Hisøybilder II – Hisøy 100 år by Kjell side

·HIS0Y 100 ÅR · HISØY-BILDER Il

Omslagsbilder: Forside: Aktørene i kostymeparaden som ble fremført på jubileumsfesten. Hoff Foto Bakside: Aktørene i skuespillet «HisØ Herredsstyres første Møder». Hoff Foto

HISØY 100 ÅR HISØY-BILDER Il

UTGITT AV HISØY HISlORIELAG

INNHOLDSFORTEGNELSE Utgiverens forord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Historisk tilbakeblikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1880-1890 1890-1900 1900-1910 1910-1920 1920-1930 1930-1940 1940-1950 1950-1960 1960-1970 1970-1980

7 X

.......... .. ......... . .. ... ................ .... . ... . .. ... . . ............................... . ... . . . . ......... . . .. . . . . .. .. ......... .. . . .... ... .. ............. .. ... .. ....................... .. .. .. . .. ...... ......................... . .... .. .... ............ . .. .. . ... ........ .. ... ........ . .... ........ .. . .... .. . ............. ... .............

20 28 32 38 42 46 50 54 58 62

Jubileumsåret . ............... ....... .. .. . . . . . .. . .. .. . ...... .. «Hisø Herredstyre 's Første Møder» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fest på Elim . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jubileumsfeiring på skolene ........... . .. ..... ..... ... ......... Ordførere på Hisøy gjennom 100 år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hisøy kommunestyre i jubileumsåret . ..... .... .. . ..... .. ... ..... En hilsen fra Hisøy ordfører . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sang til Hisøy . .......... ... .... . . .. . .. .. .... . ... .. ....... ... .

66 72 83 X5 92 93 94 95

FORORD Hisøy Historielag vil med dette gratulere Hisøy med lOa-års jubileet. Hisøy Historielag vil markere året ved å gi ut et jubileumsskrift. Publikasjonen henvender seg til alle på Hisøy og andre lokalinteresserte. Jubileumsskriftet prØver å vise hvilke forhold den livskraftige lOa-åringen har hatt i perioden 1881-1981, ved å presentere hvert la-år i bilde og skrift. Innenfor hvert la-år er det valgt ut både små og store begivenheter. Utgangspunktet har vært det rike bildematerialet som vi har fått fra medlemmer og andre interesserte. Vi håper at dette vil være med på å øke den lokalhistoriske interessen i vår kommune. I siste del av heftet har vi vist korte glimt av det som har skjedd i jubileumsåret. Fotografene Bjørn Hoff og AI{Georg Dannevig har gitt faglig bistand. Til slutt vil vi få takke Hisøy kommune ved ordfører Frithjof Holst-Pedersen, Historielagets medlemmer og venner for positiv innstilling og hjelp.

Med vennlig hi/sen Hisøy Historielag

ULRIK KIRKEDAM

WILHELM TVEDT-GUNDERSEN

HANS OLAF AANENSEN

NILS OLAV BØTHUN

KRISTIAN AKSELSEN

MARIT TVEIT PETTERSEN

ELDBJØRG NORDVIK WESTBØ

HISTORISK TILBAKEBLIKK Hva gikk forut for HisØY' s løsrivelse fra Øyestad? A v ORDFØRER FRITHJOF HOLST-PEDERSEN

Formannskapslovene For 154 år siden, altså i 1837, ble formannskapslovene innført. Øyestad var dengang vårt stifts mektigste herred idet det omfattet også Froland, Fjære med Grimstad og altså Hisøy. Innføringen av formannskapslovene aktualiserte spørsmålet om hvor stort et herred burde være. Er et herred for stort, blir det lett mange kryssende interesser som ville vanskeliggjøre styring etter formannskapsloven . Som en konsekvens av dette ble allerede i 1846 Fjære med Grimstad eget herred , og Froland 3 år senere i 1849. En må formode at tanken om et eget herred heller ikke var fremmed her på Hisøy i disse årene!

Det begynte med kirken Et folkemøte i Kolbjørnsvik den 11. mars 1846 besluttet imidlertid at en i første omgang ikke skulle gå lenger enn å søke om å bygge sin egen kirke. La meg her skyte inn at allerede i middelalderen, i katolsk tid, hadde vi kirke på Hisøy. Vi vet med sikkerhet at denne hadde egen prest i 1320. Men ingen kan idag si hvor på Hisøy denne kirken lå. Det foran nevnte folkemøtet var kommet istand etter initiativ av fyrforvalter Johan Chr. Knudsen på Store Torungen, og eier av Tangen Gård P. A. Mangor. Disse herrer, sammen med lensmann B. Andersen i Vrengen, nølte ikke med å virkeliggjøre folkemøtets beslutning , nemlig: 1. å bygge en kirke til 500 personer 2. ta opp et lån på 3000 speeiedaler til kirkebygget 3. og å sikre tomt for kirken på gården His eller Marienlund. 8

~---- ."

Den 4. mars 1846 møttes f yrforvalter Johan Chr. Knudsen, gårdeier Anton Mangor og lensmann Benjamin Andersen på Tangen Hovedgård for å snakke om kirkespørsmålet på Hisøy. Bildet viser Tangen gård etter en tegning av Simon Olaus Wolff i 1840-årene.

3 uker senere (2. april 1846) var tomt utpekt og sikret hos Gj eruld Terkelsen Hiis. Prost Debes sendte så søknad til H . M. Kongen om tillatelse til oppføring av kirke , samt at Hisøy måtte danne et eget «Annex-sogn under Øyestad prestegjeld». Det gikk noen tid , men 30. juni 1847 gav kirkedepartementet «nådigst beboere af Hiisøen tilladeise til at oppføre egen kirke» - dog med så mange forbehold om finansieringen at en del korrespondanse videre var nødvendig før forholdene var så klare , at Stiftsdireksjonen i skrivelse av 31. desember 1847 til Prostiet kunne meddele at: «I Skrivelse af 20de ds . har Dept. for Kirke og Undervisningsvæsenet tilmeldt Stiftsdirectionen , at det under 8de nest for hen (8. desember 1847) naadigst har behaget Hs .Maj. at Resoluere .» Her kommer da den offisielle tillatelse til å oppføre kirken , samt at Hisøy «med tilliggelser samt Gjervoldsøen » fraskilles Øyestads hovedsogn. Videre at det ansøgte lån på 3000 sp .daler av Opplysningsvesenets kapitalfond er innvilget , med tilbakebetaling innen 40 år , samt at «Hiisøens Kirke indtil videre erholder i Almindelighed hver 3de af de Kirketienester , som for tiden tilfalder Øyestads Hovedkirke». Den 21. februar 1848 ble det så valgt formenn og representanter i og med at Hisøy nå var et «Annex-sogn under Øyestad Prestegjeld. » - for en kommunalbestyrelse måtte et sogn ha for å kunne underhandle og å oppta lån . Som første formann ble valgt Johan Chr. Knudsen som foruten å være fyrforvalter på Store Torungen , også var utdannet «Dispatcheur» og tidligere skipsfører. Han hadde i 1837 vært medlem av Arendals første representantskap, og ble i 1849 valgt til vice-ordfører i Øyestad . Han ble senere ansatt i tollvesenet i Langesund. Den 6. juni 1848 godkjente Øyestad formannskap Hisøy som eget sogn , men på den uttrykkelige betingelse at Øyestad hovedkirke måtte motta samme inntekter som tidligere. Den 11. november 1849 ble så Hisøy kirke innviet.

Fyr/orvalter Johan Christian Knudsen Drivkraften fremfor noen var fyrforvalteren fra Torungen. Han var nå «Annex»sognets formann. Han hadde planer klare for en videre løsrivelse fra Øyestad . Allerede den 17. mars 1849, altså før kirken ble innviet , skrev han en innstilling til formannskapet som I:!ikk ut på at Hisøy skulle få eget Fattigvesen og eget Skolevesen. Jeg finner det riktig å referere fra innstillingen for å vise min påstand om at fyrforvalteren alt lenge måtte ha hatt planene klare. Sitat fra Protokoll nr. 1 side 19: «Da Spørgsmaal om for Hiisøen at faa danne seg et eget Annex-Sogn, første gang toges under Overveielse, nemlig i et almindeligt Møde af Samtlige Indvaanere , afholdt i Kolbjørnsvig d. 11te Marts 1846, havde det sig i Forsamlingen herfor almindelig ud talte Ønske vistnok sin Grund i, hermed at opnaa religiøse og kirkelige Goder. Imidlertid havde man dog allerede da Anledning til at bemærke , at den Enstemmighed og Beredvillighed hvormed Forsamlingen gik ind paa at underkaste sig fremtidige store communale Forpligtelser og Udredelser tillige laa i Haabet om i Fremtiden at opnaa en Adskillelse af Fattig og Skolevæsen mellem de sig herved dannede tven de Sogne. - Antydning herom blev derfor ogsaa allerede lagt i Indbyggernes oprindelige underdanigste Ansøgning af 2den April s.Aa., hvor det i dennes Post under Litr. d. heder: - «at Hiisøen med Tilliggelser maatte danne et eget «Annex-Sogn under Øiestad Præstegjeld» fra den Tid Kirken er Fuldbragt til Benyttelse for Gudstjenestelige Forretninger -« End tydeligere og bestemtere er den udtalt i den af Hiisøens samtlige Indvaanere afgivne Erklæring under 25de April 1847 under dennes 4de Pgt. hvor det heder: - «for det samme forhaabentlig særskildte arrangerendes Fattigvæsen for det nye Sogn». (Sitat slutt.) Innstillingen er lang (over 4 foliosider) og argumentasjonen synes grundig, men 5. mai 1849 (sitat fra protokoll): -«vover ikke Øiestad Præstegjelds Representantskab at ytre noen Formening angaaende Delingen, men anser det aldeles nødvendigt at forut erhverve de fornødne Forslag, Oplysninger og Betænkninger» - (sitat slutt).

På bildet ser vi kirken slik den sto ferdig i 1849 med det opprinnelige tårnet. I 1891 ble tårnet ombygget slik det er idag. Bildet er tatt en gang i tidsrommet 1882-91 og tilhører His kirke.

Hisøy eget sognekall fra 1871 Etter lange forhandlinger ble tilgodehavender og refusjoner avgjort etter forholdet 2/3 til Øyestad og lj3 til Hisøy . Delingen ble godkjent av alle parter i løpet av 1850. Hisøy hadde fått sitt eget fattigvesen og sitt eget skolevesen. Det gikk nesten 20 år før neste framstøt - da vil Hisøy ikke lenger være «Annexsogn under Øyestad.» 14. desember 1869 søkte formannskapet om deling , og i 1871 ble søknaden innvilget og Hisøy var dermed blitt et eget Sognekall. Jeg har tidligere nevnt at i 1846 og 1849 var Fjære og Froland blitt egne herreder , og jeg hevdet at dette måtte ha hatt betydning for de løsrivelsestanker som kom til uttrykk på Hisøy , men som altså ikke dengang førte fram til noe eget herred . Den 11. september 1877 ble imidlertid Østre Moland Prestegjeld delt i tre, nemlig; østre Moland med Stokken Bardu Tromøy Hvert av prestegjeldene skulle utgjøre egne herreder fra l. mai 1878.

Forhandlingene om kommunedelingen 1.1. 1877 Dette gav ny grobunn for tanken om Hisøy som egen kommune. Det var allerede søkt om deling i 1873 , men uten noe resultat. Den l. februar 1876 skrev igjen «Hisø Sogns Formenn og Repræsentanter» til de samme i Øyestad: «Forslag om Deling af det nu samlede Øiestads Herred saaledes at Hisø fra 1ste januar 1877 overgaaes til et eget Herred». «Det er meget betænkelig, for ikke at sige ugjørligt at indlade sig paa nogen Deling af Hisø og Øiestad,» står det i protokollen fra møtet den 15. sept. 1877 der representanter både fra Hisøy og Øyestad behandlet saken . Og, jeg hadde nær sagt naturligvis , var det økonomien som var problemet. Spesielt nevnes arbeidet med hovedveien Arendal-Grimstad gjennom Øyestad og Hisøy som i de nærmeste årene ville føre til store uttellinger - eller som det blir sagt i protokollen: - «Man antager altsaa at Sagen helst burde udstaa saa lenge indtil de nævnte Veianlæg var udførte og Kommunens Garanti til disse var indfriet , eller saalenge til et nytt Skattesystem var kommet istand , hvorved at Skat vil kunde ud lignes paa Formue og Indtægter i Hisø 13

Præstegjeld , hvor der er flere Formuende og Rige Folk. Saa det kan andtages at Formuen der er næsten ligesaa stor som i Øiestad Præstegjeld uagtet Hisøens mindre Skatteskyld» (Matrikkelskyld) . Nettopp dette med skattesystemet var det nok som gjorde at også de tre gårdeierne fra Hisøy: Knud T. Løvold , Christen H . Trommestad og Lars Olsen Hiis protesterte kraftig. Det var nettopp gårdeierne som ville måtte betale , da svært mange av de mest velhavende var eiere av handelshus i Kolbjørnsvik uten å eie noe større jord. Fra gammel tid hørte disse hus til Arendal, de var «incorporerede» i Arendal. Disse borgere av Arendal by betalte altså ikke en Øre i skatt til Hisøy eller Øyestad. Likevel ble der satt opp vilkår for fradeling etter som saken stadig ble holdt oppe. Vilkårene ble satt opp i 6 punkter, og gikk kort ut på at 2/3 falt på Øyestad og 1/3 på Hisøy. Slike vilkår kunne ikke selv de ivrigste forkjempere for delingen godta, og det ble altså ikke noe av adskillelsen i 1876. Men tanken ble stadig holdt levende og der ble arbeidet med saken . Handelshusene i Kolbjørnsvik ble etterhvert overført til Hisøy. Handel og sjøfart var i stadig blomstring, og både folketall og velstand økte.

