Rapport CSRD Modenhet 2023 by Konsis

Er norsk næringsliv klart for EUs nye krav til bærekraftsrapportering? Kartlegging av modenhet hos selskaper som får rapporteringsplikt for 2025 i 2026

CSRD - KARTLEGGING AV MODENHET

2023

Innhold 5

EU setter strenge krav til rapportering på bærekraft i nytt direktiv 5 Hva er CSRD? 5 Hva betyr dette i praksis?

Nøkkelfunn

Bærekraftsrapportering

Vesentlighetsanalyse

Klimarisiko

Klima- og miljømål

Attestasjon

20 Åpenhetsloven 23 Vår vurdering 24 Hvordan kan ditt selskap gjøre seg klar for CSRD-rapportering? 27

Metode

Analysen er basert på de 100 minste ikke-børsnoterte selskapene på Kapital 500-listen. Det er tatt utgangspunkt i rapporter for rapporteringsåret 2022. 2

CSRD - KARTLEGGING AV MODENHET

Forord I november 2022 vedtok EU direktivet for bærekraftsrapportering – Corporate Sustainability Reporting Directive – også kjent som CSRD. Formålet med direktivet er å legge til rette for en grønn omstilling i tråd med FNs bærekraftsmål og EUs «Green Deal». Direktivet fører til en vesentlig utvidelse av rapporteringsplikten for virksomheter, både i EU og i Norge.

Direktivet omtales som et paradigmeskifte for norsk næringsliv og fører til at ca. 2100 foretak i Norge får rapporteringsplikt. Vi er sikre på at forberedelsene disse selskapene gjør nå og i årene frem mot 2026, når den største andelen av disse 2100 får rapporteringsplikt, vil være avgjørende for kvaliteten på bærekraftsrapportene som publiseres. Det finnes en rekke undersøkelser og publikasjoner som tar for seg kvaliteten på bærekraftsrapporteringen til de aller største selskapene i Norge. Mange av disse selskapene har allerede rapporteringsplikt ved at de er børsnoterte eller er statlig eid, men CSRD vil utvide krav til innhold og omfang av rapporteringspunkter betydelig også for dem. Hva med selskapene inkludert blant disse 2100 som vil omfattes av CSRD, men ikke har rapporteringsplikt i dag? Er de klare for å håndtere omfattende rapporteringskrav fra og med regnskapsåret 2025, som første gang skal avlegges i 2026? Vi ønsker å følge disse foretakene på vei mot implementeringen av CSRD. Derfor gjentar vi analysen vi gjorde for 2021 ved å ta utgangspunkt i de 100 nederste aksjeselskapene på Kapital 500-listen og gå igjennom bærekraftsrapporteringen til disse selskapene for 2022.

I årets rapport undersøker vi om disse selskapene har har blitt mer modne innen bærekraftsrapportering fra 2021 til 2022. Analysen gir en indikasjon på omstillingsevnen til næringslivet og bidrar til å danne et bilde av hvor godt forberedt disse selskapene er på å rapportere i henhold til lovkravene som møter dem i 2025. Det er viktig å understreke at det å være god på bærekraftsrapportering ikke nødvendigvis betyr at du har en bærekraftig virksomhet. Samtidig håper og tror vi at økte krav til bærekraftsrapportering vil føre til økt bevissthet i norsk næringsliv og akselerere utvikling av nye innovative grønne produkter, tjenester og forretningsmodeller. Oslo, desember 2023 MARI ZIESLER ANDENÆS Leder for bærekraft i revisjon BDO AS ERIK LIE Leder revisjon BDO AS

CSRD - KARTLEGGING AV MODENHET

EU setter strenge krav til rapportering på bærekraft i nytt direktiv HVA ER CSRD? CSRD er et EU-direktiv som skal legge til rette for omstilling til en mer bærekraftig økonomi, i tråd med EUs “Green Deal”. CSRD ble vedtatt 12. desember 2022 og adresserer mangler i eksisterende lovgivning om offentliggjøring av ikke-finansiell informasjon (NFRD). CSRD vil erstatte NFRD og utvider rekkevidden av regnskapsloven § 3-3 c. CSRD introduserer mer detaljerte rapporteringskrav om selskapers påvirkning på miljøet, menneskerettigheter og sosiale standarder, basert på felles kriterier i tråd med EUs klimamål. Direktivet fører også til en vesentlig økning i antall selskaper som blir rapporteringspliktige i EU og EØS. HVA BETYR DETTE I PRAKSIS? 5 konsekvenser av CSRD

Store foretak (også unoterte) må rapportere fra regnskapsåret 2025, med rapportering i 2026. Børsnoterte SMB på regulert marked, små og ikke-komplekse kredittinstitusjoner og visse forsikringsselskaper blir først rapporteringspliktige for regnskapsåret 2026 med rapportering i 2027. Disse selskapene kan vente med rapportering frem til regnskapsåret 2028, men må da gi en erklæring i sin årsberetning som kort forklarer hvorfor bærekraftsrapporteringen ikke ble gitt. Foretak utenfor EU som har minst ett datterforetak eller en avdeling i EØS og som hadde en salgs inntekter på mer enn 150 MEUR i EØS for hvert av de to siste påfølgende regnskapsårene- blir rapporteringspliktige.

1. Trinnvis innføring

TIDSLINJE FOR NORGE

TIDSLINJE FOR EU

Børsnoterte foretak på regulert marked med mer enn 500 ansatte vil få rapporteringsplikt fra og med regnskapsåret 2024, med rapportering i 2025.

