anne carson
Rød selvbiografi En versroman
Gjendiktning og etterord av Tone Hødnebø
:k
kolon forlag
© Kolon forlag, et imprint i Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo 2021 Originalens tittel: Autobiography of Red Copyright © 1998 by Anne Carson Omslag: NODE Berlin Oslo Satt med 9/13 pkt. Sabon hos Type-it AS, Trondheim 2021 Trykk og innbinding: Scandbook UAB, Litauen 2021 Papir: 100 g Munken Premium Cream ISBN 978-82-05-50537-7 Alle henvendelser om denne boka kan rettes til: Kolon forlag, Sehesteds gate 4 Postboks 6860 St. Olavs plass, 0130 Oslo E-post: redaksjon@kolonforlag.no www.kolonforlag.no Alle Kolons bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo av anne carson på norsk Uendelig konstant. Gjendiktet av Tone Hødnebø, House of Foundation, 2012 Glass, ironi og Gud. Gjendiktet av Tone Hødnebø, 2014
r ø d s e lvb io g ra f i EN ROMANSE
Den ulmende vulkanen skjuler sin aldri sovende plan – han røper ikke sine rosa prosjekter til en som vakler. Hvis naturen ikke vil si det Jehova fortalte henne kan menneskeheten ikke overleve uten en som lytter? La alle som sladrer bli påmint av de krumme leppene Den eneste hemmeligheten folk ikke røper er udødeligheten. emily dickinson, nr. 1748
i . r e t t fe r d i g h e t Geryon lærte ganske tidlig om rettferdighet av broren.
De pleide å gå til skolen sammen. Broren til Geryon var større og eldre, han gikk foran noen ganger la han på sprang eller gikk ned på det ene kneet for å plukke opp en stein. Steiner gjør broren min lykkelig, tenkte Geryon og gransket steinene mens han trasket etter. Så mange forskjellige slags steiner, de sobre og de forbløffende ved siden av hverandre i den røde grusen. Tenk om han kunne stanse og forestille seg livet til hver eneste én! Nå seilte de gjennom luften fra en lykkelig menneskearm, for en skjebne. Geryon skyndte seg videre. Nådde fram til skolegården. Han konsentrerte seg om føttene og skrittene sine. Barn strømmet rundt ham og den ulidelige røde invasjonen av gress og gresslukta overalt trakk ham til seg som et mektig hav. Han kjente øynene lute ut fra skallen på tynne koblingstråder. Han måtte komme seg bort til døra. Han kunne ikke miste broren av syne. Det var disse to tingene. Skolen var en lang mursteinsbygning langs en nord–sør-akse. Sør: Hoveddør som alle gutter og jenter måtte gå inn gjennom. Nord: Barnehage med store runde vinduer som stirret ut i skogen var omkranset av en hekk av tranebærkorsved. Mellom Hoveddør og Barnehage løp en korridor. For Geryon var det hundre tusen kilometer med tordentunneler og en innendørs neonhimmel åpnet med et brak av kjemper. Første skoledag gikk Geryon over dette ukjente terrenget
29
hånd i hånd med moren. Så ble det broren som utførte oppgaven dag etter dag. Men da september gled over i oktober vokste en uro hos Geryons bror. Geryon hadde alltid vært en dust men nå ble man ubekvem av uttrykket i øynene hans. Bare følg meg én gang til, så skal jeg klare det, kunne Geryon si. Øynene var uhyrlige groper. Dust, sa Geryons bror og gikk ifra ham. Geryon tvilte ikke på at dust var riktig. Men når rettferdigheten skjer fyllest svinner verden. Han sto på den lille røde skyggen sin og lurte på hva han skulle gjøre. Hoveddøra raget foran ham. Kanskje – ved å nistirre fant Geryon veien gjennom sine tankers ild til der hvor kartet skulle være. I stedet for et kart over skolekorridoren bredte det seg ut et dypt glødende tomrom. Geryons sinne var altomfattende. Tomrommet tok fyr og brant til grunnlinjen. Geryon løp. Fra nå av gikk Geryon alene til skolen. Han nærmet seg ikke Hoveddør. Rettferdigheten er ren. I stedet gikk han rundt den lange mursteinsveggen, forbi vinduene til sjuende klasse, fjerde klasse, andre klasse og guttedoen til nordenden av skolen og stilte seg i buskene utenfor Barnehage. Der kunne han stå urørlig helt til noen inne oppdaget det og kom ut for å vise ham veien. Han gestikulerte ikke. Han banket ikke på vindusruten. Han ventet. Liten, rød og rak i ryggen ventet han, tviholdt på den nye skoleveska med den ene hånden og rørte ved en lykkemynt i jakkelomma med den andre, mens vinterens første snø dalte ned på øyevippene og dekket greinene i nærheten og stilnet alle spor av verden.
i i. h v e r Som honning er den rettferdiges søvn.
