3 Handelsundersøkelsen 2024
5 Økonomi
7 Netthandel
8 IT-sikkerhet
9 AI i handelsbransjen
11 Bærekraft
12 Kontakt oss
3 Handelsundersøkelsen 2024
5 Økonomi
7 Netthandel
8 IT-sikkerhet
9 AI i handelsbransjen
11 Bærekraft
12 Kontakt oss
For oss i BDO er handel en prioritert og viktig bransje. De siste årene har vi fulgt bransjen tett med en årlig undersøkelse. Dette har vi også videreført i 2024, hvor vi har sett nærmere på hvilke prioriteringer som gjøres i handel, og om det kan gi innblikk i fremtidsutsiktene for bransjen.
I handelsundersøkelsen har vi gjennomført intervjuer og spørreundersøkelser av beslutningstakere i handelsbransjen for å kunne ta pulsen på bransjen – og hva som forventes fremover. I denne rapporten vil vi presentere de viktigste funnene.
Ett av hovedfunnene i årets undersøkelse er at vi ser et endret syn på fremtiden. Etter flere år med usikkerhet og negative forventninger, viser årets undersøkelse at majoriteten av de spurte bedriftene forventer en stabil utvikling i tiden fremover. Denne holdningsendringen tyder på en økende tro på økonomisk stabilitet, til tross for vedvarende utfordringer med relativ høy inflasjon og økte kostnader. Likevel er mange fortsatt bekymret for tap av kjøpekraft. Disse bekymringene gjenspeiler svarene fra fjorårets undersøkelse og viser at usikkerheten i markedet fortsatt preges av globale utfordringer og usikre makroforhold.
Sammenlignet med fjorårets undersøkelse der sluttkunden var den største driveren av den bærekraftige utviklingen, ser vi at handelsvirksomheter nå opplever at myndighetene er den viktigste drivkraften for bærekraft i bransjen, på grunn av nye lovregler om bærekraftsrapportering.
Undersøkelsen viser videre at utviklingen i netthandel drives av økt digitalisering og kundenes preferanser. Selv om fysiske butikker fortsatt vil spille en viktig rolle i Norge, blir fordelene ved å være til stede på flere plattformer stadig tydeligere, men det krever også egen beredskap og oppmerksomhet.
IT-sikkerheten er derfor et viktig tema i bransjen. Våre funn viser at dette blir tatt på alvor og majoriteten av handelsbedriftene har en beredskapsplan på plass om sensitive opplysninger kommer på avveie. På den andre siden ser vi likevel en sårbarhet da en tredjedel av respondentene ikke har klargjort en beredskapsplan, til tross for de klare truslene. Dette viser en betydelig sårbarhet i bransjen, spesielt med tanke på det dynamiske trusselbildet med stadig nye svindelmetoder, slik som AI-assistert spear-phishing.
Vi har i årets undersøkelse sett på AI i handelsbransjen spesifikt, og AI-adopsjon i bransjen øker kraftig. 70 prosent av respondentene mener at bruk av AI vil gi effektiviseringsgevinster, men det er imidlertid viktig å ikke glemme at AI er et komplekst felt hvor det er viktig å ha kontroll på hvor informasjonen i AI-løsningen blir lagret og hva den blir brukt til.
Som leser håper vi du opplever rapporten som interessant og finner verdifull innsikt i våre funn og refleksjoner.
Vi ønsker deg god lesning!
Partner handel BDO
KJELL-FREDRIK KRISTIANSEN
Partner og bransjeleder for handel i BDO
24 spørsmål
346 CFOer eller tilsvarende beslutningstakere fra norske handelsvirksomheter
Gjennomført høsten 2024
Unik nærhet til og forståelse for norsk nærings- og samfunnsliv
45 000 kunder Revisjon
Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at varehandelen er en av de største næringene i norsk økonomi og spiller en sentral rolle i sysselsettingen i landet. Varehandelen påvirkes både av innenlandsk forbruk og internasjonal handel, og har en viktig rolle i å opprettholde stabiliteten i norsk økonomisk vekst.
