Klondike

Året 2005 gjennomførte jeg sammen med Linus Todal's oldebarn den samme reisen for å finne den gamle gullgruven hans i Klondike ved Eldorado Creek. Det ble en reise full av overraskelser og storslåtte naturopplevelser. Andrew Nerland og Linus Todal fikk to helt forskjellige skjebner etter at gullrushet på mange måter var over i 1900. I dag opplever Klondike på et nytt gullrush … over 100 år etter!

Per Olav Eidsæter Forfatter og eventyrer

Per Olav Eidsæter

Per Olav Eidsæter

I denne boken, «I en gullgravers fotspor» kan dere lesere få et fasinerende innblikk om historiene til nordmennene Linus Todal og Andrew ( Endre) Nerland fra Møre og Romsdal. Selveste Jack London og “Lucky Swede” (Charley Anderson) krysset utrolig nok også deres veier under det store gullrushet i Klondike som varte fra 1896–1900. Det var også mange fra Norge som søkte lykken, men det var kun bare et fåtall som lyktes. De måtte passere høye fjell ved Alaskakysten som Chilkootpasset og frem til innsjøene langt inne i Canadas villmark hvor kilden til Yukonfloden begynner. Flere omkom i sin søken etter et bedre liv, men langt flere ga rett og slett opp.

Klondike I en gullgravers fotspor

Kl ondike

ISBN 978-82-300-2038-8

www.kolofon.no

Klondike_hardcover_choice.indd All Pages

06.03.2020 08:29:58

KLONDIKE

Klondike.indd 1

2020-03-09 13:35:36

Klondike.indd 2

2020-03-09 13:35:36

Per Olav Eidsæter

KLONDIKE KOLOFON FORLAG

Klondike.indd 3

2020-03-09 13:35:36

© Per Olav Eidsæter Klondike Kolofon Forlag AS 2020 Prosjektet produseres på oppdrag fra Per Olav Eidsæter Alle rettigheter/ansvar for prosjektets innhold tillegges Per Olav Eidsæter Henvendelser utover bestilling av produktet bes rettet til Per Olav Eidsæter ISBN 978-82-300-2038-8 Kilder: Bilder over 50 år gamle er ikke beheftet med copyrights.

Fargebilder er tatt av forfatter.

Gamle avisutklipp er hentet fra Dawson Museum og Yukonarkivene i White Horse (Canada).

Dagboken fra Andrew Nerland har vi fått tilsendt fra hans etterkommere i Anchorage, Alaska.

University of Alaska, Fairbanks har vært viktig formidler mellom forfatter og etterkommere av Nerland.

Dagboken fra Linus Todal har vi fått fra hans etterkommere fra Aure.

Produksjon: Kolofon Forlag AS, 2020 Boken kan kjøpes i bokhandelen og nettbokhandelen.

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller etter avtale med Kopinor (www.kopinor.no). Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffansvar.

Klondike.indd 4

2020-03-09 13:35:36

Innhold

Forord i en gullgravers fotspor .......................................................... 7 Litt forhistorie om gullrushet i Klondike ........................................ 11 Reiseskildring av Linus Todal til Klondike 1896–1900 .................... 33 Kommentarer til reiseskildringen Linus Todal ................................ 55 Historien om «Lucky Swede» ......................................................... 65 Jack London og forbindelsen med Linus Todal og «Lucky Swede» i Klondike .................................................... 73 Historien om Endre Nerland fra bygda Vistdal i Romsdal ............. 79 Del 1 I en gullgravers fotspor: Chilkootpasset ............................. 103 Del 2 I en gullgravers fotspor: Kanotur fra Carmaks til Dawson City, Klondike ........................................................ 143

5

Klondike.indd 5

2020-03-09 13:35:36

Klondike.indd 6

2020-03-09 13:35:36

Forord i en gullgravers fotspor Hva fikk vanlige folk til å ofre liv og helse på å legge ut på et slik strabasiøs tur, langt fra hjemland og familie der farer var en del av hverdagen? Den største drivkraften var flukt fra fattigdom og nød hjemme i Norge på denne tiden med sterke forhåpninger om et bedre liv enn i fedrelandet. De mennene (også noen kvinner) som dro hadde nok også en god porsjon eventyrlyst i seg, men en har vel måtte ha levd på denne tiden selv for å riktig forstå den hele og fulle drivkraften som disse pioneererne hadde i seg. De fleste opplevde tragisk nok sin livs skuffelse og var heller glad de kom tilbake i live.