EU TAKSONOMI

CSRD PIE1 MED OVER 500 ANSATTE

CSRD

CSRD SMB2

2021

2022

2023

2024

2025

2026

ARP

ÅPENHETSLOVEN

EU TAKSONOMI

CSRD PIE1 MED OVER 500 ANSATTE

CSRD

CSRD SMB2

1. Public interest entities 2. SMB børsnotert på regulert marked CSRD - KARTLEGGING AV MODENHET

2. Flere selskaper får krav til rapportering Det er ikke lenger bare de noterte foretakene som får krav til rapportering, men også de regnskapspliktige selskapene som faller inn under kategorien "store foretak». Som store foretak er det foreslått å legge regnskapsdirektivets definisjon til grunn. I oktober 2023 fastsatte EU-kommisjonen et kommisjonsdirektiv som endrer beløpsgrenser for blant annet store foretak. Bakgrunnen for dette er å hensynta inflasjonen, og er en vurdering EU-kommisjonen skal gjøre minst hvert femte år. Finansdepartementet foreslår nå en

økning av beløpsgrensene i regnskapsloven, slik at de samme beløpsstørrelsene vil gjelde i Norge. Inflasjonsjusteringen i EUR er på 25 %. Justeringen vil imidlertid få betydelig større betydning i Norge, da det er valutakursen ved ikrafttredelsen av direktivet som fastsetter beløpsgrensene som skal benyttes ved omregning til NOK. Omregningskursen fra 2013 som er benyttet i NOU 2023: 15 er 7,947, mens valutakursen 10.oktober 2023 var 11,4965. Dette medfører en økning i beløpsgrensene i Norge på over 80 %.

Foreslått i NOU 2023: 15

Høringsbrev fra Finansdepartementet

Antall ansatte

250

Salgsinntekter

40 MEUR (320 MNOK)

50 MEUR (550 MNOK*)

Balansesum

20 MEUR (160 MNOK)

25 MEUR (275 MNOK*)

*Det er valutakursen på datoen for ikrafttredelsen av regnskapsdirektivet som fastsetter terskelverdiene som skal benyttes ved omregning fra EUR til NOK. Valutakursene som er oppgitt her er de som Finansdepartementet foreslår, og er valutakursen 10.oktober 2023. Det kan derfor komme endringer i terskelverdiene, avhengig av hva valutakursen er når kommisjonsdirektivet trer i kraft.

CSRD - KARTLEGGING AV MODENHET

OVERSIKT ESRS Sector-specific standards

Sector agnostic standards Cross-cutting standards

Environment

Social

Governance

ESRS SEC1 Sector classifucation

ESRS 1 General requirements

ESRS E1 Climate change

ESRS S1 Own workface

ESRS G1 Business conduct

SME standards

ESRS 2 General disclosures

ESRS E2 Pollution

ESRS S2 Workers in the value chain

Listed SME Standards LSME

ESRS E3 Water & marine resources

ESRS S2 Affected communities

Unlisted SME Standards VSME

ESRS E4 Biodiversity & ecosystems

ESRS S4 Consumers and end-users

ESRS E5 Resource use and circular economy

3. Rapporteringskravene blir utvidet (ESRS) Med CSRD ble det utarbeidet felles europeiske standarder for bærekraftsrapportering, ESRS. Standardene ble vedtatt 31. juli 2023 i Europa kommisjonen og det er foreslått at disse standardene skal fastsettes som forskrifter i regnskapsloven, tilsvarende systemet i regnskapsloven for IFRS. ESRS gjelder for alle foretak som omfattes av CSRD. De første standardene som ble vedtatt i juli 2023 består av to standarder med generelle rapporteringsprinsipper og ti standarder som inneholder standardiserte rapporteringskrav innenfor de tre bærekraftstemaene Environment, Social og Governance (ESG). 4. Strengere krav til pålitelighet For å sikre at rapporteringen gir pålitelig informasjon vil det i tillegg stilles krav om: Uavhengig attestasjon av revisor eller annen uavhengig tredjepart Opplysninger om bærekraft skal gis i selskapets årsberetning Digital tilgang til bærekraftsinformasjon (ESEF – European Single Electronic Format)

5. Flere norske selskaper vil merke indirekte rapporteringskrav Foretak uten rapporteringsplikt vil merke at flere av deres kunder og andre interessenter forventer større åpenhet om deres bærekraftsarbeid. Det blir et stadig økende press samt krav fra flere hold. Regjeringen strammer inn kravene til å ivareta klima- og miljøhensyn ved offentlige anskaffelser. Klima og miljø skal vektes minimum 30 % i anbudsprosesser fra og med 1. januar 2024. Dette vil medføre økte krav til å dokumentere klima- og miljøeffekten på produkter og tjenester levert til det offentlige. Bankene vektlegger stadig mer bærekraft i søknadsprosesser for lån i bedriftsmarkedet. Her etterspør bankene blant annet klimaregnskap, dokumentasjon av planer for utslippsreduksjon og kartlegging av fysisk klimarisiko. Verdikjedeinformasjon er et sentralt konsept i CSRD. Konseptet forteller at selskaper som blir truffet av CSRD ikke bare må rapportere på egen virksomhet, men også på vesentlige forhold i verdikjeden sin. Dette medfører at disse selskapene vil få et stort behov for informasjon og dokumentasjon fra både store og små foretak i verdikjeden.

CSRD - KARTLEGGING AV MODENHET

Nøkkelfunn

Hvor mange rapporterer i dag?

31%

2022

2021

69%

30%

39%

70%

Benytter ikke rammeverk

30%

Benytter minst ett rammeverk

For at et selskap skal kvalifisere til å ha en bærekraftsrapport må dette enten være en egen rapport eller en definert del av årsrapporten. Rapporten må inneholde deler av de nye lovkravene som kommer. Dersom selskapet ikke har en egen rapport, men kan vise til morselskapet sin rapport, har vi ansett dette som akseptabelt.

Majoriteten av rapporter er ikke attestert av en uavhengig tredjepart

10% Hele rapporten attestert

82%

18%

8% Delvis attestert

11% Opp 6 prosentpoeng fra 2021 omtaler klimarisiko i styrets årsberetning

Ikke attestert Attestert

CSRD - KARTLEGGING AV MODENHET

Har selskapet satt seg et mål om netto null utslipp?

