å anvendes mer regelmessig først et stykke inn i andre halvdel av 1700-tallet. Til å begynne brukte Mozart instrumentet mest i verk for blåseensembler, men gjennom Stadlers vennskap og innflytelse kom han til å sette mer pris på klarinettens muligheter i symfoniorkesteret. Han ga den mer eller mindre framtredende roller i de tre siste pianokonsertene og i de siste symfoniene. Stadler, som også fikk kvintetten for klarinett og strykere fra 1789 skrevet til seg, hadde tatt fram en ny variant av instrumentet med utvidet lavt register og det var bassklarinett han anvendte ved urframførelsen. Originalnotene forsvant imidlertid og da verket etterhvert ble utgitt var det i versjon for vanlig klarinett. I våre dager er det vanlig å framføre verket på bassklarinett selv om Olle Leppäniemi i kveld bruker en vanlig klarinett. Den første satsen kjennetegnes av et overdådig antall tematiske idéer der stemningsleiet varieres påtakelig, eksempelvis mellom det godmodige hovedtemaet og det melankolske sidetemaet. Det er også påfallende hvordan Mozart skaper interaksjon mellom solostemmene og orkesteret, langt mer sofistikert enn ”melodi og akkompagnement”. Den andre satsen, strukturert i en enkel ABA-form, men gripende introvert og vakker, følges av en finalesats i den samme muntre ånden som dominerer i Tryllefløyten. Det elegante, returnerende rondotemaet bindes sammen av tre kontrasterende temaer der solisten får briljere med atskillige tekniske fyrverkerier og halsbrekkende passasjer!
Anton Bruckner, Symfoni nr 4 Den østerrikske komponisten Anton Bruckner regnes som en av musikkhistoriens fremste symfonikere. Hans komposisjoner er praktfulle, omfangsrike, gjennomarbeidede, arkitektoniske, tonale skapelser som har blitt sammenliknet med klanglige katedraler. Bruckner var dessuten en av sin tids aller fremste organister. Hans gjesteopptredener i så vel Albert Hall som Crystal Palace trakk fulle hus og ble hyllet av Londonpublikummet. Samtidig var han en outsider som hadde vanskelig for å passe inn i det urbane miljøet. På tross av et flertall frierier, de fleste rettet mot en altfor ung målgruppe, forble han ungkar. Hans mangel på forståelse av sosiale koder avspeiles i diverse anekdoter. Ved et tilfelle viste eksempelvis Bruckner sin beundring for den kjente dirigenten Hans Richters innstudering av hans 4. symfoni ved å legge en kobbermynt i den noe forundrede dirigentens hånd. Kanskje den eneste dirigenten i musikkhistorien som noensinne har mottatt tips? En annen sak som kompliserte Bruckners tilværelse var polariseringen som rådet i den tyskspråklige delen av verden. På den ene siden stod den såkalte nytyske skolen med frontfigurene Wagner og Liszt. Her ble musikkens fortellinger løftet fram og musikkens innhold, snarere enn regelverk, fikk styre formen. Motstanderne, med Robert og Clara Schumann samt Johannes Brahms i spissen, mente at musikken skulle utvikles med de klassiske idealene som ledestjerne, noe som likevel ikke ville stå i veien for følelsesmessige uttrykk og lidenskap. Selv om Bruckner holdt fast ved den symfoniske formen, så var han en hengiven beundrer av Wagner og han befant seg nærmere den nytyske skolen når det kom til musikalsk innhold og uttrykk. Denne posisjoneringen førte til at symfonikerne Bruckner og Brahms, som begge var bosatt i Wien, ble satt opp mot hverandre i debatten som foregikk i dagspresse, musikktidsskrifter og i diverse muntlige sammenstøt. En viktig aktør i den forbindelse var musikkskribent og kritiker Eduard Hanslick, som kraftfullt støttet Brahms. Hanslick ble forøvrig karikert i Wagners opera Mestersangerne i Nürnberg som rollefiguren Beckmesser. Av dem som løftet frem Bruckners musikk var den legendariske dirigenten Arthur Nikisch en av de mest betydningsfulle. Nikisch ble senere sjefdirigent for Berlinerfilharmonikerne. Striden ga seg også utslag i primitive uttrykk blant begge symfonikernes respektive tilhengere, som for eksempel å besøke ”motstandernes” konsert utrustet med signalfløyte.
