Kula Kula 2013 #2 by Kula Kula

KULA KULA

Antropologisk tidsskrift, høst 2013

Portrett: Antropologen Steven Feld tar oss med

på en musikalsk ferd gjennom “the anthropology of sound” og musikkens mangfoldige uttrykk Fotokonkurranse: fra Vietnam til Cuba - sjekk ut semesterets vinnerbilder. Vår

kjære

nabo

Naturhistorisk

Muse-

Fra felt til bok: Kulaisten Nina B. Dahl gir oss en smakebit på sin kommende bok om feltarbeid i India.

KULA KULA

KULA KULA Kula Kula Sosialantropologisk tidsskrift Høst 2013 Opplag: 600 ISSN trykket utgave: 1893-4633 ISSN elektronisk utgave: 1893-4641 Ansvarlige redaktører: Trude J. Nytun (red.) Tina Dale (red.)

Mot nye høyder Å sette sammen et blad kan være en utfordring. I det noe korte høstsemesteret er det utenfor studiene blir mer og mer begrenset desto lengre ut i semesteret man kommer. Å opprettholde vårt kjære Kula Kula har likevel vært en viktig prioritet for oss produkt i hendene. Bladet er under stadig utvikling. Med denne utviklingen har det nærmest blitt en -

Håvard Hulløen Fotoansvarlig: Cecilie Baann Illustrasjoner og logo:

kulakula@sv.uib.no Universitetet i Bergen Institutt for Sosialantropologi Postboks 7802 5020 Bergen

her møter vi nåværende masterstudenter og ferdig utdannede antropologer som deler sine erfaringer fra feltarbeid og arbeidsliv. Det er disse faste spaltene vi i redaksjonen internt har omtalt som vårt «backstage»; vi retter søkelyset på studentene og de ansatte antropologene rundt omkring for å holde et fokus på det som skjer nært og i praksis i antropologien. I lys av ønsket om å bevare dette fokuset inkluderer vi ofte vår nye instituttleder. I portrettintervjuet møter vi Steven Feld som forteller om sin illustrerer antropologenes mangfoldige verden. På en annen side kan vi gjerne se mye av innholdet i bladet som vår «frontstage»; det supplerer og bygger på det faste om antropologien og dens perspektiv.

http://kulakula.org Forsidebilde: Ingvild Aagre Forsidebildet er vinner av høstens fotokonkurranse. Med støtte fra:

og Anne Karen Bjelland har overtatt. Vi har i den anledning invitert henne til samtale om den nye posisjonen. En annen lokal aktualitet er utstillingen om antropologi gelig tatt oss en tur dit for å undersøke dette nærmere. Våre bidragsytere tar oss med joner- og system i Peru. Vi er også veldig stolte over å kunne presentere et utdrag fra kulaisten Nina Bergheim Dahl sin kommende bok om skjønnhetsidealer i India. den anledning opprettet en egen Twitter-konto der redaksjonens og øvrige antropologistudenters stemmer kan nå ut. Bli med oss inn i denne nye æraen og følg oss på @ Atingting_. God lesning så lenge – vi kvittres! Redaktører Trude J. Nytun og Tina Dale

KULA KULA

4 Med Anka bak roret

30 The potential poison in the gift 18 Å kjøpe seg heksekraft

7 Navnet skjemmer ingen

32 Intervju med Steven Feld 20 De usynlige barnesoldatene

10 Bak lerretet

35 Antropologer i arbeid 24 Fotokonkurranse

13 Sikkerhetens paradoks i Lima

38 Alminneliggjort antropologi 28 Fra felten 40 Book report: In Amma’s healing room

Fuglestrand, Annika Fure, Kaja B. Skoftedalen og Cecilie Baann. Ikke tilstede: Lena-Cecilie Linge og Veronika Tholo Von Ahnen.

KULA KULA

Med Anka bak roret stitutt for Sosialantropologi. Kula Kula inviterte til en prat om veien videre for instituttet og ville vite mer om hvem Anka egentlig er og hva hun er opptatt av som antropolog.

Vi møter Anka inne på kontoret i åttende etasje. Pulverkaffe blir servert i to pappkrus fra den røde termosen med varmt vann. Selv drikker hun en kopp med te. Det er en solrik høstdag i Bergen og fra kontorvinduet er Ulriken badet i lys. Her har Anka sin lille hule med

vannkoker som ser ut som en blomsterAnka er helt klart en fargerik antropolog. Hvem er egentlig denne nye institut-

gjennom sin lange karriere som antropolog? Gratulerer som ny instituttleder! I god sportsjournalistisk tradisjon; hvordan føles det? - Det er så klart et stort privilegium å være instituttleder. Vi har en ordning med at vi pleier å rullere på hvem som skal lede instituttet og denne gangen litt yngre ansatte her skal få prøve seg

som instituttleder og egentlig var det Ståle Knudsen som skulle overta. Men mer som en interim-leder fram til han overtar. Hvilke utfordringer og muligheter står instituttet overfor i dag? - En konkret utfordring ved instituttet er plassmangel. Jeg mener det er viktig for fagmiljøet at en beholder masterstuslik det er i dag er dette en stor utfor-

KULA KULA

dring. Vi står i fare for å måtte splitte andre lokaler. Jeg vil gjerne trekke frem positive ting som skjer ved instituttet. Det er høyst jente Advanced Grants fra Det Europeiske Forskningsråd. Dette stipendet er noe av det mest prestisjefylte en kan oppnå som forsker i Europa. Tildelingen er veldig gledelig for det antropologiske oss som ett internasjonalt forskningsinstitutt. Det er også gledelig at vi har fått to nye sis Cecilie Vindal Ødegaard og professor Bjørn Enge Bertelsen. Fredrik Barth grunnla som kjent Institutt for Sosialantropologi ved UiB i 1968. Instituttet ble etter hvert kjent som Bergensskolen både i hjemlige trakter og internasjonalt. Kan vi fremdeles snakke om Bergensskolen og hvordan skal man i så fall bevare den videre? - Godt spørsmål! Mens Fredrik Barth var her ble instituttet særlig kjent for det prosessanalytiske perspektivet. Mange av de bøkene som ble produsert her har blitt antropologiske klassikere som for eksempel Ethnic Groups and Boundaries som kom ut i 1969. Mange av hans elever har latt seg inspirere av et klart barthiansk dreiningspunkt i sin forskning som for eksempel Marianne Gullestad. Den intense måten lot empirien tale for seg for så å lage modeller ut fra det har nok også inspirert mange. Bergensskolen er ikke noe de som studerer og jobber her har ofte et bevisst forhold til faghistorie og hvilken viktig posisjon instituttet har hatt opp gjennom tidene. Det blir man sikkert litt preget av. Du har vært instituttleder tidligere, først fra 1996-1998, og etter det fra 2008-2009. I din første periode, hvordan var rammebetingelsene for antropologi da i forhold til i dag? - Den gangen var vi opptatt av å få inn det gledelig at kjønnsfordelingen ved

Nederst til ventre: Pingvinhode. Nederst til høyre: Anka på poserer foran en stridsvogn i Jugoslavia.

instituttet er såpass jevn. Tilbake på 1990-tallet var også forskningsmiljøet ved instituttet enn slik situasjonen er i dag. Ved instituttet har vi alltid vært opptatt av å opprettholde en stor mellom ulike forskningsgrupper. Da jeg var instituttleder første gang var for eksempel Afrikagruppen stor. I dag har

holder høy forskningskvalitet. I dagens samfunn er sosialantropologi har fått en tydeligere stemme i det offentlige rom. En kan hevde at antropologi som ser spørrende på en når en sier at en jobber som antropolog.

Hvordan endte du opp med antropologi? - Etter gymnasium dro jeg til Sveits hvor jeg stod masse på slalåm og jobbet med å servere på et kurbad i Engelberg. Samtidig lærte jeg meg tysk i et kloster hvor

KULA KULA

jonene ved instituttet. Menn brukte henvendte menn seg til menn. I 1995 skrev jeg en artikkel til Kula Kula med tittelen «Det sosialantropologiske skipsog mannskapsunivers». Målet med og metaforen om det antropologiske

tror har med å gjøre at jeg hadde en mormor som jeg var veldig glad i. Blant annet har jeg sett på aldershjemmet Goffmans begrep. I de senere år har jeg blant annet vært opptatt av helse som markedsføring og bygdeutvikling. Jeg

Etter det reiste jeg og noen venninner rundt i Jugoslavia. Vi var helt gærne på masse og alt var bare på lykke og fromme. Foreldrene våre hadde ingen anelse

et forsøk på å skape en debatt ved instituttet. Men min artikkel ble forbigått med kommentarer.

Da jeg var hjemme i Norge begynte jeg Var du en klassisk feminist? var for mye fokus på det psykiske. Så at det var for vidløftig. Etter det dro jeg til Oslo og begynte på arkitekthøgskolen. Jeg har faktisk mellomfag i arkitektstudJeg tror at årene på arkitekthøgskolen la grunnlaget for min interesse for interaksjonen mellom det samfunnsmessige og individer. Du var den første kvinnelige ansatte på instituttet. Hvordan opplevde du å jobbe i et fagmiljø dominert av menn? en mulighet til å rette et kritisk blikk på de lokalt utformede kjønnsrelas-

- Åja! Den gang var vi «røde» politisk. Når mine foreldre besøkte meg på arkitekdokke drive på med her?!» De refererte sert i små sandkasser omringet av røde vektlagt like mye. I Bergen gikk Nygårdshøyden under navnet «Leninhøyden». Det var et politisk engasjert fagmiljø.