25%

2022

2021

75%

12%

88%

Uttalt mål om netto null

100

Ikke uttalt mål om netto null

Publisert redegjørelse iht. åpenhetsloven for 2022

21%

79%

Har publisert redegjørelse Har ikke publisert redegjørelse

CSRD - KARTLEGGING AV MODENHET

Vår analyse

10 CSRD - KARTLEGGING AV MODENHET

Bærekraftsrapportering Få selskaper rapporterer på bærekraft i dag, og enda færre rapporterer etter rammeverk. Selskapene i analysen har i dag ikke lovkrav om å rapportere eksternt på bærekraft, og det reflekteres i andelen som har en bærekraftsrapport. Det finnes mange frivillige rammeverk, standarder og veiledere for bærekraftsrapportering som vil støtte arbeidet for deg som snart får lovkrav om bærekraftsrapportering. Bærekraftsrapportering har vært frivillig for utvalget i vår analyse. Det betyr at det også har vært opp til hvert enkelt selskap å velge rammeverk for rapporteringen. Eksisterende, anerkjente rammeverk for bærekraftsrapportering kan gi et godt grunnlag for å oppfylle CSRDs krav til bærekraftsrapportering. Derfor har vi analysert omfanget av bærekraftsrapportering etter frivillige rammeverk for 2022 og sett nærmere på hvilke rammeverk som benyttes. . I vår analyse fremkommer det at antall med bærekraftsrapport har økt fra 30 % i 2021 til 39 % i 2022. Det kan skyldes at norsk næringsliv møter økte forventninger til å synliggjøre hvordan de jobber med å redusere sin negative påvirkning og styrke sin positive påvirkning på klima, miljø og sosiale forhold.

ØKT BRUK AV RAMMEVERK Av de 39 % i vårt utvalg som rapporterer på bærekraft for 2022, bruker 72 % rammeverk for bærekraftsrapportering. I analysen har vi sett på bruken av de fire rapporteringsstandardene GHG-protokollen, GRI og TCFD, og om selskapene omtaler EU-taksonomien i sin bærekraftsrapport. Disse rammeverkene er anerkjente og utbredte for bærekraftsrapportering. Rammeverkene er ikke gjensidig utelukkende, og flere av selskapene bruker eksempelvis både GRI og GHG-protokollen. Vi har også undersøkt om selskaper i vårt utvalg rapporterer på det nye rammeverket for håndtering av naturrisiko, TNFD. Basert på de selskapene som har bærekraftsrapport for 2022, viser tabellen under hvor mange av som rapporterer etter de ulike rammeverkene.

4 av 10

7 av 10

I vårt utvalg utarbeider en bærekraftsrapport.

80%

70% 67%

Andel selskaper

70% 60% 50% 40%

Som rapporterer på bærekraft i 2022 benytter rammeverk.

51% 40% 31%

30% 20%

10%

0% GRI Rapportår 2021

20%

15%

GHG

TCFD

TNFD

Bruker ikke rammeverk

Rapportår 2022

CSRD - KARTLEGGING AV MODENHET 11

51% rapporterer etter GRI

Global Reporting Initiative (GRI)

Våre funn:

GRI er en internasjonalt anerkjent standard for rapportering på økonomiske, miljømessige og sosiale forhold. Den inkluderer anbefalinger om interessentkartlegging og vesentlighetsanalyse, med et formål om å skape en transparent og tydelig bærekraftsrapport.

11 av selskapene som rapporterer etter GRI har rapportert i «accordance with», mens 9 av selskapene har rapportert «in reference to». «Accordance with» betyr at selskapet følger rammeverket fullt ut, mens «in reference to» betyr at man følger ramme verket delvis.

67% rapporterer etter GHG

Greenhouse Gas Protocol (GHG Protocol)

Våre funn:

GHG Protocol er verdens mest utbredte og anerkjente standard for rapportering på klimagassutslipp. Hensikten med dette rammeverket er å hjelpe land og selskaper med å identifisere, rapportere og redusere utslipp. Formålet er å presentere vesentlige utslippskilder som danner et sammenlignbart grunnlag for størrelsen på ens klimafotavtrykk. GHG-protokollen deler utslippene opp i tre områder;

Alle de 26 selskapene som rapporterer etter GHG Protocol rapporterer på scope 1 og scope 2. 18 av selskapene som rapporterer etter GHG rapporterer helt eller delvis på scope 3.

Scope 1: Direkte utslipp fra egen drift. Scope 2: Indirekte utslipp fra energiforsyning. Scope 3: Indirekte utslipp knyttet til kjøp og salg av andre varer og tjenester.

15% rapporterer etter TCFD

Task Force on Climate-related Financial Disclosure (TCFD) TCFD er et rammeverk for rapportering av klimarelaterte muligheter og risikofaktorer for bedriften og hvordan disse håndteres. Rammeverket definerer fire områder som skal beskrives nærmere for å informere om; styring av klimarisiko påvirkning på bedriftens strategi og risikostyring mål og metoder bedriften benytter for å avdekke og følge opp klimarisiko og muligheter.

12 CSRD - KARTLEGGING AV MODENHET

Våre funn: For 2021 rapporterte kun 10 % av selskapene etter TCFD. I år ser vi en 50 % økning ved at 6 selskaper benytter TCFD. Dette indikerer et økt fokus på klimarisikohåndtering i selskapene.

12% omtaler EU-taksonomien

Formålet med EU-taksonomien er å skape en felles forståelse av hvilke økonomiske aktiviteter og investeringer som regnes som bærekraftige i tråd med EUs langsiktige klima- og miljømål. Taksonomien rettes mot de økonomiske aktivitetene som utføres og ikke mot enkelte næringer. For å bli ansett som bærekraftig må den økonomiske aktiviteten bidra vesentlig til oppfyllelsen av minst ett av EUs seks miljømål. Samtidig som bedriften ikke er til skade for oppnåelse av de andre målene. De seks målene: 1. Begrensing av klimaendringer

Våre funn: I analysen fremkommer det at 12 av selskapene omtalte EU-taksonomien i sin rapportering. Dette er en økning på tre prosentpoeng sammenliknet med fjorårets funn. Av de som omtaler takso nomien er det først og fremst en beskrivelse av kommende krav uten videre vurdering av om de har aktiviteter som klassifiseres som grønne etter taksonomien.

2. Tilpasning til klimaendringer 3. Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser 4. Omstilling til en sirkulær økonomi 5. Forebygging og begrensing av forurensing 6. Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemet

0% rapporterer etter TNFD

Taskforce on Nature-related Financial Disclosures (TNFD) TNFD bygger på TCFD sammen med flere andre standarder og rammeverk for rapportering om klima og bærekraft. TNFD har et spesielt fokus på hvordan organisasjoner påvirker økosystemer og biodiversitet og gir føringer og anbefalinger tilknyttet organisasjoners vurdering, rapportering og håndtering av risiko relatert til natur-spesifikke faktorer.

Våre funn: Ingen av selskapene rapporterer etter TNFD i 2022. Dette er et nytt rammeverk hvor endelig versjon ble lansert i september 2023. Det er naturlig at ingen av selskapene har tatt i bruk denne standarden ennå, og vi ønsker å følge utviklingen de kommende årene.

