61894 Februar – s. 2
20.10.2023 10:12
johan lindvall
FEBRUAR Roman
:k 61894 Februar – s. 3
20.10.2023 10:12
© Kolon forlag, et imprint i Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo 2023 Omslagsdesign: © STUDIO LILJEMÄRKER Satt med: 11,5/14,5 pkt. Sabon hos Type-it AS, Trondheim Trykk og innbinding: Scandbook UAB, Litauen 2023 Papir: 100 g Munken Print Cream (1,5) ISBN 978-82-05-58282-8 Alle henvendelser om denne boken kan rettes til: Kolon forlag, Sehesteds gate 4 Postboks 6860 St. Olavs plass, 0130 Oslo E-post: redaksjon@kolonforlag.no www.kolonforlag.no Alle Kolons bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo
61894 Februar – s. 4
20.10.2023 10:12
Til Trine
61894 Februar – s. 5
20.10.2023 10:12
61894 Februar – s. 6
20.10.2023 10:12
I know you like to line dance everything so democratic and cool but baby there’s no guidance when random rules Silver Jews
61894 Februar – s. 7
20.10.2023 10:12
61894 Februar – s. 8
20.10.2023 10:12
Jeg sitter i sofaen, ved vinduet. Lyset fra gata lyser opp rommet, bilene lyser opp rommet, og på kjøkkenet ser jeg de lyse kryssfinérfrontene og magneten med bildet av Ingmar Bergman på vifta og leirgryta som har blitt kald og hyllen av stål foran den grønnlige brannveggen med den flassende malingen som Malin sa hun tenkte å fikse med litt sparkel, og rommet er hvitt. Jeg ser bøkene i hyllen som jeg har lest, og jeg ser bøkene som jeg ikke har lest, og Malin sover, og jeg sitter i sofaen, ved vinduet, og jeg tenker at hvis jeg bare hadde gått, hvis jeg ikke hadde blitt med, hadde ingenting av dette skjedd, og jeg ville ikke at det skulle bli slik som dette, og jeg vet ikke hvorfor jeg ikke gikk til hotellet, hvorfor jeg ikke sa nei, og jeg ser på plantene i vinduet, ser avokadoplanten som strekker seg mot taket. Det er ikke det samme rommet som tidligere. Jeg bor ikke her lenger, og jeg vet ikke hvem jeg er uten Malin, og jeg er trøtt, og jeg ser på klokken, og jeg tenker at jeg må sove, og jeg skulle ønske at jeg var et annet sted, langt borte, i en badeby i Frankrike, kanskje i Prousts Balbec, kanskje på hotellet i Les Vacances de Monsieur Hulot, 9
61894 Februar – s. 9
20.10.2023 10:12
og jeg tenker at jeg må sove, og jeg tenker på Jacques Tati istedenfor på Malin, og jeg tenker at Jacques Tati satset alle pengene sine på Playtime, og jeg husker ikke om jeg egentlig så filmen ferdig, den var for lang og litt for kjedelig, og jeg tenker på Niklas i åttende, da vi var og bada med klassen, Niklas som siden ble nazist og mistet alle vennene sine og så angret, ville ikke være nazist lenger, men vennene var borte, og vi sto ved havet og han sa at jeg så ut som Jacques Tati i den hatten, og jeg ble så glad over at nettopp han hadde sett Les Vacances de Monsieur Hulot. Jeg vet ikke hva som er sant, og hva som ikke er sant. Tankene mine er enkle. Jeg prøver ikke å tenke på Malin.
10
61894 Februar – s. 10
20.10.2023 10:12
1
61894 Februar – s. 11
20.10.2023 10:12
61894 Februar – s. 12
20.10.2023 10:12
Jeg feiret jul i Berlin en gang. 2015. Jeg bodde på et hotell i Kreuzberg. Jeg hadde lest at musikere pleide å bo der, kanskje var det billig, jeg brydde meg ikke om penger, jeg dro til Berlin for å feire jul, og på alle rom var det en TV-kanal hvor The Big Lebowski ble vist døgnet rundt. Det var så mange knullelyder i korridoren at det kjentes uvirkelig, og man kunne se dusjen fra sengen gjennom en glassrute, og jeg fantaserte om at jeg ikke var alene, at jeg var sammen med noen som dusja mens jeg lå i sengen og så på The Big Lebowski. Jeg sto ved vinduet og så en grå himmel og en parkeringsplass noen etasjer ned, og det var bare grått, ikke noe regn, ikke noe snø, bare grått, og jeg vurderte om jeg skulle hoppe ut gjennom vinduet, men jeg hadde så mange chatter på gang på Tinder at det kjentes som det kunne vente. Jeg skrev noveller der jeg spekulerte over hva som ville skjedd om Kafka eller Proust hadde hatt tilgang til Tinder, og jeg sendte dem til en venn, og han svarte høflig haha, men det var ingen spøk, det var bare et forsøk på et slags snobberi uten substans, og det var masse fugler på parkeringsplassen, og det var grått, og man13
61894 Februar – s. 13
20.10.2023 10:12
nen i hotellbaren sa so what are your plans, what are you gonna do, og jeg sa well, nothing really, og han sa come on man, og jeg sa well, og han sa come on man, this is Berlin man, go to a party, do something man, og jeg sa no I think I’ll just stay here, og han sukket og ga meg ølen.
