Iskald klatrehistorie

Kåret til Norges beste skidestinasjon 10 år på rad, beryktet for afterski i verdensklasse og eksponert via utallige bilder i internasjonale magasiner

og filmer gjennom tidene — Hemsedal

er synonymt med snø og vintersport for majoriteten av dem som har hørt navnet. Det du kanskje ikke visste er at Hemsedal også har en sentral rolle, ikke bare i Norges, men faktisk også i verdens isklatrehistorie.

Fra fjellklatring til isklatring

Isklatring har sin opprinnelse i tindesporten, som i begynnelsen av det 20. århundre dreide seg om ikke bare å komme til toppen, men på hvilken måte og via hvilken rute et fjell ble besteget. Det handlet ikke lenger bare om å ta den enkleste ruten til topps, men gjerne den vanskeligste. Alpenes høyeste topper var alle besteget i løpet av de siste hundre årene, men ved inngangen til 1930-tallet sto nordsidene på Eiger, Matterhorn og Grandes Jorasses igjen som de tre store, uerobrede fjellveggene. De utgjorde på mange måter finalen i et kappløp som handlet både om utstyr, ferdigheter, mot og nasjonalfølelse.

Underveis i kampen om Alpenes topper hadde behovet for å forsere brefall og bratte, isbelagte partier oppstått. Løsningen var å feste pigger til skoene. Ved siden av isøksen, en krysning mellom en vanlig øks og en lang trestokk med metallpigg som gjetere og jegere hadde brukt siden middelalderen, var stegjernene første skritt på veien mot det utstyret som har muliggjort utviklingen av isklatring til en egen sport.

Klatrelegenden Hans Christian Doseth omkom på Trango Tower i Karakoram, Pakistan. Her fotografert av Tomas Carlström under en bestigning av Grøtnutbekken i 1979.

Mot og oppfinnerevner

Det å skrive seg inn som pioner i den tidlige isklatrehistorien hang nærmest uløselig sammen med visse ingeniør- og oppfinnerevner. Mens fjellklatring i sin enkleste form kan bedrives med bare hender og føtter, er riktig verktøy helt avgjørende for å hanskes med frossent vann. Britiske Oscar Eckenstein har fått æren både for å ha startet kappløpet mot isøkser med kortere skaft, og for, sammen med smedfamilien Grivel i italienske Cormayeur, å ha utviklet de første stegjernene som dekket hele fotsålen. I dag er Grivel en av verdens mest anerkjente merkenavn innen klatreutstyr, og regnes som verdens første kommersielle produsent av verktøy til tindesport.

En annen brite som drev pionervirksomhet innen teknikk og utstyr for isklatring, var John Crabbe Cunningham. Han skal ha vært først med å forandre vinkelen på bladet til isøksen for å bedre funksjonen i bratt terreng. Det skulle dog en amerikaner til for å kommersialisere dette. Yvon Chouinard, mannen bak det som har blitt til de internasjonale gigantmerkenavnene Patagonia og Black Diamond, tok økser med aggressive vinkler videre. Han sto også bak revolusjonen som handlet om sikring med isskruer.

Uansett hvor vågalt det måtte se ut for den som står med beina trygt plantet på bakken, så handler klatring først og fremst om sikkerhet, om å ha kontroll og om å ha marginer. Også isklatring. I fast fjell kan man bruke kiler og bolter for å sikre tauet i sprekker, men i isen må det skrus. De første isskruene så ut og fungerte som korketrekkere og kunne gjøre jobben på myk breis, men på hard vinteris gjelder sylinderformede, hule isskruer. Chouinard kom i 1976 opp med en løsning som gjorde at det ikke ble sittende fast is inne i sylinderen, og skruene kunne brukes flere ganger på samme tur. Dermed var det utstyret på plass som har muliggjort utviklingen av sporten isklatring fra nødvendig del av storfjellsbestigninger til planlagt del av OL-programmet for Beijing 2022.

The American way

I Hemsedal slo den svenske klatreren Tomas Carlström seg ned. Han hadde ingeniørbakgrunn, men ga opp karrieren hjemme i Sverige til fordel for klatringen og jobb som veileder ved Norges Høgfjellsskole, som Nils Faarlund grunnla i 1967. Ingeniørgenene bidro til at Carlström fikk en plass i klatrehistorien og skaffet seg rettighetene til den skandinaviske distribusjonen av nettopp Yvon Chouinard sine produkter, da han fant opp den polycentriske versjonen av Chouinards sekskantede sikringskile.

Carlström etablerte Skandinavisk Høyfjellsutstyr, som ble en helt sentral institusjon innenfor det norske tindesport-miljøet, langt mer enn bare som distributør og forhandler av utstyr. Den direkte kommunikasjonslinjen til Chouinard og klatremiljøet i USA, som var i ferd med å gå forbi skottene i å pushe utviklingen av isklatresporten, bidro sterkt til at Hemsedal ble en hotspot for isklatring lenge før ting begynte å røre seg andre steder både i Norge og også i Sentral-Europa. «Vi fikk høre om og se bilder fra de første rene isbestigningene i Skottland og USA, og tok til å hakke is med det utstyret vi hadde på begynnelsen av 70-tallet», forteller Carlström. Det første store spranget ble gjort i 1975, da Carlström klatret Haugsfossen sammen med Reidar Eriksen og Otto Haug. Året etter sto Flagetfossen for tur, sammen med Ben CampbellKelly og Jarl-Ivar Sæther.

Både inspirerende bilder og historier samt det nyeste, spesialiserte isklatreutstyret kom tidlig til Hemsedal, og da amerikanerne Rob Taylor og Henry Barber kom på besøk i 1977, ble det virkelig fart på sakene. Da kruttrøyken hadde lagt seg etter cowboyenes herjinger, var både Indre Haugsfossen, Grøtenutbekken, Tuvfossen, Vøllokula og de første isrutene i Lærdal førstebesteget. Nå gjensto den aller største prøvelsen, selve det mektige landemerket som hilser alle besøkende østfra velkommen til Hemsedal.

