1 minute read
Tiltak 1: Rapportering til Statistisk Sentralbyrå
SLIK RAMMER PROBLEMET I PRAKSIS
Gunnar er lastebilsjåfør og eier et firma med fire lastebiler. Hvert år får han to spørreundersøkelser fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for hver bil.
Sjåføren må rapportere inn i detalj hvilken aktivitet lastebilen har hatt siste uken. Deretter må Gunnar og kontorassistenten gjennomgå rapportene for å sikre at de er korrekte før de sendes til SSB. Det kan ta mellom en halv og en hel dag å fylle ut skjemaet korrekt.
Gunnar opplever at det ikke er tydeliggjort hva SSB bruker informasjonen til, og han kan ærlig talt ikke forstå at den har noen nytte. For Gunnar er det en stor kostnad å bruke mellom fire og åtte dager i året på denne rapporteringen.
ÅRSAKEN TIL PROBLEMET
SSB sender ut undersøkelser til bedrifter i ulike bransjer, som bedriftene er pliktige til å svare på. Rapporteringen er ofte tidkrevende fordi bedriftene må innhente og strukturere mye informasjon. Dette oppleves frustrerende fordi informasjonen kanskje allerede er sendt inn til skatte- og avgiftsmyndighetene via andre rapporteringskrav.
For små og mellomstore virksomheter uten nok administrativt ansatte må rapportering ofte utføres med ekstern bistand. Vi mener dette er unødvendig bruk av ressurser for norske SMBer.
LØSNINGEN PÅ PROBLEMET
Statistikkloven gir Statistisk sentralbyrå mulighet til å pålegge opplysningsplikt. Før SSB beslutter å pålegge opplysningsplikt, skal det foreligge en vurdering av nytten ved å få inn opplysningene, veid opp mot omkostningene for den opplysningspliktige.
Regjeringen bør presisere overfor SSB at opplysningsplikt ikke kan pålegges når de samme opplysningene allerede er rapportert inn til andre offentlige registre. Offentlige registre må snakke bedre sammen og kunne hente ut informasjon fra hverandre. På denne måten får virksomhetene mer tid de kan bruke på verdiskapende arbeid. Vi etterlyste dette i vår forrige rapport fra 2013, og mener behovet er like stort i dag.