Sunniva-kilden og Selje Kloster. Jeg skal etter hvert ut i felt igjen og har ikke helt klart for meg enda hva det blir. En ting jeg synes er interessant er for eksempel hvordan helliggjorte steder som kirker blir avvigslet etter hvert som det ikke av religiøs karakter har også en historie og kan kobles opp mot folks minner. Kan man egentlig fjerne Gud ut fra kirkeveggene så lett? Hvilke interesser har du utenom antropologi? det som dyrkes kan. Jeg er generelt glad tilfredsstillende å være ved havet. Jeg

Hvilke spørsmål har du vært opptatt av som antropolog? - Gjennom forskningen har jeg særlig sett på aldring som fenomen. Jeg har

er krabber. Klarer du å ta antropologihatten av? - Ja! Det er viktig å koble av.

KULA KULA

MEssias

Sædis

Navnet skjemmer ingen tar du grundig feil. La meg ta deg med på en reise inn i navnenes fascinerende verden. Tekst: Lena-Cecilie Linge

La oss begynne med etternavn. I sin bok om hvordan skapelsen av etternavn var en del av planen for å gjøre samfunnet mer lesbart og mer oversiktlig for staten. Frem til det 14. århundre var en persons navn bare hans gitte navn. I noen tilfeller kunne en person få en betegnelse en personlig karakteristikk. Eksempler

ikke var personlig kjent for autoritetene. I det øyeblikket en person ble pålagt å

som sin far. Utviklingen av det personlige etternavnet skjedde i samsvar med menter. Her var det nødvendig å ha noe i tillegg til fornavnet for å kunne ha kontroll over den administrative befatnin-

mer enn en gang og mange av disse etternavnene ble funnet på av notaren som dokumenterte. For største delen av befolkningen hadde ikke etternavnet noen sosial eksistens utenfor dokumentet. Men etter hvert som eiendomsret-

KULA KULA

«Hele befolkningen i en by hadde etternavn som begynte på samme bokstav.»

tigheter ble gjenstand for vurdering av for å kreve sin rett. Kolonistatene måtte også undergå den Filipinene under spansk makt. Guvernør Narciso Claveria y Zaldua hadde obduelle etternavn og at praksisen med å adoptere dåpsnavn fra en liten gruppe

nordmenn å ta et fast slektsnavn. Kvinner og barn skulle heretter ha samme etternavn som sin mann og sin far.

§ 3. Frie, beskyttede og nye etternavn riket har som etternavn, kan tas som etternavn av andre uten samtykke fra dem som allerede har det.

Gudergod og Hværsaagod-Takkskalduha - navneskifte og navnebytte

Navn som 200 eller færre personer her i Paragraf 1 i dagens navnelov som tredde etternavn dersom alle som allerede har

løsning på problemet var en katalog hvis -

tillegg kan man ha mellomnavn. Alle må bruke sitt fornavn og etternavn som personnavn. Dette høres jo enkelt og greit ut. Men hva skjer hvis du har lyst til

var at styresmaktene skulle ta i bruk denne katalogen for å tildele permanen-

skjer hvis disse navnene man har lyst til å ta er veldig spesielle eller sjelden på

under 18 år gis samtykke av den eller dem som har foreldreansvaret. Med andre ord var det ikke så mange Von-Ely-er igjen her til lands at mine fjerne slektninger kunne ta dette navnet uten samtykke fra de gjenværende VonEly-ene.

interessant å dukke ned i egen slektshishele befolkningen i en by hadde etternavn som begynte på samme bokstav. fortsatt synlig.

Et kanskje mer interessant tilfelle er Espen Thoresen Hværsaagod-Takkskalduha. Radioverten og morromannen

har spennende historier om familie og forfedre kommet frem. En gang fant Mormor frem et gammelt Bygdanytt-

fra Thoresen til Thoresen Hværsaagod

på folkemunne kalt Baronen. Han var -

På historienet.no kan man lese at ingen vet helt når det ble vanlig å bruke etternavn. Tradisjonelt tok nordmenn

skifte navn til Espen Thoresen Hværsaagod-Takkskalduha. På wikipedia kan man lese at hans mål med det siste byttet var

on fordi han ikke hadde lyst til å betale utgiftene til vakthold og lignende. Denne nesten-baronen er min tipp-tipp-tipptipp oldefar eller noe lignende. Mormor fortalte i samme slengen om noen andre slektning av denne Von Ely og dermed

så mye oppstyr at Språkrådet i 2004 skrev et brev til Justisdepartementet der de mener at loven om personnavn blir tøyd

kunne det også være en betegnelse som viste hvilket yrke man hadde eller

søkt om å ta Von Ely til etternavn. De

Hværsaagod har blitt godtatt. I paragraf

eller Oddsdatter. Men ingen regel tilsa at

å gjøre med at de ifølge Mormor er litt kapittel 3 i navneloven:

§ 10. Alminnelige begrensninger Selv om de øvrige vilkår er oppfylt, skal en melding om å ta, endre eller sløyfe navn

KULA KULA

ikke godtas dersom vedkommendes personnavn ellers kan bli til vesentlig ulempe for vedkommende eller andre sterke grunner tilsier det.

eller Bork og Øde? Alle er de barn av kjendiser med en tydelig forkjærlighet

Personer over 18 år kan ikke ta, endre eller sløyfe fornavn eller etternavn mer enn en gang hvert tiende år.

forbindelse med Martha Louise og Ari

Hvis du har en stor fantasi og vil unngå at

som får foreldre til å velge slike spesiå begynne å dikte. Men du bør kanskje

Emil og Nora eller Joycelynn Aryan Nation og Adolf Hitler? – Hva skal barnet hete? Og dette bringer oss over til fornavn. Til tross for begrensninger på hva man kan

hvis du bor i Norge og Joycelynn Aryan gi særegne navn på barn handler om å plassere dem i en liten etablert overklasse. Gjennom navnet kan foreldre formidle at barnet skal representere individualitet og at det er unikt. Eriksen mener at dersom de hadde valgt et mer

men en stor medvirkende årsak er nok foreldrene. Du har vel kanskje hørt om

vært mer moderne og fått mer positiv oppmerksomhet. I stedet signaliserer deres navnevalg at de vil distansere seg fra det vanlige. Dette i motsetning til kronprinsparet som med sine navnevalg

og Kanye West? Eller hva med Pilot

vil være en del av samfunnet de lever i.

navn rundt om kring i verden. Det er nok

er navn som ikke har blitt godkjent av faktisk fratatt omsorgen for sine barn). Men fortvil ikke av den grunn. Urhines

Isbil er bare noen få av mange navn som noen går rundt og bærer i USA og Norge. Jeg vil tro at mulighetene da er mange for en kreativ sjel. Og det heter at man kan ikke etterlate noe bedre til sine barn enn et godt navn.

KULA KULA

«Bak lerretet» På de Kulturhistoriske samlinger ved Universitetsmuseet i Bergen vises i disse dager

Foto: Cecilie Baann Visuell antropologi har lenge vært noe antropologer har vært opptatt av. Gjennom utstillingen får besøkende se hvordan antropologer går frem når

de kulturhistoriske samlinger. Storaas er en av de norske antropologene som lerret og på mindre skjermer. Man får se ulike kameratyper som er brukt i tillegg til gjenstander og feltnotater.

hvordan feltarbeidet bak kameralinsen En av de som presenteres i utstillingen er førsteamanuensis Frode Storaas ved

møtes for en liten omvisning og en prat i den gamle museumsbygningen som huser de kulturhistoriske samlinger.

KULA KULA

gjenstander. Men i tillegg også masse setter.

musikk for å ikke fortelle folk hva de skal føle.

minne om tv-dokumentarer der de la -

- Jeg er på ingen måte en puritaner når

Andres liv – og vårt På et stort lerret vises et knippe utvalgte Barths «Andres liv – og vårt». Filmen ble lagd av Barth i samarbeid med journalisten Ebbe Ording i 1979 og gikk som rad. Barth som var en erfaren foreleser trengte knapt å instrueres med sine gode talegaver. Seerne satt som trollbundet mens Barth bak sitt skrivebord fra sine feltarbeid med bare noen slides Guinea og hos patanerne i Swat-provinsen i Pakistan. I følge Frode er det ironisk at akkurat Barth har vært en av de store pådriverne Barth svært skeptisk til at antropologer skal befatte seg med dette. Hovedgrunnen er at man ikke klarer å fange opp konteksten til det som skjer på skjermen; man får bare et lite utsnitt og ser ikke alt det som skjer rundt. Men det er viktig å ha med seg at på den tiden Barth drev

antropolog er jeg først og fremst opptatt av å fortelle så ærlig som mulig hvordan er vesentlige forskjeller mellom antrosom ikke er tilstede og omvendt. Dokumentarer har gjerne et større team bak seg og derfor har de gjerne ikke økonomi til å holde seg over lengre tid på et sted. Ofte forbereder de opptak gjennom et

Den uortodokse antropologen Som antropolog har Frode vært særlig opptatt av nomadiske samfunn i Øst-Afrika. Men virket som antropol-

Makedonia. Han har også jobbet i mer når de drar et sted. På den måten skaper man en slags forutsigbarhet for handlingen. Denne forutsigbarheten eksisterer

«Regnmakerne» som han lagde sammen med kollegaen Knut Christian Myhre i

Dokumentarer er gjerne ment for et mer opptatt av at det skal være en slags ærlighet i det man ser heller enn at man benytter seg av dramaturgiske virkemidler. Flere antropologer benytter seg

- Jeg forbereder meg på samme måte som ved andre feltarbeid. Jeg prøver å lære meg så mye som mulig og skape gode relasjoner med folk i felten. Da får man de gode historiene. Jeg prøver ikke å ha

heller unngå å bruke kommentarspor til

veldig stort og tungt. Man glir ikke heller vanskelig å gå ut av rollen som den «fremmede». - Barth sier også at hvis man skal drive mot slutten av feltarbeidet når man har forstått konteksten for hva folk sier og hvordan de handler. Mine erfaringer er at informantene glemmer kameraet etter hvert som tiden går. I dag har kameraene også blitt mye mer kompakte og enklere å håndtere enn hva de var da Frode. hvordan det skal gjøres. De antropol-

som innsamling av data fra felten. I Kari Kristoffersen, seksjonssjef ved de kul-

sen er også utstilt.

