Nye laderegler - status

TEKST: MAGNAR KVIKSHAUG TAULE. FOTO: SHUTTERSTOCK

El-biler er i vinden som aldri før! Stadig flere går til anskaffelse av el-bil, og stadig flere trenger eget ladepunkt!

Vi har tidligere hatt artikler og informasjonsskriv knyttet til lovendringene som har vært på trappene når det gjelder rett til lading i borettslag og sameier. Nå er det på tide med en liten statusoppdatering.

Regjeringens forslag til endring av borettslagsloven og eierseksjonsloven (Prop. 144L) er nå ferdigbehandlet og loven er trådt i kraft.

Endringen i ny § 5-11 a i borettslagsloven og ny § 25 a i eierseksjonsloven ser slik ut (vi viser her forslaget til endring i borettslagsloven, siden bestemmelsene er tilnærmet like):

«§ 5-11 a Rett til å setje opp ladepunkt for elbil og ladbar hybridbil.

Ein andelseigar som disponerer eigen parkeringsplass på eigedomen til burettslaget, har med samtykke frå styret rett til å setje opp ladepunkt for elbil og ladbar hybridbil i tilknyting til parkeringsplassen. Samtykke kan berre nektast om det ligg føre ein sakleg grunn til det. Ein andelseigar som har rett til å parkere på eigedomen til burettslaget, men utan å disponere ein eigen plass, kan krevje at det blir sett opp ladepunkt for elbil og ladbar hybridbil. Styret skal etterkome kravet med mindre det ligg føre ein sakleg grunn til å nekte. Styret avgjer kvar ladepunktet skal setjast opp.»

Bestemmelsen er altså endret noe i sin ordlyd, siden det opprinnelige forslaget. Innholdet, og tanken bak bestemmelsen er likevel den samme: Har man fast plass, innebærer lovforslaget at boligeiere får en såkalt individualrett til å etablere ladepunkt på parkeringsplassen. Styret kan bare nekte etablering av ladepunkt dersom det foreligger saklig grunn. At man ikke har tilstrekkelig kapasitet på el-anlegget regnes ikke som saklig grunn. I slike tilfeller må borettslaget eller sameiet foreta nødvendige oppgraderinger. Det kan dog være saklig grunn til å nekte, om kostnadene blir uforholdsmessig høye. I det nye forslaget har man tatt bort beløpsbegrensningen som det opprinnelige forslaget inneholdt. Forslaget den gang begrenset kostnaden til ½ G pr. andel. Det er veldig sjelden kostnaden knyttet til oppgradering av infrastruktur blir så høy pr. andel, men dette kan man i alle fall se hen til, om problemstillingen skulle oppstå.

Generalforsamling og årsmøte kan bare i begrenset grad overprøve styrets beslutning. Slik man har behandlet disse sakene frem til nå, har den endelige beslutningen ligget hos generalforsamlingen og i årsmøtet. Dette er altså ikke nødvendig etter de nye reglene. Slik behandling kan dog være aktuelt for å avklare praktiske spørsmål, f.eks hvilket ladesystem beboerne ønsker.

Nytt er også at man ikke trenger å disponere en egen parkeringsplass for å ha rett til å sette opp ladepunkt, men styret kan da bestemme hvor ladeplassen skal etableres. Bestemmelsen forutsetter dog at man har rett til parkering på felles eiendom.

Kostnadene i denne forbindelse skal fordeles etter de vanlige regler om fordeling av felleskostnader. Dette betyr at den som får etablere ladepunkt må betale for punktet og for forbruk av strøm. Kostnader til oppgradering av el-infrastruktur og eventuell etablering av felles fordelingssystem for strøm, må imidlertid fordeles på alle boligeiere.