Mange av de norske gullgraverne bosatte seg i enten i Amerika inkl. Alaska eller Canada og ble der værende livet ut uten å komme tilbake til fedrelandet.

Hele den siviliserte verden leste om dramaet som foregikk opp i Klondike ut i fra avisartikler skrevet av slike som for eksempel Andrew (Endre) Nerland til Washington Posten i Seattle som faktisk var en norsk avis. Noe senere kom de verdensberømte bøkene til Jack London som hadde sitt utspring fra dramaet i Klondike. Norske pioneerer var i høyeste grad delaktig og etterlot seg varige spor i området. Fortellingene som du leser om i boken er basert på disse norske pionee­rene som var med på å skape verdenshistorie på et sted i den canadiske

Minnesmerke av Andrew Nerland ved University of Alaska

Klondike.indd 7

Linus Todal

Jack London

7

2020-03-09 13:35:37

KLONDIKE

vill­marken som da stod i verdens sentrum pga oppdagelsen av verdens største gullfunn i 1896 i Klondike. Gullfeberen var et faktum og dramaet begynte. De personer beskrevet her er alle som har krysset sine veier i Klondike på samme tid og alle fikk sine dramatiske og historiske skjebner. Noen forble ukjent fram til nå og noen ble verdensberømt som Jack London. Ukjente Linus Todal ble en bekjent av Jack London som beskrives i hans reisedagbok og det viser seg også at de hadde vært på selfangst i Beringshavet på samme tid i 1896.

Jeg selv har hatt stor interesse av Canada og Jack London og etter å ha lest dagboken til Linus Todal som er oldefar til to av mine barn har jeg i en årrekke forsket og lest mye rundt om dramaet i Klondike.

Tidlig forstod jeg at jeg burde gjennomføre deler av den strabasiøse turen fra Alaskakysten fram til Dawson i Klondike for å skjønne bedre hva de mange fortapte sjeler måtte gjennomgå av lidelser og hva som var selve drivkraften. De fleste drog over Chilkootpasset om vinteren og dro nedover Yukonfloden rett etter at isen hadde gått. Et slikt sjanseseilas ville jeg selvfølgelig ikke utsette meg for. Det å gjennomføre turen om sommeren er selvfølgelig mindre risikofylt dersom en ser bort i fra uønskede møter med bjørn. Bjørnen ligger som kjent i hi om vinteren.

Det var da naturlig å invitere et av Linus Todals oldebarn til å bli med, Pål Ertvåg fra Aure i Nordmøre. I denne boken vil du lese om det vi opplevde i denne storslåtte villmarken. Turen ble preget av sterke kontraster med vakker og storslått

Tordenvær på vei inn mot Fort Selkirk

8

Klondike.indd 8

2020-03-09 13:35:37

Forord i en gullgravers fotspor

natur med flotte solskinnsdager, men også tordenvær som en må oppleve selv for å skjønne de enorme naturkrefter som ridde over Yukondistriktet. Ville dyr var et dagligdags syn, men det som kanskje gjorde sterkest inntrykk var alle de grav­ steder og minnesmerker over alle slags folk som mistet livet underveis i kappløpet mot Klondike. Både gullgravere samt hele familier med barn som fikk knust sine drømmer og endte sin skjebne i Yukons villmark ofte på et ukjent gravsted.

Fort Selkirk, en gammel handelsstasjon som Hudson`s Bay Company kontrollerte i sin tid langs Yukonfloden var også en stor opplevelse og hvor indianerne på mange måter har fått tilbake sitt land. De lever i dag i pakt med naturen med lakse­fiske som hovednæring kombinert med vedlikehold om sommeren av de tjuetalls gamle bygninger fra Klondike epoken.

Håper at du gjennom ved å lese om disse historiene vil få mer kunnskap om hva som skjedde i Klondike under gullrushet. Dette er egentlig forholdsvis lite kjent stoff i Norge, i hvert fall for den yngre generasjon. De norske pioneerene som var det borte fortjener å ikke å gå i glemmboken og akkurat det har nok vært mitt største motiv for å offentligjøre disse fortellingene som disse pioneerene selv har berettet om sammen med vår egen tur.