HVA BLIR VIKTIG FOR SELSKAPENE FREMOVER? Å kartlegge avviket mellom ditt selskaps rapportering i dag og hva som blir krav i CSRD og ESRS Å holde seg oppdatert på utviklingen i rammeverk og hvilken betydning det vil få for selskapet Å lage en detaljert tidslinje med selskapets aktiviteter frem mot rapporteringen for regnskapsåret 2025 i 2026

CSRD - KARTLEGGING AV MODENHET 13

Vesentlighetsanalyse En vesentlighetsanalyse hjelper deg med å prioritere de riktige og viktige områdene i bærekraftsarbeidet ditt. I det kommende lovkravet til bærekraftsrapportering, CSRD, vil det bli obligatorisk for virksomheter å gjøre en dobbel vesentlighetsanalyse. Vi har analysert i hvilket omfang selskapene har en vesentlighetsanalyse i sin bærekraftsrapport.

KRAVENE I CSRD TIL VESENTLIGHETSANALYSEN Bærekraftsrapportering etter CSRD vil kreve at virksomheter utarbeider en dobbel vesentlighetsanalyse. Dette krever at virksomheter gjør to analyser for å forstå både hvordan de selv påvirker klima, miljø og mennesker og hvordan ytre forhold kan påvirke virksomhetens verdiskaping. De to analysene er: 1. Påvirkningsvesentlighet («impact materiality»): En analyse av virksomhetens påvirkninger, avtrykk, bidrag eller effekt på klima, miljø og mennesker. Dette kan både være negative eller positive påvirkninger, faktiske eller potensielle. Et eksempel på påvirkning flere virksomheter har eller kan ha, er påvirkning på egne ansattes arbeidshelse og -sikkerhet. 1. Finansiell vesentlighet («financial materiality»): En analyse av hvilke bærekraftsrelaterte risikoer og muligheter virksomheten står overfor som kan ha en potensiell finansiell effekt (for eksempel kostnad eller inntjening) på virksomhetens verdiskaping. Virksomheter skal kartlegge hvilke fysiske risikoer og muligheter som kan inntreffe, for eksempel relatert til klima- eller naturrisiko, samt hvilke overgangsrisikoer og -muligheter som er relevante for virksomheten. Dette er risikoer eller muligheter som knyttet til konsekvensene av klimapolitikken og den teknologiske utviklingen ved overgang til en grønn økonomi og et lavutslippssamfunn. Det kan dreie seg om endringer i klima- og energipolitikk, og priser og teknologigjennombrudd i energimarkedene, og hvordan dette påvirker bedriftenes inntjening og eiendeler. Summen av de to overnevnte analysene vil gi virksomhetens vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter som den videre må rapportere om hvordan disse håndteres gjennom virksomhetsstyring, strategi og utvikling av forretningsmodell.

14 CSRD - KARTLEGGING AV MODENHET

FÅ SELSKAPER HAR EN DOBBEL VESENTLIGHETSANALYSE

17%

av selskapene i analysen har gjort en vesentlighetsanalyse

av selskapene i analysen har gjort en dobbel vesentlighetsanalyse

Analysen viser at flere av dem som rapporterer på bærekraft i år har gjort en vesentlighetsanalyse sett opp mot tall fra 2021. Som figuren på neste side illustrerer, er det en dobling i andelen bærekrafts rapporter som inneholder dobbel vesentlighetsanalyse og en nedagående trend for rapporter uten noen form for vesentlighetsanalyse. Selv om vår analyse viser en økning i hvor mange selskaper som legger en dobbel vesentlighetsanalyse til grunn for sin rapportering sammenlignet med 2021, er omfanget fortsatt svært lavt. Kun 17 % av de 100 selskapene analysert har gjennomført en vesentlighets analyse, og bare 6 % har utvalget skriver i sine rapporter at de har gjennomført en dobbel vesentlighets analyse. Vår analyse indikerer derfor at bærekrafts relaterte finansielle risikoer og muligheter ikke er et fokus i selskapenes bærekraftsrapporter for 2022. Vi forventer å se en økning i antall doble vesentlighets analyser fremover, siden dette er regnet som første steg på veien i implementeringen av en bærekraftsrapportering etter kravene i CSRD.

Samtidig som at antall bærekraftsrapporter har økt er andelen rapporter med dobbel vesentlighetsanalyse doblet

2022

41%

2021

50%

Har publisert redegjørelse

Ingen vesentlighetsanalyse

44%

43%

Enkel vesentlighetsanalyse

INTERESSENTKARTLEGGING For at virksomheter skal forstå og få nok innsikt i hvilke påvirkninger, risikoer og muligheter de står overfor, er det svært viktig at de får innspill fra interessentene til virksomheten. Som et første steg må selskapene gjøre en kartlegging av hvilke interessenter de har. Det skilles mellom to ulike interessentkategorier: 1. Berørte interessenter: Dette er interessenter som blir, eller kan bli, berørt av virksomhetens aktiviteter i egen drift eller i verdikjeden. Eksempler på berørte interessenter, er ansatte, arbeidere i leverandørkjeden, lokalsamfunn der man operer og natur og miljø (en stille interessent). Virksomheter må særlig søke å få innspill fra de mest sårbare gruppene som til vanlig ikke blir hørt i like stor grad som andre. 2. Brukere av bærekraftsinformasjon: Dette er interessenter som ofte er en form for beslutningstaker overfor virksomheten, og er avhengig av å få tilstrekkelig informasjon om vesentlige påvirkninger, risikoer eller muligheter for å ta riktig beslutning om de skal gå inn med ressurser i selskapet. Eksempler på interessenter i denne gruppen, er eiere, investorer, bank og forsikringsselskap.

39%

15%

30%

Dobbel vesentlighetsanalyse

FÅ SELSKAPER RAPPORTERER PÅ SIN INTERESSENTKARTLEGGING

22%

har interessentkartlegging med i sin rapport

Analysen viser at omfanget av selskaper som rapporterer på sin interessentkartlegging ligger på samme nivå som for 2021 (20%). Vi forventer å se en økning i antall selskaper som rapporterer på sin interessentkartlegging og -dialog til neste år. Disse gruppene er en viktig kilde inn i selskapenes arbeid med den doble vesentlighetsanalysen, som vi antar at flere selskaper i vår analyse er i gang med høsten 2023.