Etter flere år med økonomisk usikkerhet, viser årets undersøkelse at majoriteten av de spurte bedriftene forventer en stabil utvikling i tiden fremover. Denne holdningsendringen tyder på en økende tro på økonomisk stabilitet, til tross for vedvarende utfordringer med relativ høy inflasjon og økte kostnader. Rapporten tar for seg de skiftende forventningene i næringslivet og faktorene som fortsatt skaper bekymring.
Færre bedrifter frykter omsetningsfall i år
Etter flere år med usikkerhet og negative forventninger, ser det nå ut til at flere bedrifter har endret sitt syn på fremtiden. I fjor forventet 30 prosent av respondentene en nedgang i omsetning, men i år har denne andelen falt til 13 prosent. Denne holdningsendringen vitner om en økende tro på økonomisk stabilitet, til tross for fortsatt utfordrende markedsforhold forårsaket av høy kostnadsvekst og økte renter. Dette samsvarer med Norges Banks observasjoner om at bedrifter i de fleste næringer, inkludert varehandel, er mer optimistiske enn de var tidligere i år (Pengepolitisk rapport 2/2024, Norges Bank). Pengepolitisk rapport for andre kvartal indikerer også at etter to år med fall i aktivitet, forventer varehandelsbedriftene en svak, men positiv vekst fremover. Selv om flere bedrifter nå forventer en stabil utvikling, er det fortsatt en andel som forblir pessimistiske. På spørsmål om hva bedriftene anser som sin største bekymring de neste 12-24 månedene svarer 47 prosent av respondentene høy inflasjon, økte kostnader og tap av kjøpekraft
i samfunnet. Disse bekymringene gjenspeiler svarene fra fjorårets undersøkelse og viser at usikkerheten i markedet fortsatt preges av makroøkonomiske forhold og globale utfordringer. For mange bedrifter betyr dette en frykt for at omsetningen vil synke.
Blant respondentene som forventer en nedgang i omsetning, mener 68 prosent at dette vil skyldes redusert kjøpekraft hos konsumentene og høyere utsalgspriser som følge av blant annet det forhøyede kostnadsbildet. Den delte oppfatningen understreker at næringslivet fortsatt står overfor usikre tider, selv om mange har begynt å tro på en mer stabil utvikling. For mange vil det være avgjørende å finne måter å opprettholde marginene på. Det vil derfor bli viktig for den videre verdiskapningen at bedriftene fokuserer på kostnadskontroll, effektivisering og innovasjon for å bevare konkurranseevnen i et marked som fortsatt er preget av høye priser og redusert kjøpekraft.
Visste du at … Bedrifter fortsatt øker utsalgsprisene på grunn av høyere kostnader og svak kronekurs, men prisøkningene ut til kundene er mindre markante enn i fjor.
Forventet fremtidig omsetning:
Fortsatt økende utsalgspriser
Mange bedrifter opplever fortsatt betydelige kostnadsøkninger på råvarer og andre innsatsfaktorer, drevet av både internasjonale markedsforhold og lokal inflasjon. Til tross for at konsumprisindeksen har avtatt siden slutten av 2022, ligger den fortsatt over det fastsatte inflasjonsmålet på 2 prosent. Inflasjonen har de to siste årene ligget på over 5 prosent, mens den før pandemien var på rundt 1,3 prosent.
Utviklingen i kronekursen er også viktig for inflasjonen gjennom importpriser målt i norske kroner. En svekket kronekurs bidrar dermed til å opprettholde høy inflasjon ved å gjøre importere varer og råvarer dyrere. Som et resultat av dette lempes noe av de økte kostnadene over på konsumentene, tilsvarende utviklingen vi så i fjorårets undersøkelse.
Undersøkelsen viser at bedrifter fortsatt hever utsalgsprisene som følge av økte kostnader, men utviklingen ser ut til å ha bremset noe sammenlignet med fjoråret. 43 prosent av bedriftene oppgir økte innkjøpspriser eller svekket kronekurs som de primære årsakene til prisøkningene.