Bruckner tilbrakte store deler av de første årene i sitt liv i den lille klosterbyen St. Florian, i nærheten av Linz; til å begynne med som korgutt og senere som organist og lærer. Ved 31 års alder begynte han å studere musikkteoretiske fag ved konservatoriet i Wien. Han delte i mange år tiden sin mellom hovedstaden og St. Florian inntil han til slutt ble en del av Wiens musikkliv som lærer, musiker og komponist. Da den forsiktige og ydmyke Bruckner var 41 år, våget han å påbegynne det symfoniske prosjektet som skulle omfatte 11 symfonier, inkludert en upublisert og en som fikk tittelen Der Nullte (dvs nr. 0) og den uferdige nr 9. Bruckners fjerde symfoni ble skrevet i 1874. I likhet med flere av hans andre symfonier ble også den fjerde gjenstand for flere omarbeidelser. Den siste versjonen - som fremføres i kveld - ble ferdigstilt i 1888. Komponistens iboende usikkerhet og mangel på selvtillit i tillegg til omverdenens delvis negative holdning (Wienerfilharmonikerne stemplet hans tre første symfonier som ”ikke spillbare”), samt diverse venners ”gode råd” bidro alle til disse bemerkelsesverdige prosessene. Verkets lavmælte, ”mumlende” innledning og storstilte struktur kan muligens ha blitt modellert etter Beethovens niende symfoni. Bruckner presenterte aldri et ”program” for musikkens innhold, men nevner i ulike brev sine tanker omkring det. Den første satsens innledning skildrer en morgen i et middelaldersk landskap og hvordan et horn signaliseres fra rådhustårnet. Det mer naturlyriske sidetemaet beskriver fuglesang. Nøkkelordene i sats to er sang, bønn og serenade. Tredje satsen får en til å tenke på jakt og i triodelen spiller en ”lirekasse” under jaktlagets middagspause i skogen. Når det gjelder finalesatsen beskrives den ikke nærmere av Bruckner, men i tidligere versjoner ble den omtalt som ”folkefest”. Den siste versjonen av Bruckners 4. symfoni fikk sin første fremførelse 10. desember 1890 i München under ledelse av Franz Fischer.
Kristiansand Symfoniorkester 1. FIOLIN Adam Grüchot Jonas Båtstrand Nataša Vidačić Karen Walthinsen Sigmund Eikeset Dorota Grüchot Yuka Sato Lars Audun Hadland Maria Andrén Svetlana Jelic Silje MB Bagge Rade Zivanovic 2. FIOLIN Armando Toledo Aribú Pål Svendsberget Britta Swanberg Katarina Skogheim Loussine Azizian Magnhild S. Torvanger Lars Lunde Lene-Marie Helland Siv Grønlie Aleksandra Kolasinksa Stina Andersson BRATSJ Kjell Åge Stoveland Jane Kärner Zane Kalniņa Piotr Slowik Trygve-Johan Simonsen Olaf Broch Emma Hagenström Guro Lysaker Næss CELLO Leonardo Sesenna Ariel de Wolf Jasper Havelaar Anne Bræin Katrine Pedersen Randi Birkeland Krisztina Eikeset KONTRABASS Erik Zeppezauer John W. Harrison Jan Mathiasson Alfred Matre Kåre Dalane
FLØYTE Anne Randi Haugejorden Nina Barkenes Mamiko Miura OBO Roar Brostrøm Marion Walker KLARINETT Ingrid Wangsvik Stig Nordhagen FAGOTT Odd Lyngstad Thea Iselin Øyhus HORN Simon Breyer Amanda S. Harrison Leif Tore Strandbakken Hilde Lunde Garby Ove Repål TROMPET Jens Forus Trym Dalene Eivind Bjørnevik TROMBONE Endre R. Vetås Nils Tore Brunvatne Thor-Arne Martinsen TUBA Vidar Løvbrøtte PAUKER Thomas Hansen SLAGVERK Ellen Fjørtoft
Sesongens siste konsert 17. MAI FESTKONSERT Konsertsalen kl 14.00
O P E R A SØ R O G P O P U P O P E R A P R E S E N T E R E R
FIGAROS BRYLLUP AV WO L FGA N G A M A D E U S M OZ A RT
15.-29. september T E AT E R- O G O P E R ASA L E N
KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER Dirigent: MANUEL LOPEZ-GOMEZ Regi: James Hurley - Scenograf: Ryall Burden Kostymedesign: Berit Lågeide Griffin - Lysdesign: Shane Burke Musikalsk innstudering: Berrak Dyer Figaro: Richard Immerglück - Susanna: Alice Privett Grev Almaviva: James Harrison - Grevinne Almaviva: Sky Ingram Marcellina: Susan Moore - Cherubino: Siân Cameron Bartolo / Antonio: Andrew Tipple - Basilio / Curzio: William Morgan
KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS
KILDEN.COM