Da Geryon var liten elsket han å sove men enda mer elsket han å våkne. Han pleide å løpe ut i pysjamasen. Kraftige morgenvinder fikk stråler av liv til å eksplodere mot himmelen hver av dem blå nok i fargen til å skape en egen verden. Ordet hver føyk mot ham og oppløste seg i vinden. Geryon hadde alltid hatt dette problemet: et ord som hver, når han stirret, demonterte det seg selv i enkeltbokstaver og forsvant. Et rom for betydningen sto igjen, men det var tomt. Bokstavene kunne bli funnet hengende på greiner eller møbler i nærheten. Hva betyr hver? spurte Geryon moren. Hun løy aldri for ham. Når hun sa hva det betydde festet det seg. Hun svarte, Hver betyr det samme som at du og broren din har hvert deres rom. Han omga seg med dette solide ordet hver. Han stavet det på skoletavla (feilfritt) med et rødt silkekritt. Han tenkte stille på andre ord han kunne ta vare på som vik og skrik. Så flyttet de Geryon inn på brorens rom. Det skjedde tilfeldig. Geryons bestemor kom på besøk og falt av bussen. Legene sydde henne sammen igjen med en stor sølvnål. Siden måtte hun og nålen ligge i ro på rommet til Geryon i flere måneder. På den måten begynte Geryons natteliv. Tidligere hadde ikke Geryon levd om nettene bare dagene med sine røde intervaller. Hva er det som lukter på rommet ditt? spurte Geryon. Geryon og broren lå i mørket i hver sin køye, Geryon øverst. Når Geryon beveget armene og beina
31
ga sengefjærene fra seg et trivelig pling spjong spjong pling som omsluttet ham nedenfra lik en fyldig ren bandasje. Det lukter ikke noe på rommet mitt sa broren til Geryon. Kanskje det er sokkene dine, eller frosken tok du med frosken inn? spurte Geryon. Det som lukter her inne er deg, Geryon. Geryon tidde. Han hadde respekt for fakta, kanskje dette var et av dem. Så hørte han en annen lyd nedenfra. spjong spjong pling pling pling pling pling pling pling pling pling pling pling pling pling pling pling pling pling pling pling pling pling. Broren dro seg i staken slik han gjorde nesten hver kveld før han sovnet. Hvorfor drar du deg i staken? spurte Geryon. Har ikke du noe med få se din, sa broren. Nei. Vedder på at du ikke har en. Geryon sjekket. Jo det har jeg. Du er så stygg jeg vedder på at den har falt av. Geryon tidde. Han visste forskjellen på fakta og brorshat. Vis meg din så skal du få noe fint, sa broren til Geryon. Nei. Du får en av klinkekulene mine med katteøye. Nei det får jeg ikke. Jo klart du får. Tror ikke noe på deg. Jeg lover. Geryon hadde alltid ønsket seg en klinkekule med katteøye. Han klarte aldri å vinne en når han satt med kalde knær på kjellergulvet og klinket kuler med broren og vennene til broren. Et katteøye kan bare slås ut av en stålkule. Og dermed utviklet de en økonomi basert på sex mot katteøyne. Broren min blir lykkelig av å dra seg i staken, tenkte Geryon. Ikke si noe til mamma,
32
sa broren. Å reise inn i nattens råtne rubin ble en kamp om frihet og dårlig logikk. Kom igjen Geryon. Nei. Du skylder meg en. Nei. Jeg hater deg. Det driter jeg i. Jeg sier det til mamma. Sier hva da til mamma? At ingen på skolen liker deg. Geryon tidde. Fakta er større i mørket. Så noen ganger klatret han ned til underkøya og lot broren gjøre det han ville eller hang mellom sengene med ansiktet presset mot kanten på sin egen madrass, kalde tær balanserende på sengekanten under. Da det var over ble brorens stemme veldig mild. Du er fin Geryon i morgen kan du bli med å bade, ok? Geryon klatret opp i køya igjen, dro på seg pysjamasbuksene, og la seg på ryggen. Han lå helt strak i den febrilske røde pulsen som sank hen og tenkte på forskjellen mellom innsiden og utsiden. Innsiden er bare min, tenkte han. Neste dag dro Geryon og broren til stranden. De svømte og øvde seg på å rape og spiste skiver med syltetøy og sand på et pledd. Broren fant en dollarseddel og ga den til Geryon. Geryon fant en bit av en gammel krigshjelm og gjemte den. Det var også denne dagen han begynte på selvbiografien. I dette verket noterte Geryon alt som fantes på innsiden, særlig sitt eget heltemot og sin tidlige død til omgivelsenes store fortvilelse. Kaldsindig utelot han alt som var på utsiden.
i ii . s t r as s
Geryon rettet seg opp og gjemte hendene fort under bordet, men ikke fort nok.
