Buktalerens rike by Kolon forlag

Carmona-Alvarez. Buktalerens rike. Omsl.qxp 30.11.17 13.42 Side 1

WWW.KOLONFORLAG.NO ISBN 978-82-05-50851-4

9 788205 508514

pedro carmona-alvarez Buktalerens rike

Pedro Carmona-Alvarez’ Buktalerens rike inneholder forfatterens fem første diktsamlinger, fra debuten Helter (1997), via Clown Town (2002), Prinsens gate (2004), Sanger for kor (2013) og Samtaler med onkel Nica og tante Viola (2015), samt nye dikt. Carmona-Alvarez’ poesi kretser rundt temaer som hukommelse, tilblivelse, dannelse og arv. Politikk, historie og det sosiale er vesentlige elementer i diktene, som beveger seg på tvers av tid og rom, og taler fra enhver krok i verdenshistorien. Mylderet av stemmer utgjør kjernen i Carmona-Alvarez’ poetiske forfatterskap, som er en ambisiøs totaldiktning som ikke har sin like i norsk, eller nordisk poesi. Boken inkluderer også en samtale om liv og diktning mellom Pedro Carmona-Alvarez og kritiker og forfatter Kaja Schjerven Mollerin.

pedro carmonaa l va r e z Buktalerens rike Dikt 1997–2017

Carmona-Alvarez. Buktalerens rike. Mat.qxp 30.11.17 13.31 Side 3

p edro ca r mo n a-alvar e z Buktalerens rike Dikt 1997â&#x20AC;&#x201C;2017

Carmona-Alvarez. Buktalerens rike. Mat.qxp 30.11.17 13.31 Side 5

Innhold 7 55 201 309 427 519 541

Helter (1997) Clown Town (2002) Prinsens gate (2004) Sanger for kor (2013) Samtaler med onkel Nica og tante Viola (2015) Inventarium (2017) I dunkelhetens lys: En samtale med Pedro Carmona-Alvarez av Kaja Schjerven Mollerin

Carmona-Alvarez. Buktalerens rike. Mat.qxp 30.11.17 13.31 Side 2

Carmona-Alvarez. Buktalerens rike. Mat.qxp 30.11.17 13.32 Side 213

Jeg bor ved broen nå, jeg har flyttet, murt opp og murt igjen murt og hogget skog og stier ladet lommelyktene, knekt greiner og gått den samme veien hver dag til samme tid med samme navn og etter navn, det overrasker meg gjennom byene har jeg gått med kvinner i brystet reist med tog, skrevet tusenvis av postkort med samme innskrift og innlevelse, ja det er meg, ja nei, jeg har ikke glemt deg, nå står jeg helt ytterst ved moloen under en katedral og passer på å drømme riktige drømmer, å ønske meg de riktige tingene, forstand, samvittighet en god rygg og vakrere hender, det tar tid å emigrere, forlate

213

Carmona-Alvarez. Buktalerens rike. Mat.qxp 30.11.17 13.32 Side 214

nabolaget og guttene som spiller fotball utenfor kiosken, i band i helgene, gamle shadows-låter hver eneste kveld i helgene og tiden er sølvstjerner som legger seg over kroppen uendelige små kniver inn, mellom tinningen og øynene, barnebrystet og ungdomskjeven fyller alvoret hukommelsen med kontinenter, elveleier dannelser? som elleveåring tror man på korrekt uttale viser mor leksene og den nye munnen det tar tid å vende hjem, oppdra ungene flytte herfra og komme tilbake hjem, det er dit hjem jeg skal ,