Respondentenes svar på økning i utsalgspriser
I hvilken grad har dere endret utprisene på varer/tjenester de siste 12 månedene som følge av økte kostnader
Det økte prisnivået er med på å redusere volumet som omsettes i markedet. Trenden illustreres av grafen for pris- og volumjusteringer.
Volumindeks, sesongjustert KPI
Prising og egne merkevarer
Muligheten for å velte kostnader over på forbrukerne er begrenset på grunn av sterk priskonkurranse i flere bransjer. Dette gjør at mange bedrifter ser på alternative måter å forbedre marginene på, som kostnadseffektivisering og optimalisering av verdikjeden. I tillegg kan det bli viktigere for flere aktører å differensiere seg gjennom prissetting og utvikling av egne merkevarer, særlig i et marked der mange tilbyr like produkter til allerede pressede priser.
Det er tydelig at de økonomiske forholdene, som den svekkede kronekursen og høyere innkjøpspriser, fortsetter å spille en betydelig rolle i bedriftsstrategier og forbruksmønstre. Hvordan bedrifter navigerer i dette komplekse landskapet, vil være avgjørende for den videre økonomiske utviklingen. Med tanke på de utfordringene og mulighetene bransjen står overfor, vil det være viktig å følge med på de kommende økonomiske rapportene for å få en bedre forståelse av hvordan situasjonen utvikler seg.
Utviklingen i netthandel drives av økt digitalisering og kundenes preferanser.
Dette byr både på muligheter og utfordringer for norske handelsbedrifter.
Antall norske nettbutikker har økt betydelig de siste årene. Ifølge årets undersøkelse rapporterer nesten 60 prosent av respondentene at de har nettbutikk, en markant økning fra tidligere år. Samtidig viser undersøkelsen at, blant de som ikke har nettbutikk i dag, mener 57 prosent at de fortsatt vil være konkurransedyktige uten nettbutikk de neste fem årene. Dette kan indikere at den store økningen i antall nettbutikker vi så i kjølvannet etter pandemien, har begynt å stabilisere seg. I følge Virkes Handelsrapport 2024-20251 er det likevel nettbutikkene som hatt relativt størst vekst det siste året.
En helhetlig kundeopplevelse
Selv om fysiske butikker fortsatt vil spille en viktig rolle i Norge, blir fordelene ved å være tilstede på flere plattformer stadig tydeligere. Omnikanal-strategier, som kombinerer nettbutikker med fysiske butikker, har vist seg å være en effektiv måte å møte kundenes forventinger på. Ifølge Virkes Handelsrapport 2024-20252 er det nettopp bedrifter med omnikanal-strategier som oppnår de beste resultatene.
Fordeler med omnikanal-strategier
En omni-kanal-tilnærming gir kundene en sømløs og helhetlig opplevelse. Spesielt etter koronapandemien har det vært en økning i bruken av tjenester som «klikk og hent», som gir forbrukerne større fleksibilitet ved å kombinere fordelene med netthandel med rask og enkel henting i butikk. Dette reduserer ventetid og gjør kjøpsprosessen effektiv samtidig som kundeopplevelsen blir bedre. Mobilshipping har også blitt en sentral del av netthandel. I 2023 handlet 45 prosent av nordmenn via mobiltelefonen. (Statista, 2024)3. Ved å tilpasse nettbutikken til mobile enheter gjør man det enkelt for kunder å handle hvor og når som helst, som ytterligere styrker den sømløse kundeopplevelsen.
Verdien av data
Bedrifter som implementerer omnikanaler får også tilgang til større mengder data. Datamengden kan gi dypere innsikt i kjøpsadferd, kundepreferanser og trender, som er viktig informasjon for å tilpasse seg kundenes behov. Informasjonen gjør det også mulig å utvikle målrettet markedsføring og skreddersy tilbud som kan øke relevansen for hver enkelt kunde.
