Tale: Hvordan bedre bestiller kompetanse bidrar i bygningspolitikken Daværende statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Tom Staahle, åpnet lanseringen av NKFs kravspesifikasjoner for kommunale bygg. Staahle snakket om fremtidens bygg, bygge- og anleggsnæringen og kommunene. Innlegg under lansering av kravspesifikasjoner, 12. desember 2019
generasjoner kan leve like godt som vi gjør i dag.
«Det er hyggelig å bli invitert til å delta på lanseringen av dette viktige arbeidet. Som ny statssekretær med ansvar for bygningspolitikken synes jeg også det er fint med en anledning til å treffe sektoren jeg skal forholde meg til fremover.
Bærekraftig utvikling handler om sammenhengen mellom økonomisk, sosial og miljømessig utvikling.
Siden jeg har ansvar for regjeringens bygningspolitikk, og ikke regelverket for anskaffelser, vil jeg benytte anledningen til å snakke om betydningen av NKFs prosjekt for bygningspolitikken. Fremtidens bygging De fysiske omgivelsene danner rammene for livene våre og samfunnet vårt. Uten gode barnehagebygg er det vanskelig å se for seg en god barnehage. Uten gode skolebygg eller helsebygg er det vanskelig å se for seg en god skole eller et godt helsetilbud. Bygg er et grunnleggende gode, og slik jeg ser det er gode bygg en forutsetning for et velfungerende samfunn. Når vi snakker om bygningspolitikk må vi tenke langsiktig. Byggene vi bygger i dag er også fremtidens bygg. Samfunnet står overfor en rekke viktige utfordringer. Befolkningen blir stadig eldre, vi skal være mer klimaog miljøvennlige og offentlige budsjetter blir stadig strammere. I møte med disse utfordringene er vi avhengig av å bygge bærekraftig. Vi må bygge på en slik måte at fremtidige
16
Sosialt bærekraftige bygg handler om trygghet, tilgjengelighet, universell utforming, arkitektur og byggeskikk. Når antallet eldre stiger, får velferdsstaten store utfordringer. Bygningene må så langt det er mulig og kostnadsmessig forsvarlig, legge til rette for en aldrende befolkning der de eldre kan leve og mestre sine egne liv. Klima- og miljømessige bærekraftige bygg handler om energibruk, klimagassutslipp, klimatilpasning, miljøfarlige stoffer, kildesortering og gjenbruk. Behovet for å redusere klimagassutslipp stiller nye krav og forventninger til at byggsektoren kan lage mer energieffektive og varige bygningsstrukturer som er mest mulig miljøvennlige. Økonomisk bærekraftige bygg handler om produktivitet, kostnadseffektivitet, samfunnsøkonomi og livssykluskostnader. Samtidig blir offentlige budsjetter trangere. Utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester vil øke. Aldringen av befolkningen betyr også at en mindre andel av befolkningen jobber og betaler skatt. Det er nødvendig med økt tilførsel av bygg og boliger. Samtidig må vi bygge smartere og mer kostnadseffektivt. Det offentlige må omstille seg og bli mer effektiv. Bærekraftig bygging får vi bare hvis det offentlige og næringen samarbeider.
Byggenæringen Offentlige byggeprosjekter består i hovedsak av innkjøpte varer og tjenester. Eksempelvis kommer nærmere 95 prosent av aktivitetene i statlige byggeprosjekter fra det private markedet. Det offentlige avhengig av en produktiv og kostnadseffektiv bygge- og anleggsnæring. Vi vet at produktiviteten kan bli bedre. Her har utviklingen i de siste 20 årene vært negativ, ifølge tall fra SSB. Det er et problem for næringen, og det er et problem for samfunnet. Hvis vi skal løse samfunnets utfordringer, må denne næringen løse sine utfordringer. Hvis næringen klarer å bli mer produktiv og bygge bedre til lavere kostnader, kan det bygges mer. Det kan også bygges med bedre kvalitet til lavere priser for brukerne. Dessuten betyr en mer produktiv næring med lavere kostnader mer fortjeneste. Alle vinner når næringen leverer. Forrige uke ble det formelle arbeidet som er gjort gjennom Bygg21-prosjektet avsluttet av kommunalministeren. Målet for samarbeidet har vært å legge til rette for at næringen bedre kan løse utfordringer innenfor bærekraft, produktivitet og kostnadsutvikling ved at næringen selv foreslår og sprer tiltak. Det er vanligvis ikke de store, toneangivende aktørene som sliter med å finne og bruke beste praksis. Det er de mange små og mellomstore KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2020
