Tanzania REISEBREV FRA

Hei! Jeg heter Emmeline, jeg er 12 år og vandrer i Hokksund KFUK-KFUMspeidere. På Landsleir Gnist 2022 vant jeg førstepremien under globalløpet, som var en tur til Tanzania, Ilula og IOP (Ilula Orphan Program). Før jul i fjor dro vi hele familien til Tanzania.

FLYREISEN NED til Tanzania var lang og tok over seks timer. På bilturen fra flyplassen og til Ilula kjørte vi gjennom Mikumi Nasjonalpark. Der så vi både elefanter, aper, giraffer, gnu, impalaer og en fin Pumba-familie med nyfødte små pumbaer.

Da vi først kom til Ilula og IOP var det middagstid, og vi fikk tildelt vår helt egen hytte før mat. I den koselige spisesalen inne på IOP-senteret satt det flere norske studenter som var der på praksis og spiste. I det andre rommet satt jentene som bodde på senteret. De sang «Thank you lord» og jeg hoppet inn med dem og sang.

Neste dag ble vi tatt med på et ungdomssenter som de kaller IPEC. Senteret er ikke helt ferdig ennå da de mangler penger til å gjøre ferdig noen av bygningene. På IPEC har noen speidergrupper møtene sine, det blir også avholdt leirer og større samlinger. Her driver de også med dansegrupper, sanggrupper, unge mødre-programmet, syundervisning og andre aktiviteter for ungdom. Vi ble møtt av sang og dans fra mange ungdommer og noen speidere. Deretter hadde de forberedt et helt show for oss og de norske studentene. Showet var helt unikt og utrolig flott å se på! Danserne hadde SÅ mye rytme og de var så sterke når de sang. Vi lærte dem «Joggi» og «Barnestemmer» på norsk. Dansegruppa, som kom med på NRK sitt BlimE-show, gjorde også BlimE-dansen for oss med litt annerledes trinn.

De ukene jeg var på IOP ble jeg kjent med mange jenter. Jeg ble veldig godt kjent med ei som heter Martha, som var ett år eldre enn meg. Martha er foreldreløs og bor på IOP sammen med de andre jentene der, og jeg gleder meg masse til å holde kontakten med henne. Det tok litt tid før jentene turte å komme bort til meg og jeg til dem. Jeg ble også kjent med flere speiderledere, en av de het Doreen og var med oss nesten hver dag. En annen speiderleder som het Adam og var også med.

Jeg dro på haik med speiderne på IOP og en guttegruppe. Vi gikk i fire timer og startet tidlig på morgenen. Vi skulle opp på en topp som er veldig bratt. Jeg slet meg opp bakken og måtte ofte ha vann fordi det var så varmt og tungt, mens de andre speiderne hoppa opp bakken som geiter med krutt i baken. Speiderne hadde tatt med seg en høyttaler, og med høyttaleren på skulderen danset de seg opp og ned «fjellet». På toppen fikk vi innføring i Ilula sin historie, spiste boller og vi delte ut speidermerker til alle som var med på tur.

Jeg skulle også bli med på et speidermøte. Speidermøtene blir holdt på skolene og er en del av skoleaktivitetene etter skoletid. Da vi kom fram stod speiderne oppstilt på to rekker og i midten stod det en speider og gjorde speiderhilsen. Inne i klasserommet presenterte alle speiderne seg selv og vi presenterte oss. Deretter startet vi speidermøtet med marihøne-ropet slik vi gjør i vår familiespeidergruppe i Norge. Etterpå lekte vi speiderleker og de morsomste lekene var «I place the ball» og «spise vannmelonleken». I speidergruppa vi besøkte driver de mye med sosialt arbeid i lokalsamfunnet ved å hjelpe eldre, syke og de som trenger det. I tillegg dyrker de grønnsaker og solsikker for å lage solsikkeolje.

Det finnes omtrent 4000 speidere som er med i speiderarbeidet i Ilula-området. Alle gruppene er tilknyttet en skole, og som regel er det en lærer på skolen som også er speiderleder. Tilbudet er veldig populært, men de kan ikke begynne før de går i 6. klasse. De gjør speiderarbeidet på en litt annen måte enn oss, men målet er det samme: «å gi unge mennesker erfaring så de kan utvikle seg til å bli ansvarlige voksne som bidrar i samfunnet», sitert av Joseph, som er speiderleder der.

I løpet av mitt opphold på IOP fikk jeg også være med på andre programmer de har, blant annet unge mødre-programmet, Farm for the Future, Kids Corner barnehage, Sunflower barneskole og Lords Hill ungdomsskole. Jeg fikk også lov til å prøve meg på eksamen med elevene som var like gamle som meg. Det var spennende, og jeg fikk gode karakterer, ifølge rektor på skolen.

Tusen takk for en veldig fin tur. Jeg håper jeg en dag kan dra tilbake til Ilula og IOP for å møte alle vennene mine igjen!

Emmeline