Per Olav Eidsæter

9

Klondike.indd 9

2020-03-09 13:35:37

Sü store gullklumper var vanlig ü finne under starten av gullrushet i Klondike fra høsten 1896

Klondike.indd 10

2020-03-09 13:35:37

Litt forhistorie om gullrushet i Klondike

nia gullrushet. Etter hvert ble det en økt interesse for å bevege seg lenger nord mot British Colombia. Mange fattet interesse for Yukonområdet og gullgravere tok seg etterhvert til innlandet rundt Yukonfloden i midten av 1880 årene årene. Det første samfunnet som ble grunnlagt fikk navnet Forty Mile like ved grensen til Canada i Alaska. Navnet Forty Mile (Førti

I nordvest Amerika under midten av 1800 tallet var det mange eventyrere, pioneerer og gullgravere ute i ødemarka for bla å lete etter gullforekomster. I USA førte funnet av gullforekomster i California til at store folkemengder krysset kontinentet og folk kom fra alle verdenshjørner.

Uttrykket Forty-­Niner ble synonymt med disse gullgraverne under Califor-

Gullgraverstedet og pelsjegerstasjonen Forty Mile

11

Klondike.indd 11

2020-03-09 13:35:38

KLONDIKE

dene av Yukonfloden. I august 1896 innledet George Washington Carmack, hans kone Kate (Shaaw Tláa), hennes bror «Skookum Jim» (James Mason, Keish) og deres nevø Dawson Charlie (Káa Goox) en samtale med Henderson da han passerte gjennom leiren deres. Henderson inviterte Carmack med for å skjerpe langs Hunker Creek, men insisterte på at Kate, Jim og Charlie ble igjen. Henderson tok ikke hensyn til de innfødte som levde langs Yukon River. Henderson skal også ha foreslått for Carmack at han skulle utforske Rabbit Creek for å finne spor etter gull.

miles) ble et stedsnavn, men samtidig en beskrivelse av avstanden nedstrøms fra Fort Reliance i nordvest Canada.

Forty Mile opplevde tre mindre gullrush, men 10 år senere skulle dette samfunnet som bestod av noen hundre gullgravere og pioneerer (mange fra Norge) gå fullstendig av skaftet da det ble oppdaget gull i Klondike, noen mil unna på på kanadisk side av grensen. Det ble et kappløp uten like for å komme seg til Klondike raskest mulig for å stake sine skjerp ved Rappid Creek, hvor oppdagelsesfunnet ble gjort (som senere fikk navnet Bonanza Creek). Resten av verden fikk ikke nyss i det som skjedde langt der inne i ødemarka før nærmere et år senere.

Når først nyheten ble kjent på «utsiden» stod verden ovenfor et gullrush som nærmeste eksploderte over natta.

Det strømmet til store mengder med folk fra alle kanter, men for de aller fleste ble turen til Klondike og oppholdet der en stor tragedie og mange angret bittert på at de i det hele tatt gjennomførte turen, og flere mistet livet der langt oppe i ødemarka. For eksempel er Yukon nesten på størrelse med Spania og det sier noe om avstander i denne enorme ødemarken og området er tynt befolket, ca 35.000 … https://www.worldatlas.com/ webimage/countrys/namerica/ province/ykz.htm

Den 16. august 1896 lette Carmack og Jim langs Rabbit Creek og Skookum Jim fikk plutselig øye på gull i elven, «skinnende som ost i en sandwich».

Oppdagelsen av gull i Klondike Robert Henderson, fra Nova Scotia, hadde lenge lett etter gull langs bredRobert Henderson

12

Klondike.indd 12

2020-03-09 13:35:38

Litt forhistorie om gullrushet i Klondike

Eldorado Creek

Bonanza og Eldorado Creek

Bonanza Creek

Bonanza og Eldorado Creek

Det aller første gullfunnet i Klondike skjedde ved Rabbit Creek, senere kalt Bonanza Creek

De som oppdaget gullet i Klondike høsten 1896

En minnestein over Eldorado Creek, verdens mest gullkonsentrerte område

Klondike.indd 13

2020-03-09 13:35:39

KLONDIKE

nyhetene spredte seg til resten av verden. I løpet av de neste elleve månedene gravde de første gullgraverne i elev­ grusen i Klondikeområdet og dens sideelver og samlet opp enorme mengder gull. Kjent som «Klondike-­ kongene» bestemte flere av disse seg for å returnere til Amerika etter å ha tilbrakt et år på gullfeltene, frem til i dag verdens rikeste konsentrerte gullfelt.

Carmack dyppet et panne ned i elvegrusen. Pannen kastet av seg mer enn ¼ ounce, noe som var fremragende da gullinnholdet i en panne vanligvis var mye mindre.