KULA KULA

på lerretet i bakgrunnen.

utspille seg selv. Jeg prøver på ingen hatt erfaringer med at informantene bruker kameraet som et personlig talerør for hva de er opptatt av. Det erfarte jeg blant annet i Mosambik da en kvinne brukte kameraet for å uttrykke personlig misnøye i en lokal feide. Spørsmålet var da om vi skulle tillate henne å «kuppe» historie var en viktig historie som vi ville fortelle. Det er også en av styrkene

skrive bøker og artikler. Frode forteller at en av grunnene til at antropologer er at man ikke får publiseringspoeng for det. Med andre ord: skal man bli professor er det neppe lurt å bruke tid på

i ferd med å bli museal og noe som skal konserveres? Er det en utstilling som forteller noe om hva antropologer drev med før i tiden og det noen få antropologer driver med i dag? Tvert imot er visuell antropologi både dynamisk og Frode.

kan også være nyttige til bruk i undervisningssammenheng. Mulighetene er Frode. Hovedutfordringen er å skaffe til veie alle de nødvendige lisensene fra

og mange universiteter har studietilbud

er skaffet til denne fremtidige nettportalen er fra Nordic Anthropological Film

Norge er det bare universitetet i Tromsø som har et mastertilbud i visuell antropologi. I Bergen har vi nå fått en stipendiatstilling i visuell antropologi ved

hovedbase i Bergen. Arkivet teller om lag

masterprogram i visuell antropologi om man får midler til det. Et problem for den antropologiske

Frode å gjøre noe med. For tiden jobber han med et stort prosjekt med målsetning om å lage en nettportal for gratis

som mulig tilgjengelig. Likevel begynner man i følge Frode å nærme seg målet om en lansering av denne tjenesten. tidsrettet. I en mer globalisert verden vil økt kunnskap om mennesker og hvordan de lever være viktig. Den antropoltil den sensasjonspregede nyhetsjour-

som museumsobjekt hva antropologer var opptatt av før. Tidligere hadde antropologien et større innsamling som tok veien innenfor museumsveggene. Har det samme skjedd

- Vi ønsker å skape et slags antropolo-

dramaturgiske virkemidler og bruk av iscenesettelse. Sannhet som korrektiv -

antropologer og andre interesserte. For eksempel når man skal ut og reise kan

en viktig posisjon som åpner for mange muligheter.

KULA KULA

Politiaktorer holder orden på

Sikkerhetens paradoks i Lima Volds- og drapsstatistikken i Lima er lavere enn i mange andre latinamerikanske storbyer. Likevel uttrykkes en sterk usikkerhet i Perus hovedstad. Med mange sikkeropplever befolkningen at Lima er en usikker by? Tekst og foto: Therese Landås

byen la Ciudad de los Reyes Byen har gjennomgått store endringer da særlig med hensyn til en massiv migrasjon til hovedstaden. På 1980- og 1990 tallet var det intern uro i Peru med -

ket av konfrontasjoner mellom Sendero Luminoso – en terroristbevegelse med maoistiske tendenser – og statlige representanter. Hverdagslivet for mange peruanere ble preget av brutal vold og urettferdighet. I Lima synliggjorde terrorismen seg gjennom handlinger som spilte på frykt. For eksempel ble strømlyktestolper og Taratabombingen 16. juli

ro Luminosos geriljagruppe. Parallelt med terrorismen var en annen form for kriminalitet tilstede: en hverdagskrimiEn by designet for sikkerhet I dagens Lima ansees hverdagskriminalitet som en stor samfunnsutfordring. -

kerhetsvakter og høye murer er to synlige strategier som preger byutviklingen. Politisk sett gjenspeiles fokuset på sikkerhet seg i de ulike bydistriktene. Særlig i de rikeste distriktene satses det stort på innleiing av private sikkerhetsserenazgo. I rundt 40 av de 43 distriktene eksisterer et aktivt serenazgo som patruljerer gatene. Distrikt med full videoovervåkning. Bydistriktenes sikkerhetsvakter er en komplementaritet eller ineffektivt politi. Praksisen med sikkerhetsvakter vokste da store deler av sikkerhetsaktører som politiet og militæret tjenestegjorde utenfor hovedstaden. Parallelt med turen den samme strategien for urban sikkerhet. Byrommet i Lima er preget av en arkitektur designet for å holde uønskede ute og for å advare eventuelle aovervåkning inngår i en form for militarisering av byrommet. Denne vedvarende påminnelsen om frykt oppmuntrer til politiaktivitet og militære strategier som overvåkning og forsvarstenkning i hverdagslivet.

KULA KULA

overtid. Parallelt med denne situasjonen ansees sikkerhet i økende grad som et felles ansvar og en samarbeidsoppgave for både politi og borgere.

at korrupsjon er en selvfølge. En spredning av politirollen? I dag anses og praktiseres sikkerhet av politiet i Lima som et samarbeid mellom la ley del Sistema Nacional de Seguridad Ciudadana N° 27933 på ulike nivå. Loven innebærer et samarbeid og en tredelt kommunibykommunene og borgerne. Politiet arbeider aktivt med samarbeidsdeltakelsen gjennom kontorer for borgerlig av de 102 politistasjonene i Lima. Der fremmes samarbeid og kontakt med de lokale beboerne blant annet gjennom organisering av nabolagsvakter og unge ordenselever på skolen som orienterer

I samme tidsrom var det en befolkningsvekst på 30 %. Befolkningsveksten har vært preget av en økende sentralisering med særlig migrasjon til hovedstaden Lima som nå huser nesten 2/3 deler av befolkningen. Internt i hovedstaden er det en klar skjevhet i fordelingen av politi hvor 60 % av det totale antallet av politibetjenter har tjeneste i metropoldelen som har langt færre innbyggere enn det som ansees som byens periferi. Politinærværet er også relativt med hensyn til kvaliteten situasjonen skaper en ineffektivitet fordi utslitte politistyrker stadig jobber

Prosessene rundt sikkerhetsproblematikken i Lima er særlig utfordrende når man ser på de to sentrale begrepene tillit og mistillit. På den ene siden er tillit er et essensielt utgangspunkt for å skape trygghet. Trygghet kan ansees som et velferdsgode der hovedaktørene institusjoner som de ulike politietatene. På den andre siden innebærer sikkerkreves gjentakende påminnelser om at krever overvåking og forsvarstenkning. Politistyrkene i land der de nyter høy generell og upersonlig mistillit. Dette kan man eksempelvis observere hos mistillit er en rutinemessig praksis. I dagens Lima er forholdet mellom tillit og mistillit en utfordring. Tilliten er -

“Hovedstaden er designet svært ujevn.”

Relativt politinærvær dens vekst er relativ. Den er skjev fordi den ikke nødvendigvis følger befolkningsveksten samtidig som den preges av en skjev fordeling med hensyn til behov og sosioøkonomiske forhold. Et eksempel på dette er den ujevne fordelingen av politibetjenter. I 2007 var det 90 316 politibetjenter på nasjonalt

hvor en politibetjent blir tilbudt en slant med penger under bordet for å unngå en

politiet. Serenazgo patruljerer gatene og skal på samme måte som politiet skape har en politirolle. Andre aktører som samarbeider med politiet fungerer som deres øyne og ører. I disse prosessene og i denne formen for spredning av politirollen er derimot den store utfordringen at folkets tillit til politiet er relativt liten. Den fraværende tilliten I Lima konfronteres politiet med folks manglende tillit i og anklager om korrupsjon. «Korrupt» er et ord som henger sammen med misbruk av makt og uærlige handlinger. Historisk sett korrupsjon både internt i politiet og hos statlige representanter. I Lima er bestikkelser en hverdagslig praksis som inngår i uttrykket dar la mano

på mange måter spredd utover. Sikkerhetens paradoks menhenger i forbindelse med situasjonen rundt sikkerhet i Lima slik den er nå. Murene kan oppleves som markører av frykt for kriminalitet på samme måte som en alarm som skjærer gjennom byrommet og varsler om trusler. Sikkerhetsvakter kan skape assosiasjoner til kriminalitet og korrupsjon. Politiet er bærere av en historie med korrupsjon og en dagsaktuell fraværende tillit fra folket. Private vakter blir møtt av skepsis og manglende tillit ettersom de som observerer og kjenner nabolagets rutiner kan bruke denne kunnskapen til kriminelle handlinger. Når lovverket oppfordrer til aktiv deltakelse i sikkerhetsarkontinuerlig fokus på usikkerhet. dan strategier for å bygge seg sikkerhet også skaper usikkerhet. Forholdet mellom de to kan bli utydelig særlig på heten blir dermed allestedsnærværende. På tross av at byen designes for sikkerhet uttrykkes og kommuniseres samtidig usikkerhet på grunn av et eksisterende behov for mistillit for å skape nettopp

KULA KULA

trygghet. Kanskje disse sikkerhetsstrategiene til og med forsterker utryggheten? Sikkerhet gjennom en estetisk visjon Det snakkes mye om hvordan sikkerhetsproblematikken skal løses. Sikkerhetsvakter og militarisering av byromstrategier for sikkerhet. I 1996 gjennomførte den daværende borgemesteren tiltak for å skape endring i det historiske sentrum av Lima. Andrade lanserte en kampanje for urban fornyelse med en estetisk visjon om å bringe tilbake Limas tapte historiske prakt og kongelighet. Hans strategi var søppelbiler og serefor skit og rot. Serenazgo sørget for orden. Ideen var at disse tiltakene skulle forandre den sentrale delen av Lima som ventet en ny storhetstid med turismen. Men usikkerheten preger fremdeles gavold og korrupsjon er synlig til tross for at søppelet er fjernet og at serenazgo er synlig representert i akkurat disse turistgatene. Riktignok endret det hispanjen til Andrade. Markedet for stjålne la chincha kampanjen til Andrade og endringene den medførte bærer preg av en form for midlertidig løsning på utfordringene og en strategisk satsing på et lite område med stor verdi for turismen. Nærområ-

av dokumenter er godt synlig. Andre innfallsvinkler er endring i lover og systemer som for eksempel politiordsystem med manglende formaliteter. i Lima og med tanke på arbeid med deltakelsen. Dette har vært et sentralt tema på tvers av bygrensene. Med klare sikkerhetsarbeid blant annet ved bruk av borgere som arbeider sammen med politi og politiaktører?

