joakim kjørsvik
25. september-diktene Dikt
:k
kolon forlag
© Kolon forlag, et imprint i Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo 2021 Omslagsdesign: Axel Berggraf Egenæs Omslagsillustrasjon: Anders Kvammen Satt med: 10,5/13 pkt. Sabon hos Type-it AS, Trondheim Trykk og innbinding: Scandbook, Litauen 2021 Papir: 100 g Munken Premium Cream ISBN 978-82-05-54604-2 Alle spørsmål om denne boka kan rettes til: Kolon forlag, Sehesteds gate 4 Postboks 6860 St. Olavs plass, 0130 Oslo. E-post: redaksjon@kolonforlag.no www.kolonforlag.no Alle Kolons bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo
av joakim kjørsvik Åpenbart ingen nabo. Historier. Damm, 2007 I fjor var en lang natt. Roman, 2013 Folk jeg husker. Fortellinger, 2017 Min døde hund. Dikt, 2019
alt som er vakkert Dra fra gardinene. Åpne vinduet. Kle av deg det harde blikket. Ta på deg klærne. Lås opp døra. Alt som er vakkert leter etter deg.
7
håv Du flakset rett inn i armene mine. Som om forelskelsen trengte et eksemplar og brukte meg som håv.
8
du, min vakreste tanke Fiskekaker og kald rødvin, fra kjøkkenglass. Korken kan du pælme med det samme. Det er hakk i bordplata, sigarettmerker i tapetet, leppestift på tøffelen som brukes til askebeger. La oss snakke sammen om kjærlighetssorg, hverdager og bunnløs lykke.
9
av kjærlighet Dere trenger ikke støtte oss. Bare la oss falle. Vi er ikke brisne. Vi er drita, på forelskelse. Dere behøver ikke trøste oss. Vi gråter ikke. Vi renner over.
10
sverme Blikket mitt fester seg til deg, lik en veps til honningkrukken. Du smiler, setter blomsterbuketten fra Bunnpris i en vase av krystall.
11
skje din vilje Min hårete mage presset mot din ryggs nakne bue. De siste to brikkene av sju milliarder. Jordklodens kurve kneppet på plass, mot himmelens uendelighet.
12
der prosaen kommer til kort, tar diktet over. det hodet ikke begriper, tar hjertet seg av. euforisk. Månen er en sammenrulla pysjamas noen pælma til himmels, en natt det var for varmt til å sove. Fra åpne vinduer summer stemmer, lik gresshopper som gnir bakbeina mot hverandre; prøvende buer mot strengene i en orkestergrav, sekunder før dirigenten, med bustete hår, rusler inn til brusende applaus. Du sier: Klarer du å stå på beina? Nope, det går ikke … men får jeg snuse deg i halsgropen, kan jeg fly deg hjem på nesevingene. Du legger hodet bakover, som om du speider etter et banner med navnet ditt på, mens leppene dine former navnet mitt til et plystrende kyss, som lar selvbildet mitt flyte over.
13
Du er alltid i tankene mine, selv når du må klapse meg i ansiktet for å få kontakt, slik nå er et ord som aldri tar slutt. For kjærligheten er rar, sånn. Den hvisker til deg at du skal ofre alt, som om det å miste noe var en gave. Når alt er gitt bort, våkner du hver dag til en ny presang, den samme som dagen før, i takknemlighet. Jeg vet at dette er ufordragelig, jeg vet det er ulidelig for den trøtte, at det er en provokasjon for enhver med vettet i behold, men jeg har en innrømmelse å komme med: I det siste har jeg tatt meg selv i å elske vekkerklokka, ligger våken og venter på den kvitrende alarmen, som forteller meg det jeg allerede vet: at dagen har begynt!
14
For jeg kan liksom ikke vente med å ta fatt, selv med hovne øyne og stive knær, ganske enkelt fordi ditt trøtte tryne snart skal vekkes av navnet ditt og straks uttale mitt. Lykken er rar, sånn. Sår du den i en annen, spirer den i deg selv. Akkurat nå er livet pokker meg Joakim-bejaende! Begynner du å synge nå, elskede, rabler det for meg! For du vet, selv når du nynner, danser han som aldri synger i meg, med hendene over hodet, mens han roper: Jeg elsker oss!
15
alt mulig umulig blir mulig Jeg blir så høy på pæra av å elskes av deg, alt mulig umulig blir mulig. Men universet vet å få meg ned på jorda igjen. Ta denne kulen i panna mi, for eksempel. Ta denne kulen i panna mi, for eksempel. Ta denne kulen i panna mi, panna mi, panna … Den fikk jeg da jeg hoppet opp og nikka til en fotball, som viste seg å være månen.
16