Fradelingen et faktum Formannskapet diskuterte gjentatte ganger fradeling og fremmet forslag. Det endelige vedtak om deling skjedde på Nersten gård i Øyestad 21. mars 1879, og jeg siterer fra protokollen: «Ordføreren foredrog følgende sag: Den i Representantmøde den 14de Februar d.Aa. udsatte Sag angaaende den paatenkte Deling af Øiestad Herred i to særskildte Herreder Øiestad og Hisø; Tages atter under Behandling. Indstillingen fra den i nævnte Møde valgte Kommithe Refereredes. Man vedtog at Kommitheindstillingen skulde lægges til Grund for Diskusionen i Sagens Anledning. Efter at Sagen var diskuteret enedes man om at Øiestad Herred deles fra lste Januar 1880 i to Særskildte Herreder nemlig Øiestad Herred og Hisø Herred med samme Grænser som Øiestad Præstegjeld og Hisø Herred med samme Grænser som Hisø Præstegjeld paa følgende Betingelser. -« (Sitat slutt.) De betingelser som så følger i 5 punkter er aven helt annen karakter enn de 14

Bildet er tatt fra Strømbroen omkring 1885 og viser «HISØ STRØMS BRØGGE» (den gamle trekkveien i Strømmen) . Fordelingen av vedlikeholdsutgiftene var et av de omstridte spørsmålene ved kommunedelingen. Gave fra Dagny Marthinsen

betingelser som var fremsatt 3 år tidligere . Det viktigste var at punktet om at Hisøy skulle bære en tredjedel av herredets samlede utgifter var utgått. I stedet skulle man betale etter «Matrikkel skylden» , noe som for Hisøy var en stor fordel. -

Vilkår for kommunedelingen De fem punktene var som følger: «1. Hvert af de nye Herreder overtager Byrderne til Veievæsenet saavidt anga ar de inden sammes Grænser beliggende Offentlige Veie , med undtagelse af udgifterne til den Del af Hovedveien , der nu vedligeholdes af det Samlede Herred ved en af samme lønnet Veievogter, hvilke bæres af bægge Herreder i Forhold til hvert Herreds Matrikulskyld. Udgifterne til Vedligeholdelsen af den saakaldte Stupindvei bæres Ligeledes og i samme Forhold af bægge Herreder. 2. 0iestad Herred overtager Færgestedet Munkestø , Hisø Herred Færgestedet Vrængen. 3. Hvad anga ar Hisø Strøms Brøgge overtager 0iestad Herred for 3f4, Hisø Herred 1/ 4 den det Samlede Herred nu paahvilende Forpligtelser. 4. Paahvilende Gjæld og Kassebeholdning deles efter Matrikulskylden mellem de nye Herreder. 5. Forøvrigt bliver ethvert Ansvar eller enhver Forpligtelse som maatte paahvile det samlede Herred saavelsom nogen Formuesgjenstand eller Rettighed , der maatte tilhøre samme Ligeledes at fordele i forhold til de nye Herreders Matrikulskyld , Vedtaget mod tre stemmer. De to Representanter fra Hisø Sogn , som aleneste er Gaardbrugere som forhen har modsat sig Herredsdelingen holder sig fremdeles til samme Mening, og forbeholder sig senere at Fremlægge sine Grunde og Oplysninger, hvorfor de ikke kan Tiltræde Beslutningen. Det bemærkes at den 3die Representant der stemte imod den Fattede Beslutning angaaende Herreds Deling var Representant A . Omholt fra 0iestad .» 16

Av Protokollen fremgår det at delingen skulle være et faktum fra 1. januar 1880. Det gikk likevel nok et år før delingen ble gjennomført , vesentlig på grunn aven rekke detaljer som måtte klarlegges i sakene om den nye riksvei som det samlede herred hadde inngått avtaler om og forpliktelser til. Men alt ordnet seg etterhvert i minnelighet. Den 15. januar 1881 møtte endelig 11 av de 12 representantene fra Hisø nye herred , for under 0iestadordførerens ledelse «at udvælge en Ordfører samt en Viceordfører for Hisø Herred.» -

(Denne artikkel er talen som ordfører F. Holst-Pedersen holdt på jubileumsfesten 15.1.1981.)

HISØY HERREDS

Ordfører SØren P. Nielsen

Peder Josephsen

Simon Lorentz Norgaard

Jens Gundersen

Georg Ugland

Peder Olsen

STYRE 1881

ViceordfĂ¸rer Peder Hansen Trommestad

Thorjus Dahle

Niels Arnesen

Thor Thorsen

Christen Hansen Trommes/ad

Ole Jacob Herlofson

1880-1890 Herredstyrets første lokale Det første herredstyremøte som ble holdt på Hisøy fant sted den 26 . januar 1881 i bygningen til venstre som var satt opp i 1864. - «Etter forudgaaet lovlig Indkaldelse af Repræsentanter for Hisø Herred, afholdes møde i Hisø Sogn i Kolbjørn vig Skolehus. » Av Sognet tre formenn og 9 repre entanter møtte tilsammen 9. Det var 3 aker om var til behandling: 1. Søknad om ølbevilling 2. Søknad om nedsatt skatt 3. 12 innkomne klager over skatteligningen for 1881 Foto B. Dannevig

Str6mmen pr. A renda l

Riksveien legges over Hisøy Bildet viser hovedveien Strømmen-Vippa. Den ble anlagt i 1880 som et ledd i den nye veien vestover. Den nyanlagte broen over Strømmen var en svingbro som kunne åpnes for trafikken på elva. Det var en særdeles viktig oppgave å få fullført veianlegget slik at kommunikasjonene kunne bli bedre . Kommunedelingen måtte utestå til veianlegget var fullført. I protokollen for formannskapsforhandlingene står det: «Ved de nævnte Veianlæg eller Omlægningen har Kommunebestyrelsen , som indbefatter baade 0iestad og . / Hisøe Prestegjæld givet det Offentlige Garantier som ikke kan tilbagekaldes , saavel med Hensyn til de af Kommunen bevilgede Bidrag , som de av Private tegnede Bidrag. Man antager altsaa at Sagen (om kommunedelingen) helst burde udestaa saa længe indtil de nævnte Veianlæg er udførte. » Dette ble da også tilfelle. Bildet er en gave fra Ulrik Kirkedam .

...•

«Flødevigen

udklæ kningsanstalt»

At den biologiske stasjon i Flødevigen ble anlagt , har sin bakgrunn i heimefisket som tok seg kraftig opp mot slutten av 1870-årene. Med stadig forbedrede fiskemetoder og redskaper overbeskattet man etterhvert fiskebestanden inne i fjordene våre. På denne bakgrunn tok kaptein Gunder M. Dannevig initiativet til dannelsen av «Flødevigen Udklækningsanstalt» den 2. desember 1882. De forberedende arbeider startet opp sommeren 1883 og innen høsten sto 1. byggetrinn ferdig. Den 24. februar 1884 var stedet ferdig slik at alt kunne tre i funksjon. Dette var i starten et privat foretagende hvor det ble oppdrettet torskeyngel. Etterhvert vant kaptein Dannevig stor erfaring. Bildet viser «Flødevigen Udklækningsanstalt» slik det så ut i 1897 med klekkeriet til høyre. Bygningen til venstre inneholdt pumper , dampmaskin og andre apparater. Mannen i båten er G. M. Dannevig. Bildene er utlånt fra Statens Biologiske Stasjon Flødevigen.

Samtidig som det ble arbeidet med torskeyngel ble det også gjort forsøk med utklekking av fJyndreegg. Det var fJyndrearter slik som: rødspette , skrubbe og slettflyndre . På tross av mange vanskeligheter som oppsto underveis , var stasjonen likevel heldig med sitt første driftsår. Det ble utklekket i alt ca. 6 millioner torskeyngel og ca. 2 millioner flyndreyngel. I løpet av sommeren 1884 ble det gjort forsøk på utklekking av hummeryngel. Dette lyktes bare til en viss grad idet apparatene var ytterst mangelfulle. Bildet viser interiøret 1897. Vippekassene som holdt vannet i bevegelse , var Dannevigs egen oppfinnelse . Karene vi ser på bildet inneholdt rogn , og vippeanordningen gjorde at rognen stadig ble holdt svevende uten å falle til bunns . 23

His skole 1882 His skolekrets omfattet His, Flødevigen, Stølsvigen , Havsøy , Torungene, Marienlund, Tangen , Willumstad, Gjervoldsøy , Løvold og Trommestad. Barnetallet økte etterhvert slik at en ny skole måtte bygges , og His krets fikk ny skolebygning i 1882. Den nye skolen inneholdt 2 nye klasserom , lærer- og lærerinnebolig . I den rødmalte bygningen til høyre ble det holdt skole fra 1852 til 1882. Ett rom ble benyttet som skolestue fram til 1930-årene. Bildet er tatt en gang i tidsrommet 1882-91 , og tilhører His kirke. Sandvigen skole måtte også utvides. Det ble bevilget 2 750 kr. Den eksisterende bygning fikk påbygd en etasje i 1886. 24

Brannen på Tangen 1886 Kolbjørnsvigtangen ble rammet aven brannkatastrofe i 1886. Det strøk med minst 8 større hus på vestsiden. Husene mot Galtesund ble spart. Bildet viser Tangen før brannen , og er utlånt av Thomas Strømberg. 25

Ny byggestil Bildet viser den moderne bebyggelsen i 1880-årene i Slæba oppført i sveitserstil. Huset til høyre er flyttet fra Langodden og inn til Kolbjørnsvik. Personene vi ser er fra venstre: Inger Helena , Nestor , Olivia , Malcolm , Jenny og Henry Jacobsen. I gården står det tre skomakersvenner. To av dem var døve . l kjøttforretningen står kjøpmann Andersen. Foto utl ånt av Emely Sundby

Arendals Mek. Verksted Etter brannen på Kolbj ørnsvigtangen ble Arendals Mek. Verksted flyttet ut til Tangen. Her anla ingeniør S. Røer en større slipp . Det ble oppført et verksted som inneholdt bl.a. maskin- , plate- og kjeleavdeling. Arendal Mek. Verksted var en fortsettelse av «Colbjørnsvigen Jernstøberi » anlagt i 1840-årene av Michael Kampen .

Bankkrakket i 1886 I 1886 kom det store bank-krakket i Arendal. Dette skulle få store konsekvenser for distriktet. Arendals Privatbank måtte innstille sine betalinger den 30. september 1886, og for første gang i norsk historie , gikk en forretningsbank konkurs. Den eneste av Arendalsbankene som holdt stand var Tromø Sogns Sparebank. Vi fikk en rekordhøy utvandring p.g.a. de dårlige tidene. Utvandringsprosenten var stor også fra Hisøy . Dette førte til nedgang i befolkningen , noe som igjen ført til små inntekter og vanskeligere forhold for vår unge kommune. Kommunebudsjettet lå dengang på omkring kr. 25 000. Fordelingen var: Fattigbudsjettet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. ca . kr. 12 000 Skolebudsjettet .. . . .. .... . . . .. . ............. .. .. . .... . .. .... . . ca . kr. 7 000 Kirkebudsjettet . . .. ... ... . . .. . .. ...... . ... .. ........ .. ........ ca. kr. 2 000 Herredsbudsjettet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. ca . kr. 4 000

1890-1900 Innbyggertallet sank fra 3100 i 1890 til 2900 i 1900. Selv om de økonomiske forhold var svært vanskelige , ble dette ti året likevel preget av stor aktivitet i kommunen. Det ble bygget og gjort store forbedringer innen skoleog sosialvesenet. Kirken som da var 42 år, fikk nytt tårn i 1891. Det gamle var råttent. Arkitekt L. Chr. Wagle tegnet det nye som var høyere og mer linjeformet enn det første. Kirkens innvendige sidekor ble forandret i 1896. Hisø Sogn ble eget lensmannsdistrikt. Bøhler var den første lensmann fra 1890-98. Etterpå kom Bakke , som mange idag husker. Han var lensmann i 23 år. Det private initiativ var også stort. Rederiene arbeidet hardt for å klare overgangen fra seil til damp .

