LUFTFORSVARET FØRER KRIGEN
FRA FLYSTASJONENE
HVA ER EN FLYPLASS?
En flyplass, eller en lufthavn, er et knutepunkt for lufttransport og tilrettelegger for trygg, effektiv og pålitelig sivil luftfart. På fastlands-Norge finner vi en rekke små og store flyplasser spredt rundt, fra hovedflyplassen Gardermoen til en liten lufthavn som Berlevåg. Alle flyplasser har behov for noen grunnleggende funksjoner for å sikre at fly kan lande og ta av trygt. Blant annet lufttrafikkstyring/tårntjenester, drift- og vedlikeholdsfasiliteter for fly og rullebane, kommunikasjons- og navigasjonssystemer, værtjenester, logistikktjenester, med flytryggingstjenester. Flyplasser spiller en viktig rolle i å koble sammen mennesker og varer over hele landet og hele verden. Det mest travle området på en sivil flyplass er passasjer- og fraktterminalen.
De fleste sivile flyplassene i Norge er eid og drevet av Avinor. På visse flyplasser er det sambruk mellom Forsvaret og Avinor på infrastruktur og tjenester.
Trussel: Det finnes et bredt spekter av trusler mot en flystasjon gjennom hele konfliktspekteret, fred, krise og krig. Noen av disse er:
Luftforsvaret er en viktig ressurs for Norge i fred, krise og krig og dekker hele Norges territorium over land og sjø. Bruk av Luftforsvarets ressurser betegnes luftmakt, og kan typisk være overvåking, transport, søk og redning, eller forsvar av landet med skarpe våpen. Flyenes egenskaper gir høyde, fart og rekkevidde som gjør at Luftforsvaret kan være fleksible og til stede hvor som helst i norsk territorium på meget kort tid.
Norge har et moderne, men lite, luftforsvar som opererer fra et fåtall av flystasjoner. Det er fra flystasjonene Luftforsvaret fører krig. Derfor må de forsvares godt og være robuste, utholdende og effektive.
HVA ER EN FLYSTASJON?
En flystasjon er en militær flyplass som brukes til å støtte militære luftoperasjoner – militær aktivitet som utføres i luftrommet ved bruk av fly og andre luftbårne plattformer. På lik linje med at Hærens brigade er et system av systemer, er Luftforsvarets flystasjon et system av systemer der en rekke funksjoner må være til stede og intakte for at helheten skal fungere som forutsatt.
Flystasjonen har langt flere funksjoner enn en sivil flyplass, funksjoner som er avhengig av hverandre for at Luftforsvaret skal kunne løse det som er hovedoppgaven: Sikre at militære fly bidrar til forsvaret av Norge i fred, krise og krig. I Forsvaret kaller man dette luftmakt, det vil si å kunne kontrollere luftrommet for å beskytte egne styrker, hindre motstanderen å bruke luftrommet – og i ytterste konsekvens bruke dette til å ramme motstanderen. Dette er helt avgjørende for at resten av Forsvaret kan operere på en trygg og effektiv måte.
Vi må være forberedt på at en motstander vil gjøre sitt ytterste for å hindre oss i å bruke flystasjonene effektivt i krise og krig. De kan ødelegge hele eller deler av flystasjonens infrastruktur, eller på andre måter nekte oss å bruke den slik vi ønsker.
Fordi luftmakten er så utslagsgivende, vil det i krise og krig være en overhengende trussel om direkte og indirekte angrep. Dette krever at alle funksjonene på flystasjonen er robuste nok til at det kan gjennomføres luftoperasjoner samtidig som stasjonen forsvares. De nødvendige funksjonene for en flystasjon beskrives i denne brosjyren.
LUFTANGREP
Militære flystasjoner er hovedmål for fiendens luftangrep. Det kan resultere i ødeleggelse av fly, infrastruktur og personell.
Luftangrep kan utføres av både bemannede og ubemannede luftfarkoster – fra store bombefly, til jagerfly som er vanskelig å oppdage og små droner.