Det relative politinærværet gjenspeiler

Den paradoksale sikkerheten Den aktuelle samfunnsutfordringen i Lima er i dag rettet mot hverdagskrim-

som politirollen delegeres ytterligere på sin særegne måte gjennom arbeidet for sikkerhet som et delt ansvar. En tydelig

ismen som satte sine spor for arbeidet

klarere institusjonaliseringen av mistillit som sikkerhetspraksis viser at den

med sikkerhet. Hovedstaden er designet

aktuelle situasjonen for sikkerhetsarbeidet er problematisk. Det at de mange sikkerhetsstrategiene forsterker den mistilliten og utryggheten de er ment hetens paradoks. Originalversjonen av denne teksten ble publisert i tidsskriftet LatinAmerika #2 Latin-Amerikagruppen (LAG) 2011.

KULA KULA

- An indigenous president and some urban youth -

the urban youth I have met.

KULA KULA

as a measure to pay down on Bolivia’s debt. This was a highly unpopular policy among parts of the population and especially in the poor city of El Alto. The result was violent uprisings that forced the government to renegotiate with the

seemed to be rather skeptical and told me that Morales has helped the indigenous – those who live in the countryside – but that nothing has changed for the inhabitants of El Alto. I was a bit surprised by Santos’ answer as I often think

to some degree) a contradiction among and mostly boys/men from well-established families.

natural gas to Chile and Peru. As the

I believe that Santos’ answer might implicate some important ideas of being

Morales’ popularity as a presidential candidate rose as more or less a direct result of the events in 2003. Representing a fresh indigenous-socialist alternaMorales won two consecutive precedential elections in 2005 and 2009. Currently the political situation in Bolivia is stapoll Morales maintains his position as reached a meagerly 12 percent).

ideas of which I would like to investigate further. El Alto is sometimes seen as an Aymara city by academics as it mainly consists of people who emigrated from the countryside during the 1980s. seems to partly lose one’s indigenousness when moving to the city. Furthermore “indigenous” is a category that is widely associated with the countryside. Hence it makes sense that Morales as an indigenous president is good for the my other friends stated: “He is occupied over there [the countryside]” and added “he is not looking after the cities”. Morales collected a lot of voters because he represented the indigenous

Urban youth and indigenous belonging A day in July this year I was waiting for as we were going to attend a meeting

and by some it is even thought shameful

who is a linguistic student felt unsure

Alto played the role as a protagonist in

ently with a huge sum of money stolen from the Bolivian state).

general Aymara is simply a language

throwing out the Drug Enforcement Administration and the American ambas-

meeting was going to be held in La

English or Aymara. He wants to learn English because he has a dream of one

probably know even less Aymara than he does. Morales’ emphasis on indigenous belonging and rejection of outside that well with the wishes and dreams of urban youth. Remembering 2003 what they went through in 2003 to get rid of a rather insensitive president. I believe that the events of 2003 are still part of their social memory. During the Senkata was central because trucks with natural gas started their journey there to head towards Chile and Peru. Blocking and destroying the roads in this area became important to the demonstrators and this led to hard confrontations with ing of arranging commemorations in Senkata to honor those who died during ularity the question is if the memories of 2003 will play a positive role for him.

Hall) that used to be the Town Hall of El in February 2003. Later it was revitalseemed to be normal: children in pink sound of a percussion lesson that had already started – a very different scene from February ten years back one might

themselves with now compared to the census from 2001. It shows a dramatic decline from 63 percent in 2001 to about 40 percent in 2012. This is of course a rhetoric and ideas of recuperating indigenous language and culture.

One might understand that some of the Morales. This is because he is not doing enough to improve the conditions in a city that played a major part in elevating him towards the presidential chair. On how bad things were under the former

More interestingly are my observabut I was early and had to wait. One of up a short time after me and we had the chance to chat for a few minutes before the others came. The conversation headed in the direction of politics and I asked him what he thought about Morales. He

or no willingness among the youth to voluntarily recuperate their ancestors’

political situation is stable. At the time of writing we are approaching the combe interesting to follow up the urban youth I’ve gotten to know and how they remember it in relation to the current

heard my friends speak Aymara. Al-

KULA KULA

Å kjøpe seg heksekraft lirium tremens. I am a witch. […] We [witches] all go to chop in the night of human Tekst: Annika Fure

Hekseri i antropologien

negative ting som skjer i samfunnet;

metafysiske praksiser. Hvilket uttrykk og form de har er forskjellig fra sted til sted. I antropologien har hekseri typisk

barnløshet. Det sies at heksene kommer

etterhvert som antropologien har endret forstå samfunn og livsverdener. Edward Evans-Pritchard viste gjennom sine seripraksisen opprettholdt deres sosiale orden og dermed satte grenser for hva som var moralsk akseptabelt. Hekseri

spiser kjøttet på beina dine. Om de ikke

Men det er også nye aspekter ved hekseri i Ghana og blant deler av Akansamfunnet i dag. Heksekraft kan i dag kjøpes og selges. Flere historier om demoniske krefter og hekser handler i dag om økonomi. Tidligere ble heksekraften hovedsakelig

psykiske eller fysiske lidelser som galgaret Field mener at når hekser drikker kra/kla. Heksene gjør også andre ting enn å angripe mennesker; Akanfolket

man kontakte personer med spesielle evner som selger substanser som gir deg heksekraft. Folk oppsøker heksekraft hovedsakelig for å kunne opparbeide å produsere overskudd.

og hekseribeskyldninger var en metode Ghanesiske hekser Hekseri går under navnet bayi blant Akanfolket i Ghana. I følge Opoku Onyinah kan bayi forklares som troen på at mennesker kan ha overnaturlige krefter som kan bli brukt til både gode og onde handlinger. Selv om hekseri også kan hovedsakelig forestillingene om det negative som skaper redsel.

Disse heksesamfunnene har møter og fester hvor de drikker menneskeblod mens de sitter oppe i egne heksetrær. også historier om hekser som danser i veikryss og spiller fotball med menneskehoder. Kjøp og salg av heksekraft Evans-Pritchard så på hvordan hekseri folket. I følge William Olsen er dette også dårlige prestasjoner og barnløshet er noe av ulykkene hekser får skylden for.

Mange opplever en faktisk velstandsøkning etter å ha kjøpt magiske en pris å betale. Ofte må man gi fra seg noe eller noen for å få tilgang til kraften. Dette kan være en nær slektning eller produktive evner. Dermed forårsaker men blir aktivt tatt i bruk for å kunne opparbeide rikdom og velstand. Dette får også utslag i hekseribeskyldningene. Tidligere beskyldte man hov-

KULA KULA

“Det sies at heksene kommer til deg om natten, drikker blodet ditt og spiser kjøttet på beina dine.”

men i dag er dette endret. I dag kan man også beskylde personer man ikke har rike og velstående. Det sies at når en person har mye rikdom har man enten arvet at han/hun er en heks. Ifølge Meyer er dette en kritikk mot det kapitalistiske can be understood as a critique of the capitalist economy which makes people health and long life for material gains». Familie og økonomi Med inkorporasjon i det globale markedet har penger blitt en stor del av det funnet. I følge Meyer er det vanlig i ghanesiske familier at de som har litt ekstra penger deler dette med familien. Dette skaper ofte press på de som tjener godt fordi de er nødt til å forsørge slekten å få penger. Debrunner mener at bare en person uten bånd til fami-

lien har mulighet til å bli rik. Slik den økonomiske situasjonen er i Ghana i

historier om djevelsk rikdom som probindivid og familie.

lave priser for Ghanas varer på verdensmarkedet - gir dette mening. Mange har ikke mulighet til å kunne forsørge sine

Hekseriets paradoks Meyer påpeker at problemet ikke er kap-

en slektning ikke ønsker å gi penger til

mangelen på penger. Store ulikheter

ldninger kan oppstå. Meyer mener at folk inngår djevelske pakter for å bli rike fordi de mangler økonomiske midler til å hjelpe familien.

råd til å dekke de mest elementære behovene. Å være bedrestilt i Akansamfunnet er likevel ikke forbundet med å være ond eller heks. Så lenge man oppnår penger på en moralsk riktig måte er det greit å være velstående.