DIS Primus C. H. SØrensens rederi hadde lange tradisjoner som sei lsk uterederi. I 1890 fikk rederiet sitt første dampskip . Det var D IS Primus, som var konstruert og bygd hos skipsbygger Dekke i Bergen . Skipet var på 471 br. reg. tonn og bygget i tre. Primus gikk i Middelhavsfart og tok engang en last is helt til Alger. Båten ble ødelagt av brann i 1896. Maleriet tilhører C. H. Sørensens rederi

His gård - Elim Hi øy var eget fattigdistrikt og inndelt i 7 legder. l 1891 foreslo Hisøy fattigst yre at en måtte få et fattighjem . Og i 1892 ble den eldste skolen på Hi kjøpt inn til dette formål. Snart viste det seg at tedet var for lite. l 1895 ble His gård innkjøpt til fattighjem. Etter for lag fra ogneprest Heffermehl fikk hjemmet navnet «EL1M» som betyr «et herlig ted. » Formannen i fattigstyret på den tid var skipsreder N. J. Evensen. Han hadde mange vanskelige aker, men gjorde en tor inn ats for de eldre og van keligstilte i kommunen på denne tid. Fra 1914 ble navnet forandret til Elim Pleiehjem. Foto B. Dannevig 1953

Utvidelsen av Kolbjørnsvik skole Bildet vi er en tegning av Kolbj ørn ik kole i 1893, samme året bygget stod ferdig . Bildet er tegnet av lærer Ivar Refsda l. Grunnen til kol eutvidelse n her og på Hi i 1894 var den tore økningen i barn eta ll et. Toppen ble nådd i 1894N5 med til sa mmen 497 barn . By kole rdningen ble gjennomført i det amme tid rom , og dette førte til n rekk goder for und r i ningen. Tegning n r utl ånt a Knut N lund . 30

første Kolbjørn Det var et utbredt Øn ke om en fa tere og ikrere ferjeforbindelse over fjorden. Hittil hadde ferjemennen hatt det me te av trafikken. I l 93 ble «Aktieselskabet Kolbjørn » dannet. En a de viktig te oppga en var: ... «a t Færgingen foregaar paa en for Publikum billig g bekvem Maade. » Gleden var tor blant befolkning n da DIF Kolbjørn ble att i drift samme år. Ferjen var bygget ved Arendals Mek. Verk ted på Kolbjørnsvigtangen , og var på 10,58 br.t. Bildet vi er Kolbjørn foran Skrivergå rden. Etter at Kolbjørn Il kom i 1916 ble den første Kolbjørn solgt til NSB og satt i fart på Sn å avatn . Omkring 1930 ble bå ten fraktet til Elsfjord, og ble der senket under 2. verden krig . Foto Tellef Lassen

1900-1910 Utnes 1902 Et av de store herskapshus som så dagens lys var huset på Utnes. Amtmann i Nedenes, Nic. Chr. Grove Prebensen , kjøpte Utnes i 1901, og bygningen stod ferdig i 1902. Huset er oppført av byggmester Halvor Jensen. Det er tydelig preget av datidens Jugendstil. Prebensen var norsk mini ter i Petrograd fra 1906-1920. Da han gikk av for aldersgrensen i 1920, bosatte han seg på Utnes. Sjøkaptein Kristian Lorentzen kjøpte eiendommen i 1946. Hu et inneholder praktfulle saler med sti lmøbler. Bildet er utl ånt av Kri tian Lorentzen.

KolbjĂ¸rnsvik i 1904 Skutene pĂĽ bildet li gge r ed Fur t' kran. Bilde t er utlant av To re

T arald e n.

Damps~ibet

"tordensJ<iolds" forlis ved store ~orungen 9. 3. 1905

.. ..NUI. .' P. Il. DaDleleen, Arendal

Tordenskiold' s forlis Den 9. mars 1905, i tykk tåke. grunnstøtte D IS Tordenskiold på Store Torungen. Hartvig Dannevig skriver i boken «Skipsforli på Sørlandskysten»: .. . «Såvel besetning som de fem passasjerene som befant seg ombord , kom seg inn på holmen men fartøyet , som tilhørte Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab , kantet over på siden og sank til forskipet, lik at mange gode og brukbare ting av lasten snart lå i full drift. Det ble nokså folkesomt etterhvert i det farvannet. Fra Merdø fortelles det således ganske fornøyelig: «Der blei berja mØe me varer-å deriblant noen svære smørbutter. Tønnesen som dreiv forretning på øya , gjekk mest konk. Han fekk ikkje solgt et kilo smØr på et heilt år . » 34

Sandvigen bedehus «Bethania» Behovet fo r et for amiing lokale på and vige n va r et entralt spØr mål i 1906. En komite b tå nd av fi kehandler Ed ard E en e n, kj øpmann A . M. Ak elsen, kj øpmann Andrea Ol en, fi kel1'lndler Zachari a Olse n, S verin Ol en og kaptein Gun eriu Tall akse n endte ut inn b d i e til b gging av et bedehu . Fru Frederikke Kløcker på Slaab rvig skj e nket fri grunn . T gnin ge r til b dehu et ble utl ånt fra ge røya i Høvåg, hvo r et hen ik t mes ig bedehu var blitt bygge t et par år før. Som byggm e te r an atte man Halvo r Jen en fra e tad, og arbeidet begynte i juli 1907. Allerede 10. nove mbe r amme år bl bede hu et inn i t. Bedehu et tilh ører Sand ige n kret , og ble bygd ved frivillige bidrag fra Sandvigfolk og andre inter ·e rte. Det rikke kn ttet til noe n be temt tro -retning ell er kirke amfunn . En mege t iherdi g bedehu fo rening gjorde itt til at bedehu t var betalt all erede ved lO-år jubil t i 19 17 . Elektri k ly ble innlagt i 191 og bygninge n fikk en full tendi g oppu in g til 50-å r jubilee t i 1957. Bildet e r tatt av Alfred Aksel en ut enfor b dehu et den 26. juni 19]6 i forbindel se med hovedre ngjø ring før huset lO-å r jubil um . Perso ne ne på bildet er fra ven tre: Karoline Fløren . Christi an Fl ørene , hri ten hri ten en, Knud Løvold , Gun ald Ta nanger . Maren Toft. hri ten Toft, Ak el Mi chael Ak el en , Fann y Chri ten e n, Marth e Løvold , Ann e Marie Peder n, Hermine Ak el en.

Elektrisiteten kommer Thomas Strømberg forteller fra barneårene

«En av de største begivenheter jeg husker fra mine guttedager omkring 1910, var da vi fikk lagt inn elektrisk lys. Det var firmaet Ragnvald Blakstad & Co som fikk konsesjon til drift av E-verk i Barbudalen i 1899. Senere ble dette overdradd til A lS Barbu med alle rettigheter. Selskapet gikk under navnet «Barbuselskapet». Etter århundreskiftet bygget kraftverket ut ledningsnettet opp til Strømmen , over til Hisøy og forlenget dette videre ned mot Kolbjørnsvik. Alle huseierne på denne strekningen fikk tilbudet om å legge inn elektrisk strøm i husene. Det var mange som stilte seg skeptiske til dette. Parafinlyset var godt nok og ikke minst sikkert i drift. En del var også redde for at det nye vidunderet kunne være brannfarlig. Men etter hvert gav redselen seg og flere forsto at det elektriske lys var kommet for å bli . Anlegget i huset vårt var ganske enkelt. Jeg husker at det ble montert en liten marmortavle med to små sikringsholdere som var helt forskjellige fra de som brukes idag. Der ble brukt tvunnet ledning som ble festet til små sneller av porselen. Men vi fikk elektrisk lys! A! Jeg husker godt den første kvelden vi skulle tenne lyset. Spenningen var stor i ungeflokken , aller mest hos meg. Det lyste så sterkt at jeg nesten syntes sola var kommet inn i stua. Nå kunne jeg også lese lekser om kvelden, var en av mine første tanker. Hva kostet så dette for far og mor? Vi hadde to lamper som det var en 25 watts kulltrådpære i hver , og dette fikk vi lagt inn for en sum av 28 kroner. »

Stenhuggeriet Jørge n P. Jensen: ste nhu gge ri i Kolbj (»rn s\'ik . Jen en tart et ste nhugge ri et i Kolbjo rn s\' ik i IYO(). ett er før. t a ha dre et i Barbu og P ~I Te rn eholm e n. an dre stenhu g.gc ri et fram til IY_7. da han so lgte det til et ak je el kap. På bildet sces arbe idern e fra tcnhu gge ri et i ISl IX. I. rekke fra ve nstre : Fritjof Danielse n. arl Å hlin. Lud vig. Simonse n. Herman Hu se by. Jø rg n P. Jense n. Ander Tell efse n. Knut 'e n og. Lindgren. 2. rekk e: Willh elm:e n. Torl eif Ise n. Pett er k ·el ·cn . Hakon nd er en og In go lf Ol e n. Bildel ullanl

:1\

J . P.

Jen~en

rederi .

1910-1920 «Gokstadskipet» «Gokstadskipet» under seil på vei ut fra Kolbjørn vik Baatbyggeri i Sperrevigen i 1910. En tro kopi av Gokstadskipet ble bygget i full tørrel e på Kolbjørnsvik Baatbyggeri . Det ble endt over til Verden utstillingen i Chicago i 1911. Båtbygger Nils øyen, som hadde overtatt båtbyggeriet etter Aslak Hansen i 1907 , ble da Gokstadskipet var ferdig innkalt til Kongen og fikk Kongen Fortjene temedalje for vel utført arbeide. Foruten et utall av livbåter og mindre båter ble der og å bygget mange større motorfartøyer ved Kolbj ørn vik Baa tb ygge ri. Po tkortet er gjengitt i nat urlig størrelse og er en gave fra båtbygge r Reidar øyen .

ropi af eORstadsRib

byggrt I Kalblarnsulk Baatbyggrrl,

Kolbjørnsbilletter Barne- og voksenbillettene var å få kjøpt hos kjøpmann N . B . Thorsen i Slæba og ble solgt i små konvolutter . De var laget i metall og levert av myntgravør Trondsen. Billettene var et rabattsystem i likhet med nåtidens klippekort , som foruten å gjøre reisene billigere forenklet ekspederingen ombord. Voksen billett - utlånt av Frithjof Holst Pedersen Barne billett - utlånt av Ole Kristiansen . Nederst: Billettene i naturlig størrelse. Utdrag av «Regnskap for Dampbaaden «Kolbjørn » 1914. (22. Regnskabsaar). » 10311 ,35 Kontanttrafiks Konto .. . ... . Billettrafiks Konto 117 936 voksne Billetter 3833,27 11 300 Barnebilletter .... Maanedsbilletters Konto 456 Voksne Billetter 1422 ,96 312 Barnebilletter ...... . . 474,01 Rentekonto .............. . 50,00 Postbefordring .... . ...... . Lønningers Konto ......... . Kul-Konto ............... . Diverse Udgifters Konto (spesifisert i regnskapet) ... . Overskud ................. _ _ _ __

2232,88 3168,51

16091,59

6470 ,35 4219.85

I Direktionen for Aktieselskabet «Kolbjørn» N. B . Thorsen H. S. Johannesen Jac. Thorsen Andr. Bakke. 39

Veiene Veinettet var under tadi g utbyggi ng, og i 1911 ble ve ien Renn ebakken-Kolbj ørnsvik sa mt trekningen Renn a-Kolbj ørn vik kole med en arm til Tolleholtet ferdigbygget.

His Herred I 1917 ble herredets navn offi sielt forandret fr a Hi ø til His Herred. Økonomien var god . Skatteprose nten va r mege t lav. I årene 191 6-1917-19 18 var den på 4 prose nt , og i 1919 og 1920 8 pro ent. Kommun en hadde likeve l forholdsv i tor nettoformue .

Spanskesyken I årene 1917-1918 raste en mege t ond artet influen aepide mi , den så kalte spanskesyken over store deler av landet. Mange hi søyboere i all e aldre mi tet livet. A visene fra den tiden va r dyster lesnin g. Det va r fl ere ider med død ann on er hve r dag mens det var på det verste .

Næringsliv og gårdsdrift Fra bedriftslivet kan nevn e at Nilse n & Roland · Båtbygge ri ble grunnl agt i 191 5. Hisøens Båtbygge ri (Brødrene Torkildse n) tartet på Gullsmedenge n i 1915 og fl yttet til Nordodden i 1917 . Flere gårdbrukere la om fra gå rdsdrift til hage bruk . Gårdbruk er Arne Beisland var en pioner her i di triktet. Han tartet vå ren 1909 med poteter og grønnsa ker. I 1912 begynte han med tomater i dri vbenk , og bygde itt første drivhus (kaldhus) i 191 4. Det første drivhuset med kun sti g varm e ble oppført omkring 191 8. Han drev jorden sterkere enn andre. Dette smittet og førte til at fl ere gå rdbrukere på Hi øy begynte med hagebruk og ga rtn eridrift. 40

1. Verdenskrig 1914-1918 Den første verden krig ble meget følbar for Hisøy som var en typisk kystkommune og nær knyttet til sjø og skipsfart. Det var savn og tap av jøfolk som satte dypest spor på denne tiden. Det nøytrale Norge mi tet en stor del av sin handelsflåte. Det kan nevnes at skipet om bar vår kommunes navn, DIS «Hisø» på 1552 brutto tonn , bygget i Sunderland i 1898 og tilhørende Chr. Th . Boe & SØn på Hi øy, ble torpedert (muligens minesprengt) i 1916 utenfor Oran få minutter etter at losen hadde gått fra borde . 1. Styrmann ombord, H. Tharald en var fra Hisøy. Foto: Maleri utl ånt av J . Darre Knudsen.

