Etableringen av gangbroa over til Faretsiden kopler denne siden tettere på sentrum og åpner for en ny utvikling her. Bildet av Nesgata viser forholdene for drøye 50 år siden. Det er ingen grunn til å tro at de neste 50 vil innebære mindre endring. Det bør være perspektivet i planleggingen.
UFERDIG
Med utfyllingene ble Promenaden etablert. Det ligger noe bebyggelse langs denne, men elvefronten fremstår som relativt uferdig. Det er i dette området tettstedet har sitt største fortettingspotensiale. Spesielt sør for torget er det store ubebygde flater, som i dag kun brukes til parkering. Her ligger også kvartalet med bensinstasjonen og Ica – som har store utviklingsmuligheter.
ELVESTED
Tettstedet har gjort lite ut av den flotte beliggenheten ved elva. Ut over Promenaden og en gangsti langs elvebredden, samt en liten strand, er elvefronten lite opparbeidet. Dette på tross av at elva er en viktig del av stedets identitet. Elva og elverommet en av de største ressursene tettstedet har. Den må derfor gjøres til en mer integrert del av tettstedet. Det kan skje ved utvikling av elvebredden med rekreative arealer, fiskeplasser, badeplasser, kyssebrygger osv. Og det må skje ved at den gjøres mer tilgjengelig enn i dag.
TETTSTED MED KVALITETER
ENDRING
Tettstedet har vært i en kontinuerlig endring og vekst. Store hendelser som flommen og brannen i 1931 og -32 satte sitt preg. I nyere tid er det utfyllinger i elva og omleggingen av E39 som har hatt stor betydning. Utfyllingene har skapt nytt tettstedsareal, mens veiomleggingen har gitt ny vitalitet til tettstedet.
KAP
For å få til en ønsket fortetting av elvefronten er det nødvendig å kanalisere energien. Sentrum har en potensielt farlig utfordrer i næringsområdet i nord. Det bør vurderes en strengere styring av funksjoner for dette området, samtidig som det tenkes strategiske lokaliseringer av funksjoner i sentrum. Sentrums konkurransefortrinn ligger i tettstedets romlige kvaliteter og kontakten med elva. Her er må foredlingen fortsette. Men i tillegg bør man vurdere en forsterkning av sentrums største magnet; Nico. Det kan gjøres ved å gi senteret et større areal slik at den kan etablere mer velfungerende fasiliteter. Det neste som bør vurderes er en fortetting av bensinstasjonsog Ica-kvartalet. Begge er viktige målpunkt. Mens førstnevnte ikke er en viktig sentrumsfunksjon er det viktig å beholde dagligvarebutikken. For å lykkes med sentrumsutviklingen er det viktig med god tilgjengelighet. Både gående, syklende og reisende med buss bør gis en prioritet. I tillegg er det viktig å tilby en god parkeringsdekning. Men den må skje på en mer fortettet måte enn i dag.
PARKERING
Alle nye byggeprosjekter i sentrum som er store nok til det, bør avkreves at det etableres en parkeringskjeller. Det finnes økonomisk overkommelige løsninger for flomproblematikken knyttet til nye p-hus langs elva.
Liknes ligger flott til ved elva og har vokst opp rundt Nesgata som løper parallelt med elva, fra neset og sørover. Gata har en tiltalende tetthet, og er pent opparbeidet med trebeplantning og generøse fortau omkranset av butikkfasader. Det er tre elementer som ligger etter hverandre som gir tettstedet en spesiell kvalitet. Det er måten sentrum åpner seg for den som kommer sørfra; overblikket over hovedgata og elva. Det neste er torget som åpner tettstedet mot elva. Til torget ligger rådhuset med en klassisk fin plassering. Det tredje er kirken med gravlunden som ligger som et vakkert fondmotiv i hovedgata.