14
61894 Februar – s. 14
20.10.2023 10:12
Mormor gråter i telefonen, og jeg forsøker å beholde roen, forsøker å ikke begynne å gråte, prøver å si at det går bra, at jeg klarer meg, og jeg sier at hun ikke trenger å tenke på meg. Jeg står på gata utenfor hotellet, og det er få mennesker ute, og i lobbyen spilte de Frank Sinatra, versjonen av «Jingle Bells» der koret synger J-I-N-G-L-E, bokstav for bokstav. Det tok mange år før jeg forstod at det var Jingle de stavet, og mormor spør hvordan pappa har det, og jeg tror jeg sier at jeg ikke vet, eller at jeg ikke bryr meg, og jeg hater meg selv, hater at jeg får henne til å føle seg verre enn hun allerede gjør, og jeg avslutter samtalen, sier at jeg skal møte noen og at hun ikke trenger å tenke på meg. Jeg går inn på hotellet, setter meg i sofagruppen i foajeen, ser på mobilen og lurer på om det kan oppfattes som ubehagelig hvis jeg sender enda en melding til Emilie, om jeg skal ringe henne senere eller om jeg må vente på et svar. Bartenderens formaninger har blitt erstattet av taushet. Han legger ikke merke til meg mer. Det er en kvinne som tar bestillingene mine. Jeg funderer på om jeg burde kjøpe drinker istedenfor øl, om drinker 15
61894 Februar – s. 15
20.10.2023 10:12
kanskje fanger stemningen bedre, fanger det Sinatraaktige i luften og rammer inn sølvgranen og den imaginære frosten som dekker den, og jeg tenker at Frank Sinatra sikkert foretrakk drinker, og det finnes et bilde av ham der han sitter ved et bord og smiler og ser avslappet ut, og foran ham står en fruktskål full av sigarettpakker. Det er ikke tillatt å røyke her. Jeg orker ikke å lete etter røykebarene, er redd for å havne i en samtale og måtte finne på en historie eller enda verre, være ærlig, og jeg blir slått av det absurde i at jeg skulle havne i en samtale med noen, jeg havner aldri i samtaler med noen, og jeg lurer på hvor dette overmotet og den forvridde virkelighetsoppfatningen min kommer fra.
16
61894 Februar – s. 16
20.10.2023 10:12
Jeg står på balkongen på Grünerløkka lille julaften og sier til pappa at jeg kommer, at jeg har kjøpt billett til i ettermiddag. Han sier det ikke passer, det har skjedd så mye, det har vært så jævlig mye dritt her. Han hadde funnet en død ku i skogen, den hadde ligget der lenge og råtnet og stinket så inn i helvete ille, og da han kom inn i huset hadde hunden spydd og driti ned hele kjøkkengulvet og det luktet så jævlig. Han sier at det passer ikke nå, kanskje om noen dager, og jeg sier men julaften er i morgen, og han sier at han er lei for det, og jeg legger på og kjøper en flybillett til Berlin og booker rom på et hotell i Kreuzberg og tar taxi fra flyplassen til hotellet og gir sjåføren så mye tips at han nesten blir rørt og jeg blir flau samtidig som jeg kjenner meg som et enestående menneske som strør om seg med penger.
17
61894 Februar – s. 17
20.10.2023 10:12
Jeg gjør ingenting i Berlin. Jeg rører ikke noen av bøkene jeg har tatt med. Jeg ser på The Big Lebowski og prøver å lære meg den eksakte fraseringen av yeah, well, you know, that’s just like your opinion, man.
18
61894 Februar – s. 18
20.10.2023 10:12
Hvorfor ringte du ikke, sier Eskil og lener seg mot meg. Vi sitter på Café Sara, på uteserveringen, Markus og Siri og Eskil og jeg. Det er noen dager etter nyttår. Siri har kjøpt en ny øl og setter seg ved bordet, himler med øynene og sier at vi burde gå et sted der det er lettere å snakke, der det ikke er så jævlig mye folk. Markus tar en sigarett fra pakken på bordet. Det hadde jo vært rart, sier jeg og smiler. Siri ser på meg. Hva hadde vært rart, sier hun. Ingenting, sier jeg. Eskil ser fortsatt på meg. Du kunne jo kommet til oss til jul, sier han, jeg skjønner ikke hvorfor du dro. Siri ser bort. Visste du at han dro til Berlin, sier Eskil og peker på meg. Siri nikker kort, tenner en sigarett og ser seg rundt. Jeg ser på Eskil, ser hvor bekymret han ser ut, og jeg sier at det gikk bra, at det hadde vært rart å være gjest hos en annen familie. Familie, sier Eskil, det var jo bare mamma og broren min og meg. Jeg møter blikket til Siri. Ja, sier jeg, det var sikkert dumt, jeg burde sikkert ha ringt. Eskil lener seg bak i stolen. Markus tømmer glasset sitt. Hva gjorde du på julaften, da, sier han. Så på The Big Lebowski, sier jeg. Han stumper sigaretten i askebegeret. Det høres ut som litt av en jul, sier han og ler. Eskil rister på hodet. 19
61894 Februar – s. 19
20.10.2023 10:12