1920-1930 Forliset i Helsvigen Den 3-mastede stålbarken Glenshee var på 1380 reg. tonn og tilhørte rederiet Bertrand Jacobsen i Arendal. Skipet var på vei fra Goole i England med en kullast til ADS da det natten til 27/12 1922 under innseilingen til Arendal berørte grunnen ved Håholmbåen og fikk en alvorlig lekkasje. For å berge ski p og last prøvde kaptein Gundersen å landsette skipet ved Helsvigen , men Glenshee sank så hurtig at mannskapet såvidt rakk å sette ut en livbåt og komme klar. Som bildet viser sto skipet vanskelig tiL med 19 fot forut og hele 12,5 favner akterut, så bergingsarbeidet ble ikke lett. Riggen ble tatt iland i løpet av vinteren , og i mai 1923 var «Bjærgningsdamperne» Uræd og Nap samt to 1500 tons store seilskips skrog i full gang med bergingen . Etter at Glenshee var løftet klar av bunnen av to store pontongskrog , ble den forsiktig tauet til Seikilen i Tromøysund og hevet.

Barnehjemmet Lunden I 1876 opprettet Hisøy Indremisjon et barnehjem i Kolbjørnsvik i 2. etasje i Misjon hu et. Hu været var lite. men nå kunne foreldreløse barn få bo på ett ted . Hittil hadde disse barna måttet bo på års legd i for kjellige hjem på øya. I 1914 ble frk. Aasta Knudsen ansatt som bestyrerinne . Takket være en gave fra enkefru Birgitte Thomme en ble det kjøpt tomt i 1923 , og i 1925 sto det nye barnehjemmet Lunden ferdig. Det hele ble reist ved private og inn amlede midler. Byggekommiteens utrettlige formann var Ole Knudsen His . Kvinneforreningen «Surra» var blant de om arbeidet iherdig for å samle inn pengemidler. Aasta Knudsen var be tyrerinnen ved barnehjemmet inntil hun døde i 1954. Hun kunne være treng men tålmodig og for tåelse full i det daglige arbeidet. Etter at frokosten var spist ble det ofte le t høyt fra en pennende bok . Barnehjemmet ble nedlagt før t i 1960-årene og solgt til private. Foto D. Pettersen

Munn- og klovsyken Av alle hendelser fra 1920-årene var vel munn- og klovsyke epidemien i desember 1926 den som forårsaket de største samfunnsmessige forstyrrelser. Sykdommen brøt ut med det første registrerte tilfellet på Livolden i Øyestad 8. desember 1926, og snart var nesten hele Aust-Agder angrepet. På de smittede gårder ble alle klovdyr , samt hunder , katter og fjærkre drept. Hestene ble internert. De drepte dyr ble gravet ned i 3 meter dype massegraver på hver gård. Oppå dem ble der så brent deler av fjøsinnredningen og høy og strø, og graven ble til slutt kalket før gjenfylling. På Hisøy ble bare to besetninger slått ned - men restriksjonene rammet alle her som ellers i distriktet. Skolene var lukket, all møtevirksomhet forbudt . Sperreområdet omfattet hele Aust-Agder så nær som enkelte kommuner i de innerste bygder. Stathelleruten ble innstilt og all samferdsel og trafikk ble stoppet. Folk ble innkalt til vakttjeneste omkring sperreområdene. Epidemien ebbet langsomt ut i mars 1927.

Munn- og klovsyken. Veiavsperring. G ·undet talrige ~i;fdler av munn- og klovsyke treffes herved i medhold av husdyrlov ~v 14 juli J894 med tilleggslov av Jl mars 925 og landbruksdepartementets skrivelse av 11 mars 1925 Jølgen"dc bestemmelse om avsperring av distrikt hvor munn· og klovsyke er utbrudt.

Paa Sørlandske hovedvei .fra Vippa bro til Vik i fjære

all gjennemgangstrafik helt

forbudt.

Menighetsrådet I 1922 ble Menighetsrådet opprettet med båtbygger Nils øyen som første formann . Den usedvanlig pene Kirkegård muren ble satt opp i løpet av disse årene, som nødsarbeide under ledelse av stenhugger Ole Sørensen. De gamle kirkebenkene i His kirke ble skiftet ut i 1926 med de nåværende, under ledelse av byggmester Ole Børresen . Skatteprosenten var fortsatt lav, bare 10 prosent gjennom hele tiåret.

Damptankeren MYTILUS 5723 brutto ton , innkjøpt i 1929 var det første skip i Jørgen P. Jensens rederi på Hisøy . Mytilus var et av de mange skip om på denne tid ble innkjøpt fra AngloSaxon rederiet , med langsiktige tids-sertepartier, og de la grunnlaget for den senere så store norske tankflåten. J. P. Jensens rederi kjøpte allerede året etter ytterligere to tankskip, nemlig Drr Gundine og DIT Marit på 6025 og 5563 brutto tonn. Rederiets flåte har senere bestått av store moderne motortankskip. Postkort av Mytilus er utlånt av J . P. Jensens rederi. Carl Olsens rederi, også på Hisøy, kjøpte samtidig (1930) Drr Buccinum på 5237 brutto tonn. Prisen på disse skipene varierte fra 60 000 til 75 000 pund sterling. 45

1930-1940 Første del av tiåret var preget av lav konjunktur og arbeidsløshet. Likevel skjedde der en del ting på Hisøy. Skipsfarten fikk en ganske betydelig utvikling. Flere rederier kontraherte nye tankskip i utlandet på særdeles gunstige vilkår, og skaffet dermed kommunen nye , og særdeles sårt tiltrengte arbeidsplasser. Der ble satt av penger til nytt gravkapell, til sløyd- og gymnastikklokale , og til kloakkanlegg i Neset.

His herred - Hisøy herred Den 23. juni 1930 ble det navneskifte i kommunen igjen. Navnet ble da offisielt forandret til HISØY HERRED. I 1933 ble noen av planene satt ut i livet. I første rekke gjaldt dette det nye gravkapellet , som ble vedtatt bygget 15 . mai 1933. Samme dag ble det vedtatt at Hisøy skulle ha riksmål. En omregulering av skolevesenet ble også vedtatt. His skole ble forandret fra 6-delt til 5-delt, og de øverste fire klasser på Sandvigen ble overført til Kolbjørnsvik skole.

Kloakkforholdene Kloakkforholdene var på denne tiden forferdelige. Særlig merktes dette om vinteren og våren. Folk tømte sine doer på isen , slik at det skulle falle i vannet når vårløsningen kom. Forholdene ble flere ganger debattert men foreløpig ble ingenting gjort.

Artikkel fra Agderpo t n 9. juni 1931. «Hi ø b gger Gra kapell. l Hi øy he rred tyre møte lørdag refe re rte ordføreren en skrivel e fra ognepre ten om at man nu burde gå i gang med bygning av gravkapell på Hisøy. Sognepre ten uttalte at det ofte er til tor ul empe at man ikke har kapell. og da man jo ha r penge ne di ponible , fant ognepre te n tid en inne til å f planen realise rt. Ordførere n : Vi har nu ca . 15 000 kroner til dette form ålet , og forma nn kapet er derfo r enig med ognepre ten i at planen om e t gra kapell bør rea lise re , og fore lå r at der nedettes e n byggekomite be t e nde av skolebetyrer Tananger, le n mann Ole Kittelse n og Ole Knut e n til å ta eg a aken og komme med fo r lag til herredstyret med tegninger, omko tninger m .v. Efter fo r lag fra lektor Ugland blev komiteen for terket med byggmester Ro land . Formannskapets forlag blev derefter entemmig vedtatt. » Kapellet ble bygget i 1933 og ble innviet 10. de e mber amme år. Foto B. Dann evig

-11111

11111 11111 11111 11111 11111 11111

11111

1111 1

11111 11111 11111

11111

11111 11111 11111 11111

- --11111

Kommune/aka/et Kommunelokalet ble reist i Kolbj ørnsvik i 1934. D et var tegnet og oppført av byggmester Ole Børresen fra Gjervoldsøy . Han fungerte lenge som teknisk konsulent i kommunen. Huset var i to etasjer. Kommunen hadde lokalet i første, mens skolen benyttet andre etasje til sløydrom.

Foto B. Dannevig

Guttemusikkorpset Hi ø gutt mu ikk rp. ble tift t _2.10. 1937. Som er ar det ært god opp lutning om d t før t mu ikk rp ct pa ø a. Dirigenten ar G. M. charff. Foran fra n tre: Marit MarCll n og Marit Chri tian n. Før te rekke fra venstre: Kåre Johanne n, Leif Johannes n, Jot Jacob en, Kåre Værstad, Lars Edgar Tofte en, Ivar Tor dal, Nil Berli, P tter Terjesen, Ivar Terje en , Frithjof Hol t-Ped r en g Bjarne Terje en. 2. rekke: Gunnar Bernt Johanne n, ø ind Erik en, A bjørn Normannvik, Alf p der en, Tor J na en, Sun en on. Alf For berg. Arn Rein rt en, Petter hri tian en, Kåre Dow rdock, Harald Gund r en, ø tein ageda l og Oddmund I en. 3. rekke: Per undby, Andrea Ander en, Erling Salven, O car Knut en , Randolf Kri stian n, Paul Tarald n( ?), Knut Jacobsen, Finn Otterbech, Jo ef Tromme tad, Arne Gunnar Marcu en g ddi Olaussen. Baker te rekk: R inert Sagedal, Arne Lar en, Bjørn Tromme tad, Ivar Henriken, Arvid Knut en. Kåre Berli, Odd ar N gård. Jen Mad en, Tellef Tromme tad Juliu Bernt n g Tr gRoland. Bildet uti nt a I. Henrik en

1940-1950 Befestningen på Sandvigen Krig handling n ut i Europa ka t t k gger og a r ar land d I. Da krig utbrudd t k m akuerte mange familier til d indr b gd r. T k rn anla og fo r terk t fe tningen på Sand ig n opp m t e tre ard n. H r ar el h dbatteriet. Sen r bl d t anl agt løp gra r rundt befe tningen , og koge n omkrin g ble minel agt. Et lysbatte ri ble anlagt på Grøde ig Halle . I Støl ig n ar det tasjon e rt nm ann ub åte r og stor om rad r bl avsperr t. olk som bodd id re ut mot Ha a matte ta lange om eier. F HO Daniel Petter en

Matauk Matmange len bl tt rhvert fø lbar. H r åkerl app og hag fl kk bl dyrket opp . Poteten ble vår vikti gste nærings kill e. Vi ll e bær og opp V 'H ' et ik tig til skudd i kosten. Da åkr ne på Hi ø ble d rket pp, bl de t for lite h ti l k rne. D t ble derf r nødvendig å ank I for å pe på int rfor t. to

irge r Danne ig

Isfiske Vintere n 1941-42 var av de . tre ng te vi har opplevd. He r er i An gar og Karl He nrik en fra FlĂ¸de igen om fi ker pĂĽ havi e n interen 1942. Foto Birger Danne ig

Tyskerne okkuperte Ettersom tiden gikk fikk vi føl e hvordan det var å ha tyskere boende på Hisøy. Mange privathus ble tatt. Likeledes okkuperte tyskerne Tangen Hovedgård, hvor de bl.a. innredet reberbanen til staller for hestene sine . His skole ble okkupert i 1944, og undervisningen ble flyttet til Thorshaug.

Flystyrt i Hølen Luftvernsirenene varslet «fiendtlige » fly rett som det var , og befolkningen fant det tryggest å gå i kjelleren. Et engelsk fly falt ned på isen i Hølen den 25. februar 1945. Tre mann sprang ut med fallskjerm, to landet ved Kokkeplassen sterkt skadet og ble tatt av tyskerne. De ble sendt i krigsfangenskap og kom hjem til Australia etter krigen. Den tredje kom seg over på Gjervoldsøy og fikk hjelp av brødrene Walentinsen. Han rømte herfra vestover og ble tatt hå nd om av Mil.org. som fikk han opp i Gjøvdalsheiene hvor han var hos en avdeling av Kp . Linge til frigjøringen.

Brannen på Skovsbo Familien Kallevig flyttet våren 1942 ut til landstedet Skovsbo. Aprildagene var svært kalde . På grunn av sterk fyring ble det pipebrann i huset som brant ned til grunnen. Et av Hisøy's praktfulle landsted i sveiterstil gikk tapt sammen med en mengde verdifullt og uerstattelig innbo . Rasjoneringen fortsatte i flere år etterat krigen tok slutt. Matauken og byttehandelen fortsatte . Det var også stor mangel på husvær . Boligbyggingen kom langsomt igang i 1946-47.

