ROYET-JOURNOUDCLAUDE GJENDIKTET AV JØRN H. SVÆREN :k OGHJERTETSATTRIBUTTERBRUK
Hjertets attributter og bruk
:k kolon forlag
CLAUDE ROYET-JOURNOUD
Hjertets attributter og bruk
Gjendiktet av Jørn H. Sværen
Privat overgang fra hendelsen
MATERIELL VUGGING, FORKLARING
Trærne er ikke lenger annet enn punkter som trekker opp en skygge. La oss legge en setning til søvnen. Det rødlige legger beslag på dem. Gjennomskinnelig jord. Hvordan kan de dominere landskapet uten å vakle? Hun sier, jeg skal vise deg. Ser du treet, der borte? Det er vårt. Kom, la oss følge skogkanten. Ser du tjernet? Der også, helt inn til de store trærne. Det er stort. Kom, så går vi hjem! Vi hadde ikke sett hverandre på hvor mange år? Ansiktet har forandret seg, men ikke stemmen og tonefallet. Da jeg dro, ble hun igjen, alene i veikanten.
9
bak en såskyggenespresenningarbeidvidthvilendepå den lille kroppen en marionette kan ikke lenger danse morens fot er naken med denne trekantens røde topp vil han gjerne åpne scenen entilbakeholdensetningfor å begrave kroppen
for å gjennomføre disse handlingene vil stillingene måtte beskrives
bli kvitt menneskelukten hente frem planker av ulik lengde en sammenstimling nederst i trappen rustet til oppgaven de kommer undertrykkelseutenfraavgråt gjør luften lettere å puste i selvmord gjør noen målløse hvorfor er ikke et ord du sover i lyset du holder fast ved dagen som trusselen i sammenføyningen av flatene glemme hvordan denne konvolutten ser ut dens mangel på årsak venne seg til å være den eneste på fotografiet et innbrudd som springer ut av ømhet
Ikke noe bilde kan bøte på dette. Avgrenset av de andre tilfeldighetene, stilt overfor støvet blir innsjøen en mørk forventning som svekker pusten. De manglende ordene er noe stygt, festet til veggen. I dette området, med slyngninger og laguner, syr man steinen. Man deler opp det umulige.
HANS SKRØPELIGHET ER TIL HJELP FOR HAM
13
arbei D på utsatte ste D er bart stadigunderlaggjentatte bevegelser hans femininitet aksepterer bildets tid har ingenting å si perspektivet et tempel som vender ut mot åsene i strømmen av blikk parets tiggeri han sover mellom tallene historiene går fra den ene til den andre øyets straffefrihet noen skriver de andre dømmer de andre dreper
14 det leggersingulæresittterritorium øde talen er en sirkel båret av stormen det er det samme med visse objekter nærmere«se på adverbene» himmelen åpner seg la ham komme og stille sin sult hans langsomhet hører til en beskrivelse som hever underlaget som rammer pusten mørkt sted i livet jeg ikke vil få
deres kryper inn i veggene. De blir værende uten å bevege seg. Knasingen i grusen er ikke noe svar. Hun står rett i steinen. Hun gransker vingene som bres ut. Generasjonene plasserer seg rolige og fredelige i denne lille glipen av lys. Lynet som kommer. En hvit linje fremhever farten. Hånden nøler ikke med å gripe tak i den lette svingningen som skulle være endelig. En «språkfamilie» løser ingenting; en skjør og perfekt ankel holder på den dumpe lyden av en motor som fjerner seg. Det er anstrengelsen ved en handling, ved en følelse. En foruroligende masse lyder sitt navn, stivnet kjøtt i språkets ikke navngitte spor. Forsiktig, roper han. Støy som nærer redselen og spredningen. Det finnes ingen felles eksistens. De går gjennom luften, skjærer gjennom den, i forvirringen på stedet. «Jeg er for gammel», sier barnet. Arrangeringen av steiner og lyder styrer dette området. Fra steinen til det menneskelige, løpe i gjørmen, gjøre kroppen langsommere. En sirkel i midten av vinduet fikserer dagslyset. Hun vet ikke noe om slutten. Det er ikke åpningen på en setning, men det ufullendte ved den. Brystet beveges med en slik kraft som forstyrrer bruset fra vannet. En skjult bevegelses alfabetiske usikkerhet.]
[Stemmene15
[Ekkoet av en bok i grusen – hverken vekt eller smerte –som rører ved et minne. Det han skriver, peker det ut i landområdet som hever seg.]
første himmel på den andre siden av muskelen og luriftenften sprer ubesluttsomheten fra den ene munnen til den andre et fellesskap av mennesker fordeler bitene
enkle opphopningverktøy av verktøy en stemmeforskyvning setter igjen på spill dette glidende skrittet som avbryter pusten
•
© Kolon forlag, et imprint i Gyldendal Norsk Forlag as , Oslo 2022
Omslag: NODE Berlin Oslo Sats: England Typografisk Verksted Skrift: Sabon Next
Papir: 300 g og 120 g Munken Pure Rough Trykk og innbinding: Print Best, Estland 2022 isbn 978-82-05-57805-0
Originalens tittel: L’usage et les attributs du cœur © P.O.L éditeur 2021
Alle henvendelser om denne boken kan rettes til: Kolon forlag, Sehesteds gate 4 Postboks 6860, St. Olavs plass, 0130 Oslo E-post:www.kolonforlag.noredaksjon@kolonforlag.no
«Det er da spørsmålet om anatomiens fødsel melder seg, det vil si det å skjære for å se.» – Jackie Pigeaud ISBN 978-82-05-57805-0 9 788205 578050