MISSILANGREP
Missilangrep med både kryssermissiler og taktiske ballistiske missiler kan utgjøre en betydelig trussel mot militære flystasjoner. De kan forårsake betydelig skade på rullebaner, hangarer og annen infrastruktur. Missiler med lang rekkevidde kan gi svært kort varslingstid.
CYBERANGREP
Dataangrep kan for eksempel forstyrre kommunikasjon, kompromittere sensitive data og til og med forårsake fysisk skade på fly og infrastruktur.
ELEKTRONISK KRIGFØRING
Det elektromagnetiske spektrum kan forstyrres og deaktivere kommunikasjonssystemer, navigasjonssystemer og annet kritisk utstyr. I motsetning til cyberangrep er ikke elektronisk krigføring begrenset til det digitale nett, og kan derfor også ramme for eksempel analoge sambandssystemer.
KJEMISKE, BIOLOGISKE, RADIOLOGISKE OG NUKLEÆRE (CBRN) TRUSLER
Flystasjonen må være beskyttet mot CBRN-trusler og til en viss grad kunne drifte selv etter et angrep med slike stridsmidler. Trusselbildet involverer farlige og ødeleggende stoffer, og de kan verste fall bidra til store ødeleggelser og langvarige helse- og miljøskader.
LANDBASERTE ANGREP
I visse konfliktsituasjoner kan militære flystasjoner også møte regulære angrep fra bakken, inkludert sabotasje, raid og andre former for ukonvensjonell krigføring.
ETTERRETNING
Å kartlegge flystasjonens infrastruktur og virkemåte er interessant for potensielle motstandere. Flystasjonen er derfor bevoktet og beskyttet også i fredstid.
En militær flystasjon består av fem hovedbestanddeler
1. Rullebane: Tilsvarende som for en sivil flyplass, men må kunne raskt repareres ved ødeleggelser forårsaket av fiendtlige bomber og missiler.
2. Drift: Mange av driftsfunksjonene på en flystasjon er de samme som på en flyplass, men med den vesentlige forskjellen at flystasjonen må være svært robust og det må finnes reserveløsninger som kan tas bruk hvis en eller fler sentrale funksjoner faller bort.
3. Logistikk: Militære forsyninger er til dels lik som for en sivil flyplass, men langt mer omfattende og kompleks. Det stilles store krav til håndtering av våpen, ammunisjon og utstyr som er hemmeligstemplet. Militære luftoperasjoner krever store mengder drivstoff. Det er tillegg omfattende logistikk for å ivareta flere tusen militære som skal bo og jobbe på flystasjonen over lang tid.
4. Beskyttelse: Uten en robust beskyttelse mot alle sannsynlige trusler risikerer vi at flystasjonen ikke vil fungere Med moderne langtrekkende våpen er det relativt enkelt å true og ramme de sentrale funksjonene på en flyplass. Tilsvarende er det krevende for flystasjonen å beskytte seg mot de samme truslene. En flystasjon må ha en helhetlig og fungerende beskyttelsesløsning. Hvis ikke vil en motstander enkelt utnytte de sårbare delene og sette flybasen ut av spill. Det finnes en rekke beskyttelsestiltak som kan gjøre flystasjonen mer robust, både passive og aktive tiltak.
5. Ledelse: Tilsvarende som for en flyplass, så må sjefen på en flystasjon til enhver tid ha kontroll over alt som skjer og kunne kommunisere effektivt for at rett ting skjer til rett tid. Sjefen har ansvaret for all operativ aktivitet ved flystasjonen og for all støtteog logistikkaktivitet. Som leder må vedkommende sikre at flystasjonen er klar til innsats, slik at den nasjonal plan for luftoperasjonene kan gjennomføres. Dette innebærer å kunne beskytte og klargjøre flyene, samt sørge for at piloter og annet flyoperativt personell kan gjennomføre oppdragene. tillegg må ledelsen på flystasjonen ha tett operativ dialog med høyere nivå ved det nasjonale luftoperasjonssenteret. Dette er samlokalisert med Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan.