Den store prøvelsen

Med sitt loddrette fall på 155 meter utfor klippeveggen øst for toppen av Veslehorn, er Hydnefossen intet annet enn et majestetisk skue. Enten det er vannmasser i fritt fall om sommeren eller en vegg av is om vinteren, så er det vanskelig å ikke la seg fortrylle. Den første erobringen av hennes majestet Hydnefossen var i 1979, da Marius Morstad og Choe Brooks besteg den i to etapper i løpet av to hele dager med klatring.

Hydnefossen er fortsatt en vel respektert utfordring, men med 70-tallets utstyr og teknikk var det et virkelig omfattende prosjekt å ta seg opp fossen. De første bestigningene ble gjennomført i to omganger, ved først å klatre et stykke opp i veggen og sette opp faste tau for å kunne klatre videre derfra neste dag. Etter en overnatting ved bunnen av fossen kunne klatrerne gå på tauene opp igjen, og fortsette med nye timer dagslys til rådighet.

Tsjokk, seier øksa når ho søkk inn i god is. Eg likar den lyden. Du kan lite på ho då.

Isøksa, av Erik Enitch

Carlström gjorde to forsøk på å bestige Hydnefossen sammen med Jon Gangdal i 1981, men måtte vende om begge gangene. Å temme en over hundre meter høy vegg av is, hengende utenpå en fjellvegg tusen meter over havet i høyfjellet, vil alltid være avhengig av værforhold, temperatur, is- og snøforhold. Henger det for eksempel mye snø og is utover toppen vil man, om solen treffer øverst på veggen, kunne befinne seg i et naturens bomberegn. I 1982 ble Carlström og Finn Dehli de første til å bestige fossen i ett. Det tok en full, lang dag, helt fra aller første lysglimt og fram til skumring, forteller Carlström.

Hydnefossen regnes naturlig nok fortsatt som den store klassikeren i Hemsedal, og er en av landets mest kjente og respekterte isklatreruter. Enormt mye har imidlertid skjedd både med utstyr, teknikk og ferdigheter siden 70-tallet. I dag kan to timer regnes som en normal tid for selve klatringen av Hydnefossen, mens de første bestigningene altså krevde to fulle dager og overnatting ved bunnen av fossen.

Iskald høydeskrekk til folket

I dag er fremdeles Hemsedal sentral som isklatredestinasjon. I tillegg til klassikeren Hydnefossen finnes det, fra Golsjuvet til Grøndalen, et bra utvalg av ruter med historisk sus og varierende lengde og vanskelighetsgrad. Etter en stor isklatresamling i 1980, med besøk fra flere land, ble mang en klatrer introdusert for isklatring og opplært i teknikk og sikkerhet via kursene til Skandinavisk Høyfjellsutstyr ved Carlström og Erik Enitch. Kursene fortsatte i Hemsedal utover 80-tallet.

Kursaktivitet er det stadig i dalens frosne fosser, og biler med både utenlandske og norske skilt er jevnlig å se parkert ved de stedene der det ble «hakket i isen» for første gang på 70-tallet. I 2010 ga Jørgen Aamot og Bjørn Kruse ut boka Hemsedal ICE, inneholdende beskrivelser av over hundre vinterklatreruter. I tillegg til utvalget av bratt, frossent vann i selve dalen, er Hemsedal også et strategisk utgangspunkt for tilreisende klatrere. I Lærdal, bare en time unna, og Gudvangen, innenfor to timer, er det ytterligere muligheter for folk som helst tilbringer vinteren hengende i et par isøkser.

Både for dem som vil prøve isklatring for første gang og trenger et kurs, og for dem som har erfaring, men trenger en guide, så finnes det flere profesjonelle aktører å finne i Hemsedal. Høres isklatring i fosser litt for heftig ut, så kan kanskje heller en guidet vinterbestigning av Via Ferrata’en på «Lille Matterhorn», eller en tur i den vinteråpne klatreparken, være tingen for å få kjenne litt på iskald høydeskrekk.

JEG VIL HA SOL

Toppen av Fjellheisen og Roni-toppen ligger i sola tidlig på sesongen. Ordentlig kalde dager med sol gir et vakkert og eksklusivt lys.

EARLY BIRD GETS THE WORM

Fjellriket er på sitt mektigste når lyset ligger lavt og kulda biter i kinnene.

Alle

Det beste fotoutstyret er det du har med deg. Joda det finnes fotografer som alltid bærer med seg en 20 kilos ryggsekk med teleobjektiv, blits og flere kameraer, men mobilen duger fint. Her er noen tips til hvordan fange de beste øyeblikkene på din skidag, fra vår husfotograf Kalle Hägglund.

er fotografer

IKKE VENT

Ta bilder på starten av dagen når energien er på topp og forventningene høye. Hvorfor ikke starte dagen med noen bilder, så er det gjort.

FRIENDS ON A POWDER DAY!

Har du en kompis som også er litt ekstra interessert i bra bilder, så ta noen egne foto-turer sammen. Da lærer dere av hverandre, og kan bruke litt ekstra tid for å sikre et «moneyshot».

LIGG LAVT!

Vil du ha den nypreppa fløyelen til å se skarpere ut og nysnøen til å virke mer fluffy, så bruk kameraet tett på snøen.

REKVISITA

Få med en skitupp, en stav eller vott i bildet for å forsterke inntrykket av at «jeg var der».

FJELLET KALLER

Få med fjellene i bakgrunnen for å forsterke følelsen av eventyr.