I tillegg bør Liknes etablere en stor offentlig parkeringsløsning. De viktigste suksesskriteriene for en slik er sentralitet og tilgjengelighet. Vi foreslår derfor at det etableres en parkeringsgarasje under torget. Det er et prinsipp som er anvendt
UTFORDRING
Selv om kommunen har en viss økonomisk handlekraft er det en utfordring å ikke spre energien på for mange prosjekter. Vi tror det nå er riktig å fokusere på en utvikling av elvefronten. Området har potensiale til å romme det meste av det som ideprogrammet beskriver. Det innebærer ikke at utviklingen skal stoppe opp i andre områder, men at kommunene skal prioritere og fokusere sin innsats.
VVV
SENTRUMSUTVIKLING
mange andre steder, med meget positiv erfaring.
STRATEGI
Den nye elvefronten er basert på tre hovedsatsinger. Den første er utvikling av promenaden og elvekanten. Den andre er satsing på fortetting og komplettering av elvefrontens bebyggelse; fasaden mot elva. Den tredje er det nye torget med parkering under.
VVV
Vakker – Kommunesenteret Liknes oppfyller allerede første del av slagordet, både i det naturgitte og det bygde. I fortsettelsen betyr det å stille krav til ny bebyggelse og å forsette den ambisiøse satsingen på offentlige rom, parker og friområder. Vennlig – kan bety åpen, tilgjengelig for alle, med service og aktuelt tilbud slikk at tettstedet blir et naturlig samlingsted. Vågal – kan være knyttet til aktiviteter; type tilbud eller hendelser slik Voss er kjent for Ekstremsportveko. I Kvinesdal er det litt tungrock, men mest Sarons dal. Så det er kanskje et poeng å utvikle nye hendelser som kan gjøre tettstedet attraktivt. Vågal kan også knyttes til satsing; at tettstedet holder et ambisiøst nivå og åpner for innovative løsninger i både bygg og uterom.
Odden
Veste rdalsv egen
en g e sv t o Åm
veg Bru en et d o t r b Sand rode db n tSa e od r b d n Sa
sb d n lan e g e v e Høge g E
en k ak
e Elvev
ta sga Ne
Hel lerå sve
gen
Høgeveg en
Sa nd br od et
dsgata Fjotlan
Høge vege n
Høgev Hø egHen gev øg Hø ege eve gev n gen eg
en
en g ve e Elv
gen
en g e sv å r e l Hel
at a g s d an Fjotl
Helleråsvegen
Prest n svege egard
Helleråsvegen
engen e v g s e d r v s a gstaergd e e r t s P e r P
str
au m ve
ge n
Prestegard svegen
Elj e
en Eljestraumveg
err ve ge n Tv
ge n um ve Elj es tra
en eg
en eg
ve d ta
n ge
rkv Ma
ev Ås
n e d n Lu
Sagevolle
VVV
VANNARKITEKTUR
Liknes har potensiale til å forsterke identiteten som en elveby. Vannet er et sentralt element som kan brukes i formingen av tettstedets arkitektur. Det finnes mange vakre forbilder blant byer som har dyrket dette temaet. Når gravlunden skal utvides kan dette temaet dyrkes ved at den nye delen etableres på holmen like nord for gravlunden. Den nye gravlunden må bygges for å sikres mot vannet. Slik er den en parallell til San Michele som ligger i lagunen i Venezia.
KAP
VVV
KAP
VVV TETTSTEDSIDENTITET
FELLES UTFOLDELSESROM
NY ARENA - NYSKAPENDE
Som representativt rom forteller torget om hva Liknes og Kvinesdal er - og hva tettstedet og kommunen ønsker å være.
Torget er både en lekearena for barn, en bylounge for unge, et møtested for voksne og et rekreasjonsted for eldre. Alle har et ærend på torget - og samlet blir det en aktiv areana.
Torgets utforming avspeiler kommunens motto. Det er vakkert, vennlig og vågalt. Det siste kommer gjennom en ambisiøs satsing på innovative løsninger, både i utforming, materialbruk og teknologi.
Vakker: Torgets beliggenhet mellom rådhuset og elva, med gangbroen i aksen gjør at det allerede er et vakkert byrom. Opprustingen forsterker disse kvalitetene. Design og mate-rialbruk øker og foredler den visuelle opplevelsen.
