Så inkluderende at det blir ekskluderende

For tre år siden var Perniller Hallaråker Dale ferdig som arkitekt ved Arkitekthøyskolen i Bergen.

Det er varierte dager for bømlingen hos Bymiljøetaten i Bergen. Etaten sitter sammen med plan- og bygningsetaten i kommunen. Dette gir gode synergieffekter mener Dale.

Forvaltningsavdelingen i Bymiljøetaten forvalter alle offentlige parker og byrom i kommunen.

– Nøkkelen er involvering om involvering, forteller hun og fortsetter: – Det er mange flinke folk i kommunen, og blant annet er samarbeidet mellom de ulike avdelingene i Bymiljøetaten godt.

I tillegg har etaten et godt samarbeid med andre etater og med Kommunalt råd for personer med funksjonsnedsettelse.

I felleskap kommer man frem til gode løsninger. Dale påpeker at bred faglig forståelse er viktig. For eksempel har nok vegforvaltningen mer rigide regler

Arkitekt Pernille Hallaråker Dale er opptatt av universell utforming og inkluderende byrom. Her på Damsgård lekeplass i Bergen. Bymiljøetaten har renovert Damsgård lekeplass, som gjenåpnet våren 2021, og utstyrt den med blant annet dette lekeapparatet med universell tilgjengelighet. Foto: Henriette H. Dale de må forholde seg til, noe som gjør det svært viktig at de andre instansene forstår hvilke retningslinjer de forholder seg til. – Som et resultat av denne forståelsen kommer tverrfaglig kompetanse, forteller hun.

I arbeidet med universell utforming mener Dale det er viktig at universell utforming kommer tidlig inn i prosessen. Særlig ved etablering av nye byrom.

– Det er ikke alle som har forståelse for at universell utforming i første omgang handler om inkludering. For å sikre denne forståelsen er kompetanseutvikling og kunnskapsdeling om temaet særs viktig. Gjennom Bymiljøetaten deltar jeg i KS sitt Kommunenettverk for universell utforming. Nettverket gjør et viktig arbeid for informasjon- og kunnskapsdeling, som jeg og andre kan dele videre internt.

Så inkluderende at det blir ekskluderende

I Bergen har vi blant annet brukt byvandring som dialogstarter. Dale forteller at hvis man får med de rette folkene på byvandring, så kan man skaffe ny forståelse og bli mer sympatiske overfor problemstillinger man kanskje ikke har tenkt på tidligere.

– Løs brostein, helling i bakken, manglende håndløper eller søppelbøtter

God tilrettelegging kan gjøres som tilpasninger på eksisterende løsninger. Her er panteoppsamleren tilpasset stiluttrykket til eksisterende avfallshåndtering i parken ved Lille Lungegårdsvann. Foto: Pernille H. Dale som er uheldig plassert, er blant det som blir påpekt når man får til god dialog med innbyggerne. Noe krever investeringer og planlegging, men noe kan også løses på dagen.

– Det er viktig at løsningene er «usynlige», at det ikke ser tilrettelagt ut. Det er fort gjort at det blir så inkluderende at det blir ekskluderende. Vi vil jo aller helst ha én løsning som fungerer for de fleste.

Universell utforming må tenkes på allerede i planoppstarter, skal løsningene bli gode.

– Både i offentlige og private planer gir vi innspill til bestemmelser i tidligfase, forteller Dale.

Utfordringene er mange i en gammel brosteinsbelagt by. Når eksempelvis 300 år gamle bytrær skal ivaretas, eller man skal oppnå rullevennlig tilkomst i smale smau og opp bratte allmenninger, byr det på spennende utfordringer.

– Det er gøy å jobbe med utforming i byrom der man hadde bygget lenge før man begynte å tenke disse tankene. Det fører til at vi må justere bestemmelsene i tråd med omgivelsene, så godt det lar seg gjøre, forteller Dale.

Savner konkrete krav

Universell utforming handler for Dale ikke om å tilrettelegge for alle, men om å finne de løsningene som passer for flest.

– Det er jo noen konkrete krav i plan- og bygningsloven, men det er mye der som er åpent for tolking. Jeg savner vel kanskje noen tydeligere retningslinjer i lovverket som kan være førende for utforming av byrom.

– UU er for alle, så vi kan ikke bruke alle kreftene våre på løsninger som passer for 1 av 50 brukere, men vi må finne de tingene som passer for de fleste, forteller hun.

Dale presiserer at universell utforming er et forholdsvis nytt fagområde, og i vårt lille land må vi lære av hverandre, og jobbe sammen for å finne gode løsninger. – Det kan være man må utover bygrenser og landegrenser for å hente inspirasjon - selv om byer og steder av natur er ganske forskjellige og få byer har samme forhold som Bergen, avslutter hun.

Sømløse overganger, ledelinjer og oppmerksomhetsfelt er viktige virkemidler for universell utforming av byrommene. Her langs Festplassen.