GENERALEN
32 - 57
04.09.03
16:24
Side 54
GENERALEN
Luftled starter i dette nummeret en ny fast spalte vi har gitt navnet «Generalen». Vi har utfordret en av våre pensjonerte generaler til å på fritt grunnlag gi sine betraktninger rundt Forsvaret og Luftforsvaret. Det har vært opp til han å gi utfordringen videre.
ELDREBØLGEN I LU Når jeg nå har akseptert redaktørens utfordring om å komme med et innlegg i LUFTLED, så skal jeg vokte meg vel for å komme med råd eller kritikk om hvordan Luftforsvaret burde skikke sitt bo. Dertil er jeg forlengst gått ut på dato. Allerede da jeg selv satt i stolen (GILs) lovte jeg at jeg ikke skulle belemre mine etterfølgere med å gå igjen i korridorene. Kompetansen og ekspertisen sitter nede i organisasjonen og det er kultur i forsvarsgrenen for at de må få slippe til. Det er vel en av grunnene til at Luftforsvaret gjennom hele etterkrigstiden har fulgt med i utviklingen og vist god evne til omstilling. Det var slik jeg opplevde det, men jeg var kanskje privilegert med mange interessante oppgaver i avdelinger og stab. I ettertid kan en lure på om en hadde større innflytelse som major / oberstløytnant enn som GIL. En hadde i alle fall større muligheter til å ta uformelle kontakter på tvers av linjene i en vanskelig organisasjon, eller kanskje var det våre sjefer som oppmuntret til det. Nå 16 år etter at jeg har gått ut på dato så er det vel så som så med innflytelsen, men årgangsvin og vellagrede oster er ikke å forakte. Noe nostalgi er det heller ikke til å unngå. Jeg ser alltid frem til å sette meg ned med LUFTLED når det kommer i posten. Det er det fremste kontaktleddet til Luftforsvaret, som jeg tjenestegjorde i fra 1947 til 1987. Jeg prøver
etter beste evne å tilegne meg «nyspråket» og alle forkortelsene. Artiklene preges av høy kompetanse og stor interesse for de tema som blir tatt opp. Men det slår meg at med dagens teknologi er det fristende å produsere mange ord på papir. Selv om vi ikke var på steinaldernivå med steintavler og meisler, så var det ikke mye om å gjøre. En stabsoffiser måtte ha en pen håndskrift, på stabskolen måtte alle oppgaver, inkludert hovedoppgave, skrives for hånd. I staben var det blyantskrevne utkast som gikk til sekretærene for maskinskriving (de kokte også kaffe) før konseptet startet sin rundgang i staben og det ble mye klipp og lim og omskrivninger før det endelige dokument forelå. Alt var ikke så mye bedre før, men vi lærte å bli kortfattet og klar og ikke drukne våre meninger i ord. Tema for dette LUFTLED er fellesoperasjoner. En viktig forutsetning er kommunikasjon i videste forstand. Men uten en solid bakgrunn i egen forsvarsgren og forståelse for bruk av luftmakt er det ikke noe å kommunisere med. Min egen erfaring fra fellesøvelser, nasjonale og internasjonale staber viser at personell fra Luftforsvaret hevder seg meget godt i et fellesoperativt miljø. Det skyldes ikke minst det høye undervisnings- og kompetansenivå ved våre skoler. Da jeg selv begynte på Luftkrigsskolens første kull i 1949 var det ikke opplagt at den
yngste forsvarsgrenen skulle ha egen krigsskole. Det var sterke krefter som mente vi fortsatt kunne bruke Hærens og Sjøforsvarets krigskoler. Men heldigvis var det noen sterke, forutseende ledere som fikk gjennomslag for egen krigsskole. Dagens LKSK har utviklet seg betydelig fra starten som hovedsaklig var basert på tradisjonell klasseromsundervisning. Vi fikk bare 1 1/2 år på LKSK før vi måtte ut på avdeling på grunn av den internasjonale krisesituasjonen. Oppbyggingen av Luftforsvaret og beredskap ble gitt prioritet. Problemstillingen var kanskje motsatt av dagens. Enorme mengder materiell kom inn ved våpenhjelpen, men vi hadde ikke nok personell og kompetanse til å fylle tilstrekkelig opp under den voldsomme ekspansjonen. Kvantitet ble gitt prioritet foran kvalitet, og det tok lang tid før nødvendig kompetanse ble bygget opp. En faktor som forsterket dette var at høyt kvalifisert personell var ettertraktet på det sivile marked hvor de kunne få bedre betingelser og at mange av lederskiktet forlot forsvarsgrenen. En av meget få, men store skuffelse var da jeg som GIL hadde fått aksept i FD for en revisjon av tilleggene, men i siste liten ble det lagt på is på grunn av motlobbying fra andre interesseorganisasjoner. Forsvarets øverste ledelse gjennomgår for tiden en drastisk omorganisering. Sett utenfra
General Ingar T. Narvhus tjenestegjorde som Generalinspektør for Luftforsvaret i perioden 1.november 1978 til 31.mai 1981. 54 LUFTLED
nr. 3 september 2003