Digitalisering og økt konkurranse
Digitaliseringen har åpnet dørene for nye typer konkurranse, både fra utenlandske selskaper og nye aktører som entrer det norske markedet. Internasjonale selskaper med tilgang til store mengder kundedata kan ha bedre innsikt i norske forbrukere enn de lokale aktørene. Dette kan gi en betydelig konkurransefordel og kan true norske handelsbedrifter som ikke har klart å tilpasse seg den digitale transformasjonen. For eksempel har Amazon, en av verdens største nettbutikker, etablert en sterk posisjon globalt, mens nye aktører som lavprisgiganten Temu stadig vinner markedsandeler med aggressive prisstrategi og datadrevet markedsføring.
Datasikkerhet og personvern
I hvilken grad mener du din virksomhet vil være konkurransedyktig de neste fem årene dersom dere ikke etablerer nettbutikk?
Med økt digitalisering kommer også økte utfordringer knyttet til datasikkerhet og personvern. Forbrukerne blir stadig mer bevisste på hvordan deres personlige opplysninger blir samlet inn, behandlet og lagret, noe som gjør datasikkerhet til en sentral konkurransefaktor. Innføringen av GDPR (General Data Protection Regulation) har satt høye krav til hvordan bedrifter håndterer personopplysninger, inkludert strenge retningslinjer for innsamling, lagring og deling av data.
Har du kontroll på dataene dine?
Data kan være en stor verdi for virksomheten, men må behandles varsomt. Det kan være viktig å tenke gjennom følgende:
• Samtykke: Sørg for å innhente samtykke fra kundene dine før du samler inn personopplysninger
• Transparens: Vær åpen med kunden om hva slags data du samler inn. Informer kunden om deres rettigheter
• Sikker lagring: Ha gode sikkerhetstiltak for å beskytte data mot uautorisert tilgang og datainnbrudd
• Regelverk: Sørg for at virksomheten din overholder regler for personvern (GDPR)
Handelsbransjen tar IT-sikkerhet på alvor, men mange mangler en beredskapsplan om sensitive opplysninger kommer på avveie.
IT-systemer er «hjertet» i moderne handelsvirksomheter, og det er avgjørende å ha full kontroll over kassaapparater, logistikksystemer og nettsider. IT-sikkerhet har derfor fått stor oppmerksomhet i handelsbransjen de siste årene. Årets Handelsundersøkelse viser at redselen knyttet til uønskede hendelser mot virksomhetens ITsystemer er en vedvarende bekymring og 36 prosent svarer at den har økt det siste året. Bekymringen er ikke ubegrunnet tatt i betraktning at 27 prosent av respondentene opplyser om at de har opplevd svindelforsøk og/eller nettangrep de siste 12 månedene.
Handelsbransjen tar IT-sikkerhet på alvor Årets Handelsundersøkelse viser at de fleste handelsbedrifter tar IT-sikkerhet på alvor, og majoriteten av handelsbedriftene svarer at de har gjennomført tiltak for å minske risikoen for uønskede hendelser knyttet til IT-systemer de siste 12 månedene. Det er også betryggende at selv om det har vært nedgangstider i handelsbransjen, opplyser 77 prosent av respondentene at de klarer å opprettholde et godt cyberforvar selv i økonomisk vanskelige tider.
Mange mangler beredskapsplaner
Et urovekkende funn er derimot at nærmere en tredjedel av respondentene ikke har en beredskapsplan som iverksettes i tilfeller hvor sensitive kundedata eller personopplysninger kommer på avveie, til tross for de klare truslene. En beredskapsplan vil typisk innebære opprettelse av et kriseteam, varsling av berørte parter, sikring av systemer og utarbeidelse av en strategi for intern og ekstern kommunikasjon. På denne måten kan virksomheter minimere skadene dersom uhell skulle oppstå og håndtere situasjonen på en profesjonell måte hvis planen følges.