Skookum Jim ble igjen for vokte området mens de andre dro til Forty Mile for å registrere funnstedet (skjerpet). Carmack oppga seg selv som finner, noe som berettiget ham til to skjerp, og registrerte ett skjerp hver for Skookum Jim og Charlie. Så ga han Rabbit Creek nytt navn; «Bonanza Creek».

Etter å ha registrert funnene dro George Carmack til Bill McPhee`s Saloon, et populært sted blant gullgraverne ved Yukon. Han annonserte: «Gutter, det har blitt gjort funn ved Rabbit Creek». Carmack var kjent på disse trakter som «lyge-George», men denne gangen snakket han faktisk sant.

USA i 1897 Hvorfor ville noen forlate sine hjem for å reise til gullfeltene i Klondike?

Svaret finner du ikke uten å tenke på ånden og stemningen blant menneskene i de sene 1890-årene. En alvorlig depresjon, kalt «Panikken av 1893» rammet den amerikanske økonomien og svekket nasjonens moral. De tusenvis av arbeidsløse så ingen ende på desperasjonen de følte.

I 1890-årene kunngjorde «The Census Bureau» (folketellingskontoret) at grensa i vest var stengt. Informasjonen kontoret hadde samlet inn viste at samtlige regioner i det til­ støtende USA hadde opplevd enorm nybyggertrend. For pioneerere og eventyrere markerte dette slutten på en æra. Den eneste gjenværende stedet for dem nå var nord-Alaska og nordvest-Canada, den siste villmark, «The Last Frontier».

Innen få dager var Bonanza og Eldorado Creek staket (skjerpet) ut fra ende til annen. Ryktene sa at Carmack skulle sende noen ord til Robert Henderson slik at Henderson også kunne stake ut et skjerp rundt den lille elva, Rappid Creek som han jo hadde foreslått å undersøke. Carmack, som var opprørt over neglisjeringen fra Henderson av de innfødte og hans familie, gjorde likevel ikke dette. Da Henderson ankom stedet var det ikke mer land igjen å stake (skjerpe).

Selv om gullet først ble oppdaget i august 1896 tok det nesten et år før

Ryktene om et stort funn ved Yukonfloden i Canada ble bekreftet da SS

14

Klondike.indd 14

2020-03-09 13:35:39

Litt forhistorie om gullrushet i Klondike

Ankomst av de første gullgravere fra Klondike til Seattle havn 1897 og nyheten spredte seg raskt over hele byen!

intervjuet dets passasjerer dro reporterne tilbake til Seattle. Nyhetene om ankomsten til SS Portland og gullet hun bar om bord hadde allerede nådd folket da skipet la til kai.

I en artikkel skrevet av Beriah Brown stod det som skulle utløse den store bølgen:

Excelsior ankom San Fransisco 14. juli 1897. Gullet til en verdi av 750 000 dollar om bord fanget folks store oppmerksomhet over hele landet, spesielt i Seattle. Gullgraverne som kom til San Fransisco lot det nemlig bli kjent at SS Portland som skulle legge til havn i Seattle bar med seg enda mer gull enn SS Excelsior.

Avisa Seattle Post-Intelligencer sendte en gruppe reportere ut for å avskjære SS Portland ettersom skipet nærmet seg Seattle. Etter å ha møtt SS Portland og

«GULL, GULL, GULL!» STABLER AV GULT METALL «Klokka 3 i natt la dampskipet SS Portland til kai i Seattle, med over et

15

Klondike.indd 15

2020-03-09 13:35:40

KLONDIKE

Forretninger i Seattle som solgte varer og utstyr til gullgravere tjente gode penger!

16

Klondike.indd 16

2020-03-09 13:35:41

Litt forhistorie om gullrushet i Klondike

menn som Isaac Cooper og Louis Levy (innehaverne av Cooper and Levy), Edward Nordoff (eier av Bon Marche) og D. E. Frederick og Nels Nelson (de to partene i Frederick and Nelson) gjorde det alle godt.

tonn massivt gull om bord … Et tonn gull og 68 passasjerer.» Faktum var at SS Portland fraktet minst to tonn gull.

Den innledende bølgen utspilte seg på Schwabacher`s Dock (nær nåværende Seattle Aqarium). Da SS Portland ankom klokka 6 om morgenen, 17. juli 1897, var kaia fylt med over 5000 mennesker. De var ivrige etter å se gullet og å høre om de fantastiske historiene til de 68 gullgraverne om bord.