Minnesmerke over de falne Det var mange som ikke kom hjem igjen etter å ha deltatt i krigen . I 1947 ble det reist et minnesmerke over de falne og savnede fra Hisøy ved den gamle His skole . Minnestøtten har navn på 33 personer som mistet livet i krigen . 53

1950-1960 entralskolen Til n nt n l kol bl det i 19:0 innk j pt en tomt pa :0 ma l fra kip rede r ren B. Øren en. I 19S2 fikk kommunen b. gg till ate I e fo r I. b. gg trinn . Grunn arb id n beg nt i feb ru ar ar t ett r. g 30. janu ar lY:: kunn inn icl en foreta. Det n kolea nl gget inn h Idt 4 kl" . rom . . kol kj økken )g : Iø d. al. Arkit kt r va r firrn a t Ugland T horn . entreprenør va r Hug A. John on . I

FOlo B. Dann \f ig )953

Elim Etter kri ge n var ga ml e Elim sterkt ned litt. Det ble vedtatt at kommunen kulle bygge nytt pleiehj em. Arkitekt ene Ugland & Thorn e fikk i oppdrag å tegne nybygget og i 1953 tok en de n nye pleieavdelin ge n i bruk . All erede fø r pleieavdelin ge n va r ferdi g. fikk kommun en n tor gave på 1/ 2 million kron er fra skipsreder Jørge n P. Jen en og hustru til byggin g av ny ald ersavdeling. Senere skj enket skipsreder Jense n ytterli ge re 1/ 2 million til et drift fond. Da den planlagte alde rsavdelin g ville ko te mer enn opprinneli g kalkulert , ga Jensen till atelse til å låne av fondet. Elim to fe rdi g utbygge t i 1957. Da hadd e Hisøy få tt et tiltalende og tidsmes ig alder hj em. hvor pen jonærene tri vde - ikke min t fordi alle fikk itt eget rom. Dette ble ell ers ikke va nlig ved andre aldershj em før mange år se nere. Skipsreder Jørgen P. Jensen er hedret med en bron ebyste utenfo r ELlM. Bysten er laget av billedhugger Trygve Damme n. Foto 8 . Dann evig 1958

Vannledningen Utleggingen av vannledningen til GjervoldsĂ¸y fant sted i 1958 . Ledningen gikk opprinnelig i e lven fra Tangen til Braarvig Tellefsens eiendom , men etter omlegging i 1966, ha r den nĂĽ en kortere elvekryssing i Persbukt. Foto B. Dannevig 1958

Boligbygging Boligbyggingen på Hisøy skjøt fart i 50-årene i kjølvannet aven utstrakt veibygging. Det ble ført opp mange hus langs Kirkeveien. Senere kom de store byggefeltene i Hisøy Hageby , hvor reguleringsplanen for vestre del ble stadfestet i 1955 og østre del i 1957. Her som ellers på øya er det blitt mange trivelige bosteder. Boligfeltet lang Gamle Sandvigvei ble påbegynt i 50-årene. Huset midt på bildet er bygget i 1959. Det er Gamle Sandvigvei nr. 13 , i bakgrunnen kimtes nr. 9. 57

1960-1970 Dette tiåret var preget av særdeles stor vekst innen kommunen på nær sagt alle områder. Det var stor bygge- og anleggsvirksomhet og høy sysselsetting. I dette ti-året ble mange av de planlagte nye boligstrøk bygget ut , slik som: Granveien . . .... .. . Fagerheim . . . . ..... Willumstad terrasse . . Losveien · ... . . ... . . Tangen-området .. . . Utsikten · . . .. .... . . His Alle · . . . .... .. .

1960 1961 1962 1962 1963 1965 1966

Furuveien . .. . .. .. . . Hasseldalen . . . . ... . Skogveien/Vestheibakken .. . . ... . ... Rennebakken . . . .. . Myra . . ............

1967 1968 1969 1969 1970

I 1960 kan vi i avisene lese om sterke røster fra Arendal som talte for kommunesammenslåing. Tanken om en kommunesammensl åing fikk ingen grobunn på Hisøy . Sentralskolen ble utbygd til barneskole. ungdomsskole og samfunnshus. Anlegget slik det står i dag ble innviet høsten 1968 .

Stølsvigen blir friområde På midten av 1960-årene fikk Hisøy sitt fine offentlige friomr åde med badestrand ved ervervelsen av Stølsvigen. D ette er etter hvert blitt et populært utfartssted for Hisøyfolk og tilreisende fra de omkringliggende kommuner. 58

Menighetshuset Meni ghet hu e t var n gave fra ki p red r Jørgen P. Jen en til Hi øy menighet repre ent rt d 9 kri telige f r ni nger. Da ærende ognepr t Ulrich Ol en, ar tyret før te for man n. Hu et ble forblendet m d va kk er granitt. O t er ært innhold rikt med pla for mange ulike akti vitet r. Interiøret i, menighet alen er nk It og p nt. Det tor bilde t o er alterparti et r en ga e til hu et. Menigh t hu t ble inn iet 14. feb. 197 1. Foto T urid Ta raldsen

EB Hisøyfabrikk n va r den før te fabrikken Elektri k Bureau bygge t utenfor O lo. Bedriften bl etablert i 1962 og har iden blitt utvid t tr ga nge r, ist i 1975 . l dag er B den desidert tør te bedrift på Hi øy med ove r 700 ansatte og 19000m 2 gulvfl ate til di po i jon. Fabrikk n ligg r på den ga ml t mt n til reberban n på Ta ngen. Bedriften eier og å Tange n Gård m kan fø re in hi t rie tilbak til 1400-tall t. F t e t i er før te byggetrinn . Bilde t e r utl ånt a

EB . Hi

ø .

Brannen på Sletta 8. juni 1963 Brannen begynte i «Det Lasse nske Hus». Den predte seg videre med voldsom fart. Vinden og den tette trebebyggelsen gjorde det svært vanskelig å få kontroll over ilden. Øyenvitne kan fortelle at de så ilden «hoppe » fra hu til hus. Før brannmannskapene fikk herredømme over ilden var 10 bygninger med stort og smått brent ned. Foto fra Vaktt årnheia i Arendal viser mange skuelystne både på land og sjø. Foto Agderposten

1970-1980 Folketallet passerer 4000 Fram til midten i tiåret hadde Hisøy en jevn og god vekstperiode. For første gang passerte folketallet 4000 for så å gå noe tilbake .

Biltilsynet Den 1. april 1971 kunne Statens Bilsakkyndige ta i bruk sitt nybygg på His. Bedriften har i dag 25 ansatte og navnet er endret til Statens Vegvesen. Biltilsynet i Arendal.

Blokkene I 1972 ble Skibberhei Borettslag stiftet. To blokker ble satt opp med tilsammen 60 leiligheter. Dette . gavet godt tilskudd på et anstrengt boligmarked.

Kloakkanlegg Store utgifter fikk kommunen da det interkommunale kloakkrenseanlegget Saulekilen ble vedtatt og utbygd i 1977/78. Kloakkpumpestasjonen i Hisebukt sto ferdig i 1980.

Teletårnet I 1978 fikk Hisøy et nytt landemerke , nemlig teletårnet på Furukongen. Hele tårnet er 60 meter høyt, herav er betongdelen 40 meter.

His skole His skole ble tatt i bruk fra skoleårets begynnelse høsten 1974. Den offisielle innvielsen var 22.1.1975. På bildet ser vi skoledirektør Henrik Bargem holde åpningstalen. Til høyre for han itter byggekomiteens formann Arne Beisland. Så følger fungerende ordfører Johan Guldal og skolestyrets formann Ragnvald Ugland. His kole er en åpen skole og den fikk fra starten av kollektiv ledelse. Foto Ingar Kristorfersen 1974

Frimerke fra HisØY Postdirektoratet gav den 24. februar 1977 ut tre frimerker i serien «Festninge r og Fyrtårn». Motivet på ett av dem er Store og Lille Torungen. Fyrene ble som kjent anlagt i 1844, men i 1914 ble Lille Torungen nedl agt og Store Torungen ble ombygget og forsterket. Lys-styrken er nå på 470 000 norm all ys og ly vi~den e r 18 nautiske mil. Det er første gang i historien at et motiv av Hisøy e r brukt på frimerke. Kunstner og gravør for Torungene e r Knut Løkke-Sørensen. Ståltrykk i Norges Bank seddeltrykkeri. Serien er gjengitt i naturlig størrelse.

HiSØY Historielag Hisøy Historielag ble stiftet høsten 1978. Det før te styret ble va lgt og bestod av følgende: Formann Ulrik Kirkedam. nestformann Wilhelm Tvedt-Gundersen. se kretær Hans Ol af Aanensen. kasse rer Agathe Nygård og styre med lem Kristi an M. Akselsen.

Nytt Kirkeorgel «Aksjon Nytt Kirkeorge l» ble satt igang i 1979 . Da ak jonen sluttet høsten 1980 var det kommet inn ialt kr. 179 000. Nytt orgel er bestilt fra D anmark og vi l antageli g tå ferdig vinteren 1982.

Kolbjørn 111 Agderposten kriver 27. mai 1980 om Kolbjørn III's ankomst. «Aldri har 48 fot båt blitt gjen tand for å me virak og fetert på en så gedigen måte som Kolbjørn III ble det pinseaften på in jomfrutur fra Lind tøls båtbyggeri til Kolbjørnsvik. Verdens største cruiseskip, tonn i tusenvis har aldri opplevd maken til fest. Med tre skippere ombord stevnet Kolbjørn IIl ut fra Lindstøls båtbyggeri, for full fart i maskinen. Aldri har noen Kolbjørn gjort syv og en halv mil i timen! I Eydehavn bordet Hisøys Honoratiores. med konstituert politimester Aanen Watne i spi en - og annelig stilte han med anker i lua. » Foto H . O . Aanensen

Jubileumsåret Ideen til jubileumsfeiringen kom fra Thomas Strømberg på et medlemsmøte våren 1980. Historielaget tok opp forslaget og gjorde en henvendelse til formannskapet om feiringen av jubileet. Historielaget ble anmodet om å lage en jubileumsfest. Styret ble utvidet til en jubileumskomite. I tillegg til styret bestod den av følgende: Amund Tvedt-Gundersen, Tove Taraldsen , Bjørg Bøe , Kåre Thorsen , Frithjof Holst-Pedersen og Thomas Strømberg. Jubileumsfesten ble lagt til den 15. jan. 198 L på lOa-års dagen for det første kommunestyremøte.

Program for jubileumsfesten

* Åpning v/jubileumskomiteformann Ulrik Kirkedam * Historisk tilbakeblikk v/ordfører Frithjof Holst-Pedersen * Skuespill: «Hisø Herredstyre 's første Møder». framført av representanter fra kommunestyret * Bevertning v/Hisøy husmorlag * «Sang til Hisøy» uroppførelse v/Hisøy Menighetskor * Kostymeparade v/Hisøy husmorlag * Hisøyhistorier v/Thomas Strømberg og Kristian M. Akselsen * Avslutning v/varaordfører Kåre Thorsen Gaver og gratulasjoner.

Hisøy 's «før ste he rredstyre » gikk a ntrekk med flo s og fakler.

samlet prosesJon fra Me ni ghetshuset i fullt Foto H . O. A anensen

Blomster for idee n til jubileum feiringen ble overrakt til Tho mas Strømberg. Foto H . O . Aane nse n

1881

Jubileumsfest Hisøy kommune

1981

Torsdag 15. januar kl. 19.00 på Samfunnshuset. PROGRAM: Historisk tilbakeblikk Skuespill: «Kommunestyrets første møder» Uroppførelse: «Hisøy-sangen» Underholdning - Loddsalg Enkel bevertning - ta med «bestemors kopp» til kaffen. Arrangør: Hisøy Historielag Alle hjertelig velkommen.

Bevertningen i pau en var det Hisøy hu morlag om tad for. Selv om publikum til trømningen over teg al1e forventninger, klarte hu morl age t «brasene» med glan . Nærmere 500 fikk kaffe og kake. Etter pausen framførte Hisøy Menighetskor «Sang til Hisøy» av William Arem under ledelse av Tjøstalv Normannvik. Sangen var arrangert for kor av Dagfinn Moe. Thomas Strømberg og Kristian M. Ak l en (bi ldet) underholdt med muntre hi øyhi torier. Foto fra salen: Tiden og. H. O.

ane n en

Kost m paraden ble t av hø d punktene. Draktene var hentet fram fra ki ter og loft. Første rekke fra venstre: Bj ørg Broch-Olse n, Bjørg Holst-Pede r 'e n , Bjørg B rgPede r en. Li Marit Mol and Ol en. Eli 'a beth Edvard en, M tte Berg- Peder en, Anna Clara Ede n John en, E di elå . Anna Dam gaard, Bj ørg Terje en og Hanne Jen en. Hoff Foto

n fanta ifull pakledning framkalte t r applau ho publikum . Konf ran ierer ar Bj rg BĂ¸e og Harald Kirkedam. oto Il. O.

anen. en

Hi øy 's «første herred st yre» er tydelig preget av tundens alvor. Foran med «saksmappen» Hisøys ordfører Frithjof Holst-Pedersen , ved siden Øyestads ordfører Einar Livolden. Fra ve nstre: Bjørn Altenborg, Bernhard Norli , Tor Thorkildsen , Kå re Thorsen , Jostein Helle , Henning Sivertsen , Trygve H. K. Hansen , Harald Kirkedam , Tore Løvseth og Helge Moland Andersen . Hoff Foto

SKUESPILLET

«Hisø Herredstyre's Første Møder» EN SKETCH

AKTER

Stoffet er samlet av Kristian M. Akselsen fra de førs te kommunesty reprotokollene. Stoffet er bearbeidet til skuespill av Nifs Olav Bøthun, Ulrik Kirkedam og K. M . Akselsen. Foto : Hans Olaf Aanensen.