Dette viser en betydelig sårbarhet i bransjen, spesielt med tanke på det dynamiske trusselbildet. Hvem som helst kan bli hacket og det utvikles
stadig nye svindelmetoder, hvilket krever kontinuerlig innsats for å forhindre å bli rammet. Thomas Dahl, partner i Risk Advisory Services i BDO, trekker frem AI-assistert «spear-phishing» som en svindelmetode som kan komme til å koste samfunnet store summer.
«Spear-phishing» er et svindelforsøk som prøver å treffe deg spesifikt. Når svindlerne får samlet nok personlig informasjon, kan de straks gjøre svindelen mye mer troverdig.
AI-assistert spear-phishing
AI kan automatisere hele svindelprosessen, fra å identifisere mulige ofre basert på deres digitale fotspor, til å generere og distribuere svindelkampanjer. Med avanserte AI-algoritmer kan man enkelt generere troverdig tekst, falske bilder, lydopptak og videoer som ser ekte ut. Dette gjør det mulig for svindlere å nå et bredere publikum og utføre angrep i stor skala med minimal menneskelig inngripen. Ifølge Dahl er trusselaktørenes økende bruk av Generativ AI en stadig økende risiko, og utviklingen går raskt.
Viktigheten av å trene ansatte i å avdekke svindelforsøk blir stadig større da svindelmetodene som benyttes blir mer sofistikerte. De ansatte utgjør en viktig forsvarslinje, og ved å gi dem riktig opplæring i å identifisere svindelforsøk, kan virksomheter beskytte seg mot økonomiske tap, datasikkerhetsbrudd og skade på omdømmet. Det er derfor viktig å merke seg at selv med den beste opplæringen kan svindlere finne måter å omgå forsvarssystemer på, og da er rask og effektiv respons ved hjelp av en beredskapsplan en viktig faktor for å minimere skadeomfanget.
Enkle grep for å redusere IT-risiko
• Jevnlig oppdatering av programvare
• Opplæring av ansatte i behandling av e-post
• Stille sikkerhetskrav til leverandører
• Sørge for å ha gode backup rutiner og løsninger
• Implementere rutiner for tilgangsstyring
• Implementere to-faktor autentisering
Har dere opplevd nettangrep eller svindelforsøk de siste 12 mnd?
Hvordan beskytte deg mot spear-phishing?
• Begrens hvor mye informasjon du legger offentlig ut på internett. Selv personlig informasjon kan brukes for å svindle deg, dine nære, eller din bedrift.
• Dobbeltsjekk mistenkelige henvendelser, særlig hvis de kommer fra ukjente kilder.
• Unngå å blande arbeids-epost og privat-epost. Det er mye enklere å forfalske en privat-epost enn en fra jobben.
• Bare del sensitiv informasjon med e-postadresser eller chattetjenester som tilhører bedriftens interne system.
• Vær oppmerksom på at telefonnumre og e-postadresser kan forfalskes.
• Det viktig å holde seg oppdatert på de nyeste metodene for å beskytte virksomheten. Ekstern ekspertise kan gi verdifull innsikt i beste praksis og styrke din organisasjons cybersikkerhet
Optimismen er stor blant handelsbedriftene som har tatt i bruk AI, men mange handelsbedrifter ser ikke mulighetsrommet.
Artificial Intelligence (AI) refererer til datasystemer som kan utføre oppgaver som vanligvis krever menneskelig intelligens. Dette inkluderer evnen til å lære av data, gjenkjenne mønstre, ta beslutninger og løse problemer. AI benytter teknikker som maskinlæring, dyp læring og nevrale nettverk for å analysere store mengder data og forbedre ytelse over tid basert på erfaring. Selv om AI ikke er et nytt begrep, så blir teknologien stadig mer tilgjengelig. I handelsbransjen benyttes AI blant annet til å forutse kjøpsatferd, skreddersy tilbud til spesifikke kunder og til optimalisering av varelager.