Spesielt gjelder dette medlemmer av individet står sterkt og familien har mindre betydning. Ofte opplever de mer press fra sine familiemedlemmer enn andre. Som Meyer poengterer: «Capitalism’s indifferent individualism as evil ist ethic emphasising the value of the family». Pinsekirkens fokus på individ og avstand fra familien kan også være grunnen til at medlemmer oppsøker

Om man derimot oppsøker djevelen for elske. Vi kan her se at hekser både har muligheten til å frarøve og gi velstand. Peter Geschiere sier: «Witchcraft is both a resource for the powerful and also a weapon for the weak against new inequalities». Hekseribeskyldninger kan samtidig inkorporeres økonomi i hekseripraksis ved at heksekraft blir en vare.

KULA KULA

De usynlige barnesoldatene stigma og får sjeldnere hjelp enn guttesoldater. Til tross for dette får jentene langt mindre oppmerksomhet fra verdenssamfunnet.

En jentesoldat i 12-årsalderen blir sendt ut på en markedsplass for å spionere. Om kvelden må hun gå tilbake til militærleiren hun kom fra. Hun må rapportere samtalene hun har overhørt til mennene som en gang kidnappet henne. De som drepte hennes familie. Hvis hun

skyld jentesoldatene som står i fokus; en gruppe som er like oppsiktsvekkende stor som den er lite omtalt. Kidnappes på vei til skolen Samfunnsviter Milfrid Tonheim leder forskningsprosjektet ved SIK. Hun har intervjuet 17 kongolesiske jenter som

leirvenninnene hennes. Slik beskriver historiker og seniorforsker Kåre Lode situasjonen til en kongolesisk jentesoldat. Lode er initiativtager til et unikt norsk-afrikansk forskningsprosjekt om barnesoldater ved Senter for Vanligvis fremstilles barnesoldater som smågutter med svære våpen av organisasjoner. Nå er det for en gangs

grupper ved å bli kidnappet. – Mange barn blir tatt langs landeveien. Særlig sårbare er jenter som bor i områder der militære grupper opererer i skogene rundt. Soldatene tar jentene kirken. Ellers blir barn ofte tatt når en militær gruppe angriper en landsby og

Både barn og voksne blir brukt til å bære krigsutbyttet tilbake til militærleiren. Samtidig er de en del av krigsutbyttet. Noen blir skutt når de kommer frem forteller hun. I mange lokale kongolesiske forsvarsgrupper lever det en forestilling om at barn er renere og har mer kontakt med det overnaturlige enn voksne. Dette synet har ført til at både gutter og jenter er attraktive som livvakter. De må forsvare og praksis som levende skjold. Barnesoldat-

KULA KULA

sprosjektet at selv om barnesoldater lokalbefolkningen har om tidligere barnesoldater: – Jentene blir ofte tvunget til å være seksuelt tilgjengelige for alle mennene i den militære gruppen. De blir holdt fanget og utsatt for både enkeltstående voldtekter og gruppevoldtekter. Brutaliteten under overgrepene varierer en del fra gruppe til gruppe. Det hender at noen av jentene blir valgt ut til å være «kona» til en «koner». Det kan være en strategisk fordel for en jente å tilhøre én person på denne måten i stedet for å være fritt vilt. Men

voldelige og fulle av sykdommer. Det så folk er redd dem. Noen frykter at jentesoldatene fortsatt er en del av den militære gruppen og har kommet for å operere som spioner. Andre er redde for at jentene skal tiltrekke seg soldater som kommer for å hevne rømningen. Barnesoldatenes barn I forhold til guttesoldater har jentesoldater ofte en ekstra utfordring å leve

forteller Tonheim.

rammes jentene hardest både i uttrykk og intensitet. Tonheim knytter dette funnet til de tradisjonelle kjønnsrollene i Kongo. kjønnsgrensene. De er selv redde for å kjenner sin kultur og vet hvordan de vil bli vurdert. De har vært med i krigen; en arena som tradisjonelt tilhører menn. De har vært i et miljø hvor de både har kledd seg og oppført seg på en måte jonelle synet på jenter slik: – En kongolesisk jente skal først og fremst oppfostres til å bli en god kone. Hun

Flukten fra leiren I militærleiren blir barna utsatt for en rekke maktovergrep som skal hindre dem har for eksempel opplevd å bli skutt mot eller truet med å bli drept. Flere av dem har sett rømlinger bli torturert; noen ganger med døden til følge. Til tross for dette har nesten alle informantene kommet seg vekk fra leiren de var fanget i ved å rømme.

“Barnesoldater som overlever en rømning og reiser hjem, blir som regel møtt med frykt og sinne fra sine nærmeste.” overgripere. Det er ikke uvanlig at jentene har et barn i magen eller et på

– De viser et utrolig mot og initiativ! Plutselig er det kaos i leiren på grunn av rømme. Eller de har vært i leiren så lenge at vaktholdet har blitt mer avslappet enn før. En dag blir de bedt om å hente vann

Ingen lykkelig hjemkomst Barnesoldater som overlever en rømning frykt og sinne fra sine nærmeste. En av jentene Tonheim snakket med beskrev det slik: «They said they didn’t know me any longer. [They said:] ‘What you have

og dette går ikke upåaktet hen når de vender hjem.

betaler brudepris til hennes foreldre. Når tidligere jentesoldater kommer hjem er de ofte i en alder da de burde vært gift eller på vei til å bli det. I stedet blir de sett på som skadet. Deres verdi som kvinner har minsket betraktelig fordi falt tilsvarende. Kommer det beilere som snart skremme dem vekk. Jentene ender opp som en økonomisk byrde for famnettopp det.

får de ikke status som ofre av lokalbefolkningen. Mange mener at de egentlig ville være sammen med soldatene som kidnappet dem. De blir sett på som medskyldige i voldtektene de har blitt utsatt for. Graviditet og barn blir dermed synlige bevis på at jentene har oppført og barna deres lever under ekstreme forhold .

with the Interahamwe doesn’t only live with one man but has several men...’ They said that if I came back to live with my family I could pass on this bad behaviour to other children in the family.»

ret for at barna deres kom til å gjøre opprør mot både dem selv og samfunnet etter hvert. De står lengst nede på

–I Vesten kan vi lett tenke at dette er barbariske reaksjoner fra familiene. Samtidig er det viktig å huske på at dette er et

til måten de såkalte «tyskertøsene» og barna deres ble behandlet på i Norge etter 2. verdenskrig.

hun skal ikke ha seksuelle relasjoner til andre enn sin mann. Gjennom ekteska-

Verst stigma for jenter Det kommer tydelig frem av forskning-

Oversett og glemt Til tross for sin vanskelige livssituasjon er det få jenter som får hjelp. – I Kongo er det menn som tar seg av reintegrering. Myndighetene består av sett menn som forsker og har tilgang på mediene. Mannsdominansen har bidratt til at jentesoldatene har blitt behandlingen av jentesoldater er et overgrep som hele verdenssamfunnet har ansvaret for. Forskningsprosjektet har avdekket at usynliggjøringen har enorme konsekvenser for jentene som overlever. dokument som fritar dem for juridisk ansvar for alle kriminelle handlinger som de utførte da de var barnesoldater. Dette er

KULA KULA

jobb; muligheten til å starte på nytt. Problemet til jenter i samme situasjon er at de ikke blir regnet som soldater på grunn av sitt kjønn. Dermed får de ikke papirene og hjelpen de trenger for å komme seg Vil forsørge seg selv Det er utviklet noen programmer for men Tonheim er kritisk til innholdet. full reintegrering for en jente synonymt med å bli gift. Jentene i målgruppen har opplevd det ene overgrepet verre enn det andre fra menn. Da blir det helt feil å presentere dem for en plan som legger

Under intervjuene kom det frem at jentene selv var mest opptatt av å bli økonomisk uavhengige. – De ønsker hjelp til å lære seg et yrke slik for de ser på selvstendighet som nøkkelen til et bedre liv. De vil bidra i samfunnet for å motbevise alle fordommene. Og for å bli attraktive som kvinner igjen ved å vise at de har orden på livet sitt. De med hvem som helst. Med en inntekt på plass har de en reell mulighet til å klare seg alene dersom ekteskapet skulle ende dypt berørt av jentenes pågangsmot. – De har hatt det forferdelig! Først ved å bli kidnappet og misbrukt gang på trakassert. På toppen av det hele blir de regnet som uverdige til å få hjelp. Likevel gir de ikke opp. I stedet jobber de intenst for å skape en ny fremtid for seg selv og barna sine. Disse jentene har min Milfrid Tonheim er nå bokaktuell, sammen med Gunhild Odden, med boken utgitt av det franske forlaget L’Harmanattan. Boken tar for seg tematikken rundt jentesoldater i Kongo. Originalversjonen av denne artikkelen ble publisert på nettstedet Kilden, Informasjonssenter for kjønnsforskning, 15.05.2012,

“De blir generelt sett på som kriminelle, voldelige og fulle av sykdommer. om at en som har drept, sannsynligvis vil gjøre det igjen, så folk er redd dem.”

KULA KULA

Fotokonkurranse For tredje semester på rad har Kula Kula arrangert fotokonkurranse. Temaet for i år var åpent og det eneste kriteriet for konkurransen var at mennesker skulle være i fokus og at deltagerne selv måtte være fotografen. Ti vinnere er plukket ut og det aller beste Paul Bernhard Lund og redaksjonsmedlemmer Marianne Fuglestrand og Cecilie Baann. På de neste sidene vises de andre ni vinnerbidragene som juryen plukket ut. Bildene representerer mangfoldet og kontrastene i menneskers levemåter og livsbetingelser.

KULA KULA

El Alto i bakgrunnen, Bolivia

Copacabana ved TiticacasjĂ¸en i Bolivia

KULA KULA

ved Gangeselven i Varanasi, India.

Vilde Skaug - Kvinner p책 fortauet i Pushkar i India.

vever i Varanasi, India.

