Dalane nye vannfabrikk – Egersund vannverk

Kjell M. Jacobsen

Prosjektmedarbeider Tidsskriftet kommunalteknikk kjell.jacobsen@kommunalteknikk.no

Det nye vannverket ligger noen steinkast fra det gamle anlegget og har flotte opparbeidede utearealer – fint som rekreasjonssted for byens innbyggere. Til høyre ligger høydebassengbygg og bygg/garasje for skogforvaltningsgruppen. Høydebassenget ligger under det grønne området. Den fremtidige vannkilden vil ligge åtte km fra vannverket. Foto: Kjell M. Jacobsen

– Med dette nye Molde-prosess-vannverket til 50 millioner kr fullfører vi andre etappe i dette store VA-prosjektet. Først bygde vi et nytt høydebasseng (3000 m3) 2017, og nå gjenstår siste etappe, som blir å sikre ny vannkilde åtte km fra vannverket, forteller en stolt prosjektleder Annbjørg E. Skofteland.

For å komme til vannverket, som ligger midt inne i Egersunds rekreasjons- og turområde, har kommunens representant møtt oss ved en veibom for innkjørsel til anlegget. På vei mot det nye vannverket passerer vi vann og ser flere turløyper med joggere som krysser veien.

Vannbasseng og turløper går om hverandre i det idylliske friluftsområdet som vannverket er en del av. Foto: Kjell M. Jacobsen.

Drikkevannsforskriften Kommunen har siden begynnelsen av 1990-tallet slitt med avvik i vannforsyningen i forhold til drikkevannsforskriften med hensyn til volum og vannproduksjon. En konsulentrapport fra 2000-tallet konkluderte med at vannkilden var for liten i forhold til fremtidig befolkningstall. Overflatevannkilden – Holmavatnet – er en grunn vannkilde med tidvis dårlig vannkvalitet.

– Det gamle vannverket var blant annet ikke klausulert i forhold til de hygieniske barrierene. Her har vi bare hatt UV-behandling – noe som ikke tilfredsstilte drikkevannsforskriften, forteller Skofteland.

Ny vannkilde, Revsvatnet, åtte km fra vannverket, vil komme byens befolkning til gode i løpet av 2023/2024. Prosessen Med bakgrunn i konsulentrapporten startet kommunen i 2007 å lage en ny reguleringsplan for dette vannprosjektet. Prosjektet ble delt inn i tre delprosjekter. Første fase var å bygge nytt høydebasseng (3000 m3) – dernest nytt vannverk og til slutt ny vannkilde. I 2015 besluttet kommunestyret at vannprosjektet skulle gjennomføres.

– Det første vi gjorde, var å bygge nytt høydebasseng på 3000 m3 som sto ferdig i 2017. Deretter startet vi med dette nye vannverket i 2019. Nå fullfører vi prosjektet i 2022 med ny vannkilde åtte km herfra, forteller Skofteland.

Vannkilde I kommunen er det tre vannverk, og ved oppstart av prosjektet hadde kommunen en konsulentrapport som vurderte de største vannkildene med vannprøver og dimensjon. I tillegg så de på en sammenkobling av de to mindre vannverkene opp mot dette store nye vannverket. Konklusjon ble å fullføre uten fysisk sammenkobling av vannverkene i denne omgang – men system- og driftsovervåkningssystemene er tilrettelagt for sammenkobling.

– Her har vi tatt vannprøver i minst fire år før vi endelig valgte vannkilde. Vi tok råvannsprøver fra 1m dybde til 40 m dybde. Det var en lang prosess, der Mattilsynet var inne i bildet hele tiden, forteller kollega Espnes.

Entrepriseform Etter at kommunens nye reguleringsplan var godkjent, fikk et konsulent- 4

Trond Arve Espnes – driftsoperatør og prosjektleder Annbjørg E. Skofteland i prosessrommet. Foto: Kjell M. Jacobsen

Vannrørene er tydelige merket med vannretning – dette for å gjøre det enklere i forbindelse med opplæring og service. Foto: Kjell M. Jacobsen

selskap høsten 2017 oppdraget med prosjektering. Vi satte ned en prosjektgruppe på fem personer som besto av konsulent, to ansatte fra administrasjon og to ansatte fra driftssiden. Gruppen brukte over ett år på prosessen før prosjektet ble lagt ut på anbud i 2019. Kommunen valgte delentrepriser fordelt på

1. Bygg/betong 2. Maskin/prosessanlegg 3. Automasjon/kabling/automasjonsskap

– Samarbeidet mellom konsulent og driftspersonell i prosjektgruppen har fungert optimalt hele veien. I prosessen har konsulenten foreslått noe – og så har vi i noen faser sjekket hva andre vannverk i praksis har gjort med tilsvarende forslag.

– Vi har gode fagfolk i avdelingen, og når du bygger et vannverk i en kommune, er det kun våre folk som skal drifte det. Det betyr at vi hele veien har tenkt drift, drift, drift. Det er alltid noe som det gamle vannverket har manglet. Vi har også sett hvordan andre har gjort det og stilt mange kontrollspørsmål til driftspersonell på andre vannverk. Her er det ofte to verdener som møtes – én fra ingeniørsiden og én fra den faglige på driftssiden, fortsetter Skofteland. Byggeprosessen Vannverket ligger nordøst for Egersund sentrum. Her har kommunens vannverk alltid ligget, helt tilbake til det første i 1875 (se historikk). Dette er et historisk område med vannbasseng og i dag et av de mest brukte friluftsområdene i Dalane-området.

– Da planene for den nye utbyggingen her ble kjent, skapte det enorm diskusjon blant brukerne av området, og vi fikk konflikter i forkant av byggingen. For eksempel trodde aktive turløpere at alt ville bli stengt – noe som ikke var tilfelle, sier Espnes.

Vi gratulerer Egersund kommune med nytt, moderne vannverk. ENWA PMI AS har levert maskinelle og prosesstekniske installasjoner.

Har det vært brukt brukerkoordinator for prosjektet?

Nei, men vi har hatt et nært samarbeid med skogforvaltningsgruppen. Dette er en ideell organisasjon som drifter og vedlikeholder området for kommunen. Denne organisasjonen, som er en pensjonistgruppe, fikk vi laget garasje og et eget bygg til. Tidligere hadde gruppen holdt til i en campingvogn der de drakk kaffe. Med nytt bygg og garasje fikk vi dem med på laget, og «ballen ble lagt død», forteller Espnes.

Vi gratulerer Eigersund kommune med nytt ,moderne vannverk. ECS Automation AS har levert system- og overvåkningssystemene til Egersund vannverk.

Prosessmetode Det gamle vannverket, som i løpet av 2022 blir et reservevannverk, har produsert vann etter Molde-prosessen. Prosjektgruppen så gjennom alle forskjellige produksjonsformer for vannbehandling, men landet til slutt på samme produksjonsprosess. Vannprøvene fra valgt kilde veide tungt i beslutningen.

– Vannproduksjonen, med kjemisk felling, UV-behandling og litt klor, er tilnærmet lik det gamle anlegget. Med det nye anlegget har vi kjemisk felling i tillegg. Men råvannet er for øyeblikket så godt at vi bruker barrieren kun som beredskap. Kloringen er spesielt med tanke på det store høydebassenget. Anlegget har en total produksjonskapasitet på 300 l/sek, fortsetter Espenes.

Fiskeindustrien Det nye vannverket har blitt til etter impulser fra andre vannverk som man har studert gjennom prosjektperioden og vi spør hvilke vannverk som det er mest naturlig å sammenligne seg med.

– Lyngdal vannverk er kanskje det mest sammenlignbare vannverket. Men egentlig kan vi ikke sammenligne oss med noen, for vi har en fiskeindustri med fabrikker her i byen som til tider kan bruke over 50 prosent av vannproduksjonen. Som igjen betyr at vi har enorme variasjoner i vannforbruk her i kommunen. For eksempel, hvis alle fiskefabrikkene utnytter sitt vannbehov samtidig, er det mer enn byen befolkning bruker på samme tid. Vi har derfor gått inn og pålagt begrensninger i fabrikkenes vannforbruk i perioder. Gjennom overvåknings- og styringssystemene følger vi kontinuerlig med og styrer vanntilførselen i dialog med industrien, forteller Skofteland

Vannrensingen i et av filterbassengene. Foto: Kjell M. Jacobsen.

Særegenheter – reservevann – Koronaen var en utfordring og gjorde at anlegget først kom i drift i juni måned. 4

Espeland AS takker for oppdraget og gratulerer Eigersund kommune med nytt vannverk. Vi har vært total byggentreprenør på prosjektet.

Overvåknings- og styringssystemene dekker alle kommunens vannverk – i alt tre. I tillegg følger vi nøye med på vannforbruket til industrien som vi har et godt samarbeid med, forteller driftsoperatør Trond Arve Espnes. Foto: Kjell M. Jacobsen

Ellers har det stort sett gått veldig greit. Politikerne har også vært sterkt delaktig i beslutningsprosessen hele veien helt tilbake til 1998.

Med hensyn til reservevann, har vi ikke samarbeid med andre kommunale vannverk. Drikkevannskilden vi har i dag – Holmavatnet – vil vi bruke som reservevannkilde i fremtiden.

Råd – Slike prosesser som dette tar tid. De beste rådene vi kan gi, er å ta mange nok vannprøver over tid. Reis og besøk andre vannverk og fagansatte i kommuner med tilsvarende vannverk og problemstillinger. Når det kommer til stykket, handler det om å høste og innhente informasjon og kunnskap, avslutter Annbjørg E. Skofteland og Trond Arve Espenes.

EGERSUND VANNVERK 1875–2021

1861: Første forsøk på å skaffe byen vannverk

1877: Første abonnenter får vann fra vannverket

1881: Første vannbasseng

1920 -1970: Utvidelser med sammenkobling av vannbassenger

1975: Vannbehandlingsanlegg Tveidatjødne siling,klor og kalk

1993: Vannbehandlingsanlegg Kråkevann siling, marmor, UV

2021: Nytt vannbehandlingsanlegg

FAKTA EGERSUND VANNVERK

Total investering Tomteareal

50 mill. kr 7663 m2 Byggeperiode 2019 august–2021 mai Driftsstart med filter til abonnent 4. kvartal 2021

Byggtekniske opplysninger Bebygget areal 1140 m2

Prosessrom 210 m2 Styrings- og overvåkningsrom 37 m2 Automasjonsrom 20 m2 Marmorrom 90 m2 Kranbaner 45 m – 1500 kg

Nøkkeltall Vannkilde i dag Vannkilde – framtidig

Holmavatnet (3 km fra vannverket) Revsvatnet (8 km fra vannverket) Qdim råvann 250 l/s Inntaks-/råvannsledninger DN 450 og DN 500 Rentvannbasseng 3000 m2 Filtervannbassenger 8 stk hver på 60 m3

Tenk miljø. Tenk levetid. Tenk Basal-produkter.

Basal leverer løsninger som hindrer at plast og andre forurensningsstoffer slippes ut i naturen. Ved bruk av sandfang og miljøkummer vil miljøgifter og mikroplast skilles ut før det slippes ut i havet. Betong består av naturlige materialer, har lang levetid og kan resirkuleres og gjenbrukes. Ved å bruke betongrør og -kummer kan utslippet av CO2 reduseres betydelig. Basal produkter kan omfylles med gjenbrukte grove omfyllingsmasser og produseres av lokale, norske bedrifter. Betong absorberer CO2 over tid, i tillegg kan betongproduktene knuses og brukes som gjenfyllingsmasser. God sirkulærøkonomi i praksis.

VA-løsninger for fremtidige generasjoner

Basal AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal.no

Beisfjord Sementvarefabrikk AS · Bodø Betong AS · Brødrene Ulvestad Cementvarefabrikk AS · Førde Sementvare AS · Hedrum Cementstøperi AS · Holmen Betong AS · Jaro AS · Loe Rørprodukter AS · Loe Narmo Betong AS · Loe Rørprodukter Nord AS · Loe Sylteosen Betong AS · Midt-Norsk Betong Mosjøen AS · Midt-Norsk Betong Verdal AS · Nobi AS · Skjæveland Cementstøperi AS · Ølen Betong AS · Østfold Betongprodukter AS