Handelsundersøkelsen viser at det foregår en betydelig økning i AI-adopsjon i bransjen drevet av teknologiens potensial til å øke effektiviteten, redusere kostnader og forbedre kundeopplevelsen. Rundt 47 prosent av respondentene opplyser om at de benytter en form for AI i sin virksomhet. Av disse svarer 28 prosent at de er helt i startfasen, mens de øvrige er godt i gang. AI-adopsjonsraten er høyest blant de største aktørene og dens innvirkning merkes på flere områder. Respondentene viser blant annet til at AI benyttes til innkjøp, markedsføring, kundebehandling, lagerstyring og logistikk.
I juni 2024 viste en undersøkelse fra BDO1 at rundt en av fem bedrifter i norsk næringsliv har investert i generativ AI det siste året, og mange kunne vise til effektiviseringsgevinster. Til tross for den lovende fremtiden til generativ AI, viser en undersøkelse av dagligvarebransjen gjennomført av konsulentselskapet McKinsey2 at tradisjonell AI fremdeles genererer mest verdi, særlig innen prising, sortiment og markedsføring. De fleste store aktørene i handelsbransjen utnytter allerede denne teknologien, noe dagligvarekjeden Coop Norge er et godt eksempel på. Les hva Coop gjør i boksen:
• Artificial Intelligence (AI): Et kunstig intelligent system med evne til å forstå, lære, resonnere og anvende kunnskap på et nivå tilsvarende eller høyere enn mennesker.
• Generativ AI: Maskinlæringsmodeller som kan generere unikt innhold basert på informasjonen de er trent på, inkludert tekst, bilder, lyd og video.
Kilde: Teknologiradet
Coop er en av Norges største dagligvareaktører og var tidlig ute med å anvende «big data», avansert analyse og kunstig intelligens (AI) til å gjøre datadrevne beslutninger for å optimalisere verdikjede, forretningsdrift og kundeinteraksjoner. Coop har store data- og transaksjonsvolumer som gjør det mulig å utnytte kunstig intelligens og maskinlæringsteknikker til å utvikle et varesortiment som reflekterer kundebehov og som predikerer endringer i kjøpsadferd når sortimentet endres. Likeledes anvendes maskinlæring for å optimalisere pris på tusenvis av varer og for å estimere etterspørsel på tvers av produktkategorier.
Coop’s app har 1,2 millioner unike brukere i uken og har stor suksess med å personalisere kuponger til medlemmer. Prediktive maskinlæringsmodeller sikrer at riktig kunde mottar det mest relevante tilbudet til riktig tid, og utnytter data og innsikt om medlemmers kjøpsadferd for å levere personlige og unike anbefalinger. Personlige tilbud er en viktig driver for en frekvent app-bruk blant medlemmer og har over tid vist seg å drive økt besøk i Coops butikker og større «handlekurver». Likeledes anvendes anbefalingsalgoritmer for å personalisere kundeavisen i mobil appen slik at medlemmer får presentert de mest relevante tilbud hver uke.
Optimismen er stor blant respondentene i handelsundersøkelsen som har tatt i bruk AI. 70 prosent av de som bruker AI i dag mener AI vil kunne gi effektiviseringsgevinster. Nvidia's undersøkelse3 av handelsbransjen underbygger dette da majoriteten av respondentene kunne vise til positive innvirkninger på inntekter, driftskostnader og operasjonell effektivitet ved bruk av AI.
Selv om flertallet av handelsbedriftene som har tatt i bruk AI er optimistiske, er det derimot mange som ikke har kommet i gang. Et oppsiktsvekkende funn i handelsundersøkelsen er at gruppen som ikke har kommet i gang med AI-adopsjon har et svært annerledes syn på fremtiden. Bare 23 prosent av respondentene i denne gruppen tror AI ville påvirke deres konkurransekraft de neste fem årene, mens 17 prosent er usikre. Virksomheter som ikke klarer å tilpasse seg eller forblir passive, risikerer å havne bakpå i de raskt skiftende markedsforholdene i handelsbransjen. Det er ikke alltid en fordel å være først ute med ny teknologi, men det er viktig å holde seg oppdatert på bransjetrender og konkurrentenes handlinger for å unngå å bli sittende igjen med stor teknologisk gjeld.