HVA BLIR VIKTIG FOR SELSKAPENE FREMOVER? Å kartlegge og involvere interessentene sine gjennom god interessentdialog Å etablere en metode for å kunne analysere selskapets doble vesentlighet Å forankre vesentlighetsanalysen som en del av strategiprosesser og risikostyringen i virksomheten

CSRD - KARTLEGGING AV MODENHET 15

Klimarisiko Klimarisiko vurderes fortsatt i liten grad av selskapene, tross økt oppmerksomhet i finansog næringslivet. Klimaendringer og klimapolitikk vil påvirke samfunnet og økonomien i stor grad i tiårene som kommer. Klimarisiko omfatter både klimaendringer og tiltakene som skal bekjempe dem. Finansiell klimarisiko har de siste årene fått stadig mer oppmerksomhet i finansog næringslivet. HVA ER KLIMARISIKO? Klimarisiko handler om fysiske konsekvenser av klimaendringene og hvordan de påvirker natur og samfunn, samt konsekvensene av overgangen til et samfunn med netto nullutslipp. «Risiko» knytter seg til usikkerhet om hendelser som gir avvik fra et planlagt eller tenkt forløp. Disse avvikene kan gå i både positiv og negativ retning, og gir både muligheter og utfordringer. Klimarisiko deles typisk inn i to hovedkategorier: Fysisk risiko Kostnader knyttet til fysisk skade som følge av klimaendringer. Det er vanlig å dele inn i fysisk og akutt risiko. Eksempler på akutte hendelser kan være økt ekstremvær i form av nedbør, ras og flom, som igjen kan føre til betydelige verdireduksjoner på virksomhetens eiendeler. Kroniske risikoer er endringer som skjer over tid og kan for eksempel være knyttet til at havnivået stiger og økning i gjennomsnittstemperaturer.

Overgangsrisiko Risikoene som oppstår som følge av omstillingen til lavutslippssamfunn. Politikk, reguleringer og ansvar (for eksempel økte avgifter, strengere utslippsreguleringer og juridisk ansvar) Teknologi (for eksempel utskiftning av eksisterende produkter og tjenester med lavutslippsalternativer) Marked (for eksempel endrede kundemønstre og økte ressurs- og materialkostnader)

FLERE SELSKAPER OMTALER KLIMARISIKO I STYRETS ÅRSBERETNING

11%

omtaler klimarisiko i styrets årsberetning.

Vår analyse viser at kun 11 % av virksomhetene omtaler klimarisiko i styrets årsberetning for 2022. Dette er en økning med 6 prosentpoeng fra fjorårets analyse, noe som viser at det fortsatt er et stort forbedringspotensial knyttet til rapportering på klimarisiko. I tillegg viser årets analyse at kun to av 100 selskaper har tallfestet finansielle effekter av klimarisiko i regnskapet. Mange virksomheter er ikke bevisste hvorfor og hvordan klimarisiko kan påvirke finansielle resultater. Finanstilsynets temarapport om informasjon om klimarelaterte forhold i årsrapportene viser at selv de største børsnoterte selskapene ofte omtaler klimarisiko generelt og uten tydelig definerte mål som i liten grad er knyttet opp til selve virksomheten.3

HVA BLIR VIKTIG FOR SELSKAPENE FREMOVER? Å forankre hva klimarisiko betyr for din virksomhet på tvers av organisasjonen og hvordan dette vil påvirke måten dere opererer på fremover. Å kartlegge vesentlige poster i regnskapet som kan bli påvirket av klimaendringer for eksempel varige driftsmidler, ukuransavsetning eller finansielle investeringer. At vurdering av klimarisiko blir behandlet i styret og kontinuerlig oppdatert i henhold til virksomhetens omgivelser.

Omdømme (økt press fra interessenter og omdømmeproblemer for spesifikke næringer og bransjer)

3. https://www.finanstilsynet.no/nyhetsarkiv/nyheter/2022/informasjon-om-klimarelaterte-forhold-i-arsrapportane/

16 CSRD - KARTLEGGING AV MODENHET

Klima- og miljømål En forutsetning for å lykkes med en bærekraftig utvikling i henhold til FNs bærekraftsmål, er en omstilling av samfunns- og næringslivet som sørger for at klima- og miljøpåvirkningen reduseres. Derfor er det stadig flere selskaper i Norge vedtar ambisjoner om å bli klimanøytrale og om å nå Net Zero. For at disse ambisjonene skal være troverdige, må klimamålene underbygges med troverdig informasjon. Derfor har vi undersøkt omfanget av rapportering på selskapenes klima- og miljømål. Selskapene i vår analyse vil møte konkrete krav til underbygning av målsetninger. De skal beskrive omfanget, metoder og rammeverk som ligger til grunn for målet som er satt. For påstander om klimanøytralitet skal det rapporteres på hvordan restutslipp skal nøytraliseres. I vår analyse publiserer 25 av 100 selskaper data om hvordan de jobber for å nå sine klima- og miljømål.

EUs klimapakke, «Fit for 55», skal sikre at utslippene av klimagasser reduseres med 55 % fra 1990 til 2030. Dette målet legger grunnlaget for hvordan vi skal nå Net Zero i 2050. Kun 25 % av selskapene i vår analyse har satt seg konkrete mål for når og hvordan de skal nå Net Zero. Dette samsvarer dårlig med EU og Norges målsetning om en bærekraftig omstilling av næringslivet. Av selskapene som presenterer et mål om når de skal nå Net Zero har de fleste har satt målet nærmere 2050.

Hva er klimanøytralitet og Net Zero? Klimanøytralitet innebærer en likevekt mellom selskapets utslipp og klimakompensering. Net Zero stiller det samme kravet, men også at selskapet må ha en betydelig reduksjon av utslipp før selskapet kan kompensere for uunngåelige utslipp.

