Til Alfred, Bendik, Ella, Joakim og Marie
© Astrid Ladderud De tre smilehull Kolofon Forlag AS 2020 Prosjektet produseres på oppdrag fra Astrid Ladderud. Alle rettigheter/ansvar for prosjektets innhold tillegges forfatteren. Henvendelser utover bestilling av produktet bes rettet til Astrid Ladderud. ISBN: 978-82-300-2145-3 Produksjon: Kolofon Forlag AS, 2020 Design og illustrasjoner: www.sveen-emberland.com Boken kan kjøpes i bokhandelen og nettbokhandelen. Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller etter avtale med Kopinor (www.kopinor.no). Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffeansvar.
2
ASTRID LADDERUD
DE TRE SMILEHULL Illustrert av Sveen & emberland
4
Hver
sommer bodde en dame som het Lina, i et lite hus i en liten hage sammen med katten Afrodite. Afrodite var svart og langhåret, og veldig snill, syntes Lina. De pleide å sitte og blunke til hverandre.
som navn, og like forskjellige. Det var løytnantshjerter, akeleie, peoner, margueritter og Maria Nøklebånd. I de lune sommerkveldene satt Lina på benken under pæretreet og leste om frukttrær som alltid blomstret, og blomster som aldri visnet.
Blomstene i Linas hage var vakre
5
Denne sommerdagen satt Afrodite på portstolpen til et lite hus i en liten hage og ventet på Lina. Den hadde passet på det lille huset siden i fjor sommer. Lenge før Afrodite så Lina, hørte den sangen: Får jag lämna några blommor, et par rosor i din vård, och du må ej vara ledsen, min kära… sang hun.
Lina smilte til barna med sine tre smilehull og strøk Afrodite over ryggen. Barna hjalp henne å bære veska og kofferten. Etterpå fikk de smake noe veldig søtt som het kamfersukkertøy. Afrodite hoppet opp på benken og ventet på at alle skulle sette seg ned slik de pleide å gjøre. Lina satte seg på benken, og Marie, som var minst, satte seg tett inntil henne. Ella og Alfred satte seg i gresset.
– Nå kommer Lina! ropte barna. De sprang mot henne, men Afrodite kom fram først.
– Fortell om da du var ny, sa Marie. – Fortell fra gamle dager, sa Ella.
6
7
– Fortell om de tre smilehull, sa Alfred. Lina fant fram brillene sine, og satte de på nesa. – Så husker jeg bedre, sa hun og smilte. Da lo Ella og Alfred, men Marie forstod ikke hvorfor det var morsomt.
lite tre, ikke større enn som så. Hun viste med hånda, og det var omtrent så høyt som Marie. – Men treet vokste, og jeg vokste. En dag knyttet pappa et tau mellom portstolpen og pæretreet. Lina pekte. – Han viste meg hvordan jeg kunne balansere på tauet. Linas øyne så nesten nye ut da hun tenkte på det. – Oi, sa Alfred. – Jeg balanserer på sandkassekanten, sa Marie. – Var det ikke vanskelig? sa Ella.
Lina sparket av seg treskoene i gresset. Afrodite fanget en flue som den gjemte inni en av treskoene. Alt var som det pleide. Sola stekte i barnas fjes, men i skyggen fra pæretreet satt Lina. Lina klappet treet og sa: – En gang var pæretreet et
8
– Jo, sa Lina, – men jeg øvde og øvde. En dag sydde mamma en grønn kjole til meg. Da jeg tok den på meg, greide jeg det. Fra den dagen ble grønn lykkefargen min.
som om den kunne fange insekter med dem. – Sett på deg brillene så husker du mer, sa Ella til Lina. – Men snart må jeg hvile litt, sa Lina. Det var ikke som det pleide. Men barna kjente duften av kamfersukkertøy fra den åpne veska. Det var som det pleide. Maries hånd nærmet seg veska. Men før den kom så langt, fant Lina sukkertøyposen og spanderte. Lina tok også ett. Hun smattet høyt og sa: – En dag greide jeg å balansere fra portstolpen og bort til pæretreet!
Lina tok av seg brillene og gnei seg i øynene. Da gnei Marie seg i øynene også. Etterpå gjespet hun. Da gjespet Lina også. Afrodite hoppet opp på benken og satte seg. Katten blunket med øynene
9
10
11
Hver sommer bor Lina i et lite hus i en liten hage sammen med katten sin. Her møter hun barna Alfred, Ella og Marie som vil høre om hvordan Lina fikk sine tre smilehull.
– Det er langt, altså, sa greide å gjøre et lite hopp mens Alfred. satthar med ett linedanser bein foran meg. Lina har levd et spennende liv. jeg Hun vært og – Detsitt vareget da jeg mittsom hun fikk i morgengave av Oskar hatt lillefikk sirkus førstedasmilehull. Marie på Linas som bein.sørger de giftet seg. Lina er glad for alle så insektene, at frukttrær alltidkinnet blomstrer, og at– blomstene aldri andre visner.bein Linafor smilte og pekte mot Hadde du noen sitt. Marie, Ella og Alfred før, da? sa hun. «De tre smilehull» en seriøs gransket en liten dump i det Alfred og Ella lo.har Marie var så menikke er likevel høyre undertone, kinnet. Linas panne hadde liten at hun skjøntebåde noen morsom, varm og optimistisk. mange streker, og kinnene hadde ting. De kunne ikke tro at de Boka passer best for barn fra rutete vaffelmønster. Linas ansikt hadde vært så små noen gang. De fire til åtte år. lignet et kart. Hvor gammel må kunne i hvert fall ikke huske det. en være før en blir et skattekart? – De samme beina, sa Lina tenkte Ella. og banket på det ene beinet sitt, – bare nyere. – Året etter kunne jeg balansere baklengs, og ligge på Hun smilte. Marie putta en ISBN 978-82-300-2145-3 tauet uten å falle ned. Og jeg pekefinger inn i smilehullet.
www.kolofon.no
12