Hvordan bedre bestiller

Tale: Hvordan bedre bestillerkompetanse bidrar i bygningspolitikken

Daværende statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Tom Staahle, åpnet lanseringen av NKFs kravspesifikasjoner for kommunale bygg. Staahle snakket om fremtidens bygg, bygge- og anleggsnæringen og kommunene.

Innlegg under lansering av kravspesifikasjoner, 12. desember 2019

«Det er hyggelig å bli invitert til å delta på lanseringen av dette viktige arbeidet. Som ny statssekretær med ansvar for bygningspolitikken synes jeg også det er fint med en anledning til å treffe sektoren jeg skal forholde meg til fremover.

Siden jeg har ansvar for regjeringens bygningspolitikk, og ikke regelverket for anskaffelser, vil jeg benytte anledningen til å snakke om betydningen av NKFs prosjekt for bygningspolitikken.

Fremtidens bygging De fysiske omgivelsene danner rammene for livene våre og samfunnet vårt.

Uten gode barnehagebygg er det vanskelig å se for seg en god barnehage. Uten gode skolebygg eller helsebygg er det vanskelig å se for seg en god skole eller et godt helsetilbud.

Bygg er et grunnleggende gode, og slik jeg ser det er gode bygg en forutsetning for et velfungerende samfunn.

Når vi snakker om bygningspolitikk må vi tenke langsiktig. Byggene vi bygger i dag er også fremtidens bygg. Samfunnet står overfor en rekke viktige utfordringer. Befolkningen blir stadig eldre, vi skal være mer klimaog miljøvennlige og offentlige budsjetter blir stadig strammere. I møte med disse utfordringene er vi avhengig av å bygge bærekraftig. Vi må bygge på en slik måte at fremtidige

generasjoner kan leve like godt som vi gjør i dag.

Bærekraftig utvikling handler om sammenhengen mellom økonomisk, sosial og miljømessig utvikling.

Sosialt bærekraftige bygg handler om trygghet, tilgjengelighet, universell utforming, arkitektur og byggeskikk. Når antallet eldre stiger, får velferdsstaten store utfordringer. Bygningene må så langt det er mulig og kostnadsmessig forsvarlig, legge til rette for en aldrende befolkning der de eldre kan leve og mestre sine egne liv.

Klima- og miljømessige bærekraftige bygg handler om energibruk, klimagassutslipp, klimatilpasning, miljøfarlige stoffer, kildesortering og gjenbruk. Behovet for å redusere klimagassutslipp stiller nye krav og forventninger til at byggsektoren kan lage mer energieffektive og varige bygningsstrukturer som er mest mulig miljøvennlige.

Økonomisk bærekraftige bygg handler om produktivitet, kostnadseffektivitet, samfunnsøkonomi og livssykluskostnader.

Samtidig blir offentlige budsjetter trangere. Utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester vil øke. Aldringen av befolkningen betyr også at en mindre andel av befolkningen jobber og betaler skatt. Det er nødvendig med økt tilførsel av bygg og boliger. Samtidig må vi bygge smartere og mer kostnadseffektivt. Det offentlige må omstille seg og bli mer effektiv. Bærekraftig bygging får vi bare hvis det offentlige og næringen samarbeider. Byggenæringen Offentlige byggeprosjekter består i hovedsak av innkjøpte varer og tjenester. Eksempelvis kommer nærmere 95 prosent av aktivitetene i statlige byggeprosjekter fra det private markedet.

Det offentlige avhengig av en produktiv og kostnadseffektiv bygge- og anleggsnæring.

Vi vet at produktiviteten kan bli bedre. Her har utviklingen i de siste 20 årene vært negativ, ifølge tall fra SSB. Det er et problem for næringen, og det er et problem for samfunnet.

Hvis vi skal løse samfunnets utfordringer, må denne næringen løse sine utfordringer. Hvis næringen klarer å bli mer produktiv og bygge bedre til lavere kostnader, kan det bygges mer. Det kan også bygges med bedre kvalitet til lavere priser for brukerne. Dessuten betyr en mer produktiv næring med lavere kostnader mer fortjeneste. Alle vinner når næringen leverer.

Forrige uke ble det formelle arbeidet som er gjort gjennom Bygg21-prosjektet avsluttet av kommunalministeren.

Målet for samarbeidet har vært å legge til rette for at næringen bedre kan løse utfordringer innenfor bærekraft, produktivitet og kostnadsutvikling ved at næringen selv foreslår og sprer tiltak.