Vennlig: Opprustingen av torget må ha som mål å øke både aktualitet og attraktivitet for dette byrommet. Det betyr et rikere brukspotensial slik at torget oppleves som interessant for flere.
BYGULV
Torget skal ha stor bruksfleksibilitet slik at det kan romme et bredt spekter av aktiviteter. Både torghandel, 17.mai-taler, byfest og de nye arrangementetene som setter Kvinesdal på kartet skal kunne rommes her. Torgets gulv består av flater med ulike teksturer og materialitet. Noen harde, andre myke - noen med beplantning, andre med vann - noen med sittemøbler, andre med lekeflater.
KAP
Bygulvets buktende linjer er inspirert av elven og vannets bevegelser. Bevegelsene tenkes også utviklet i vertikalplanet slik at torgets plane romlighet blir rikere. Torget utseende vil skifte gjennom året, uka eller ved spesielle anledninger. Gjennom styring og programme-ring av belysning er det mulig å skape en rekke ulike atmosfærer og stemninger.
Vågal: Det nye torget vil være en ny arena som åpner for arrangement eller hendelser som setter Liknes og Kvinesdal på kartet. Det er en arena åpen for det vågale.
BYROM
Opprustingen av torget åpner for en fortetting rundt plassen. Nye fasader skal fortelle at dette er Liknes’ tyngdepunkt. Rådhuset har nådd sin skala, mens både Nico-senteret og bebyggelsen vis-a-vis har fortettingspotensiale. Sentraliteten underbygges av parkeringsgarasjen under torget. Her er det plass til ca 140 biler. Nedkjøring diskret ved kantsteinsparkeringen i Nesgata og tilsvarende utkjørsel på Promenaden. Heis og trapper føres opp på plassen. Det er også mulig å kople på eksisterende og nye bygg rundt plassen, slik at disse får direkte adkomst.
VVV
KAP
VVV ELVESTIEN
Elvestien fortsetter i forlengelsen av Promenaden og er en sti som følger elva helt opp til Sarons dal. Tilretteleggingen er varsom i bruk av virkemidler og materialer. I stor grad brukes stedets naturmaterialer. Der det er nødvendig tilføres enkle trekonstruksjoner; ramper som sikrer universell tilgjengelighet og små broer som gir tørrskodde forbindelser. Elvestien byr på badeplasser, steinparker, bruseformasjoner, frodig vegetasjon og små hemmelige steder.
KAP
VVV FISKEPLASSENE
Fiskeplassene er anlagt der hvor det sannsynligvis vil være mest fisk. Det er der elvene møtes og rundt de nye brokarene til gangbroa. Fiskeplassene er små pirer ut i vannet, med flere ulike fiskesteder på hver. De er universelt utformet og attraktive steder å oppleve elverommet fra, selv om man ikke fisker. Konstruksjonen tenkes utført i tre. Det er mulighet for elementer som er under eller over vann alt etter som vannstanden endrer seg.
KAP
VVV ELVEPROMENADEN Promenaden går på øvre og nedre nivå. Både langs elven og langs gata er det en gjennomgående gangvei fra elvestien i nord til bybadet i sør. Langs gangstiene er det ulike plassdannelser, trapper ned til elven, klynger med trær - og et rikt tilfang av ulike sitte- og oppholdsteder.
Promenaden er egnet for enkle turer for de som jobber, bor eller er på besøk i sentrum. Her kan man spise matpakken, møte venner og slappe av. Det kan tenkes at noen av stedene langs promenaden kan brukes av kafeer som ligger til, på motsatt side vegen. Eksisterende gate strammes opp. All parkering på elvesiden tas bort og det etableres kantsteinsparkering med trebeplantning langs bebyggelsen. Der promenaden møter torget er det anlagt en bred trapp ned mot elva og i tillegg en rampe som snor seg ned til passasjen under brokaret og slik sikrer universell tilgjengelighet.