Rollelisten,' SØREN P. NIELS EN (ordfører) .... . ... . ... . . PEDER HANSEN TROMM ESTA D (viceordfører) P EDER OLSEN ..... . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . THOR THORSEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. SIMON LORENTZ NORGAARD . . . . . . . . . . . . .. OLE JACOB HERLOFSON . . . . . . . . . . . . . . . . .. GEORG UGLAND . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. THORJUS D AHLE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. JENS G UNDERSEN . . . . . . . . . . . . . . . . . ...... NIELS ARNESEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. CHRISTEN HANSEN TROMM ESTAD . . . . . . . . .. PEDER JOSEPHSEN (ikke tilstede) ØYESTADS ORDFØRER . ... . . . . . . . . . . . . . . .

Frithjof Holst-Pedersen (ordfører) Kåre Thorsen ( varaort~fø rer) Harald Kirkedam Tore Løvseth Jostein Helle Tor Thorkildsen Bjørn Altenborg Henning Sivertsen Bernhard Norli Helge Moland Andersen Trygve H. K. Hanssen Einar Livolden. Øyestad (ordfører)

1. akt: Første Herredstyremøte Møtet ble holdt den 15de Jan uar 1881 på Bjorbæk Gård i 0iestad. Tilstede var Il av de 12 Repræsentantene fra det nye Hisø Herred , samt 0iestads Ordfører Svenning Gregersen som ledet møtet. Hisø-repr. på plass rundt bordet. 0iestad-ordføreren ved talerstolen. - Teppet opp. -

Ordføreren (Småklubber forsamlingen til ro) : «Ærede Repræsentanter fra Hisø Herred . Dere møder her paa Bjorbæk Gaard i dag , d . 15. Januar L881 , efter lovlig indkaldelse, som Repræsentanter for det nye Hisø Herred. Ifølge Communal-Lovgivningen er Fogden underrettet om Mødet ved Skrivelse af Ste Januar , og Sundhedskommissionens Ordfører ligeledes ved Skrivelse af samme Dato. Vil de Tilstedeværende venligst at svare ved Navneopraab: (Representantene svarer etter hvert nav n - )

Peder Hansen Trommestad (ja) - SØren P . Nielsen (ja) - N . Arnesen (ja) - Christen Hansen Trommestad (ja) - T . Thorsen (ja) P. Josephsen (svarer ikke) . P. Josephsen ikke tilstede. - Ole J. Herlofson (ja) - S. L. Norgaard (ja) - Peder Olsen (ja) - T. Dahle (ja) - J. Gundersen (ja) - G . Ugland (ja). Af Hisøens 12 Repræsentanter er 11 tilstede. Jeg erklærer herved Mødet satt! (Klubber) . - - Som dere har sett af Indkaldelsen , er dere kommet sammen for at mellem dere , at udvælge en Ordfører samt en Vice-Ordfører for Hisø Herred . - Jeg maa imidlertid først referere følgende Skrivelse fra Amtmanden angaaende denne Sag. - (Leser): Fra Amtmanden i Nedenæs - - Arendal 31 t e

December 1880. I forbindelse med Meddelelsen om det hidtilværende 0iestad Herreds Deling bemærkes , at det ansees rettest , at Ordfører og Vice-Ordfører for det nye Hisø Herred kun vælges for det ene Aar , hvori den nuværende Ordfører for det Samlede Herred bliver staaende som saadan for det nye 0iestad Herred . Undertegnet N . Bonnevie - - Jeg ber dere bemærke Indholdet af dette Brev. Saa paalegger jeg dere , i henhold til Communal-loven , at udvælge en Ordfører til Hisø Herred .» (Ordføreren tier og ve nter. Represen ta nt e ne rundt bordet mumler og diskuterer seg imellom en lite n stund . - Så reise r repr. Herlofso n seg og sier (høyt) til ordføreren) :

«Hr. Ordfører, vi foreslaar Søren P. Nielsen som Ordfører til Hisø Herred! » Ordføreren (fremdeles ved talerstol e n): «Søren P. Nielsen er foresiaaet. Er der noget andet forslag?» (Ingen svarer) -

Ordføreren: «Rekk saa op Haanden de som stemmer paa SØren P. Nielsen. » - (Alle rundt bordet unntatt S. P. Nielsen re kker opp) -

Ordføreren: «Søren P. Nielsen er herved eenstemmig valgt til Ordfører i Hisø Herredstyrelse.» (Klubber) - (fortsetter): «Saa paalegger jeg dere at vælge en Vice-Ordfører til Hisø Herred. » (Repr. rådsl år og mumle r seg imellom igjen - og å reiser SØren P. Nielsen seg og sie r. høyt)

"Vi foreslaar Peder Hansen Trommestad som ViceOrdfører til Hisø Herred.»

Øiestads Ordfører

(fremdeles ved talerstolen) :

(0iestads Ordfører nikker til Søren P. Nielsen som reiser seg og kommer bort til ham .)

Jeg føler det som en stor Ære at blive valgt til det nye , selvstændige Hisø Herreds første Ordfører, og jeg takker Eder alle for den Tillid I derved haver beviist mig. Jeg takker ogsaa 0iestads Ordfører for den udmærkede Maade han har ledet dette Møde paa og for den lange Tid vi har vært sa mlet i ett Herred. - Jeg ønsker og haaber. at vi ogsaa i Fremtiden kan fortsette at samarbeide om de Sager som angaar vore respective Communer. som gode Naboer. » -

Øiestads Ordfører: - «Herr Ordfører - jeg har herved den Ære at overlade Eder Ledelsen af Hisø HerredsstyreIse» - (Klubber. og gir derpd

«Da der Intet mere er paa Dags-Ordenen . er hermed Mødet hævet .»

«Peder Hansen Trommestad er foresIaaet. Er der nogen andre forslag? » - (Ingen varer. noen rister på hodet) -

Ordf.: «De som stemmer paa Peder Hansen Trommestad rekker op Haanden .» - (Alle rekker opp unntatt P. H. Trommestad) -

Ordf. fortsetter: Peder Hansen Trommestad er eenstemmig valgt til Vice-Ordfører i Hisø Herredstyrelse.» - (klubber) -

S.P. Nielsen ordførerklubben) - (H åndtrykk) -

(Kremter litt - nøler. og fortsetter sa ):

(Klubber. går og seiler seg pa pl ass ).

«Jeg Gratulerer Eder med Udnævnelsen, - og jeg vil ogsaa ønske det Unge Hisø Herred Lykke og Hell i Fremtiden. » (0iestads Ordfører trekker eg litt tilbake : S. P. Nielsen ved talerstolen - tar ordet) . -

SØren P. Nielsen (føler stundens al vo r - kremter og renser halsen) :

«Herr Ordfører Gregersen, Ærede Repræsentanter.

Første akt er slutt. teppet går ned . 0iestads o rdfø rer går av scenen , - Kort pause -

2. Akt: 2. Herredstyremøte, 26. Januar 1881 Teppet går opp. (I Colbjørnsvig Skolestue . - Tilstede er de samme som i det første herredstyremøte, unntatt 0iestads Ordfører. - Repr. sitter rundt bordet. den nye Ordfører S. P. Nielsen med Vice-Ordfø reren på sin høyre side for midten av bordet. - Repr . småsnakker seg imellom . Ordfører SØren P. Nielse n reiser seg.)

Ordføreren (Småklubber forsamlingen til ro): «Æ rede Repræsentanter! - - - Jeg har den Glæde , til efter lovlig Indkaldelse at ønske dere velkommen hid til Colbjørnsvig Skolehus idag , den 26de Januar 1881. til det F0RSTE ORDINÆRE Herredstyremøde paa Hisøen som selvstændig Herred. - Samtlige Repræsentanter er tilstede undtagen Hr. P. Josephsen som har meldt lovlig Forfald. - Mødet er herved satt! (Kl'ubber)Sagene som fore ligger til Behandling fremgaar af Sagslisten som dere har faaet tildelt. - Er der nogen Bemærkninger til Sagslisten ? -- Ingen . - Sagslisten vedtatt. -(Klubbe r)-

Repr. P. Olsen: «Ærede Ordfører , - Som dere alle veed , har vi allerede en rekke Udsalg , der forhandler både 01 , Viin og endog Brændeviin , samt flere Skjænkestuer paa 0en. - Der findes Gjæstgiverier hvor der drives Udskjænkning paa Tangen , Guldsmedengen , i Colbjørnsvig og paa Sandvigen . Flere af de store Handelshuse i Arendal leverer dessuden Viin og 01, Malt-øl og Husholdnings-øl til 0ens Indvaanere i til deels store Kvanta. - Jeg, og flere med mig , er af den Opfatning at vi ikke kan taale mere Fylderi og Spetakkel i vaart nye Herred. - Med flere Udsalg i Colbjørnsvig bliver Tilstanden yderligere forværret, hvilket jeg troer at Ingen af Repræsentanterne Ønsker , ei heller er den øvrige Befolkning tjent hermed. - Ansøgeren bør forstaa , at HerredstyreIsen af Hensyn til Almuen ikke kan gi sin TilladeIse til flere slige Udsalg . Jeg foreslaaer at hans Andragende forkastes. » (P. Olsen sette r seg. Re pr. Thorsen og Ugland rekker opp hånd e n og ber om ordet).

Ordføreren (peker på Thorsen): «Repr. Thorsen ønsker Ordet, Værsaagod .» (Thorsen kommer til talerstolen.)

Som Sag nr. l - foreligger et Andragende fra Hr. Landhandler L. Høgenæs af 12te Januar dette Aar , Hvori ansøges om TilladeIse til. fra hans Forretning her paa Stedet at udsælge Vi in samt 01 til afhentning.» (Ordføreren se r opp: - Represe ntante ne Olsen. Norgaard. Thorsen og Gundersen rekker opp hånden og ber om ordet.)

Ordføreren (peker på Peder O lsen): «Repr. Peder Olsen har bedt om Ordet» (P. Olsen går til talerstolen) .

Repr. Thorsen : «Ærede Ordfører, - - Jeg vil gjøre den ærede Communal-bestyrelse opmærksom paa , at flere i Arendal boende Borgere driver Salg af 01, Viin og Brændeviin paa Hisøen , uden at dette kommer Commune-kassen tilgode i form af Skat eller Afgifter. - Landhandler Høgenæs derimod , er baade bosat paa , og betaler sin Skat til Hisø Commune, og der er derfor ingen Mening i, at han skal faa

daarLigere Vilkaa r end de nævnte lI denol1l ognet boende Handel. mænd . - Jeg fore la ar derfor at An øgeren rimeligv is faaer it Andragende] ndvilget.» (Thor en går ned av talcr~to l e n og eller ·eg. Repre entantene konfererer lill eg imellom . Ordr. er eg om. men ingen gjør tegn til a vi lle ha o rdet.)

Ordføreren: «Da drikke ne at ære fl ere der ønsker Ordet i d nn ag. gaa r vi til fstemning . - De. d r stemm r FOR at Andragendet indvilge . rei r Haa nd n.> (Repr.

Thor~en

OrdJ. : - «T end (noterer) -

gland rekker opp ha ntkn .) -

t mmer FOR Tillad I e.

De som stemmer MOD at Tilladel e glve , reiser Haanden. » (Re pr. Gunder e n - Norgaard - P. Hansen - hr. Hansen - Dahle - Ol e n sa mt Ordføreren rekke r opp. - OrdL teller og noterer.) (Re pr. He rlofso n og Arnesen ha r ikke temt i de nn e saken . Ordf. noterer og stusser litt.) -

Ordf. : - «Syv stemmer Mod Tilladeise. (nøle r litt) Her er gjort en Feil ; Vi har tvende Stemme r For og syv Stemmer MOD - To av de ærede Repr. har avstaaet fra at give Stemme . - Jeg maa gjøre det ærede Herred tyre opmærksom paa , at ifølge Communal-lovgivningen er der ikke adgang til at undlade at gi ve sin Stemme i de Sager der er lovlig opført og vedtaget paa Dags-ordenen, naa r ikke Stemmegivningen direkte angaar Repræsentantens Person. (Klubber) - Vi har derfor at foretage e n ny Afstemning : De der stemme r for at Landhandler Høgenæs faaer sit Andragende indvilget, reiser Haanden »! - (Thor e n og Ugla nd rekke r opp).