Allerede før klokka 9:30 samme morgen leverte folk inn oppsigelser på sine jobber. Løfter om høyere lønninger, uansett beløp, kunne ikke måle seg med den «sikre» formue som ventet i Klondike. Selgere, politi­ menn, ministere, selv borgermesteren i Seattle, W. D. Wood, forlot sitt arbeid. Innen ti dager hadde mer enn 1500 mennesker allerede startet på den lange reisen til Klondike, og mange flere skulle de bli.

Gjennomsnittsprisen for en utrustning for to personer lå på mellom 250 og 500 dollar. I løpet av de åtte første måneder av rushet ble det solgt varer for millioner av dollar til folk på vei nordover. Den blomstrende handelen gjorde Seattle til det mest fremragende handelssentrum i det nordvestlige Pacific.

Fordi så mange «gullgravere» strømmet til Seattle for å handle utstyr og sikre transport til nord, gjorde tusener Seattle til sine midlertidige hjem. Denne bølgen av kunder var svært ønskelig for handelsmenn, men det var knapt med hotellrom og pensjonater. Uansett om de kom med båt eller tog svermet nykommerne til sentrum av Seattle for å finne losji. Ekstra rom, kjellere og loft ble gjort om til boliger for mennesker som ventet på transport til Skagway eller andre steder i nord.

Handelsmennene i Seattle Mellom 1897 og 1898 strømmet tusener av mennesker gjennom Seattle på vei til Klondikes gullfelter, alle tatt av gullfeberen. Gjennomstrømningen av menn, kvinner og familier hadde en umiddelbar slagkraft i Seattle og blåste liv i byens økonomi.

Handelsmenn, som i fire år hadde slitt med ettervirkningene av panikken i 93, ble plutselig overveldet av opprømte gullgravere som forberedte seg på reisen nordover. Forretnings-

Pioneer Square, daværende Seattles sentrum tilbydde mange muligheter og adspredelser for dem som hadde penger å avse. Sultne kunne kjøpe et måltid på Merchant`s Cafe (Handelsmannens kafé) eller en av de mange

17

Klondike.indd 17

2020-03-09 13:35:41

KLONDIKE

og skaffet større forsyninger for å for å tilfredsstille den økende etterspørselen. Fabrikker som produserte klær og utstyr og skipsverft hadde også behov for mer arbeidskraft.

restaurantene, kaféene og spiseriene som var spredt utover forretnings­ distriktet. Rikelig med spillehaller, teatre, barer og bordeller lokket også til seg nykommere. Tyverier rammet ofte de intetanende, og bidro til å opprettholde strøkets tøffe rykte.

Til og med offentlige organer trengte folk. Kommunalt ansatte og politi­ offiserer måtte erstatte dem som hadde reist for å lete etter gull.

Alt dette førte til en oppblomstring i Seattle. Strålende forretningsvirksomhet, økt befolkning og nasjonal anerkjennelse sikret Seattles status som storby. Grunnlaget for det Seattle vi kjenner i dag ble lagt i løpet av denne perioden.

En Klondike-arv Seattle hadde ikke et U. S. Assay Office (U. S. Analyse-kontor) som kunne ta imot og behandle gullgravernes rågull.

For å hindre og tape disse mulige inntektene til Analyse-kontoret i San Fransisco kjøpte lokale handelsmenn og banker gullgravernes ubehandlede gull. Betydelige innbyggere i Seattle drev også lobbyvirksomhet for å påvirke Kongressen til å etablere et slikt kontor i byen. Et slikt kontor åpnet i 1898. Bare i løpet av det ­første året mottok og behandlet det nye kontoret i Seattle gull for 1,5 millioner dollar.

De fleste håpefulle som kom gjennom Seattle nådde aldri gullfeltene.

Mange gjorde Seattle til sitt permanente hjem. Mellom 1897 og 1898 slo over 7000 mennesker seg ned i Seattle, noe som økte innbyggertallet fra 56 800 til over 64 000.

Markedsføring av Seattle Til tross for det faktum at det var oppdaget gull på kanadisk jord satte Seattles handelskontor i gang en kampanje for å markedsføre og selge tjenester til de som var på vei til Klondike.

Mens Vancouver og Victoria (British Colombia), Tacoma (Washington) og Portland (Oregon) alle trakk til seg mengder av gullgravere, var det Seattle som dominerte markedet. Grunnen til det var enkel; Erastus Brainerd.