Operative skvadroner
Spredningskonsept
Forsvarets flystasjoner må være godt beskyttet slik at de kan fortsette å operere selv under pågående krigshandlinger. Samtidig er vi sårbare med få flystasjoner. En strategi er å bygge flystasjonene robuste og godt beskyttet. tillegg må man kunne spre flyene, og operere fra, andre flystasjoner og flyplasser - både Norge og hos NATO-allierte. I den sammenheng kan sambruk av flystasjoner Norden gjøre luftforsvarene mer robuste og mindre forutsigbare. Luftforsvaret er godt trent på å ta bruk ulike flyplasser, men det krever en rekke tiltak for å kunne operere trygt og over lengre tid fra sivile flyplasser en konfliktsituasjon.
Alliert forsterkning
Allierte forsterkninger
STORE NORSKE FLYSTASJONER
NORDISKE FLYSTASJONER
ANDRE FLYPLASSER/FLYSTASJONER
Ved en tilspisset konflikt eller krig nord vil Norge være avhengig av allierte forsterkninger. De første styrkene som vil komme til unnsetning kommer normalt luftveien og vil være avhengig av en trygg base å lande på. Dette øves jevnlig, men det er behov for mye infrastruktur for å kunne ta imot allierte styrker. Betydningen av vår evne til alliert mottak og forsyninger via Norge vil også øke når flere nordiske land blir medlemmer NATO-alliansen.
Aktiv og passiv beskyttelse
Ulike aktive og passive beskyttelsestiltak er avgjørende for å sikre trygge rammer for å operere fly fra flystasjonen krise og krig. Aktive tiltak kan være alt fra vakthold og sikring til luftvern. Passive tiltak kan være alt fra kamuflasje til flybunkere og rask rullebanereparasjon. Ulike beskyttelsestiltak må kombineres og utvikles takt med trusselbildet for å sikre at evnen til å operere fly med minst mulig tap.
Militær bruk sivile flyplasser
I krise og krig kan det bli behov for at Luftforsvaret får prioritet på, eller overtar, sivile flyplasser. Skal Luftforsvaret slåss fra en sivil flyplass over tid må flyplassen forsterkes med funksjoner som er særegne for en militær flystasjon. Eksempelvis vil etterforsyning av våpen, teknisk støtte og beskyttelse være avgjørende for å kunne operer trygt og ha nødvendig utholdenhet.
LMS MENER:
• Flystasjonen er et system av systemer. Alle elementene må være på plass for at Luftforsvaret skal operere effektivt.
• Norge har investert store summer i nye kampfly og overvåkingsfly. De er mest sårbare når de står på bakken. De må beskyttes med aktive og passive tiltak.
• Lagdelt luftvern er avgjørende for å kunne forsvare flystasjonen mot alvorlige missiltrusler. Det samme er robuste flybunkere av betong.
• Norge har behov for minst tre robuste flystasjoner hvor det er mulig å drive kamp. En flystasjon i nord, midt og sør. Evenes, Ørland og Rygge.
• I krise og krig vil det være behov ut over de tre flystasjonene for blant annet mottak av allierte styrker.
• Luftforsvaret må gjøres i stand til å kunne operere fra andre flystasjoner i Norge og hos allierte.
• Med Finland og Sverige som NATO-medlemmer må Luftforsvaret kunne legge til grunn et spredningskonsept som inkluderer deres flystasjoner.
• Flystasjonene er en hjørnestein i forsvaret av Norge og må sikres tilstrekkelig bemanning for å kunne ha døgnoperativ virksomhet over lengre tid.
• Flystasjonen må ha en tydelig og enhetlig ledelse med rette fullmakter til å operere effektivt i krise og krig. Flystasjonen som et stort og komplekst system må også øves jevnlig for å være klar når det kreves i fred, krise og krig.
Utgivelsen er basert på åpne kilder og har til hensikt å opplyse og timulere til debatt. Sentrale kilder er Forsvarets doktrine for luftoperasjoner og Luftforsvarets konsept for flystasjonen.
TEMAHEFTET UTGIS AV:
LUFTMILITÆRT SAMFUND (LMS)
BK 9 Rygge flystasjon
Flyplassveien 300. 1590 Rygge
E-post: luftmils@online.no