AI er et komplekst felt med omfattende effekter på både samfunn og næringsliv. Det er mye å huske på før virksomheten begir seg ut på AI-reisen. Samtidig er mulighetene mange for dem som er modige nok til å utforske. Vær kritisk og bevisst, men også åpen for nye ideer og løsninger. Vi i BDO ønsker å gi noen gode råd på veien, så her er fem steg for AI-reisen.
1. Start smått: Begynn med små, håndterbare prosjekter for å bygge kompetanse og forståelse for AI. Dette reduserer risikoen og lar deg lære av erfaringene underveis.
2. Fokus på kvalitetsdata: Kvaliteten på dataene du trener dine AI-modeller med, er avgjørende for suksessen. Invester i å samle, rense og organisere data på en måte som støtter dine mål. I forbindelse med dette er det viktig å forstå hvor dataen lagres slik man ikke deler sensitiv informasjon i AI-teknologi som man ikke selv kontrollerer.
I hvilken grad benytter deres virksomhet artificial Intelligence (AI)?
3. Forstå etikken og lovverket: Sørg for at du forstår de etiske implikasjonene og reguleringsmessige kravene knyttet til bruk av AI i din sektor. Dette inkluderer personvern, datasikkerhet og potensiell bias.
4. Bygg tverrfaglige team: AI-prosjekter trenger et bredt spekter av ferdigheter. Samle et team med kompetanse innen relevante tekniske fag, samt i juss, etikk, og forretningsutvikling.
5. Hold deg oppdatert og bygg nettverk: AI-landskapet endres raskt. Deltakelse i faglige samfunn, webinarer, og konferanser er essensielt for å holde seg oppdatert og bygge nettverk med likesinnede.
Handelsvirksomheter opplever et stadig økende press fra myndighetene om å drive mer bærekraftig.
Kundene har lenge vært den viktigste driveren til bærekraftig utvikling i handelsbransjen. Årets undersøkelse viser imidlertid et skifte, der 26 prosent av virksomhetene nå anser myndighetene som den viktigste pådriveren, en betydelig økning fra 4 prosent året før. Dette skiftet kan knyttes til nye lovregler om bærekraftsrapportering som ble vedtatt i 2024.
Krav til bærekraftsrapportering og attestasjon
Den nye lovendringen innfører omfattende krav til bærekraftsrapportering for mange virksomheter, der rapportene også må attesteres av en godkjent revisor eller potensielt andre godkjente tilbydere av attestasjonstjenester, dersom dette blir inntatt i forskrift.
Det er forventet at det vil være krevende for mange å utarbeide en bærekraftsrapport etter rammeverket første gang, på grunn av forhold slik som lav datakvalitet og behov for intern koordinering. Attestasjonskravene er imidlertid allerede fastsatt, og flere bærekraftsrapporter forventes å få modifikasjoner eller presiseringer av revisor den første tiden. For å oppfylle kravene må virksomheter sette bærekraft på agendaen, sikre pålitelig datafangst og kvalitetssikre informasjonen på lik linje med finansiell rapportering.
Stor tro på eget bærekraftsarbeid
Til tross for at få selskaper rapporterer på bærekraft i dag, har 90 prosent av virksomhetene stor tro på eget arbeid og vurderer seg selv som like gode eller bedre enn konkurrentene. Det indikerer enten stor tro på eget bærekraftsarbeid, eller at bransjen har en jobb å gjøre i det grønne skiftet.
Mange er ikke kjent med kravene Årets undersøkelse viser at 70 prosent kun kjenner til rapporteringskravene i noen eller liten grad. Det ser ut til at mange av selskapene som ikke kjenner til kravene så godt, også er skeptiske
til hvilke konkurransefordeler bærekraftstiltak kan gi. 85 prosent av respondentene mener at fordelene er begrensede, noe som underbygges av BDOs SMB-barometer som ser på hvordan norske små- og mellomstore bedrifter jobber med bærekraft og digitalisering. I SMB-barometeret mener kun 28 prosent at bærekraftstiltak kan bidra til nye forretningsmuligheter. Mange oppgir økonomi som årsak til manglende tiltak.