Mr. Brainerd var ansatt av Handelskontoret til å lede «Bureau of Information», en komité organisert av byens offentlige personer utelukkende for å trekke oppmerksomhet mot Seattle som en utviklende havn og handelssentrum. Brainerd, som var utdannet journalist ved Harvard, var også en enestående forretningsmann.

Byen tilbød mange goder til dem som bestemte seg for å bli, men den s­ tørste fristelsen var jobbmuligheter for den arbeidsløse. Arbeidsledigheten gikk ned ettersom forretningsstanden vokste. Handelsmenn ansatte ekstra ­ hjelp (ekspeditører og kontoransatte)

18

Klondike.indd 18

2020-03-09 13:35:41

Litt forhistorie om gullrushet i Klondike

En hjuldampbåt ligger ved White Horse som museum

var flere byer det var mulig å reise fra, valgte et flertall av gullgravere å reise ut fra Seattle, rett og slett fordi Erastus Brainerd sa at de skulle gjøre det.

Hans planer var ambisiøse. Han annonserte i hundrevis av aviser i hele USA, han kjøpte reklameplass i populære nasjonale blader som Cosmopolitan og Harper`s, han lagde en faktainfo hvor han fortalte om gullfeltene og Seattle, som han sendte til borgemestere i alle amerikanske samfunn med befolkning på 5000 mennesker eller mer. Han sendte også personlig invitasjon til personer av mange utenlandske regjeringer og han skrev nye, svakt fordekte historier som, i virkeligheten, fremhevet Seattles kvaliteter (som vi i dag kaller skjult reklame).

Brainerds reklamekampanje bidro til å etablere Seattles status som den største og viktigste byen til forsyninger og transport til nord. Selv om det

Reisen nordover Tre hovedruter ble oftest brukt til å nå Klondikes gullfelter som lå nært mellom Yukon- og Klondikeelvene.

Sjøveien, som ble kalt den rike manns vei, bestod i å seile med skip fra Seattle eller San Fransisco til St ­Michael (Alaska). Der byttet de reisende til en hjuldampbåt som tok dem oppover Yukon Floden ca 1700 miles til Dawson City. Denne reisen skulle, i følge annonsene til Alaska Handelsselskap, koste 150 dollar og ta omtrent én måned å fullføre. Dette viste seg å være et noe optimistisk estimat.

19

Klondike.indd 19

2020-03-09 13:35:42

KLONDIKE

Kart over Chilkoot Pass og White Pass

ble mye høyere enn antatt, det hendte at prisen på en slik reise kom på 2000 dollar da gullrushet var på sitt verste (til sammenligning: = 54 000 dollar i 1996). Om lag 10 prosent av de reisende tok denne ruten.

Pga hyppige stormer og problemer med navigasjon tok denne reisen vanligvis over to måneder. Det var ikke uvanlig at gullgraverne brukte mer enn et år på å nå Klondike. Dette skyldtes først og fremst at fartøyene deres satte seg fast i den frosne elva. Kostnadene

20

Klondike.indd 20

2020-03-09 13:35:42

Året 2005 gjennomførte jeg sammen med Linus Todal's oldebarn den samme reisen for å finne den gamle gullgruven hans i Klondike ved Eldorado Creek. Det ble en reise full av overraskelser og storslåtte naturopplevelser. Andrew Nerland og Linus Todal fikk to helt forskjellige skjebner etter at gullrushet på mange måter var over i 1900. I dag opplever Klondike på et nytt gullrush … over 100 år etter!

Per Olav Eidsæter Forfatter og eventyrer

Per Olav Eidsæter

Per Olav Eidsæter

I denne boken, «I en gullgravers fotspor» kan dere lesere få et fasinerende innblikk om historiene til nordmennene Linus Todal og Andrew ( Endre) Nerland fra Møre og Romsdal. Selveste Jack London og “Lucky Swede” (Charley Anderson) krysset utrolig nok også deres veier under det store gullrushet i Klondike som varte fra 1896–1900. Det var også mange fra Norge som søkte lykken, men det var kun bare et fåtall som lyktes. De måtte passere høye fjell ved Alaskakysten som Chilkootpasset og frem til innsjøene langt inne i Canadas villmark hvor kilden til Yukonfloden begynner. Flere omkom i sin søken etter et bedre liv, men langt flere ga rett og slett opp.

Klondike I en gullgravers fotspor

Kl ondike

ISBN 978-82-300-2038-8

www.kolofon.no

Klondike_hardcover_choice.indd All Pages

06.03.2020 08:29:58