Ordf. : - «Tvende Stemmer FOR Tilladeise . (notere r igjen) - De der stemmer MOD at Andragendet blir indvilget , reiser Haanden! » (Alle UTE

Thorsen og Ugla nd rekke r opp.)

Ordf. : «Ni Stemmer MOD. ( noterer) Andragendet er dermed Forka tet med ni mod to Stemmer. » - (Klubber) (A lle ra le r med papirer og måprater litt med side menne ne . Ordføre re n o rdn er ine papire r og småk lubber litt igje n for å få 1"0. og gå r over til neste sak.) -

Ordføreren: - «Vi gaar ove r til næste Sag. Hisø Commune har i disse Dager modtaget en Skrivelse fra Sundhed -commissionen , der den paapeger Nødvendigheden af, at der

bliver foretaget noget for at begrænse det overhaandtagende antal af Hunde i Communen . - Jeg vil gjerne høre Repræ entanternes syn paa denne Sag.» (Re pr. Norgaa rd vinker og ber om ordet.) -

Ordf.: - «Værsaagod , Hr. Norgaard har Ordet. » (Norgaa rd gaa r på tale rstole n) .

Nordgaard: - «Ærede Ordfører. - Som Medlem af Sundheds-commissionen kan jeg berette , at Commissionen har modtaget flere Klager fra saavel Gaardeiere som fra den ringe Haveeier, over det tiltagende antal Hunde samt Løshunde der forvolder Skade paa Eiendommer , Haver og Smaafe . - Sunheds-commissionen har foresiaaet, at paaleggeisen af en ikke ubetydelig Hundeskat monne gjøre sit til at begrænse det sted se tiltagende Hundehold , og paa samme Tid vil Communen faa et kjærkomment Tilskud til Com!TIunekassen. Hisøen er ikke alene om at maatte gribe til en slig Udvei , da flere andre Communer i Distriktet allerede har paalagt sine Hunde-eiere en saadan Skat , efter at have været hjemsøgt med de samme Plager. » (No rgaa rd setter eg: - C hri ten Hansen Trommetad. hunde-eier og hunde-el ker. e r opprørt. vise r dette. og forlanger ordet.)

Ordf.: - «Repr. Chri ten Hansen Trommestad, Værsaagod.» (Chr. H . Tr. kommer frem.)

Repr. Christen Hansen Trommestad: «Ærede Ordfører! Jeg finder det høiest beklagelig at der fremsettes forslag om at vi nu skal ilægges Skat for at holde Hund. - - Det ærede Herredstyre maa være opmærksom paa , at det her paa Øen for mange ansees som en Nød-

endighed at h Ide Hund til agtho ld mod Om treifere og ræg nd ant. amtidig cr Hunden i mang Tilf Idc g aa an ett om t kjært Familie-medl m. - At Hundeh Id kal bety øgte Udgifter i form ar kat er efter min Forstand uden M ning. og jeg vil paa det be temte te mod ætt 01 g et aada nt Forslag! - Takk! » ( hr. Han en gar lilhake lil Herlof on vinker lit Ord f.) -

' in pla. s. Repr.

Ordf. : - «Herr Herlof on Øn ker Ordet. g d. »( He rlofso n pa

ta l cr~lole n ) .

ær aa-

Her/O/SOll : «Herr Ordfører. - J g r enig med id te Tal r i at enkeIle her paa Øen kan trænge en Hund til agthold. M n det for mig. at lang t

fle te har Hund kun for in Forn icl k Id . Dette har ud iklet ig til at i i d enere ar har faa t n erhaandtag n ar Løshunder. Dettc bør ab olutt b kj æmp . og jeg finn r dct d rI' r ØDVE DI og T1LR AADELI at frcmm et Forslag her i Herred tyret om vi. cr at i støtter Sundh d commi ionen. r lag 01 Hunde. kal. Denne b r cft r min Mening ætte aa høi t 01 kron r per « nut » pro Anno der 01 den kal hj Ipe til al bcgræn. Hund holdet. Takk .>, ( Hcrl ()f~()n

gar og \ellcr

~eg) .

Ordf.: - «Er dcr fl c r som øn:ker Ordet i denn ag? - In ge n. - age n gaa r til afstemning. Det er fre mmet for.lag om at paalegge Hund iere en Sk at Cl X kroner per nute pro nn .

De der stemmer for Forslaget, reiser Haanden .» (Alle untatt Chr. Han en og T . Dahle rekker opp hande n) .

Ord.f.: «N i temmer FO R Forslaget. - De der ste mmer MOT Forslaget rekker opp Haanden. » (Chr. Hanse n og T. Dahle rekker opp.)

Ord.f. : - «Tvende stemmer MOT Forslaget. Dermed e r Forslaget om 8 kroner i Hundeskatt pro Anno vedtaget med 9 mod 2 Stemmer.» (Ordf. klubber. - roter i papirer. det samme gjør de ne te repr.. noen kommenterer seg imellom.) (Alle Repr. sitter p si ne pla ser. småprater og rasler i pap irer. - Ordf. o rdn er med sitt . noterer litt osv. - Klu bber så og rØmmer seg litt. Reiser seg.)

Ordføreren; - «Som Sag nr. 3 - foreligger en Skrivelse fra Hr. Pastor A. Heffermehl, Ordfører i Fattig-commissionen. angaaende et Refusjonskrav fra 0iestad Fattig-commission stort kr. 24.-. hvilket Beløb er af 0iestad Fattig-commission udbetalt til en Maler Peder Pedersen fra Moss. Manden er gift og levede i et utilladeligt Forhold med Pigen , Oline Olsdatter de r er hjemstavnsberettiget i Hisø . - - - Hisø Fattig-commission anser Refusionskrave t noget tvivlsomt. og ønsker Herredstyrets Syn paa Sagen . - 0nsker nogen af Repr. at udtale seg?» (Ordf. er opp - repr. G. Ugland og P. Han en vinker. )

G. Ugland: - «Hr. Ordfører , - Jeg finder det rent ud Skammelig af 0iestad Fattig-commission at fremsette et saadant Krav . - Efter de oplysninger vi har faaet, er det jo en Gift Mand som lever i et utilbørlig Forhold med den nævnte Pige. Selv om Pigen nok er

hjemstavnsberettiget i Hisø Herred , saa har dog det skammelige Forhold paagaaet innen 0iestad Sogns Grændser. - Om Øiestad Fattig-commission har funnet at kunne støtte økonomisk et vitterligt meget umoralsk Forhold , vil jeg i et og alt erklære meg enig med Ordføreren i Hisø Fattig-commission , der ikke har villet anerkjende Refusionskravet. Jeg foreslaar at Sagen henlegges. » (Ugland setter seg) .

Ord.f.: -«0nsker flere at ud tale seg i denne Sag?» (Peder Hansen Trommestad rei e r armen .)

Ordf.: - «Værsaagod, Peder Hansen Trommestad har Ordet. » (P . H . Tr. kommer frem) .

P. Hansen: - «Hr. Ordfører. Jeg kan heller ikke indse, at Hisø Fattig-commission har den ringeste BegrundeIse til at give nogen slags indirekte Støtte til slige usædelige Forhold. der vitterligen har foregaaet u?enfor Sognets Grændser. Jeg støtter Forslaget om at henlægge Sagen. )) (P. Hansen Trommestad setter seg. ) (Ordf. reiser seg.)

Ordf.: - «Er der nogen flere dere ønsker Ordet i denne Sag? - (Inge n) - - - Der er fremmet forslag om at Sagen Henlegges. - For Ordens skyld ber jeg Repræsentantene som stemmer FOR forslaget at reise Haanden. - (Alle rekker opp) - Sagen er eenstemmig besluttet henlagt. » - (Klubbe r). Ordf. blar igje n i sine papirer og går raskt over til næste sak . - Klubber litt igje n.) -

Ordf.: - «Næste Sag angaar et Forslag fra Sundheds-commisionen om at Hisø Commune overtager en Deel af Udgifterne til Leie af Sygehuuset i Gaardalen. - Skrivelsen har

om paa at vi k Ider at tage tilbØrlig H n n til Amtet Paategning. »

(T. Da hle rekker opp h nden og 0n ker ordet. Ordf. nikker til ham og eller eg: - Dah le kommer frem.)

(Ordf. er . L. orgaard 'om vinker og ber om ordet - nikker tilorgaard om kommer frem . Ordf. eller eg igjen .) -

Amtet paategning af 9de December. anbefaler For laget. Ordet er fritt.» -

T. Dahle: - «Ærede Ordfører. Vi maa hu ke paa at Hi ø er helt n om ege t Herred, og har fra før n meget an trengt Økonomi med store Renter og Afbetalinger paa de høie Laan der tidligere er optaget til Kirken. Skoler og eie . - Vi har jo en Læg bo nde paa Guld medengen, der hidtils har i aretaget Hel etil tanden i ognet paa en fuldt ud tilfred ti Ilende Maade. - Jeg finder det utilraadeligt at indgaa i flere økonomi ke Forpligtelser, om and ynligvis vi l vekke Sognet Økonomi i lang Tid fremover. - Paa denne Bag-grund kan jeg ikke gi min til lutning til undhed -commi ionen Forlag .» (Da hle eller eg. Ordf. rei 'er eg.)

Ordj.: «Jeg vil gjøre Repræ entantene opm rk-

Norgaard: - «Ærede Ordfører - Det

n for mig om om Nogen i denne For amiing . etter Økonomien foran Hæl e og Sundhed i vor Commune . - - - Jeg r af den Formening at vi ikke kan tell o lig. at Hisøen B folkning blive ude tengde fra Di triktets gehu paa grund af ommunen vage økonomi k tilling. - Vi seer dagligen at der finde mange om kunde træng Behandling der kun kan gi e paa et yge hu . Behandlingen rundt om i Hj emmene og paa aardene bliver ofte t baade van k lig g mang lfuld, og et Syg huus i Omegnen an eer jeg om et betydeligt Fremskridt. Paa den anden ide bør VI ikke bela te ommunen øk nomi k med en større Andeel nd h ad i kan o erk mme. - Der om man

legger vor Matrikulskyld som Beregningsgrundlag slipper Communen nogenlunde rimeligt ifra det, samtidig som dette vel maa sies at være det mest Retfærdige . - Jeg vil derfor fremsette følgende Forslag: Hisø Herred overtager at betale det Beløb til Leie af et Sygehus i Gaardalen i forhold til Herredets Matrikulskyld .» - (Norgaard setter seg; Ordf. reiser seg.)

Ordf.: - «Har nogen mere at tilføie i denne Sag? - (ingen reagerer) - Da stemmer vi over det fremsatte Forslag. De der stemmer FOR Forslaget reiser Haanden. » (Alle re kke r opp he nd e ne.) -

Ordf.: - «Herredstyret har dermed Eenstemmig vedtaget at betale det Beløb til Leie af et Syge hus i Gaardalen der blir at udrede i Forhold til Herredets Matrikulskyld. » (Klubber vedtatt: a lle prate r litt amme n og strekker lill på seg: Ordf. gå r bort til Da hle et øieblikk og konfererer med ham . D a hl e virker litt sur. Ordf. til hake på plass og klubber.)

Ordf.: - «Den sidste Sag som vi har til Behandling idag angaar Reguleringen af Skolelærer T. Dahle's Løn. - Hisø Skole-commission har fremlagt et Forslag saalydende: Den begjærede Godtgjørelse for Kosthold og Herberge opføres for Eftertiden med Kr. 6.50 pr. Skole-uge. - det er Kr. 260.00 pro Anno. Paa samme Tid ind-drages de Dahle midlertidig i 1873 og 1875 tilstaaede Tillæg tilsammen Kr. 200.- paa Betingelse af, at Dahle for Fremtiden fraskriver sig den Ret , som han muligens har til Efterkrav paa Godtgjørelse for Kosthold og Herberge i henhold til Skolelovens Paragraf 69. -

(Ordf. slutter å lese og ser opp; - Dahle slår i bordet og protesterer høylydt: - <deg vil ikke fraskrive meg min Ret til Efterkrav»!) -

Ordf.: - «J a som dere hører nekter Dahle at fraskrive seg sin Ret til omskrevne Efterkrav. - Er det nogen der ønsker Ordet?» (Repr. Gundersen. Thorsen og Arnesen vinker.) -

Ordf.: «Gundersen har Ordet; Værsaagod .» (Gunder e n gå r frem til talestolen ).

J. Gundersen: «Hr. Ordfører , - I henhold til

Sags-documentene kræver Lærer Dahle kr. 6.50 pr. Skoleuke for Kosthold og Herberge i fremtiden , hvilket altsaa udgjør kr. 260,- pro Anno . - Det vil jo gi Dahle en Lønns-øgning paa 60 kroner pr. Aar , hvilket kan synes rimeligt. Men - hvis dette blir invilget , da synes jeg nok at Lærer Dahle burde kunne frafalle sit Forlangende om Ret til Efterkrav . - et Efterkrav som vi for øieblikket ikke haver nogen oversigt over. » (Gundersen gå r tilbake til sin plass) (Replikk. høylydt. fra Dahle:) •

«U nder INGEN Omstændigheter vil jeg fraskrive meg mine retmæssige Krav som jeg har efter Skole-lovens Paragraf 69!» Ordf. (Banker kraftig med klubba og får orde n) : «Denne Sag berører Repræsentanten Dahle DIREKTE , og gjør ham saaledes Inhabil i de videre Forhandlinger. - Jeg anseer det derfor rigtigst at Dahle forlader Salen indtil det øvrige Herredstyre har behandlet hans Sag. » (Dahle fortsetter å mumle protester. me n re ise r seg og går ut av sce nen . - Ordf. venter til Dahle har lukket døren bak seg, og fortsetter.)