Bedre sammenligningsgrunnlag Rapporteringskravene vil tydeliggjøre hvordan virksomheter jobber med bærekraft, hvilke mål de har satt og hvordan de følger opp progresjon. Det vil gjøre det enklere å sammenligne hvordan ulike selskaper jobber med bærekraft. I tillegg skal informasjonen attesteres av en uavhengig tredjepart som øker informasjonsverdien i rapportene.
Mindre bedrifter merker indirekte rapporteringskrav Selv om rapporteringsplikten primært retter seg mot større selskaper, merker også mindre virksomheter presset. Selskaper med en omsetning under 70 MNOK møter økende krav fra sine større partnere i verdikjeden. Dette skaper en kjedeeffekt, der små bedrifter må tilpasse seg for å opprettholde konkurranseevnen og møte forventningene fra både leverandører og kunder.
Bankene spiller en mindre rolle
Et overraskende funn er at kun 7 prosent av virksomhetene opplever bankene som den viktigste pådriveren for bærekraftige tiltak, til tross for at banker fokuserer mer på bærekraftige investeringer og lån. Dette kan skyldes at bankene i første omgang retter strenge krav mot bransjer med større miljøpåvirkning for å redusere risikoen i sine utlånsporteføljer. For handelsbransjen kan imidlertid slike krav bli mer fremtredende på sikt, ettersom bærekraftige verdikjeder, ansvarlig innkjøp og redusert klimaavtrykk blir stadig viktigere.
Får din virksomhet lovkrav til å rapportere på bærelraft?
I 2024 ble EUs bærekraftsdirektiv (CRSD) implementert i norsk lov. Dette innebærer økte krav til virksomheters bærekraftsrapportering og at rapporten attesteres av en godkjent revisor. Store foretak blir rapporteringspliktige fra regnskapsåret 2025 (med rapportering i 2026).
Store foretak regnes foretak som overstiger minst to av tre terskelverdier:
1. Gjennomsnittlig 250 årsverk
2. Omsetning på 580 MNOK
3. Balansesum på 290 MNOK
Større selskap som er børsnotert på regulert marked blir rapporteringspliktige fra 2024, og mindre børsnoterte selskaper på regulert marked blir rapporteringspliktige fra 2026.
Hvor godt kjenner virksomheter til kravene for bærekraftsrapportering som treffer dem?
Hvem stiller størst krav til bærekraftig utvikling?
Kunder
Stat/Offentlig/Myndigheter
Hovedkontoret/Ledelsen
BDO følger bransjen tett og kan hjelpe deg med å holde tritt. Kontakt oss for en hyggelig og uforpliktende prat.
Lasse Andersen
Partner i handel i BDO
laan@bdo.no
+47 980 63 707
Kjell-Fredrik Kristiansen
Partner og bransjeleder for handel i BDO
kfk@bdo.no
+47 952 76 533
Sejla Crnalic
Senior Manager Revisjon
sc@bdo.no
+47 951 11 643
BDO AS
www.bdo.no
Innholdet denne publikasjonen er kun for generell informasjon og kan ikke erstatte profesjonell veiledning om de enkelte emner som omtales. Vennligst ta kontakt med et av våre kontorer dersom du ønsker svar på spesifikke spørsmål vedrørende omtalte emner. BDO, bedriftens partnere, ansatte eller samarbeidspartnere, er ikke å regne som ansvarlig for eventuelle tap som er resultat av handlinger eller beslutninger basert på innholdet.
BDO AS, et norsk aksjeselskap, er deltaker i BDO International Limited, et engelsk selskap med begrenset ansvar, og er en del av det internasjonale BDO-nettverket, som består av uavhengige selskaper i de enkelte land.
BDO er varemerkenavnet for BDO-nettverket og for hvert enkelt BDO medlemsfirma.
Copyright © November 2024 BDO AS. Alle rettigheter forbeholdt. Publisert Norge.
Foto: BDO / Shutterstock