214

Carmona-Alvarez. Buktalerens rike. Mat.qxp 30.11.17 13.32 Side 215

broen beskytter mot regn, broen speiles i vannet og elvene løper sammen et stykke utenfor sentrum, gjørmen dekker hendene på regnværsdager og det finnes gjenger som brenner dekk og velter busser jeg kan se rådhuset herfra, jeg kan leke blind og gjenkjenne de hjemkomne jeg har dyrehørsel, et dødt hjerte (bilene står helt stille og skjelver mot menneskene en svane svømmer som i drømme som om den ble sett av en som meg og elvene bærer lik men jeg ser svaner) i sentrum er det stille, helt stille inne i bygningene og de som er igjen tier og leser avisene som vanlig, det finnes nesten ikke vann rottene blir større det er strømbrudd annenhver kveld og den patriotiske folkefronten skriver fedreland og frihet på murene mens noen blåses helt stille 215

Carmona-Alvarez. Buktalerens rike. Mat.qxp 30.11.17 13.32 Side 216

til helvete i en bil midt i roma jeg hører og blir stående, ubevegelig under broen for mitt hjem er nå den brune jorden, soloppgangen jeg er dømt til å overleve hver dag, mitt hjem er det umenneskelige i mennesketanken , men stemmen min bærer stemmen min er et skjold stemmen en skjoldbærer når jeg snakker , vanligvis står jeg opp midt på natten våkner av trafikken snøen som daler i vinterhalvåret fra en himmelhvelving som bærer flymaskiner oksygenmasker og støvfugler, sorthvitt overføringene fra presidentpalasset og vanligvis er det påske og midt i sommerferien og ungene er på landet solbrune unger med mine fjes og jeg husker min kone at hun ennå snakker til meg at jeg ennå puster normalt, hoster nesten aldri, fyller lungene med ren luft og familien jeg vet at støv er arv 216

Carmona-Alvarez. Buktalerens rike. Mat.qxp 30.11.17 13.32 Side 217

at min far ustanselig hvisker sine memoarer, tiden det tar fra hosten begynner til de første blodflekkene, hvilke sanger som var populære da han gikk i lyse skjorter og bakoverkjemmet hår, hvor mange han pulte før min mor, vanligvis står jeg opp midt på natten klatrer opp på blikktaket og der lar jeg rusten farge hendene siden øynene og slektstrærne, drømmer om et liv fullt av stillhet, melk ris og grønnsaker , hva jeg finner: ringer, metalldører skrap og aviser, flasker som jeg tømmer og fyller opp brukte bøker, grammofonplater, unger som spør om penger til melk, fotografier av fødselsdager, veddeløpshester avbildet ved siden av sine eiere, tyve år gamle jyplinger med ambassade-hår og intakte hjerter, jeg finner romnøkler til hotellene i recoleta, bussbilletter til san rosendo, gateskiltene fra barndommen og pussig nok min første kjæreste, som nå er gråhåret og regelmessig 217

Carmona-Alvarez. Buktalerens rike. Mat.qxp 30.11.17 13.32 Side 218

mishandlet av en tosk med penger og elskerinner; jeg finner parken der en kompis hengte seg, den japanske hagen og papirfuglene, tusenvis av stjerner og planetariet, en krigshelt liggende på en benk som sier vet du navnet på helikoptertypen vi brukte til calama, vet du hvor mange døgn vi måtte tilbringe mellom beina på den mørke piken som nektet å si det vi sa hun skulle si, navnet , men vanligvis, hvis noen kommer forbi hvis noen stopper meg og legger en hånd på skulderen og skjorten og jakken angir jeg retninger, peker ut noen gater og sier der og: der forbi og: broen

og: broen, og: og: der, der

(jeg skrev ned noen ord på en liten lapp som jeg har her jeg glemmer alltid hva jeg skal si)

218

Carmona-Alvarez. Buktalerens rike. Mat.qxp 30.11.17 13.32 Side 219

Dressene henger igjen i det tomme huset og huset henger igjen i veggene det er jordklumper i stuen, under stolene noen få blader, gule og uleselige det henger fortsatt bilder på veggene og huset er helt tomt, men det ligger i samme gate, gjør det ikke? den samme elven renner gjennom den samme dalen, forbi steder som har navn og etternavn steder der min far og en onkel, der noen bønder en gang der jentungene gir seg hen til byguttene med kjemmet hår og korrekt uttale og slik er det fortsatt mulig å finne en oppvåkning, en helt vanlig dag, en av de med sol og moreller i skogen bak blokken der jeg bor det er mulig å finne noen år nøyaktig avtegnet, et par vinter måneder cowboystøvlene og jentekjærestene som holder meg