KULA KULA

Fra felten Tekst: Marianne Fuglestrand Foto: Privat

would point to the problem of commencing and ending. The over I have encountered another dilemma regarding where to have gone through this situation. When I was new in the locality it was tough to spend the long evening in the tiny room. challenging after the sun has set. I am now learning to live this society of which I was not a part of a few days back. lute peace and calmness of the place. People are never busy

Mohammad Tareq Hasan

munity activities have created so many personal relationships

es and ethnic minority groups in the Chittagong Hill Tracts Khyang community and their interrelations with other ethnic groups. CHT is comprised of three districts known as Ranare located in Bandarban and Rangamati district.

should be in the community and live with the people. Living stages will be proven important to understand the peopleâ&#x20AC;&#x2122;s perspectives.

KULA KULA

Yngvil Sandal Lien

Osmund Engelbregt Bøhmer Grøholt

Hvor er du på feltarbeid, og hva går prosjektet ditt ut på?

Hvor er du på feltarbeid, og hva går prosjektet ditt ut på? -

rområde og hvordan folk kategoriserer dette.

hvordan ungdom her uttrykker sosialt minne gjennom ”perfomance” og hvordan det kan forstås i forhold til de politiske endringene i landet de siste årene. Etter litt prøving og feiling har jeg endt opp i et område av El Alto som ble bosatt av relokaliserte gruvearbeidere på 80-tallet. Etterkommerne deres er mine informanter og jeg ønsker blant annet å få en forståelse av hvordan de forholder seg til sine forfedres bakgrunn.

Hva ser du på som den største utfordringen i felten?

og jeg studerer om dette spiller inn i det lokale engasjementet -

skulle ønske jeg hadde lært meg mer portugisisk før jeg dro. men plutselig så er man i gang og må bare skrive og observere det man kan. Det har òg vært utfordrende å være den “utenfor”

sted å bo i det området hvor informantene mine bor. Reiseveien var derfor en stund ganske lang. Noe som ble ytterligere tivtransport ble stoppet. Heldigvis løste det seg etter hvert og jeg har til og med lært noe av det. Når feltarbeidet er avsluttet, hva vil du savne mest fra felten? Jeg kommer først og fremst til å savne de personene jeg har blitt

Når feltarbeidet er avsluttet, hva vil du savne mest fra felten? -

god venn med. Ungdommene i El Alto har ofte en helt annen referansepunkter og når alt kommer til alt er vi kanskje ikke så ulike som man først skulle tro.

også til å savne Brasil og den vennligheten og livsgleden jeg Har du noen gode tips til andre som skal ut på feltarbeid? Lær deg språk! Det er etter min mening det viktigste verktøyet man kan ta med seg ut i felt. For min del har det å kunne spansk vært en forutsetning for å få gjennomført prosjektet

Har du noen gode tips til andre som skal ut på feltarbeid?

besøke når man ankommer. Jeg brukte mye av tiden min i

fall hjulpet meg mye. -

hva de lokale anbefaler deg. Man må også være åpen og imøte-

litt fritid eller ferie fra felten innimellom.

KULA KULA

The potential poison in the gift pologists themselves should relate to these. Tekst: Trude J. Nytun

Nations High Commissioner for Refugees and philanthropy in general have become topics of which anthropologists more anthropologists have studied reciprocity and similar acts of generosity for dec-

dollars and got sponsorships from organ-

ogists are studying acts of charity and philanthropy. They have concluded with theories ranging from strategic philanthropy to the use of such donations as a means of manipulation of social change.

and the American Islamic Congress. The penetrating feeling of not achieving anything – or at least not knowing what we were actually achieving was bothersome. We just had to hope the money would do well in the hands of UNHCR. This is not at all a comment on the credibility of the UNHCR – I am sure the money did buy the heating lamps and the blankets they

reasoning around every aspect of human

me felt as though there were something essential missing; the in-depth knowl-

of the anthropologist herself or himself might be left wondering. As a student of anthropology I can bear witness to

knowledge of the situation on the ground and what the people actually needed. I could probably do it all over again seeing as in situations of despair and crisis some sort of fundraising and aid is also neces-

similar philanthropic acts. When researching the attitudes toward charity and money donations I kept being referred to advocacy and how anthropologists relate to this kind of activism and intervening in a culture and on behalf of it. The original problem however still remained unattended: how should anthropologists based donations? As anthropologists profoundly believe in getting to know trying to elicit theories based upon ones own apprehension of the phenomena in question – the act of donating money to et cetera would inarguably also be problematic. Problems of intervention This question implies several additional sub-questions as well as the necessity of looking into the different kinds of

that build up while learning about our world and fellow inhabitants.

is telling me that fundraising is not my ultimate future employment. It’s rather

Fundraising and the “inner anthropologist” It all started with a feeling of uneasiness when I found myself arranging a fund-

apprehension of what good I could do for someone – somewhere.

the recipients of these resources. Looking at the issue at hand one initial and profound question comes to mind; how much knowledge should one have about

The issue at hand is thus the relationship between anthropologists and charity and

before contributing in any way? Emerging from this follows a question of whether or not one should intervene at all; or if it is at

refugees to be donated through United

KULA KULA

“As a student of anthropology I can bear witness to the extreme amount of incentives to do something good, or to make a difference, that build up while learning about our world and fellow inhabitants.”

all possible to know when it would be apthat crisis situations - such as refugees lacking basic human necessities - would be cases where it would feel as almost an obligation to participate somehow. Most people don’t have the opportunity to participate or profoundly research the matter in order to help in the most effective way – money donations are thus one of the and urgent enough for people to feel an obligation – and when would it be so in the eyes of an anthropologist?

such as within developmental anthropology; this includes anthropologists helping out in NGOs or development projects in of an area or even as cultural mediators. can participate in these international aid sectors are manifold – but how would we know if the anthropologists are being

and the criticism directed towards it. The Kony2012 campaign could have needed some anthropologists’ perspectives in order to both facilitate such a project and evaluate the implications of the campaign would agree that donating through UNHCR would be a safer choice than such campaigns.

they are being used? Would this be one of ourselves with in order to feel as if a potential donation would be meaningful?

Channeling the incentives to do good These are all just questions to activate charities et cetera are happening every-

The conclusion here being nothing more different magnitudes and implications. I

Deeper responsibility? Are we just as everybody else – judging a donation situation on how related we are the people needing the support and how much it would take in terms of available resources? Or do we as people within responsibility – or at least a sense of this – projects on our own? Indeed anthropolo-

made above; we might have a deeper responsibility to know what we are trying to do by partake in acts such as charity and philanthropy and how this will affect the people in question. Sometimes I suppose we should just trust and support the people who are trying to do good – sometimes I strongly believe this is not enough and that it might even cause more harm than good. If you need grounds to back up this last statement just look at projects such as the Kony2012 campaign

perspective in anthropology; to use the key values in anthropology in every day life and in such important decisions. I also believe that the incentives to do good are too important to waste on impulse decisions in order to feel better about ourselves. Incentives to do good must be actually achieve something.

KULA KULA

In continuation of the recent trend of having interviews with anthropologists that are in

swers are mostly in his own words. Tekst: Johan H. Knutsen

KULA KULA

Por Por group in Accra, Ghana - playing old car horns.

Could you start by summarizing your background?

published in CDs and CD-books. Since 2004 I have worked on the spec-

-I am a musician and sound artist who as well as an anthropologist. I work on and in the anthropology of sound and image and have taught in schools of art and communications as well as departments of anthropology and music. From 1975-2000 I worked in the Bosavi rainforest of Papua New Guinea on the topic of ecological and aesthetic co-evolution. I studied the interspecies animation that spiritually transformed Bosavi humans into birds while acoustically transforming bird sounds into

in the 2012 book Jazz Cosmopolitanism in Accra. It accompanies three feature length documentaries and ten CDs that I did about how listening to Accra’s histories of listening creates new ways to think about and challenge theories

and strongly. The nightmares of the world have pushed social anthropology into deep and important engagements with the political economy of the global underclass. But sometimes this is also quite limiting. Social anthropology must do more than chase ambulances around how histories of horror and histories of

“Black Atlantic.” is North American racism so deeply In the 1970s I started out calling all of this work “anthropology of sound.” But for the last twenty years I call it “acous-

African apartheid be better understood

acoustics and epistemology to study sound as a way of knowing in the world.

of urban and township arts? These are old questions. They relate to earlier for-

CD formats. but ended up embracing poststructural and the senses. From this work came the 1982 book Sound and Sentiment in a 3rd and 30th anniversary edition. Also from this work came CDs like Voices of the Rainforest Rainforest Soundwalks Bosavi: Rainforest Music from Papua New Guinea. This is not only an an anthropology in sound and music.

edge how work on all of these topics was stimulated in the 2000-2006 period when I was a Professor II at the Grieg Academy of University of Bergen. It was a real pleasure to interact with so many students and with colleagues in Anthropology and Music. Our seminars and the participation of Prof. Jan-Petter Blom remain quite memorable to me.

place that brought us the pleasures of soukous can’t be disentangled from the place that brought us the nightmares of Mobutu’s dictatorship. Or how the place that brought us Fela Kuti’s music and politics can’t be disentangled from some reservation remote from geopol-

ferer. He complained that there is ever

Since 2000 I have done work on the -

the place that brought us Scarlatti also bring us Mussolini? Anthropology is

sub-disciplines in anthropology, and as a consequence less of an anthro-

with concentration in Greece and Italy. I am inquiring about how bells stand to 1000 years of European history as

and culture. That’s why an economist Noise: the Political Economy of Music) argued that music need to be understood as a herald of social formations. Or why Gregory Bateson said something not too dissimilar in his writings about the place of art in the social “ecology of mind.” So like Bruce Kapferer I very much believe in anthro-

in particular can the study of music in how bells produce consciousness of space and time. Most of this work is

“big picture” discourse as well as the

KULA KULA

place that champions the ongoing value of substantial long-term ethnography.

of New Orleans. Prof. Vigdis Broch-Due generously hosted a screening at your department. Also as part of this Por Por

On the more theoretical side I am working on a book called Schizophonia and its Discontents: “World Music” in the 1980s and 1990s. This is a book that re-

performances but hour interviews with of the history of trucking and Por Por’s origins. From this material we have made a second feature length documenThe Story of Por Por been released. performed this music distinctly for the funerals of drivers in their union. The Por Por: Honk Horn Music from Ghana Klebo! contemporary repertory. Also in 2009 we released a feature length A Por Por Funeral for

Simon’s Graceland record emerged. The book interrogates how emergent forms in the 1980s and 1990s both produced and effaced difference. I contend that

ments. The book is titled Driving is Our Work intertwined history of colonial-era lorry driving and the invention of this unique that is the more ethnographic and his-

indigenous musical resource. I ask if the is not unlike the malaise that Freud so tion and its Discontents. I ask if “world music” is not a case of what Freud called the confused relationship between ego and love object.