Ikke plukk på det Geryon, det blir betent. La det bare gro, sa moren der hun gnistret i strass forbi ham på vei mot døra. Hun var fullbrystet denne kvelden. Geryon stirret forbløffet. Hun så modig ut. Han kunne se på henne for alltid. Men nå sto hun ved døra og så var hun borte. Geryon kjente kjøkkenveggene presse seg sammen idet mesteparten av luften i rommet virvlet etter henne. Han fikk ikke puste. Han måtte ikke gråte det visste han. Og han visste at lyden av døra som ble lukket måtte holdes ute. Geryon vendte all sin oppmerksomhet mot verdenen på innsiden. Akkurat da kom broren inn på kjøkkenet. Skal vi bryte? sa broren til Geryon. Nei, sa Geryon. Hvorfor ikke? Vil ikke bare. Kom igjen da. Geryons bror tok den tomme fruktskålen av tinn fra kjøkkenbordet og trædde den opp ned over Geryons hode. Hva er klokka? Geryons stemme lød dempet innefra fruktskålen. Vil ikke si det, sa broren. Vær så snill. Se etter selv. Jeg vil ikke. Du kan ikke mener du. Fruktskålen ble veldig stille. Er du så dum at du ikke kan klokka eller? Hvor gammel er du egentlig?
34
For en idiot. Har du lært å knyte skoene selv? Fruktskålen tenkte seg om. Geryon kunne faktisk knyte knuter men ikke sløyfer. Den forskjellen valgte han å overse. Ja. Plutselig stilte broren seg bak Geryon og grep ham om halsen. Dette er det stille dødsgrepet, Geryon, de bruker det i krig for å slå ut alle vaktene. Jeg kan brekke nakken din med et brårykk. De hørte barnevakten komme og broren til Geryon slapp taket. Furter Geryon nå igjen? sa barnevakten på vei inn gjennom kjøkkendøra. Nei, sa fruktskålen. Geryon ønsket inderlig å holde barnevaktens stemme på utsiden. Faktisk ville han ha foretrukket ikke å kjenne henne i det hele tatt men det var én ting han var nødt til å få rede på. Hva er klokka? hørte han seg selv spørre. Kvart på åtte, svarte hun. Når kommer mamma hjem? Å, ikke på mange timer ennå, kanskje rundt elleve. Da han fikk denne beskjeden kjente Geryon alt i rommet slynge seg bort fra ham mot alle verdens kanter. Imens fortsatte barnevakten, Det er snart leggetid, Geryon. Hun løftet fruktskålen av hodet til Geryon og gikk mot vasken. Vil du at jeg skal lese for deg? Moren din sier du har problemer med å sovne. Hva er det du liker å lese? Flak av ord drev forbi hjernen til Geryon som aske. Han visste at han var nødt til å la barnevakten gjennomføre det med sin falske stemme. Nå sto hun foran ham, smilte anstrengt og gransket ansiktet hans. Les skarveboka, sa han. Dette var snedig. Skarveboka var en lærebok i hvordan man lokker på skarver. I det minste
35
ville den holde den falske stemmen unna ordene som tilhørte moren. Fornøyd gikk barnevakten for å hente skarveboka. En stund senere satt barnevakten og Geryon i overkøya og lokket på skarver da broren til Geryon bruste inn, landet i underkøya og fikk alle til å sprette mot taket. Geryon akte seg inn mot veggen med opptrukne knær da brorens hode dukket opp, så resten av ham. Han kravlet på plass ved siden av Geryon. Han hadde en bred gummistrikk spent mellom tommel og pekefinger som han snertet beinet til Geryon med. Hva er favorittvåpenet ditt? Mitt er katapulten bang – han snertet Geryons bein enda en gang – du kan utslette hele sentrum med et overraskelseskatapultangrep bang – alle dør eller så er det bare å fylle den med brannbomber som Aleksander den store han oppfant katapulten selveste Aleksander den store bang – Hold opp, sa barnevakten og grep etter strikken. Hun bommet. Skjøv brillene opp på nesa og sa, Garrotten. Jeg liker garrotten best. Den er renslig og praktisk. En italiensk oppfinnelse tror jeg selv om ordet er fransk. Hva er en garrotte? spurte broren til Geryon. Hun fjernet gummistrikken fra tommelen hans, stappet den i skjortelomma og sa, En kort snor som regel silke med glideløkke i den ene enden. Man legger den rundt halsen på noen bakfra og strammer hardt til. Klemmer sammen luftrøret. En rask men pinefull død. Ingen lyd ikke noe blod ingen bul på lomma. Blir brukt av mordere på tog. Geryons bror så på henne med ett øye lukket, som var hans måte å uttrykke full oppmerksomhet på. Hva med deg Geryon
36
hva er ditt favorittvåpen? Bur, sa Geryon bakenfor knærne. Bur? sa broren. Et bur er ikke et våpen din idiot. Det må utrette noe for å være et våpen. Må ødelegge fienden. Plutselig hørtes en høy lyd fra underetasjen. Noe flammet opp hos Geryon. Han sprang ned på gulvet i et byks. Mamma!
