LUFTFORSVARET OG FELLESOPERASJONER
32 - 57
04.09.03
16:23
Side 32
FELLESOPERASJONER – Bruk av militærmakt i moderne tid er nesten uten unntak basert på fellesoperasjoner, det vil si operasjoner hvor minst to forsvarsgrener er involvert. Effektivitet og suksess i operasjoner gjennom hele konfliktspekteret fra
TEKST: Oberstløytnant
Rune Bjerkås Sjef Avd for rådgiving og strukturutvikling, LST
D
Dette kan bare oppnås ved en felles forståelse av situasjonen og sammenhengen man opererer i, og en effektiv integrasjon av komponentene. Det siste oppnås gjennom enhetlige prosedyrer og konsepter samt utstyr og kapasiteter som kommuniserer og utfyller hverandre på tvers av tradisjonelle grenser mellom forsvarsgrenene. Så langt «kokeboka»; jeg vil i det etterfølgende argumentere for at vi i vår iver etter å bli best mulig kan drive fellestanken eller drømmen om de perfekte fellesoperasjoner for langt. Det er ingen tvil om at fellesoperasjoner er det dominerende institusjonelle konseptet for militære styrker i den vestlige verden. Konseptet har blitt beskrevet og fremmet av både sivile og militære ledere og skribenter, alle sikkert med de beste hensikter, men med mange forskjellige perspektiver. Fra det militære perspektiv har økt integrasjon og synergi1 blitt fremholdt som de viktigste drivkreftene bak tankene om fellesoperasjoner. Selv om mye tankevirksomhet og innsats har blitt brukt på å forstå og å skape forutsetninger for fellesoperasjoner som konsept så skal det i sannhetens navn sies at det fortsatt er omgitt av mye kontrovers og potensiell konflikt. Mye av uenigheten kan kokes ned til forståelsen av hva vi legger i begrepet integrasjon av styrker. En mulig tolkning kan være at det innebærer å øke den totale effekten av
fred til full krig synes å avhenge av at vi planlegger og opererer som et team på tvers av forsvarsgrener, våpenarter og bransjer. Den ønskede effekt er kort og godt militærmakt utøvd på det sted og til den tid Sjefen velger.
militære operasjoner ved å lage felles prosedyrer for å kombinere de individuelle effektene av de unike og spesialiserte kapasitetene til de forskjellige forsvarsgrenene. Tanken er å integrere eksisterende kapasiteter for å skape en fleksibel og «scenarierobust»2 styrkestruktur. Utgangspunktet for dette er at hver forsvarsgren har positive egenskaper (styrker) som må utnyttes maksimalt. Tilsvarende må vi gå ut fra alle forsvarsgrener har svakheter som må minimaliseres. En forutsetning for at dette skal lykkes er at hver forsvarsgren, eller våpenart for den saks skyld, får lov til å dyrke sin egenart, basert på sin egen kultur og historie. Dermed skapes og fremheves fordelene som den enkelte bringer med seg inn i fellesskapet, og det blir opp til Sjefen, eller «Joint force commander» å utnytte disse når styrkene stilles til disposisjon. Et bilde på denne tilnærmingen til integrasjon kan være en regnbue satt sammen av alle de involverte forsvarsgreners og våpens farger. En regnbue av scenarierobuste militære styrker, hvor fargene er satt sammen til en helhet, men det er fortsatt mulig å skille den ene fargen fra den andre.
stridsmidler og avdelinger er på samme nivå. Det teknologiske fortrinnet skal utnyttes for å skape en enhet. I vår higen etter å bli så «felles» som mulig søker vi integrasjon i enhver sammenheng. Å integrere på operasjonelt nivå er åpenbart nødvendig, for det er på dette nivået kampanjer og større operasjoner (faktisk de fleste små operasjoner også) planlegges og ledes. Dette vil også være tilfelle etter implementering av nettverksbasert krigføring. Derimot kan integrasjon på lavere nivå innebære en fare, nemlig at vi begrenser de valg Sjefen vil ha når han skal lede sine styrker. Hvis alle stridsmidler, avdelinger eller våpenarter stiller som en enhet, og utdanner og trener basert på én doktrine, risikerer vi at Sjefens, eller JFCs muligheter for fleksibel bruk av militære styrker blir langt mindre enn om de enkelte deler av styrken får forberede seg basert på grenvise doktriner.
Motpolen til dette bildet, og tilnærmingen til integrasjon og fellesoperasjoner, er å helle alle fargene ned i et malingsspann og røre rundt til alle fargene mister sin særegenhet og blir til én eneste farge. Denne forståelsen har blitt mer og mer relevant i kjølvannet av den siste såkalte «Revolution in Military Affairs» (RMA) og tanken om at den beste måten å være overlegen en mulig fiende, er å skape en teknologisk formidabel militær styrke som er integrert i ett og alt og alle Ja, det er et «hurraord», men det er vanskelig å finne et annet som beskriver det jeg mener – nemlig at resultatet av fellesinnsatsen overstiger summen av de enkelte bestanddelers innsats.
1
32 LUFTLED
nr. 3 september 2003
