Orkesterprakt med Bellincampi KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER Dirigent: Giordano Bellincampi Torsdag 11. februar 2016 Konsertsalen
KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS
kilden.com
PROGRAM Kl 18.40: Førsnakk i Konsertbaren Vi møter Sjefdirigent Giordano Bellincampi som forteller om kveldens program og hvordan en dirigent forbereder seg. Kl. 19.30: Konsert:
Claude Debussy (1862-1918)
FORSPILL TIL FAUNENS ETTERMIDDAG (12’)
Ottorino Respighi (1879-1936)
FONTANE DI ROMA (15’) • La fontana di Valle Giulia all’Alba • La fontana del Tritone al mattino • La fontana di Trevi al meriggio • La fontana di Villa Medici al tramonto
Samuel Barber (1910-1981)
OUVERTURE TO THE SCHOOL FOR SCANDAL (9’)
Pause
Igor Stravinskij (1882-1971)
PETRUSJKA (1947 versjon) (35’) • Scene 1: Markedsplassen • Scene 2: I Petrusjkas rom • Scene 3: I Maurerens rom • Scene 4: Markedsplassen senere på kvelden
Forsidefoto: Igor Stravinskij og Vaslav Nijinsky ved oppsettingen av Petrusjka i 1911.
Giordano Bellincampi er født i Roma (1965). Utdannet trombonist og dirigent ved Det Kgl. Danske Musikkonservatorium. Der har han i senere år vært hovedlærer for dirigentklassen. Bellincampi er også sjefdirigent for Duisburger Filharmonikerne og har tidligere vært det også for I Pomeriggi Musicali i Milano. 2000-06: Sjefdirigent for Sjællands Symfoniorkester, etter å ha vært orkesterets 1. gjestedirigent siden januar 1997. 1997-2000 var han også sjefdirigent for Athelas Sinfonietta Copenhagen - Danmarks ledende avantgarde ensemble. Bellincampi tiltrådte som sjefdirigent for Kristiansand Symfoniorkester i august i 2013 etter et særs vellykket 8 års engasjement som dirigent og operasjef ved Den Jyske Opera i Aarhus. I tillegg til sitt engasjement i KSO, tiltrer Giordano Bellincampi som sjefdirigent for Auckland Philharmonia i 2016.
Ottorino Respighi, født og oppvokst i Bologna, startet sin karriere som
bratsjist i Russland der han i likhet med Igor Stravinskij, studerte komposisjon og instrumentering hos Nikolaj Rimskij-Korsakov. Etter en tid i Berlin og leksjoner hos Max Bruch, returnerte Respighi for godt til hjemlandet og ble etter noen år professor ved Accademia di Santa Cecilia i Rom. Tidvis likte han å ta i bruk mer radikale uttrykk og metoder i sine komposisjoner, men kom fort tilbake til et tradisjonelt musikalsk uttrykk og refererte i sine verk gjerne til gamle tider og dess musikk. Hans desidert største suksess som komponist ble den såkalte Rom-Trilogien, tre orkestersuiter som omhandler temaene Roms Fontener (1917) Roms Pinjer (1923-24) og Roms Fester (1928). Om den tidligste av disse tre, som framføres i kveld, skrev komponisten dette: I dette symfoniske diktet forsøker komponisten å uttrykke de følelser og bilder som kommer over ham på den tiden av døgnet de fire ulike fontenene harmonerer best med omgivelsene, og deres skjønnhet er mest åpenbar. LA FONTANA DI VALLE GIULIA ALL’ALBA Musikken beskriver et pastoralt landskap. Buskap vandrer forbi og forsvinner inn i den friske romerske morgentåken. LA FONTANA DEL TRITONE AL MATTINO Gjentatte hornsignaler, likt gledesrop, samler najader og tritoner som kommer virvlende og starter en frenetisk dans mellom vannstrålene. LA FONTANA DI TREVI AL MERIGGIO Midt på dagen. Et stille, høytidelig tema flyter på orkesterets bølgende bevegelser fra treblåsere til messing og gir en triumferende karakter. En trompet lyder og over den glitrende vannoverflaten passerer Neptuns triumfvogn, dratt av sjøhester og med et følge av sirener og tritoner. Prosesjonen forsvinner og trompeten høres i det fjerne. LA FONTANA DI VILLA MEDICI AL TRAMONTO Et vemodig tema høres over den dempede summingen av stemmer. Vi befinner oss nær den nostalgiske timen da solen går ned. Luften er full av lyd, klokkeringing, fuglesang og raslende løv. Gradvis dør lyden fredfullt ut og forsvinner inn i natten.