1 av 4

publiserer data om hvordan de jobber for å nå klima- og miljømål, samt kommuniserer et mål om å nå Net Zero

HVA BLIR VIKTIG FOR SELSKAPENE FREMOVER? Å rapportere på data som viser selskapets arbeid med å nå klima- og miljømål, eksempelvis gjennom et klimaregnskap Å sikre at alle mål har et tidsperspektiv og en konkret fremdriftsplan Å benytte Science Based Target (SBT) for å sette vitenskapsbaserte mål og planer for utslippsreduksjon

CSRD - KARTLEGGING AV MODENHET 17

18 CSRD - KARTLEGGING AV MODENHET

Attestasjon En attestasjon betyr at en uavhengig tredjepart verifiserer at informasjonen i bærekraftsrapporten er korrekt og presenterer et fullstendig bilde. En attestasjon bidrar til at den ikke-finansielle informasjonen er verifiserbar, sammenlignbar og fullstendig, som er særlig viktig for lesere av rapporten som skal fatte beslutninger basert på innholdet. Det er ikke krav om attestasjon av bærekrafts rapporteringen i dag, men ved gjennomføringen av CSRD vil det bli krav om uavhengig attestasjon med moderat sikkerhet for alle som blir omfattet av direktivet. Bærekraftsrapporten vil møte samme forventning til kvalitet som den finansielle rapporteringen. Direktivet legger i første omgang opp til attestasjon med moderat sikkerhet. Europakommisjonen sier at selskapene på sikt må forvente å møte krav om attestasjon med betryggende sikkerhet. Det tilsvarer samme sikkerhetsnivå som ved revisjon av den finansielle rapporteringen.

18%

av bærekraftsrapportene er helt eller delvis attestert.

HVA BLIR VIKTIG FOR SELSKAPENE FREMOVER?

FORTSATT FÅ SELSKAPER SOM VELGER Å FÅ BÆREKRAFTSRAPPORTEN ATTESTERT AV EN UAVHENGIG TREDJEPART

Å sørge for at prosessene for datainnhenting er underlagt god internkontroll

Analysen viser en økning i antall selskaper som velger å få bærekraftsrapporten sin helt eller delvis attestert, men det er fortsatt under en femtedel av de som rapporterer som velger attestasjon. CSRD stiller spesifikke krav til hva revisor skal uttale seg om i sin attestasjon. Det medfører at vi forventer at omfanget av attestasjonen vil øke vesentlig, også for de som får rapportene sine attestert i dag.

Å sikre at informasjonen som rapporteres er etterprøvbar Gå tidlig i dialog med revisoren din – de vil kunne være en nyttig sparringspartner

Årlig utvikling i attestasjon av bærekraftsrapporter 8% 41%

2022

15%

39%

43% 7% 2021

90%

0 Ikke attestert

10 Delvis attestert

30%

Hele rapporten attestert

CSRD - KARTLEGGING AV MODENHET 19

Åpenhetsloven Åpenhetsloven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Dette omfatter situasjonen i egen virksomhet, i leverandørkjedene og hos forretningspartnerne. Virksomhetene som er omfattet av loven skal gjennomføre aktsomhetsvurderinger etter OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, og publisere en redegjørelse for dette senest 30. juni hvert år. I tillegg har enhver ved skriftlig forespørsel rett på informasjon om hvordan virksomheten håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser.

IKKE ALLE SELSKAPENE HAR PUBLISERT REDEGJØRELSEN INNEN FRISTEN

Omtales åpenhetsloven i styrets årsberetning?

Er det publisert redegjørese iht. åpenhetsloven og er den signert av styret?

22%

40%

Signert redegjørelse

21%

79% 39% Ikke signert redegjørelse

78%

Nei

Har ikke publisert redegjørelse

Åpenhetsloven trådte i kraft i Norge sommeren 2022 og forpliktet nærmere 9 000 norske virksomheter til å gjennomføre egne aktsomhetsvurderinger. Alle selskapene i vår analyse er omfattet av dette nye lovkravet. Vår analyse viser at flere av selskapene ikke etterlever forpliktelsene som følger av åpenhetsloven. Åpenhetsloven § 5 sier at «redegjørelsen skal gjøres lett tilgjengelig på virksomhetens nettsider, (…) . Virksomhetene skal i årsberetningen opplyse om hvor redegjørelsen er tilgjengelig». Av de 100 selskapene er det 21 selskaper som ikke har publisert en åpenhetsrapport på sine nettsider. Enkelte av disse opplyser om at man kan ta kontakt for å få tilsendt deres åpenhetsrapport. Fra § 5 skal å «opplyse om hvor redegjørelsen er tilgjengelig» forstås som å opplyse om hvor på nettsiden den er tilgjengelig. Ved å oppgi at man kan få åpenhetsrapporten tilsendt overholder selskapet dermed ikke de fastsatte lovkravene.

20 CSRD - KARTLEGGING AV MODENHET

Har publisert redegjørelse

Det er derimot et flertall av selskapene i analysen som omtaler åpenhetsloven i sin årsrapport og har publisert en redegjørelse på sin hjemmeside med sine aktsomhetsvurderinger og konsekvensene av disse. I samsvar med regnskapsloven § 3-5 skal redegjørelsen underskrives av daglig leder og styret. Kun halvparten av selskapene som har publisert en redegjørelse på sine nettsider for regnskapsåret 2022, har fått denne signert av styret. Daglig leder har signert på redegjørelsen til flere av selskapene som er uten styrets signatur. Våre funn indikerer dermed at flere selskaper ikke har oppfattet at også styret er pliktig til å signere redegjørelsen for å være i henhold til kravene til åpenhetsloven.

Manglende etterlevelse kan føre til betydelige økonomiske sanksjoner. Rammene for overtredelsesgebyr er inntil 4 % av årsomsetningen eller inntil 25 millioner kroner. Det viktigste er nok likevel at virksomheter som blir kjent for å være dårlige på dette

området vil tape omdømme. Da kan virksomhetene miste kunder, samarbeidspartnere og rekrutteringskraft. Motsatt vil dokumentert god etterlevelse være et konkurransefortrinn.