KAP
ELVEBREDDEN
Elvebredden er området hvor arealet lengs elva vider seg ut, fra broa til bybadet. Det ligger lavere enn promenaden, med god kontakt med elva. Den romlige utvekslingen med elva gir Elvebredden spesielle opplevelseskvaliteter. Det blir et nytt og egenartet uterom som åpner for et bredt spekter av aktiviteter. Elvebredden er sted for det hverdagslige å opphold for oppleve elverommet som en del av promenaden på nedre nivå. Og det er et sted for lek, både på klatrevegg mot Promenaden og på konstruksjoner ut i sjø, i tillegg det skateramper og andre fasiliteter på selve flaten. Elvebredden er også et sted for arrangement. Stedet kan romme både bryggedans, konserter, marked og matfestival. Elvebredden er forbundet med Promenaden med flere trapper og ramper som sikrer universell utforming. Området er utformet med både hardt gulv, elvegrus, gress og tre.
KAP
VVV
VVV ELVEBADET BYSTRANDA
Elvebadet er etableringen av et 50 m basseng i elva. Som på illustrasjonen graves det ut en sone som inviterer til hopp og stup - og svømming. Bybadet opparbeides med en bryggekonstruksjon i universell utforming. Her er det stupetårn, soleplasser, badstu og skiftekabiner. Eksisterende strand beholdes og utvides. Bybadet er en ny type målpunkt. Bading er en aktivitet man vanligvis søker ut i naturen for å gjøre. Nå vil man få en ny grunn for å dra til tettstedet og slik sett vil tettstedet forsterkes. Bybadet vil ha en appell langt ut over det lokale og vil være attraktivt for tilreisende og turister og kanskje bli et turistmål i seg selv.
KAP
VVV
KAP
VVV ELVEPARKEN
Elvebredden på Faretsiden bør opparbeides parkmessig slik at det både får større visuelle kvaliteter og bruksmessige. Det er et område som kan tilføre sentrum vitalitet. Gangbroa sikrer enkel tilgjengelighet. Vi foreslår en park som har en slik struktur at den kan brukes til bobilcamp i sommermånedene, mens den er park resten av året. Tema for parken er trær - og med riktig tilrettelegging kan området også fungere som et arboret. Trærene og beliggenheten til elva, tett på sentrum vil være meget attraktive kvaliteter. Og det kan bli en morsom blanding av ulike typer trær og forskjellige temporære boliger som kommer og går.
KAP
VVV SENIORTUNET
Ved Meieriet foresl책s seniorboliger som sammen med de eksisterende kan danne grunnlag for et utvidet servicetilbud. Uterommene mellom bebyggelsen tenkes parkmessig opparbeidet med ulike temahager. Beliggenheten like ved bystranda gir utsyn til aktiviter - og kort vei til morgenbadet for den harde kjerne. Under bebyggelsen foresl책s parkering som tilbud til b책de punkthusene og meieriet.
KAP
VVV NÆRINGSTORGET
Kvartalet med bensinsatsjonen og Ica har stort potensiale som bør utvikles når tiden er moden. Innhold må defineres i forhold til strategisk satsing. Det er klar at en tung utvikling her kan forrykke dagens delikate sentrumsmiks. Men ny næring i dette kvartalet kan også bidra til forsterke tettstedets sentrum. Illustrasjonen viser at eksisterende dagligvare kan beholdes og knyttes medr mot Nesgata. Kvartalet har stort potensiale for parkering. I etasjene over dagligvare og parkering er det gode muligheter for næring og bolig, evt i kombinasjon rundt et torg slik illustrasjonen viser.
ALT.
Det kan tenkes at utviklingen av dette kvartalet skjer over tid og i flere trinn. Det første byggetrinn kan da være en fortetting mot elva som bidrar til å definere elvefronten.
KAP
VVV PROMENADEHUSENE Husene har både beliggenhet til torget og den nye Promenaden.
Det gjør dem velegnet til næring. Den kan være begrenset til 1.etg eller også videre opp i etasjene. Dette vil også kunne bli meget flotte byboliger. Bebyggelsen er gitt skulpturell utforming basert på en base med bokser oppe på. Det gir husene en tydelig identitet. Samtidig gir det transparens og slik sikrer sikt. I tillegg muliggjør det et taklandskap.
KAP
VVV
KAP
VVV
KAP