Den amerikanske komponisten Samuel Barber s musikalske begavelse viste seg tydelig i hans unge år. Han komponerte sitt første stykke ved syvårsalderen og forsøkte å skrive en opera da han var ti år. Fire år senere kom han inn på The Curtis Institute of Music i Philadelphia der han studerte sang, piano og komposisjon. Mot slutten av utdannelsen kom hans første verk for fullt orkester, ouverturen til ”The School for Scandal” som ble urframført av Philadelphia Orchestra 1933. Barbers første større verk for orkester bygger på den engelske forfatteren Richard Sheridans komedie fra 1777 om Londons overklasse og dens forkjærlighet for intriger og skandaler. Barbers musikk forsøker å fange atmosfæren i det ganske komplekse, om enn ikke overdrevne, dyptgående stykket. (Noen av de ledende karakterenes navn er Lady Sneerwell og Mr. Snake, altså omtrent Fru Hånfull og Herr Orm). Ouverturen er komponert i en såkalt sonatesatsform der, etter den dynamiske innledningen, et rytmisk tema presenteres og etterhvert kontrasteres mot et lyrisk folkevisetema i oboen. Verket lå klart i 1931 og to år senere, den 30. august, 1933, kunne en stolt 23-åring høre sitt verk bli urframført av The Philadelphia Orchestra under ledelse av Alexander Smallens.
Debussy & Stravinskij I det vitale og pulserende parisiske kulturlivet i tiårene rundt det forrige århundreskiftet var poesifraksjonen”symbolistene” en betydningsfull gruppe. De så kunsten som en budbærer eller et redskap og ønsket å fange musikkens abstrakte kvaliteter i poesien. Framtredende i gruppen var Stéphane Mallarmé hvis dikt En Fauns Ettermiddag fikk stor oppmerksomhet da det i 1884 ble innlemmet i kultromanen Mot Strømmen av J-K Huysmann. I diktet ligger en lat Faun (halvt menneske, halvt geit ) i ettermiddagsvarmen og drømmer seg tilbake til gårsdagens amorøse eskapader blant nymfer og najader i det sicilianske landskapet, for så til slutt å falle i dyp søvn. De eksakte forutsetningene for Claude Debussys komposisjon, basert på Mallarmés dikt er fortsatt i dag noe uklare. Sannsynligvis var idéen å lage en teaterproduksjon. Verket ble først annonsert først som tresatsig, men man har ikke lykkes i å finne skisser til dette. Det orkesterverket som ble framført ved urframførelsen i 1894 er imidlertid ingen torso uten tilknytning til hele diktet. Debussy anvender samme antall takter som diktets verslinjer og følger den dramatiske rytmen og atmosfæren snarere enn å detaljert forsøke å oversette teksten til musikk.
Det er helt tydelig at dette pianovidunderbarnet og den noe uregjerlige komponisten, som allerede som nittenåring fikk den prestisjefylte Romprisen, nå – ved drøyt tretti års alder – hadde funnet sin identitet som komponist. Musikken føles som om den er improvisert, instinktiv og den er ikke regelbundet hverken i temautvikling eller harmonikk. Orkestreringen er innovativ, skimrende og sublim på en måte som skiller seg vesentlig fra samtidige komposisjoner. I 1912 ble verket koreografert og danset av Vatslav Nizjinskij, hvis overtydelig erotiske tolkning av faunen utløste en klassisk parisisk praktskandale, hvilket ikke ble verdsatt av komponisten. Nizjinskij var frontfiguren i Le Ballet Russe, som den kulturelt engasjerte entrepenøren Sergej Djagilev hadde satt sammen og etablert i den franske hovedstaden i 1909. De russiske elitedanserne hadde tatt pariserne med storm, og da Djagilev og koreografen Fokine for påfølgende sesong ville presentere en nyskapende oppsetning hadde den da nesten ukjente Igor Stravinskij blitt hyret inn for å komponere musikken til det som skulle bli hans gjennombrudd; Ildfuglen. Suksessen var udiskutabel og krevde en oppfølger. Stravinskij hadde allerede lansert en programidé om en hedensk rite der en ung kvinne ofres for å blidgjøre fruktbarhetens guder og begynte å komponere musikken til Vårofferet. Sommeren 1910 kom han derimot inn på et sidespor og presenterte heller, for den noe overraskede Djagilev, en synopsis som utspiller seg på Admiraltorget i St. Petersburg i begynnelsen av 1830-tallet. Tre fingerdukker er hovedpersonene; den tragiske, frustrerte outsideren Petrusjka, den vakre, uoppnåelige Ballerinaen og Petrusjkas rival, den freidige og ufølsomme Maureren. Sammenliknet med Ildfuglen er musikkspråket mer radikalt og primitivt selv om det hovedsakelig er melodiøst og folkemusikkbasert. For å skildre Petrusjkas komplekse personlighet, skapte Stravinskij den såkalte Petrusjkaakkorden der C-dur og Fiss-dur kombineres. Lik en filmregissør som veksler mellom ulike scenarier, lar han også musikken bytte fokus av og på uten overganger for å eksempelvis skildre markedsvrimmelen der alt mulig foregår samtidig. Premieren den 13. juni 1911 på Théâtre du Châtelet i Paris med Pierre Monteux som dirigent ble, lik Ildfuglen året før, en stor suksess. Den reviderte versjonen som framføres i kveld har en noe mindre besetning og ble publisert i 1947.