HVA BLIR VIKTIG FOR SELSKAPENE FREMOVER? Vi anbefaler de som ikke er à jour med åpenhetsloven snarest å: forankre arbeidet i styret og plassere ansvar kartlegge risikoene konsentrere seg om å følge opp de risikoene som er mest alvorlige og hvor virksomheten har størst påvirkningskraft publisere en redegjørelse som er signert av styret, og omfatter; - hvem som er ansvarlig for å etterleve loven - overordnet beskrivelse av virksomheten og dens sentrale leverandører, og hvilke iboende risikoer dette medfører - hvilke retningslinjer og rutiner som er etablert for å håndtere den iboende risikoen - hvilke grep som faktisk er gjort for å håndtere faktiske og potensielle negative konsekvenser

CSRD - KARTLEGGING AV MODENHET 21

22 CSRD - KARTLEGGING AV MODENHET

Vår vurdering Formålet med denne analysen har vært å kartlegge om norske selskaper som i dag ikke har lovfestede krav til bærekraftsrapportering er modne for å møte de nye kravene som kommer som følge av CSRD. Analysen viser klart at majoriteten av selskapene fortsatt har en lang vei å gå før de er klare, der hele 7 av 10 selskaper vurderes til lav modenhet. Modenhetsvurderingen er basert på kvaliteten til bærekraftsrapporten, herunder om den er utarbeidet etter ett eller flere rammeverk, baserer seg på en dobbel vesentlighetsanalyse og er attestert av en uavhengig tredjepart. For å være rustet mot de kommende rapporteringskravene er det nødvendig å stille strengere krav til selskapene for hvert år. Våre vurderingskriterier for at et selskap skal oppnå høy eller middels modenhet er derfor noe strengere i årets analyse, sammenlignet med analysen gjort med utgangspunkt i regnskapstall pr. 2021. Av de 100 selskapene i analysen, kvalifiserer kun ett selskap til «høy» modenhet på bærekraftsrapportering for regnskapsåret 2022. Dette er en nedgang på 7 prosentpoeng fra 2021, hvilket kan forklares med de strengere vurderingskriteriene utarbeidet for årets analyse. Sett i lys av strengere reguleringer og at inntreden av rapporteringsplikt nærmer seg, indikerer analysen at det er behov for en rask omstilling i norsk næringsliv over de neste årene hvis man skal lykkes i å imøtekomme de kommende lovkravene. Sammenlignet med fjoråret er det derimot en økning i antall selskaper som er vurdert til middels modenhet. I 2022 har andelen økt til 27 %, hvilket er en økning på 5 prosentpoeng. Disse bærekraftsrapportene er basert på minst ett anerkjent rammeverk. I analysen blir det tydelig at det er stor variasjon i kvaliteten på

rapportene i denne kategorien, da enkelte rapporter kun inkluderer minimumskravene til rammeverket mens andre rapporter inneholder mer omfattende informasjon og er attestert av en uavhengig tredjepart. For å bli vurdert til «høy» på modenhetsskalaen, må disse rapportene presentere en dobbel vesentlighetsanalyse. Vi vurderer at 72 % av selskapene har et lavt modenhetsnivå på sin bærekraftsrapportering. Andel av selskaper med lav modenhet har steget med 2 prosentpoeng sammenlignet med 2021. I årets analyse utgjør dette selskaper som ikke har publisert en bærekraftsrapport, eller som ikke har rapportert etter et av de anerkjente rammeverkene. Basert på analysen, er vår samlede vurdering for rapporteringsåret 2022 at det kun er et fåtall av norske bedrifter som treffes av CSRD i 2025 som i dag er godt forberedt til å imøtekomme de nye lovkravene. De nye rapporteringskravene krever en omstilling i norsk næringsliv og internt i hvert enkelt selskap. Også selskapene som er vurdert som til middels eller høyt nivå pr. 2022, anbefales å videreutvikle dagens rapporteringsløsninger fremover, da kravene tilknyttet rapportering på bærekraft vil tilspisset ytterligere i årene fremover. Dermed vil ikke nødvendigvis en god bærekraftsrapport etter dagens standard vurderes til samme nivå neste år.

Høy

Høy modenhet: Har en bærekraftsrapport4 som er attestert av uavhengig tredjepart og utarbeidet etter minst ett anerkjent rammeverk (GRI, GHG, TCFD, TNFD). Det er også gjennomført en dobbel vesentlighetsanalyse.

Middels

27%

Middels modenhet: Selskapene har en bærekraftsrapport* og benytter minst ett anerkjent rammeverk (GRI, GHG, TCFD, TNFD).

Lav

72%

Lav modenhet: Har ikke bærekraftsrapport* eller har en umoden rapport (ikke basert på et anerkjent rammeverk).

4. For at et selskap skal kvalifisere til å ha en bærekraftsrapport må dette enten være en egen rapport eller en definert del av årsrapporten. Rapporten må inneholde deler av de nye lovkravene som kommer. Dersom selskapet ikke har en egen rapport, men kan vise til morselskapet sin rapport, har vi ansett dette som akseptabelt. CSRD - KARTLEGGING AV MODENHET 23

Hvordan kan ditt selskap gjøre seg klar for CSRD-rapportering? For å lykkes med bærekraftsrapportering er det viktig å jobbe strukturert. Under er det oppsummert syv steg som skal hjelpe selskaper som blir omfattet av CSRD med å komme i gang med sin rapportering.

STEG 1 Finn ut om dere omfattes av CSRD og etabler forankring

STEG 2 Få oversikt over hvilke må-krav som må på plass

STEG 3 Gjør dere kjent med vesentlighetsanalysen

STEG 4 Finn øvrige relevante rapporteringsområder

24 CSRD - KARTLEGGING AV MODENHET

CSRD-direktivet trer i kraft i Norge fra regnskapsåret 2024. Innføringen skjer trinnvis fra rapporteringsåret 2024 og fremover. Sjekk om ditt selskap vil treffes av de nye kravene, og finn ut når dere må rapportere. Bruk gjerne BDOs bærekraftskompass og sjekk hva som gjelder for din virksomhet. Får dere rapporteringsplikt er det viktig å forankre dette i selskapet helt opp til styret. Hvem har ansvaret og hva vil dette bety for ledelsen og styret?

Omfattes ditt selskap av rapporteringskravet er det noen områder innen bærekraft dere må rapportere på. Dermed blir det viktig å gjøre seg kjent med disse pliktområdene, vurdere om dere har alle nødvendige bærekraftstiltak på plass og sette i gang tiltak der dere har behov for å tette hull.

Selskapene skal gjøre en dobbel vesentlighetsvurdering for å finne fram til hvilke av disse bærekraftstemaer som er relevante for eget selskap. Det stilles krav til hva som skal vurderes i denne dobbelte vesentlighetsanalysen. Gjør dere tidlig kjent med dobbelt vesentlighetsanalyse og kom i gang.