i v. t i rs dag Tirsdager var best.
Annenhver tirsdag om vinteren dro faren og broren til Geryon på ishockeytrening. Geryon og moren spiste kveldsmat alene. De smilte til hverandre mens mørket ålte seg i land. Tente alle lysene selv i rom de ikke brukte. Moren til Geryon laget yndlingsretten deres, fersken på boks og toast skåret i strimler til å dyppe. Masse smør på toasten slik at et lite oljeflak sprer seg utover ferskenjuicen. De tok med seg matbrett inn i stua. Moren til Geryon satt på gulvteppet med ukeblader, sigaretter og telefon. Geryon arbeidet med noe ved siden av henne i lampelyset. Han drev og limte fast en sigarett på en tomat. Ikke plukk på leppene dine Geryon la det gro. Hun blåste røyk ut av nesa mens hun slo nummeret. Maria? Det er meg kan du snakke nå? Hva sa han? .... Sånn helt uten videre? .... Drittsekk .... Det er ikke frihet det er likegyldighet .... Han er avhengig .... Jeg ville ha kastet ut slasken .... Det er patetisk – hun tok sigaretten og stumpet den hardt – du burde ta deg et varmt bad
38
.... Ja jeg vet men nå spiller det ingen rolle .... Geryon? bare bra han sitter her og arbeider med selvbiografien sin .... Nei det er en skulptur han har ikke lært å skrive ennå .... Å alt mulig som han finner ute Geryon finner alltid noe ikke sant Geryon? Hun blunket til ham over telefonrøret. Han blunket tilbake med begge øynene og vendte tilbake til arbeidet. Han hadde revet i stykker noen knitrende papirlapper han hadde funnet i veska hennes for å bruke som hår og limte dem oppå tomaten. Utenfor huset kom en svart januarvind knugende ned fra toppen av himmelen og slo hardt mot vinduene. Lampen blusset. Den er nydelig Geryon, sa hun og la på røret. Det er en nydelig skulptur. Hun la hånden på den lille lysende issen hans og studerte tomaten. Hun bøyde seg ned og kysset ham én gang på hvert øye og løftet sin skål med fersken fra brettet og rakte den andre til Geryon. Neste gang kan du kanskje bruke en dollarseddel til hår i stedet for en tier, sa hun da de begynte å spise.
v. n et t i n gd ø r Moren sto ved strykebrettet og betraktet Geryon mens hun tente en sigarett.
Utenfor var den dyprosa luften allerede varm og full av leven. På tide å gå til skolen, sa hun for tredje gang. Den kjølige stemmen hennes svevde over en bunke nystrøkne kjøkkenhåndklær til den andre siden av det skyggefulle kjøkkenet der Geryon sto ved nettingdøra. Selv etter at han ble førti kom han til å huske den støvete nesten middelalderske lukta av netting mens rutemønsteret presset mot ansiktet hans. Nå sto hun bak ham. Dette ville vært vanskelig for deg hvis du var svak men du er ikke svak, sa hun og ordnet de små røde vingene hans og skubbet ham ut gjennom døra.
vi. ideer
Omsider lærte Geryon å skrive.
