Et møte med speiderne i
TEKST: Anne Månum
LONGYEARBYEN Å være speider i Longyearbyen er ikke helt A4. Her er det vind og vær, samt isbjørnsikkerheten som kan avgjøre et speider møtes innhold. Jeg sitter på Kulturhuset i Longyearbyen og venter spent på fire speidere i fra den lokale speidergruppa. Agnes på 14 år kommer først. Hun har gått i speideren siden den startet her oppe, så hun er å regne for veteran. Så kommer Åse på 13 år inn med et stort glis. Deretter kommer Samuel (15) i scooterdress, og under kan vi skimte speiderskjorta. Til slutt kommer Storm, som er 15 år og har bodd på Svalbard hele livet. Vi setter oss til rette med en god kopp varm kakao, det kommer godt med i vinterkulda. Jeg er veldig spent på å høre hvordan det er å være speider på Svalbard! – Det er annerledes, sier Agnes. Det er ikke alt man kan gjøre her, som man kan gjøre på fastlandet. For eksempel så kan man ikke ta merker om trær eller blomster, for her er det ikke trær og kun noen få blomster, og de er det ikke lov til å plukke. Men vi kan ta deler av merkene og gjøre tilpasninger som passer.
12 • LEDERFORUM
– Akkurat nå jobber vi med merket Førstehjelp vinter, med fokus på kulde og frostskader. Det er jo veldig aktuelt her oppe, sier Åse. Patruljenavnene i Longyearbyen er selvfølgelig arktiske dyr! På Svalbard bor kongen av Arktis, isbjørnen, og det heter også patruljen til Storm. Vi finner også patruljene Hvalross, Rype og Lundefugl.
FOTO: Mikael Eimund
IKKE REDDE FOR ISBJØRN
– Vi har en speiderhytte i Todalen. Der kan vi være inne, men også sove i telt utenfor. Da må vi ha en våken isbjørnvakt døgnet rundt. Vi er ikke redde for isbjørn. Den er en del av hverdagen vår her, og vi er vant med at det alltid er med en voksen som er ansvarlig for isbjørnsikkerheten. SKOG, TRÆR OG PLANTER ER DET BESTE
FAVORITTMERKE OG SPEIDERMØTER
MED SPEIDERTUR NEDE
– Hva er favorittmerket deres, spør jeg spent. – Haikemerket! Det liker vi kjempegodt. Vi tok et haikemerke på Futura-leiren en gang. Det er litt ekstra stas å dra på tur til fastlandet, for da trenger man ikke å tenke på isbjørn og isbjørnsikkerhet, og dermed heller ikka ha med noen voksne på tur.
Når man bor på Svalbard, så sier man at man skal «ned», dersom man skal reise til fastlandet. – Det er ekstra deilig med skog og planter når vi er nede på speidertur. Og sola! At det er varmt! Men telt og sol er ingen bra kombo, sier Agnes og smiler, det har hun prøvd og det blir for varmt, også for en svalbardianer.
Førstehjelp er noe denne gjengen synes er artig å drive med: – Vi liker praktiske og fysiske oppgaver. Gå på tur, postløyper, eksperimentere og lære, forteller de.
– Det er veldig koselig å bli kjent med nye folk på speidertur nede. Samt deilig å slippe å tenke på isbjørn og å kunne gå fritt omkring. Og så kan vi spikke, utbryter Storm, her er det ikke akkurat så mange trær å skryte av!
– Det er veldig kjekt med knutemerket og bålmerket også, for det får vi brukt mye her oppe når vi for eksempel er på hytta med familien. Førstehjelp blir litt naturlig etter å ha bodd her en stund. Og kart-merket er både gøy og viktig.
SMÅKRYP ER SKUMLERE ENN ISBJØRN
En gang vi var på tur ble vi spist opp av knott. Hele fjeset hovna opp. Slike småkryp har vi ikke her, sier Åse.