SCENE 1: MARKEDSPLASSEN Gateselgere tilbyr sine varer, berusede festløver danser forbi. En lirekassespiller og medfølgende danserinne opptrer. Hun markerer takten på triangel mens lirekassespilleren kompletterer med også å spille kornett. Fra et annet hold høres en spilledåse, som en annen kvinne danser rundt. To trommeslagere trer fram og leder folkets oppmerksomhet mot det lille teatret der en trollmann tar plass foran teppet som åpner seg og publikummet får se de tre dukkene Petrusjka, Ballerinaen og Maureren. Trollmannen får dukkene til å bli levende gjennom å berøre dem med sin fløyte. Til publikums overraskelse begynner de å danse! Teppet går ned. SCENE 2: I PETRUSJKAS ROM Etter at Trollmannen har sparket ham inn i sitt lille rom, hulker den ulykkelige Petrusjka og forbanner Trollmannen. Når ballerinaen kommer inn og Petrusjka uttrykker sin kjærlighet til henne vemmes hun av hans freidighet og forlater rommet. Petrusjka raser mot Trollmannen og sparker et hull i veggen. SCENE 3: I MAURERENS ROM Alene i rommet sitt danser Maureren til en banal vise. Ballerinaen, som blir tiltrukket av hans dyriske sjarm, kommer inn (til trompetmusikk) og de to danser til en wienervals (for øvrig lånt/ stjålet/ av Joseph Lanner). Petrusjka kommer inn og avbryter dansen. Krangling oppstår og ballerinaen besvimer av opphisselse. Maureren kaster ut Petrusjka. SCENE 4: MARKEDSPLASSEN SENERE PÅ KVELDEN Tilbake på markedsplassen. To barnepassere danser til en munter folkemelodi, men blir skremt av en bonde som leder en dressert bjørn inn blant folket. Bjørnen (framstilt av tubaen) danser og tramper i vei, og fokus settes i stedet på to rumenske, unge damer som hopper og danser rundt en gateselger som har fått noen glass for mye. Skuespillere i skremmende dyremasker rører seg i folkevrimmelen og plutselig åpenbarer Petrusjka seg, jaget av Maureren som dreper ham med en bøyd sabel. En politimann anklager trollmannen som tar opp Petrusjkas kropp og viser at det bare er en dukke fyllt med sagspon. Folkemassen forsvinner og forlater trollmannen alene. Plutselig høres Petrusjkas trassige stemme og hans form åpenbarer seg og rekker lang nese til den vettskremte Trollmannen.
Kristiansand Symfoniorkester 1. FIOLIN Adam Grüchot Amus Kerstin Andersson Jonas Båtstrand Lars Lunde Loussine Azizian Svetlana Jelic Katarina Skogheim Magnhild Skomedal Torvanger Josine van den Akker Lars Audun Hadland Guro Børkje Maria Andrén 2. FIOLIN Armando Toledo Aribú Pål Svendsberget Dorota Grüchot Britta Swanberg Nataša Vidačić Karen Walthinsen Sigmund Eikeset Solveig Husebø Silje M.B. Bagge Rade Zivanovic BRATSJ Kjell Åge Stoveland P.O. Lindberg Jane Kärner Zane Kalniņa Trygve-Johan Simonsen Piotr Slowik Olaf Broch
CELLO Leonardo Sesenna John Martin Ehde Jasper Havelaar Benedicte Årsland Anne Bræin Wolfram Kärner Jonathan den Herder KONTRABASS Erik Zeppezauer John W. Harrison Jan Mathiasson Alfred Matre Kåre Dalane FLØYTE Anne Randi Haugejorden Mamiko Miura Nina Barkenes OBO Roar Brostrøm Britta Holger Marion Walker KLARINETT Stig Nordhagen Ingrid Wangsvik Kari Ingelsrud FAGOTT Ignas Mažvila Odd Lyngstad Thea Iselin Øyhus
Velkommen til ’Dobbelkonsert’
To konserter på samme kveld: Mozarts Haffnersymfoni og Giganter i Big Band Jazz
torsdag 18. februar kl 19.30 og kl 21.30
Les mer: KILDEN.COM
HORN Simon Breyer Amanda S. Harrison Leif Tore Strandbakkene Hilde Lunde Garby Ove Repål TROMPET Jens Forus Trym Dalene Mark Bennett TROMBONE Endre R. Vetås Nils Tore Brunvatne Thor-Arne Martinsen TUBA Vidar Løvbrøtte HARPE Johanna Nousiainen Birgitte Volan Håvik PAUKER Thomas Hansen SLAGVERK Ellen Fjørtoft Henning Seldal Karoline Bjørhei PIANO James Duddle CELESTA Solveig Lie Refvik