Morens venninne Maria ga ham en vakker notatbok fra Japan med et selvlysende omslag. På omslaget skrev Geryon Selvbiografi. Inni skrev han ned fakta. Alle kjente fakta om Geryon. Geryon var et monster alt ved ham var rødt. Geryon bodde på en øy i Atlanterhavet som het Det røde stedet. Moren til Geryon var en elv som renner ut i havet Den røde gledens elv Faren til Geryon var gull. Noen sier at Geryon hadde seks hender seks føtter noen sier vinger. Geryon var rød det samme var det underlige røde kveget hans. En dag kom Herakles drepte Geryon tok kveget. Han fulgte opp Fakta med Spørsmål og Svar: spørsmål Hvorfor drepte Herakles Geryon? 1. Var voldelig. 2. Ble nødt det var ett av hans Storverk (det 10.). 3. Fikk for seg at Geryon var Døden ellers kunne han leve evig. til slutt Geryon hadde en liten rød hund Herakles drepte den også. Hvor får han alle ideene sine fra, sa læreren. Det var foreldresamtale på skolen.
41
De satt side om side ved de små pultene. Geryon så moren plukke vekk et tobakksrusk fra tunga før hun sa, Skriver han overhodet noe med en lykkelig slutt? Geryon tenkte seg om. Så strakte han seg og lirket stilarkene forsiktig ut av hånden til læreren. Han bega seg videre til bakerst i klasserommet, satte seg ved den faste pulten sin og tok fram en blyant. Ny Slutt. Over hele verden fortsatte de vakre røde vindene å blåse hånd i hånd.
v ii . v ek se l På et eller annet vis klarte Geryon seg til han ble tenåring.
Så møtte han Herakles og alle kongerikene i livet hans rykket ned noen hakk. De var to suverene åler på bunnen av akvariet og de gjenkjente hverandre som kursiver. En fredagsnatt rundt klokka tre skulle Geryon inn på busstasjonen for å veksle penger og ringe hjem. Herakles gikk av bussen fra New Mexico og Geryon rundet raskt hjørnet av plattformen og så inntraff et av de øyeblikkene som er det motsatte av blindhet. Verden strømmet fram og tilbake mellom øynene deres en eller to ganger. Andre som ville stige av bussen fra New Mexico sto i kø bak Herakles som var blitt stående på det nederste trappetrinnet med kofferten i den ene hånden mens han forsøkte å stappe skjorta ned i buksene med den andre. Kan du veksle en dollar? hørte Geryon Geryon si. Nei. Herakles stirret rett på Geryon. Men jeg kan gi deg tjuefem cent gratis. Hvorfor skulle du det? Jeg tror på raushet. Noen timer senere sto de nede ved jernbanesporene tett sammen under signallysene. Den veldige natten jaget over dem og skvettet dråper av seg selv. Du er kald, sa Herakles plutselig, hendene dine er kalde. Her. Han la hendene til Geryon innunder skjorta.
v ii i . k l i k k Så hvem er denne nye gutten du er sammen med hele tiden?
Geryons mor snudde seg for å slå asken av sigaretten i vasken før hun vendte seg mot Geryon igjen. Han satt ved kjøkkenbordet med kameraet foran ansiktet og justerte fokuset. Han svarte ikke. Han hadde nylig gitt avkall på ordet. Moren fortsatte. Jeg har hørt at han ikke går på skolen, er han eldre enn deg? Geryon stilte inn fokuset på halsen hennes. Han viser seg aldri, stemmer det at han bor i trailerhus – er det dit du drar om kvelden? Geryon endret fokuset fra 3 til 3,5 meter. Kanskje jeg bare skal fortsette å snakke og hvis jeg sier noe intelligent så kan du ta et bilde av det. Hun inhalerte. Jeg stoler ikke på folk som bare reker omkring om nettene. Blåste ut. Likevel stoler jeg på deg. Jeg ligger og tenker om natten, hvorfor lærte jeg ikke den ungen noe nyttig. Uansett – hun tok et siste drag av sigaretten – du vet sikkert mer om sex enn jeg gjør – og snudde seg for å stumpe den i vasken da han trykte på utløseren. En kort latter unnslapp henne. Geryon stilte inn fokuset på nytt, nå på munnen. Hun lente seg mot vasken i stillhet et øyeblikk og stirret inn i linsa på søkeren hans. Pussig da du var liten var du søvnløs husker du det? Jeg pleide å gå inn til deg om natten og der lå du på ryggen i sprinkelsenga
44
med øynene vidåpne. Mens du stirret inn i mørket. Gråt aldri bare stirret. Du kunne ligge sånn i timevis men hvis jeg bar deg inn på tv-rommet sovnet du i løpet av fem minutter – Geryons kamera dreide mot venstre da broren kom inn på kjøkkenet. Drar ned til byen blir du med? Ta med litt penger – Ordene ble hengende etter ham da han forsvant ut nettingdøra med et smell. Geryon reiste seg sakte, låste utløseren og dyttet kameraet ned i jakkelomma. Fikk du med deg hetta til objektivet? sa hun idet han feide forbi henne.