3 minute read

Sikkerhetsorientert.Lederskapsfokusert.Og en smule ekstragavant Ola K.Christensen

SIKKERHETSORIENTERT.L OG EN SMULE EKSTRAGAVANT

FO/Huseby: Han velger seg tre overskrifter,flaggkommandør Jørgen Berggrav i FO/Fellesstaben,når han utfordres på spørsmålet: Hva er karakteristika ved Luftforsvarets kultur,sett fra utsiden?

Advertisement

TEKST: Ola K. Christensen FOR LUFTLED

FOTO: Flysoldat Lars Erik Taraldsen LST info

ÅÅpenheten rundt flytrygging – ikke minst i form av flytryggingsheftene – er noe som på et tidlig tidspunkt gjorde inntrykk på den forhenværende ubåtsjefen, hvor begrepet sikkerhet alldeles ikke er noe ukjent fenomen. – Å ta opp forskjellige typer hendelser og uhell – og i enkelte tilfeller «Nestenulykker» – på den åpne og beskrivende måten som dette behandles i heftene – er veldig bra. Rett og slett forbilledlig! Det handler om å påvirke og bevisstgjøre for å unngå episoder og ulykker. Og det handler om en god og aktiv holdning samt «ryggrad» til å ta opp denne type problemer, understreker flaggkommandøren.

LEDERSKAPSFOKUSERT Luftforsvaret er en forsvarsgren der ledelse og lederutvikling står i sentrum, mener Jørgen Berggrav med henvisning til GILs folder Lederkrav for Luftforsvaret. – Dette settet med «leveregler» for hvordan den enkelte skal leve opp til de verdier GIL mener det å utøve ledelse dreier seg om i praksis, er såpass allmenngyldig at det kan brukes som credo for ledere i Forsvaret. I folderen burde imidlertid begrepet Luftforsvaret – av hensyn til helheten og fellesskapet

Stor takhøyde: Når GILskriver i sine lederkrav at han forventer at ledere har mot og utholdenhet til å røre ved etablerte hellige kuer,vitner det om en kultur med stor takhøyde.

LEDERSKAPSFOKUSERT.

– vært erstattet av Forsvaret. Vi må altså tenke Forsvaret som ett konsern. Men bortsett fra dette, er denne et godt eksempel på en åpenhetskultur det virkelig står respekt av. Når eksempelvis GIL skriver at «som leder har jeg nødvendig mot og utholdenhet til å røre ved etablerte hellige kuer dersom jeg mener dette er til det beste for Luftforsvaret og helheten», vitner det om en kultur for stor takhøyde. Og jeg antar at kulturen tillater at det er mulig å slakte «hellige kyr», slik at kravene blir noe mer enn fine ord på glanset papir, fremholder han. – For meg synes det som om Luftforsvaret har satset målrettet på lederskapsutvikling og organisasjonsutvikling de senere årene. Kall det endringsvilje. Og – kall det gjerne også et trendskifte – det at andre

kategorier enn kun flygere slipper til i ledende stillinger, er et positivt trekk ved organisasjonskulturen. «Cowboyfaktoren» virker en smule lavere enn for noen år tilbake.

OG EN SMULE EKSTRAGAVANT Flaggkommandøren vet at han beveger seg inn i et minefelt, når han hevder at enkelte i Luftforsvaret har vært flinke til å oppnå egne økonomiske fordeler, eller ekstragavanse, som han kaller det. – I forhold rundt overtid, reiser, kost osv., virker det for meg som om noen offiserer er flinkere enn andre til å «melke» systemet. Dette kan kanskje skyldes det enkle forhold at Luftforsvaret er en ung forsvarsgren – i motsetning til de to andre – som kanskje har et langt større preg av embedsmannsholdning og der

forholdet til blant annet nøysomhet er annerledes. Vi skal selvsagt ikke være smålige og ikke unne våre kolleger det han eller hun rettmessig har krav på, men det handler om å sende de rette signalene innad og utad i en tid preget av et sterkt fokus på økonomi. De militære idealer og holdninger er kanskje en smule annerledes i en ung forsvarsgren, spør Jørgen Berggrav, som presiserer at han ikke ønsker å gjøre noe stort nummer ut av dette. – Men du spurte jo om hvordan jeg oppfatter enkelte sider ved kulturen i Luftforsvaret, og dette med nøysomhet er ett forhold! – Men la meg igjen presisere at sikkerhetsorientering og lederskapsfokusering er de to andre positive karakteristiske trekk ved Luftforsvaret. Veldig positive trekk!

NESTE UTGAVE AV LUFTLED HAR TEMA LUFTFORSVARET OG FELLESOPERASJONER DEADLINE FOR INNLEVERING AV MATERIELL 8. AUGUST 2003

Deadline (dedlain) -n, -s siste frist (f.eks. for innlevering av avisstoff): d. er satt til kl. 13 dagen før utgivelsesdagen (eng. «dødslinje», egtl. om linje i militærfengsel som ikke måtte overskrides) Aschehoug og Gyldendals Store norske ordbok 1994.

This article is from: