Rapport om bærekraftsarbeid blant små og mellomstore banker
For fjerde år på rad har BDO gjennomført bærekraftundersøkelsen blant små og mellomstore banker. Et spørreskjema ble i januar sendt ut til 113 banker, og vi mottok svar fra hele 52 av dem. Vi retter en stor takk til alle som har deltatt og delt informasjon med oss. Den gode deltagelsen betyr at resultatene i denne rapporten gir deg et godt bilde på status for bærekraftarbeidet blant små og mellomstore banker i det norske markedet.
Vi har oppdatert årets undersøkelse med hensyn til utviklingen vi ser i fagområdet. Målet er å gi alle lesere av rapporten mest mulig relevant og interessant innsikt i bankenes bærekraftsarbeid. I år inviterte vi også en rekke forbrukslånsbanker til å delta i undersøkelsen, men svarprosenten i denne gruppen er svært lav. Dette kan tyde på at temaet er i en tidlig fase hos forbrukslånbankene sammenliknet med sektoren for øvrig.
Rapporten er delt inn i fem hovedkategorier:
• Organisering av bærekraftsarbeidet
• Bærekraftsstrategi og virksomhetsstyring
• ESG i et kundeperspektiv
• Bærekraftsrapportering
• Bærekraftsåret 2023 - hva kan vi forvente?
Resultatene viser at stadig flere banker er aktive på bærekraftsområdet og at arbeidet strekker seg over et stort antall aktiviteter. Kun 8 prosent av bankene vurderer eget bærekraftsarbeid som bedre enn det andre banker gjør. Hele 84 prosent vurderer at eget bærekraftsarbeid er på samme nivå som hos andre banker. Det kan tyde på at bærekraftsaktiviteter foreløpig er litt lite transparente utad, for undersøkelsen viser en rekke ulikheter i bankenes bærekraftsarbeid.
De fleste bankene oppgir at bærekraft er et strategisk tema. Vi ser likevel potensial for enda bedre utnyttelse av denne dimensjonen. For eksempel oppgir bankene at de i større grad ser klimaendringer som en risiko enn en mulighet for sin forretningsstrategi. Risikovurderinger knyttet til ESG ser ikke ut til å påvirke prising av lån i vesentlig grad. Selv om stadig flere banker tilbyr grønne produkter, stagnerer utarbeidelse av grønne produktrammeverk.
Vi var særlig spente på svarene fra bankene på de nye spørsmålene om forberedelser til rapportering i henhold til Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) og EUtaksonomien. Vi ser at stadig flere rapporterer på bakgrunn av et frivillig rammeverk.
Vi vurderer dette som god forberedelse til de kommende rapporteringskravene. Basert på svarene gjenstår likevel en god del arbeid for at bankene skal være klare til å rapportere når lovverket trer i kraft. Det begynner å haste med og komme i gang.
Alt i alt tegner undersøkelsen et bilde av en bransje som tar bærekraft på alvor. Bransjen spiller en nøkkelrolle i transformasjonen til en lavutslippsøkonomi. Bankene bør være en svært relevant og god sparringspartner for sine kunder i deres omstilling til en mer bærekraftig økonomi.
Vi håper rapporten gir deg enda bedre innsikt i bankenes bærekraftsarbeid, og at dette gir deg inspirasjon til nye løsninger for ditt eget arbeid.
Årets rapport er basert på svar fra 52 banker. Banker fra alle fylker i Norge er representert, og forvaltningskapitalen deres strekker seg fra under 5 milliarder til over 100 milliarder. Størrelsen og den geografiske fordelingen av bankene er sammenlignbar med tidligere års undersøkelse.
Hvor stor forvaltningskapital har banken i MRD NOK?
52 norske banker har svart på undersøkelsen
Antall respondenter fordelt på region
De fleste bankene som har svart har en forvaltningskapital mellom 5 og 30 MRD
Kravene til bærekraftsarbeid i banker øker kontinuerlig og treffer stadig nye funksjoner og fagområder. Dette ser vi blant annet gjennom nye krav til vurderinger av ESG-risiko i kapitalvurderingsprosessen (ICAAP) og kommende krav gjennom EUs nye rapporteringsdirektiv, Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). Omstillingsarbeidet for å imøtekomme krav på bærekraftsområdet må balanseres mot bankens øvrige aktiviteter. Det er derfor viktig for banken å organisere bærekraftsarbeidet for å sikre både nødvendig prioritet, fagkompetanse og effektive prosesser. Vi har utvidet årets undersøkelse med flere spørsmål relatert til bankenes organisering av bærekraftsarbeidet.
Hvordan er bærekraftsarbeidet organisert i banken?*
Banken har en egen bærekraftskomite/ utvalg
Banken har en separat 100% stilling dedikert for arbeid med bærekraft (bærekraftsansvarlig)
Arbeid med bærerkraft inngår som en del av en annen rolle i banken (f.eks. kommunikasjonsansvarlig, HR-ansvarlig osv.)
I hvilken rolle inngår arbeidet med bærerkaft?
Ansvaret ligger hos bankens øverste ledergruppe
Banken har ingen med formelt ansvar, men noen har tatt iniativ på egenhånd
41% av bankene har en egen bærekraftskomité/ utvalg
33%
Av de bankene som svarer at ansvar for bærekraft inngår i en annen rolle i banken, oppgir at dette ligger hos ansvarlig for kommunikasjon eller marked
Hvem har et særskilt ansvar for å holde kunderådgiver/kundeansvarlig oppdaterte på bærekraftstemaer?
Bærekraftschampions/nettverk for bærekraftsambassadører
Fageksperter på bærekraft
MODEN ORGANISERING
Vi anser at banken har en moden organisering av bærekraftsarbeidet dersom banken har en separat 100% stilling for bærekraft og/ eller dersom banken har en egen bærekraftskomité/utvalg.
ENKEL ORGANISERING
Vi anser at banken har en enkel organisering av bærekraftsarbeidet dersom ingen har et formelt ansvar for bærekraftsarbeidet eller kun èn person har bærekraft som tilleggsoppgave uten støtte fra andre ressurser i banken.
HR
Avdelingsledere
Kunderådgivere og ansvarlige har ansvar for å holde seg selv oppdatert
Bærekraftsansvarlig/bærekraftskomite Bransjeansvarlige Annet
76%
oppgir at bærekraftsansvarlig/ bærekraftskomite har ansvar for å holde kunderådgivere/kundeansvarlige oppdaterte på bærekraftstemaer
Opplever du at bankens ansatte har tilstrekkelig kompetanse på bærekraft i sitt daglige arbeid?
VÅR VURDERING
Vi ser det er særlig to former for organisering som bankene benytter. Omtrent halvparten av bankene oppgir at ansvaret for bankens bærekraftsarbeid ikke ligger hos en dedikert bærekraftsansvarlig, men er plassert i en annen funksjon i banken. En annen typisk form for organisering, er at banken har en bærekraftsansvarlig i kombinasjon med en bærekraftskomite. I likhet med fjoråret, ser vi en tendens til at banker med en slik moden organisering ligger foran de øvrige bankene i sitt bærekraftsarbeid.
Størrelse og modenhet i organiseringen korrelerer, men det er viktig å poengtere at flere mindre banker med moden organisering også er langt fremme på en rekke av områdene i undersøkelsen.
Bankene har ulike måter å sørge for at kunderådgivere er oppdaterte på bærekraftstemaer. Flertallet oppgir at dette er ansvaret til bærekraftsansvarlig/-komite. Kun én bank oppgir at hver enkelt medarbeider har dette ansvaret selv uten annen støtte fra andre roller. Svært mange av bankene som sier at denne oppgaven hviler på bærekraftsansvarlig oppgir samtidig at denne personen også har andre, vesentlige oppgaver som ikke er bærekraftsrelatert.
Vi vurderer dette som en stor utfordring når vi ser hvor komplekst dette temaet begynner å bli. I tillegg viser undersøkelsen at bankene vurderer kompetansen på bærekraftsområdet som relativt lav. Dette gjelder særlig for medarbeidere i personkundemarkedet. Her ser det ut som at det er mye å ta tak i, og dette krever både prioritet, kapasitet og gjennomslagskraft.
Bærekraft er et strategisk tema for bankene. En bærekraftstrategi setter retning for arbeidet og danner grunnlaget for å aktivt håndtere risikoer og muligheter som oppstår for banken som følge av omstillingen til en bærekraftig økonomi. I fjor presenterte FNs klimapanel (IPCC)1 status for de globale utslippene og hvor vi er på vei. De fastslo blant annet at de globale utslippene fortsetter å øke og at konsekvensene av klimaendringene blir stadig mer alvorlige og raskere synlige. Vurdering av klimarisiko er sentralt i bankenes bærekraftsarbeid, særlig innen kredittområdet. Fysisk risiko og overgangsrisiko kan ha en innvirkning på bankens kredittportefølje, men kan også påvirke bankenes likviditets- operasjonelle- og markedsrisiko. Omstillingen til en bærekraftig økonomi representerer likevel ikke bare risiko for bankene, det gir også flere muligheter. Ved å etablere en tydelig bærekraftstrategi kan bankene være i forkant, og tidlig kartlegge både risiko og muligheter, og legge grunnlaget for å bidra til omstillingen i sitt arbeid.
77% av bankene svarer at de har utarbeidet en egen strategi for bærekraftsarbeidet
ser på klimaendringer som både en risiko og en mulighet for egen forretningsstrategi i ulik grad
Ser banken på klimaendringer som en risikofaktor for egen forretningsstrategi?
20% av bankene ser på klimaendringer som en betydelig risikofaktor for egen forretningsstrategi
Ser banken på klimaendringer som en mulighetsfaktor for egen forretningsstrategi?
13%
svarer at klimaendringer i stor grad anses som en mulighetsfaktor for egen forretningsstrategi
Resultatene viser at banker i større grad ser på klimaendringer som en risikofaktor enn en mulighetsfaktor for egen forretningsstrategi. Det er ikke overraskende, ettersom klimaendringer er en vesentlig risiko. I tillegg stiller Finanstilsynet krav til at bankene skal identifisere risiko knyttet til klimaendringer i sine risikovurderinger, og følger det opp gjennom tilsyn.
Likevel ser det ut til at bankenes sterke fokus på risiko tar noe av kapasiteten til å identifisere og utnytte de tilgjengelige mulighetene. De bankene som klarer å snu risikofaktorer om til muligheter vil kunne danne seg et konkurransefortrinn. Vi ser at de større bankene og bankene med moden organisering, har kommet lengre i strategiarbeidet, og en vesentlig andel av de større bankene oppgir å ha utarbeidet en egen strategi for bærekraft som er offentlig publisert.
Som del av implementeringen av EUs handlingsplan for bærekraftig finans har Finanstilsynet gjennomført tiltak for å integrere bærekraft og ESG-risiko i soliditetsregelverket for banker og forsikringsselskaper. I den forbindelse publiserte tilsynet et oppdatert rundskriv i september 2022 om vurdering av risiko og kapitalbehov. Finanstilsynet gir tydelige føringer på at de forventer at bankene starter arbeidet med å koble ESGrisiko til egen forretningsmodell og strategi og at dette skal dokumenteres i kapitalvurderingsprosessen, ICAAP.
Det stilles særlig krav til at bankene skal innarbeide ESG-risiko i mål og rammer for risikostyringen, og vurdere ESG-risiko innenfor hvert risikoområde der det er relevant. Forventningene følger proporsjonalitetsprinsippet, og banker av en viss størrelse bør legge detaljerte analyser og vurderinger til grunn. Selv om disse kravene er relativt nye, er det interessant å undersøke i hvilken grad bankene vil legge på risikovurderinger knyttet til ESG i sin ICAAP for 2023.
4% oppgir at banken i stor grad legger vekt på ESG-risiko i sin vurdering av likviditetsrisiko
28% oppgir at banken i liten grad legger vekt på ESG-risiko i sin vurdering av likviditetsrisiko
28% oppgir at banken i stor grad legger vekt på ESG-risiko i sin vurdering av kredittrisiko
8% oppgir at banken i liten grad legger vekt på ESG-risiko i sin vurdering av kredittrisiko
Vi merker oss at bankene på et aggregert nivå i størst grad vil legge vekt på vurderinger knyttet til ESG innen kredittrisiko i sin kapitalvurdering. Dette er ikke overraskende, ettersom svært mange banker oppgir at de gjennomfører ESG-vurderinger i kredittprosessen for bedriftsmarkedskunder, og på denne måten er kjent med typiske ESG-risikovurderinger. Også innenfor de andre risikoområdene oppgir bankene at de legger vekt på ESG-risiko innenfor kredittområdet.
Vi ser at de større bankene i større grad vurderer ESG-risiko knyttet til likviditetsrisiko og operasjonell risiko enn de mindre bankene. Det er likevel verdt å merke seg at også mindre banker med moden organisering oppgir at banken legger større vekt på ESG- risikovurderinger innenfor operasjonell risiko i ICAAP-en. Dette indikerer at bankens organisering har innvirkning på hvor langt de har kommet også innenfor nye temaer som vurdering av ESG-risiko i ICAAP.
Gjennom Parisavtalen har Norge forpliktet seg til å redusere egne klimagassutslipp med minst 50 prosent og opp mot 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Tiden for å nå målene begynner å bli knapp, og til tross for et internasjonalt kollektivt samarbeid konkluderer forskere med at vi fortsatt er på vei mot en temperaturøkning på 2,5 grader mot slutten av århundret. For at Norge skal kunne innfri sin del av avtalen er vi avhengig av at alle bidrar, og norske banker spiller en viktig rolle for å nå målene. For å kartlegge bankenes bidrag har vi i år inkludert spørsmål om målsetninger direkte relatert til CO2 utslipp, og ikke generelt om miljø- og klimapåvirkning, som tidligere. I tillegg har vi inkludert spørsmål om definerte måltall knyttet til reduksjon av CO2 utslipp.
57% av bankene i undersøkelsen svarer at de ikke har definert målsetninger knyttet til reduksjon av CO2 utslipp
Har banken definerte målsetninger knyttet til reduksjon av CO2 utslipp?
Har banken definert konkrete måltall til reduksjon av CO2-utslipp?*
68% 2023
Ja, for utlånsporteføljen
Ja, for investeringsporteføljen
Nei, men banken har dette på agendaen
Av bankene som har definert målsetninger, har
Nei, banken har kun en generell målsetning om reduksjon av CO2-utslipp
Scope 1: Direkte utslipp
Scope 2: Indirekte utslipp fra innkjøpt energi
Scope 3: Øvrige indirekte utslipp
VÅR VURDERING
En stor andel av bankene i undersøkelsen har ikke definert målsetninger knyttet til reduksjon av CO2utslipp. Om lag 50 prosent av bankene er imidlertid i prosess med å definere dette, eller har det på agendaen. Andelen banker som rapporterer på scope 2 og delvis scope 3 øker. Andelen banker som rapporterer fullstendig på scope 3 øker imidlertid ikke. En årsak til dette kan være at det er frivillig å rapportere i henhold til GHG-protokollen. Scope 3, de indirekte utslippene, utgjør også de største utslippskildene og er det vankeligste å måle.
7% av bankene som rapporterer etter GHG-protokollen rapporterer fullstendig på Scope 3
Det er derfor vesentlig å få kartlagt scope 3 fullstendig for det videre arbeidet med reduksjon av CO2-utslipp. Ingen av de aller minste bankene oppgir at de rapporterer på scope 1, 2 eller 3. Vi vurderer dette som uheldig av flere grunner. Dette kan blant annet gjøre det vanskelig for bankene å være en pådriver for omstilling hos sine kunder i det lokale næringslivet. Et slikt klimaregnskap vil sannsynligvis inngå i kommende rapporteringskrav. De minste bankene får med dette et større gap å tette enn de større bankene i dette arbeidet.
Grønne produkter gir kundene en mulighet til å velge bærekraftige løsninger og er viktig for at bankene kan bidra til den bærekraftige omstillingen. Fra Finansportalen ser vi at de fleste grønne boliglån i stor grad tilbys til en lavere rente enn tradisjonelle boliglån.
For å gjenspeile utviklingen i markedet har vi i årets undersøkelse utvidet spørsmålet om grønne produkter fra tidligere undersøkelser til å gjelde bærekraftsrelaterte produkter som helhet. Det er også lagt til nye svaralternativer for å få med større bredde i produktspekteret, som f.eks. grønne forbrukslån, lån med sosial profil og sustainability linked loans.
Hvilke bærekaftsrelaterte produkter har banken i sin portefølje i dag?*
78 % av bankene tilbyr grønne boliglån
Hva er bakgrunnen for at banken tilbyr grønne produkter?*
90% oppgir bankens samfunnsansvar som bakgrunnen for at banken tilbyr grønne produkter
Har banken utarbeidet et grønt produktrammeverk for utvikling av nye grønne produkter?
25% oppgir at banken har utarbeidet et grønt produktrammeverk for utvikling av grønne produkter
Vi ser en økning i andelen banker som tilbyr bærekraftsrelaterte produkter, og nær sagt alle oppgir at de har ett eller flere produkter i sin portefølje i dag. Fortsatt er grønne boliglån og grønne billån det flest banker tilbyr. I likhet med i fjor er det en betydelige større andel av de store bankene som benytter seg av grønne obligasjoner sammenlignet med de mindre bankene. Dette kan indikere at de større bankene kan få et ytterligere konkurransefortrinn som følge av enda bedre finansieringsbetingelser i obligasjonsmarkedet.
Til tross for økningen i bærekraftsrelaterte produkter, er andelen som utarbeider et grønt produktrammeverk stabilt. Det er interessant, fordi et grønt produktrammeverk bør kunne være et godt hjelpeverktøy for effektiv utvikling av slike produkter. Det er all grunn til å tro at enda flere banker vil tilby enda flere grønne produkter fremover.
Det er imidlertid uklart om flere banker vil utarbeide grønne produktrammeverk, men innføring av EUtaksonomien kan bidra til at bankene ser større behov for å fastsette klare rammeverk knyttet til grønne produkter.
Som vi har sett tidligere i undersøkelsen, vurderer bankene at risikoene er større enn mulighetene med hensyn til klimaendringer. Dette gjelder også for banker som har en rekke grønne produkter i sin portefølje. En årsak til dette kan være at de aller fleste banker oppgir samfunnsansvar som bakgrunn for hvorfor de tilbyr grønne produkter.
Vi tror at en sterkere kommersialisering av disse produktene er nødvendig hvis de skal bidra til omstilling hos kundene i vesentlig grad. Vi er spente på hvordan dette kommer til å utvikle seg.
Det er en tydelig forventning fra myndighetene at bankene ikke bare kartlegger risiko, men at deres dialog med kunder bidrar til den bærekraftige omstillingen. Det er fremdeles mange banker som ikke har definert målsetninger knyttet til CO2-utslipp. Likevel nevner mange at «netto nullutslipp» er et aktuelt bærekraftstema. Skal bankene oppfylle «netto null» må de bidra til å flytte kunden i en bærekraftig retning. Dette gjelder særlig i bedriftsmarkedsporteføljen, som står for en betydelig andel av bankenes klimafotavtrykk. Bankenes bærekraftsarbeid innen personmarkedet vil imidlertid også bli sentralt fremover, da involvering av hele kundespekteret er viktig for å kunne drive samfunnet i en mer bærekraftig retning.
30%
har bærekraft som et agendapunkt i kunderådgivningssamtalene med privatkunder
VÅR VURDERING
92%
har bærekraft som et agendapunkt i kunderådgivningssamtalene med bedriftskunder
Vi ser en tydelig økning i andelen banker som oppgir at bærekraft er et agendapunkt i kundesamtalen, med en særlig sterk prosentvis økning for personmarkedet. Mange banker opplyste i fjor om at de planla å innføre bærekraft som et agendapunkt i kundesamtaler innenfor personmarkedet, og årets svar kan tyde på at planene er fulgt opp. Det er likevel et langt stykke igjen før bærekraft blir like godt integrert i samtalene med personmarkedskunden som for kunder i bedriftsmarkedet.
Etter innføringen av retningslinjer fra Den europeiske bankmyndigheten (EBA) i Norge i 2022, skal ESG-risiko vurderes ved innvilgning og overvåkning av lån. Vi har undersøkt nærmere hvordan bankene hensyntar bærekraft ved etablering av nye kundeforhold. I år har vi også inkludert et spørsmål om hvordan bankenes ESG-vurderinger påvirker prisingen av kundens lån. Dette gir grunnlag for å vurdere bankenes modenhet i risikovurderingene og deres evne til å prise denne risikoen.
Vurderer banken hvordan kunden håndterer bærekraft ved etablering av nye kundeforhold?
80% vurderer hvordan bedriftskunder håndterer bærekraft ved etablering av nye kundeforhold
I hvilken grad hensyntar banken ESG-risiko i kredittvurderingen av bedriftskunder?
Nesten samtlige banker i undersøkelsen hensyntar ESG-risiko i kredittvurderingen, men den vektlegges i ulik grad
89%
hensyntar ESG risiko i vurdering av kundens sikkerheter mens
73 % hensyntar ESG-risiko i vurderingen av betjeningsevne
Ja, hvis kunden kvalifiserer for rimeligere grønne lån
Ja, kunder blir generelt tilbudt en bedre pris hvis vi vurderer ESGrisiko som lav
Ja, kunder får generelt en høyere pris hvis vi vurderer ESG-risiko som høy
Ja, hvis den enkelte kunderådgiveren ønsker å benytte dette som en del av prisfastsettelsen
av andre grunner
men vi har det på planen
10% oppgir at kunden generelt blir tilbudt en bedre pris hvis banken vurderer ESG-risikoen som lav
Vi ser at grønne produkter er hovedårsaken til at kunden får rimeligere lånebetingelser. Resultatene viser at få banker lar ESG-risiko i kredittsak påvirke prisingen av lånet, og at bankene som gjør det ofte er store. En mulig årsak kan være at de større bankene har større kapasitet til å gjennomføre sine vurderinger, og kan føle seg tryggere på egne vurderinger. Det gjør det enklere å bruke dette argumentet i prisdiskusjoner med kunden. Denne tendensen kan redusere konkurransekraften til de mindre bankene og øke deres risiko på sikt.
Av andre områder, vurderer bankene ESGrisiko opp mot blant annet omdømme, sosiale forhold og miljøsertifiseringer
Bærekraftsrapportering bidrar til å synliggjøre bankenes bærekraftsarbeid for deres interessenter. Både kunder, regulatoriske myndigheter, ansatte og investorer etterspør bærekraftsinformasjon fra bankene for å vurdere risiko og muligheter. I tillegg til ny lov om bærekraftig finans og åpenhetsloven, ser vi at flere Europeiske krav til rapportering på bærekraft er på vei. Flere av disse bygger på eksisterende, frivillige rapporteringsrammeverk. Ved å se hva bankene gjør knyttet til dette i dag, kan vi vurdere hvor godt forberedt de er på kommende rapporteringskrav. Vi har sett fra de foregående bærekraftsundersøkelsene at bankenes bruk av rammeverk er svært varierende. I år har vi derfor inkludert flere rammeverk i undersøkelsen for å fange opp utviklingen av fagområdet.
Har banken gjennomført en vesentlighetsanalyse for å vurdere de viktigste bærekraftstemaene for banken?
59%
av bankene i undersøkelsen har gjennomført en vesentlighetsanalyse
2023 2022
Utarbeider banken ekstern bærekraftsrapportering?
2021
Er bankens bærekraftsrapport verifisert/attestert av en ekstern tredjepart?
86% 27%
Av bankene som utarbeider bærekraftsrapport, sier at bærekraftsrapporten er attestert av en ekstern tredjepart
34 %
Hvilke rammeverk, standarder eller veiledere benytter banken for ekstern bærekraftsrapportering?*
Åpenhetsloven
Regnskapsloven §3-3c
Likestillings- og diskrimineringsloven
TCFD (Taskforce on Climate-related Financial Disclosures)
FNs prinsipper for bærekraftig bankdrift (Principles for responsible banking)
Benytter anbefaling fra bankallianse
Energi- og klimaregnskap etter GHG Protokoll
GRI (Global Reporting Initativ)
UN Global compacts ti prinsipper for ansvarlig næringsliv
Annet
Benytter ikke konkrete rammeverk, standarder eller veiledere
CDP (Carbon Disclosure Project)
Euronext sin veiledning om ESG-rapportering
NSRS ( Nordic Sustainability Reporting Standard)
Banker som rapporterer, uten å benytte konkrete rammeverk, standarder eller veiledere for bærekraftsrapportering
2023 29% 5%
2022
Årets undersøkelse viser at bankene i økende grad fokuserer på og arbeider med bærekraftsrapportering. Vi ser at flere har gjennomført en vesentlighetsanalyse sammenlignet med fjoråret. Det tyder på økt profesjonalisering av rapporteringsarbeidet. Vesentlighetsanalysen er et viktig grep for å fokusere bærekraftsarbeidet, og er startpunktet for selve rapporteringen. En tredjedel av bankene som utarbeider bærekraftsrapport, får rapporten attestert av en tredjepart. Den største andelen av disse er større banker, og banker med moden organisering. Vi tror attestasjon raskt vil bli bransjestandard, ettersom dette er et krav i det kommende rapporteringsregelverket, CSRD. Langt flere enn i fjor benytter et rammeverk for bærekraftsrapporteringen. Det er også et tegn på at rapporteringsarbeidet profesjonaliseres.
I år oppgir kun 5 prosent av de som rapporterer at de ikke følger et rammeverk, sammenliknet med 29 prosent i fjor. I år som i fjor er TCFD det frivillige rammeverket som flest banker rapporterer etter. TCFD er anbefalt for klimarapportering av både regjeringen og Finans Norge, og er et av rammeverkene som er særlig godt egnet som forberedelse til CSRD. Selv om bankene rapporterer etter et bredt spekter av rammeverk, er det flere av disse som fungerer som forberedelse til de kommende lovkravene. Særlig er klimarapportering etter GHG-protokollen, TCFD og GRI med tilhørende vesentlighetsanalyse viktige byggeklosser i forberedelsen til CSRD ettersom de svarer ut spesifikke krav til rapportering, eller ligger tett opp til rammeverket med hensyn til metodikk, indikatorer eller tematikk.
Bankene møter stadig økte krav og reguleringer knyttet til bærekraftsrapportering. Bare den siste tiden har både åpenhetsloven blitt innført (2022) i tillegg til loven om bærekraftig finans, som gjennomfører EU-taksonomien og offentliggjøringsforordningen (2023). EU er en stor pådriver for reguleringer og initiativer innen bærekraft, og som en del av EUs Green Deal har de også vedtatt rapporteringsdirektivet CSRD. Direktivet er EØS-relevant, men implementeringen i norsk rett er ikke vedtatt ennå. Rapporteringskravene vil treffe en god del av bankene. Kravene er mer omfattende enn hva selv de største bankene i Norge rapporterer på i dag, og det stilles derfor høyere krav til bankenes kapasitet, kompetanse og innsamling av data knyttet til bærekraft. I år har vi stilt flere nye spørsmål om hvorvidt bankene har satt seg inn i de nye rapporteringskravene, og hva de ser som de største utfordringene for å rapportere i tråd med kravene.
Et EU-direktiv som innebærer blant annet at flere selskaper må rapportere mer utfyllende på bærekraft
Har banken satt seg inn i krav til rapportering i henhold til EU-taksonomien (grønn brøk)?
Nei, men prosessen pågår
Nei, men banken har dette på agendaen
29%
av bankene har satt seg inn i rapporteringskrav etter taksonomien
Har banken satt seg inn i krav til rapportering i henhold til CSRD/ESRS- regelverket?
22%
Nei, men prosessen pågår
Nei, men banken har dette på agendaen
av bankene har satt seg inn i rapporteringskrav etter CSRD
Hva ser du som mest utfordrende for å rapportere i henhold til taksonomien?*
93% oppgir at datakvalitet er det mest utfordrende for å rapportere i henhold til taksonomien
Tilstrekkelig med ressurser Tilstrekkelig kjennskap til rapporteringskravene
Forankring i ledelsen
Tilstrekkelig kompetanse i ledelsen og styret
Data/ datakvalitet Etablering av digitale/ automatiserte rapporteringsprosesser
Hva ser du som mest utfordrende for å rapportere i henhold til CSRD/ESRS?*
90% oppgir at datakvalitet er det mest utfordrende for å rapportere i henhold til CSRD/ESRS
Tilstrekkelig med ressurser Tilstrekkelig kjennskap til rapporteringskravene
VÅR VURDERING
Forankring i ledelsen
Tilstrekkelig kompetanse i ledelsen og styret
Under en tredjedel av bankene har satt seg inn krav til rapportering i henhold til EU-taksonomien og CSRD. Selv om det er få banker som i øyeblikket er underlagt krav til taksonomirapportering, går vi ut i fra at en god del av bankene som har deltatt i undersøkelsen får krav om CSRD- og taksonomisrapportering.
Det er de større bankene som i størst grad har satt seg inn i både taksonomien og CSRD. Dette er et naturlig resultat av at det er disse som treffes først av kravene til rapportering. Likevel ser vi at også bankene med moden organisering, og særlig bankene med en dedikert stilling for bærekraftansvar, har satt seg inn i lovkravene.
Data/ datakvalitet Etablering av digitale/ automatiserte rapporteringsprosesser
Dette kan være et konkurransefortrinn, særlig for de mindre bankene som får lengre tid til å forberede seg på rapportering i henhold til kravene og tidligere vil være i stand til å synliggjøre systematisk arbeid med bærekraft gjennom rapporteringen. Metodikken i CSRD og taksonomien danner grunnlag for å identifisere muligheter, og kan dermed synliggjøre uutnyttede muligheter for bankene.
Bankene oppgir at datakvalitet er en av hovedutfordringene for å rapportere etter de nye kravene. Vår vurdering er at bankene bør sette seg inn i rammeverkene og etablere gode prosesser og systemer for datainnhenting for å være forberedt når kravene kommer.
I årets undersøkelse har vi inkludert et spørsmål om hvilke nye bærekraftstemaer bankene anser som viktige fremover. Vi har inntrykk av at flere og flere banker får større interesse for bærekraft og ser verdien av å jobbe strategisk med bærekraft. Nye innspill fra bankene er alltid interessant og bidrar til at bankene selv kan bli klar over hverandres fremskritt og på den måten drive utviklingen videre. Samtidig vil nye innspill bidra til at vi kan gjøre neste års undersøkelse enda mer relevant og interessant, ved at nye temaer og innfallsvinkler kan inkluderes.
Det er tydelig at særlig naturrisiko har blitt mer viktig for bankene. Naturmangfold og naturrisiko har den siste tiden fått en stadig mer sentral plass i den offentlige debatten, men temaet er fortsatt nytt og utfordrende for mange. I veileder om naturrisiko i finansnæringen2, som Finans Norge presenterte i desember 2022, fremkommer det at norsk finansnæring mangler omfattende integrering av naturrisiko i sitt arbeid. De påpeker videre at flere er motiverte for endring, men at det ofte mangler mål, kunnskap og metoder for å integrere temaet. Fremover blir det viktig at bankene i større grad integrerer naturrisiko i sitt bærekraftsarbeid. Det finnes mange verktøy som kan benyttes for å analysere naturrisiko, blant annet fotavtrykk-verktøy, analyseverktøy og databaser. Ecological footprint accounting tool, ENCORE og UN biodiversity lab er noen eksempler på dette. Sirkulære forretningsmodeller nevnes også relativt ofte av bankene blant nye bærekraftstemaer.
I en rapport3 publisert av Circular Norway og Finansforbundet fremgår det at norsk finansnæring er i en tidligfase av den sirkulære omstillingen og at vi ligger bak andre finansaktører i Europa. De påpeker videre at bare en liten andel av norsk kapital investeres i sirkulær økonomi, og at dette kan skyldes manglende kompetanse på området. Fremover bør bankene sette av tid og ressurser til å sette seg inn i temaet. For å sikre fremdrift, er det viktig at myndighetene setter klare føringer- Det blir spennende å følge utviklingen her.
I tillegg nevner mange banker netto nullutslipp som et viktig tema. Det er tydelig at stadig flere banker i Norge har ambisjoner om å oppnå netto nullutslipp innen 2050. Likevel svarer kun 43 prosent av bankene i undersøkelsen at de har definert målsettinger knyttet til reduksjon av CO2-utslipp.
Vi ser frem til å følge denne utviklingen i neste års undersøkelse.
2. https://mkto.deloitte.com/rs/712-CNF-326/images/2022_11_Naturrisiko%20i%20finansn%C3%A6ringen_final_FINANS%20NORGE.pdf
3. https://www.finansforbundet.no/content/uploads/2022/03/CircularNorway_rapport_0703.pdf
Du har nå lest resultatene av årets bærekraftsundersøkelse blant små og mellomstore banker i Norge. Vi håper det var nyttig lesing for deg.
Hadde ikke din bank anledning til å være med i årets undersøkelse, men ønsker å delta neste år?
Gi oss gjerne beskjed om dette her, eller ta kontakt med en av våre kontaktpersoner.
Har du spørsmål?
Kontakt oss gjerne dersom du har spørsmål relatert til ett eller flere av temaene vi berører i denne rapporten eller om du ønsker å diskutere disse nærmere.
Vårt kjerneteam for bank og finans jobber kontinuerlig med å holde seg oppdatert på lover, regler, reguleringer og øvrig utvikling på området for bærekraftig bank og finans, og vi tilbyr en rekke tjenester innen området.
KRISTINE ØVREBØ
Partner
Leder, Bank & Finans
+47 916 08 005
kristine.ovrebo@bdo.no
ANN-CATHRIN HOFFMANN
Director
Leder, Bærekraftig finans
+47 950 11 625
ann-cathrin.hoffmann@bdo.no
ERLEND TANGEN SUNDE
Associate
Bank & Finans
+47 936 57 482
erlend.tangen.sunde@bdo.no
PER KRISTIAN HØYBRÅTEN
Manager
Bærekraftig finans
+47 959 30 089 per.kristian.hoybraten@bdo.no
CAROLINE EKHOLT
Associate
Bærekraftig finans
+47 971 42 226 caroline.ekholt@bdo.no
CECILIA EVELINA OLIVERSSON
Associate
Bank & Finans
+47 465 01 708
cecilia.oliversson@bdo.no
BDO AS www.bdo.no
Innholdet i denne publikasjonen er kun for generell informasjon og kan ikke erstatte profesjonell veiledning om de enkelte emner som omtales. Vennligst ta kontakt med ett av våre kontorer dersom du ønsker svar på dine spesifikke spørsmål vedrørende omtalte emner. BDO, bedriftens partnere, ansatte eller samarbeidspartnere, er ikke å regne som ansvarlig for eventuelle tap som er resultat av handlinger eller beslutninger basert på innholdet.
BDO AS, et norsk aksjeselskap, er deltaker i BDO International Limited, et engelsk selskap med begrenset ansvar, og er en del av det internasjonale BDO-nettverket, som består av uavhengige selskaper i de enkelte land.
BDO er varemerkenavnet for BDO-nettverket og for hvert enkelt BDO medlemsfirma.
Copyright © April 2023 BDO AS. Alle rettigheter forbeholdt. Publisert i Norge.