Ordf. : - (kremter) - «Hmmm - Man faar jo dog holde seg til Protokollen . - Er der flere der ønsker Ordet i denne Sag? » -

(Thorsen og Arnese n opp med he nde ne igjen .) -

Ordf.: «Hr. Thorsen! » (Thorsen kommer frem) -

Repr. Thorsen: - «Hr. Ordfører! - Jeg er helt uenig med sidste Taler. En Lærers Vilkaar idag er efter mit Skjøn umaadelig Bra. Han slipper at arbeide ude i Kulde og Sne, og har slett intet kropslig , tungt Arbeide . Han sidder paa sin brede Bag den lange Dag og har sit sikre Udkomme. Hans Arbeidstid strekker seg kuns over kort Tid , som Han til og med , indtil en vis Grad , kan indrætte saa behagelige som Hr. Dahle selv maatte kunne ønske det. - At han i tillæg hertil skal kræve yderligere Lønsøgning finder jeg ganske u-tilbørlig . Hr Dahle har jo ogsaa andre Indtægter ved siden af sin Lærer-gjærning. Føies hertil Alders-tillæg og andre Tillæg af Staten. maa Lærerstillingen som den er, sies at være meget Anstændig. Jeg vi l derfor bestemt modsette mig hans Krav om forhøiet Godtgjørelse. » (Thorse n setter seg.)

Ordf. : «Er der flere der ønsker at udtale seg?» (Arnesen vi nker. og Ordf. nikker til ham) -

Ordf.: «Væ rsaagod , Hr. Arnesen .» - (Arnese n frem) -

Arnesen: «Ærede Ordfører. - Jeg mener at denne Sag har flere Sider. Efter mit Syn falder Godtgjørelsen for Kosthold og Herberge ikke ind under Communens Forpligtelser. Hr. Dahle paaberober seg nemlig Ret til Godtgjørelse for Kosthold og Herberge efter Skolelovens Paragraf 69. Hvis denne Godtgjørelse er fastsat i Skole loven , - er da ikke dette en Sag mellem Dahle og Undervisningsdepartementet, og falder den da ikke udenfor Communens Budgett-ra mme?

Communens ansvar skulde da kun omfatte den aftalte Lærerløn. Jeg vil derfor fremsette følgende Forslag: Skolelære r T. Dahle opføres for Eftertiden paa Skolens Budgett med den tidligere Løn , Kr. 860.-. Uden særskildt Godtgjørelse for Kosthold og Herberge. » (Arnese n går tilbake til si n plass .)

Ordf. : - «Er der flere der ønsker Ordet? (Ingen svarer) - Da gaar vi til Afstemning over det fremsatte Forslag. De som stemmer FOR det fremsatte Forslag reiser Haanden .» (Samtlige repr . og ordføreren rekker opp.)

Ordf. : - «Forslaget eenstemmig vedtatt!» (Klubber) -

Ordf. (Småler litt og bemerker): «Det var jo ogsaa rigtig en columbi Løsning! » (Repr. humrer og le r litt - Ordf. gjør tegn til den som itter nærme t døren. so m gå r og roper D ahle inn . Dahle komm er inn . fremdeles litt sur. han setter seg på plass) .

Ordf.: - «Følgende Forslag er fremsatt og eenstemmig vedtaget; - Skolelærer T. Dahle opføres for Fremtiden paa Skolens Budgett med den tidligere Løn , Kr. 860,- uden særs kildt Godgjøreise for Kosthold og Herberge. » Dahle vinker og bemerker høit: <deg ber Herredstyret bemærke , at jeg henholder mig til den under den I2te November avgivne Erklæring! » (Han er tydelig sin!.)Ordf.: (klubbe r) - «Da der ikke er flere Sager paa Dagsorde nen , er Mødet hermed hævet! » (Klubber) (Alle repr. sa mle r sa mmen papirene si ne osv. og teppet går ned) .

Jubileumsgudstjeneste Søndag 25 . januar ble det arrangert jubileumsgudstjeneste i His kirke. Sogneprest Reidar Svoren forrettet. Det var godt frammøte til hØytidsgudstjenesten.

Fest på Elim Samme ettermiddag ble jubileet markert med fest for de e ldre på Elim. Historielaget hadde et forkortet program fra jubileumsfesten den 15. jan. Det ble servert kaffe og en stor jubileumsbløtkake til samtli ge e ldre og de innbudte gjester.

Et utvalg drakter fra kostyme paraden ble ogs책 vist til gle de for de eldre . Foto fra E lim Arne Be rge rse n

Jubileumsfeiring på skolene Hi ø ungd m k I arrangert i april 3 akti itet dag r der b gg barne koiene bl in itert. Det var en tørre ut tilling om i te re ultatene av mange ulik e l vakt ivitet r. Dramagruppe g dansegruppe hadde ko ·tymer fra 18 O-åren . Skolekjøkkengruppa laget fe tmåltid med di er. e retter. Fattigmann ko t ble også pre entert ( ild , P t ter og a graut) . At killig flotte monta jer pr nt rte næring li t i ulik f rmer fra gammel tid. En grupp j bb t og å med frim rk r. m nter og flagg . De hadde lag t union flagget m ble hei t på koien flagg ·tang. Det ar laget fl r modeller fra gamm I tid. Bildet vi er en m d Il Cl Kolbjørn ik med kip bygging og kjølhaling kraner. I arbeidene ble gj rt under ledel e av lærere og hj elp mme foreldre. oto Harald 0igård

« Husposten» ble utgitt og delt ut av ungdomsskolens elever. Avisen gIr et tverrsnitt av si tuasjonen hjemme og ute for omkring 100 år siden. Bildet vIser en faksimile av første siden .

DUS" OGten

NI~.Y

UNGOOIWISSKOLE

J880="KUN UNDTAGELSVI5

5KOLEBØRN~E 51N 5KOLr.~'

BES0GER

Skelekemmiejonene undersø gelse avdekker skremmende tilstander i Hisøy-

skoIene. Barna møter ikke f rem, og l angt mindre utfører de et ordentlig hjemmearbe id . Foreldrene til flere av barna blir ilagt bøter for de nne slendrian : Det går ikke an at elevene ikke vet hvem Har ald Hårfagre er , me ns de kan hvert eneste navn på alle tau og seil på skutene i havnen . Ungene kan klatre til topps i riggen, men de kan ikke lese ••••••• Hvordan skal dette ende? Skolekommisjonen fortviler . Foreldrene burde gjøre det samme.

Skoletime anno 1881 Dramagruppen gjorde tor lykke med in dramati ering a en k I time . Til kuerne frydet seg ov r elev ne «frekkiser » og lær r «Gørresen » meritter. Foto H. 0igård

Ungdom kol n hadde og å en grupp '0 111 arbeidet med klesdrakter og moter. En tor takk går til hi øybeboe rne so m mer enn gje rn e lånte ut gamle kl ær til mann k nggruppen.

(

Fra ve n tre r i: Anne Lise Skimtcn, Ann c Britt Ol en, Ile n Margrethe Lar en, iri Merete hlin, Gunn And r ·CIl. nila ophi a Walbcck, Hege Johanne en, ecilie Froland , ci li e Berthel en, iri H gne tad, Tone Iling en og Li beth Lø er en. FOIO

Harald Øiga rd

'-- . . _-'---

-=-_._---:~

P책 barneskolene ble jubileet markert med brus og boller. Skolens elever ble orientert om kommunedelingen for 100 책r siden . Det ble arrangert en tegnekonkurranse blant barneskolens elever. Det kom inn mange gode tegninger som ble stilt ut p책 jubileumsfesten i samfunnshuset den 15. Jan.

iii;

--.. -... '"'-

- •

Bildene over er fra tegnekonkurran en. Tegningen av kirken har Thora Tellef e n, 9 å r , His skole laget. Bildet av Kolbjørn er tegnet av Robert Clau sen, 12 år , Kolbjørnsvik skole.

Ordførere på HisØY gjennom 100 år SØren P . Nielsen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 1881-1886 O. Christensen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1887-]891 S. Røer ...... . ...... ...... .... ... ........... ... ....... .. . . .. . ... 1892-1893 M. B. Nielsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 1894-1895 Niels Bakke. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 1896-]897 H. S. Sørensen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 1897-1898 Isaac Kløcker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 1899-] 901 Harald Kallevig .. . . .... . ..... ............................. . . . . . .. 1902-1904 J. Sverdrup. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1905-1913 G.Moland .. ... . ..... . . .... . . . ... .. .............................. 19]4-19]7 O . Aarstøl .................................. . .......... .. . . .. .... 19]7-1919 A . Gundersen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 1920-] 937 Jørgen P. Jensen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 1938-1940 og i 1945 K. Seljås ... ............ ........ ... .. .. . ....................... . ... . . . 1946 I. Olsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 1946-1947 Alf Dannevig .............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 1945 og fra 194 -1960 Helge Bjørnholmen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 1960-1963 Gunnar Dannevig .............................. ... . ......... .. ... 1964-1967 Arthur Knutsen ... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 1968-] 975 Johan Guldal ........................... ... ... ............ ............ 1975 Frithjof Holst-Pedersen ..... . ................ ... .. . ...... .. ....... 1976- Iq ~ 3>

DjØrY) A-~bo'-3 _ _

Tho ("&eVl

_ _ _

-, Liv 1vt(JJY"~t Mclcu~.d

- - _

-oi!>lZV\

_ _ _

lQS4-iQ81

l q ~ - (li 8'1 /G\qo -{qq(

HisØY kommunestyre i jubileumsåret første rekke fra venstre: Laila Øygarden, Bjørg Broch-Olsen , varaordfører Kåre Thorsen , ordfører Frithjof Holst-Pedersen , Bjørg Holst-Pedersen , kontorsjef Helge Moland Andersen, førstesekretær Trygve H. K. Hanssen. 2. rekke : Henning Sivertsen, Anna Clara Eden Johnsen , Anna Damsgaard , Harald Kirkedam , Liv Marit Moland Olsen, Tor Thorkildsen , Hanne Jensen. Bakerst: Bernhard Norli , Thor Alstruph, Bjørn Altenborg , Even Sunde og Tore Løvseth . Hoff Foto 1981

En hilsen fra Hisøy ordfører Vår kommune har nå i 100 år ært pr g t ave n kiftendc ut ikling, med opp- og nedgang tid r. kiftende tider til tro ,er det like el min ppfatning at all om har. eller har hatt , ine hjem her , har funnet kommunen tri eli g. Det er mitt håp og ønske at kommun n vil bli ledet på n lik måte at all ,og å i kommende år , med rette vil h vd det amme: Hi øy er en god kommune å bo i. M d hil en

Sang til Hisøy Av William Arem. Hisøy , du skjønne , forførende fe , omkranset av haver din panne . Nidelven bak er så yndig å se , dragsug med elvsus seg blanne . Dragsugets sukk med elvsus sordin , bekkenes klukk med sjøfuglers hvin , blanner seg sammen som moll og dur , blir til et kor i din store natur. Skildvakten din står der ute i hav , holmer og skjær er soldater , fyller ditt ønske og tjener ditt krav , aldri sin post de forlater. Solen om dag , så høy og fornem , stjerner ved natt , ditt ild-diadem , føyer seg sammen til maleri , finner sin plass i vårt His-galleri. Vi som er født i din kjærlige favn , hvor vi i verden enn vanker , aldri vi glemmer ditt ry og ditt navn , alltid vi har deg i tanker. Sommer med høst i storm og i regn , vinter med vår i sollysets tegn Hisøy , ja Hisøy , du var og er , Hisøy , ja Hisøy , vi har deg så kjær.

William Arem!D.Moe

Sang til Hi søy 1\ ...

tr- ,

His-øy du

skjøn-~e

.-,

, , 9' pan-

ne.

c) . l

...

bak er så Iyn-dig å

'" ,

..f-

Idr:ag-s~g ' ~ " jf'''' med

se,

..J ,

;

...

Nid-eI-ven

..,..'

for fø-ren-de fe, om-krans't av hav er din ,

" ... l

C> '

elv-sus seg :

-;O.lr-

c:> ' I

blanne. J~\ ,

[lf (

~: I

sukk med elv-sus sor din ' , I ) d ,

Drag-su-gets

n,,,

, I

(

o \

b~-~-n~s

kl'fkk med .."..

Sjø-fug-jers ~

1\ ,

sam-men som

mell I

f-r I

~t"

'f (

O@!;

dur,

blir til , et

h'ii:_ '~.l blan-ner

f( s~g

L..- V

kor i din sto. ,-re nal

-r