Når vesentlighetsanalysen er gjennomført forventer CSRD at selskapet vurderer hvilke bærekraftstemaer som er relevante. For å plukke ut de som er relevante områdene blir det behov for å sammenlikne resultatene av vesentlighetsanalysen med rapporteringsområdene i CSRD. I tillegg må selskapet vurdere om det er bærekraftstemaer som i dag ikke dekkes av de 10 publiserte bransjegenerelle ESRS-standardene som gir behov for selskapsspesifikke temaer.

STEG 5 Gapanalyse: finn ut hva som gjenstår for å kunne rapportere på øvrige områder.

STEG 6 Sørg for å ha tilstrekkelig datagrunnlag

STEG 7 Gjennomfør testrapporteringer

For alle øvrige områder som dere vurderer som relevante for deres selskap forventes det at dere kan vise til policier, målsetninger, tiltak og måltall. Her må de fleste selskap regne med at ikke alt er på plass. Femte oppgave er derfor å gjøre en gapanalyse og prioriterer oppgaver som dere ønsker å få på plass før dere rapporterer.

CSRD stiller konkrete krav til rapportering av en rekke datapunkter knyttet til bærekraftsområdene. Det er sannsynlig at selskapet mangler en god del av denne dataen i dag. Det er derfor viktig å kartlegge hvilket datagrunnlag som er nødvendig, i og utenfor organisasjonen, og dermed sørge for en hensiktsmessig dataflyt og rapporteringsprosess. Ha fokus på god internkontroll og sporbarhet – husk at rapporten skal attesteres av en uavhengig bærekraftsrevisor.

Uansett hva resultatet av vesentlighetsanalysen er, vil alle selskap oppleve at rapporteringen er vesentlig mer omfattende enn i dag. For å unngå for stor belastning på rapporteringsprosessen mot slutten av rapporteringsfasen, anbefaler vi at det gjøres noen testrapporteringer underveis. Her tester dere tilgang og kvalitet på data, slik at dere er sikre på at dere har dere parat når dere trenger den for den endelige rapporteringen. Testene kan gjøres for hele eller deler av rapporteringen.

NÅR ER DU FAKTISK KLAR FOR Å RAPPORTERE? Har dere gjennomført alle disse forberedende stegene, er dere godt rustet til å utarbeide rapporten. Begynn i tide, så får dere den nødvendige tiden til å skaffe seg innsikt og gjøre tiltak som gjør selskapet ditt enda bedre. På denne måten gjør dere rapporteringskravet om til forretningsmulighet, og bærekraft kan potensielt ende som en konkurransefaktor som er med på å skille dere positivt ut ifra andre aktører på markedet.

CSRD - KARTLEGGING AV MODENHET 25

26 CSRD - KARTLEGGING AV MODENHET

Metode Rapporten baserer seg på offentlig informasjon, der utvalget er hentet fra Kapital sin liste over Norges 500 største selskaper etter omsetning i 2022 og utgjør de 100 minste aksje-selskapene (AS) på denne listen. Bankinstitusjoner og konsulentselskap er ekskludert fra utvalget. Flere av selskapene rapporterer ikke selv på bærekraft, og i disse tilfellene er det morselskap eller datterselskap som har dannet grunnlaget for vurdering. Omsetning varierer fra 1,8 milliarder kroner til 4,9 milliarder kroner. Felles for selskapene i utvalget er at de pr. i dag ikke er pliktig til å utarbeide en bærekraftsrapport, men vil bli omfattet av rapporteringsplikten som kommer fra regnskapsåret 2025 som følge av CSRD.

Det er gjennomført en modenhetsvurdering hvor det enkelte selskapet i utvalget har blitt vurdert til å ha «lav», «middels» eller «høy» modenhet på bærekraftsrapportering. Kriteriene for modenhetsskalaen er justert og gjort noe strengere sammenlignet med analysen gjennomført for regnskapsåret 2021. For å oppnå høy modenhet har det blitt tilføyd et krav som tilsier at bærekraftsrapporten må inkludere en dobbel vesentlighetsanalyse. Videre har det blitt lagt til et krav om å benytte minst ett anerkjent rammeverk for å oppnå middels modenhet, sett opp mot fjorårets vurderingskriterier.

Kildematerialet som er brukt for å kartlegge modenhetsnivået til utvalget er hovedsakelig selskapenes egen årsrapport, eventuell bærekraftsrapport, samt annen tilgjengelig informasjon på deres nettsider. Informasjon om selskapenes håndtering av bærekraftsrelaterte temaer utover disse kildene er ikke inkludert i analysen.

KONTAKTPERSONER

Erik Lie

Leder for revisjon, BDO AS E-post: erik.lie@bdo.no Telefon: +47 992 16 735

Mari Ziesler Andenæs

Leder for bærekraftsrapportering i revisjon, BDO AS E-post: mari.ziesler.andenes@bdo.no Telefon: +47 915 20 636

Christine Hegdalsaune Egeberg Vesentlighetsanalyse, BDO AS Epost: christine.egeberg@bdo.no Telefon: +47 464 27 654

Jan Høegh

Åpenhetsloven, BDO AS Epost: jan.hoegh@bdo.no Telefon: +47 934 41 596D

Håvard Utne Øxnevad

Klimaregnskap, BDO AS Epost: havard.utne.oxnevad@bdo.no Telefon: +47 954 55 275

CSRD - KARTLEGGING AV MODENHET 27

BDO AS WWW.BDO.NO

Innholdet i denne publikasjonen er kun for generell informasjon og kan ikke erstatte profesjonell veiledning om de enkelte emner som omtales. Vennligst ta kontakt med ett av våre kontorer dersom du ønsker svar på dine spesifikke spørsmål vedrørende omtalte emner. BDO, bedriftens partnere, ansatte eller samarbeidspartnere, er ikke å regne som ansvarlig for eventuelle tap som er resultat av handlinger eller beslutninger basert på innholdet. BDO AS, et norsk aksjeselskap, er deltaker i BDO International Limited, et engelsk selskap med begrenset ansvar, og er en del av det internasjonale BDO-nettverket, som består av uavhengige selskaper i de enkelte land. BDO er varemerkenavnet for BDO-nettverket og for hvert enkelt BDO medlemsfirma. Copyright © November 2023 BDO AS. Alle rettigheter forbeholdt. Publisert i Norge.

28 CSRD - KARTLEGGING AV MODENHET