Norges klimautfordringer og arealplanleggingens bidrag

Norges arbeid mot en mer bærekraftig fremtid kan sies å befinne seg mellom linjene i dokumenter og planer. Arealplaner står her sentralt. Den gjennomsnittlige behandlingstiden på en reguleringsplan er på om lag to år, og i storbyer, opptil fem år. Når vi betrakter det økende presset på tid, må vi innse at verktøyene for å nå klimamålene for 2030 allerede være implementert og i bruk i 2025.

Noe skjer. I desember 2022 ble det endelig klart at verden får en ny global avtale for mennesker og natur. Naturavtalen har som mål å stanse og reversere tap av natur, samt gi oss mer natur, innen 2030.

Naturavtalen er en tiårig avtale som består av 23 mål. Disse målene beskriver hvordan vi skal komme oss ut av naturkrisen innen 2030. Og det er klart at arealplanleggeren vil få en sentral rolle i dette arbeidet. Her er kun noen få utdrag fra de 23 målene:

Mål 1: Sikre at alle arealer (land og vann) er omfattet av deltakende og helhetlig arealplanlegging som inkl. hensyn til naturmangfold.

Mål 2: Restaurering av minst 30% av forringede arealer (land og vann).

Mål 3: Bevaring av 30% av arealene på land og i vann.

• Oppnås gjennom en kombinasjon av verneområder og andre effektive arealbaserte bevaringstiltak (OECMs).

• Inkluderer fokus på: o Områder av særlig betydning o Økologisk representativitet o Effektiv forvaltning o Konnektivitet o Urfolksrettigheter og territorier

Mål 12: Betydelig øke arealer av og kvaliteten på grønne og blå områder i urbane og tettbygde strøk.

Som vi ser vil arealplanleggeren få en sentral rolle i arbeidet. Endelig, vil mange si, noen kanskje med en litt nervøs klump i magen. Arealplanleggere er nok ikke så fremmede for disse målene, og har hatt dette som en målsetning lenge, men mange har nok følt seg ganske alene i planprosessens ordskifte. Det er rett og slett dårlig statistikk for dem som tar naturens parti i kampen mot vekst. Det handler ikke om vond vilje, men lovnader, politikk og kanskje en ulik forståelse av nødvendighet.

Arealplanleggernes Balansegang

Arealplanleggere rådgir private utbyggere, folkevalgte og utformer reguleringsplaner. Arealplanleggeren bidrar dermed direkte til å utforme den strategien som skal styre Norge mot en bærekraftig fremtid.

Det å balansere samfunnsutvikling og naturvern er imidlertid ingen enkel oppgave. Spesielt i mindre kommuner, med begrensede fagmiljøer, kan dette være en stor utfordring. Det er her de store strategiene kan møre friksjoner, hvor kommuner kan oppleve et «etterlengtet» press fra næringslivet. Med begrenset kapasitet, kan det være vanskelig for saksbehandlere å formidle konsekvensene av å gi etter for utbyggingspress og løsningene som blir fremlagt til deres folkevalgte.

Dette handler ikke om skyld, men kort mot langsiktig måloppnåelse.

Veien Fremover

Hvordan kan vi hjelpe planleggeren med denne oppgaven? Mener vi at vi må bevare naturmangfold burde det ikke spille noen rolle hvor i landet områdene ligger. Kanskje noen klare rammer og grenser for utbygging i slike områder kan være behjelpelig med å sette rammene for arealforvaltningen nasjonalt uavhengig av fagmiljø og kapasitet.

Det vi vet er at ved å bevare vitale områder for naturmangfold og klimakamp, kan vi bedre ruste oss mot fremtidige klimaendringer.

Med tiden som en konstant faktor, må vi handle nå, og ta innover oss at planer som innleveres i 2025, i noen tilfeller ikke vil bli vedtatt før 2030. Dette understreker viktigheten av å gi kommunene de verktøyene de trenger for å ta informerte og bærekraftige beslutninger nå.

Illustrasjonsbilde: Pexels.com