KULA KULA

Antropologer i arbeid Tekst: Brit Nerhus Foto: Privat

nasjonal ekspert skal man allerede helst ha jobbet i offentlig sektor i noen Jeg tror nok at min arbeidserfaring med utdanningssamarbeid fra SIU var den viktigste faktoren som førte til at jeg søknaden på min bakgrunn som sosi-

alltid det virker). Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut? Jeg har ulike saker/områder jeg har

gir unike ferdigheter i det å skulle tilpasse seg et nytt miljø med mennesker fra ulike land med ulike språk og ulike administrative tradisjoner.

jeg nettopp vært med på å formulere en EU-strategi for internasjonalisering.

Var masteroppgaven din relevant på noen måte? Jeg jobber en god del med tekst og det å skulle sammenfatte ulike dokumenter og lage god struktur i rapporter. Det å ha skrevet en hovedoppgave er en veldig nyttig erfaring i så måte. Temaet for oppgaven min er et godt stykke unna

representerer kommisjonen i ulike fora. Det er en god del administrasjon som

og mye av hverdagen går med på å lage

blir rutine. Vi møter også ofte representanter fra universiteter og fra land som sørge for at de får riktig informasjon. men ofte også fransk.

Ragnhild Berg Nasjonal ekspert i Europakommisjonen: utlånt til EU fra jobben sin i Norge som saksbehandler i SIU (Senter for internasjonalisering av utdanning). Begynte du i jobb med en gang du var ferdig med master? jement i SIU to dager etter at jeg hadde levert hovedoppgaven min. Det var et kort engasjement på noen få måneder tig for å få jobb videre. Først halvannet Hvordan gikk du frem i søknadsprosessen? Hadde det at du var sosialantropoJeg søkte på min nåværende stilling nesten et år før jeg begynte. For å bli

på hva som ligger bak tilsynelatende

nevnt tror jeg feltarbeidserfaringen var relevant.

Har du noen tips til antropologistudenter som skal ut i arbeidslivet?

På hvilken måte får du brukt din kunnskap og kompetanse fra antropologien i arbeidslivet? Jeg har stor glede av min kunnskap og kompetanse fra antropologien - det er et fag som lærer en å være åpen for og klar over at ting godt kan gjøres på ulike måter uten at det er “feil”. Du er forberedt på en helt annen måte. Jeg er også veldig fascinert av hvordan relasjoner bygges og vedlikeholdes i

jobbe med mindre spennende oppgaver i begynnelsen - dette kan gi verdifull sette det du har gjort og det du har lært til et “språk” arbeidsgiver forstår? Evne til å skaffe oversikt over et stort sakfelt og å trekke ut det viktigste er nok lettere vite om slektskapssystemer i Sørøst-Asia for eksempel. Hvilke ferdigheter har du

med tusenvis av ansatte fra nesten 30 ulike land. Det er en god del fordommer og ideer om “de andre” som reprodus-

som kan være nyttig for jobben du søker antropologi er kjempenyttig for jobb

kompromissløsninger som jeg mistenker kommer i stand fordi utgangspunktet er så ulikt. Jeg ser denne jobben litt som et

kanskje ikke virker sånn ved første blikk og arbeidsgiveren ikke nødvendigvis er klar over det. Lykke til!

KULA KULA

Kim André Sperstad

mer avgjørende enn fagbakgrunnen fra universitetet.

Rådgiver for en klinikksjef (40%) og samhandlingssjef og ansvarlig for sykehusets kontakt med kommunehelsetjenesten på systemnivå (60%) ved Haraldsplass Diakonale Sykehus.

Var hovedfagsoppgaven din relevant på noen måte? Jeg forsøkte å analysere samspillet førsteklasse og skolefritidsordnin-

Begynte du i jobb med en gang du var ferdig med hovedfag? stilling innenfor helsesektoren rett etter at vi var ferdig med studiene i 1999. Da han til slutt takket nei til jobben hadde han åpenbart gjort dem så interessert i å rekruttere en sosialantropolog at de spurte ham om navn på andre med samme bakgrunn som eventuelt kunne

Etter at prosjektet var avsluttet ble jeg rekruttert inn i psykisk helsevern av en visjonær og utradisjonell psykolog som ville at jeg skulle fungere mest mulig som sosialantropolog innenfor et ambulant team. Den ansettelsen sementerte nok i praksis en karrierevei innenfor søkte på stillingen ved Haraldsplass var nok tidligere arbeidserfaring blitt

del møteaktivitet utenfor sykehuset. I det kanskje mest spennende forumet samarbeider jeg forresten med en annen sosialantropolog som opprinnelig var

rammene og føringene som lå i selve institusjonen. Bakgrunnen fra det man kan kalle institusjonsforskning har jeg absolutt opplevd som relevant i ulike funksjoner innenfor sykehus- og helsesektoren.

er ansatt i Helse Bergen. Vi var med på

På hvilken måte får du brukt din kunnskap og kompetanse fra antropologien i arbeidslivet? Sosialantropologi gir generelt et svært

bedt om å lede prosessene for å utarbeide samarbeidsavtalene som regulerer all praktisk samhandling mellom leger og sykepleiere i sykehus og kommune om alle pasienter som trenger kommunale tjenester etter endt opphold.

jobb før jeg egentlig hadde begynt å søke. Hadde utdanningen mye å si for at du

systemoppgaver som gjentas rutinemessig med varierende mellomrom. Ellers er jeg involvert i mange og varierte roller

til at jeg er orientert mot å forsøke å oppfatte andres forståelse av den situasjonen de inngår i. Dette er nok en del av bakgrunnen for at jeg er blitt involvert

vår stilling jobber i team med representanter fra kommunene. I den sammenheng har kuriøst nok blant annet to

Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut? Mesteparten av tiden tilbringes foran

Har du noen tips til antropologistudenter som skal ut i arbeidslivet? De kan godt være klar over at de med bakgrunn fra de mer «frie» - i betydningen «mindre umiddelbart praktisk anvendbare» - fagene innenfor akademia oppfattes som å ha en klar styrke i forhold til det å kunne analysere ulike komplekse sosiale eller strukturmessige

fornøyd med at kun et sted rundt 20 % av arbeidsoppgavene bærer preg av faste

evne å uttrykke seg skriftlig om slike saksforhold.

samt i sykehusets samhandling med eksterne parter.

KULA KULA

var det ganske relevant at jeg skrev om suten var det bra å skrive oppgaven på engelsk ettersom man jobber på engelsk På hvilken måte får du brukt din kunnskap og kompetanse fra antropologien i arbeidslivet? Jeg tror ikke jeg nødvendigvis bruker kompetansen min som antropolog direkte i jobben. Det fungerer mer på et subtilt nivå. Gjennom antropologi har man tilegnet seg andre måter å tenke på og ser kanskje ting på en litt annen måte seg ting på. Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut? Jeg jobber fra 08.30 og gjerne til 19-20

Nicolay Paus Child Protection Specialist for UNICEF i Myanmar (reintegrering av tidligere barnesoldater). Begynte du i jobb med en gang du var ferdig med master? Jeg jobbet en stund på universitetet etter

og med våre nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Det er generelt turer i Myanmar hvor vi følger opp på implementeringen av reintegreringsprogrammet. Da er vi gjerne ute i 1-2 uker av gangen og treffer våre implementering-

jobb som trainee for Flyktninghjelpen i Angola. for å følge opp progresjonen i programHadde det at du var sosialantropolog omfattende arbeid å reintegrere tidligJeg hadde nok litt urealistiske ideer om hva som krevdes for å få en jobb i bistands- og utviklingssektoren. Det er

problemer med å komme hjem og å bli akseptert i lokalsamfunnene etter å ha vært i væpnede styrker.

det legges mye mer vekt på arbeidserom det er viktig å ha en mastergrad. Traineeprogrammet til Flyktninghjelmuligheten til å få den nødvendige arbeidserfaringen. Jeg skrev hovedfaget mitt dette var det lettere for meg å få jobb. Var masteroppgaven din relevant på noen måte?

Har du noen tips til antropologistudenter som skal ut i arbeidslivet? For antropologer som vil begynne å jobbe i bistands- eller utviklingssektoren er aller viktigste er å prøve å opparbeide seg arbeidserfaring. Man må ofte jobbe frivillig noen år for å få denne erfaringen. Derimot kan man få stipend fra UD om man jobber som intern i FN-organisasjoner ettersom man vanligvis ikke får NGOer.