Det er vanligvis ikke de store, toneangivende aktørene som sliter med å finne og bruke beste praksis. Det er de mange små og mellomstore

Statssekretær Tom Staahle under lanseringen av NKFs kravspesifikasjoner for kommunale bygg. Foto: Sindre Haarr

bedriftene som har størst utfordringer når det kommer til dette. For at næringen som en helhet skal bli bedre, må de gode løsningene deles og tas i bruk bredt.

Det er gjort et stort stykke arbeid, blant annet representert gjennom sju veiledere, men det er nå den viktige jobben starter med å ta i bruk disse erfaringene i praksis ute i næringen Det er positivt at hele 444 virksomheter har signert Bygg21-signaturen, der man forplikter seg til å jobbe etter en eller flere av Bygg21s veiledere. Bygg21 er et godt eksempel på samarbeid og dialog mellom myndighetene og næringen. Dette trenger vi mer av.

Også når det kommer til å skape bedre og mer effektive anskaffelser er det mye byggenæringen kan gjøre. Først og fremst gjelder dette i tidlig fase, ved å bruke tid på henvendelser og gå i dialog.

Når oppdragsgiverne presenterer sine utfordringer og behov, kan leverandørene bidra med rådgivning og veiledning i stedet for salg. På den måten kan økt kunnskap hos begge parter om hverandres begrensninger og muligheter, bidra til bedre løsninger. Leverandørene har også et ansvar for å sette seg godt inn i anskaffelsesdokumentene til de enkelte anskaffelsene. Jo flere tilbud som har med alt og besvarer alt som etterspørres på en god måte, jo raskere og enklere blir den videre prosessen.

Leverandørene bør også ta tidlig kontakt med oppdragsgiverne hvis de ser at det er feil i anskaffelsesdokumentene eller at det er satt krav som er umulige å oppfylle. Det kan spare prosessene for lange klagerunder eller konflikter.

Kommunene Vi er avhengig av næringen, men som den største samlede byggherre- og eiendomsforvaltergruppen i landet, kan det offentlige spille næringen god gjennom offentlige anskaffelser. Norske kommuner investerer 25 milliarder kroner i kommunale formålsbygg og 10 milliarder i kommunale boliger hvert år.

Ved å stille gode krav kan offentlige byggherrer og eiendomsforvaltere fungere som en katalysator for bedre og mer kostnadseffektive bygg i Norge. Undersøkelser viser imidlertid at kostnadene ved å gjennomføre anskaffelser i dag er høye, både på oppdragsgiver- og leverandørsiden, og at det er betydelige muligheter for besparelser.

I Norge er offentlige anskaffelser desentralisert og fragmentert. Offentlig sektor består av et stort antall oppdragsgivere med svært varierende forutsetninger for å gjøre gode innkjøp.

Kommunene bruker betydelige ressurser på å utarbeide kravspesifikasjoner. Leverandørene bruker også ressurser på å sette seg inn i beskrivelsene. Et viktig tiltak for å oppnå besparelser og bedre bygg er profesjonalisering og utforming av felles «kjøreregler».

Felles kravspesifikasjoner for kommunene er et godt eksempel på et slikt tiltak.

Dersom kommunene kan redusere kostnadene til bygging, drift og forvaltning samtidig som de holder oppe eller øker kvaliteten på bygget, kan de frigjøre midler til andre formål.

Bedre investeringer og drift av et offentlig bygg kan dessuten også bidra til besparelser på andre, større utgiftsposter. Et rimelig, men dårlig sykehjem kan totalt sett gi større utgifter over helsebudsjettet. Det er derfor en stor utfordring å finne de beste byg-ningsmessige løsningene for den offentlige tjenesteytingen som skal skje i bygget. Sist men ikke minst øker standard kravspesifikasjoner forutsigbarheten for begge parter og bidrar til lavere transaksjonskostnader.

Dette er god samfunnsøkonomi. Det vil medvirke til å sikre at det offentlige får levert varer og tjenester til avtalt tid og kvalitet, og bidra til å profesjonalisere leverandørene.

Jeg vil gi honnør til NKF som i sitt arbeid med kravspesifikasjonene samler og profesjonaliserer kommunene som landets største utbygger. Dette er godt nytt for en regjering som er tydelig på behovet for effektivisering av offentlig sektor og forenklinger i byggesektoren. Slike tiltak er nødvendig for at vi skal lykkes med omstilling gjennom offentlige anskaffelser. Jeg vil oppfordre til og håper at norske kommuner bruker malene og henter ut gevinstene.»