219

Carmona-Alvarez. Buktalerens rike. Mat.qxp 30.11.17 13.32 Side 220

med selskap, i huset og huset det ligger i samme gate, gjør det ikke? på kjøkkenet, i stuen, som skygger holder vi hender og er fjorten femten eller yngre, tre fire år i strikkevest ved hagegjerdet der jeg ligger, spiser jord og senere flein, jeg ser det, et landskap klokere en god del eldre med svimerker på hendene etter alle knullene og fyllekulene, etter alle de gangene man av ren lyst forsøker å drukne katter steine hunder, for jeg har vokst og er ikke lenger interessert i det jeg syntes var vakkert i tilfelle noen skulle spørre om betydningen, avstamningen, hva betyr det, mellomnavnet hvor i verdenshistorien hører man først ordet skip, ordet trau og åre hvilke imperier dør ut av seg selv og hva krever tiden for ikke å tømmes eller heter det temmes: å måtte kle meg ut som voksen mann og bære navnet jeg lukker dørene låser soverommene i hagen 220

Carmona-Alvarez. Buktalerens rike. Mat.qxp 30.11.17 13.32 Side 221

er det en brønn full av barneleker en av de døde kattene, et armbånd og nerudas samlede hvor lenge siden kan det være, siden jeg vokste opp her i sjørøverkostymer, i dørkarmen til bestemors bibliotek med de engelske ridderromanene, i det blå blikket til min far, i sparkebukse og plastpistol utenfor murene til betlehem steel , jeg har flyttet herfra jeg har flyttet noenogtredveganger mars siden mor og far forsvant i jordskjelvet det er mange ganger inn og ut av nye hus, mange nye kjøkken og senger jeg leier et rom midt i sentrum, jeg lever i hovedstaden på midten av 70-tallet har langt hår, skjegg og tweedjakker, jeg vet alt om kambodsja, allende og vietnam og jeg skriver dikt i smug ytterst pinlig, nå å skrive om kjærligheten

siden det er lenge siden

221

Carmona-Alvarez. Buktalerens rike. Mat.qxp 30.11.17 13.32 Side 222

for jeg elsker en pike jeg ikke kan få og det jeg burde gjøre, var å skrive helt andre ting , huset tømmes for meg og mine ting og jeg går gjennom esker brenner esker med brev og bilder, det er mai tunge dager sol og grusveien er småsteiner biller og pappeskene som vi fyller og teiper igjen, alle dagbøkene til min far og min mor som hun sier jeg skal få når hun dør og hun dør alene mens jeg leker i hagen med nabojenta og gleder meg skikkelig til å komme hjem og fortelle henne at jeg nå har lært seksogtredve nye verb på en drøy uke og kan nå snakke om fremtiden om hva jeg skal utrette f.eks. når jeg blir stor

222

Carmona-Alvarez. Buktalerens rike. Mat.qxp 30.11.17 13.32 Side 223

, de er ikke mange, men tingene låses inn i kott som jeg låner, som jeg betaler for, en liten sum hver dag sånn står det, og sånn har det stått siden juli når jeg forsvinner vil huset leies ut til en barndomsvenn som studerte teologi ved fakultetet og giftet seg med hun lille rødhårede som en gang, i gangen ved rektors kontor forteller meg at hun elsker meg at vi kan pule nå hvis du vil , mitt nye hjem er pertentlig, ordentlig det finnes ikke støv og det finnes ikke stillhet for det graves rett ved, det bores og sprenges og de ekle ungene leker hele natten gnir isopor mot rutene, kaster egg og kaller meg navn ingen, du betyr ingen ting for oss lenger og jeg, jeg tilgir dem alt hva annetkanmangjøre 223