Tiltak 10: Fritaksmetoden

SLIK RAMMER PROBLEMET I PRAKSIS

Heidi er regnskapsfører i et lite, internasjonalt foretak utenfor Bergen. I siste styremøte ønsket styret at administrasjonen skulle utarbeide en enkel oversikt over skattesituasjonen til selskapet i forbindelse med salg av aksjer og andre eiendeler. Heidi ble satt på jobben.

Etter å ha forsøkt å forstå skattelovens § 2-38 måtte hun innse at hun ikke ville greie å utarbeide notatet alene. Hun ble nødt til å be om hjelp fra en skatteekspert i et advokatfirma i Oslo. Notatet ble bra, men kostet selskapet 62.500 kroner.

ÅRSAKEN TIL PROBLEMET

Skattelovens § 2-38 omhandler «Skattefritak for visse selskaper mv. for inntekt på aksjer og andre eierandeler». Bestemmelsen har en oppbygging hvor subjektsiden, dvs. hvilke skatteytere som omfattes av fritaksmetoden, følger av første ledd. Dette omfatter norske selskaper innenfor de gitte kategoriene og sammenlignbare utenlandske selskaper. Bestemmelsens annet ledd angir utgangspunktet for objektsiden, det vil si hvilke inntekter og tap som er omfattet av fritaksmetoden. I bestemmelsens tredje ledd er det angitt unntak fra annet ledd, det vil si inntekter og tap som likevel ikke er omfattet av fritaksmetoden. Unntakene er kompliserte og vanskelig tilgjengelige. Som eksempel vises det til tredje ledd bokstav a som lyder: «(3) Følgende inntekter og tap er likevel ikke omfattet av første ledd:

a. inntekt eller tap på eierandel i selskap mv. som er hjemmehørende i lavskatteland utenfor EØS, jf. § 10-63, og inntekt på eierandel i selskap mv. som er hjemmehørende i lavskatteland innenfor EØS, jf. § 10-63 og som på tilsvarende vilkår som fastsatt i § 10-64 bokstav b ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land, samt finansielt instrument med slike eierandeler som underliggende objekt,»

Fjerde ledd angir hvem som anses som nærstående, etter tredje ledd bokstav c. I femte ledd er det inntatt unntak fra kildeskatt på utbytte forutsatt at mottaker er reelt etablert og driver reell økonomisk virksomhet i et EØS-land.

Sjette ledd gir regler om at 3% av utbytte og utdeling likevel sjablongmessig skal inntektsføres. Dersom det foreligger skattekonsern er imidlertid 3%-beskatning unntatt dersom nærmere vilkår er oppfylt.

Syvende ledd er forskriftshjemmel der departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av reglene i tredje og fjerde ledd.

Innholdet i bestemmelsen blir erfaringsmessig misforstått av en større andel av våre kunder. Det gjør at skattemeldinger blir feil. Skattekontorene ilegger tilleggsskatt om det ikke er usikkerhet om hvor selskapet er hjemmehørende, eller om det finansielle instrumentet hører innunder fritaksmetoden.

En stor andel av feilføringene skyldes misforståelse av regelverket, da bestemmelsen går fra ”mye til mindre”: først gjelder det ”alle” selskaper og inntekter, men begrenses deretter betydelig gjennom unntak. Dette er ingen uvanlig lovgivningsteknikk, men forståelsen for unntakene har stor betydning og regelen er aktuell for et stort antall skattytere. Reglene burde vært lettere å forstå for skattyter – og uten at det kreves bistand fra skatteeksperter.

LØSNINGEN PÅ PROBLEMET

Utfordringen kan avhjelpes gjennom en redaksjonell endring i skattelovens § 2-38, hvor bestemmelsens rekkevidde fremkommer mer direkte av lovteksten, slik at skattytere lettere forstår og innretter seg korrekt.

Det er spesielt bestemmelsens andre, tredje og sjette ledd som bør omformuleres. Etter vår oppfatning bør bestemmelsen vinkles «positivt», slik at den tydeligere angir hvilke investeringer og instrumenter i hvilke land som klart faller innenfor og utenfor fritaksmetoden. Videre bør bestemmelsen om 3% inntektsføring komme tidligere i bestemmelsen og detaljene i en egen bestemmelse.