KULA KULA

Fra felt til bok Det er ikke mange utenfor akademia som vet hva antropologi egentlig handler om. Det vil Nina Bergheim Dahl gjøre noe med. Hun inviterer deg med på feltarbeid. Som masterstudent ved UiB var Nina på feltarbeid i India. Der studerte hun kvinnelig skjønn-

men Kula Kula har allerede fått en aldri så liten smakebit.

Fredag 27. januar 2012 Jeg ante ikke hva konferansen skulle handle om. Knapt hvor jeg skulle henvende meg. Så jeg begynte med å gå opp i korridoren med klasserommet til tidligere. Jeg gjenkjente heldigvis en av foreleserne hennes med det samme. Det var hun høye. Av alle de kvinnelige ansatte ved det matematiske institutt hadde jeg bare fått tak i navnet til den ene av dem. Jeg hadde gitt de andre kallenavn oppi hodet for å skille dem salwar suite i silke og dekorert med røde et par studenter. Fletten hennes hang ned til livet. Hun smilte gjenkjennende

festligere. grånende i håret enn den andre. Jeg tippet de hadde bikket femti. “Good klokken nærmet seg ti så vi måtte gå til konferansen. Flere matteforelesere hadNandini Mam meg til de nyankomne i gruppen av kvinnelige mattelærere. og fulgte etasjen rett frem og til venstre til vi så et skilt. “Registration” stod det. ventet i kø. Jeg håpet med et gufs det ikke var forventet at vi skulle bidra med noe. “Do you think the conference will be in English?” spurte jeg Nandini Mam

inn på lærerrommet. Der satt hun som hilste før jeg satte meg ned ved siden

hvor lite peiling jeg egentlig hadde om hva som skulle foregå. Da det ble min tur spurte damen bak registreringsbor-

sa Høy Mam og så ned på drakten min.

og hvilken organisasjon jeg tilhørte.

ene av dem lurte på hva jeg gjorde der. Jeg kjente et stikk av takknemlighet over at hun sa det så selvfølgelig. men den andres fagområde gikk meg hus forbi. Jeg nikket og prøvde å følge vennlig jeg kunne. Det var ikke vanskelig ettersom de to damene virket svært så hyggelige og nysgjerrige på meg. De lurte vel på hvem denne utlendingen som i Punjabs tradisjonelle drakt fulgte med mattekollegiet som om jeg hørte til -

meg voksen og viktig. Det var med andre ord hyggelig stemning. Jeg prøvde å forklare disse matemmen merket fort at det var vanskelig på noen setninger. Og på engelsk. Da temaet mitt. “I think it is interesting how beauty varies so much from place de muslimske nomadene i Vest-Sahara. “There you are really beautiful if you look holdt ut armene som om jeg var en stor

Men det forsvant glatt da jeg så at hun Han heter Ole Johan. Til sist skrev hun “University of Bargain” før hun henvendte seg til nestemann i køen. Flere ansatte strømmet til det åpne arealet foran registreringen. Noen så hverandre. De kvinnelige ansatte hadde sentasjonen var stor og klikkelydene på

samtaleemne. “Especially female Panjabi beauty”. ble med ett litt mindre i det alle kom et skritt nærmere. Dette var tydeligvis interessant. “Oh? Are you doing research on inner or outer beauty?” spurte Amrita lo lett før de så forventningsfulle på

KULA KULA

interessert i generelle oppfatninger om pekte på dem. Ikke at de var overdådig og kvinner der går frem for å forskjønne kroppen sin. Og at planen var å gjøre forskning på skjønnhetssalonger. Mengden av folk begynte å trekke innover i eldre damene holdt igjen. “The beauty

i nakken som var synlig under det gjen-

“There is nothing like village beauty. Payal Mam i. Jeg kom på at et av de fem kjennetegnene for sikher er at man ikke skal kutte hår. Jeg hadde også hørt folk si at religiøse praksiser var tydeligere på landsbygda. Så la jeg merke til en liten vorte Amrita Mam hadde nede på venstre kinn. Det stakk et aldri så lite hår ut av

det hårstrået heller. Gjaldt forbudet mot å klippe hår bokstavelig talt alt hår på kroppen? Mente de at byjenter klippet hår mer enn jenter i mer perifere strøk? Og at skjønnhetssalongene i byene var en direkte grunn for dette? Jeg rakk så vidt å stille det første spørsmålet før

forsvant hun inn i køen mot salen og jeg satte meg med mattelærerne der inne. Selve konferansen skjønte jeg ikke stort av. Den handlet om patent.

KULA KULA

In Amma’s Healing Room In Amma’s healing room is the result of an ethnographic study of Amma; a Muslim fefocus; the negotiation of genders roles and Islam in this particular locality as well as in a -

Tekst: Cecilie Baann

The subject areas of the book are several:

transgresses this ultimate boundary by sitting in a position traditionally held by

the book may be of interest to students

is operating within the traditional role

general public with a basic knowledge of Islam and Hinduism. The book is easy

guishes her as a healer. Many patients say they come to Amma because she is

and Urdu). The healing room of Amma

becomes evident. Through her narra-

main focus is on one woman’s practice and Muslim cosmological categories. the book may be relevant for further and rituals. As an ethnographic study the book is thorough and consistent. It is easy to get to know Amma through the

and loving than male healers. As I will tance of relationships. It is also visible that Amma’s position in a traditional male position is only possible because of

blurs the distinction between Allah as a creator and other powerful beings as The book also includes a detailed

teacher) ritual and religious position. kind of social structure she acts withAmma can only practice with Abba’s same structures. Flueckiger states that to understand “how the healing practice and religious identities are performed primary interests. To provide a short summary of the it a try anyhow. Amma herself states several times that there are only two

gender as the main reason for Amma being the practitioner and not himself. It therefore becomes evident that at the same time as Amma is transgressing the tations stemming from them. Flueckiger argues that Amma embodies an alternative gender ideology.

narratives. I will not go into detail on religious identities. When it comes to are included to show the importance of the personal characteristics of Amma in creating relationships with the patients. As Flueckiger puts it in her conclusion: cally because they have heard of both her healing success and her reputation for patience and love – for her unique

Flueckiger bases her discussion on the As many of them describe having gone

KULA KULA

in South India, 2006. Indiana University Press, 294 p.

humans […] Relationships can and do of Amma as coming from the creation of the right relationship in her healing room.

When it comes to situating itself within

This idea of relationships being cen-

her position would most probably have been much less prominent.

tries to avoid projecting her subjects in ways making them subjects for criticism

Islam is embedded in relationships: First

Flueckiger argues that “Because rela-

how universal Islam is lived locally will always draw some criticism. That being

second there are the relationships

primary basis for and site of creativity

in this case especially the relationship

practiced in Amma’s healing room”

she is quite consistent in relating her

and Amma and “ordinary” humans). Both Amma and Abba state that love is

develop is partly constrained to the frame provided by what one may call

work from other researchers from sever-

especially the love for God. This love is both dependent on and helps to gen-

relationships also provide a way for

and transform such societal norms. To

love for) God is not enough. Flueckiger argues that Amma could not have had a traditional male role as a spiritual healer if it were not for her human relation-

Studying the negotiation of gender and religious identities in combination may provide useful insights for both ethnographers and more theoretical scholars be most successful.

who show and from whom one can learn God’s love; and with one’s fellow

KULA KULA

Fagutvalget trenger deg! Fagutvalget er et studentorgan og bindeleddet mellom studentene og institutt for soster. Det er en morsom og sosial arena for å bli kjent med både medstudenter og instituttet – bli med og gjør en forskjell!

KULA KULA

JOIN SYKLUBBEN! Vil du være med i Kulas kule redaksjon? Er du en forfatterspire? Journalist? Fotokyndig? Liker du å arrangere festligheter? Eller er du rett og slett bare en liten moroklump? Kula Kula-redaksjonen søker stadig nye medlemmer som vil jobbe med alt fra å skrive og korrekturlese artikler til å fotografere og illustrere. Redaksjonsmedlemmene står fritt til å skrive om hva de selv ønsker og mulighetene er mange! Vi publiserer ett nummer i semesteret og arrangerer i den sammenheng å drive med noe spennende og lærerikt utenom forelesningssalen sammen med dine medstudenter! #gøy #sweet #awsome #antropologinerd #kulakula #villoggalen #atingting #Tin-

Dessuten er blå en kald farge. Blåbær

har et ambivalent forhold til de blå.

Rødt symboliserer kjærlighet og

farger i tilværelsen.

I tillegg til at jeg bruker øynene til å

gav meg så god julestemning å lytte til antropologene som snakket om hva

først kom hit var Amalies jul mitt

trygghet i den ellers kalde og hustrige årstiden. Den blå kom helt uten

Snart er det jul. Jeg lurer på om jeg skal kjøpe rød eller blå nisselue. Den

tror dem nedover på kontinentet stort sett kjøper brune M&Ms som de deler

kvitt. En sjelden gang liker jeg å spise

jeg trommer mine utsagn på tastaturet før de slippes løs. Trommelilommelom!

Har du hørt siste nytt? Jeg har trom-

@Atingting_

gøy ut! Så ikke bli forferdet dersom du ser meg kruse over Leninhøyden iført nisselue og med en pose M&Ms i hånden. Jeg tror jeg skal kjøpe de oransje. Det er jo tross alt høst.

Jeg har hørt rykter om at det skal komme nye motorveier. Jeg håper dette gjør det lettere for meg å besøke storesøsteren min på museet. Da vil jeg skaffe meg en sånn motordrevet

blånissene og rødnissene forent i harmonisk julestemning i Jul på Månetop-

som skjedde i hver episode. Men plutselig et år endret noe seg: blånissene inntok TV-skjermen. Det ble vanskelig

ATINGTING